Rv. 3 gang-/sykkelveg Yset samvirkelag-vollan bru

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Rv. 3 gang-/sykkelveg Yset samvirkelag-vollan bru Tynset kommune TEKNISKE DATA Fra profil: Hp 18, 0,8-1, Dimensjoneringsklasse: Gang-/sykkelveg Fartsgrense: 0/80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 1790, derav 28% tunge (2009) Region øst Hamar kontorsted Dato:

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE side 1 FORORD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Kommuneplan Trafikksikkerhetsplan Nasjonal Transportplan (NTP) Anslag Tidsplan Varsel om oppstart av planarbeidet innkomne merknader PLANOMRÅDET I DAG Beskrivelse av området Berørte reguleringsplaner Trafikkforhold Trafikkulykker Kulturminner og kulturmiljø Biologisk mangfold Luftspenn, kabler og ledningsanlegg VEGPROSJEKTET OG REGULERINGSPLANEN Generelt Sidevalg Målpunkt Eksisterende konstruksjoner /bygninger/veger Landbruk og naturmiljø Geologi/løsmasser Konklusjon Vegstandard og belysning Universell utforming Reguleringsformål/reguleringsgrense Midlertidig anleggsområde (bestemmelsesområde) Landskap, jord og vegetasjon Massedisponering Byggegrenser MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK Vegtrafikkstøy Støyindikatorer Retningslinje for støy, T Utendørs støynivå Innendørs støynivå Friluftsliv Vassdrag/ grunnvann Orkla Områdebeskyttelse Kvikne vannverk Barn og unges interesser Helse, miljø og sikkerhet GRUNNERVERV Arealbeslag Bygninger Grunnervervsprosessen Areal som blir berørt... 20

3 3 1 FORORD Statens vegvesen Region øst legger med dette fram forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs rv. 3 Yset samvirkelag-vollan bru, Tynset kommune, jf. plan- og bygningsloven Planarbeidet er utført av Statens vegvesen, Ressursavdelingen, etter oppdrag fra Statens vegvesen, avdeling Hedmark. Det er samarbeidet med representanter fra Tynset kommune og vegvesenets fagavdelinger ved utarbeidelsen av planforslaget. Planforslaget viser arealbehov for bygging av gang- og sykkelveg og vil være grunnlaget for å erverve nødvendig arealer for å gjennomføre tiltaket. Planen fremmes, etter avtale med Tynset kommune, jf. plan- og bygningsloven 3-7, og blir nå lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Kommunehuset i Tynset Yset samvirkelag Tidspunktet for utlegging, med frist for å sende inn merknader blir kunngjort i Østlendingen, samt på og Eventuelle merknader kan sendes: Statens vegvesen Region øst Postboks Lillehammer Etter endt offentlig ettersyn vil Statens vegvesen, i samarbeid med Tynset kommune, vurdere innkomne merknader, herunder eventuelle innsigelser fra overordnete fagmyndigheter, og foreslå eventuelle planendringer som følge av disse. Planforslaget med merknadsbehandlingen blir deretter oversendt Tynset kommune til politisk behandling og endelig vedtak. Planforslaget består av: Reguleringsplankart (juridisk bindende) Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende) (supplement til plankart og bestemmelser) Tekniske plantegninger (tematiske illustrasjoner) Statens vegvesen Region øst Cato Løkken Seksjonsleder Utbygging Anne Helga R. Gaustad Planleggingsleder Veg- og gateplanlegging

4 4 2 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 2.1 Kommuneplan Gjeldende kommunedelplan for Yset, vedtatt i 2001, har som mål å gjøre rv. 3 mer trafikksikker, samt å opprettholde dagens innbyggertall for å sikre et rikt og framtidig bygdeliv. Her ligger det inne to restriksjonssoner for Kvikne vannverk der gang- og sykkelvegen planlegges bygd. Dette er restriksjonssone 2 og 3, og slik bestemmelsene kan tolkes, trenger det ikke være noe i vegen for å bygge gang- sykkelveg her. Bestemmelsene er også gjentatt i denne reguleringsplanen. Størsteparten av planområdet ligger i kommunedelplanen som LNF-område, med formål landbruk. 2.2 Trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetsplanen i Tynset for setter strekningen Yset samvirkelag-vollan bru som prioritert tiltak i Dette er i samsvar med hva Statens vegvesen har kommunisert ut. Hovedmålet i trafikksikkerhetsplanen er : - Alle som bor i kommunen skal oppleve trygghet i trafikken Delmål: - Barn og ungdom skal ha trygg atkomst til skole og fritidsaktiviteter - Eldre og funksjonshemmede skal gis muligheter til å ferdes trygt i trafikken. - Innbyggerne skal gjennom bevisstgjøring forstå sitt ansvar som trafikanter. 2.3 Nasjonal Transportplan (NTP) Prosjektet er beregnet til 4,8 mill. kr i handlingsprogrammet, og er ført opp med denne bevilgningen i Men prosjektet ønskes ferdigstilt i 2012 sammen med prosjektet Rv. 3 Ulset Handel Storeng bru Anslag Det ble 23. mai 2011 avholdt anslag for reguleringsplanen. Totalkostnad for hele prosjektet ble anslått til 7,4 millioner. Det er et krav til nøyaktighet på 10%. 2.4 Tidsplan Reguleringsplanen legges med dette ut til offentlig ettersyn i juli Merknader fra offentlig ettersyn leveres til kommunen i august/september 2011, og forhåpentligvis kan en forvente reguleringsplanvedtak i oktober Byggeplan forventes ferdig i desember 2011, med utlegging av konkurransegrunnlag i februar Forventet oppstart for bygging vil være i juni 2012, med ferdigstillelse samme år. 2.5 Varsel om oppstart av planarbeidet innkomne merknader Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Østlendingen Berørte grunneiere og regionale myndigheter er varslet med egne brev datert og Det ble avholdt et orienteringsmøte med berørte grunneiere og andre interesserte i forbindelse med oppstart, Her møtte det opp stk, og det var et veldig konstruktivt møte.

