Temaer vedr rus og psykisk helse

Transkript

1 Temaer vedr rus og psykisk helse Presentasjon i kontaktmøte for helse og omsorgsledere i kommunene i Østfold 13.desember 2017 Eli Ådnøy Seniorrådgiver fmoseaa@fylkesmannen.no

2 Rus og psykisk helse - temaer 1. Landsomfattende tilsyn med tjenester til ROPpasienter/brukere med samtidig rus og psykisk lidelse 2. Psykologer i kommunene 3. *Ny veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov (nov 2017) 4. Mestre hele livet - Regjeringens strategi for god psykisk helse

3 Landsomfattende tilsyn med tjenester til personer med samtidig rus og psykisk lidelse Tilsynsrapporter finnes hos Helsetilsynet.no tilsynsrapporter: Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse Tilsyn gjennomføres hver for seg - i kommuner og i spesialisthelsetjeneste

4 Psykologer i kommunene Tilskudd til økt rekruttering av psykologer i kommunal helse og omsorgstjeneste Budsjett 155 mill (2017), videreføres i 2018 Østfold 2017: mill kr Min påstand: Dette vil påvirke den faglige bredden i kommunens helse og omsorgstjenester

5 2017: 24 psykologstillinger 12 av 18 kommuner har søkt og fått tilskudd kommune virksomhet målgruppe kontaktperson Askim Familiens hus 0-18 år Kirsti Folkestad Bystrøm Familiens hus år Kirsti Folkestad Bystrøm Fredrikstad Helsevern B/U Førskolealder Ragnhild Folde Helsevern B/U B/U år Ragnhild Folde Virksomhet Friskliv og mestring Halden Flyktn helse 50/ Helsestasj 50 Rask psyk helsehjelp Voksne m psyk Ungd/voksne RPH Flyktninger og B/U i helsestasj Hilde Freim Hilde Freim Hilde Freim Hallvard Bø Hvaler NAV Hvaler Alle Knut Tore Eide Moss Avd psyk helse >18, lett/moderat psyk Ann-Bjørg Moan Forebyg/Helsestasj 0-18mnd og unge Kiss Anita Sørensen Rygge Fam senter Utsatte som faller utenfor BUPP Marit Krogstad

6 kommune virksomhet målgruppe kontaktperson Rakkestad Fam senter PHR (stor bredde) Vicki Daae Sarpsborg Enhet komp senter RPH B/U: forebygge generasjonsoverførin Fra 16 år: Rask ps Fra 16 år: lavterskel Fra 16: RPH og B/U som pårør Eli-Anne T. Willard Eli-Anne T. Willard Eli-Anne T. Willard Eli-Anne T. Willard Enhet forebygg tjen i He stasj ungd Else-Britt Næss He stasj ungd og samarb fam rådgivere Skiptvet Virksomhet oppvekst 0-18 i helsestasj, barnevern, skole, b.hage Else-Britt Næss Johan Søfteland Spydeberg Rus og psyk he tjen U og V m særskilt behov Lill M Eiken Hanssen Trøgstad Virksomhet Helse og barnevern 0-6 barn og fam, voksne m lett/moderat ps, yngre rus Synnøve Wollan Våler Virksomhet helse Tidlig innsats og forebyg Eline Uthus

7 runde: kommune virksomhet målgruppe kontaktperson Halden Område rus og psykiatri Voksne rus og psyk (Hovedforløp 1 og 2) Marit Skauge Johnsen

8 Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene - kap Fast årlig tilskudd nå: kr pr 100 % psykologstilling + fast tilskudd til kompetanseutvikling Stillinger må organiseres i helse og omsorgstjenesten og under lov om helse og omsorgstjenester. Kommuner som ikke tidligere har mottatt tilskudd skal prioriteres Øremerket tilleggstilskudd til kompetanseutvikling for tiltak i regi av kompetansesentra og Fylkesmannen. Kommuner som mottar tilskudd (som først var tidsbegrenset) kan fortsatt få tilskudd

9 Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov Nasjonal faglig retningslinje nov De som yter tjenester til pasienter og brukere med store og sammensatte behov må ta utgangspunkt i hva den det gjelder opplever som viktig i sitt liv, og legge vekt på funksjon fremfor diagnose.

