Nytt fra Miljødirektoratet. Naturdatas viltkonferanse 2. november 2017 Knut Morten Vangen, seksjonsleder Miljødirektoratet

Transkript

1 Nytt fra Miljødirektoratet Naturdatas viltkonferanse 2. november 2017 Knut Morten Vangen, seksjonsleder Miljødirektoratet

2 Budsjett 2018 vilt og rovvilt Viktige prioriteringer i statsbudsjettet; Tiltak for å hindre spredning av skrantesjuke 18,6 mill kr Tilskudd til kommuner med ulverevir 20 mill kr Oppfølging av ulv (radiomerking og SNO) 7,4 mill kr Andre merknader Villreinfjellet som verdiskaper Hubro på 82-post

3 Skrantesjuke - Direktoratenes ulike roller Miljødirektoratet Ansvar: vilt Skrantesjuke Mattilsynet Ansvar: sykdom og smitte

4 Hva gjør vi i Nordfjella? «forsøke å utrydde sykdommen ved å fjerne en bestand»

5 Statlig felling og inndriving SNO ved operativ leder: Påser at saneringsplanen følges Hovedansvar for statlige felling Gjennomfører inndriving og avliving Kontaktledd mellom i felt og sentralt Samarbeider tett med Mattilsynet Breistølen SNO sin base i felt.

6 Tilskudd til uttak av prøver fra fallvilt Tilskuddsordningen skal bidra til økt kartlegging av utbredelse av skrantesjuke Kommunen kan få tilskudd til uttak av prøver fra fallvilt dersom a) kommunen selv har tatt prøven, b) prøven er sendt Veterinærinstituttet for analyse, og c) fallviltet og prøven er registrert i Hjorteviltregisteret. Tilskuddet gis som en fast sats per dyr, og blir utbetalt etterskuddsvis til kommunen.

7 Meld. St om ulv (2016) anmodningsvedtak Område 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut, for øvrig skal ulvesonen videreføres som i dag Bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4 6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, også ynglinger utenfor ulvesonen teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5 Stortinget ber regjeringen utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen og viser til ulvesoneutvalgets forslag knyttet til dette spørsmålet Stortinget ber regjeringen legge frem en sak hvor man vurderer mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innenfor ulvesonen Stortinget ber regjeringen vurdere å tillate lik jakttid i og utenfor ulvesonen Stortinget ber regjeringen bestille en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge 7

8 Utredning om ulvestammens genetiske opprinnelse Oppdrag fra KLD i brev januar 2017 Målsetting med arbeidet: Utrede opprinnelsesområde for de ulvene som har etablert dagens sørskandinaviske ulvebestand Avklare spørsmål knyttet til hybridisering mellom ulv og hund Utredningen bør være todelt: 1. En vitenskapelig peer-review av tidligere studier på den skandinaviske ulvens genetiske opphav. 2. En ny analyse som benytter ny metodikk, teknologi og/eller annen kunnskap

9 Deloppdrag 1 - review Tilsatte panel bestående av 3 reviewers Oppdrag: Gjennomgå foreliggende forskning og svare på de to spørsmålene formulert i oppdraget fra KLD Fire artikler som minimum skulle gjennomgås Fritt utvalg av andre publikasjoner som bidrar til å besvare spørsmålene Rapport levert september 2017 "The panel finds that the current literature is adequate to conclude that the existing Norwegian/Scandinavian population derives from immigration from Finland and Western Siberia. In addition, the existing population does not show evidence of hybridization with dogs."

10 Deloppdrag 2 nye analyser Vil gjennomføres gjennom en anskaffelse som utlyses både nasjonalt og internasjonalt. Utarbeider konkurransegrunnlag Skaffe oversikt over tilgjengelig prøvemateriale og mulige/aktuelle analysemetoder Sannsynligvis prioritering av helgenombaserte analysemetoder Prosjektramme ca millioner over 3-4 år Utlyses høst 2017 med oppstart i 2018

11 Kunnskaps- og utredningsprosjekter ulv Anmodningsvedtak fra Stortinget 27. april 2017 "Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv. Oppdrag fra KLD i brev 22. mai Ulvens skadepotensial, atferd og bevegelsesmønster i forhold til folk, tette kunnskapshull om sameksistens av elg og ulv, undersøkelse av rovviltets betydning for økosystemet, ny holdningsundersøkelse om rovdyr

12 Kunnskaps- og utredningsprosjekter ulv Kunnskap om elgforvaltning og ulvens predasjon på elg Ulv og hund Beitebruk i ulvesonen Ulvers bevegelser i forhold til menneskelig bosetting og menneskelig aktivitet Holdningsundersøkelse til ulv og kunnskap om menneskers opplevelse av ulv

13 Lisensfelling av ulv 2017/2018 Rovviltnemndene fattet vedtak om lisensfelling av 50 ulver (26 utenfor ulvesonen og utenfor etablerte revir og 24 innenfor ulvesonen og innenfor etablerte revir) Rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet vedtak om 36 ulver hvorav 24 ulv i tre ulverevir 0 0 Klima- og miljødepartementet skal avgjøre saken om lisensfellingen innfor ulvesonen og innenfor etablerte revir denne høsten

14 Foto: Magnus Lunde Kongeørn - oppfølging Forslag sendt på alminnelig høring 21. juni 2017 Hovedproblemstillinger: Kartlegging av bestanden av kongeørn og havørn Tapsforhold knyttet til kongeørn Tapsforhold av andre årsaker Utprøving av forebyggende tiltak Høringsfristen gikk ut 4. september Planlagt iverksetting i