5 5 Nr Fra Innspill og merknader Kommentarer 2011/ Hedmark fylkeskommune Ingen planfaglige merknader. Se sammenheng med nylig restaurerte Vollan bru, kryssing og redusert sikt nordover. Stort potensiale for kulturminnefunn på ok 2011/ Fylkesmannen i Hedmark dyrket mark. Må undersøkes. Store deler av traseen er på dyrket mark, gjør anlegget arealøkonomisk. Lag oversikt over hvor mye dyrket mark som blir omdisponert. 2011/ NVE Anlegget ligger nord-vest med nærhet til Orkla. Av hensyn til vassdrag med kantsone, anbefales gang-sykkelveg på østsida. Eventuell nærføring må beskrives med teknisk løsning og konsekvenser, eventuelle avbøtende tiltak. Still krav til bygge- og anleggsperioden for å unngå uønsket forurensning og avrenning. Knyttes opp mot reguleringsbestemmelsene. Følg NVEs retningslinjer PLANOMRÅDET I DAG 3.1 Beskrivelse av området Det er i dag gang- og sykkelveg fra Yset samvirkelag og sørover mot skolen. Idrettsplass og kirke ligger ca 2 km nord for planområdet, hvor det ikke er noen gang- og sykkelveg. Neste gang- og sykkelveg nord for Yset samvirkelag kommer ved Ulset handel. Det er jevnt med eneboliger og spredt bebyggelse langs vegen. Det vil si at det er et stort behov for å sikre myke trafikanter nord for Yset samvirkelag på rv. 3. Planområdet, som det er bevilget penger til, strekker seg fra Yset samvirkelag og nordover til Vollan bru, en strekning på ca 800 meter. Rv. 3 er i dag belastet med mye tungtrafikk, og det er trailerne som preger trafikkbildet. Dagens gang- og sykkelveg som kommer sørfra avsluttes ved Yset samvirkelag. Her ligger gang/sykkelvegen på østsida av vegen. Ved Yset samvirkelag er det parkeringsplass og busslomme på hver side av rv. 3. Her ligger det også bolighus på begge sider av vegen. Busslomma ved samvirkelaget er flittig brukt av trailere, som parkerer når de skal til butikken. Dette hindrer sikt fra utkjøringa ved butikken, og har forårsaket flere uhell. Det er derfor ønskelig at det også ses på plassering av busslommer i planen. ok ok

6 Busslomme ved Yset samvirkelag. Her parkerer ofte trailere, og skaper farlige situasjoner ved inn og utkjøring til butikken. Mot Vollan bru passeres gården Didrikshaug på venstre/vestre side og det gamle kommunehuset som i dag er bolighus på høyre/østre side, før en kommer ut i åpent jordbrukslandskap. Terrenget heller nedover mot vest, og oppover mot øst, slik at dagens rv. 3 ligger i skjæring mot øst på store deler av strekningen. Det er i dag beite på østsida av vegen, og grasmark på vestsida av vegen. Det ligger et hus rett ved vegen på østsiden noen hundre meter fra sentrum. Dette er brukt som feriebolig. Det er også ei løe som ligger ca midt på strekningen på østsiden av vegen. Ved Vollan bru ligger Vollansvingen, som har en ganske krapp kurve i dag med dårlig sikt. På vestsiden av Vollansvingen er det bratt ned til elva Orkla, og på østsiden av Vollansvingen ligger en fjellskjæring på ca 7 meters høyde. Det er en stopp-plass på vestsiden ved Vollan bru. Når en følger stien over Vollan bru kommer en til fredete Vollan gård, hvor nasjonalparksenteret ligger. Med en gang-sykkelveg fra Yset samvirkelag til Vollan bru, har en videreført en viktig lenke i gang-sykkelvegsystemet i Kvikne.

