Farlig gods-info. Nytt fra. 1. januar Ny utgave av ADR/RID g jelder fra 1/

Transkript

1 Farlig gods-info Januar 2007 Nytt fra 1. januar 2007 Ny forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane (landtransportforskriften) og ny utgave av ADR og RID trer i kraft 1. januar Nedenfor følger en omtale av noen av endringene, se også omtale annet sted i denne «Farlig gods-info». ADR kompetansebevis Endringer i ADR kapittel 8 medfører at en større gruppe sjåfører trenger ADR kompetansebevis. Kravet om ADR kompetansebevis vil fra 1. januar g jelde for alle farlig godsklasser, og være uavhengig av kjøretøyets tillatte totalvekt. Hittil har det vært krav om kompetansebevis kun når kjøretøyets tillatte totalvekt er større enn 3500 kilo, med unntak av eksplosive stoffer/g jenstander (klasse 1) og radioaktive materialer (klasse 7), hvor det også tidligere har vært krav om at sjåføren har ADR kompetansebevis, uavhengig av kjøretøyets tillatte totalvekt. Parkering av kjøretøy Nye bestemmelser om parkering av kjøretøy med farlig gods. I 2-3 som omhandler opphold under transporten er det tatt inn et nytt ledd som lyder: «Kjøretøy, traktorer og traktortilhengere med farlig gods skal ikke parkeres i boligområde eller annet sted hvor tredjeperson vanligvis oppholder seg.» Med parkering er det i denne forskriften tenkt på hensetting av kjøretøy etter endt oppdrag. Opphold under transporten er ikke å anse som parkering. Det er heller ikke å regne som parkering i laste-/lossesituasjoner, eller så lenge en arbeidsoperasjon pågår. Ny utgave av ADR/RID g jelder fra 1/ Den trykte utgaven av boken er nå i distribusjon, og den vil også bli tilg jengelig elektronisk på veg-/jernbanetransport av farlig gods FarligGodsAvis.indd :17:44

2 Varsling og rapportering av uhell Tidligere var det to paragrafer som omhandlet rapportering av uhell. Dette er nå samlet i én bestemmelse, 2-4. Videre er det ikke sagt hvilken person som skal rapportere om uhellet, men at dette er virksomhetens ansvar. Annet ledd i denne bestemmelsen omhandler rapport som skal sendes til DSB. DSB skal også ha rapport om skader på kjøretøy, jernbanevogn, tanker, emballasje med videre, selv om dette ikke har medført lekkasje, brann eller fare for lekkasje. Bakgrunnen for at også disse hendelsene skal rapporteres, er at DSB kan dra lærdom av de uhell som skjer med farlig gods. Tankbiler og andre biler Overgangsbestemmelser for tankbiler I tiden etter at forrige landtransportforskrift ble fastsatt, ble det fremmet et ønske om lenger overgangstid for tankbiler for diesel, parafin og fyringsolje. I høringsforslaget for ny landtransportforskrift foreslo DSB at slike tankbiler skulle få en utvidet brukstid. Forslaget var tilpasset ønsket som fremkom, og de nye bestemmelsene er innarbeidet som et nytt siste ledd i paragraf 10-2 i forskriftens nye kapittel 10. Brukstiden for «nasjonale» tankbiler for diesel, parafin og fyringsolje er dermed utvidet til 31. desember Det er viktig å være oppmerksom på at overgangsbestemmelsene i forskriftens kapittel 10 ikke g jelder tankbiler med internasjonal ADR-godkjenningsattest («de med den rosa skråstreken»), men bare tankbiler og beholdere som er godkjent etter tidligere nasjonale regler. Oransje skilter på kjøretøyer Det vil nå bli stillet krav til brannfasthet for innfestingen av de oransje skiltene på kjøretøyer. Alle oransje skilter på kjøretøyer skal nå tåle å være omgitt av flammer i minst 15 minutter uten å falle av. Det betyr at bruken av magnetskilt ikke lenger vil være mulig, samt at skiltene ikke lenger bare kan henges på kjøretøyene med plaststrips, gummiband eller lignende, noe som ikke har vært uvanlig. 2 Tanklogg Det er i ADR kapittel 4 og 6 innført bestemmelser om at det skal opprettes en tanklogg for hver tank. Definisjonen av «tanklogg» og «tank» finner man i ADR kapittel 1.2. Tankloggen skal til enhver tid holdes oppdatert ved at kopier av alle prøverapporter fra periodiske kontroller samt dokumentasjon vedrørende konstruksjon, bygging og eventuelle ombygginger inngår i tankloggen. Tankloggen skal medfølge ved eventuelt salg av tanken eller tankbilen, samt at den skal oppbevares (av siste eier) i 15 måneder etter at tanken er tatt ut av bruk. Kravet om tanklogg g jelder også for tankbiler med nasjonal godkjenningsattest og tankcontainere. Fartsbegrenser og bremser Det er kommet en ny bestemmelse i ADR kapittel 9.2 som medfører at alle kjøretøy over 3, FarligGodsAvis.indd :17:45