15 Bestandsovervåking av hjortevilt Omfatter elg, hjort og villrein i definerte områder Et økologisk varslingssystem for å vurdere utviklingen i bestandene. Initiert og finansiert av Miljødirektoratet siden 1991 NINA har hatt oppdraget i hele perioden. Konkurranseutsatt de to siste 5-års periodene

16 Resultater og framtid Hjort - Høyt jakttrykk på Villrein bukker. Stabile vekter - Stor variasjon, men i de tradisjonelle generelt nedgang i områdene. Høye i de kondisjonsparametre nye hjorteområdene Elg Stor variasjon men generelt synkende tetthet og negativ bestandskondisjon Beite Hovedtrenden er gradvis nedgang i beitetrykk

17 Nytt verdiskapingsprogram for villrein Rapport fra nedsatt arbeidsgruppe til statsråden juni mill. kr for 2017 bevilget gjennom budsjettforliket i desember 2016 Programplan for «Villreinfjellet som verdiskaper» fastsatt av Miljødirektoratet 1.juni 2017 etter godkjenning fra KLD Utlysning av tilskudd til prosjekter 8.juni De to europeiske villreinregioner formelt åpnet av statssekretæren i KLD 18.september

18 Søknader og søknadsbehandling Frist: 1.september 2017 Søkes til Miljødirektoratet gjennom Elektronisk søknadssenter Flerårige prosjekter, krav om 50% egen/annen finansiering Mottatt 10 søknader God geografisk og tematisk fordeling på de ulike nasjonale villreinområdene Under sluttbehandling i direktoratet Eventuelle seinere utlysninger vil avhenge av framtidige budsjetter, tidligst i 2018 for oppstart fra 2019 Det blir kamp om prosjektmidlene. Foto: Vemund Jaren

19 Miljøkvalitetsnorm for villrein Stortingets vedtak til Naturmangfoldmeldinga 23.mai 2016: Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein. Tildelingsbrev for 2017 fra KLD til Miljødirektoratet: Levere forslag til kvalitetsnorm for villrein innen Prop. 1 S ( ) for KLD: I tråd med Stortingets vedtak til naturmangfaldmeldinga vil det i 2017 bli utarbeidd ein miljøkvalitetsnorm for villrein.

20 Ekspertgruppe Oppnevnt av Miljødirektoratet personlig oppnevnte medlemmer Ledelse og sekretariat i NINA Leder: Forskningssjef Morten Kjørstad Miljødirektoratet deltar med formell status som observatør (Vemund Jaren) Oppstartsmøte 9.februar 2017 Ferdig rapport 1.desember 2017 Foto: Vemund Jaren

21 Fjellrev - nasjonalt Status ynglinger 2017 Foreløpig status 37 kull, min. 164 valper Alle kull registret i områder med tiltak (fôring og utsetting fjellrev) Utsetting 2017/2018 Varangerhalvøya - delbestanden i ferd med å dø ut (3-5 ind.). Settes ut for første gang kommende vinter. Hardangervidda oppfølging av tidligere utsettinger i sør og sentrale deler av vidda.

22 Fjellrev Norge/Sverige Norsk Svensk handlingsplan for fjellrev Oppfølging av statssekretæravtalen fra 2015 Fortsatt fokus på bestandsforsterkning (fôring, rødrevkontroll, utsetting) på tvers av grensen Øke kunnskapen om levedyktighet og avvikling av tiltak Samordnet overvåking Norge-Sverige Felles instrukser Felles rapportering

23 EGMP-European Goose Management Platform EGMP er et europeisk samarbeid under AEWA (Vannfuglavtalen) om adaptiv forvaltning av gjess. Et nytt og viktig element er at høsting av bestandene inngår i forvaltningsarbeidet. Forvaltningen foregår innenfor rammene av de enkelte «artenes» forvaltningsplaner. (AHMP-Adaptive Harvest Management Plan) AEWA er EGMPs sekreteriat, mens en internasjonal gruppe ledet av Århus universitet fungerer som datasentral og bidrar til at forvaltningen blir adaptiv (bl.a. at uttak samvarierer med bestandsstørrelse). Årlige møter mellom berørte land med deltagere fra forvaltning, NGO er og næring

24 Planlagt innfasing av AHMP-Adaptive Harvest Management Plan Kortnebbgås og Taigasædgås har AHMP Kunnskapsgrunnlaget (SMP) for Grågås og Hvitkinngås er under forberedelse. Disse skal etter planen legges fram på AEWAs partsmøte høsten Etter dette vil artene få sin AHMP Innfasingsplan

25 Nasjonal ramme landbasert vindkraft Nasjonal ramme skal definere større områder der det kan ligge til rette for utbygging av vindkraft på land. Oppdrag fra OED til NVE, Miljødirektoratet skal sikre miljøhensyn i prosessen Utforming av sårbarhetskriterier, verdier og påvirkning. Utvelgelse av arter og områder. Villrein, fugl og flaggermus er viktige tema å sikre. Leveområder, hekkeområder, rasteområder, trekk-korridorer,-alt skal med Med en kort leveransefrist, januar 2018.

26 Forslag til ny viltforskrift Samle flere forskrifter til en felles forskrift Hold Innfanging og innsamling Skadefelling Fallvilt Ny regulering - åte Forenkle og tydeliggjøre Videreføre dagens regelverk Konsekvent og langvarig forvaltningspraksis reguleres Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no

27 Økologisk grunnkart Oppfølging av naturmeldingen Forvaltningen av natur skal være kunnskapsbasert En samling kartlag som gir kunnskap om hvor naturtyper og arter forekommer Kartlag over miljøvariabler Verktøy for gode beslutningsprosesser i arealforvaltningen

28