7 7 Vollansvingen, sett mot nord. Sti ned mot Vollan bru er på venstre side. Vollansvingen er svært uoversiktelig, og trailerne kjører fort. 3.2 Berørte reguleringsplaner Reguleringsplan Yset sentrum, vedtatt Det finnes i dag en reguleringsplan for Yset sentrum. Der er Yset samvirkelag gitt formål forretning. I bestemmelsene står det at 2. etasje kan tillates innredet til boligformål. Etter samtaler med Tynset kommune, gjøres det ingen forandringer på dette i ny reguleringsplan, det er ikke endret bruk i forhold til det som alltid har vært, med butikk i 1. etg. og leilighet/bestyrerbolig i 2. etasje. Reguleringsplan/endring med reguleringsbestemmelser for områdebeskyttelse Kvikne vannverk, vedtatt , saksnummer 57/98 Reguleringsplanen for områdebeskyttelse for Kvikne vannverk har restriksjonssone 2 og 3 innenfor gang-/og sykkelvegens planområde. Restriksjonssone 2 har yttergrense midt i rv. 3, og fortsetter på vestsida av rv. 3 til ca 70 meter nord for høyspentlinja som krysser over vegen. Der overtar restriksjonssone 3. Planbestemmelsene som er gitt i reguleringsplanen for områdebeskyttelsen, videreføres i denne planen. 3.4 Trafikkforhold Årsdøgnstrafikken (ÅDT), var i 2009 på 1790 kjøretøy, derav 28 % tungtrafikk. Det oppleves som utrygt å ferdes som fotgjenger og syklist langs rv. 3. Dette fordi rv. 3 har smal skulder, bilene kjører ofte over fartsgrensen, og det er mye tungtrafikk. 3.5 Trafikkulykker Etter 2001 er det ikke registrert ulykker på strekningen.

8 8 3. Kulturminner og kulturmiljø Det ble gjort kulturminneregistreringer i planområdet i juni Her ble det ikke gjort funn av kulturminner. 3.7 Biologisk mangfold Det er ikke registrert skadelige fremmede arter langs vegen. Det er registrert en rødliste-plante like ved brua over Orkla sør for Yset samvirkelag. Prosjektet vil ikke komme i berøring med denne. Det er et registrert beiteområde for rådyr ved gårdene Sverja-Bjørgan-Brattbost hundre meter øst for Vollansvingen. 3.8 Luftspenn, kabler og ledningsanlegg Det er gatelys på vestsida av rv. 3 som kommer sørfra, forbi Yset samvirkelag og avsluttes ovenfor det gamle kommunehuset som i dag er bolighus. På østsida av vegen er det telefonstolper med jevne mellomrom. De har også et krysningspunkt ved gården Didrikshaug, hvor det står en stolpe relativt nære vegen på begge sider. Det går et høyspentstrekk over rv. 3 ved løa midt i planområdet. Her står det ei høgspentmast rett på vestsida av vegen, som i dag er skjermet fra rv. 3 med et rekkverk. 4 VEGPROSJEKTET OG REGULERINGSPLANEN 4.1 Generelt Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av gang- sykkelveg langs rv. 3 fra Yset samvirkelag til Vollan bru. Det har i planprosessen blitt lagt opp til en standard løsning med 3,5 meter bred gang-sykkelveg. Det som ble viktig å avklare tidlig i prosessen var sidevalg av gang-sykkelvegen. Det er ei aktiv aksjonsgruppe for sammenhengende gang-sykkelveg gjennom Kvikne. De har arrangert folkemøter og laget forslag til sidevalg for gang-sykkelvegen gjennom hele bygda. Statens vegvesen har hatt eget møte med aksjonsgruppa, samt møter og befaring med kommunen og med berørte grunneiere på strekningen. Slik har det blitt dannet et godt grunnlag for en endelig avgjørelse angående sidevalg. Det ble i en tidlig fase vurdert muligheten for å bygge kulvert for å unngå kryssing i plan med rv. 3, og samtidig kombinere dette med frakt av husdyr over vegen. En slik løsning ville bli svært dyr, pga sidebratt terreng, og at en må gå langt med murer for å komme seg ned de nødvendige meterne. Trafikksikkerhetsmessig er det på denne type veg forsvarlig å krysse i plan med rv. 3, så lenge det er god sikt. Derfor ble det tidlig tatt en konklusjon på at det ikke skulle bygges noen gang-/sykkelvegkulvert i planområdet. 4.2 Sidevalg For å ta en avgjørelse på sidevalg, så ble det viktig å se hele strekningen fra Yset samvirkelag til Ulset i sammenheng. I dag er det bare gang-sykkelveg fra sør og nordover til Yset samvirkelag. Samtidig er det noen strekninger videre nordover hvor det er parallellveger det går an å benytte, samt en liten bit gang-sykkelveg fra innkjøringen til Kvikne aldershjem og til Ulset.