3 tonn som førstegangsregistreres etter 31. desember 2007 skal være utstyrt med fartsbegrenser dersom det skal transporteres farlig gods med slike biler. Dette kravet g jelder ikke bare tankbiler men alle biler, også de som transporterer farlig gods i for eksempel kanner, flasker, IBC etc. Blokkeringsfrie bremser (ABS) og tilleggsbrems blir obligatorisk fra 1. januar 2010 for alle farlig godskjøretøy som trenger ADR-godkjenningsattest (ADR 9.2.1). Kjøretøyforskriftens krav medfører at det er obligatorisk med ABS-bremser på visse typer kjøretøy før den tid. Kontaktperson: Hallgeir Haugland Klasse 6.2 Infeksjonsfremmende stoffer Det er g jort en rekke endringer i klasse 6.2, nedenfor følger de viktigste: Definisjonen av «kulturer» er endret og forenklet, se Det er innført en ny definisjon «pasientprøver» som omfatter alt menneske- og dyremateriale som skal benyttes til diagnostisering, forskning, etterforskning, sykdomsbekjemping og behandling. Unntak fra bestemmelsene i ADR/RID er nå oppført i et eget avsnitt, Et eksempel på et nytt unntak er de pasientprøver hvor det er meget liten sannsynlighet for patogeninnhold. Slike pasientprøver er ikke underlagt bestemmelsene i ADR/RID dersom prøvene er emballert i en lekkasjetett emballasje som spesifisert i Prøvene skal merkes «Fritatt prøve fra menneske» eller «Fritatt prøve fra dyr». Det forutsettes at det er en faglig vurdering som ligger til grunn for dette unntaket. Varenavnet til UN 3373 er endret til «BIO- LOGISK STOFF, KATEGORI B». Emballeringsbestemmelsen for UN 3373, P650 er endret. Endringen innebærer en klarg jøring av emballeringskravet. Bl.a. fremgår det at enten sekundæremballasjen eller ytteremballasjen skal være stiv, og ytteremballasjen skal ha en flate på minimum 100 x 100 mm. Ytteremballasjen skal merkes med «BIOLOGISK STOFF, KATEGORI B». Denne merkingen skal påføres ved siden av den spesielle merkingen, som består av «UN 3373» inne i et kvadrat som står på et hjørne. Bestemmelsene for transport av levende og døde dyr er noe endret og finnes nå i , og ikke som tidligere i Kategori A stoffene (de farligste) skal som tidligere tilordnes enten UN 2814 eller UN Begge disse UN-numrene har nå tre oppføringer i tabell A. Dette g jør det bl.a. enklere å velge rett emballering. Bulkcontainer tillates nå for transport av dyrekadaver tilordnet begge disse UN-numrene. Medisinsk eller klinisk avfall Medisinsk eller klinisk avfall som sannsynligvis ikke inneholder infeksjonsfremmende stoffer, skal i utgangspunktet tilordnes UN 3291, se Dersom avfallet ikke er underlagt særlige krav til forebygging av sykdommer hos mennesker eller dyr i henhold til EU-kommisjonens bestemmelse 2000/532/EC med endringer, avfallskodene og , er ikke avfallet underlagt bestemmelsene i ADR/RID. Eksempler på avfall i avfallskode er forbindinger, gipsbandasjer, sengetøy, klær til engangsbruk og bleier. Jf. forskrift av 1. juni 2004 om g jenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11, vedlegg 1 og forskrift av 11. oktober 2005 om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. Det er innført et nytt avsnitt, om transport av avfall tilordnet UN 3291 i bulk. Det stilles bl.a. krav om at bulkcontainere og deres åpninger skal konstrueres tette. Avfallet skal FarligGodsAvis.indd :17:45

