KVALITET I GRUNNSKOLEN

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON KVALITET I GRUNNSKOLEN HITRA KOMMUNE OKTOBER TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hitra kommunes kontrollutvalg i perioden mai oktober Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Tor Arne Stubbe /s/ Prosjektmedarbeider - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 3

4 Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har vi sett på kvalitet i grunnskolen i Hitra kommune. Vi har tatt utgangspunkt i kriterier for kvalitet som er gitt i opplæringsloven, av Utdanningsdirektoratet og i kommunens politiske styringsdokument. Generelt vil vi oppsummere at det er mye oppmerksomhet rundt kvalitetsarbeid i skoleledelsen i Hitra kommune. Det kan også se ut til at det ivaretas videre av det pedagogiske personalet. En kan likevel si at en del av dette kvalitetsarbeidet skulle vært satt fokus på tidligere. Det kan videre se ut til at elevene ikke i tilstrekkelig grad involveres i sin egen læring. Dette har ledet fram til følgende anbefalinger: Revisor anbefaler rådmannen å: - Jobbe fokusert og konsentrert med aktuelle satsinger, og bevisstgjøre personalet på oppfølging av kunnskapen og verktøyene som satsingene gir i den ordinære opplæringen - Styrke involveringen av elevene i vurderingsarbeidet, ved i større grad la de medvirke til å sette mål og evaluere målene I tillegg til kontrollutvalgets bestilling har vi i kapittel 1 redegjort for hvordan grunnskoleopplæringen er organisert i Hitra kommune, samt elevtallsgrunnlag og pedagogisk personale i kommunen. I kapittel 2 har vi redegjort for hvordan vi har gjennomført undersøkelsen; avgrensinger, problemstillinger og metode for innsamling og analyse av data. I tillegg har vi synliggjort kildene som vi har lagt til grunn for utleding av de kriterier vi har gjort våre vurderinger opp mot. Revisor bekrefter at vi har skaffet et tilfredsstillende grunnlag for vurderinger og konklusjoner. Utviklingen i barne- og ungdomsbefolkningen de nærmeste årene tilsier at Hitra kommune vil ha et høyere antall elever i grunnskolen i 2040, enn nå, i Dette er tall det knyttes mye usikkerhet til, og forutsetningene som ligger til grunn for befolkningsframskrivingene kan endre seg. I kapittel 4 har vi sett på om Hitra kommune har gode prosesser for forbedringsarbeid. Med forbedringsarbeid sikter vi til gjennomføring og oppfølging (analyse) av nasjonale prøver, avslutningsresultat, elevundersøkelsen og annen informasjon som gir grunnlag for styring og forbedring. Her har vi også vurdert deltakelse og oppfølging av ulike nasjonale og andre satsinger. Basert på informasjonen vi har samlet inn og analysert, er det vår vurdering at skoleeier og skoleledelse har mye oppmerksomhet på forbedringsarbeid. Vi har likevel vurdert - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 4

5 det slik at skolene i kommunen kan dra bedre nytte av ulike satsinger, blant annet ved bedre videreføring og bruk av dem i ordinær opplæring, etter at satsingsperioden er avsluttet. Forskriften til opplæringsloven pålegger skoleeier og skolenes ansatte å følge opp elevenes rett til underveisvurdering og sluttvurdering, og til å involvere elevene i dette vurderingsarbeidet. Det har vi belyst i kapittel 5. Hitra kommune er kommet igang med en satsing også innenfor dette området. Basert på dokumentasjonen i denne rapporten har revisors grunn til tro at den løpende vurderingen som skal finne sted, kan forbedres. Etter revisors vurdering er det behov for å involvere foreldrene og elevene bedre i vurderingsarbeidet. Det viser både intervjuinformasjon, informasjon fra spørreskjemaundersøkelsen og elevundersøkelsen. I kapittel 6 har vi beskrevet og vurdert om grunnskolene i Hitra kommune ivaretar formålet om tidlig innsats. Skolene i Hitra kommune fikk tilført tidlig-innsats-midler foran skoleåret 2016/2017. De har styrket ressursene i fag som norsk og matematikk i trinn, men utover det bruker ledelsen ved skolene disse midlene, i tillegg til ordinære budsjettmidler, fleksibelt. Det kan synes fornuftig, men det er likevel viktig å følge med på at skolene ivaretar kravet om tidlig innsats og styrking i fagene norsk og matematikk i trinn. Utover det vil revisor trekke fram bruken av arbeidsløypa, som ser ut til å være et godt verktøy for tidlig innsats og tilpassa opplæring. På bakgrunn av det vi har funnet og vurdert som sterke og svakere sider ved Hitra kommunes kvalitetsarbeid, har vi oppsummert våre konklusjoner og anbefalinger i kapittel 7. Et rapportutkast har vært på høring hos rådmannen i Hitra kommune. Rådmannen, ved kommunalsjef for oppvekst, har gitt muntlig tilbakemelding om at rapporten er i samsvar med det som skoleeier og skoleledelse har av informasjon og inntrykk av kvalitet og kvalitetsarbeid i grunnskolen. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 5

