Tillatelse til mudring ved gnr/bnr 600/18 i Longumvannet i forbindelse med bygging av ny E18 Arendal - Tvedestrand

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Nye Veier AS - avdeling Arendal Teknologiveien ARENDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/ Tillatelse til mudring ved gnr/bnr 600/18 i Longumvannet i forbindelse med bygging av ny E18 Arendal - Tvedestrand Det gis tillatelse til mudring av inntil m 3 muddermasse ved gnr/bnr 600/18 i Longumvannet i Arendal kommune. Massene skal tas på land som spesifisert i tillatelsen. Vi viser til søknad datert om mudring av anslagsvis 7000 m 3 muddermasser i Longumvannet i Arendal kommune. Formålet med mudringen er å etablere et stabilt fundament for utfylling ved bygging av ny E18. Det har senere framkommet at det kan være behov for mudring av inntil m 3 muddermasse. Saken er ikke ferdigbehandlet før nå som en følge av at Norsk maritimt museum (NMM) måtte gjennomføres marinarkeologisk befaring først. Denne ble gjennomført i mai Det er bekreftet muntlig av NMM i telefonsamtale at det ikke ble gjort funn av betydning. Bakgrunn Mudringen planlegges i to områder i sørenden og utløpet av Longumvannet. Ett område ligger i Katthølen, mens det andre området ligger nordenfor dette, like nord for Holmen. Områdene ligger like ved dagens E18. Det nordre området har et areal på 1250 m 2 mens det søndre området har et areal på 500 m 2. Asplan viak har undersøkt området som planlegges mudret, og det er tatt sedimentprøver som blant annet er analysert for miljøgifter. I følge tilleggsopplysninger fra Asplan viak er det trolig mye grove masser eller bart fjell i det nordre området, fordi det ikke var mulig å få opp masser flere steder. Dette gjaldt spesielt i de bratteste områdene. Det reelle mudringsarealet blir derfor trolig mindre enn 1250 m 2. For øvrig dekker ikke undersøkelsesområdet hele arealet for utfylling, og det fremgår at behovet for mudring i det resterende området må vurderes nærmere. Asplan viak antar at sedimentene er forurenset ned til ca. 50 cm sedimentdybde, basert på forundersøkelsene. Sedimentene er klassifisert i henhold til veileder M-608/2016 fra Miljødirektoratet; Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. I henhold til veilederen klassifiseres blant annet sedimenter i fem klasser fra I - V med bakgrunn i innholdet av tungmetaller og organiske miljøgifter, der klasse I er minst forurenset. Miljøgiftinnholdet Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr

2 plasserer sedimentene fra Katthølen og utløpet av Longumvann i klasse I IV. Det er vanskelig å se noe klart mønster for fordeling av rene og forurensede sedimenter innen mudreområdene. I søknaden er det oppgitt at det er planlagt å plassere massene på land. I et notat vedlagt søknaden er det beskrevet at det planlegges å mellomlagre og tørke sedimentene på dagens E18 i området mellom Sprøkilen og Longumkrysset. Det beskrives at vann fra sedimentene kan tilbakeføres til Longumvannet. Det er beregnet at det vil være behov for å fjerne m 3 muddermasser fra de to områdene, og Nye veier har estimert at den andelen som er forurenset utgjør 5-6 % av massene som skal fjernes. Høring Aust-Agder fylkeskommune skriver i e-post datert at de ikke har kommentarer til tiltaket, men at saken er oversendt Norsk maritimt museum for uttalelse. Norsk maritimt museum (NMM) informerer i e-post datert om at de har varslet Nye veier om at det må gjennomføres arkeologiske registreringer. Det ble gjennomført slike registreringer i uke 18, 2017, jf. muntlig opplysning i telefonsamtale med NMM Det ble ikke dokumentert kulturminner og lokaliteten er dermed frigitt etter kulturminneloven. Arendal kommune, byggesak skriver i brev datert at inngrepsstedene er avsatt til arealbruksformål sjø, vassdrag drikkevann (i kommuneplanens arealdel; vår anmerkning). Kommunen opplyser også om at Longumvann er omfattet av sikringssone drikkevann, og at denne delen av vannet er regulert til bruk og vern av sjø og vassdrag med underformål VD, drikkevann. Arendal kommune, kommunalteknikk presiserer i e-post datert , som ansvarlig for