9 Målpunkt Når en ser hele strekningen under ett, så ble fokus på målpunktene viktig. Hvor er det folk skal? Hvordan unngå farlige kryssinger av rv. 3? Vi fant flere målpunkter: Yset samvirkelag, Vollan bru, Kvikne kirke og fotballbanen, samt boligfelt og aldershjem. På strekningen fra Yset samvirkelag og nordover til og med fotballbanen, var alle målpunktene på vestsida av vegen. Fra fotballbanen og videre nordover er mesteparten av bebyggelsen på østsida av vegen. Der ligger også aldershjemmet, samt en allerede bygget bit av gang-sykkelveg. Anbefaling: Ut i fra målpunkt, anbefales det å ha gang sykkelvegen på vestsida fra Yset samvirkelag til og med fotballbanen, og så krysse vegen, og ha resten av gang-sykkelvegen på østsida fram til Ulset Eksisterende konstruksjoner /bygninger/veger Dagens gang og sykkelveg fram til Yset samvirkelag ligger på østsida. Vollan bru, hvor den skal knyttes til, ligger på vestsida. Det ligger en gammel bru over elva Sverja som det er mulig å bruke opp igjen. Denne ligger på østsida, men passering av Vollan svingen er uansett vanskelig pga. begrenset plass i forhold til fjellet på østsida og elva Orkla på vestsida. Dårlig plass er det også ved Kvikne kirke, her må det også sprenges i fjell for å framføre gangsykkelveg. Videre finnes det noen parallellveger, samt en eksisterende gang-sykkelvegbit, på østsida av dagens veg mellom fotballbana og Ulset. På første del av strekningen fram til fotballbanen, ligger det flere hus på østsida av vegen som vil måtte bli innløst hvis gang-sykkelvegen går på den sida. På strekningen fra fotballbanen og mot Yset ligger det derimot flere hus på vestsida av vegen, som vil måtte bli innløst hvis gang- sykkelvegen går på vestsida av vegen. Drøfting: Det er nødvendig å sprenge ut fjell i Vollansvingen og ved Kvikne kirke, slik at en får plass til gang/sykkelveg. Begge steder er det krapp kurvatur og for trangt for ny gangsykkelveg. En får bedre sikt og totalt bedre trafikksikkerhet ved å flytte rv. 3 inn i den sprengte sona med slakere kurve, og legge gang-sykkelveg i gammel rv. 3 trasé på vestsida. Samtidig ønsker en å innløse færrest mulig boliger, og dette taler for å legge gangsykkelvegen på vestsida på strekningen fra Yset samvirkelag til og med fotballbanen, og på østsida fra fotballbanen til Yset. Med dette får en også benyttet eksisterende gangsykkelvegbit og parallellvegene til gang-sykkelveg. Så i stedet for å innløse boliger, er det ønskelig å se bort fra den gamle brua over Sverja, og heller bygge ny gang-sykkelvegbru på vestsida av rv. 3 over elva Sverja. Anbefaling: Ut i fra eksisterende konstruksjoner/bygninger/veger, anbefales det å ha gang sykkelvegen på vestsida fra Yset samvirkelag til og med fotballbanen, og så krysse vegen, og ha resten av gang-sykkelvegen på østsida fram til Ulset.

10 10 Storeng bru Ulset Aldershjem Idrettsplass Kvikne kirke Vollan bru Yset samvirkelag Arbeidsskisse som viser tankene rundt målpunkt, sidevalg og justering av rv. 3

11 Landbruk og naturmiljø Det er dyrket mark/beitearealer på begge sider av vegen, med en hovedvekt av grasproduksjon på vestsida av vegen og buskas/beite på østsida. Ved Vollan bru kommer en nærmere elva Orkla hvis en legger gang-sykkelvegen på vestsida, enn om en legger den på øststida. Drøfting: Dyrket mark og beitearealer har verdi til ulikt bruk, så det blir en skjønns-sak hva som er mest verdifullt, avhengig av eier. Med hensyn på flom og bevaring av vegetasjon ned mot elva, kan det være en bedre løsning å ha gang-sykkelvegen på østsida. Hvis en allikevel velger å ha den på vestsida, må en ta hensyn til eksisterende vegetasjon, og ikke plassere gang-sykkelvegen for nærme elva. Med tanke på opplevelse langs gang-sykkelvegen, så vil det være positivt å la den gå på elve-sida av vegen. Anbefaling: Ut i fra landbruk og naturmiljø, anbefales det i hovedtrekk å ha gangsykkelvegen på østsida av rv Geologi/løsmasser Det antas, ut i fra erfaring og topografi, å være mulig å bygge gang-sykkelveg på begge sider av rv. 3 i forhold til fjell og løsmasser. Nærmere geologiske undersøkelser gjøres i forbindelse med byggeplan. Anbefaling: Ut i fra geologi/løsmasser, kan begge sider benyttes Konklusjon Etter å ha vært på grunneiermøte, hatt eget møte med aksjonsgruppa for sammenhengende gang-sykkelveg gjennom Kvikne, samtaler med Tynset kommune og en vurdering av hensyn for- og i mot, har Statens vegvesen kommet fram til sidevalg av gang-sykkelvegen som vi mener vil gi en trygg og sikker ferd langs rv. 3. Statens vegvesen foreslår å legge gang-sykkelvegen på vestsida av rv. 3 fra Yset samvirkelag og til og med fotballbanen. Det foreslås kryssing i området rett nord for idrettsplassen før en kommer til nærmeste gård. Dette er på rettlinje og ok sikt. Herifra og nordover går gang-sykkelvegen på østsida av rv. 3. Begrunnelse: Yset samvirkelag-til og med fotballbanen, gang-sykkelveg på vestsida av rv. 3: - Alle målpunktene dit folk skal, er på vestsida, bortsett fra butikken. Ved å legge gangsykkelveg på vestsida og ha kryssing ved butikken, får man en kontrollert kryssing, der det er lavest fart, og mest sannsynlig at folk vil krysse. Ellers slipper en farlig kryssing av vegen ved for eksempel Vollan bru, Kvikne kirke og fotballbanen. Ved å ha rabatter med trær på begge sider av vegen ved Yset samvirkelag, gir en også bilisten beskjed om at her er det sentrum, og behov for å senke farten. - Det er flest sideveger og boliger som knytter seg til vegen fra vest, og en får samlet opp mest folk. - Slipper innløsing av to hus. Samtidig må passering av gården Didrikshaug løses, slik at silosituasjonen med innlesning av gras er praktisk gjennomførbart. - Fjellpartiet i Vollansvingen foreslås sprengt ut. Det foreslås å bruke massene som underbygging for gang-sykkelvegen mot Yset samvirkelag. Med dette oppnås også