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Opplæringen i Hitra kommune Undersøkelsesopplegget Avgrensning Problemstillinger Kilder for revisjonskriterier Metode for datainnsamling og -analyse Elevtalls- og personalutvikling Utviklingen i barne- og ungdomskullene Personalsituasjonen Forbedringsarbeid Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Vurdering for læring Kriterier Data Revisors vurdering Tidlig innsats og arbeidsløypa Kriterier Data Revisors vurdering Konklusjon og anbefalinger Anbefalinger...43 Kilder...44 Vedlegg Tabell Tabell 1. Oversikt over skoler, elever og pedagogisk ansatte i skolene i Hitra kommune... 9 Tabell 2. Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning KVALITET I GRUNNSKOLEN - 6

7 Tabell 3. Forberedelse av nasjonale prøver. Prosent Tabell 4. Praksis for gjennomføring av nasjonale prøver. Prosent...20 Tabell 5. Oppfølging av nasjonale prøver. Prosent...21 Tabell 6. Praksis for oppfølging av elevundersøkelsen. Prosent...23 Tabell 7. Læringskultur. 7. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt...23 Tabell 8. Læringskultur. 10. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt Tabell 9. Mestring. 7. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt Tabell 10. Mestring. 10. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt...25 Tabell 11. Praksis for vurdering for læring. Prosent...32 Tabell 12. Vurdering for læring. 7. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt..33 Tabell 13. Vurdering for læring.10. trinn. Hitra kommune, kommunegruppe Tabell 14. Lærertetthet elever pr. lærer.hitra, Frøya og kommunegruppe 3. Antall...37 Tabell 15. Praksis for tidlig innsats. Antall Tabell 16. Påstander om arbeidsløypa. Prosent. N= Figurer Figur 1. Befolkningsframskriving, barn og unge 0 19 år. Hitra kommune Figur 2. Gjennomsnittskår på nasjonale prøver, 5. trinn...17 Figur 3. Gjennomsnittskår på nasjonale prøver, 8. trinn KVALITET I GRUNNSKOLEN - 7

8 1 Innledning Denne rapporten oppsummerer forvaltningsrevisjon av kvalitet i grunnskolen i Hitra kommune. Forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalget. I neste avsnitt redegjør vi for kontrollutvalgets mål med å bestille forvaltningsrevisjonen. 1.1 Bestilling Revisjon Midt-Norge fikk i brev av en bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolene, jf. KU-sak 4/17 1. I Plan for forvaltningsrevisjon fremgår følgende beskrivelse av temaet: Skolene i Hitra kommune deltar i en rekke satsinger, som skal bidra til at kvaliteten på undervisningen blir bedre. Samtidig har elever fra Hitra i gjennomsnitt færre grunnskolepoeng enn lands- og fylkesgjennomsnittet. I hvilken grad kommer deltakelsen elevene til gode i form av bedre kunnskap? I utdraget fra planen ovenfor vises det til at skolene i kommunen deltar i en rekke satsinger, samtidig som elevene i gjennomsnitt har lavere gjennomsnittspoeng enn landsgjennomsnittet. Utvalget ønsket bl.a. å få belyst hvilke satsinger som kommer elevene til gode i form av bedre kunnskap. Revisor vil understreke at det kan være vanskelig å finne direkte sammenhenger mellom satsinger og hva elevene oppnår av «bedre kunnskap». Det kan være andre forklaringer på at resultatet er bedre fra et år til et annet, enn at en, eller flere satsinger har gitt resultat. 1.2 Opplæringen i Hitra kommune Hitra kommune har fem grunnskoler: Strand, Knarrlagsund, Kvenvær og Barman oppvekstsentre, og Fillan skole. Kvenvær oppvekstsenter består av barnehage og skole, trinn, i tillegg til SFO. Strand, Barman og Knarrlagsund oppvekstsentre består av barnehage og skole, trinn, samt SFO. Fillan skole består av trinn og SFO. Skolen og oppvekstsentrene ledes av enhetsleder, som også ivaretar skolelederansvaret 2. Kommunalsjef for oppvekst ivaretar det daglige skoleeieransvaret. Det er politisk enighet om at kommunen skal ha desentralisert skolestruktur. Derfor er det oppvekstsentra med forholdsvis få elever og lærere. 1 2 Enhetsleder ved Kvenvær oppvekstsenter har barnehagefaglig kompetanse - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 8

9 Tabell 1. Oversikt over skoler, elever og pedagogisk ansatte i skolene i Hitra kommune Trinn Antall elever 2017/ Antall ansatte pedagogisk Fillan skole Ca. 280 ca. 40 Kvenvær oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Strand oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Vi viser til kapittel 2.4 om hvordan vi har skaffet dokumentasjon som representerer alle skolene i kommunen. I kapittel 3 beskriver vi utviklingen i elevtall og personalsituasjon. 3 Basert på verifisert intervjuinformasjon 4 1,25 årsverk 5 3 elever fra Hemnskjela 6 Årsverk - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 9

