den guddommelige komedie inferno
|
|
- Lillian Christophersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 den guddommelige komedie inferno
2
3 dante alighieri den guddommelige komedie INFERNO Gjendiktning og forord ved Erik Ringen bokvennen 2017
4
5 Til Mariam og Johan Magnus
6
7 gjendikterens forord Nel mezzo del cammin di nostra vita mi ritrovai per una selva oscura ché la diritta via era smarrita. 3 Ahi quanto a dir qual era è cosa dura esta selva selvaggia e aspra e forte che nel pensier rinova la paura! 6 Tant è amara che poco è più morte; ma per trattar del ben ch i vi trovai, dirò de l altre cose ch i v ho scorte. 9 Slik ser de ut, de ni første linjene av Dantes guddommelige Komedie. Som vi ser, er verselinjene gruppert tre og tre, i det som kalles tersiner. Helt fra de tidligste manuskriptene vi kjenner gjøres det en synlig markering av denne grupperingen. I de eldste er inndelingen ikke markert med tall, men med stor forbokstav i hver tredje linje (i linje 1, 4, 7, 10, 13 osv.). Hver tersin fremstår ofte som en innholdsmessig enhet, hvor det kommer et naturlig punktum til slutt i den tredje linjen. Men det forekommer også innimellom at en setning eller et utsagn strekker seg ut over en tersin og videre inn i den neste, så det er altså snakk om en fleksibel inndeling. Videre ser vi at tre og tre linjer rimer på hverandre: linje 2, 4 og 6 har felles enderim (-ura), linje 5, 7 og 9 har felles enderim (-orte), og så videre. Et annet viktig element, som kanskje ikke er så opplagt synlig for en norsk leser, er at hver linje har elleve 7
8 stavelser. For å se dette, er man nødt til å vite blant annet at når ett ord ender med en vokal, og det neste begynner med en vokal, skal de (med noen få unntak) trekkes sammen til én stavelse, slik vi ser for eksempel i linje 2, hvor sluttvokalen -a i selva trekkes sammen med åpningsvokalen o- i oscura, slik at a-o må uttales som en slags diftong. Dette er ikke det eneste trikset Dante har brukt for å få versemeteret til å fungere, men det skal jeg komme tilbake til. Hele verket består av hundre sanger fordelt på tre omtrent like store bind. Første bind, Inferno, har 34 sanger, hvorav den første kan betraktes som en innledning. De to andre, Purgatoriet og Paradiset, har 33 sanger hver. De hundre sangene har en varierende lengde på mellom 115 og 160 verselinjer hver. Vi vet ikke helt nøyaktig når det ble skrevet, men det ble påbegynt noen få år inn på 1300-tallet, og fullført en eller annen gang før forfatterens død i Opprinnelig kalte Dante sitt verk bare for Commedia, «Komedie». Muligens valgte han denne tittelen som en rent formell beskrivelse etter møn ster av antikkens drama og dets to grunnleggende kategorier, hvor «tragedie» betegner et drama som ender sørgelig, mens «komedie» er et drama med en lykkelig utgang. Så vidt vi vet brukte Dante aldri selv beskrivelsen «guddommelig» om verket. Den første som hevdes å ha gjort det, var Boccaccio under sine forelesninger om Dante og Komedien omkring et halvt århundre etter at den ble skrevet. Første gang den kom på trykk med ordet «guddommelig» i tittelen, er en utgave fra Venezia i
9 KORT OM DE INNLEDENDE LINJENE Komedien beskriver en reise som starter allerede i diktets første verselinjer. I vår gjendiktning begynner første sang slik: Ved midten av vår vandring gjennom livet fant jeg meg selv igjen i svarte skogen forvillet fra den rette, smale sti. 3 Dante skriver i sin Convivio (IV, 23) at han anser en normal menneskealder for å være 70 år, og at livet kulminerer når man er midtveis. Påsken år 1300, da ferden som beskrives i dette verket skal ha funnet sted, var han selv 35 år gammel. Det er ellers verdt å merke seg at Dante her i åpningslinjen ikke skriver «mitt liv», men «vårt liv» (nostra vita), hvilket i denne gjendiktningen altså gir, ikke «min vandring», men «vår vandring». Den presise grunnen til at han velger «vårt» og ikke «mitt», vet vi ikke, men vi får i alle fall en indikasjon på at verket trolig skal handle om noe større og viktigere enn bare et enkeltmenneske som befinner seg midtveis i livet. Linje 2 åpner i originalen med mi ritrovai. Dette kan leses som «befant jeg meg» (i svarte skogen), kanskje med et element av overraskelse over å oppdage at han har gått seg vill. Men det kan også leses som «fant jeg meg selv igjen» (i svarte skogen), det vil si, etter å ha mistet grepet om meg selv og hvor jeg var. Vi får ingen indikasjon på hvorvidt den forutgående tilstanden av en eller annen slags bevisstløshet/skjødesløshet har vært kort varig eller langvarig. I gjengivelsen av denne linjen har jeg valgt å ta utgangspunkt i den sistnevnte lesningen, for ikke å lukke noen dører for fortolkningen. Dette har selvfølgelig også vært et viktig mål med hele gjendiktningen, at de dørene som Dante lar stå åpne, også skal gjøre det i den norske versjonen. 9
10 Et annet spennende fortolkningsspørsmål her i åpningen er om skogen som Dante gjenfinner seg selv i, eller kommer til seg selv i, skal oppfattes som et fysisk sted eller som en metafor. Forfatteren gjentar jo flere steder i løpet av diktet at det han forteller, er helt sant, og at han faktisk har opplevd det. Som moderne lesere kan vi undre oss over hvorfor han hele tiden kommer med disse forsikringene om sannferdighet i en beretning som for oss åpenbart er ren fantasi. Er det en form for ironi? Eller er det et middel til å gjøre inntrykk på leseren og understreke alvor og patos? Her er det viktig å huske på at i det religiøse universet Dante levde i, er det ikke nødvendigvis noen stor konflikt mellom, på den ene side, påstanden om sannhet og realisme, og på den annen, det faktum at reisen foregikk i underverdenen blant de døde. Reiser til underverdenen er et viktig element i mange religiøse og mytologiske sammenhenger, for eksempel i sjamanistiske religioner, og det finnes historikere som mener at elementer av eldre tiders religiøse forestillingsverden var levende i folke troen blant annet i Italia både i Dantes samtid og flere århundrer senere. i Slik sett kan Dantes Komedie sies å ha solide røtter svært langt tilbake i menneskehetens kulturelle historie. Samtidig er den også klart preget av ting som kan oppfattes som veldig moderne: For eksempel har den en sterkt tilstedeværende jegforteller som hele tiden snakker om sine subjektive opplevelser, vel vitende om at de er nettopp subjektive, og attpåtil gjør han det med en ironisk distanse til seg selv et slags metaperspektiv. Flere steder i diktet ser vi at fortelleren Dante liksom rister oppgitt på hodet over den unge og dumme vandreren Dante, og iblant nærmest ler hånlig av sitt yngre jeg. Det kan godt være at denne selvironien bare er ment som et uttrykk i Carlo Ginzburg, Nattens ekstase, Oslo 2002 (italiensk, Storia notturna, 1989). 10