vannforsyningen i kommunen, viktigheten av å være forsiktig og føre var ved arbeidene. Longumvann er krisevannkilde i kommunen og kommunen viser til at det er viktig å følge opp vurderingene i rapporten fra Asplan viak. Mudringen må gjennomføres forsiktig og det må monteres siltgardin utenfor tiltaksområdet for å hindre spredning av partikler og forurensning fra mudringsmassene. Arendal kommune ber om at det tas relevante prøver etter at arbeidene er gjennomført, og at det undersøkes hvordan bunnsedimentene kan ha spredd seg i vannet samt at det utarbeides sluttdokumentasjon for konsekvensene av tiltaket. Mattilsynet, avdeling Agder skriver i brev datert de forutsetter at tiltak som sikrer at hensynet til Longumvannet som krisevannkilde gjennomføres i forbindelse med uttak og deponering av masser. Statens vegvesen skriver i brev datert blant annet følgende (sitat) Vegvesenet har ikke merknader til tiltaket, som vi anser som nødvendig for å etablere sikker steinfylling til fundament for arbeidet med ny E18. Side 2 av 8

3 Når det gjelder selve utførelsen, er det en selvfølge at arbeidsvarsling og sikring er på plass (sitat slutt). Theis Theisen som bor nær mudrelokaliteten i Gunhildsboveien 52 uttaler seg til søknaden i brev vedlagt e-post datert Han skriver at han mener det trolig er sand under mudderlaget. Deretter ramser han opp fem eksempler på hendelser, med blant annet utrasing/utgliding av terreng, for å illustrere at løsmassene rundt Longumvannet er ustabile. Theisen er bekymret for om mudringen og/eller massedisponeringen samt selve byggingen av ny E-18 og ny fylkesvei med bro til Harebakken kan sette i gang ukontrollerte bevegelser i løsmassene både i og rundt vannet. Han er særlig bekymret for avriving av gassledningen (fra Heftingsdalen avfallsanlegg til Arendal sentrum; saksbehandlers merknad) kan bli revet av. Lovgrunnlag Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning/miljøgifter gis det tillatelse med hjemmel i 11 i forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt, jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). Tillatelse til mudring, dumping, og plassering av materiale fra fartøy gis i tillatelse med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6 dersom, tiltakene finner sted fra skip, jf første ledd. I dette konkrete tilfellet gjelder søknaden mudring fra land, og tillatelsen er derfor gitt med hjemmel i forurensningsloven 11. I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vi vurderer det slik at mudring i anledning etablering av ny E- 18 vil ha stor samfunnsnytte, samtidig vil tiltaket kunne medføre miljømessige ulemper. Det er som følge nødvendig å sette vilkår for å begrense disse ulempene mest mulig. Tiltak som kan medføre forurensning skal også vurderes iht. naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8-12 og vannforskriften 4-6 og 12 når aktuelt. Ifølge naturmangfoldloven 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Vi har lagt og til grunn. Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster og inndeler vannforekomster i fem tilstandsklasser. Miljømålene i vannforskriftens 4-6 går ut på at tilstanden i vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse, og forbedres med mål om å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Dersom utslippet fører til at de aktuelle vannforekomstene endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt, jf. vannforskriftens 12. Fylkesmannen har derfor vurdert om kravene i vannforskriften er til hinder for å gi tillatelse etter forurensningsloven. Side 3 av 8