12 12 bedre sikt. Ved bygging av parsellen Vollan bru-ulset ved en senere anledning, vil en kunne flytte rv. 3 inn mot fjellsida, rette ut kurven og få bedre sikt, og legge gangsykkelvegen i gammel rv. 3 trasé. Med dette unngår en også inngrep i skråningen ned mot Orkla. - Det ønskes å minimalisere dyrketmark-beslaget ved å legge gang-sykkelvegen etter terrenget i størst mulig grad. På strekningen Yset samvirkelag-vollan bru hvor vegen blir liggende på fylling, settes det opp rekkverk på rv. 3, slik at gang-sykkelvegen kan legges nærmere rv. 3 og nærmere nivå med jordet. Slik vil man unngå bratte fyllinger som tar dyrket mark. Fotballbanen-Ulset, gang-sykkelveg på østsida av rv. 3: - Det foreslås her å legge gang-sykkelvegen på østsida blant annet fordi det på denne strekningen er mest målpunkter på østsida. - Det er flest sideveger og boliger som knytter seg til vegen fra øst. - Slipper innløsing av to hus på vestsida av vegen. - Bruker opp igjen gang-sykkelveger og parallelle atkomstveger. - Unngår mye dyrket mark, som på denne strekningen i hovedsak ligger på vestsida av rv Vegstandard og belysning Gang-sykkelvegen er regulert med 3,5 meters bredde, hvorav 3,0 m asfaltert. På strekningen Yset samvirkelag til passering av gården Didrikshaug og til fartsøkningsskiltet, reguleres det med en 2 meter bred rabatt som skiller rv. 3 og gang-sykkelvegen. Fra fartsøkningsskiltet og til Vollan bru, reguleres det med 3, 0 meter bred grøft mellom rv. 3 og gang-sykkelvegen. Samtidig blir vegen liggende på et lavere nivå enn rv. 3, slik at det blir lavere fyllinger mot landbruksarealene, og en beslaglegger minst mulig dyrket mark. Rv. 3 får på denne strekningen rekkverk. Belysning er det i dag fra Yset samvirkelag til og med fartsøkningsskiltet ved Didrikshaug. I ny plan legges det til rette for gatebelysning i rabatt på samme strekningen. Dette prosjekteres ut i byggeplan, i henhold til Statens vegvesens håndbok for teknisk planlegging av veg- og gatebelysning, HB Universell utforming Kravene til universell utforming skal følges. Både gang-sykkelvegen, busslommer og krysningspunktet ved Yset samvirkelag skal kunne brukes av alle, uavhengig av funksjonsnivå. Det skal legges ned oppmerksomhetsindikatorer og varselsindikatorer i forbindelse med busslommer og krysningspunkter. Samtidig vil kantstein til rabatt fungere som ledelinje ved Yset samvirkelag. 4.5 Reguleringsformål/reguleringsgrense Det reguleres arealer til trafikkformål for gang-/sykkelveg med grøft, nødvendig midlertidig anleggsareal, LNF-område, hensynssone for Kvikne vannverk, faresone for høyspent, areal for forretning (Yset samvirkelag), samt pil som viser atkomster. Reguleringsgrensen følger i utgangspunktet formålsgrense mellom annen veggrunn og tilliggende arealer. Der det i tillegg er regulert midlertidig anleggsområde (bestemmelsesområde) følger reguleringsgrensen bestemmelsesgrensen. Mot eksisterende veg legges reguleringsgrensen i kjørevegens senterlinje.

13 13 4. Midlertidig anleggsområde (bestemmelsesområde) Det forutsettes at anleggstransporten skal benytte midlertidig anleggsområde og regulert trafikkområde for å gjennomføre dette anlegget. Områdene kan benyttes til riggplass, lagerplass for materialer, mellomlagring av masser, sortering av masser og parkering av maskiner. Etter avsluttet anlegg opphører det midlertidige reguleringsformålet, jf. reguleringsbestemmelse 2, og områdene skal ryddes og istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig bruk. Skravuren som angir bestemmelsesområdene skal og fjernes fra planregisteret når veganlegget er overtatt til planlagt bruk. 4.7 Vassdrag og grunnvann Kvikne vannverk har restriksjonssone 2 og 3 som griper inn i planen. Restriksjonssone 2 har yttergrense midt i rv. 3, og fortsetter på vestsida av rv. 3 til ca 70 meter nord for høyspentlinja som krysser over vegen. Der overtar restriksjonssone 3. Det er gitt mange bestemmelser for hvordan restriksjonssonene skal håndteres, disse vises i bestemmelsene til denne reguleringsplanen. Det er viktig at en ikke søler olje og andre miljøskadelige stoffer innenfor restriksjonssonene. Generelt skal også minst mulig inngrep gjøres i både løsmasser og i vegetasjon, slik at en ikke forstyrrer grunnvannet, både i byggeperioden, men også etter ferdig anlegg. Se ellers bestemmelsene for videre orientering. Bilde tatt fra Vollan bru og mot Yset sentrum. Gang-sykkelvegen vil gå på denne terrenghylla, med en arm som går mot fotografen for å skjøte seg på stien til Vollan bru. Orkla renner gjennom dalen, og ved Vollan bru kommer gang- og sykkelvegen til å skrå seg nedover med en arm, for å koble seg til Vollan bru. Gang- og sykkelvegen vil ikke komme i berøring med elva, men det er viktig at grensene for anleggsområde holdes, og at mest mulig