11 for ydmykhet, en erkjennelse av at man selv har vært (og er) et skrøpelig menneske med håpløse feil og mangler. Men ironien er der i alle fall. Jeg mener ikke å påstå at selvironi skulle være en moderne oppfinnelse, men i litteraturens verden før og samtidig med Dante er den en ytterst sjelden vare. Det er i det hele tatt uendelig mye å gripe fatt i ved Den guddommelige komedie, og for dem som ønsker å dykke videre ned i verket og dets flora av fortolkningsmuligheter, kan jeg anbefale å begynne med to utmerkede skandinaviske bøker: Trond Berg Eriksen, Reisen gjennom helvete, Oslo 2000, og Olof Lagercrantz, Fra Helvetet til Paradiset, Oslo i OM BEATRICE Allerede i Komediens Annen sang dukker det opp en «skjønn og salig kvinne» som like etterpå presenterer seg som Beatrice. Denne kvinnen har en dominerende plass i Dantes forfatterskap, ikke bare i Komedien, men også i sonettene han hadde skrevet i yngre år. Likevel er det ikke så mye vi vet om den konkrete personen som skjuler seg bak dette navnet. Dante skal ha møtt henne da han selv var ni år gammel og hun var åtte, og resten av hans liv sto hun for ham som den idealiserte kvinnen som personifiserte alle kjærlighetens aspekter, også eller kanskje først og fremst på et filosofisk og religiøst plan. Om de hadde noe som helst samkvem med hverandre, vet vi ikke. De ble i alle fall gift på hver sin kant. Akkurat det behøver riktignok ikke å bety så mye kjærlighet og ekteskap var to separate verdener. Når man giftet seg, var det av sosioøkonomiske årsaker, ikke av kjærlighet. Mange av dem som skrev eller diktet om kjærlighet i Dantes samtid, mente til og med det var en uting å blande sammen kjærlighet og ekteskap. i svensk: Från helvetet till paradiset (Stockholm 1964). 11
12 OM GUELFERE OG GHIBELLINERE Når man leser Dantes komedie for første gang, er det lett å bli forvirret av det stadige snakket om «guelfere» og «ghibellinere» ikke i Dantes tekst, men i fotnotene som forklarer hvem de er, de mange personene som dukker opp i denne fortellingen. Til den som måtte finne det vanskelig å holde rede på nøyaktig hva disse to grupperingene representerer, er jeg fristet til å si at det gjør ikke så mye i første omgang. Rivaliseringen mellom de to ser i praksis ut til å ha handlet mest om smålig jordisk og lokalt maktbegjær, og jeg vil hevde at en detaljert kunnskap om denne uhyre kompliserte konflikten ikke er noen forutsetning når man skal introduseres for Dante og Den guddommelige komedie. Imidlertid, hvis man skal dykke dypere ned i teksten, er det nyttig å vite litt om den politiske konteksten, så jeg skal forsøke så kortfattet jeg kan å skissere hva disse to begrepene sto for. Dantes samtid var preget av en langvarig maktkamp mellom paven og den tysk-romerske keiser. Dette som en konsekvens blant annet av at kirken gjennom århundrenes løp hadde vokst til å bli en uhyre sterk økonomisk og dermed også politisk makt. De som støttet keiseren i denne striden, ble kalt for ghibellinere, mens de som støttet paven, ble kalt guelfere. Ens standpunkt var i høy grad betinget av hvilken familie man var født inn i, og ofte var det slik at velstående handelsmenn hørte til blant guelferne, mens familier knyttet til landbruk var ghibellinere. Imidlertid får man inntrykk av at når to familier eller to bystater rivaliserte med hverandre om ting som i utgangspunktet ikke behøvde å ha noe med denne striden å gjøre, så ble det likevel lett til at de havnet på hver sin side av den. Dessuten kunne både byer, familier og enkeltpersoner finne på å bytte side med ymse begrunnelser. 12
13 Konflikten mellom de to grupperingene var spesielt intens i og omkring Firenze, hvor guelferne fikk overtaket mot slutten av 1200-tallet. Interne stridigheter førte så til at de delte seg i to de svarte og de hvite guelferne. De svarte var fortsatt sterke støttespillere for paven, mens de hvite hadde et noe mer nyansert syn, i retning av at paven heller burde konsentrere seg om det åndelige og overlate til keiseren å styre det jordiske. Dante sto blant de hvite guelferne, og ble derfor jaget ut av Firenze da de svarte overtok makten. OM DENNE GJENDIKTNINGEN Den kanskje viktigste forskjellen mellom en prosatekst og et dikt (i alle fall frem til 1900-tallet) er at diktet gjerne benytter seg av noe jeg her velger å kalle språklige musikalske elementer. Blant disse finner vi for eksempel enderim, en rytme, og et fast antall stavelser i hver linje. Med hensyn til rim, så er det et faktum at enkelte språk gjør det vesentlig lettere enn andre å finne rimord. Blant de europeiske språk jeg kjenner, må fransk sies å være det klart enkleste i så måte. Italiensk kommer ikke så veldig langt bak, og Dante ser ikke ut til å ha hatt noen problemer med å finne de rimordene han hadde bruk for, ettersom han har fulgt sitt rimskjema helt konsekvent gjennom hele dette omfattende verket. Derimot er for eksempel de skandinaviske språkene betydelig tyngre å arbeide med når man trenger rimord, og de fleste er enige om at dette gjør det umulig å overføre Dantes enderim i våre gjendiktninger uten å måtte ta seg utilbørlige friheter overfor innholdet i hans tekst. Siden det har vært en klar målsetting at innholdet i denne norske gjendiktningen skal ligge så tett opp til originalen som mulig, har jeg droppet enhver ambisjon om enderim. Så har vi dette med rytme, som også kan arte seg forskjel- 13
14 lig fra et språk til et annet. I norsk er det ofte veldig tydelig forskjell på trykktunge og trykksvake stavelser. I de romanske språkene er ikke denne forskjellen så markant, og dette kan være en av grunnene til at Dante har et ganske fleksibelt forhold til rytme i Komediens verselinjer. (Det eneste rytmiske elementet som er helt konsekvent, er at verselinjens nest siste stavelse er trykktung, og den siste er lett.) Jeg våger å komme med den påstand at en konsekvent rytme vil være mer tydelig hørbar på norsk enn på italiensk, og at derfor også det motsatte vil gjelde: at en inkonsekvent rytme vil være mindre påfallende på italiensk enn på norsk. Derfor er det neppe noe oppsiktsvekkende i at Dante ikke tar rytmen så nøye. I denne gjendiktningen har jeg derfor holdt et mye strengere rytmisk skjema enn det vi finner i originalen. Dette har jeg gjort i et forsøk på å kompensere for det jeg mistet da jeg ga slipp på enderimet. Noen vil kanskje mene at jeg med denne tydelige og relativt konsekvente rytmen har tilført gjendiktningen noe som ikke finnes i originalen, og dermed på en måte vært utro mot forfatteren. Mitt syn på dette er imidlertid at når man enten frivillig eller tvunget av omstendigheter gir slipp på enderimet i et dikt, så fratar man diktet et ganske vesentlig element i dets estetikk. Og hvis man ikke på en eller annen måte kompenserer for dette tapet, vil gjendiktningen fremstå som vesentlig mindre estetisk enn originalen. Når et dikt er formmessig veldreid, kan dette ha en ganske forførende effekt på leseren eller lytteren, og denne forførelsen vil normalt være en medvirkende årsak til vår begeistring for diktet. Derfor mener jeg det er mer trofast overfor forfatterens intensjon å innføre et estetisk element som han selv ikke benyttet, men som målspråket kan sies å invitere til å bruke (i dette tilfellet altså en bevisst bruk av rytme i verselinjene), enn å droppe hele den estetiske forførelsen og bare la tekstens innhold tale for seg selv. Derfor endte jeg i denne gjendiktningen med å bruke en variant av 14
15 blankvers. Jeg skal på ingen måte påstå at dette rytmiske grepet er noen ideell eller fullgod erstatning for Dantes syngende verselinjer med enderim, men det er i alle fall et forsøk på en slags kompensasjon. For å kunne gjennomføre dette rytmiske valget, har også jeg vært nødt til å ta meg noen små friheter overfor alminnelig norsk rettskriving. Også Dante tok seg ortografiske friheter. Som nevnt ovenfor, kan han for eksempel ofte sløyfe sluttvokalen i et ord for å holde seg innenfor kravet om 11 stavelser i verselinjen. Allerede i diktets åpningslinje gjør han dette, når han skriver cammin («vei»), alt mens han bare noen linjer lenger ned i samme sang (linje 35) skriver cammino. Likeledes skriver han i II, 5 igjen cammino, mens han i linje 63 i samme sang skriver cammin. Og f.eks. i XXVIII, 110 skriver han i en og samme linje et ord to ganger: en gang med, og en gang uten endevokalen (, accumulando duol con duolo). Han tar seg altså den frihet å fjerne endevokalen dersom han synes versemeteret krever det. Faktisk gjør han dette til og med når det gjelder egennavn, f.eks. i XXIII sang, hvor han i linje 104 lar en person presentere seg som Catalano, for deretter, i linje 114, å omtale ham som Catalan. Akkurat når det gjelder egennavn har jeg valgt å være konsekvent (for ikke å forvirre leseren), og har skrevet Catalano begge steder. Men for ikke å gjøre gjendikterens oppgave enda vanskeligere enn dikterens på dette punktet, har jeg altså tatt meg visse friheter med det norske språket, og har, avhengig av metriske behov, vekslet mellom former som fler/flere, fins/finnes, mer/mere, og lignende. Videre har vi på norsk enkelte ord som er til særlig bry når man skal gjendikte noe til et strengt versemeter. Et av disse er «menneske». På de fleste andre europeiske språk har dette ordet enten én eller to stavelser, mens det på norsk har tre. Det vil si, i vår daglige uttale har det ofte bare to: «men ske», men når det står skrevet i sin fulle form, «men- 15