4 Fylkesmannens vurderinger Det er gjennomført forundersøkelser med prøvetaking og analyser av sedimentene og naturverdier i vannet er beskrevet i Naturbase. Fylkesmannen finner at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å fatte en forsvarlig beslutning, jf. naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget. Tiltaket vil kunne gi en midlertidig negativ miljøeffekt under gjennomføringen men vil ikke i seg selv gi varige negative konsekvenser. Slik sett vil mudringen og massedisponeringen ikke bidra til den samlede belastningen av økosystemet i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Mudring Mudring vil alltid påvirke det akvatiske miljø. Virkningene varierer avhengig av blant annet hva slags masser det dreier seg om, når og hvor det skal mudres, hvordan arbeidet utføres og innholdet av miljøgifter i massene. De to lokalitetene ligger ved utløpet av Longumvannet, som nevnt ovenfor. Longumvannet er vist som en viktig naturtype, ikke forsuret restområde i naturbase.no. Vassdraget er beskrevet som relativt kalkrikt og næringsrikt, og meget godt bufret mot forsuring. Rundt vannet er det store områder med takrørbelter. Det er registrert flere rødlistede plante- og øyenstikkerarter i og ved vannet. Det omsøkte tiltaket vil trolig ikke påvirke naturverdiene i nevneverdig grad under forutsetning av at mudringen gjennomføres så skånsomt som mulig, og at det iverksettes spredningsbegrensende tiltak, jf. vilkårene. I er Longumvannet en egen vannforekomst. Vannet er registrert med vanntype middels, svært kalkfattig, klar (TOC2-5), vanntypekode LSL Longumvannet har moderat økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Påvirkning er oppgitt til å være fremmede arter i form av gjedde, suter og sørv, forurensning i form av avrenning fra byer og tettsteder, avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur, avrenning fra landbruk og langtransportert forurensning (sur nedbør). Vannforekomsten er i risiko for ikke å nå god tilstand i første planperiode, og det er nødvendig med nye tiltak for å nå god miljøtilstand. Vi vurderer imidlertid ikke dette konkrete tiltaket som så omfattende at det varig påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten, jf. vannforskriften 4. Forurensningen fra mudring og utfylling vil ha en forbigående effekt gitt de vilkår som er stilt. I så måte er det ikke nødvendig å vurdere tiltaket iht. vannforskriften 12. Longumvannet er reservedrikkevannskilde for mange mennesker, jf. uttalelsen fra Mattilsynet og Arendal kommune. Som det fremheves i uttalelsene er det viktig at mudringen ikke forringer potensialet i så henseende. Fylkesmannen mener at tiltaket ikke vil ha en slik effekt, dersom det sikres at hverken mudringen eller massedisponeringen fører til spredning av partikler utenfor selve mudreområdet. Undersøkelser med prøvetaking og analyser av sedimentene har vist at massene er forurenset primært med tungmetaller, men også til en viss grad med organiske miljøgifter. Graden av forurensning varierer i det undersøkte området, og det er vanskelig å finne noen helt klar trend. Det vil være vanskelig å skille ut delområder i de to undersøkte områdene med bakgrunn i innholdet av miljøgifter i topplaget. På bakgrunn av dette må det legges til grunn at det øverste sedimentlaget i begge områdene er i klasse IV med hensyn til miljøgiftinnhold. Side 4 av 8

5 Selv om det ikke er dokumentert aksepterer Fylkesmannen antagelsen om at det ikke kan forventes at sedimentene under de øverste 50 cm er tilført større mengder forurensning. Det er viktig at den mobiliseringen av partikler som finner sted ved gjennomføring av tiltaket, ikke medfører spredning av forurensning til vannmassene utenfor området for mudring. I rapporten fra Asplan viak er det foreslått å minimalisere spredning av forurensning ved skånsom mudring og montering av siltgardin som tilpasses dyp og strømningsforhold. Fylkesmannen anser at dette kan være gode løsninger for å minimalisere partikkelspredning. Vi mener likevel at det er nødvendig å gjennomføre overvåkning av turbiditeten utenfor området for mudring, for å sikre at spredningsbegrensende tiltak fungerer som forutsatt, jf. naturmangfoldloven 9 og 11 om henholdsvis føre-var-prinsippet og at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Av føre-var-hensyn må siltgardin dessuten være på plass og fungere gjennom hele tiltaksgjennomføringen, ikke bare ved mudring av de øverste 50 cm av sedimentene (se for øvrig vurderingen nedenfor av nøyaktighet ved mudring og massedisponering). På grunn av friluftslivsinteresser i tilknytning til vannet har Fylkesmannen fastsatt tidsbegrensning for