PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FV. 443 LOTTERIET SNÅLROA

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FV. 443 LOTTERIET SNÅLROA Åsnes kommune Statens vegvesen Region øst November 2011

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Planbeskrivelse side 1 FORORD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Bakgrunn og mål Forhold til andre planer Kommuneplanens arealdel Trafikksikkerhetsplan Berørte reguleringsplaner Nasjonal Transportplan (NTP) Trafikksituasjon og trafikkulykker Varsel om oppstart av planarbeidet innkomne merknader TEKNISK PLAN OG REGULERINGSPLAN Generelt Vegstandard og -belysning Tekniske anlegg, kabler og ledninger Sikkerhetssone, rekkverk Kollektivtrafikk Geoteknikk og grunnforhold Drenering Landskapsutforming Massedisponering Universell utforming Reguleringsformål/-grense/-bredde Midlertidig anleggsområde (bestemmelsesområde) Byggegrenser VIRKNING AV PLANEN Vegtrafikkstøy Generell orientering Retningslinje for støy, T Støyvurderinger Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø og biologisk mangfold Forurensning av jord og vann Friluftsliv Ytre miljø Helse, miljø og sikkerhet GRUNNERVERV Grunnervervsprosessen Bygninger Arealbeslag Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 2

3 1 FORORD Statens vegvesen Region øst legger med dette fram forslag til reguleringsplan for fylkesveg 443 på strekningen fra Lotteriet til Snålroa, kryss med fv. 210, i Åsnes kommune, jf. plan- og bygningsloven Planarbeidet er utført av Statens vegvesen, Ressursavdelingen, etter oppdrag fra Statens vegvesen, Vegavdeling Hedmark. Det er samarbeidet med representanter for Åsnes kommune og vegvesenets fagavdelinger ved utarbeidelsen av planforslaget. Planforslaget viser arealbehov for opprusting av eksisterende veg med fast dekke og grøfter. Vedtatt reguleringsplan gir vegvesenet rett til å erverve nødvendig arealer for å gjennomføre tiltaket. Planen fremmes, etter avtale med Åsnes kommune, jf. plan- og bygningsloven 3-7, og blir nå lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens servicetorg i rådhuset på Flisa, samt på og Tidspunktet for utlegging, med frist til å sende inn merknader blir kunngjort i Glåmdalen, samt i egne brev til berørte grunneiere. Eventuelle merknader kan sendes: Statens vegvesen Region øst Postboks Lillehammer Etter endt offentlig ettersyn vil Statens vegvesen, i samarbeid med Åsnes kommune, vurdere innkomne merknader, herunder eventuelle innsigelser fra overordnete fagmyndigheter, og foreslå eventuelle planendringer som følge av disse. Planforslaget med merknadsbehandlingen blir deretter oversendt Åsnes kommune til politisk behandling og endelig vedtak. Planforslaget består av: Reguleringsplankart (juridisk bindende) Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende) Planbeskrivelse (supplement til plankart og bestemmelser) Tekniske plantegninger (tematiske illustrasjoner) Statens vegvesen Region øst Cato Løkken Seksjonsleder Utbygging Kjell Magnar Kynsveen Planleggingsleder Veg- og gateplanlegging Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 3