10 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapitlet beskriver vi hvordan vi har innrettet forvaltningsrevisjonen, og hvordan vi har framskaffet dokumentasjon som grunnlag for våre konklusjoner. 2.1 Avgrensning Hva som er kvalitet i grunnskolen kan være utfordrende å avgrense. Alt henger sammen med alt. Sekretariatet for kontrollutvalget har forsøkt seg med en avgrensing i sak 11/17, der de viser til begrepet prosesskvalitet. Det er kvaliteten i selve opplæringen og omfatter opplæringens innhold, metodiske tilnærming, lærernes bruk av egen kompetanse og læringsmiljøet, ifølge sekretariatets saksutredning. Begrepet omfatter også samspillet i opplæringen: lærernes samspill med elevene, elevenes samspill seg imellom og skolens involvering av foreldrene. Revisjonen har fokusert på denne tilnærmingen, men vi vil samtidig synliggjøre at vi ikke har sett på læringsmiljøet og elevenes samspill seg imellom. Vi har i noen grad sett på læringskulturen, som gjelder holdninger i personalet, blant elever, foreldre og lokalmiljøet når det gjelder skole og læring. Vi har ikke sett på trivsel, mobbing og psykososialt læringsmiljø, selv om det også selvsagt kan virke inn på læringen. På bakgrunn av det som er skrevet i dette avsnittet har vi belyst problemstillingene i kapittel Problemstillinger 1) Hvordan forbereder kommunen seg på befolkningsutviklingen, med tanke på virkningene for kvalitet i opplæringen? Dette er en beskrivende problemstilling, som er en informasjon om viktige forutsetninger som skolene drives innenfor, også i framtiden. 2) Har kommunen tilfredsstillende prosesser for forbedringsarbeid innen opplæringsområdet? Nasjonale prøver Eksamensresultatene Grunnskolepoeng Elevundersøkelsen Deltakelse og oppfølging av satsinger 3) Ivaretar Hitra kommune føringer for vurderingsarbeid: (lærer-elev) o Systematisk halvårsvurdering (utviklingssamtaler), underveisvurdering og oppfølging og tilpasning o Involvering av elevene i deres læring - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 10

11 4) Ivaretar Hitra kommune bestemmelsen om tidlig innsats i trinn? o Gruppestørrelse ressurser i norsk og matematikk. o Kartlegging 2.3 Kilder for revisjonskriterier Kilder for revisjonskriterier i denne forvaltningsrevisjonen har i hovedsak vært opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet, 1998), og forskrift (Kunnskapsdepartementet, 2006), og andre føringer for kvalitet fra statlige myndigheter. Videre er vedtak i kommunestyret rundt opplæringsområdet lagt til grunn for data og vurderinger i denne forvaltningsrevisjonen. Her er budsjettdokument (Hitra kommune, 2016) og tilstandsrapporter (Hitra kommune, 2017) viktig. 2.4 Metode for datainnsamling og -analyse Metodene for å framskaffe data i denne undersøkelsen har vært intervju med ledelse: - Kommunalsjef for oppvekst - Enhetsledere ved skole og fire oppvekstsenter Videre har vi gjennomført elektronisk spørreskjemaundersøkelse: - Alle ansatte i pedagogiske stillinger ved de fem skolene. Vi har brukt og analysert registerdata fra: - Ssb.no/kostra (ssb, n.d.-b) - Utdanningsdirektoratets (Udir) nettsider - Udir.no/ o Skoleporten (Utdanningsdirektoratet, n.d.-c) Elevundersøkelsen Nasjonale prøver, grunnskolepoeng, avgangskarakterer og eksamenskarakterer o GSI (grunnskolenes informasjonssystem) (Utdanningsdirektoratet, n.d.-a) Målet med intervju med kommune- og skoleledelse har vært å få informasjon som har gått i dybden på tiltak, og erfaringer som ledelsen har fått når det gjelder kvaliteten på opplæringen. Videre har informasjonen i referatene vært brukt i forbindelse med utforming av spørsmål i den elektroniske spørreskjemaundersøkelsen. Intervjusituasjonen gir mulighet til å gå i dybden underveis i intervjusituasjonen på den informasjonen som intervjuobjektet gir. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 11

12 Med elektronisk spørreskjemaundersøkelse når vi ut til mange (alle i målgruppen) på en effektiv måte. Ulempen er at det er stor risiko for at mange av de som vi henvender oss til ikke svarer, og at de svarene vi får inn ikke representerer hele målgruppen. Det er lettere å få høyere svaroppslutning når identiteten til respondentene er ukjent, slik som i vårt tilfelle. I vårt tilfelle er svaroppslutningen 61 %, noe som i seg selv tilfredsstillende. Vi vet ikke hvilken skole de som har svart representerer, med unntak av Fillan skole, men fordelingen mellom Fillan skole og de øvrige skolene representerer omtrent fordelingen i virkeligheten (se vedlegg 1 plansje 1). Tatt i betraktning at registerdata fra KOSTRA og GSI kan inneholde feilkilder, er det likevel slik at de inneholder nokså sikre tjenestedata. Disse dataene viser tall-informasjon om ansatte, elever og ressurser, og om dette er i henhold til lovkrav og andre forutsetninger. Elevundersøkelsen er en brukerundersøkelse blant elever på 7. og 10. trinn i grunnskolen. Vi har tatt ut data om læringskultur, mestring og vurdering. Dette er data som i nokså stor grad viser hvordan elevene opplever læringssituasjonen sin. Elevundersøkelsen har hatt mellom % oppslutning i 7. trinn i de årene vi har brukt data fra, og % i 10. trinn, for Hitra kommune. Hovedtallene fra undersøkelsene blant ansatte og elever er presentert i tabeller i rapporten, og er gjengitt i sin helhet i grafer i et eget vedleggsdokument til rapporten Utover dette har vi brukt styrende dokument i Hitra kommune, som f.eks. Tilstandsrapporten, som gir et godt bilde på hvordan skoleeier vurderer opplæringssituasjonen og eventuelle utfordringer. Et utkast til rapport har vært på høring hos rådmannen. Rådmannen, ved kommunalsjef for oppvekst, har gitt muntlig tilbakemelding om at innholdet i rapporten støtter opp om kommunens egen informasjon og vurdering. Rådmannen så ikke behov for å komme med skriftlig tilbakemelding utover dette og noen små presiseringer. Disse presiseringene er gjengitt i fotnoter der det er gjort korrigeringer. Det har ikke endret vurderinger, konklusjon eller anbefalinger. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 12