16 neske», kan man lett komme til å uttale det med tre stavelser, hvilket gjør det vanskeligere å plassere i et trangt versemeter. Derfor har jeg mange steder i denne teksten skrevet «men ske», for å markere at det skal leses med to stavelser, samtidig som jeg har skrevet det i sin fulle form der hvor verse meteret krever at man uttaler ordet med tre stavelser. Det samme gjelder ordet «himmelen» (som ofte er skrevet «him len») og noen få andre ord. For øvrig vil jeg her for ordens skyld skyte inn at Dantes fleksible holdning til rettskrivning overhodet ikke er noe særegent for ham. Hverken under middelalderen eller i de påfølgende århundrer var staveregler på noen måte hugget i stein, og hvis vi for eksempel sammenligner med den enorme floraen av fransk litteratur fra og 1200-tallet, så er mitt klare inntrykk at Dante er mer konsekvent i sin ortografi enn hans samtidige franske kolleger var. En mulig forklaring på dette kan være at Dantes skrevne italiensk har en ortografi som ligger tettere opp til det talte språket enn hva tilfellet er på fransk, hvor talespråkets uttaleregler både i moderne tid og formodentlig også i middelalderen ligger betydelig lenger borte fra skriftspråket. Et annet problem man støter på som gjendikter, hvis man praktiserer strenge regler om rytme og antall stavelser, er at det svært ofte blir umulig å la hver enkelt linje romme nøyaktig det samme innholdet som tilsvarende linje i originalteksten. Ofte blir man nødt til å bytte om på leddene i et utsagn, ikke bare av rytmiske hensyn, men også fordi den rekkefølgen av setningsledd som lyder godt på originalspråket, ikke nødvendigvis lyder godt på norsk. Derfor, hvis du leser en bok hvor det henvises til et utsagn i Divina Commedia som skal stå f.eks. i X sang, linje 15, kan det godt være at du i denne norske gjendiktningen vil finne det samme utsagnet på linje 14. Imidlertid har jeg forsøkt (og så vidt jeg husker, lykkes med) å sørge for at innholdet i 16
17 en tersin hos Dante er identisk med innholdet i samme tersin i min gjendiktning. Altså at f.eks. det som i Dantes originaltekst står i tersinen X, 13 15, også gjør det i denne boken. OM UTTALE AV EGENNAVN I og med at jeg gjør så stort nummer ut av rytmen i denne gjendiktningen, ble det også naturlig at jeg i noteapparatet laget en fonetisk veiledning om uttalen av forskjellige eksotiske egennavn, og ikke minst om hvor trykket i navnet skal ligge. Jeg skal innrømme at denne fonetiske veiledningen nok er ganske enkel og hjemmesnekret, men jeg tenkte at siden ikke alle lesere nødvendigvis er kjent med det fonetiske alfabetet, kunne det være like greit å gjøre dette med alminnelige bokstaver. For det eventuelle italienske navnet Braccio vil denne veiledningen se slik ut: [utt.: brátsjå] (hvor utt.: er forkortelse for «uttales»). Her ser vi at trykket skal være på -á-. Bokstav kombinasjonen -sj- skal her leses som f.eks. i norsk «sjø». Hvis vi har det eventuelle italienske navnet Bracchio, ser veiledningen slik ut: [utt.: brákk-jå]. Også her er altså trykket på -á-. Jeg har satt en bindestrek mellom k-j for å vise at j skal uttales separat som en vanlig norsk j-lyd, som i «juni» (og ikke slås sammen til kj til en sj-lyd). Egennavn fra gresk og romersk antikk pleier ikke å by på vanskeligheter med den skrivemåten vi bruker på norsk, men iblant er det ikke så innlysende å vite hvor trykket skal ligge. Jeg kan for eksempel røpe at jeg selv ble overrasket under dette arbeidet da jeg oppdaget at Epikur skal uttales med trykk på -i-. I slike tilfeller har jeg satt inn en aksent i omtalen av navnet i fotnoten: Epíkur. I disse spørsmålene om uttale av egennavn fra antikken har jeg forholdt meg til uttaleveiledningen som står i nettutgaven av Store norske leksikon. 17
18 Her kommer vi for øvrig inn på et av mine ømme punkter. Noen få steder har forfatteren pakket inn så mange egennavn på hver linje at det sprenger versemeteret hvis man skal uttale hver enkelt stavelse konsekvent og tydelig, som f.eks. i Inf. IV, : «Jeg så den Brutus som fordrev Tarquinius, / Lucretia, Julia, Marcia og Cornelia». For at rytmen og meteret skal gå opp her, blir man nødt til å diftongisere endelsene -ius og -ia, og uttalle dem som om det sto «-jus» eller «-ja» i navnets siste stavelse. Jeg håper imidlertid at dette ikke virker altfor forstyrrende på rytmen de stedene hvor det forekommer. VÅR ORIGINALTEKST Som utgangspunkt for denne gjendiktningen har jeg valgt å bruke Natalino Sapegnos rikelig kommenterte utgave fra 1985 (første utg. 1955). Det finnes flere moderne utgaver av Dantes originaltekst, hvor hans Commedia står gjengitt i sin originale form (bortsett fra at den selvfølgelig er trykt i en moderne font), ledsaget av et rikholdig noteapparat. Innimellom er det noen små uenigheter i gjengivelsen av originalteksten hos disse forskjellige utgiverne. Dette skyldes dels at Dantes original er gått tapt, så gjengivelsen av teksten baserer seg på håndskrevne kopier som ble utført kort tid etter verkets første utgivelse. En medvirkende årsak er også at det iblant kan være vanskelig å se nøyaktig hva som står skrevet i disse gamle håndskrevne manuskriptene, ettersom det ofte kan være lett å forveksle en t og en f, en m og en n, og så videre. Jeg har, så vidt jeg vet, angitt i fotnotene hver gang vi finner eksempler på uenigheter med hensyn til gjengivelsen av originalteksten, men faktisk er det snakk om påfallende få tilfeller, noe som trolig skyldes at Dante må ha vært en, for sin samtid, usedvanlig dyktig og erfaren skribent med en pen og lettlest håndskrift som gjorde jobben noenlunde enkel for kopistene. 18
19 TAKK Til slutt er det noen som skal takkes for hjelp og støtte under arbeidet med denne gjendiktningen. Først vil jeg takke alle mine kolleger på o-ringen (et internettforum for oversettere) for god hjelp til å løse diverse problemer som har dukket opp underveis. Videre vil jeg takke Pål H. Aasen og Dag Øistein Endsjø for viktige innspill i noen spesifikke spørsmål. En særlig takk går til Henning Hagerup, som ga meg verdifulle og oppmuntrende tilbakemeldinger mens jeg ennå var i startfasen. Han hjalp meg med å finne retningen for dette prosjektet, og ikke minst bidro han til å gi meg den nødvendige selvtillit for å legge ut på den lange veien. Samtidig må det selvfølgelig understrekes at han er uten ansvar for de valgene jeg endte med å ta, og uten skyld om det skulle vise seg at min selvtillit ble for stor. Sist, men ikke minst, vil jeg takke Mariam for uvurderlig og uunnværlig støtte både i dette prosjektet og i alle livets øvrige anliggender. På mange måter er du min Beatrice, men heldigvis har du også en høyst konkret tilstedeværelse i mitt liv.