4 2 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 2.1 Bakgrunn og mål Fv. 443 mellom Lotteriet og Snålroa går gjennom et område med landbrukseiendommer, vesentlig dyrket mark, men og noen arealer med skog. Det er også noen frittliggende boligeiendommer langs vegen. Vegen har delstrekninger hvor det er problemer med framkommelighet i teleløsningsperioden. Dette skyldes delvis telefarlig grunn, men og mangelfulle grøfter som kan drenere ut vannet fra vegkroppen. Reguleringsplanen skal legge til rette for forsterkning av vegens overbygning og etablering av grøfter på hele strekningen, til sammen 2,9 km. Vegen har i dag grusdekke og skal oppgraderes med fast dekke. Under forutsetning av en rask reguleringsplanprosess og at nødvendig grunnerverv, eller arbeidsavtaler, er på plass, er målsettingen at anleggsarbeidet kan starte opp i Første mål er å få vedtatt reguleringsplanen i kommunestyret i løpet av 1. kvartal Forhold til andre planer 2.2.1Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er reguleringsområdet avsatt til LNF-område. Kommuneplanens arealdel inneholder ikke spesielle føringer som påvirker prosjektet Trafikksikkerhetsplan Åsnes kommunes trafikksikkerhetsplan fra 2000 har ingen føringer i forhold til opprusting av riks- og fylkesvegnettet Berørte reguleringsplaner Det er ingen reguleringsplaner som berøres av tiltaket Nasjonal Transportplan (NTP) I handlingsprogram for fylkesveger , under programmet gang- og sykkelveger, er det avsatt 5,5 mill. kr. til prosjektet. Prosjektet er tatt inn i fylkesvegbudsjettet for I kostnadsanslag er kostnadene for prosjektet beregnet til 11,4 mill. kr. Gjennomføring av prosjektet forutsetter tilleggsbevilgninger. 2.3 Trafikksituasjon og trafikkulykker Dagens fylkesveg har en ÅDT på 240 kjøretøyer, hvorav 10 % tunge (2009-tall). Det er fartsgrense 80 km/t på hele strekningen. ÅDT = summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Det er ikke veglys langs vegen. Det er satt opp ca. 3 gatelysarmatur av eldre type på enkelte punkter langs vegen. Etter 2001 har det inntruffet 1 rapportert trafikkulykke på denne vegstrekningen. Dette var en utforkjøring med alvorlig personskade. Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 4

5 2.4 Varsel om oppstart av planarbeidet innkomne merknader Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Glåmdalen Berørte grunneiere og regionale myndigheter er varslet med egne brev datert Det er avholdt et orienteringsmøte med berørte grunneiere og andre interesserte Etter varsel om oppstart kom det inn 2 innspill. Nedenfor er korte sammendrag av innspillene kommentert. Nr. Fra Innspill og merknader Kommentarer 1 Fylkesmannen i Hedmark Brev av Hedmark fylkeskommune Brev av Har ingen vesentlige merknader til oppstartsmeldingen. Har ingen planfaglige merknader. Det er lite sannsynlig at tiltaket kommer i konflikt med verneverdig bebyggelse, men det er påvist et automatisk fredet kulturminne i form av en kullgrop. 3 TEKNISK PLAN OG REGULERINGSPLAN Generelle kommentarer ivaretas gjennom planbehandlingen Kullgropen med sikringssone blir ikke berørt av tiltaket 3.1 Generelt Det er utarbeidet en teknisk plan som grunnlag for reguleringsplanen. Dette er grunnlaget for å angi omfanget av det areal som må reguleres til vegformål og midlertidig anleggsområde. Som følge av uforutsette forhold kan areal som skal disponeres til vegformål fravike noe fra det som fremgår av formålsgrensene i planen. Adkomster som opprettholdes er regulert inn og vist i plankartet. Det samme der en legger til rette for andre adkomstløsninger enn de som eksisterer i dag. 3.2 Vegstandard og -belysning Vegen er regulert med 6 m bredde, med fast dekke på hele vegbredden, inkludert 2x0,25 m skulder. I kurver med radius mindre enn 500m er det lagt inn breddeutvidelse av kjørefeltene. Ved behov for rekkverk, er bredden på skulderen økt med 75cm. Det er ikke forutsatt oppsetting av vegbelysning eller oppgradering av eksisterende lyspunkter. 3.3 Tekniske anlegg, kabler og ledninger Spesielt for dette prosjektet er 8 høyspentlinjer som krysser parsellen. Ved alle krysningspunktene er det master nær inntil vegen, hvorav 2 med trafo. Alle mastene ligger innenfor sikkerhetssonen og må enten flyttes eller sikres med rekkverk. Det er innhentet kartdata for kabler fra Telenor og Eidsiva Energi. Hensyn til kablene vil bli ivaretatt i byggeplan. Det er ikke offentlige VA-anlegg i området. Saga vannverk, med ca. 20 abonnenter, har ledninger som krysser fylkesvegen på 5 steder. Det finnes ikke oversikt over private vanningsanlegg eller jordbruksdrenering. Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 5