14 14 vegetasjon og løsmasser forblir uberørt. Slik begrenses avrenningen til Orkla i byggeperioden og ved ferdig anlegg. Elvekanten skal ikke under noen omstendigheter berøres. Vollan bru med dagens sti, som blir skjøtet sammen med en arm fra gang- og sykkelvegen. 4.8 Landskap, jord og vegetasjon På denne strekningen er det ikke spesielt vanskelige utfordringer i forhold til landskap. Det er generelt lagt vekt på å tilpasse gang-/sykkelvegen til eksisterende kjøreveg og terreng. Der forholdene ligger til rette for dette, er det lagt inn utslakning av eksisterende fyllingsskråninger. Siden vi her er i jordbrukslandskap, vil matjordlaget tas av, og overskuddet blir disponert av grunneier. Det sås i undergrunnsjord med egnet grasblanding. For øvrig forutsettes det at det ikke skal brukes fremmede arter ved for eksempel beplantning av sideterreng. Helst bør man bruke stedegne arter ved beplantning langs anlegget. Det finnes mange gressarter som kan brukes, og mange som ikke skal brukes. Langs mange av våre veger finnes det "svartlistearter" som vi skal bekjempe. Hvis det skulle finnes slike arter i dette område (som for eksempel lupiner og rosa rugosa) må disse fjernes og destrueres. Temaene vil bli vurdert videre i byggeplanarbeidet. 4.9 Massedisponering Matjord deponeres i anleggsperioden i det midlertidige anleggsområdet og vil bli tilbakeført til de opprinnelige eiendommene Byggegrenser Der ikke annet er vist på gjeldende reguleringsplan er byggegrense mot rv meter fra senterlinje kjøreveg.

15 15 5 MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK 5.1 Vegtrafikkstøy Støyindikatorer L den og L 5AF er målebegrep for utendørs støy: Måleenheten for dette er desibel A, forkortet db(a). L den er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. L den beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). L 5AF er et statistisk maksimalnivå for natteperioden. Hovedregel for vegtrafikk er at L den er dimensjonerende for utestøy. Krav til innendørs lydnivå angis som døgnekvivalent lydnivå, L Aeq24h, som er et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, der støy på kveld og natt ikke tillegges spesiell vekt. Hvordan beregnet støynivå i L den slår ut i forhold til beregnet døgnekvivalentnivå L Aeq24h vil avhenge av hvordan støykildens aktivitet er fordelt over døgnet. Støynivået langs en veg er avhengig av bl.a. trafikkbelastningen oppgitt i antall kjøretøyer lette og tunge (over 3,5 tonn) pr døgn, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningene. En økning i støynivået på 8 10 db(a) oppfattes som en fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3 db(a) er vanskelig å oppfatte. En grov oversikt over hva slags støynivå forskjellige støykilder gir, er vist på figuren nedenfor Retningslinje for støy, T Utendørs støynivå Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 [1], skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater. Retningslinjen anbefaler å beregne to støysoner rundt viktige støykilder:

16 1 RØD SONE nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Hovedregel at støyfølsom bebyggelse skal unngås GUL SONE er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul og rød sone som angitt i tabell 1. Miljø og sikkerhetstiltak utendørs: Støytiltak skal gjennomføres dersom: - Støynivået er over Lden5 db (rød sone) - Støynivået er mellom Lden55 og 5 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under Lden55 etter tiltak Tabell 1: Anbefalte grenser for ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. Fra T Områdekategori Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turvegdrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Anbefalte støygrenser L paeq db db db Innendørs støynivå For innendørsgrenser angir retningslinje T-1442 at kravene i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven skal følges, dvs kravene som er gitt i Norsk standard NS 8175: Miljø- og sikkerhetstiltak innendørs: Støytiltak skal gjennomføres dersom: - Utendørs støynivå er over Lden5 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over LpAeQ24h 35 db. Nivået bringes under LpAeQ24h 30 db etter tiltak. NS 8175 Støynivået innendørs i oppholds- og soverom bør tilfredsstille kravene i teknisk forskrift/ns8175 klasse C (eventuelt klasse D for eldre bebyggelse). Når utendørs grenseverdi gitt i tabell 2 ikke kan oppnås foran fasader bør grenseverdien (klasse C) i byggeforskriftene i tabell 4 nedenfor blir tilfredsstilt. Tabell 2: Utdrag fra NS 8175: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A-veid lydnivå i db Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L Aeq24h I soverom fra utendørs lydkilder L maks * Natt kl *) Kravet gjelder der det er mer enn 10 støyhendelser pr natt