10 Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov Innhold: 1. Bedre oppfølging av pasienter og brukere med omfattende behov for tjenester krever tydelig ledelse 2. Hvem er pasienter og brukere med store og sammensatte behov 3. Myndiggjorte pasienter, brukere, fagpersoner og team 4. Metoder og verktøy for systematisk kvalitetsforbedring for helhetlige og koordinerte tjenester 5. Kompetansebehov og kompetanseplanlegging 6. Hvordan observere, oppdage og identifisere behov for tjenester 7. Strukturert oppfølging gjennom tverrfaglige team 8. Helhetlige pasientforløp

11 Sentrale ledergrep for å sikre bedre oppfølging Systematisk kvalitetsforbedring i tjenesten sikres av øverste leder Pasient og brukermedvirkning styrkes fremme mestring Tjenestene organiseres ut fra brukernes behov Systematisk og god praksis for tverrfaglig utredning av behov Observasjonskompetansen i tjenestene styrkes Bruk av kompetanse på tvers av organisering og enheter Samarbeid for å unngår brudd i forløp. Kommune og spes he tjenest Kommunen legger til rette for at pasient får nødv fastlegetjenester Sterkere lederforankring av koordinering og teamarbeid Kommunen tar i bruk velferdsteknologi.

12 Tjenestene skal fremme mestring og selvstendighet «Mennesker må aldri hjelpes på en måte som binder dem til våre løsninger og svar, men alltid slik at de blir frie til å finne sin egen vei». Torborg Aalen Leenderts, 1995

13 Myndiggjøring pasienter og brukere Hva er viktig for deg? Tilrettelegge for familie og nettverksperspektiv i tjenestene Legge til rette for medvirkning og optimal brukerinnflytelse på tjenestene Medvirkning er tilpasset den enkeltes forutsetninger Ivareta mindreårige barn som pårørende er nå en plikt. Se: Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.

14 Myndiggjorte fagpersoner vet hva ledere forventer av dem - mandat og ansvar er avklart og tydelig formidlet er trygge på egen kompetanse og kan henvise til andre ved behov opplever avklarte forventninger i forhold til kolleger er trygge på at de kan melde fra til leder og dele utfordringer de møter og at det er system og praksis for å melde om feil og mangler i tjenesten får tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb opplever innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon opplever trivsel på arbeidsplassen

15 Myndiggjorte team Teamet må ha mandat til å ivareta helheten Koordinator må gis nødvendig myndighet som teamleder og bør kunne ta beslutninger knyttet til arbeidsprosessen Se mer om koordinatorrollen i: Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

16 Metoder og verktøy for forbedring av helhetlige og koordinerte tjenester Kvalitet tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, er tilgjengelige og rettferdig fordelt System for forbedringsarbeid For systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid Pasienter, brukere og pårørendes erfaringer vektlegges i kvalitetsarbeidet Bruk av styringsdata fra ulike datakilder i tjenesteutvikling og forbedringsarbeid Læringsnettverk bør benyttes som metode Verktøy for helseinnovasjon

17 Styringsdata - kilder IPLOS Samdata kommune Samdata spesialisthelsetjenesten BrukerPlan Ungdata Folkehelseprofiler Ressursportalen

18 Kompetanse Kompetansebehov Datagrunnlag for analyse og fremskriving av behov bør sikres gjennom systematiske kartlegginger Kommunen må ha personell med minimum høyskoleutdanning innen helsefaglig, sosialfaglig og spesialpedagogisk kompetanse Kompetanseplanlegging KS sitt verktøy for strategisk kompetanseplanlegging anbefales Kommunen bør ha tilgang til analysekomptanse Legge til rette for bruk av kompetanse på tvers av tjenesteområder og sektorer i kommunen Legge til rette for utvikling og bruk av kompetanse mellom helseforetak og kommuner

