Drevja Ø* Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Drevja Ø* Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Trysil Inventør: THH Kartblad: 2117 IV, 2118 III Dato feltreg.: , UTM: Ø:680509, N: Areal: 7661 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 7661 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Drevja Ø ligger nordøst i Trysil kommune, i indre del av Drevjedalen. Området består av ei jevn, homogen vestvendt 5 km lang liside fra veien langs Drevja i dalbunnen til opp på snaufjellet, i høydelaget moh. Fattige barskogssamfunn er nærmest enerådende, med furuskogsdominans på rundt 2/3 av arealet og granskog på resten. Granskogen er konsentrert til nordre del, og er i alle hovedsak av blåbærtype. Noe sumpskog finnes også, og noen helt små fragmenter med kildegranskog utgjør rike innslag i vegetasjonen. Furuskoger er for det meste av en tørr bærlyngtype, som særlig på flate moer i sør kan være svært homogen i utforming. Det er i tillegg også noe barblandingsskog. Hele området bærer preg av omfattende tidligere gjennomhogster, med svært få gamle trær og ubetydelige mengder død ved, og med brutt kontinuitet. Granskogen er for det meste i aldersfase, ofte bra sjiktet, men oftest uten gamle trær med øvre trealder på rundt 150 år. På skrinnere mark oppover i lia blir skogen noe eldre, med et visst innslag av gamle, men seintvoksende og småvokste trær, men samtidig glisnes skogen ut. Furuskogen er for det meste temmelig glissen, med unntak av enkelte partier på fuktigere bærlyngmark. Den har ganske bra spredning, men gamle trær er nærmest fraværende over store partier år gamle trær, med spisse kroner, dominerer. Spredt finnes en og annen furu på år, mens aldersklasser over dette er svært sjeldne. Trollskogen verneområdet skiller seg ut ved å ha et visst innslag av furu på år, men skogen er for det meste uproduktiv og glissen. Furulæger er nesten ikke tilstede, bortsett fra noen få restelementer. Området er bra arrondert og utgjør et typisk utsnitt av de slake lisideskogene i Drevjedalen. Det meste av disse liskogene er fragmentert, mens dette området har rimelig sammenhengende eldre skog lite berørt av nyere inngrep. På den annen side er naturskogskvalitetene små, med svært begrenset mengde viktige nøkkelelementer, brutt kontinutitet og et utarmet artsmangfold. 6 rødlistearter (1 VU (gråsotbeger på en grangadd), resten NT) ble påvist, flere med bare ett funn på gamle restelementer. Området bidrar ikke til inndekking av mangler ved skogvernet i Norge. Drevja Ø vurderes som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Hele området ble undersøkt av Tom H. Hofton i løpet av en dag midtsommers Været var varmt og tørt, og svært mye insekter vanskeliggjorde feltarbeidet noe, særlig i forhold til artsdokumentasjon. Imidlertid har området svake og homogene kvaliteter, og det vurderes derfor som relativt brukbart undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Hedmark og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Undersøkelsesområdet som ble kalt Trollskogen utgjorde et areal på daa. Dette er noe utvidet oppover mot fjellet for å få en mer helhetlig avgrensning og et større økologiske spenn, samtidig som sørligste del av undersøkelsesområdet er tatt vekk pga. plantasjer av vrifuru langs Brennstøtbekken. Tidligere undersøkelser Statsskogene i Trysil ble nøkkelbiotopkartlagt i Innen undersøkelsesområdet ble det da avgrenset en 1 nøkkelbiotop på 45 daa (2062 Slettmokjelda), en liten gran-bjørk-sumpskog. I tillegg er det to mindre administrativt vernete områder her, hovedsakelig bestående av uproduktiv skog - Trollskogen i nordlige del på 400 daa, samt Asprusta i søndre del på 70 daa. Deler av Trollskogen er vurdert av Solås (2000) til å ha nøkkelbiotopkvaliteter, mens Asprusta kun anses å ha verdier tilsvarende restaureringsbiotop. Beliggenhet Området ligger nordøst i Trysil kommune, nærmere bestemt i indre del av Drevjedalen, en stor sidedal til Ljørdalen. På svensk side ligger her store naturskogsområder, i hovedak vernet som naturreservat (Drevfjället) og nasjonalpark (Fulufjället).