6 3.4 Sikkerhetssone, rekkverk Generell sikkerhetssone for denne vegstrekningen er 5 meter fra kjørebanekant. Farlige sidehinder innenfor sikkerhetssonen, som stolper og lignende, utløser krav til rekkverk, dersom disse ikke flyttes utenfor sikkerhetssonen. Det er lagt inn rekkverk med lengde ca. 100 m på begge sider av vegen, forbi bekk ved profil På nordsiden av vegen er rekkverket forlenget med ca. 100 m, forbi høyspentmast med trafo ved profil Øvrige stolper innenfor sikkerhetssonen er forutsatt flyttet eller at anlegg legges i bakken. 3.5 Kollektivtrafikk Det er ikke registrert tilrettelegging for kollektivtrafikk med bussholdeplasser langs denne parsellen. Eksisterende situasjon opprettholdes. 3.6 Geoteknikk og grunnforhold Det er ikke foretatt omfattende grunnundersøkelser langs parsellen, men det er tatt noen prøver av grunnen i forbindelse med dimensjonering av overbygning. I tillegg er det foretatt registreringer av områder hvor det er behov for utskifting av hele overbygningen. 3.7 Drenering Omfanget av overvannshåndtering og drenering blir detaljprosjekt i byggeplanfasen. Hovedsakelig skal det etablereres et dreneringssystem bestående av åpne grøfter, kummer og stikkrenner, og drensvann og overflatevann føres ut i åpne bekker og vassdrag langs parsellen. Gjennom avkjørsler legges det ned stikkrenner. I noen områder er det aktuelt å lede vannet ut av området via sandfangskummer og overvannsledninger. 3.8 Landskapsutforming På denne strekningen er det ikke spesielt vanskelige utfordringer i forhold til landskap. Det er generelt lagt vekt på å tilpasse vegutbedringen til eksisterende kjøreveg og terreng. På grøfter, fyllinger og jordskjæringer legges det ut jordmasser som vil bli tilsådd. For øvrig forutsettes det at det ikke skal brukes fremmede arter ved for eksempel beplantning av sideterreng. Helst bør man bruke stedegne arter. Det finnes mange gressarter som kan brukes, og mange som ikke skal brukes. 3.9 Massedisponering Som følge av at dette er et utbedringsprosjekt med tilpassing til eksisterende veg og at en skal opparbeide dype sidegrøfter, vil det bli en god del overskuddsmasser av anlegget. Et annet moment som bidrar til at det blir masseoverskudd, er at stedlige masser stedvis er bløte og lite egnet som fyllmasser i vegkroppen. Det er derfor forutsatt at deler av fyllmassene må hentes fra eksternt fjelltak. Masser uegnet til fyllmasser blir kjørt til deponi. Flere grunneiere har ytret ønske om å ta i mot overskuddsmasser for utplassering på egne jorder og lignende. Det reguleres derfor ikke inn egne massedeponier, men avtales med den enkelte grunneier under grunnervervsprosessen hvor overskuddsmasser skal plasseres. Matjord som tas av skal legges i ranker på respektive eiendommer og tilbakeføres til de enkelte eiendommene etter anleggsperioden Universell utforming Prosjektet har ikke enkelttiltak som utløser spesiell aktsomhet i forhold til kravene om universell utforming. Universell utforming blir ikke vurdert noe nærmere i dette prosjektet. Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 6