4 plasseres i den lukkede bulkcontaineren i UNgodkjente væsketette og lukkede plastsekker godkjente for fast stoff av emballasjegruppe II og med spesifiserte krav til rivestyrke og slagfasthet. Avfall som inneholder væske tillates kun transportert i plastsekk med tilstrekkelig absorberende materiale. Bruk av stive emballasjer som oppfyller emballeringsbestemmelsene P621, IBC620 eller LP621 tillates også. Dersom avfallet inneholder skarpe g jenstander, tillates kun transport i UN-godkjente, stive emballasjer som oppfyller emballeringsbestemmelsene P621, IBC620 eller LP621. Enkelte g jenstander med vekt på over 30 kg, som for eksempel skitne madrasser, kan transporteres uten bruk av plastsekk dersom det er godkjent av vedkommende myndighet. Den lukkede bulkcontaineren skal inspiseres for lekkasje etter hver transport. Ved en eventuell lekkasje av UN 3291 skal bulkcontaineren ikke tas i bruk før den er grundig renset og hvis nødvendig desinfisert eller dekontaminert med et passende middel. Kontaktperson: Runar Bjørnsen Emballasje inklusiv IBCer og storemballasje Bruk, kapittel 4.1 Helt nye bestemmelser for transport av væsker og faste stoffer i trykkbeholdere I er det innført helt nye bestemmelser for transport av væsker og faste stoffer i trykkbeholdere. Trykkbeholderne som brukes skal oppfylle relevante bestemmelser i kapittel 6.2 eller andre standarder som oppfyller bestemmelsene i Trykkbeholderne er i utgangspunktet tillatt for alle væsker og faste stoffer med unntak for eksplosiver, termisk ustabile stoffer, organiske peroksider, selvreaktive stoffer, stoffer hvor det ved en kjemisk reaksjon kan utvikles et betydelig trykk, og radioaktive stoffer (dersom disse ikke er tillatt i henhold til 4.1.9). Slike trykkbeholdere tillates for stoffer som skal benytte følgende emballeringsbestemmelser: P001, P002, P400, P401, P402, P403, P404, P410, P601, P602, P800 og P802. Eksempler på endringer i emballeringsbestemmelser: - Emballeringsbestemmelse P003: Spesiell emballeringsbestemmelse PP87 er innført. Denne angir hvordan aerosolbeholdere FarligGodsAvis.indd :17:48

5 transportert som avfall skal emballeres. - Emballeringsbestemmelse P200: Kun mindre endringer. Seks UN-nr. er fjernet fra tabell 1 og 2. - Emballeringsbestemmelse P 400, P401, 402: Kravene til trykkbeholdere er revidert. Det er nå kun trykkbeholdere av stål som tillates. Trykkbeholderne skal være i henhold til bestemmelsene i Emballeringsbestemmelse P650: Se avsnittet om klasse 6.2 infeksjonsfremmende stoffer. - Emballeringsbestemmelse LP02: Spesiell emballeringsbestemmelse L2 er innført. Denne angir hvordan aerosolbeholdere transportert som avfall skal emballeres. I spesielle bestemmelser for samemballering er MP20, MP22 og MP23 revidert for å forhindre uoverensstemmelse med MP24, se Konstruksjon, utførelse og prøving, kapittel «Tretønne» er fjernet fra oversikten over emballasjetyper, se avsnitt , og I forbindelse med bruk av resirkulert plastmateriale for bruk i kanner og fat vises det nå til ISO 16103:2005, se avsnitt For å bestemme kjemisk forenlighet i plastemballasje med fuktemiddelløsning er det nå krav om tilsetting av visse kjemikalier og en forlagring på minst 14 dager, se avsnitt a. Det er innført noen endringer i oversikten over standarder for gassbeholdere; se tabellene i og Bestemmelsene om gassbeholdere som ikke er konstruert, fremstilt og prøvet i henhold til standarder er revidert. Dette innbærer bl.a. at dersom en egnet standard finnes, skal vedkommende myndighet innen to år tilbakekalle sin godkjenning for bruk av andre tekniske normer for det samme formålet. Se avsnitt Bestemmelsene om konstruksjon og prøving av aerosolbeholdere er revidert, se «Nye bestemmelser om aerosolbeholdere». Bestemmelsene om utførelse og prøving av IBCer er revidert og omstrukturert. Overgangsbestemmelser Ang. overgangsbestemmelse i forbindelse med emballasje inklusiv IBCer og storemballasje, se , , og Kontaktperson: Runar Bjørnsen Nye bestemmelser om aerosolbeholdere Konstruksjon og utførelse Avsnitt er revidert; hele avsnitt g jelder nå aerosolbeholdere. Her angis bl.a. hvordan prøving i vannbad skal utføres, krav til kvalitetssystem, og trykk og tetthetsprøving før og etter fylling. Aerosolbeholdere transportert som avfall Det er innført en ny spesiell bestemmelse FarligGodsAvis.indd :17:48