20
21 den guddommelige komedie inferno
22
23 første sang Ved midten av vår vandring gjennom livet i fant jeg meg selv igjen i svarte skogen forvillet fra den rette, smale sti. 3 Jeg finner ikke ord som kan beskrive den tette skogens uhygge og villskap; ja, bare tanken på den gjør meg livredd; 6 så dyster var den døden er knapt verre. Men for å kunne snakke om det gode jeg fant der, må jeg også skildre resten. 9 Hvordan jeg havnet der, det vet jeg ikke. På dette tidspunkt var jeg blitt så søvntung at jeg vek bort ifra den rette vei. 12 Mens frykten festet grepet om mitt hjerte, beveget jeg meg gjennom denne dalen og sto til slutt ved foten av en kolle. 15 Jeg kikket opp på den; dens brede åsrygg lå kledd i morgenlyset fra planeten som alltid viser veien vi skal gå. ii 18 i Om disse åpningslinjene, se oversetterens forord under overskriften «Kort om de innledende linjene». ii I den ptolemeisk-aristoteliske kosmologien var solen en planet som gikk i bane rundt jorda. 23
24 Da roet den seg litt, den dype angsten som hadde ridd mitt hjertes indre kammer igjennom denne smertefulle natten. 21 Og slik en mann som kravler opp på stranden forkommen etter kamp mot drukningsdøden, vil snu seg rundt og stirre ut mot havet, 24 slik vendte nå mitt sinn seg om på stedet for nok en gang å skue denne skogen som ingen før gikk levende igjennom. 27 Jeg måtte hvile kroppen før jeg atter tok fatt på veien opp den golde bakken, med vekten alltid på den bakre foten. 30 Men like ved der stigningen begynte, kom plutselig en snar og smidig gaupe med kroppen kledd i myk og spettet pels. 33 Den sto rett foran meg og sperret veien. Jeg nølte, vek og vaklet flere ganger og tenkte på å snu og gå tilbake. 36 Nå grydde det av dag, og opp steg solen fulgt av de samme stjerner som den morgen da Gud i kjærlighet for første gang 39 beveget disse vakre ting på him len. i Så selv et broket beist som denne gaupa formådde ikke helt å fjerne håpet 42 som frisknet til av morgengry og vårluft skjønt, ikke mer enn at jeg atter stivnet av skrekk ved synet av en diger løve. 45 Det så ut som om løven kom imot meg, med hodet hevet, hisset av en hunger som formelig fikk luften til å skjelve. 48 i Solen skal visstnok ha stått i stjernebildet Væren den gang Gud skapte verden. I linje 40 står hos Dante quelle cose belle («disse vakre ting»), og det er sannsynligvis stjernene og planetene han snakker om. 24
25 Og bak den kom en frådende ulvinne med glupsk begjær i sine magre flanker; hun har gjort livet usselt for så mange. i 51 Jeg ble med ett så lamslått og forferdet på grunn av dette fryktelige synet at håpet om å nå til toppen, visnet. 54 Slik den som i sin higen etter goder vil gi seg hen til gråt og tenners gnissel hver gang han taper det han karer til seg, 57 slik sto jeg foran den forslukne ulven; den kom imot meg, tvang meg steg for steg tilbake til det sted hvor solen tier. ii 60 Alt mens jeg raste nedover mot dypet bød det seg frem et syn for mine øyne: en mann som virket hes av lang tids taushet. 63 Han sto der i det ugjestmilde landskap. Jeg ropte: «Kjære, vis barmhjertighet, hva enten du er skygge eller men ske!» iii 66 Han svarte: «Men ske er jeg ikke lenger, men jeg har vært det; av lombardisk herkomst; min mor var mantovaner, som min far. 69 i Disse tre dyrene kan være allegoriske representasjoner av menneskelige synder (gaupa = kjødelig lyst; løven = hovmod; ulvinnen = grådighet). Det har versert mange teorier rundt dette, uten at noen har kunnet gi noen klar tolkning, og kanskje er det med vilje Dante er litt uklar her. ii «det sted hvor solen tier», dvs. den «svarte skogen». At solen «tier», virker kanskje som en litt pussig metafor, men det er slik det står hos Dante. Denne formuleringen kan dessuten knyttes an til Vergil, som flere steder bruker formuleringer som tacitum coelum og silentiae Lunae. iii Dante bruker «skygge» (ombra) og «sjel» (anima) synonymt som betegnelse på dem han møter i det hinsidige. 25
26 Selv ble jeg født sub Julio, men levde i mitt liv under Augustus gode styre i Roma i de falske guders æra. 72 Der var jeg dikter. Et av mine verker besang Ankhises sønn, som kom fra Troja den gang da Ilion ble brent til grunnen. ii 75 Men hvorfor går du ned igjen til nøden? Du skulle ha besteget dette fjellet som er den sanne gledes første opphav!» 78 Jeg svarte ham, forundret og ærbødig: «Er du Vergil? Er du den store kilden som fyller slik en frodig flod med ord? 81 Åh, du, som er hver dikters lys og ære, la all den flid og kjærlighet jeg viet til dine verker, komme meg til gode! 84 Du er min store skald, min læremester; fra deg alene kom den skjønne stilen som senere har brakt meg ry og heder. 87 Se beistet der! Det fikk meg til å vende. Berømte vismann, hjelp meg, vær så snill! Jeg er så redd at hele kroppen skjelver!» 90 «Hvis du vil bort fra denne ville skogen», sa mesteren da han fikk seg meg gråte, «da må du heller gå en annen vei. 93 Ulvinnen der, som skremte deg så voldsomt, lar ingen slippe helskinnet forbi; hun stanser dem og tar dem raskt av dage. 96 Hun er så ond og tarvelig av vesen at grådigheten hennes aldri mettes; når hun har spist, blir sulten bare verre. 99 i «sub Julio», dvs. mens Julius Caesar ennå regjerte. Dette står på latin også hos Dante. ii Ilion, annet navn på Troja. Ankhises var far til Aeneas. 26
27 Ulvinnen parer seg med mang en skapning, og flere blir det, inntil hun får lide sin smertefulle død når mynden kommer. 102 Dens mat er ikke jordegods og penger, men visdom, kjærlighet og edle dyder, og den skal fødes mellom filt og filt. i 105 Den skal bli redningen for dette lave Italia, som Turnus og Camilla, Euryalus og Nisus døde for. ii 108 Fra by til by fordriver den ulvinnen tilbake til det helvete hun kom fra den gang misunnelsen slapp henne ut. iii 111 Jeg mener det vil være til ditt beste å følge meg, så jeg kan bli din fører og ta deg med til evighetens steder, 114 i «mellom filt og filt.» Hos Dante står det «tra feltro e feltro», og feltro betyr altså filt. Dette kan f.eks. henspeile på at mynden symboliserer en person fra enkle kår, eller kanskje en fransiskanermunk (kledd i filt). En annen gammel tolkning som får en viss omtale i kommentar-litteraturen, er at feltro sikter til to stedsnavn: byen Feltro (nå Feltre), og området Montefeltro. Siden Verona med en solid porsjon velvilje kan sies å ligge mellom disse to stedene, har enkelte ment at Dante sikter til Can Grande della Scala, som var fra Verona og hersket der fra 1308 til Han var en av Dantes høye beskyttere, og navnet Can Grande kan faktisk også leses som «store hund». I senere år er det dukket opp en ny teori, med utgangspunkt i at bokpapir på Dantes tid ble fremstilt bl.a. ved at papirmassen ble lagt til tørk mellom to lag filt. Dermed får vi en mulig tolkning om at mynden kan symbolisere én eller flere tekster i bokform kanskje er det til og med sitt eget verk Dante her sikter til! (Takk til Pål H. Aasen som gjorde meg oppmerksom på denne teorien.) ii I likhet med de fire personene som nevnes i linje , er uttrykket «dette lave Italia» (umile Italia) hentet fra Aeneiden (III, ), selv om ordet umile trolig har en mer moralsk betydning hos Dante enn hos Vergil. iii I linje 111 har Dante là onde nvidia prima dipartilla, som kan tolkes på to måter. Misunnelsen som synd kan også være en eufemisme for djevelen, som en slags ur-synd. Dermed kan det her være snakk om at enten misunnelsen som sådan, eller djevelen selv, slapp ulvinnen ut. Men det er også mulig å lese det som «den gang djevelen ble sluppet ut». 27
28 hvor du får høre skrik av kval og smerte, se gamle sjeler pines og fortæres; og alle trygler om sin annen død. i 117 En del vil også fryde seg i flammen, for deres håp er at, når den tid kommer, skal de få vandre opp til saligheten. 120 Hvis du så ønsker selv å komme dit opp, behøver du en verdigere fører; hun venter der hvor jeg må tre tilbake; 123 for, ettersom jeg brøt hans lov på jorden, har keiseren som råder i det høye, forbudt meg å gå inn i himmelbyen. 126 Han hersker overalt, men høyt der oppe har han sin by, sin trone og sitt rike. Åh, salig er hver sjel han slipper inn!» 129 Da sa jeg: «Ved den Gud du aldri kjente, jeg ber deg, dikter, hjelp meg nå å flykte fra dette og fra enda verre ondskap! 132 Vis veien til det stedet som du nevnte, så jeg får se den port Sankt Peter vokter, og sjelene du sa var så forpinte.» 135 Han vendte om og gikk; jeg fulgte etter. i Den «annen død» er formodentlig sjelens endelige død på dommens dag.