mudringen. Mudringsarbeidene kan ikke igangsettes før 1. september. Fylkesmannen tar ikke stilling til i hvilken grad det planlagte tiltaket vil medføre økt destabilisering av løsmasser rundt vannet, jf. innspillet fra Theis Theisen. Det forutsettes at dette er avklart før mudringen gjennomføres. Tiltaket må også avklares med Agder renovasjon med tanke på gassledningen som går gjennom Longumvannet. Disponering av mudrede masser Det er ikke grundig redegjort for disponeringen av masser i søknaden. I et notat vedlagt søknaden beskriver Nye veier at de mener det vil være vanskelig å skille forurensede sedimenter (anslått til de øverste 50 cm av Asplan viak) fra rene sedimenter. Bakgrunnen for dette er at sedimentene er løse med lavt tørrstoffinnhold. Nye veier beskriver videre at massene kan plasseres for mellomlagring i et dalsøkk langs en strekning av nåværende E18 mellom Sprøkilen og Longumkrysset. Her planlegges det å la massene tørke, og la avrenningsvann renne tilbake til Longumvannet. Nye veier mener at det forurensede laget vil utgjøre en liten del av det totale volumet. De beskriver at sedimentene vil bli blandet med andre jordmasser, og konsentrasjonen av miljøgifter vil bli lave i disse blandede massene. Massene ønskes så benyttet på vegskråninger langs nye E18 etter at de er blandet med jordmasser. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det ikke er tillatt å fortynne seg bort fra et forurensningsproblem slik Nye veier skisserer i søknaden. Videre mener vi at det bør være mulig å gjennomføre mudringen med nøyaktighet som sikrer at man i all hovedsak fjerner det forurensede topplaget, jf. også naturmangfoldloven 11 og 12 om henholdsvis at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vi viser til rapport nr fra Det norske veritas AS mudringsmetoder for forurenset sjøbunn. I rapporten antydes det at nøyaktigheten for ulike metoder i vertikalaksen varierer mellom +/ cm. For øvrig vil vi bemerke at det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor mektighet det forurensede laget faktisk har. Fylkesmannen mener likevel at det er sannsynlig at det meste av tilført forurensning finnes i de øverste 50 cm av sedimentene. Vi har derfor fastsatt krav om at det øverste sedimentlaget skal bringes til godkjent mottak. Side 5 av 8

6 Øvrige masser kan håndteres slik det er beskrevet av søker, jf. forrige avsnitt forutsatt at dette ikke medfører nevneverdig forurensningsfare. Dersom søker ikke kan dokumentere at det kan brukes en metodikk som muliggjør å adskille forurensede og rene sedimenter må hele det oppmudrede volumet bringes til godkjent mottak. Utfylling Det planlegges som tidligere nevnt at det skal gjennomføres utfylling i forbindelse med etablering av ny E-18 på arealet som skal mudres. Vi understreker at dette tiltaket også må behandles etter forurensningsloven. Søknad om utfylling må sendes Fylkesmannen. Søknadsskjema finnes på Fylkesmannens hjemmesider: Vedtak På bakgrunn av vurderingen ovenfor finner Fylkesmannen å kunne gi tillatelse til mudring av m 3 muddermasse ved gnr. bnr. 600/18, ved utløpet av Longumvannet i Arendal kommune. Fylkesmannens tillatelse til mudring er gitt i medhold av 11, jf. 16 i lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) fastsatt av Miljøverndepartementet 13. mars Fylkesmannen gir tillatelsen på følgende vilkår: 1. Mudringen skal gjennomføres før 1. januar Mudringen og massedisponeringen kan kun gjennomføres i perioden 1. september - 1. juli. 2. Mudringen må ikke utføres på en slik måte at det dannes groper i bunnen, som kan medføre at det oppstår lokal oksygensvikt. Likedan må mudringen utføres slik at det dannes jevne overganger og dermed at faren for undersjøiske utrasinger reduseres. 3. En miljømessig ulempe med mudring er at det oppstår en kortvarig økning i turbiditet (oppvirvling) på mudrestedet. Det skal derfor brukes utstyr som i minst mulig grad medfører spredning av partikler. 4. Siltgardin skal brukes under mudring. Siltgardinen skal omslutte hele mudringsområdet og kontrolleres for funksjon. Gardinen skal ikke fjernes før arbeidene, inkludert avvanning av masser, er avsluttet. 