17 Trafikkdata Tabell 3: Trafikkdata for fremtidig situasjon (prognoseår = anleggsåpning + 20 år) i år 2032 Parsell ÅDT [kjt/24t] Timetrafikk [Kjt/t] Andel tunge [%] Dag Kveld Natt Døgn Dag Kveld Natt Hastighe t [km/t] Pr Pr Beregnet støynivå Tabell 4: Oversikt over beregnet lydnivå L den ved boligfasader (frittfelt) Alternativ 1: Ny veg for prognoseåret uten skjermingstiltak Hus Nr. H00 3 H00 4 H00 8 H00 2 H01 0 H02 7 H02 5 H01 H00 5 H00 Profil Gnr bnr Grunneier Adresse Etg. 00 hs 1 40 hs 1 0 vs hs 1 85 vs hs hs vs hs hs 1 Alt 1 Merknader 1 Conrad Schärer 1 2 5,7 57,0 19 Tynset kommune 1 0,8 2 0,9 104 Odd Erling Rønning 1 4,8 Behov for fasadetiltak vurderes? 39 Tynset kommune 1 4,1 Behov for fasadetiltak vurderes? 20 Mona Lien Gjevik Kai Roger Reiten Ingunn Tørset Rogstad 1 2 5,3 5,7 39 Tynset kommune 1 2,4 Behov for fasadetiltak vurderes 32 Bjørn Arve Bekken 2,8 Behov for fasadetiltak vurderes 13 Steinar Jacob Stai 1 55,0 2 59,0 18 Coop Kvikne BA 2,2 Behov for fasadetiltak vurderes 22 Magne Knutsen 1 2 3,8 4, H02 80 hs 1 19 Randi Judith 1 5,1 2 7 Frengstad H hs Eva Haarberg 1 0,2 Behov for fasadetiltak vurderes?

18 H vs 1 7 H00 90 hs H hs Arne Ingvar Nymoen Ingeborg S. Nymoen 84 Knut Erik Borch Moe Venke Merete Moe 88 Johan Ansgard Sæther Mary-Ann Sæther Tove Janne Sæther ,0 54,0 9,0 8,4 70,4 70,0 Behov for fasadetiltak vurderes Behov for fasadetiltak vurderes 5.2 Friluftsliv Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for friluftslivet i området, men derimot gjøre det enklere for folk å ferdes ute på tur, og kunne gå runder om for eksempel Vollan gård og Yset sentrum. 5.3 Vassdrag/ grunnvann Orkla Elva Orkla passerer under Vollan bru. Gang og sykkelvegen lages med en arm ned til Vollan bru, og vil med dette komme i nærføring med Orkla. Denne gang-sykkelvegarmen går på ei naturlig terrenghylle ned mot Vollan bru, og ligger ikke lavere enn påstigningspunktet til gangbrua. Det må tas vare på så mye kantvegetasjon som mulig mellom armen ned mot Vollan bru og elva Orkla. Hvis dette er vanskelig må det plantes til når anlegget er ferdig. I byggeperioden er det viktig at en tar hensyn til kantvegetasjon og ikke berører elvekanten. Det midlertidige anleggsområdet som grenser ned mot elva må settes i stand og plantes til etter bruk, slik at en hindrer erosjon ut i Orkla, og samtidig sørger for at dette er en fin turveg. En anser ikke gang- /sykkelvegen å ha negative virkninger på vassdraget Orkla Områdebeskyttelse Kvikne vannverk Planområdet inneholder to restriksjonssoner for Kvikne vannverk, restriksjonssone 2 og 3. I bestemmelsene legges det føringer for hvordan en skal forholde seg til sonene. Det er viktig å ta vare på så mye vegetasjon som mulig under bygging, og ikke berøre mer løsmasser enn nødvendig. Grensen for midlertidig anleggsområde må overholdes. Det må ikke forekomme søl av olje eller andre miljøskadelige stoffer i planområdet. Om det skjer ved et uhell skal massene som er berørt skiftes ut med en gang, og erstattes av nye tilsvarende masser. Under bygging må en sørge for at planbestemmelsene overholdes. Å bygge gang- sykkelveg langs rv. 3 ses ikke på som noen stor risiko i forhold til områdebeskyttelsen for Kvikne vannverk. 5.4 Barn og unges interesser Gang-/sykkelvegen vil bl.a. gi betydelig større trafikksikkerhet for alle, men særlig for barn og unge. Forbindelsen mellom boligfelt, kirke, fotballbane, butikk og skole vil bli enklere og tryggere.