29 annen sang Mens dagen svant, og mørket som tok over, lot alle andre skapninger på jorden få fri fra slit og strev, sto jeg alene i 3 og fattet mot til prøvelser og strider og til de redslene jeg skulle møte, som minnet ufeilbarlig her skal gjengi. ii 6 Åh, muser, åh, min genius, kom! Hjelp meg! iii Åh, minne som noterte alt jeg skuet, la dine evner komme til sin rett! 9 Jeg spurte: «Dikter, du som viser veien, hvis du vil ta meg med på denne ferden, så må du vel først se om jeg er god nok? 12 i «alene», dvs. alene som levende skapning; Vergil er jo kun til stede som en ånd. ii Dante har: «che ritrarra la mente che non erra». En mer direkte oversettelse kunne være «som skal gjengis av hukommelsen, som aldri svikter». Det er uvisst om Dante her mener å fremstille sin egen hukommelse som ufeilbarlig, eller om det er menneskets hukommelse generelt som er det. Mange kommentatorer nøyer seg med å lese denne verselinjen som nok en forsikring fra forfatterens side om at verket er en sannferdig gjengivelse av noe som faktisk har skjedd i hans virkelige liv. iii Det er uvisst om «genius» (alto ingegno) sikter til en dikterisk skytsånd, til Dantes egne kreative evner, eller om det kanskje er Vergil han tenker på. 29
30 Du har jo sagt at han som avlet Silvius, i besøkte de udødeliges verden i live og med alle sine sanser. 15 Men om det ondes fiende var vennlig ii mot ham, så er da det, tatt i betraktning de store ting han senere bevirket, 18 forståelig for den som tenker etter; for høyt i lysets himmel ble han utvalgt iii som grunnlegger av Roma og av riket; 21 og både byen og dens keiserrike ble så erklært som hellig grunn og utpekt som sete for Sankt Peters etterfølger. 24 På ferden dit, som dine vers beskriver, fikk han erfare ting som la et grunnlag for at han seiret, og for pavedømmet. 27 Og mannen Herren valgte som sitt redskap, iv dro også dit den gang han søkte styrke til troen som er første skritt til frelsen. 30 Men, hvorfor skal da jeg dit? Hvem gir meg lov? Jeg er ikke Aeneas eller Paulus, og alle vet at ikke jeg er verdig. v 33 Jeg frykter at det ville være galskap om jeg bega meg ut på denne ferden; du, vise mann, forstår jo mer enn jeg.» 36 i Silvius far er Aeneas, som besøker dødsriket i Aeneiden, VI. ii «det ondes fiende», Gud. iii «lysets himmel»: Originalen har empireo, empyrium, som i det ptolemeiske verdensbildet er navnet på den ytterste himmelen («ildhimmelen», eller «lyshimmelen»), hvor fiksstjernene befinner seg. I middelalderens kosmologi er dette Guds og de saliges tilholdssted. iv Guds utvalgte redskap, apostelen Paulus. v Dantes tekst direkte oversatt: «Hverken jeg selv eller andre tror at jeg er verdig til dette.» 30
31 Og lik en mann som vakler i sin vilje, som tenker, tviler, snur og skifter mening og trekker seg fra det han har begynt på, 39 slik sto jeg der i skråningen og grublet og ga opp tanken på den tunge reisen som jeg forhastet hadde gitt meg ut på. 42 «Hvis jeg forstår deg rett i det du sier», sa skyggen av den storsinnede dikter, «så er din sjel blitt svekket av den feighet 45 som motarbeider mennesket så ofte og avleder dets ærefulle streben, slik dyr blir skremt på flukt av innbilt fare. 48 Men for å løse deg fra denne frykten skal jeg fortelle hvorfor jeg er kommet hvordan min sympati for deg ble vekket. 51 Jeg holder til blant dem som evig venter. i Der sto med ett en skjønn og salig kvinne. Hun sa mitt navn. Jeg ba henne befale. 54 Med åpent blikk som strålte mer enn stjerner, og med en ganske egen englestemme, begynte hun å snakke, mildt og dempet: 57 Hør nå, du edle mantovanske skygge hvis navn og ry er viden kjent i verden og vil bli husket helt til verdens ende: 60 Min venn, som ikke er en venn av lykken, ii gikk opp den golde skråningen, men skremtes av hindringer som fikk ham til å snu. 63 i «blant dem som evig venter», det vil si i limbus. (Se også Inf. IV, 45) ii «l amico mio, e non de la ventura»: Det første leddet er greit nok, og betyr «min venn». Det andre leddet mener enkelte skal leses som at Dante elsker den kvinnen som her taler (Beatrice), selv om han vet at det ikke vil gjøre ham lykkelig, mens andre mener det skal leses som at lykken/skjebnen ikke er Dantes venn. Se mer om Beatrice i oversetterens forord under overskriften «Om Beatrice». 31
32 Nå er han så forvillet at jeg frykter, ifølge det jeg hører her i him len, at hjelpen min kan komme altfor sent. 66 Dra ut til ham! Bruk dine talegaver. Gjør alt du kan for at han skal bli reddet. Befri ham, slik at jeg kan finne trøst. 69 Mitt navn er Beatrice. Kjærligheten befalte meg å søke hit til deg. Nå lengter jeg tilbake dit jeg kom fra. 72 Når jeg igjen står overfor min Herre, skal navnet ditt bli hyppig nevnt og lovprist. Med dette ble hun taus, så jeg tok ordet: 75 Åh, frue, kun ved dine rene dyder kan menneskene overgå alt annet som rommes i den minste himmelsfæren. i 78 Det er en fryd å motta din befaling. Jeg kan knapt komme hurtig nok av gårde. Å vite hva du vil, er alt jeg trenger. 81 Men, si meg, hvordan kan du slik forlate det himmelvide sted du lengter hjem til, og fryktløst komme ned til midtens rike? ii 84 Hun svarte: Siden du vil vite mere, skal jeg så kort jeg kan forklare grunnen til at jeg kommer hit ned uten frykt. 87 Vi skal ikke ha angst for andre farer enn slike som kan ramme oss. Alt annet er ting man ikke trenger være redd for. 90 Gud har av nåde gjort meg helt usårlig for pinslene og kvalene her nede, og flammene kan ikke skade meg. 93 i «den minste himmelsfæren» er månehimmelen, den første himmelen. ii «midtens rike»: Helvetet er i Dantes kosmologi plassert inne i midten av jordkloden. 32
33 En edel kvinne plages slik i him len i av det som skjer på stedet du blir sendt til, at hun har brutt de strenge bud der oppe. 96 Hun ropte på Lucia og erklærte: En trofast tjener trenger deg i nøden; nå legger jeg hans sjel i dine hender. ii 99 Lucia, alle grusomheters uvenn, begynte straks å lete til hun fant meg. Jeg satt der ved den gamle Rakels side. iii 102 Åh, Beatrice, sa hun, du, Guds heder! Bring hjelp til ham som elsker deg så høyt at kjærligheten hevet ham fra hopen. 105 Du kan vel høre smerten i hans klager? Du ser vel at han kjemper imot døden midt i en strøm som intet hav kan temme? 108 Så raskt har aldri noen ilt av gårde i jakt på goder eller flukt fra fare, som jeg da jeg fikk høre hennes ord. 111 Jeg kom hit ned fra salighetens himmel i tillit til din store talegave, som hedrer deg og alle som har hørt deg. 114 Da hun var ferdig, vendte hun seg bort, men jeg så tårene i hennes øyne; det fikk meg til å skynde meg av gårde. 117 Så kom jeg hit og fant deg, slik hun ville, og fikk deg bort fra villdyret som sperret den raske veien opp det fagre fjellet. 120 i «en edel kvinne», formodentlig jomfru Maria. ii Den hellige Lucia fra Syrakus, kristen martyr fra 300-tallet. Muligvis kan Dante ha betraktet henne som sin personlige helgen. iii Rakel, Jakobs kone (1 Mos 29). I middelalderen sto hun som et symbol på det innadvendte, kontemplative liv. 33
34 Men, hvorfor nøler du? Fortell meg grunnen? Hvor er ditt mannsmot og din indre styrke, og hvorfor lar du feigheten få råde 123 når tre velsignede og edle kvinner har talt din sak for himmelrikets domstol, og jeg har lovet deg så mye godt?» 126 Lik markblomster som under nattefrosten står lukket og forknytt, men straks det lysner vil reise seg og åpne sine kroner, 129 slik rettet også jeg meg opp i ånden og følte styrke strømme gjennom hjertet. Mitt mannsmot var tilbake da jeg talte: 132 «At hun vil hjelpe meg! Åh, hvilken nåde! Og storsinnet er du som hurtig adlød da du fikk høre sanne ord fra henne. 135 Din ankomst her og det du har fortalt meg, har fylt min sjel med lengsel så jeg våger å følge min opprinnelige hensikt. 138 Kom, la oss gå. Vi to har samme vilje. Du viser vei, min herre og min mester.» Da tok han atter veien fatt, og jeg 141 gikk bak ham på den bratte, ville stien.