5. Det skal etableres kontroll med partikkelinnhold i vannmassene, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til omliggende områder. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Turbiditeten skal måles i jevnlige dybdeintervaller fra vannoverflaten og ned til bunnen. Alle målinger skal loggføres. Det skal minimum etableres én målestasjon i påvirket område og én referansestasjon. Målerne skal plasseres før arbeidene starter. Turbiditet måles ved begge stasjonene samtidig. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Utfyllingen skal stanses ved overskridelse av grenseverdien, og Fylkesmannen varsles. Tiltakene kan gjenopptas når turbiditeten ved målestasjonen er lavere enn grenseverdien. Side 6 av 8

7 6. De øverste 50 cm av sedimentene skal bringes til godkjent mottak. Øvrige masser kan etter en risikovurdering disponeres som beskrevet i søknaden. Transport av masser til disponeringsstedene skal skje på en slik måte at det ikke medfører lekkasje og spredning av muddermasser under selve transporten. Massene må avvannes på land like ved der de er tatt opp det må gjennomføres spredningsbegrensende tiltak for å hindre at forurensede sedimenter renner tilbake til vannet. Det må framlegges beskrivelse av hvilke spredningsbegrensende tiltak som planlegges for Fylkesmannen før arbeidene kan igangsettes. Vann fra avvanning av muddermasser må ledes til mudreområdet, og siltskjørt må ikke fjernes før massene er ferdig avvannet. 7. Vannkvaliteten skal ikke forringes, ihht vannforskriftens Søkeren har selv ansvar for å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Fylkesmannen har intet ansvar for å påse at dette vilkår er oppfylt. Tvister om oppfyllelsen av vilkåret avgjøres av domstolene. 9. Eventuelle erstatningsansvar som følge av tiltaket påhviler søkeren. 10. Fylkesmannen skal ha rapport om arbeidet som er utført innen 6 uker etter at det er avsluttet. Rapporten skal inneholde informasjon om tidspunkt for tiltaket og mengder og type masser som er mudret. I rapporten skal det videre dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt, eller begrunne eventuelle avvik. Vi minner for øvrig om meldeplikt til Norsk maritimt museum (NMM) ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsarbeidet. Telefonnummer til NMM er: Dette vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet, innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Aust-Agder, jf. forvaltningsloven 32. Vi gjør oppmerksom på retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Forhåndsvarsel om saksbehandlingsgebyr Søker skal betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf. forurensningsforskriftens kapittel 39-3). Ut fra tiden som er brukt på behandling av søknaden, skal saken plasseres i gebyrsats 5, jf Saksbehandlingsgebyret i sats 5 er kr ,-. Grunnlaget for valg av gebyrsats er ressursbruken for Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden. Merknader til dette forhåndsvarselet kan sendes oss innen to uker etter at det er mottatt. Vi fatter endelig vedtak om gebyrsats og Miljødirektoratet ettersender faktura etter dette. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) seniorrådgiver Bjørn Stokke seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Bjørn Stokke, tlf: Side 7 av 8

8 Vedlegg 1 Rapporteringsskjema - mudring Kopi uten vedlegg: Arendal kommune, Postboks 123, 4891 GRIMSTAD, postmottak@arendal.kommune.no Aust-Agder fylkeskommune, Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, postmottak@austagderfk.no Mattilsynet, Region Sør og Vest, Felles postmottak, Postboks BRUMUNDDAL, postmottak@mattilsynet.no Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, nve@nve.no Norsk Maritimt muserum, Bygdøynesveien 37, 0286 OSLO, fellespost@marmuseum.no Nye Veier AS - avdeling Arendal, Teknologiveien 1, 4846 ARENDAL, tordis.vandeskog@nyeveier.no Statens Naturoppsyn v/arild Pfaff, Sømsveien 159, 4870 FEVIK, arild.pfaff@miljodir.no Statens vegvesen, postboks 723 Stoa, 4808 ARENDAL, firmapost-sor@vegvesen.no Theis Theisen, Gunhildsboveien 52, 4846 ARENDAL, theis.theisen@uia.no Side 8 av 8