13 3 Elevtalls- og personalutvikling I dette kapitlet beskriver vi prognoser for barne- og ungdomsbefolkningen, som vil si noe om elevtallsutviklingen i kommunen i framtiden. Det er prognoser, og følgelig er det knyttet en del usikkerhet til tallene jo lenger fram i tid vi kommer. Elevtallsutviklingen vil påvirke personalutviklingen, og behovene for ansatte i skolene. Vi presenterer tallmateriale, som viser hvor stor andel ansatte i undervisningsstillinger som har formell kompetanse i henhold til opplæringslovens krav. Dette har ikke direkte med kvaliteten i skolen å gjøre, men kan gi et bilde på eventuelle utfordringer i dag, og som kan forsterke seg og også påvirke kvaliteten på opplæringen i framtiden. 3.1 Utviklingen i barne- og ungdomskullene I Økonomiplan for , og budsjett for 2017, framgår det av en tabell på side 30 at Fillan skole har hatt en gradvis nedgang i elevtallet siden høsten 2012, mens det ved de andre skolene i større grad har variert fra år til år. Samtidig framgår det av flere styringsdokument at barnekullene har vært svakt nedadgående de siste årene, fram til 2014, i Hitra (Hitra kommune, 2016). Fra 2014 skjedde det en endring i denne trenden, og barnekullene har vært en god del høyere i de to årene 2014 og Det påvirker i første omgang behovet for antall barnehageplasser. Elevtallet i grunnskolen vil synke med ca. 7,5 % fram til 2020, da kullet fra 2014 begynner på skolen. I Hitra kommune opplever de både økte fødselstall og økt tilflytting. Dette kommer fram i kommunens budsjettdokument. Vi har hentet tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sine befolkningsframskrivinger (ssb, n.d.-a) for årene 2020, 2030 og Statistisk sentralbyrå lager befolkningsframskrivinger for alle norske kommuner. Disse treffer sjelden folketallet helt eksakt, men på hjemmesiden skriver de at avvikene, når de går tilbake og ser, er på under 5 prosent i 8 av 10 kommuner etter fem år. Det er større usikkerhet jo lenger fram i tid. Prosentvis er avvikene størst i små kommuner KVALITET I GRUNNSKOLEN - 13

14 Figur 1. Befolkningsframskriving, barn og unge 0 19 år. Hitra kommune Kilde: ssb.no Det er trenden som er interessant, og da ser vi at for aldersgruppen 6 15 år (grunnskolealder) vil det være en økning i antall innbyggere i Hitra kommune fra , mens den vil minke fra Antallet innbyggere i aldersgruppen vil fortsatt være høyere i 2040 enn i Ser vi på aldersgruppen 0 5 vil det være en reduksjon i folketallet fra , men reduksjonen vil avta noe fra I årsrapporten for 2015 (Hitra kommune, 2016) og Tilstandsrapporten for 2016 (Hitra kommune, 2017) går det fram at Hitra kommune har omtrent dobbelt så mange flerspråklige elever enn sammenlignbare kommuner (ca. 24 % av elevmassen). Flertallet av disse har kommet til Hitra på grunn av arbeidsinnvandring (foreldre). Alle skolene vi har besøkt har minoritetsspråklige elever. For noen år siden hadde Fillan skole en stor økning av nye tilflytta minoritetsspråklige elever. Ifølge rektor førte dette til en bratt læringskurve når det gjelder å imøtekomme rettighetene til de minoritetsspråklige elevene. Lærere har tatt videreutdanning for eksempel i norsk for språklige minoriteter. De fleste av disse elevene er etter hvert koblet av morsmålsundervisning, men de får fortsatt særskilt norskopplæring. Når det gjelder morsmålsopplæring kan det, ifølge rektoren være en utfordring å imøtekomme dette kravet overfor elever fra for eksempel ikkeeuropeiske land da det kan være utfordrende å finne morsmålslærere i alle språk. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 14