7 3.11 Reguleringsformål/-grense/-bredde Det reguleres arealer til trafikkformål for kjøreveg med grøft og nødvendig midlertidig anleggsareal. Reguleringsgrensen følger i utgangspunktet formålsgrense mellom annen veggrunn og tilliggende arealer. Der det i tillegg er regulert midlertidig anleggsområde (bestemmelsesområde) følger reguleringsgrensen bestemmelsesgrensen. I skog reguleres minimum 7 meter fra vegkant til vegformål. Langs dyrket mark tomter reguleres minimum 4 meter fra vegkant. Formålsgrensa skal ligge minimum 2 meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot. Ved spesielle partier kan avvik fra reguleringsbredden vurderes Midlertidig anleggsområde (bestemmelsesområde) Det forutsettes at anleggstransporten skal benytte midlertidig anleggsområde og regulert trafikkområde for å gjennomføre dette anlegget. Områdene kan benyttes til anleggsområde, riggplass, mellomlagring av masser, sortering av masser, lagerplass for materialer, utbedring av overvannsgrøfter og utskifting/legging av nye overvanns-/drensledninger. Langs dyrket mark er det satt av 10 meter bredde, mens langs skogsområder er det satt av 6 meter bredde. Det er usikkert i hvor stor grad det er behov for å gå utenfor formålet annen veggrunn med inngrep i skogsområdene. Derfor forutsettes det ikke avskoging av disse delene av de midlertidige anleggsområdene før anleggsstart. Grunnlag for erstatning av virke som fjernes ivaretas gjennom avtale om grunnerverv, jf. punkt 5.1. Etter avsluttet anlegg opphører det midlertidige reguleringsformålet, jf. reguleringsbestemmelse 4, og områdene skal ryddes og istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig bruk. Skravuren som angir bestemmelsesområdene skal og fjernes fra planregisteret når veganlegget er overtatt til planlagt bruk Byggegrenser I følge veglovens 29 er byggegrensen langs fylkesveg 50 m fra fylkesvegens midtlinje, men fylkeskommunen har gjort et midlertidig vedtak om at tidligere fylkesveger beholder 15 m byggegrense inn til videre. Denne kan bli endret til 30 m for en del av disse. Det er nødvendig å søke om dispensasjon fra vegloven for å gjennomføre tiltak nærmere vegen enn byggegrensen. 4 VIRKNING AV PLANEN 4.1 Vegtrafikkstøy Generell orientering Som mål for vegtrafikkstøy benyttes døgnekvivalent støynivå, det vil si gjennomsnittlig støynivå over døgnet. Måleenhet for dette er desibel A, forkortet db(a). Støynivået langs en veg avhenger blant annet av antall kjøretøyer, fordeling mellom lette og tunge kjøretøyer, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bebyggelsen. En økning i støynivå på 8-10 db(a) oppfattes som en fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3 db(a) er vanskelig å oppfatte. En grov oversikt over hva slags støynivå forskjellige støykilder gir, er vist i figuren under. Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 7

8 4.1.2 Retningslinje for støy, T-1442 Utendørs støynivå Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 [1], skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater. Retningslinjen anbefaler å beregne to støysoner rundt viktige støykilder: RØD SONE nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Hovedregel at støyfølsom bebyggelse skal unngås GUL SONE er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul og rød sone som angitt i tabell 1. Tabell 1: Utdrag fra T-1442: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikk. Alle tall er A-veid, frittfelt lydtrykknivå Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl * Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl * Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF *) Statistisk maksimalnivå. Forutsatt mer enn 10 støyhendelser pr natt Ved etablering av nye veger er anbefalte støygrenser tilsvarende nedre grense for gul sone. Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 8