19 Helse, miljø og sikkerhet Bygging av gang-/sykkelveg langs eksisterende veg utløser forutsetningsvis ikke nye risikoeller sårbarhetsforhold av betydning, og det er derfor ikke foretatt en fullverdig skjematisk ROS-analyse, jf. Fylkesmannen i Hedmark sin sjekkliste. Ut fra bl.a. geologiske vurderinger er det ikke jordskredfare, flomfare eller fare for andre uønskede hendelser relatert til natur- og miljøforhold i området. Heller ikke i forhold til drikkevann/andre biologiske ressurser, virksomhetsbasert sårbarhet, infrastruktur og andre strategisk/sårbare objekter vurderes anlegget å føre til uønskede hendelser. Gjennomføringen av dette anlegget innebærer at trafikken må gå gjennom anleggsområdet. Hensynet til sikkerheten for arbeidere og trafikkanter vil bli i varetatt ved en planmessig framdrift og tilhørende skilting. Det vil bli utarbeidet en egen HMS-plan for anleggsarbeidet. GRUNNERVERV.1 Arealbeslag Areal erverves normalt 2 meter utenfor sikkerhetssonen eller minimum 3 meter fra gang- /sykkelvegens skulder. I planforslaget er det gjort tilpassninger i forhold til noen frisiktlinjer og et ønske om å få mer hensiktsmessige grenseforløp etter erverv, enn det en ville fått ved slavisk å følge forløpet til skjæringstopp/fyllingsfot. Ytre formålsgrense for annen veggrunn - grøntareal, jf. reguleringsplankartet, er yttergrense for det arealet som reguleringsplanen vil gi ekspropriasjonshjemmel til. Mindre avvik i skråningsutslag innenfor område Annen veggrunn vil kunne skje som følge av uforutsette forhold, som for eksempel grunnforhold eller mangler i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal disponeres til vegformål vil fravike noe fra det som framgår av formålsgrensene i planen. Areal som ikke disponeres til vegformål, forutsettes benyttet til tilstøtende formål. Bestemmelsesområder for midlertidig anleggsområde erverves ikke, men disponeres av tiltakshaver i anleggsperioden..2 Bygninger Ingen bygninger foreslås innløst, men samtidig må passering av gården Didrikshaug løses, slik at silosituasjonen med innlesning av gras er praktisk gjennomførbart. Dette løses i byggeplan- og grunnervervsprosessen..3 Grunnervervsprosessen Erstatning for de inngrep som påføres den enkelte på grunn av gjennomføring av prosjektet blir utbetalt etter minnelige avtaler inngått etter forhandlinger eller, dersom det ikke oppnås enighet om minnelige avtaler, vil et rettslig ekspropriasjonsskjønn fastsette erstatningen. Reguleringsplanen er grunnlag for utarbeidelse av arealoversikt som vil bli benyttet ved grunnervervsforhandlinger. Ved inngåelse av kjøpekontrakt vil det bli utbetalt delbeløp av

20 20 erstatningsbeløpet. Sluttoppgjør for grunnerstatning vil bli foretatt etter avsluttet anlegg og oppmåling av de avståtte arealene..4 Areal som blir berørt GNR BNR Navn Adresse Postnr Poststed Ervervet areal, ca m 2 Midlertidig beslaglagt areal, ca m 2 Type areal 1 13,17 Steinar Jacob Stai 2512 Kvikne 540 Jorde /5 1 18,42 Coop Kvikne BA 2512 Kvikne 2 Asfalt 17 35,48 og 18/ ,1, 2,18 /1 Arne Ingvar og Ingeborg S. Nymoen 2512 Kvikne Jorde, buskvegetasjon Ingar Even Frengstad 2512 Kvikne Buskvegetasjon Sum

21 21.4 Grunneieroversikt Nedenfor følger en oversikt over grunneiere i området som ble varslet ved oppstart. De som blir berørte grunneiere er markert med rødt. Gnr. Bnr. Hjemmelshaver ,153 Østerdal Billag A/S, Elvegata 2, 2500 Tynset Jan Arnfinn Olsbakk, 2512 Kvikne 1 19,28,39 Tynset kommune, Torvgata 1, 2500 Tynset Odd Erling Rønning, 2512 Kvikne 1 20 Mona Lien Gjevik, Moltmyra 150, 7091 Tiller, Kai Roger Reiten, Kongshavnveien 2, 4812 Kongshamn Ingunn Tørset Rogstad, 7295 Rognes 1 13, 17/5 Steinar Jacob Stai, 2512 Kvikne 1 32 Bjørn Arve Bekken, 2512 Kvikne 1 18,42 Coop Kvikne BA, 2512 Kvikne 1 22 Magne Knutsen, 2512 Kvikne Eva Haarberg, 2512 Kvikne Knut Erik Borch Moe og Venke M. Moe, 2512 Kvikne Arnfinn Mikal Frengstad, Telneset, 2500 Tynset Hallgeir Frengstad, Amalienborgvegen 15, 7053 Ranheim Odd Erling Frengstad, Villaveien 23 A, 7332 Løkken verk 17 35,48 og 18/3 Arne Ingvar og Ingeborg S. Nymoen, 2512 Kvikne 18 2 Ellen Karine Hektoen, Åsengata 13, 0480 Oslo Mary Nelly Sæthers s dødsbo v/ Johan Ansgar Sæther, 72 Kverva Mary-Ann Sæther, 72 Kverva Tove Janne Sæther, Asbjørn Øverås veg 5B, 703 Trondheim 17 53,1,2,18/1 Ingar Even Frengstad, 2512 Kvikne.