15 Også ved Strand oppvekstsenter har de hatt en bratt læringskurve når det gjelder minoritetsspråklige elever. I januar 2016 tok Hitra imot 102 asylsøkere, hvorav om lag 30 var barn i skolepliktig alder. Det var skolen ved Strand oppvekstsenter som fikk oppgaven med å gi barna den opplæringen de hadde krav på. Asylmottaket er nå nedlagt, og alle familiene, med unntak av en, er flyttet fra Hitra. Ifølge rektor fikk skolen en stor utfordring, som de måtte takle. I ettertid var det en lærerik erfaring, en oppgave som skolen, ifølge rektor, gjerne tar på seg igjen, om det blir aktuelt. 3.2 Personalsituasjonen Det er politisk enighet om skolestrukturen i kommunen, ifølge oppvekstsjefen. Det gjør det lettere å vurdere rehabilitering, utvidelse, eller andre endringer i bygningsmassen. Skolebruksplanen skal revideres i Den framtidige skolestrukturen vil ha betydning for rekruttering og kompetanseutvikling og i tabellen nedenfor viser vi utviklingen i undervisningspersonalet i Hitra kommune, fra skoleåret 2012/ /2017. Tabell 2. Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Hitra kommune ,2 88,4 93,8 91,4 95,1 Kilde: udir.no/gsi Vi ser at det har vært en økning i andel personell med undervisningskompetanse. Tall fra GSI viser at omlag 5 % undervisningstimene i skolene i kommunen ble uført av undervisningspersonell uten kompetanse i henhold til opplæringsloven i 2016/2017. Det varierte fra ca. 2 % - 8,5 % skolene i mellom. Ved Kvenvær, som har 1,25 pedagogiske årsverk, vil noen timer i uken med undervisning uten kvalifisert personale utgjøre høy prosentandel. Ved Fillan skole er det også en høy andel undervisningstimer som utføres av personell uten formell kompetanse. Rektor sier at de legger en kabal der alle lærerne har den formelle pedagogiske kompetansen, men at ikke alle har undervisningskompetanse i alle fagene de underviser i. I spørreskjemaundersøkelsen til lærerne var et av spørsmålene: «Opplever du å ha kompetanse i alle fag hvor du underviser?». 60 % har svart ja på det spørsmålet, mens 40 % har svart nei (se vedlegg 1 plansje 2). Dette er et bakteppe på forutsetninger og utfordringer for kommunen når det gjelder skoledrift i årene framover. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 15

16 4 Forbedringsarbeid I dette kapitlet belyser vi problemstillingen om grunnskolene i Hitra kommune driver forbedringsarbeid. 4.1 Revisjonskriterier Opplæringslovens forplikter skoleeier til å ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven følges. Systemet skal også ivareta oppfølging av resultatene av disse vurderingene. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, knyttet til læringsresultat og læringsmiljø. Rapporten skal drøftes i kommunestyret. Det er ikke systemet vi har vurdert i denne forvaltningsrevisjonen, men hvordan skoleeier og skoleledelse gjør forbedringsarbeid basert på de vurderingene de har gjort, f.eks. i Budsjett- og økonomiplanen og Tilstandsrapporten. Kriteriene er derfor utledet fra kommunens egne målsettinger for kvalitetsarbeid i grunnskolen, uttrykt i budsjett- og økonomidokument 8 og tilstandsrapport 9 I budsjett- og økonomiplanen framgår det Hitra kommune har jobbet med satsinger for å styrke læringsmiljøet (LP-modellen). Målet videre er å implementere satsingen som ordinært verktøy i skolene. Elevundersøkelsen er et viktig verktøy for å sette temperaturen på læringsmiljøet. I budsjett- og økonomidokumentet framgår det videre at kommunen har iverksatt en satsing for å styrke elevenes leseferdigheter. Dette, som følge av at nasjonale prøver og andre måleindikatorer har avdekket at elevenes grunnleggende ferdigheter kan forbedres. Grunnleggende ferdigheter måles i nasjonale prøver, i tillegg til at sluttresultat som avgangskarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng kan være indikatorer på styrker og svakheter i kunnskapen og ferdighetene i skolene. Vi har vært inne på at Hitra kommune har forholdsvis stor andel fremmedspråklige elever. Det er satt i gang en satsing for å tilføre ansatte i (barnehager og) skoler kompetanse for å bedre ivareta de flerspråklige barna. Det vi i denne forvaltningsrevisjonen har vurdert er hvorvidt skoleeier, skoleledelse og personale vurderer og følger opp læringsresultat, og om de jobber målrettet med satsinger og tiltak for å drive forbedringsarbeid. Konkret betyr det at vi har sett på kommunen: - Har måloppnåelse (jf. Tilstandsrapport) - Gjennomgår og analyserer resultat i nasjonale prøver, elevundersøkelsen o.l. - Setter i gang tiltak og satsinger - Drar nytte av og implementerer satsinger i skolehverdagen 8 Budsjett for Økonomiplan for Tilstandsrapport for grunnskolen KVALITET I GRUNNSKOLEN - 16

17 4.2 Data Dataene i dette kapitlet er basert referat fra intervju, resultat i spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelsen og data fra Utdanningsdirektoratet (udir.no) Læringsresultat I dette avsnittet, som vi har kalt «læringsresultat» presenterer vi oversikter over resultatene på nasjonale prøver, grunnskolepoeng avgangs- og eksamenskarakterer. Videre presenterer vi intervjuinformasjon og resultat fra spørreskjemaundersøkelsen om hvordan skolene følger opp slike resultat Nasjonale prøver Det lokale målet, slik det framkommer i f.eks. tilstandsrapporten, er at kommunens samlede gjennomsnittlige resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn skal ligge på eller over landsgjennomsnittet på 50 poeng. Figur 2. Gjennomsnittskår på nasjonale prøver, 5. trinn Hitra kommune KVALITET I GRUNNSKOLEN - 17