9 Tabell 2: Utdrag fra T-1442: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny veg. Alle verdier er A- veid, frittfelt lydnivå Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg 55 L den 70 L 5AF* *) Kravet gjelder der det er mer enn 10 støyhendelser pr natt Tabell 3: Anbefalte grenser for ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. Fra T Områdekategori Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turvegdrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Anbefalte støygrenser L paeq db db db Innendørs støynivå For innendørsgrenser angir retningslinje T-1442 at kravene i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven skal følges, dvs. kravene som er gitt i Norsk standard NS 8175: NS 8175 Støynivået innendørs i oppholds- og soverom bør tilfredsstille kravene i teknisk forskrift/ns8175 klasse C (eventuelt klasse D for eldre bebyggelse). Når utendørs grenseverdi gitt i tabell 2 ikke kan oppnås foran fasader bør grenseverdien (klasse C) i byggeforskriftene i tabell 4 nedenfor blir tilfredsstilt. Tabell 4: Utdrag fra NS 8175: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A-veid lydnivå i db Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L Aeq24h I soverom fra utendørs lydkilder L maks * Natt kl *) Kravet gjelder der det er mer enn 10 støyhendelser pr natt Støyindikatorer L den og L 5AF er målebegrep for utendørs støy: Måleenheten for dette er desibel A, forkortet db(a). L den er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. L den beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). L 5AF er et statistisk maksimalnivå for nattperioden. Hovedregel for vegtrafikk er at L den er dimensjonerende. Krav til innendørs lydnivå angis som døgnekvivalent lydnivå, L Aeq24h. Et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, der støy på kveld og natt ikke tillegges spesiell vekt. Hvordan beregnet støynivå i L den slår ut i forhold til beregnet døgnekvivalentnivå L Aeq24h vil avhenge av hvordan støykildens aktivitet er fordelt over døgnet. Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 9

10 4.1.3 Støyvurderinger Utbedring av fylkesvegen er et vedlikeholdsprosjekt med utbedring fra grusdekke til fast dekke, samt utbedring av drenering gjennom etablering av åpne veggrøfter. Tiltaket fører ikke til endringer i trafikksituasjon eller trafikkmengde. Årsdøgntrafikken er lav med ca. 250 kjøretøy/døgn. I følge støyretningslinjen T-1442 og praktisering av denne i Statens vegvesen er det ikke behov for noen støydempingstiltak. Kriteriene for å gjennomføre tiltak er at støyen er over 65 db(a) (rød sone) eller at de som er mellom 55 og 65 (gul sone) får økt støyen mer enn 3 db(a). Ut fra tidligere erfaringer med støyberegninger på lavtrafikkerte veger og at utbedringen ikke endrer trafikksituasjonen og dermed støyverdiene, er det vurdert ikke å være nødvendig å gjennomføre støyberegninger på grunn av vegutbedringen. 4.2 Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert et automatisk fredet kulturminne (kullgrop) langs den aktuelle vegstrekningen. Kullgropen inkludert sikringssone forutsettes ikke å bli berørt av vegutbedringen. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks sendes Hedmark fylkeskommune, jf. Lov om kulturminner 8 andre ledd. 4.3 Naturmiljø og biologisk mangfold Naturmiljøet langs og omkring vegstrekningen består i hovedsak av dyrket mark med noe gårdsbebyggelse. Det finnes et liten bekkeløp ved ca. Hp1 km 6,2; arbeidet her skal ikke skape vandringshindre for vannlevende organismer, endring av vannstrømmer og tilslamming bør unngås. Antall, plassering og dimensjonering av stikkrenner bør vurderes i forhold til nedbørsprognoser og dreneringsbehov (se DN-Håndbok Slipp fisken frem!). Det er ikke registrert INON- eller MIS- områder som det må tas hensyn til. (INON = inngrepsfri natur i Norge MIS = miljøregistrering i skog) Det er observert Åkerrikse (Crex crex) ved to lokaliteter langs vegstrekningen (se kart under). Denne arten er kategorisert som kritisk truet og bør tas hensyn til under byggeperioden. Åkerrikse er en trekkfugl som kommer til Norge i mai og emigrerer igjen i august-oktober. Kritisk truet Åkerrikse Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 10