35 tredje sang jeg fører inn til lidelse og jammer, jeg fører inn til evig sorg og smerte, jeg fører inn til det fortapte folket. 3 rettferdigheten drev min høye skaper. allmektigheten og den største visdom og første kjærlighet har satt meg her 6 før meg ble intet annet skapt, foruten det evige, selv er jeg også evig. la håpet fare, dere som går inn! 9 Med streng og dyster skrift i mørke farger sto disse linjer skrevet over porten. «Min mester! Disse ord tar motet fra meg!» 12 sa jeg, og han forsto meg og forklarte: «Her blir du nødt til å la frykten fare, og hvert et snev av feighet må du kvele. 15 Nå er vi ved det stedet som jeg nevnte hvor du får møte mennesker som pines fordi de har forspilt forstandens gode.» i 18 Han tok min hånd i sin og smilte vennlig. Jeg ble beroliget og gjenvant motet og lot ham vise meg de skjulte steder. 21 i Forstandens «gode» (il ben de l intelletto) er sannheten (iflg. Aristoteles), og den høyeste sannhet er Gud. 35
36 Her var det skrik og stønn og høylytt jammer som gjenlød i den stjerneløse natten, og straks ble mine øyne fylt av tårer. 24 Besynderlige ord og stygge utbrudd, forpinte klager, rop av raseri, fordreide stemmer, klapp og slag med hender, 27 løp sammen i det endeløse virvar som jager rundt lik sand i virvelstormer for evig her i tidløshetens mørke. 30 Jeg var aldeles omtumlet av redsel og spurte: «Mester, hva er det jeg hører, Og hvem er disse men skene som pines?» 33 Han svarte: «Denne miserable tilstand er skjebnen til de ynkelige sjeler hvis liv var uten skam og uten ære. 36 Her har de selskap av de usle engler som hverken gjorde opprør eller fulgte sin Gud, men var nøytrale, og som derfor 39 ble bortvist da de skjemmet him lens skjønnhet; og helvetet vil heller ikke ha dem, for det ville beære de fordømte.» 42 Jeg spurte: «Mester, hva er det som rir dem og får dem til å jamre seg så høylytt?» Han svarte meg: «Det kan jeg raskt forklare. 45 De der har ikke noe håp om døden, i og deres blinde liv er så ynkverdig at de misunner hvem som helst hans skjebne. 48 I verden levnes intet minne om dem. De unnes hverken straffen eller nåden. Men glem dem. Kast et blikk på dem og gå.» 51 i «håp om døden», den annen død. (Se også Inf. I, 117, inkl. note). 36
37 Jeg så meg om og oppdaget et banner som flakket hastig hit og dit i sirkler som om det aldri kunne finne ro. 54 Og bak det fulgte en gigantisk skare av men sker aldri ville jeg ha gjettet at døden hadde sanket inn så mange. 57 Og etter å ha gjenkjent en og annen i mengden, så jeg skyggen av den mannen som feigt hadde forsømt sitt store ansvar. i 60 Da innså jeg at dette måtte være den tarvelige sekten som foraktes av både Gud og fiendene hans. ii 63 Det usle folk som aldri levde livet, var her helt nakne og forfulgt av fluer og veps som bet og stakk dem slik i fjeset 66 at blodet rant og blandet seg med tårer og dryppet ned på deres såre føtter hvor det ble suget opp av ekle ormer. 69 Jeg kikket rundt, og så litt lenger borte en diger elv og mennesker langs bredden. Jeg spurte: «Mester, vær så snill, fortell meg: 72 Hvem er de der? Og hvorfor er de alle så oppsatt på å komme over elven, slik jeg kan skimte i det svake lyset?» 75 i En del tidlige kommentatorer har ment at dette må være Celestinus 5, som ble pave i 1294 og ble sittende i fem måneder før han abdiserte og overlot pavemakten til Bonifatius 8, som Dante hadde svært lite til overs for, og som dukker opp senere i Inferno (XIX, 52ff og XXVII, 85ff.). Andre har ment at det må være Pontius Pilatus, som nektet å ta ansvar overfor anklagene mot Jesus. Dante har, formodentlig helt bevisst, vært usedvanlig vag her. ii Dante velger å betrakte de lunkne og likegyldige som en egen slags religiøs sekt i det hinsidige, selv om de ikke tilhørte noen felles offisiell sekt på jorden. 37
38 Han svarte: «Dette får du vite mer om straks vi er fremme ved den dystre bredden av Akheron, som du kan se der borte.» i 78 Da slo jeg blikket ned og ble forlegen av frykt for at jeg snakket altfor mye. Jeg tidde til vi nådde frem til elven. 81 Der fikk vi se en båt med kurs imot oss. I båten sto en gamling, hvit i håret. Han ropte: «Ve dere, fortapte sjeler! 84 Glem hvert et håp om himmelen! Jeg kommer og henter dere til den andre siden, til evig mørke og til frost og flammer. 87 Og du, du levende som står der borte, gå vekk fra disse andre, som er døde!» Men jeg ble bare stående. Da sa han: 90 «Du skal en annen vei, til andre havner og fraktes over med et annet fartøy som flyter mye lettere på vannet.» 93 Da sa min fører: «Kharon, hiss deg ned! Man vil det slik, der man har makt bak viljen, og derfor skal du ikke spørre mere.» 96 Og stille ble det fra det strie skjegget til fergemannen i den blygrå sumpen, men rundt hans øyne gnistret det av ild. 99 De nakne, slitne sjelene som sto der, forsto hans barske tale, og begynte å hakke tenner, og de skiftet farge 102 mens de forbannet Gud og men skeheten, forbannet sine forfedre og fedre, og dagen de ble født, og fødestedet. 105 i Akheron kommer fra gresk mytologi, og er navnet på elven som man krysser for å komme til underverdenen. 38
39 Så klynget de seg sammen hele flokken i høylytt gråt på denne fæle bredden som venter dem som ikke frykter Herren. 108 Demonen Kharon står med glød i blikket, gir tegn til dem og samler dem i båten, og med sin åre slår han den som nøler. 111 Lik bladene som faller av om høsten og ett for ett vil løsne, inntil grenen ser alt sitt løv spredd utover på bakken; 114 slik kaster de seg, Adams onde avkom, i båten, én for én, på gitt signal, slik falken kalles hjem med lokkedue. i 117 Så farer de av sted på mørke bølger, og før de når å komme over elven, har nye skarer samlet seg på bredden. 120 «Min sønn», sa nå den gode læremester: «De men skene som døde i Guds vrede, de strømmer hit, fra alle verdens land, 123 og ivrer etter å få krysse elven; for Guds rettferdighet har slik en virkning at deres frykt forvandles til en lengsel. 126 Her krysser aldri gode sjeler over, så når nå Kharon klaget på ditt nærvær, forstår du sikkert også hva han mente.» 129 Da kjente jeg med ett en kraftig rystning i dette dystre landskapet, så voldsom at minnet om det bader meg i svette. 132 i Det står egentlig «lik fuglen når den kalles tilbake». Men det råder enighet om at det er falkejakt han snakker om. Når man jaktet med falk, ble falken lokket tilbake ved hjelp av en lokkedue. 39
40 Så kom det fra den tårefylte jorden en vind, og plutselig et rødlig lysglimt i som lynte så jeg mistet mine sanser 135 og segnet om som var jeg falt i søvn. i Ifølge datidens teorier ble jordskjelv forårsaket av at jorden slapp ut gasser.