2 Naturgrunnlag Topografi Landskapet er homogent og ensartet. Området består av ei jevnt hellende 5 km lang liside som strekker seg fra dalbunnen langs Drevja til snaufjellet, i høydelaget moh. I nedre deler er det ganske flatt, med noe myr og sumpskog. Noen grunne bekkedaler faller ned gjennom lia og skaper litt variasjon. Geologi Berggrunnen er fattig, og består av sandstein og konglomerat (Sigmond et al. 1984). Over berggrunnen ligger et rimelig jevnt og tjukt overdekke av morene. Stedvis er morenematerialet grovt, noe som skaper tørre skogtyper, men i nedre deler er det også noe litt mer finkornet materiale. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 23% (ca 1760daa) nordboreal 50% (ca 3830daa) alpin 27% (ca 2070daa). MB, NB, LA Klima Klimaet i området er etter norske forhold tydelig kontinentalt, med kalde vintre, varme somre og lite nedbør. Det ligger i overgangen mellom svakt kontinental vegetasjonsseksjon (C1) og overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Østre deler av Trysil og tilgrensende svenske områder er for øvrig de deler av den skandinaviske halvøya som ligger lengst vekk fra hav. Vegetasjon og treslagsfordeling Ulike fattige boreale barskogssamfunn er enerådende. Furudominert skog er vanligst, med rundt 2/3 av arealet, mens granskog dekker den resterende tredjedelen. Fordelingen er betinget av løsmassene, med gran på finkornet materiale og furu på den noe grovere og mer veldrenerte marka. Granskogen er i hovedsak konsentrert til nordlige del, med gradvis avtakende andel sørover der den blir mer og mer trengt sammen i nedre deler av lia. Det aller meste er ren blåbærskog, men ofte kommer det inn en del sumpskog i slake forsenkninger noen steder (molte, torvmoser, mye granstarr (østlig trekk)). Noen få steder finnes også frodige granskoger omkring kildeframspring, med arter som fjellpestrot, turt, engsoleie etc. Dette er imidlertid bare små fragmenter. Ellers dominerer tørre furuskoger. Store deler er bærlyngskog, men det er også noe røsslyng-blokkebærskog på slakere steder (særlig i nord), samt nederst mot myrene i bunnen av lia. Særlig på slake moer i sør er det meget homogen bærlyngfuruskog av en tørr utforming, som delvis glir over i lavfuruskog på de tørreste partiene. På noe opplendt terreng i midtre-øvre deler av lia, særlig i sørlige del, har en også større flater med ekstremtørre, glissent tresatte til nesten treløse røsslyngheier. Et liknende fenomen er også kjent fra Smoldalen litt lenger sør. En har også ganske mye tørr bærlyng-barbarblandingsskog med varierende fordelig gran-furu. Denne skogen er ganske glissen. Antakelig er grana overrepresentert pga. langvarig fravær av brann. Opp mot fjellet glisnes barskogen sakte ut, det kommer inn økende mengde småvokst bjørk, før skogen gradvis sklir umerkelig over i snaufjellet. Over skoggrensa består vegetasjonen av tørre lav- og røsslyngheier, som stedvis avløses av åpne blokkmarker. Skogstruktur og påvirkning Grandominert skog har typisk en aldersfasestruktur; bra flersjiktet med god spredning på alder og dimensjoner, men andel gamle trær er svært få, med rundt 150 år som de eldste trærne over store områder. De noe produktive granskogene i nedre deler har brukbar tetthet, mens skogen på skrinnere mark oppover i høyden glisnes ut og det kommer gradvis inn furu. I slik skog står enkelte tydelig gamle graner innimellom. Dette er tydelig seintvoksende og relativt smådimensjonerte trær, flere sikkert med alder omkring 300 år. Det finnes noen spredte gadd av tilsvarende type. Men slike elementer er sjeldne og finnes bare i små mengder, mest konsentert til øvre, nordlige del. Det er svært lite læger i granskogen. Utenom ferske vindfall ble det bare funnet 4 naturskogslæger, disse var til gjengjeld meget grove ( cm dbh). Dette er restelementer som vitner om hvilken skog som sto her for lenge siden, før gjennomhogstene. I midtre, nedre deler av lia er det gjennomhogd i nyere tid, i form av lukkete fjellskogshogst der rundt 50-60% av kubikkmassen er tatt ut. Furuskogen er for det meste temmelig glissen, stedvis meget spredt tresatt, men det er også mer kompakte partier i deler av bærlyng-barblandingsskogene (i den litt fuktigere enden av bærlyng-gradienten). Skogstrukturen i furuskogen har bra spredning på alder og dimensjoner, men gamle og grove trær er nesten helt fraværende. Det meste er unge og middelaldrende med spisse kroner og i god vekst, anslagsvis i aldersklassen år. Spredt finnes en og annen mer flatkronet furu på år. Eldre furu enn dette er svært få. Død furu er tilnærmet totalt fraværende over store arealer. Enkelte eldgamle læger i stadium 4-5 (av 5) finne sparsomt noen steder, noe konsentrert til et parti i søndre del (hvor det også områdets eneste funn av brun hvitkjuke ble gjort). Dette er restelementer som ble dannet for lenge siden, før det gjennomgripende plukkhogstene. Trollskogen -verneområdet skiller seg en tanke ut ved å ha litt større innslag av ganske gamle og grove furuer, i alderen år. Men denne skogen er glissen og det meste er uproduktivt. Hele området bærer sterkt preg av tidligere tiders gjennomhogster, som har foregått i flere omganger. Utnyttelsen har vært meget gjennomgripende - gamle trær er svært få, læger inngår bare meget spredt, og kontinuiteten er brutt. Rett utenfor området, i dalgangen til Brennstøtbekken, er granskogen blitt erstattet av et stort plantefelt med vrifuru (Pinus

3 contorta), som i dag har nådd opp i 5-8 meters høyde på trærne. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Drevja Ø Artsmangfold De omfattende gjennomhogstene har medført sterkt redusert mengde av nøkkelelementer og omfattende kontinuitetsbrudd. Dette har ført til et sterkt utarmet artsmangfold. I dag kan en finne enkeltindivider av noen få arter på de få gjenværende restelementene av grove læger og gadd, både av gran og furu, men dette er restpopulasjoner av arter som er på et lavmål i dag og som antakelig vil forsvinne helt i framtida. Tabell: Artsfunn i Drevja Ø. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 1 Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU 1 1 Pyrrhospora elabens 1 1 Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke NT 1 1 Leptoporus mollis Kjøttkjuke 1 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 1 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 1 Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 1 1 Skeletocutis lenis NT 3 3 Avgrensing og arrondering Området er godt avgrenset og arrondert. Det fanger opp hele spennet i lisida fra dalbunnen ned mot Drevja til snaufjellet, og innbefatter derfor nesten hele ligradienten. Imidlertid er det pga. veien lite hensiktsmessig å trekke grensa helt ned til elva, derfor mangler enn de elvenære skogene i området. Andre inngrep Av nyere tids inngrep går det ei lita kraftlinje på langs gjennom hele området ned mot veien. Linja er liten og gjør lite av seg i terrenget. I tillegg er det noen steder gjort noen lukkete hogstinngrep i nyere tid i deler av granskogen, men dette er ganske små arealer. I hovedsak er derfor området lite berørt av nyere inngrep slik det nå er avgrenset (med vrifuru-området langs Brennstøtbekken utenfor). Vurdering og verdisetting Drevja Ø er et område som utgjør et typisk utsnitt av de slake lisideskogene i Drevjedalen-Ljørdalen. I all hovedsak består lia av eldre skog lite berørt av nyere hogstinngrep, noe som skiller området tydelig fra resten av lisidene i Drevjedalen som for det meste er fragmentert av hogstflater fra nyere tid. Området er også godt arrondert og fanger opp nesten hele gradienten dalbunn - snaufjell. Imidlertid er hele området sterkt preget av gjennomhogster, og naturskogskvalitetene er derfor små, med svært lite dødved, brutt kontinuitet og et fattig artsmangfold. Det nærliggende Smoldalen-området har betydelig større kvaliteter knyttet til alle aktuelle parametre, og fanger samtidig opp alle skog- og vegetasjonstyper i finere og mindre påvirkete utforminger enn i Drevja Ø. Muligens kunne det vært mulig å binde sammen de to omårdene, men de mellomliggende partiene er trolig temmelig marginale. Lokaliteten kan heller ikke sies å bidra til oppfylling av mangler ved skogvernet i Norge. Naturverdiene i området ligger i at det er ei større, velavgrenset liside dominert av eldre skog, som i lokal sammenheng kan sies å ha enkelte skoglige kvaliteter fordi resten av liene i Drevjedalen er så hardt uthogd i nyere tid. Naturskogskvalitetene er imidlertid små, og lokaliteten anses som lokalt verneverdig (*).

4 T fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Totalt for Drevja Ø ** * 0 * 0 - * * 0 * ** *** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse. Solås, A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statsskogene i Trysil. Ressursdata-rapport nr s.

5 Bredkjelda Drevja Ø (Trysil, Hedmark). Holmgnollen Areal 7.633daa, verdi * Munkbetbekken 25 Bekklund 716 Drevdalen fjellet 24 Bygdevegg- gnollen Fienshøa 21 mlehøa 910 Tverrmohøa 696 Tverrmotjønna Brennstøtbekken Sagbekken Naturfaglige Skardtangen registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

6 Bilder fra området Drevja Ø Typisk skog for området; naturskog som har vært hardt gjennomhogd, med moderat trealder og lite dødved. Foto: Tom Hellik Hofton Granskogene er fattige på dødved, her en av svært få gamle granlæger, et restelement fra tidligere skoggenerasjoner. Foto: Tom Hellik Hofton Tørr, glissen, og relativt ung furuskog er typisk for store arealer i søndre del. Foto: Tom Hellik Hofton Relativt nylig gjennomhogd skog i midtre deler. Foto: Tom Hellik Hofton