6 i kapittel 3.3, som tillater at aerosolbeholdere som avfall i samsvar med transporteres for g jenvinning og tilintetg jøring. Aerosolbeholderne trenger ikke å være beskyttet mot utilsiktet utløsning forutsatt at det er g jort tiltak for å forhindre farlig trykk eller atmosfære. Aerosolbeholdere som lekker eller er alvorlig skadet skal transporteres i redningsemballasje hvor det er g jort tilfredsstillende tiltak for å forhindre at det bygges opp farlig trykk. Andre aerosolbeholdere skal emballeres i samsvar med emballeringsbestemmelse P003 og spesiell emballeringsbestemmelse PP87, eller emballeringsbestemmelse LP02 og spesiell emballeringsbestemmelse L2. I de spesielle emballeringsbestemmelsene kreves det at emballasjen skal inneholde absorpsjonsmiddel som kan holde på all væsken som kan lekke ut under transporten. Det er også innført en ny spesiell transportbestemmelse for kolli, V14. Dette innebærer at aerosolbeholdere som transporteres i henhold til spesiell bestemmelse 327 bare får transporteres på åpne eller ventilerte kjøretøy, vogner eller containere. Kontaktperson: Runar Bjørnsen Nye bestemmelser for merking mht. tunnelrestriksjoner Det har i mange år eksistert forskjellige begrensninger på transport av farlig gods g jennom enkelte tunneler i Europa, også her i Norge. Disse begrensningene skal i utgangspunktet være oppført på FNs hjemmeside slik at sjåfører og andre som har nytte av det kan skaffe seg oversikt over hvor slike finnes. Dessverre fungerer ikke dette systemet spesielt godt i dag, i og med at hvert land har sin spesielle måte å g jøre dette på. Opplysningene finnes også ofte bare på landets språk. I og med innføringen av et nytt direktiv med krav til tunneler i EU ble det også iverksatt et arbeid i regi av OECD/PIARC for å komme frem til et enhetlig system for risikovurdering av transport av farlig gods i tunneler og iverksetting av begrensninger i forhold til den faktiske risiko. Utfallet av dette arbeidet ble overlatt til ECE/WP.15 for å innarbeide nødvendige systemer for enhetlig begrensning og merking i ADR. Hensikten med dette er ikke at alle tunneler skal ha begrensninger på farlig gods, men at der hvor man finner å ville legge slike begrensninger i Europa, så skal disse ha samme grunnlag og være merket på samme måte i hele Europa. Dette for at transportørene, og ikke minst sjåførene, skal kunne planlegge sine kjøreruter og forstå hvilke begrensninger som g jelder når man kommer til en tunnel. Systemet er som sagt beregnet basert på risikoanalyse, men man fant det formålstjenlig å bygge opp et «standardsystem» basert på type gods og UN-nummer, slik at det ikke skulle bli for mange variabler å forholde seg til. I ADR Del 1 er det for hver tunnelkategori laget tabeller som angir typer og mengder farlig gods som er omfattet av begrensningene. Disse tabellene er ment til bruk for myndighetene når de vurderer å legge begrensninger på en tunnel. Den tunnelkategori som vedkommende myndighet har bestemt i samsvar med for å begrense passasjen av transportenheter med farlig gods, skal være angitt med vegskilt og signaler som følger. Tunnelkategori A: Ingen begrensninger for transport av farlig gods FarligGodsAvis.indd :17:48

7 B C D E Tunnelkategori B: Begrensninger for farlig gods som kan lede til meget store eksplosjoner. Tunnelkategori C: Begrensninger for farlig gods som kan lede til meget store eksplosjoner, store eksplosjoner eller et stort giftig utslipp. Tunnelkategori D: Begrensninger for farlig gods som kan lede til meget store eksplosjoner, store eksplosjoner, et stort giftig utslipp eller en kraftig brann. Tunnelkategori E: Begrensninger for alt farlig gods unntatt UN 2919, 3291, 3331, 3359 og Sjåfører, avsendere og transportører kan ved hjelp av de nye kodene i kolonne 15 i tabell A i kapittel 3.2 og det nye kapittel 8.6 beregne hvilken tunnelbegrensningskode som g jelder for en bestemt transportenhet (= bil med eventuell tilhenger) med farlig gods. I tabell i ADR kapittel 8.6 kan man deretter finne hvilke tunnelkategorier (B-E) som man ikke har lov til å kjøre g jennom med den aktuelle transportenhet med farlig gods. I henhold til ADR kan landene i Europa beholde gamle tunnelrestriksjoner frem til 31. desember Etter den tid skal alle ADR stater ha innført den nye type skilting som er beskrevet ovenfor. Kontaktperson: Arne Johansen Overpakninger, merking og transportdokument Overpakninger Det ble ved forrige revisjon av ADR/RID innført krav om at overpakninger skulle merkes med teksten «Overpakning». Det er nå innført krav om at denne teksten, i tillegg til å være på et offisielt språk i avsenderlandet, også skal være på engelsk, tysk eller fransk. Det er i landtransportforskriften g jort unntak for dette kravet for transporter som kun foregår i Norge. Avsendere av kolli må være oppmerksom på definisjonen av «overpakning» i kapittel 1.2, hvor det står: Eksempler på overpakninger: a. et lastebrett som f.eks. en pall hvor et antall kolli er anbrakt eller stablet og sikret med plastbånd, krympefolie eller strekkfolie eller på annen egnet måte; eller b. en ytre, beskyttende emballasje, slik som en kasse eller en sprinkelkasse; Dette betyr at alle paller med sammensatt last, hvor lasten er sikret på pallen, vil være å betrakte som en overpakning! Ny fareseddel for klasse 5.2 En svakhet med fareseddelsystemet pr. i dag er at 2 klasser, klasse 5.1 og 5.2, har nær identiske, gule faresedler, selv om stoffene er forskjellige i forhold til brannfare. Stoffer i klasse 5.1 bidrar med oksygen i en brann, og brenner dermed normalt ikke uten at også et annet, brennbart stoff er tilstede. Stoffer i klasse 5.2, derimot, inneholder både oksygen og brennbart materiale, og er brannfarlige i seg selv. Norge FarligGodsAvis.indd :17:49

8 B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg følte derfor behov for å få dette klarere fram, bla. for nødetatene, ved et uhell. Norge hadde derfor et innspill overfor FN, og fikk vedtatt en ny fareseddel for klasse 5.2. Fareseddelen har nå en fargeangivelse som g jør at den ikke lenger kan forveksles med fareseddelen for klasse 5.1, og som står mer i samsvar med stoffenes egenskaper, som både er oksiderende (gul farge) og brannfarlig (rød farge). Nr. 5.2 Farlig godskonferansen 2007 Konferansen arrangeres 30. og 31. mai 2007 på Quality Hotel Tønsberg. Nyheter i landtransportforskriften og ADR/RID, uhellstatistikk, gransking av uhell og sikring (security) er sentrale tema Nærmere detaljer vil følge senere, følg med på Avsendere av klasse 5.2 behøver ikke å skifte ut alle eksisterende faresedler 1. januar 2007, men etter 31. januar 2010 vil ikke kolli merket med gamle faresedler lenger bli akseptert for transport. Angivelse av mottakers navn og adresse i transportdokumentet Det har i mange år vært krav om at mottakers navn og adresse skal være angitt i transportdokumentet. Dette har vært et problem for blant annet leverandører av parafin og fyringsoljer her i Norge, og for leverandører av propanflasker til husholdninger i de mer sydlige deler av Europa. Det har eksistert diverse nasjonale unntak fra dette kravet for de omtalte varegrupper i de forskjellige ADR medlemsstater, og siden de fleste ADR-stater også er EU/EØS-medlemsstater, har man nå blitt enige om å innføre en generell bestemmelse om dette i ADR. Det er derfor innført en endring i (h) som gir vedkommende myndighet i de land som omfattes av transporten mulighet for å tillate at det ved utkjøring av slikt gods til mange forskjellige mottagere benyttes teksten «Detaljdistribusjon» i stedet for navn og adresse på mottagerne. Kravet til avsenders navn og adresse vil dog være opprettholdt. Kontaktperson: Arne Johansen Besøksadresse: Rambergveien 9 Postboks 2014 Sentrum 3103 Tønsberg Tlf.: Faks: postmottak@dsb.no FarligGodsAvis.indd :17:49