41 fjerde sang Et kraftig bulder vekket meg til live og brøt den dype søvnen i mitt hode som om jeg var blitt røsket ut av sengen. 3 Med våkne øyne kikket jeg omkring meg. Jeg reiste meg og gransket alt med blikket for bedre å forstå hvor jeg var havnet. 6 Her sto jeg virkelig på selve kanten, ved avgrunnen til smertens dype dal som runger i et evig drønn av jammer. 9 Den lå der dyp og dunkel, fylt av tåke. Jeg prøvde å se bunnen langt der nede men kunne ikke skjelne noen ting. 12 «Kom, la oss gå ned til den blinde verden», sa dikteren, som nå var ganske likblek, «så går jeg først, og du kan følge bak meg.» 15 Og jeg, som så hans ansiktsfarge, spurte: «Men hvordan kan jeg det, hvis du er redd? Du er jo den som trøster når jeg tviler.» 18 Han svarte: «Det som vises i mitt ansikt, er ikke frykt, men fargen av min medynk med angsten til de men skene der nede. 21 Men, kom, det er en lang vei vi skal vandre.» Og dermed gikk han ned, og fikk meg med seg inn i den første krets som omgir dypet
42 Her var det, etter hva man kunne høre, slett ingen jammer, bare sukk og stønn som uavbrutt fikk luften til å bevre. 27 Det kom ifra de mange svære horder bestående av barn og menn og kvinner som sørget, men som ikke led i pinsler. 30 Da sa min gode mester: «Spør du ikke hvem de er, disse sjelene her inne? Før vi går lenger, vil jeg du skal vite 33 at disse aldri syndet de var gode. Men det var ikke nok. De manglet dåpen, som er en del av troen som du følger. 36 Og de som levde før den kristne æra, de dyrket ikke Gud slik som de skulle. Til denne gruppen hører også jeg. 39 For denne ene brist og ingen annen er vi fortapt, men straffes kun med dette: å leve uten håp, i evig lengsel.» 42 En sorg grep tak og fylte meg med smerte da jeg forsto at mange edle men sker for alltid var forvist til dette limbus. 45 «Men, si meg, mester, si meg gode herre», begynte jeg jeg ønsket denne visshet som fjerner tvil og skepsis, så jeg spurte: 48 «Har noen sjel her inne noensinne ved eget verd eller ved andres godhet fått slippe ut herfra til saligheten?» 51 Han skjønte hvor jeg ville hen, og svarte: «En gang mens jeg var ny her, kom en herre, en mektig mann med seierstegn som krone. i 54 i Vergil døde i år 19 f.kr., og hadde dermed vært i limbus i ca. 50 år da Jesus var innom, men 50 år er jo ikke så mye i evighetens perspektiv. Seierstegn, dvs. korset. 42
43 Han hentet med seg flere skygger herfra: vår første forfar, sønnen Abel, Noa, i og Moses lovgiver og lydig tjener, 57 og patriarken Abraham, kong David, og Israel og dennes far og sønner, og Rakel som til sist ble dennes kone, ii 60 og mange andre sjeler tok han med seg og ga dem salighet. Og du skal vite at intet menneske ble frelst før disse.» 63 Selv om han talte, tok vi ingen pause, og fortsatte vår ferd igjennom skogen; jeg sier skog, for sjelene sto tett her. 66 Vi hadde ikke vandret særlig lenge iii da jeg fikk se et ildskjær lenger borte som lyste som en halvkule i mørket. 69 Og selv på avstand kunne jeg fornemme at stedet der var forbeholdt en gruppe særdeles respektable individer 72 «Åh, du som ærer både kunst og viten, hvem er de der, som nyter slik en heder at de får være adskilt fra de andre?» 75 i «vår første forfar», Adam. ii «Israel», annet navn på Jakob, som måtte arbeide hardt og lenge for å få gifte seg med Rakel. iii Forskjellige tekstutgaver er uenige om hvilket ord som står i originaltekstens linje 68, og som «ikke særlig lenge» forholder seg til. Noen velger å lese di qua dal sonno («siden søvnen», hvilket betyr at vi snakker om avstanden fra stedet hvor fortelleren kom til seg selv etter besvimelsen), mens andre velger di qua dal sommo (dvs. fra toppen, der hvor fortelleren og Vergil kom inn i limbus). Vi har valgt å utelate dette leddet ettersom betydningsforskjellen ikke får noen viktige konsekvenser. 43
44 Han svarte meg: «Det ry de har på jorden, har også gitt dem nåde i Guds himmel, som viser dem sin gunst på denne måten.» 78 Samtidig hørte jeg en annen stemme som sa: «All ære til den store dikter! Hans skygge, som forsvant, er vendt tilbake.» 81 Da stemmen hadde talt, og det ble stille, kom fire svære skygger oss i møte. De virket hverken triste eller glade. 84 Min gode læremester sa til meg: «Se mannen som går foran de tre andre, med sverd i hånd, som var han deres høvding; 87 det er Homer, den største blant poeter; den andre er Horats, som skrev satirer; den tredje er Ovid; Lucan, den fjerde. 90 Fordi de alle bærer samme tittel som han du hørte, anvendte på meg, så vil de hedre meg, av gode grunner.» 93 Slik var de samlet her, den skjønne skolen rundt denne mester av den høye sangen som svever lik en ørn over de andre. i 96 Så snakket de litt sammen, før de kikket på meg og sendte meg et tegn til hilsen. Det fikk min læremester til å smile. 99 Og jeg ble vist en enda større heder idet de opptok meg som én av flokken, så jeg ble sjettemann blant disse vise. 102 i Forskjellige utgaver er uenige om hvorvidt det er Vergil eller Homer som er «mesteren» her. Sapegno argumenterer imidlertid godt for at det er Homer.«den høye sangen» (l altissimo canto), dvs. den episke diktningen, som altså (i henhold til vår tolkning av teksten) svever som en ørn over andre genre. 44
Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.
Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel
Dette hellige påskeevangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapitlet:
Påskedagspreken 2018 Dette hellige påskeevangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapitlet: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og
19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det
Følge Jesus. i lydighet
Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner
www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
La Kristi ord få rikelig rom hos dere!
La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:
Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle
Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A
Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A 1. lesning 1 Mos 11,1 9 Den ble kalt Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål. Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt
NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER
NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse
Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!
2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal Tekst: Joh 14,1-4 La ikke hjertet bli grepet av angst! Det er som man ser den iskalde hånden som klemmer til rundt hjertet. Har du kjent den? Det er tider i livet
Vi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet.
Pinsedag 2019. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapitlet. Jesus sa: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme
Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
SANTA LUCIA. Spillet er godkjent av Stor Sire til bruk i Ordenssammenheng. 1.april Morten Buan Stor Sire
SANTA LUCIA Spillet er godkjent av Stor Sire til bruk i Ordenssammenheng. 1.april 2014 Morten Buan Stor Sire SANTA LUCIA et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster
Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende:
Santa Lucia et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster Ensomhet 2. Søster Lætitia 3. Søster Serena 4. Søster Barmhjertighet 5. Søster Tro 6. Søster Irene 7. Søster
Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017
Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017 1. lesning 5 Mos 8,2 3.14b 16a Han gav deg en mat som hverken du eller dine fedre kjente til Moses talte til folket og sa: Kom ihu
Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.
Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok
Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten
Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.
Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:
Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og
Job 30,26 26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke.
1. Mos 1, 1-5 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud så at lyset
9. søndag i treenighetstiden, 22. juli Tekst: Joh 8,2-11
Har vi sten i våre hender når vi møter den som falt? Har vi dom i våre øyne, så vårt blikk blir hardt og kaldt? Har vi glemt vår egen krise og vårt eget nederlag og det regnskap vi må vise på vår egen
EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper
EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?
som ikke har det så godt med livet akkurat nå. Noen og enhver av oss kan oppleve å komme litt på kant med livet iblant.
Julepreken 2017 For noen få dager siden fortalte, Jarle, diakonen vår, at det nettopp var født to barn på flyktningmottaket på Dikemark. Barn fødes jo hele tiden, på sykehus, i en stall, og på flyktningmottak,
TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7
SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.
PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes
1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),
Torsdag kl Pusterom
Torsdag kl 17.45 M: med våre lengsler, vår tro og vår tvil. M: for å søke troens dyp i bønn og lovsang. M: for å dele brød og vin i fellesskap med Gud og med hverandre. L: All frelses Gud, du har skapt
Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer
1 Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer 1. Jeg ligger i senga mi på barnerommet veggene er brune dyna gul Jeg ligger og puster vil strekke hånda ut og tenne
1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
Odd W. Surén Den som skriver
Odd W. Surén Den som skriver OM BOKEN Det er bare én av gangen som kan ha tittelen den som skriver. Slik har det vært siden den første Boken ble skrevet i Blokk, der Byggerne bor, mellom Mørket og de uutgrunnelige
Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
Konfirmasjon søndag 16. september 2018.
1 Konfirmasjon søndag 16. september 2018. I år har vi blitt kjent med Peter, han som ville så mye, men som ikke var til å stole på, han som lovet å være til stede, hjelpe og støtte, men som endte opp som
APOKRYFENE SUSANNA KING JAMES BIBELEN Susanna
www.scriptural-truth.com APOKRYFENE SUSANNA KING JAMES BIBELEN 1611 Susanna Historien om Susanna [i Daniel] Beskikket fra begynnelsen av Daniel, fordi det ikke er i Hebraisk, som verken fortellerstemme
Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
Foto: Marie Saxegaard
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -------------------------------- Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde,
Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10
Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye
Lesninger - Apostelen Paulus' omvendelse (25. januar) Lesning Apg 22,3 16 Kom, la deg døpe, påkall Jesu navn og få dine synder tvettet av!
Lesninger - Apostelen Paulus' omvendelse (25. januar) Lesning Apg 22,3 16 Kom, la deg døpe, påkall Jesu navn og få dine synder tvettet av! I de dager talte Paulus til folket og sa: «Jeg er jøde, født i
Maria budskapsdag, Østenstad kirke 26. mars 2017
Maria budskapsdag, Østenstad kirke 26. mars 2017 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 1. kapitlet Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28
Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,
PDF created with pdffactory Pro trial version Jesus krever alt 57
Kjære dere, Ny uke og nye utfordringer. Mange er glade i teksten om Herren som kaller Samuel, og har sikkert sanger som de tenker er gode til denne teksten. Vanskeligere er det kanskje å finnet tekster
Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:
Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var
Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG
Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt
Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.
Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:
Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine
Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i kapittel 13.
Preken 24. mars 2016 Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i kapittel 13. Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den
Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri
Biskop Tor Singsaas, preken olsok 29. juli 2012, Stiklestad kirke (overført i NRK P1):
1 Biskop Tor Singsaas, preken olsok 29. juli 2012, Stiklestad kirke (overført i NRK P1): Velsignet Olsok! Joh. 8, 2 11. «2 Tidlig neste morgen kom Jesus til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg
ORDNING FOR KONFIRMASJON
ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1
1. søndag i adventstiden 2017
1. søndag i adventstiden 2017 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 4. kapitlet.jesus kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen,
Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.
1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss
INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I
INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller
SØNDAG Morgenbønn (Laudes)
SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II
4. søndag i fastetiden, 2. april 2017
4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 Denne boken her (holder frem bibelen) den er gammel, sammensatt, på en del felter utdatert og ubrukelig som rettesnor for liv og lære, men samtidig er den å full av
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018
Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28
Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,
En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet
Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å
Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes
Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av
TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:
INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:
Kristina Ohlsson. Askepott. Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Kristina Ohlsson Askepott Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson Til Thelma DEL I Villspor MANDAG Av en eller annen grunn begynte han før eller senere alltid å tenke på journalen når han lot tankene
SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY
ERLAND KIØSTERUD SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY FORLAGET OKTOBER 2016 INNHOLD Innledning Det skyldløse dyret i meg Den hjemløse kroppen Ikke mitt fellesskap Stillhetens fortelling stillheten i fortellingen
Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:
Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det
Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.
Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte
Biskop Tor Singsaas Avskjedsgudstjeneste Nidarosdomen Preken; Matt. 28, 16-20
Biskop Tor Singsaas Avskjedsgudstjeneste 11. 6. 2017 Nidarosdomen Preken; Matt. 28, 16-20 Takk for mange gode år her i Nidaros bispedømme, under tre biskoper som jeg satte og setter veldig høyt. Det begynte
BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..
BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.
I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.
Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne
2. søndag i treenighetstiden 3. juni 2018 Konsmo kirke Galaterbrevet 3, 23 29
2. søndag i treenighetstiden 3. juni 2018 Konsmo kirke Galaterbrevet 3, 23 29 Mange mennesker har et prosjekt i livet. Det er noe som en må få gjennomført, må komme i mål med. Paulus, han som skrev disse
Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:
Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus
SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER
SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER HEL- Kirkens inkluderingsarbeid Agder- og Telemark bispedømme SAMLINGSLITURGI 1: FORBØNN 1. INNGANG - VEKSELSLESNING Leder: Alle: De som har øyne De som har ører De som har
Hvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
1. søndag i fastetiden 18. februar 2018 Matteus 16, Konsmo kirke
1. søndag i fastetiden 18. februar 2018 Matteus 16, 21 23 Konsmo kirke Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser, var det en som sa. En humoristisk replikk som også har noe alvor i seg. For hvis du kan motså
Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi
Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann
Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.»
Emmausvandrerne Passer godt: I påsketiden Bakgrunn: Evangelisten Lukas forteller at den oppstandne Jesus underviste to disipler som var på vei til Emmaus på den aller første påskedagen, men sier lite om
Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND
Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen
Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.
Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers
Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?
Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann
BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!
BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,
Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
Et skrik etter lykke Et håp om forandring
Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.
Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet
Juledag 25. desmber Åseral kyrkje 26. desember Konsmo kirke Johannes 1, 1-14
Juledag 25. desmber Åseral kyrkje 26. desember Konsmo kirke Johannes 1, 1-14 Gud ble menneske, og det skjedde i et land langt herfra for 2000 år siden. Det er jo noe underlig at Gud valgte seg ut akkurat
Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se på Jesus! Viktig å ha rett fokus! Tiden går, årene går... du ber og venter på Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett å være tålmodig i
mystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål
En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden
De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.
MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
Bibelen for barn. presenterer. Den første påsken
Bibelen for barn presenterer Den første påsken Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Janie Forest Tilpasset av: Lyn Doerksen Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.org
ANNELI KLEPP. Ante-Mattis og Rambo DE USLÅELIGE PÅ VIDDA
ANNELI KLEPP Ante-Mattis og Rambo DE USLÅELIGE PÅ VIDDA Fred og ingen fare Det er en fredelig vinterkveld. Nordlyset vandrer over himmelen. Stjernene blinker. Fullmånen kaster lys over varden, som står
Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.
Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt
Jesus Kristus er løsningen!
Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan
Begynnelsen på menneskenes ulykke
Bibelen for barn presenterer Begynnelsen på menneskenes ulykke Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: M. Maillot; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av:
17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.
17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:
VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM
KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus
En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?
En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?» Elevene skal kunne forklare hva som særpreger det kristen synet på framtiden.» Elevene skal kjenne til sentrale
Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as
2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen