Navnegransking, H 2016 NOSP222/252/322

Transkript

1 Navnegransking, H 2016 NOSP222/252/322 Oppkalling, nordiske land, samisk Ivar Utne, til 3. okt Sist endra kl /ETTER TIMENE 3. okt./ 1 Dåp og navn («norsk» fornavnsdel 1.15) Den norske kirke: Eldre dåpsliturgi/praksis: "Hva skal barnet hete?" Alterboka 1920 (til 1977) har formuleringa: "Presten spør etter barnets navn». Dåpen har vært og er kirkelig handling (inn i kirka), og ikke navngiving, 1977, med ny alterbok, endra til: "Hva heter barnet?" (bare fornavn) Til Dåpsattest dokumenterte navn, ikke etter det. Offentlige myndigheter, alle personnavn: Før navneloven i 1923: Dåpsinnføringa, gradvis fra kirkelig til borgerlig handling, uten praktisk betydning. (+ Fødselsregister ) 1923, navnelov: Fødselsregistreringa var klart ei ren borgerlig handling. I praksis var det meldinga til dåpen, og ikke dåpshandlinga. Presten brukte ønska navn i dåpen, og ev. annet navn ble ført inn i kirkeboka dersom Justisdepartementet ikke hadde gkj. førstevalget. Normalt fikk en ikke endra fornavn etter dåpen, "særlige tilfelle" ( 19). Grense ved dåpen, av forvaltningsmessige grunner, og ikke religiøse : Folkeregistrering ble overført til bare folkeregistera. Dåpsattest fikk redusert betydning. Ev. navneendring uavh. av kirke og dåp. 2 Oppkalling, familie og idoler.. 3 1

2 Oppkalling, navneformer (kap. 8, norske) Navneleddsoppkalling, Tordis får dattera Torbjørg Oppkalling med samme fornavn, fra slekta: Hans > Ole > Hans > Ole (jf. Stemshaug 1982, s ) Lars (mf) + Elias (ff) > Lars Elias; Lars (ff) + Kristian (f) > Lars Kristian Ole/Oluf Friele i fem ledd («norsk» fornavnsdel 8.2.3) Movering, Hans > Hansine, Pål/Paul > Paula, Per/Peder/Peter > Petra Forbokstavsoppkalling (jf. Stemshaug 1982, s ) Hans > Henry, Berte > Bjørg Oppkalling med samme «mellomnavn», av etternavns type Johan Nordahl Brun > > Johan Nordahl Brun Grieg; Wilhelm Frimann Koren Christie (i fire ledd, etternavnsdel, ) Ord en liker eller som passer: Atlanta, Orkana, Fred) 4 Oppkalling, etter hvem? Familieoppkalling, formødre/forfedre Fadderoppkalling, velger dem en vil kalle opp til faddere Idoloppkalling, fornavn; kjentfolk, rike o.a. Helgenoppkalling, fornavn, lite kjent i Norge (helgendag nær dåp) Idoloppkalling, etternavn som fornavn eller «mellomnavn»; som for fornavn Omstendigheter, interesser; uvanlig i Norge, vanligere bl.a. i Afrika 5 [Gjennomgått før, GA] Navneleddsoppkalling Addisjonsvariasjon, legge ledd til et ledd fra en av foreldra: Þuríðr får (sammen med Svarthǫfði) dattera Þórdis. Þórdis får (sammen med Guðlaugr) dattera Þorbjǫrg. Þorbjǫrg får sammen med Þorbrandr sønnen Þorleifr og dattera Þorgerðr. Þorgerðr får sammen med Þormóðr sønnen Bergþórr. Geirlaug får (sammen med Hǫgni) dattera Snælaug. Subtraksjonsvariasjon, trekke fra ledd i navn til en av foreldra (tenkt eksempel): Jórunn får dattera Unnr. (Eksempler fra Stemshaug 1982) 6 2

3 Fullnavnsoppkalling Óláfr Tryggvi Óláfr (Tryggvason) Tryggvi (Íselnzk fornrit (1979), "II. Niðjar Haralds hárfagra, 1. framh., d)) 7 [Gjennomgått før, GA] Movering Mannsnavn > kvinnenavn: Ole/Ola > Oline Hans > Hansine Olav > Olava Kvinnenavn > kvinnenavn: Guri > Gurine Kvinnenavn > mannsnavn: Helmine > Helmin, Berte > Bertin (ev. av «bert» i mannsnavn) Anna > Anneus, Analius Maren > Marensius Agathe > Agathon (opphavlig fra gammelgresk) 8 Forbokstavsoppkalling Eksempler på eget ark Særlig aktuelt ved skifte av navnetrender, f.eks. overgangen til navnerenessansen mange overganger på 1900-tallet og senere 9 3

4 Eks. 1, Onsøy (Fr.stad), Østfold 10 Eks. 2, Onsøy (Fr.stad), Østfold 11 Eks. 3, Volda, Endregarden 12 4

5 Idoloppkalling (moter), fra fornavn Karl og Johan, etter kong Carl Johan Oscar, etter kongene Oscar Jenny, særlig etter svensk sanger, Jenny Lind Olga, etter tysk hertuginne og gresk dronning (g.m. opph. dansk prins), begge med russisk bakgrunn! Eller indirekte? 13 Idol, idrett; dokumentere? (Utne 2011, s. 13) Den 12. februar i 1999 seiret Lasse Kjus i storslalåm under VM. To dager etter ble det andreplass i slalåm. Nasjonen var i festrus. Begeistringen var vel også til å ta og føle på i ei fødestue [...]. Det ble født en gutt. "Dere kan jo kalle ham Lasse", foreslo en av sykepleierne. Foreldrene smakte på navnet. "Jo, Lasse er fint det." Lasse ble det. Navnekurven for guttenavnet Lasse på nettsidene til Statistisk sentralbyrå viser at foreldre syntes Lasse var et fint navn i siste halvdelen av 1990-årene, med over 100 Lasse noen av årene. Navnet lå mellom 50. og 100. plass på navnetoppene for gutter. Og Lasse Kjus var på sitt beste i slalåm da. Det ser ut til Lasse er et eksempel på at navnevalg får et puff fra idrettsbragder. Vegard kan være et annet eksempel. Det var populært fra slutten av 1980-årene og det meste av 1990-årene, da også Vegard Ulvang gjorde det godt på ski. (kap. 1 her: 14 Mer idol -- etternavn som fornavn og 1800-tallet, til 1923 Særlig for gutter, først som andrenavn, så også førstenavn Etter prester, handelsmenn, rikfolk 1900-folketellinga: Normann, Anker, Angel, Jentoft, Selmer, Sverdrup, (eksempler neste side) Tid: Begynte og slutta på Østlandet I mellomtida mest brukt i Nord-Norge Ble stoppa med navneloven i Geografi: Nordland og Troms: opp mot 6 % som 1. fornavn blant fødte sist på 1800-t. Ellers i landet under 1 % 15 5

6 Idoloppkalling Daniel Gedde Fischer Hans Christopher Fischer Brødre kalt opp etter kommandanten Hans Christopher Gedde Sent på 1700-tallet, Fredrikstad Carl Napoleon Bernadotte (etternavn: Heyerdahl) f i Christiania Arne Olaus Fjørtoft Garborg f. 1888, sønn av Arne og Hulda Garborg («norsk» fornavnsdel ) 16 Etternavn som fornavn, eks. (noe dublering med andre sider) Johan Sverdrup Hansen, f Olaf Henrik Wergeland Monsen, f Henrik Arnold Wærgeland Tischendorph, f Martin Luther Luthersen Auestad, f Sønn av Luther Larsen Auestad Olaf Jacob Martin Luther Bull, f Arne Olaus Fjørtoft Garborg, f (sønn til forf.) Johansen, på Frøya og Hitra, tidlig på 1800-tallet til etter 1900; også Johansensen som patronym (ikke som faste etternavn) 17 Idoloppkalling 1900-folketellinga Normann Johan Sverdrup Larsen, født 1884 Johan Sverdrup Gulbransen, født 1886 Johan Sverdrup Hansen, født

7 Idoloppkalling Martin Luther Luthersen Auestad f. 1889, Lye prestegjeld, Gjesdal; far: Luther Larsen Auestad (1900- folketellinga, konfirmant i 1903, utflytter 1909 i kirkeboka) Martin Luther Rossevik f og f. 1895, far og sønn med samme navn (1900-folketelling, Hetland herred) Olaf Jacob Martin Luther Bull f Lyrikeren Olaf Bull, sønn av Jacob Breda Bull (DA, folketellinga for Kristiania; Norsk biografisk leksikon, "Olaf Bull") 19 Synspunkt på idolnavn I debatten om navneloven i 1923 forklarte en stortingsmann hvordan folk tenkte om etternavn som fornavn: "[...] at kan vi ikke efterlate vore barn noget andet, kan vi ikke efterlate dem nogen formue, saa kan vi da efterlate dem et godt navn, og saa kaldte man dem Sverdrup, Berner, Steen og lignende som fornavn. Det mente man skulde være en støtte for barnet i livskampen." (Stortingsrepresentant Arne Magnussen i Lagtinget ; Utne 2011, s. 122) 20 Etternavn som fornavn, til faste sen-navn Eksempler pr : Hagerupsen Jentoftsen Sverdrupsen Pareliussen Ankersen Angelsen Selmersen Singdahlsen (fornavn fra dansk stedsnavn) (del ) 21 7

8 De neste to sidene om Rieber og Mohn er bakgrunn både for doble fornavn og for mellomnavn. Mer i mellomnavn sammen med etternavn senere i semesteret. 22 Bilde, Rieber og Mohn (Mohn 1928) 23 Rieber og Mohn, oppkalling (forklaring i «norsk» fornavnsdel 8.3.2) nr kj 1. fn. 2. fn. mellom-n. født oppkalt etter 1 g Christian Joachim 1832 (C J M, far og farfar) 2 j Lucie Charlotte Rebecka 1834 (Rebecka, fm; Lucie, fmm) 3 j Marie Gottliebe 1835 (Gottlieb, morfar) 4 j Franciska Antonette j Margarethe Albertine Henriette (M-a A-a Hinricke, ffm) 6 g Carl Herman Billingroth j Benthe Cathrine Paasche j Elisabeth Albertine Henriette 1844 (se barn nr. 5) 9 g Johan Carl Wilhelm Hüpeden j Julie Constance j Agnes Emilie g Johan Görbitz 1853 (Görbitz, farmor) 13 g Fredrik Voss

9 Hieronymus, oppkalling Hieronymus navn utleda av Peter Hieronymussøn Basso, far til H.B. Hieronymus Bassøe f far til Martha D. B., som var mor til H.H. (1) Hieronymus Heyerdahl f sønn nr. 2; nr. 1 het Christian Hieronymus Heyerdahl f eldste sønn av sønnesønn Halvor Christian H. Hieronymus Heyerdahl f sønn nr. 3 av H.H. Hieronymus Heyerdahl f sønn nr. 1 av H.H. Hieronymus Sixtus *) Heyerdahl f Ole Friele, oppkalling Ole Friele f. ca. 1791/93 (8 år i 1801; d. 1852, 61 år) ft 1801, eldste sønn i lista, Stadsmægler Oluf Friele f. (9.11.)1839 flere eldre sønner, DA Ole Friele f ft 1875, eldste sønn Ole Friele f ft 1900, eldste sønn Ole Friele jr. f. 1934, Bergen eldste og eneste sønn Ole Friele d.y./jr. f. 1969, Fana eldste og eneste sønn 26 Herman og Berent Friele, oppkalling (forklaring i «norsk» fornavnsdel 8.2.3) Gen. Navn på firmaeiere Levetid 1 Herman Friele 1 (ca. 1763/ ) 2a Herman (død tidl.) ((8.4.) ) 2b Berent Friele 1 ( ) 3 Herman Friele 2 ( ) 4a Berent Friele 2 ( ) 4b Herman Friele 3 ( ) 5 Herman Friele 4 ( ) 6a Herman Friele 5 (1943 ) 6b Berent Friele (medeier) (1954 ) 27 9

10 Johan Nordahl Brun, oppkalling Brun + Nordahl foreldre med opphavet Johan Nordahl Brun f biskop og salmedikter Johan Nordahl Brun Rolfsen f oldebarn, 2 veier (ingen JNB mellom) Johan Nordahl Brun Grieg f tippoldebarn (ingen JNB mellom) 28 Wilhelm Frimann Koren Christie, i ulike greiner (etternavnsmanus, del ) Christie + Koren Wilhelm Frimann Koren Christie Wilhelm Frimann Koren Christie Wilhelm Frimann Koren Christie Wilhelm Frimann Koren Christie f foreldre med opphavet f sønnesønns sønn, gjennom sønnen Wilhelm Christie og dernest Olaf Christie f sønnesønn, gjennom sønnnen Johan Carl Christie f sønnesønns sønn, gjennom Johan Carl Christie og dernest Adolf Wilhelm Magnus Hagerup Christie 29 Daniel Hveding fadder: Ola Hveding (Hadsel i Nordland, 1725) Fadderoppkalling («norsk» fornavnsdel 8.4) Ingeborg Bloch fadder: Ingeborg Bloch (Hadsel i Nordland, 1725) Også idol? 30 10

11 Etter omstendigheter, 1 («norsk» fornavnsdel 8.10; og Utne 2011) 1900-folketellinga: Født i «Atlanterhavet»: Ingeborg Atlanta Johnsen, Atlanta Johannessen Ludvig Ferdinand Atlanter Lagerkrantz Sorknes. Det ble kanskje Atlantus Hansen også. Født i "Syd Atlanterhavet", Plata Atlanta Buch I Finnmark fantes i 1900: Nordissa Atlanta Isedora Grønbeck, Nordisa Olsen og Nordis Jondanen Navnet Nordis har nok også blitt laga av endingen -dis. 31 Etter omstendigheter, 2 («norsk» fornavnsdel 8.10; og Utne 2011 med referanseliste etter innholdslista) Født «Ombord i S/S Nordstjerna mellem Kistrand og Tromsø»: Nordstjerna Bjørn, der Bjørn er etternavn Vær, og vind: Agnes Orkane Karlotte Holm Nordøsta, Troms, født 1906, kalt Østa Nummer i søskenflokken: Sekunda, Septima og Oktava, som vil si nummer to, sju og åtte. Primorina Klaudine og Secundora Mariane, tvillinger født 24. september 1871 på Jevnaker, i den rekkefølgen navnene forteller. Til daglig ble de kalt Rina og Dora. 32 Etter omstendigheter, 3 --Timann («norsk» fornavnsdel 8.10; og Utne 2011) Sjumann, Otto, Nimann og Timann [...] da gutt nummer sju så dagens lys, hadde Henrik og kona gått tom for gode navn. Løsningen ble at guttungen fikk navnet Sjumann. Deretter ble det enkelt: Otto, Nimann og Timann. (Båtguiden [nett], Seilas [nett], ; og muntlig fra Timann Askvik, Os i Hordaland) Navnet Timann har tidligere også vært brukt som en variant av det tyske fornavnet Tidemann

12 Etter omstendigheter, 4 (ssb.no/navn) 34 Nordiske land For hvert land er det slike sider: - Historie, bygd på artikler fra forskere i hvert land (pensumlista). - Omtale av undersøkelse (av IU) gjort av 20 på topp blant f tallet, levende nå, fødte 2013 (eller 2012). - Tabeller med undersøkelsene, med mange forbehold. Eksempler på sidene like etter hver tabell. - For Island og Færøyene om nylaga og nybruk av mytologiske navn. - Navn i Norge som er import av særprega navn fra hvert av landa. Bygger på navnetopper i hvert land sammligna med Norge, dvs. bruk først i andre land og så i Norge. (Alt utenom «historie» er mer omtalt i «utenlandsk» manus, IU) 35 [fra forrige gang] I Norge: Rundt midten av 1900-tallet (se dansk og svensk nedafor) De nordiske står sterkt, ofte kortere former. Tradisjonsformer kommer tilbake, både nordiske og kirkelige. Randi, Siri, Hege, Kjell, Terje; Kari, Marit, Per, Jon Tradisjonsformene er ofte del av doble fornavn, bl.a. korte som første navn. Fortsatt nye nordiske. Liv, Geir, Rune, Frode Innlån fra dansk, Bodil, Tove, Bente, Åge, Kai og fra svensk, Karin, Gun(n), Marianne, Sven, Stig og engelsk, Ann, May, Roger, Kenneth, Tommy 36 12

13 «Nordiske navn», 20 på topp, Norden u. Finland (! = Freja (nylaga ikke med), * = Magnus) Danmark Sverige Norge Island Færøyane j g j g j g j g j g 1920-t Nordiske Alle / ! * 4 6! Nordiske, eksempler Erik Knut, Knud Åge, Åke Sven, Svein, Svend Rolf, Rolv Ingrid Ragnhild Gerd Astrid 38 Tradisjon, kirkelig og innenlandsk, 20 på topp (forbehold om mange klassifiseringsmuligheter; jf. tekst på andre sider) Danmark Sverige Norge j g j g j g 1920-t 8 * Alle *12 16 * /

14 Tradisjon, eksempler Kirsten, Kjersti Mette, Merete Helle, Hege (nordisk) Inge (da., nordisk) Jette Rikke Malene Bente Bodil (nordisk) Jørgen, Göran, Ørjan Hans, Jens, Jan, Jon/John Søren Niels, Klaus/Claus Mikkel Lars Mads, Mats Jesper Morten Ole, Ola (nordisk) Per, Peder, Petter 40 Utenlandske, nye innlån, 20 på topp (forbehold om mange klassifiseringsmuligheter; jf. tekst på andre sider) Danmark Sverige Norge j g j g j g 1920-t *1 0 * Alle 3 0 * / * Utenlandske, nye innlån, eksempler Pia Camilla Susanne (+ bibelsk form) Alicia Isabelle Oliver Lucas Charlie Liam Leo Felix Michael (+ bibelsk) 42 14

15 Bibelske former, 20 på topp (! = kutt ved 20 i lista; # = 10 på topp) Danmark Sverige Norge Island Færøyene j g j g j g j g j g 1920 #1 #1 #2 # t Alle / !7!10 43 Bibelske former Lea(h) Sara Rebekka, Rebecka Maria Hanna Eva Susanne (+ innlån) Lukas, Lucas Mathias Markus, Marcus Noa(h) Elias Isak Tobias Daniel Michael (+ innlån) 44 Jenter, bibelsk form

16 Gutter, bibelsk form Danmark, fornavnshistorie (Meldgaard 2004) Nordiske navn i mellomalderen, nede i 5-10 % tidl tall (utgangen av mellomalderen / ved reformasjonen) Kristne navn, særlig fra tallet, både fra NT og helgener Tyske navn fra tallet (høymellomalderen), både opph. tyske og former av kristne navn Franske navneformer på 1700-tallet Nordiske navnerenessansen, by/overklasse tidl tall, bondestand i andre halvdel av 1800-tallet. Diktere. Europeiske navn fra midten av 1800-tallet til rundt 1900 engelsk (etter hvert korte) romantisismen, dvs. mer fjerne kulturer, som v. Middelhavet Almuenavn tilbake fra tidlig 1900-tall, dvs. trad. former av alle slag (korte) Amerikansk (engelsk) etter 1945/50, Sent 1900-tall: bibelske former + franske og italienske 47 Danmark, nåtida Nordiske navn er klart svakere representert i den danske enn i den norske befolkninga nå. Det gjelder også bruken på 1920-tallet. Danske former av innlånte navn i tidligere hundreår står sterkt i den danske befolkninga, og slike navn sto sterkere i Danmark enn i Norge på 1920-tallet, mest for jenter. Gjenbruk av navn (eks. neste side) som har vært mye brukt før og som nå er motenavn i Europa, er en trend som danskene deler med mange europeiske land. De samme navna går igjen i flere land. Innlån av nye navn er det noe av, særlig fra engelsk, som i flere andre land. Det gjelder også bibelske navn som Lucas og Noah. Bibelske former av navn er i bruk omtrent som i Norge, dvs. mye brukt for gutter. Helt nye navn, enten nylaga eller henta fra gamle nordiske navn, er det tre av blant de 20 vanligste jentenavna i Slike navn er svært sjeldne i Norge, der bare Live er blant de 50 vanligste, og bl.a. Frøya og Lerke lenger nede

17 Gjenbruk, mote i Europa Emma Sofie Ella Olivia Alice Lilly Nellie William Emil Alexander Hugo Anton 49 Danmark (forbehold om mange klassifiseringsmuligheter; jf. tekst på andre sider) Kvinne r, i alt, 1. fn. Menn Jenter, f., i alt, fn. Gutter, f Jenter, Gutter f f tallet, tallet, alle fn. alle fn. Danske, nordiske Trad. henta fram / fts. trad. bruk 12* * Trad.-navn lånt inn på nytt (intl.) 4* 2 15* 7* Utenlandsk innlån 3 2 5* 1* Nye navn (bruk, laga) 3 (2 nord.) Blant dem over: - bibelsk form 2* 1* 4* 1 1* SUM Kristian Fredrik Jens Åge Kai Henning Viggo Jørn, Jørgen Morten Kim Esben, Espen Preben Truls Fra Danmark til Norge Asta Kirsten Rigmor Inger Bodil Tove Gret(h)e Lisbet(h) Bente Helle Lise Mette, Merete Lene Rikke Iben Lykke Lerke, Lærke 51 17

18 Sverige, historie (Brylla 2004) Nordiske navn: allitterasjon, variasjon, oppkalling; kortformer, kjæleformer Kirkelige navn (apostler/nt, helgener), 1200-tallet Tyske navn, 1200-tallet, Hansaen, nordtyske (lavtyske) Nye bibelske navn (GT) etter reformasjonen (1500-tallet) Flere tyske, lenger sør (høytyske), 1700-tallet Franske, 1700-tallet Navnerenessansen, fra omkr Diktere. Engelske navn, fra omkr Skotsk innvandring. Amerikansk og engelsk gjennom 1900-tallet. Medier. Finske navn. Innvandring gjennom flere hundre år. Navn fra mange kulturer, fra siste halvdelen av 1970-tallet. 52 Sverige, nåtida Nordiske navn har tidlig på 1900-tallet og senere vært i mindretall i forhold til navn med gammel tradisjon i Sverige, unntatt for gutter i Trad. av kirkelige navn i svensk form, bl.a. Lars, Anders, Bengt, Kerstin og Malin. Blant fødte nå (talt for 2013) ser vi innlån av nye navn, men mest gjenbruk av navn som har vært i bruk tidlig på 1900-tallet. (Eks. foran.) Mange engelske navneformer fra tidlig på 1900-tallet er mer i bruk i Sverige og Danmark enn i Norge, særlig jenter. (Alice, Ella, Nellie, Liam(?)) Navn brukt tidlig på 2000-tallet kommer dels som del av en felles navnebruk i Vest-Europa, og USA, og få som ikke er det (Oscar og Axel). Bruken av navn som er like formene i Bibelen er svakere blant fødte i 2013 i Sverige enn i Norge. Står sterkere for voksne enn for barn i Sverige, motsatt av Norge og Danmark. Viser at svenskene har brukt bibelske former i flere tiår, f.eks. Eva, Sara, Susanne, Mikael, Peter og Stefan (Stefanus i sv. og no. bibel). Nye navn (nylaga eller henta fra eldre tider) blant nylig fødte. 1 (av 20) i Sverige (Freya) og 0 i Norge. I Sverige fins navn som er laga i Sverige så nylig som på 1800-tallet og som nå har blitt henta fram igjen: Alva, Saga og Linnea. 53 Sverige (forbehold om mange klassifiseringsmuligheter; jf. tekst på andre sider) Kv., i alt, 1. fn. Menn, i alt, 1. fn. Jenter, f Gutter, f Jenter, f t., fn. Gutter f t., fn. Svenske, nord * (/ 1) Trad. henta fram 12* / fts. trad. bruk Trad.-navn lånt 3* * 0 0 inn på nytt (intl. mote) Utenlandsk 3* 0 2 9* 1* 0 innlån Nye navn (bruk, 1* laga) Laga 1800-tallet 3* Blant dem over: - bibelsk form 5* 7* 0 3* 2* 0 SUM

19 Fra Sverige til Norge Karl (sv., kgl.) Gustav (sv., kgl.) Oskar (eur., kgl.) Sven (sv.) Stig (nordisk) Gøran (sv. form, Georg) Christer (sv. form, Kristian) Emil (fransk, barnebok) Mats (sv. form, Matias) Karin (sv. form, Katarina, Kari) Gun(n) (nordisk) Ann (eng. form, Anna) Marianne (sv. form, fransk) Lill (sv.) Pia (latin) Marita (sv. form, Margareta) Elin (sv. form, Helene, Eli) Malin (sv. Form, Magdalena) Ida (tysk, barnebok) Saga (sv., laga sl t.) Linnea (sv., laga, von Linné) 55 Islandsk fornavnshistorie (Kvaran 1996) Nordiske navn, gjennom utvandring Keltiske navn, innvandring (Kjartan, Njáll) Kirkelige navn: Helgennavn fra 1100-tallet og særlig de neste hundreåra Bibelske mannsnavn fra 1500-tallet, kvinnenavn fra 1600-tallet; mye mindre enn i øvrige nordiske land. Økning på 1700-t. Minker 1800-t. Navn fra utenlandsk litteratur fra tallet. Få tilfeller. Danske og tyske navn (former), fra Danmark på 1600-tallet, mest som: movering til kvinnenavn med -a, -ia og -ina, også av islandske navn, Sigurða, Tryggvína Mannsnavn av kvinnenavn, Auðar. Doble fornavn, fra 1800-tallet (se senere side) Nordiske / gammelisl. navn, andre halvdel av 1800-t.t (sjølstendighetskamp), eldre litteratur og mytologi og natur. Ragnar, Hrefna ( ravn ). Etter 1945/50. Engelsk. Motvirka av lovgivning fra 1991 og senere. Mellomnavn, ny navnetype, ofte av stedsnavn og naturbeskrivelse, Ísfjörð. 56 Island, nåtida Blant barn på Island nå er det klart mer bruk av navn med opphav i den nordiske mellomalderen enn i andre nordiske land. I totalbefolkninga er bruken av nordiske navn ubetydelig sterkere enn i Norge blant 20 på topp, rundt halvparten. Sverige og Danmark nede i 1 3 slike navn. Andelen tradisjonelle nordiske navn synker. Navn med bibelsk form øker slik som i flere land (bl.a. i Norge). Det har gjennom av for hele Islands historie vært vanlig med nylaging navn, både av gamle navneledd og annet islandsk språkmateriale. Bjarnfríður, Guðgeir; Guðjón, Guðjóna, Kristjón; Jónharður og Kristóbert. Mange av navna, særlig fødte de siste åra, har innhold fra mytologi, natur og ord for abstrakte begrep. Bruken av nylaga andrenavn har stort sett kommet samtidig med en vekst i bruk av to fornavn, og er oftest 2. navnet (egen side)

20 Doble fornavn, Island 2007, fødte: 84,6 % 1997, fødte: 79,7 % 1989, fødte: 60 % 1910, alle levende: 1/5 menn, 1/4 kvinner 1855, alle levende: 3 % menn, 5 % kvinner (fra: «utenlandske» navn, manus, kap. E12; kilde: bl.a. Kvaran: Nöfn Íslendinga, 2011, s ) 58 Island, gutter, 2.-navn, 2012 Rg Gutter Betydning, forklaring Nye navn, innholdstyper Etablert 1 Þór Tor, gud; trad. fn. mytol. etabl. 2 Logi lue, ild natur 3 Ingi Inge, gud, navneledd, mytologi etabl. ev. opph. i gresk 'spyd'; trad. fn 4 Örn ørn natur etabl. 5 Hrafn ravn natur 6 Breki brottskjær, blindskjær natur 7 Máni måne (Landnåmsboka) natur 8 9 Freyr Frøy, gud mytol. 8 9 Kári Kåre etabl. 10 Darri darr, 'kastespyd', o.a. natur* 59 Island, jenter, 2.-navn, 2012 Rg Jenter Betydning, forklaring Nye navn, innholdstyper 1 Ósk ønske begrep Etabl. 2 María Maria etabl. 3 Lilja lilje natur 4 Rós rose natur 5 Björk bjørk natur 6 Lind lindetre natur 7 Líf liv (å leve); hlíf, 'vern' begrep 8 Dís gudinne mytologi 9 Rún rune-tegn, hemmelighet mytologi 10 Karen Karen etabl

21 Fra Island til Norge Hildur Björk, Bjørk 61 Færøyene, fornavnshistorie (Johansen 2005) Nordiske navn i mellomalderen Tida før reformasjonen (til omkr. 1536), 70 % nordiske. Sent 1500-tall: omkr. 30 % nordiske. 1801: 7 % nordiske Navnerenessansen midt på 1800-tallet Fødte : 32,5 % nordiske Fødte : 40 % nordiske Navnelov fra 1992 favoriserer nordiske navn 62 Færøyene, nåtida Navn med bibelsk form har økt Andelen bibelske navn i andre former synker. Bruken av tradisjonelle nordiske navn har økt for gutter. De siste åra har det kommet til mange nylaga navn, fra norrøn mytologi, natur og abstrakte begrep (i praksis vil det si ord ellers). Mest for jenter

22 Færøyene, eks. nye, 1. fornavn betydning - mytologi - natur - begrep Jenter Vár vår natur Vón von, håp begrep Drós dros, kvinne mytologi Lilja lilje (blomst) natur Sólja sol natur Gutter Rókur kråke natur Rani mytologi 64 Oppsummert, nordiske land utenom Finland (finsk neste side) /BLIR BRUKT NESTE GANG/ Nordiske navn fra mellomalderen, alle landa, dels ulikt utvalg Kristne navn står sterkt i Danmark og på Færøyane, minst på Island Tyske navn gjennom mange hundreår, særlig i Danmark Nye kristne navn (GT) på 1700-tallet. Franske på 1700-tallet, særlig Danmark og Sverige, ikke mye Navnerenessansen fra rundt 1800 i Danmark og Sverige, midt tall og senere i Norge, og rundt 1900 (eller litt før) på Island og Færøyene Engelske, og dels fra middelhavslanda, fra sent 1800-tall i Danmark, Sverige og Norge, ikke mye. Mer bruk av kristne tradisjonsnavn på 1900-tallet i Sverige og Danmark, mens navnerensassansen var forlenga i øvrige land Bibelske navneformer sent på 1900-tallet, alle landa. Generelt: Trender først i Danmark og Sverige. 65 Finland. A) Finnisering /BLIR BRUKT NESTE GANG/ Finnisering (at ord blir tilpassa finsk språk). Dels ble det gjennomført på og 1900-tallet (pkt. 1 og 2) og tilsvarer den nordisk navnerenessansen, og dels er det eldre språktilpassing (pkt. 3). 1) Tradisjonelle / gamle finske navn fra folkedikting og frå nasjonaleposet Kalevala, som er bygd på folketradisjon. Aino (j., den eneste ), Kalevi (g., etter epos) 2) Nye finskspråklige navn, oftest i litteraturen. Helmi (j., perle ), Onni (g., lykke ), Veikko (g., bror ), Tauno (g., vennlig ) 3) Utenlandske navn i finsk form, språktilpassing. Bl.a: - Lang vokaluttale skrives med to vokaler. Iida, Joonas - Finsk bruker ikke de stemte konsonantene b, d og g. Innlånte får bl.a. p, t og k, eller annet. Og ikke f i finske ord, endring bl.a. i innlånte navn. Eetu (Edvard), Aune (Agnes), Veeti (Fredrik, Ferdinand), Tapani (Stefan) 66 22

23 Finland. B) Fornavn fra 1900-tallet til nå /BLIR BRUKT NESTE GANG/ Fødte : finsk tradisjon; svært få tilfeller, heller finsk nylaging! finsk nylaging; skiller seg ut fra andre land, som alternativ til navnerenessansen i de skandinaviske landa utenlandske navn i finsk form; 2-3 av de 10 vanligste bibelske navn i full form for jenter; 4 av de 10 Fødte 2013: utenlandske navneformer for jenter; 5 av 10 på topp for j., 1 for g.! utenlandske navn i finsk form for gutter; 3 av 10 for g., 1 for j. bibelske navn i full form for gutter; 2 av 10, sjeldnere enn i flere land få finske former, gjelder begge kjønn; ulikt Befolkninga ved overgangen 2013/2014:! bibelske, helst i finske former (prega av perioder etter de opphavlig finske); halvparten av de 10 er bibelske i avleda former! noen laga finske navn fra finniseringa; 2 av de 10 blant menn (klassifiserte lister i kap. E14, i «utenlandsk» manus) 67 Diagram med enkeltnavn Kap. E11 i «utenlandsk» manus viser bruk av etymologisk beslekta navnevarianter i Norge, Sverige og Danmark. 68 Nord-samiske navn til barn tidlig på tallet(varianter av navn fra andre språk) /BLIR BRUKT NESTE GANG/ Ánne Anna Elle Ellen Máret Marit Sárá Sara Biret Berit Márjá, Májjá Marie Risten, Ristiinna Kristine Rávdná Ragnhild Juhán Johan Mihkkal Mikkel Ánte, Ándde Anders Issát Isak Niillas Nils Máhtte Mathis Lemet Klemet Áilu/Ailo Aslak* 69 23

24 Opphavlige samiske fornavn /BLIR BRUKT NESTE GANG/ Gikk ut av bruk med fornorsking/fordansking på tallet, misjon o.a. Eksempler på 1800-tallet (Digitalarkivet): Sarach/Sarak, Sabba/Sabbe, Qvive, Tude og Tveia. I andre eldre kilder fins bl.a. mannsnavna: Ackie, Banne, Jokipief, Päiffue, kvinnenavna Gippe, Njenna, Puotta og Veike. Se ellers Rydving ivar.utne@uib.no Slutt 3. okt