18 Vi viser til vedlegg 2; forklaring på figur 2 for hvordan figuren skal tolkes. Vi ser at resultatene for Hitra kommune har ligget lavere i alle fag enn målsettingen om 50 poeng, alle tre årene. Også på 8.trinn har gjennomsnittet for Hitra ligget under 50 %, slik figur 3 viser: Figur 3. Gjennomsnittskår på nasjonale prøver, 8. trinn Hitra kommune Alle rektorene vi intervjuet ga tilbakemelding om at resultatene på nasjonale prøver er noe de jobber mye med. De legger tilrette for at elevene er forberedt i forbindelse med gjennomføringen. Ved skolene gjennomføres det eksempelprøver, f.eks. testen som ligger på Udir.no. Flere av rektorene vi snakket med var opptatt av at nasjonale prøver skal være læring, både for de elevene som gjennomfører det, men også de som er lærere på trinnet. Hitra kommune har tatt i bruk et analyseverktøy 10. Dette verktøyet består av ulike deler; ett som skoleledelsen bruke til analyser sammen med de ulike teamene ved sin skole, og ett som skoleeier bruker sammen rektorene og leder for PPT (analysegruppe). 11 Resultatene av de nasjonale prøvene inngår i disse analysene. Med dette analyseverktøyet vil analysene og oppfølgingen av prøvene dreie fra at det skjer blant hele det pedagogiske personalet, til at det foregår på teamet. Flere av rektorene mente at det er lite hensiktsmessig å sammenligne 10 Conexus Insight 11 Presisering av informasjon etter innspill fra kommunalsjef for oppvekst - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 18

19 resultatene fra år til år, ettersom det er forskjellige kull. Særlig gjelder det de små skolene, der det er så få elever at individuelle resultat slår mye ut på gjennomsnittet. Vi spurte lærerne som fikk spørreskjemaundersøkelsen om en rekke spørsmål rundt nasjonale prøver. 51 % av de som svarte på spørreskjemaundersøkelsen hadde gjennomført nasjonale prøver skoleåret 2016/17 (vedlegg 1, plansje 3). Udir har anbefalt at skolene forbereder nasjonale prøver sammen med elevene. Vi har oppgitt svarprosent på de som har svart ja på de ulike spørsmålene. Tabell 3. Forberedelse av nasjonale prøver. Prosent. Anbefalinger fra Udir Andel (%) som gjorde det i 2016/2017 Fortelle elevene at informasjonen fra prøvene skal hjelpe læreren til å støtte elevene i å bli bedre i lesing, regning og engelsk Elevene bør involveres i planleggingen av prøvene Eksempeloppgaver og tidligere gitte oppgaver bør gjennomgås med elevene (eks Udir forberedelsesoppgaver) Mestringsbeskrivelsene bør gjennomgås sammen med elevene Elevene bør få informasjon om den praktiske gjennomføringen av de nasjonale prøvene Elevene bør bli forberedt på at prøvene inneholder både vanskelige og lette oppgaver, og at de kanskje ikke greier å svare på alle Elevene bør opplyses om at de ikke får minuspoeng for feil svar, og at de bør svare selv om de var usikre Kilde: Revisjon Midt-Norge 1 = 5 % Nesten alle forbereder elevene på nasjonale prøver. Men det er 11 % som har svart at de involverte elevene i planleggingen av nasjonale prøver, og 37 % gjennomgikk mestringsbeskrivelsene med elevene (vedlegg 1 - plansje 4) Det er viktig at det legges best mulig tilrette både praktisk og teknisk for at gjennomføringen skal skje problemfritt. Udir har følgende anbefalinger: - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 19

20 Tabell 4. Praksis for gjennomføring av nasjonale prøver. Prosent Anbefalinger fra Udir Andel (%) som gjorde det i 2016/2017 Ingen elever bør oppleve tekniske problemer under gjennomføring av prøvene Alle elever med fravær på prøvedagen bør gjennomføre prøven så fort de er tilbake Bare unntaksvis bør elever gis fritak fra nasjonale prøver Fritak fra nasjonale prøver kan vurderes og innvilges for enkeltelever (spesialundervisning, språk) Fritak fra nasjonale prøver bør dokumenteres gjennom et enkeltvedtak fra rektor Kilde: Revisjon Midt-Norge 1 = 5 % Vi tolker svarene som at 33 % opplevde at nasjonale prøver ble gjennomført uten tekniske problemer. De øvrige kan se ut til å ha hatt noen problemer i gjennomføringsfasen. Det er flere rektorer som har påpekt ustabilt nettverk i forbindelse med gjennomføringen, og at de må sørge for at ingen andre er på nett mens prøvene gjennomføres. Vi ser videre at omlag halvparten vurderte/innvilget fritak fra nasjonale prøver, og de bekrefter at det ble dokumentert gjennom enkeltvedtak (se vedlegg 1 plansje 5). Når det gjelder oppfølgingen av nasjonale prøver, har vi sett at skoleledelsen er opptatt av at det skal følges opp overfor den enkelte elev, foreldre, klassen og i teamet. Det bør skje på følgende måte (Udir): - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 20