11 Der det er registrert eller blir registrert fremmede skadelig plantearter må dette tas hensyn til, jf. Statens vegvesen Region øst sin Handlingsplan for fremmede arter, (2011). Det er registrert flere lokaliteter med hagelupin (Lupinus polyphyllus) langs denne strekningen. 4.4 Forurensning av jord og vann Vurderingen har bakgrunn i Klima- og forurensingsdirektoratets database over grunnforurensninger. Det er ikke registrert forurensende stoffer i jordmassene langs vegen. Ved eventuell sprenging, jordskjæring, og/eller utfylling med masser skal tiltak mot frigjøring av forurensende stoffer til jord og vann vurderes. Brønner nær veg bør kartlegges og vurderes med hensyn på vannkvalitet og mengde, for å unngå eventuell forringelse av drikkevann, og vurdere eventuelt erstatningsomfang og klagesaker. 4.5 Friluftsliv Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for friluftslivet i området. 4.6 Ytre miljø Det skal utarbeides YM(ytre miljø)-plan for prosjektet. Aktuelle problemstillinger skal risikovurderes tidlig i overgang mellom reguleringsplan- og byggeplanfase. 4.7 Helse, miljø og sikkerhet Opprusting av gang-/sykkelveg langs eksisterende veg utløser forutsetningsvis ikke nye risiko- eller sårbarhetsforhold av betydning, og det er derfor ikke foretatt en fullverdig skjematisk ROS-analyse, jf. Fylkesmannen i Hedmark sin sjekkliste. Ut fra bl.a. grunnundersøkelser er det ikke jordskredfare, flomfare eller fare for andre uønskede hendelser relatert til natur- og miljøforhold i området. Heller ikke i forhold til drikkevann/andre biologiske ressurser, virksomhetsbasert sårbarhet, infrastruktur og andre strategisk/sårbare objekter vurderes anlegget å føre til uønskede hendelser. Gjennomføringen av dette anlegget innebærer at trafikken må gå gjennom anleggsområdet. Hensynet til sikkerheten for arbeidere og trafikanter vil bli i varetatt ved en planmessig framdrift og tilhørende skilting. Det vil bli utarbeidet en egen HMS-plan for anleggsarbeidet. 5 GRUNNERVERV 5.1 Grunnervervsprosessen Erstatning for de inngrep som påføres den enkelte på grunn av gjennomføring av prosjektet blir utbetalt etter minnelige avtaler inngått etter forhandlinger eller, dersom det ikke oppnås enighet om minnelige avtaler, vil et rettslig ekspropriasjonsskjønn fastsette erstatningen. Reguleringsplanen er grunnlag for utarbeidelse av arealoversikt som vil bli benyttet ved grunnervervsforhandlinger. Ved inngåelse av kjøpekontrakt vil det bli utbetalt delbeløp av erstatningsbeløpet. Sluttoppgjør for grunnerstatning vil bli foretatt etter avsluttet anlegg og oppmåling av de avståtte arealene. Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 11

12 Mindre avvik i skråningsutslag innenfor område Annen veggrunn vil kunne skje som følge av uforutsette forhold, som for eksempel grunnforhold eller mangler i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal disponeres til vegformål vil fravike noe fra det som framgår av formålsgrensene i planen. Areal som ikke disponeres til vegformål, forutsettes benyttet til tilstøtende formål. Bestemmelsesområder for midlertidig anleggsområde erverves ikke, men disponeres av tiltakshaver i anleggsperioden. Kompensasjon for eventuelle inntektstap under anleggsperioden inngår som en del av erstatningsoppgjøret. 5.2 Bygninger Ingen bygninger foreslås innløst. 5.3 Arealbeslag Areal erverves teoretisk til ytre formålsgrense for annen veggrunn, jf. avstander som beskrevet i pkt I planforslaget er det gjort noen tilpasninger for å få et mer hensiktsmessig grenseforløp etter erverv, enn det en ville fått ved slavisk å følge forløpet til skjæringstopp/fyllingsfot. Ytre formålsgrense for annen veggrunn - grøntareal, jf. reguleringsplankartet, er og yttergrense for det arealet som reguleringsplanen vil gi ekspropriasjonshjemmel til. Samlet beslaglegges det ca. 17,9 daa(dekar) til vegformålet, hvorav ca. 3,2 daa er skogsmark, ca. 13,4 daa er dyrket mark/eng/beite og ca. 1,3 daa er tomtegrunn. Tidligere veggrunn som kan tilbakeføres til tilstøtende eiendommer utgjør ca. 0,6 daa. Bestemmelsesområder for midlertidig anleggsområde utgjør til sammen ca. 51,8 daa. Fv. 443 Lotteriet Snålroa Side 12