19 Faglig bredde i kompetanse i kommunen Må være både helsefag, sosialfaglig og spesialpedagogisk Det må sikres kunnskap om observasjon og identifisering av behov, behandling (osv), tilrettelegging og mestring knyttet til: ADL generell daglig fungering Kommunikasjon Mobilitet Egenomsorg Ernæring Kognitiv fungering Sosial fungering Psykisk helse Forebygging Endring av livsstil Læring og mestring Utdanning og arbeidsliv Hjelpemidler og bolig Universell utforming Sosioøkonomiske forhold Rus og avhengighet Tilgang til barnevernsfaglig og familieterapeutisk kompetanse er også viktig for brukergruppene Personell med klinisk etter og videreutdanning er aktuelt på noen områder

20 Felles forståelse og kunnskap om sentrale temaer Rettigheter og tjenester «systemkunnskap» Observasjon og identifisering av behov Brukermedvirkning og forståelse av tilnærmingen Hva er viktig for deg Kultur verdier og etikk Koordinatorrollen Tverrfaglig samarbeid Prosess og endringsledelse Samarbeid med kompetansesentre og kompetansetjenester: De er ressurser i arbeidet med å utvikle gode tjenester til personer med store og sammensatte behov

21 Et interessant kapittel i veilederen.! Bl.a. om Bestillerkontor/forvaltningskontor Fastlegen Koordinerende enhet Hvordan observere, oppdage og identifisere behov for tjenester Behovet må som hovedregel avklares gjennom tverrfaglig utredning Ved behov for kompetanse utover kontorets faste personell må det innhentes bistand fra andre enheter i kommunen og/eller i spesialisthelsetjenesten når dette er nødvendig for å sikre forsvarlig utredning av personens helhetlige behov. Det bør imidlertid sikres et minimum av faglig bredde i kontorets faste bemanning. Personens fastlege har det medisinskfaglige koordineringsansvaret og må involveres i samsvar med dette. Personell bør kunne delta i tverrfaglige utredninger på tvers av enhets- og sektorgrenser i kommunen. For pasienter som meldes fra sykehus bør kommunen samhandle med sykehuset om den tverrfaglige utredningen for å unngå unødig dobbeltarbeid.

22 Strukturert oppfølging gjennom tverrfaglig team Tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging; tverrfaglighet og flerfaglighet. Forholdet til bestemmelsene om IP, koordinator og koordinerende enhet Sammensetning og arbeidsform for teamet må skje i tett dialog med pasient, bruker og evt pårørende Koordinatorrollen i tverrfaglig oppfølgingsteam Krav til det faglige innholdet i oppfølgingsteamets arbeid bruk av nasjonaler faglige retningslinjer og veiledere - sørge for nødvendige konsultasjoner hos fastlege, herunder legemiddelgjennomgang Om fastlegens rolle i det tverrfaglige oppfølgingsteamet Pasienter må sikres nødvendige spesialisthelsetjenester

23 Helhetlige pasientforløp Kommunen bør identifisere pasient og brukergrupper hvor det er hensiktsmessig å utvikle helhetlige pasientforløp Tverrfaglige team bør også anvendes i helhetlige forløp

24 Mestre hele livet - Regjeringens strategi for god psykisk helse Psykisk helse en likeverdig del av folkehelsearbeidet Inkludering, deltakelse og tilhørighet i samfunnet for alle Pasientens helse og omsorgstjeneste; inkl redusere oversykelighet og overdødelighet blant pasienter med psykiske lidelser Styrket kunnskap kvalitet forskning og innovasjon i folkehelsearbeid og i tjenestene Fremme god psykisk helse hos barn og unge