21 Tabell 5. Oppfølging av nasjonale prøver. Prosent Anbefalinger fra Udir Andel (%) som gjorde det i 2016/2017 Resultatene bør tas inn i underveisvurderingen av den enkelte eleven: Resultatene ber drøftes med foresatte i kontaktsamtaler Opplæringen bør tilpasses den til den enkelte eleven på grunnlag av resultatene i nasjonale prøver Læreren bør vurdere resultatene for sin gruppe/klasse samlet Opplæringen bør tilpasses gruppen/klassen ut i fra de samlede resultatene Resultatene bør drøftes på trinnet/teamet for å vurdere felles tiltak Kilde: Revisjon Midt-Norge 1 = 5 % Udirs ulike anbefalinger er fulgt opp av % av de som har svart. 32 % tilpasser opplæringen til den enkelte eleven på grunnlag av nasjonale prøver. Her har resten svart at de gjør det i noen grad (vedlegg 1 plansje 6). 58 % tok med resultatene i underveisvurderingen. Forholdsvis mange har svart at de gjorde dette i noen grad. Nesten alle har drøftet resultatet på trinnet/i teamet. Det er bare Fillan skole som har trinn, og derfor er det bare der at det gjennomføres nasjonale prøver for 8. trinn. Flere av rektorene som vi snakket med fortalte at de hadde mulighet til å følge med på resultatene for skolens elever på 8. trinn, og enkelte fortalte at de gjorde det Avgangskarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng Resultatene for elevene i Hitra kommune er noe svakere enn for fylkes- og landsgjennomsnittet. Dette er noe som kommer fram i tilstandsrapport og i intervjuer. I vedlegg 1, plansje 7 og 8 viser vi gjennomsnittet på avgangskarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng for Hitra kommune, fylket og nasjonalt. Gjennomsnittet for Hitra kommune er lavere enn for fylket og nasjonalt i fagene engelsk, matematikk og norsk. Det skal legges til - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 21

22 at karakterene i de mer praktisk, estetiske fagene er gjennomgående høyere enn i de teoretiske fagene for elevene i Hitra-skolen 12. Også når det gjelder eksamenskarakterer ligger gjennomsnittet noe lavere for Hitra kommune i fagene engelsk, matematikk og norsk (skriftlig og muntlig). Her kan en dessuten merke seg at tendensen er at eksamenskarakterene er lik, eller lavere enn standpunktkarakteren. Skoleledelsen mener det er viktig å sammenligne standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, fordi det er eksterne sensorer som vurderer eksamen. Samtidig er det to forskjellige vurderingssitusjoner, noe som gjør at det ikke er direkte sammenlignbart. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng var 39,2 for Hitra-elevene i 2016/2017. Det var noe lavere enn i 2015/2016 (41,1), men høyrere enn årene før det. Hitra kommune ligger likevel lavere på gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn kommunegruppen (40,9), fylket (41,1) og nasjonalt 41,4). Oppvekstsjefen og ledelsen ved skolene har i intervju vært opptatt av at det nå i større grad skal fokuseres på Hitra-skolen (mer ensartet utviklingsarbeid), ikke hver enkelt skole for seg. Når det gjelder resultatene ved avslutning av grunnskolen, så har vi spurt rektorene om det er noen form for generell informasjonsutveksling og dialog om elevgruppen, mellom de som jobber med ungdomstrinnet og ledelse og lærere ved de skolene som avgir elever til ungdomstrinnet. Det er tett dialog rundt elever som trenger større grad av tilrettelegging, men når gjelder elevgruppen forøvrig, så er det ikke dialog om ferdigheter og ståsted i ulike fag Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Det er obligatorisk for skolene å gjennomføre undersøkelsen på 7. trinn og 10. trinn, men det er frivillig for elevene om de vil delta. På samme måte som for resultatene på nasjonale prøver, skal skolene, ved ledelse og kontaktlærer, følge opp resultatene på elevundersøkelsen sammen med elevene. 63 % av lærerne som svarte på spørreundersøkelsen svarte at elevundersøkelsen gjennomføres årlig ved deres skole (alle trinnene, trinn, kun 7. og 10. trinn). De øvrige har i hovedsak svart vet ikke på dette spørsmålet. 68 % av de som svarte gjennomførte elevundersøkelsen i sin gruppe/klasse skoleåret 2016/17. Elevundersøkelsen gjennomføres i 12 skoleeier?enhetsid= &vurderingsomrade=11&skoletype=0&utdanningstype=-- &skoletypemenuid=0&underomrade=20&sammenstilling=4&fordeling=2 - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 22

23 noen tilfeller for de trinnene som den ikke er obligatorisk for, noe som stemmer med informasjon fra intervju med rektorene. (Se for øvrig vedlegg 1, plansje 9 og 10). For at elevundersøkelsen skal fungere som del av forbedringsarbeidet, anbefaler Udir følgende: Tabell 6. Praksis for oppfølging av elevundersøkelsen. Prosent Anbefalinger fra Udir Andel (%) som gjorde det i 2016/2017 Vurdere resultatene for egen gruppe/klasse 61 Iverksette tiltak som følge av resultatene i egen gruppe/klasse 60 Evaluere tiltakene i min gruppe/klasse jevnlig 35 Drøfte resultatene med mine kolleger på trinnet 65 Drøfte skolens resultater i hele kollegiet 91 Kilde: Revisjon Midt-Norge 1 = 4,3 % Vi ser at det vanligste svaret er å drøfte skolens resultater i kollegiet, og at flertallet dessuten jobber med resultane i klassen og på trinnet. Det er et mindretall som evaluerer iverksatte tiltak jevnlig i klassen. (Vi viser for øvrig til vedlegg 1 plansje 11) Elevundersøkelsen fokuserer primært på læringsmiljøet, men inneholder også spørsmål som gjelder selve læringssituasjonen. Vi har tatt med resultatene for spørsmålene innenfor bolkene «læringskultur» og «mestring». Læringskulturen reflekterer holdninger og adferd til læring og læringssituasjonen blant lærere og elever. Generelt ser vi at resultatet gjør et «byks» fra 2015/2016 til 2016/2017 for Hitra sin del. Tabell 7. Læringskultur. 7. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt Indikatorer Gjennomsnitt på en skala fra (Forandring fra 2015/2016) Kommunegruppe Hitra Nasjonalt Mine lærere synes det er greit at vi gjør feil fordi vi kan lære av det I klassen synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 4,8 (0,8) 4,4 4,6 4,1 (0,7) 3,9 4,1 Det er god arbeidsro i timene 4,0 (0,8) 3,5 3, er lavest 5 er høyest - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 23

24 Kilde: Utdanningsdirektoratet. Tabell 8 viser at den påstanden som får høyest skår er den om at «lærerne synes det er greit at elevene gjør feil fordi de kan lære av det». Gjennomsnittskåren for den og for arbeidsro i timene har økt mest fra 2015/2017. Det er lavest skår på arbeidsro i timene. Sammenlignet med kommunegruppen og landsgjennomsnittet skårer Hitra likt, eller høyere på spørsmålene om læringskultur på 7.trinn. Tabell 8. Læringskultur. 10. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt. Indikatorer Gjennomsnitt på en skala fra 1 5. (Forandring fra 2015/2016) Kommunegruppe Hitra Nasjonalt Mine lærere synes det er greit at vi gjør feil fordi vi kan lære av det 4,4 (0,3) 14 4,0 4,2 I klassen synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,8 (0,0) 3,6 3,7 Det er god arbeidsro i timene 3,9 (0,4) 3,6 3,6 Kilde: Utdanningsdirektoratet Tabell 8 viser at for 10. trinn utpeker ikke resultatet seg så mye i 2016/2017 fra tidligere år, kanskje med unntak av «at lærerne synes det er greit at elevene gjør feil fordi de kan lære av det». Det er den som får høyest skår av de tre spørsmålene. Den har en økning med 0,3 prosentpoeng fra forrige skoleår. Det er lavest skår for «i klassen min er det viktig å jobbe med skolearbeidet. Sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppen og nasjonalt har Hitra kommune høyere gjennomsnittskår på alle påstandene, også for 10. trinn. (Se vedlegg for utdypende grafer om elevundersøkelsen og læringskultur) 14 (Forandring fra 2015/2016) - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 24

25 En annen bolk som elevene skal svare på, og som gjelder læring, er spørsmål rundt mestring. Tabell 9. Indikatorer Mestring. 7. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt Gjennomsnitt på en skala fra 1 5. (Forandring fra 2015/2016) Kommune- Hitra Nasjonalt gruppe Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd 4,2 (0,2) 4,1 4,3 Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte klarer du oppgavene alene Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene 4,1 (0,2) 3,9 4,0 3,9 (0,1) 3,9 4,0 Kilde: Utdanningsdirektoratet Også på disse spørsmålene er resultatet for Hitra bedre på alle tre spørsmålene i 2016/17 enn forutgående år. Gjennomsnittet er høyest på at de «får lekser som de greier å gjøre på egen hånd», og nesten like høyt på at de «forstår det som læreren gjennomgår når de går gjennom og forklarer nytt stoff». På disse spørsmålene hadde Hitra kommune omtrent lik gjennomsnittsskår som gjennomsnittet for kommunegruppen og nasjonalt. Tabell 10. Mestring. 10. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt Indikatorer Gjennomsnitt på en skala fra 1 5. (Forandring fra 2015/2016) Kommune- Hitra gruppe Nasjonalt Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd 4,2 (0,0) 4,1 4,2 Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte klarer du oppgavene alene Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene 3,7 (0,1) 3,7 3,8 3,9 (0,0) 3,9 4,0 Kilde: Utdanningsdirektoratet På 10. trinn er gjennomsnittskåren omtrent lik det den var de tidligere skoleårene. Den har ligget over 4,2 på spørsmålet om de får lekser som de klarer å gjøre på egen hånd. Den var lavest for om de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 25

26 På det første spørsmålet, lekser, har Hitra like høy skår som landsgjennomsnittet, og høyere enn kommunegruppen. På de to andre var gjennomsnittskåren for Hitra lik kommunegruppen, og lavere enn landsgjennomsnittet. Se vedlegg 1 plansjene for utdyping av elevens vurdering av mestring Satsinger I dette delkapitlet vil vi se på om Hitra kommune tar i bruk relevante verktøy for å gjøre forbedringsarbeid. Fra nasjonalt hold er det en rekke satsinger som skoler og skoleeiere blir invitert med på, og som skal gjøre læringsmiljø, ferdigheter og kunnskapsnivå bedre (Utdanningsdirektoratet, n.d.-b). Skolene i Hitra kommune har deltatt i en rekke satsinger de siste 3-4 årene. Kommunalsjefen og flere av rektorene trakk fram at slike satsinger nå skjer i felleskap for alle skolene. Satsinger som skolene har deltatt i, er: Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen) Kompetanse for mangfold Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet det er tilpasset og gjennomført for alle trinnene i Hitra-skolene (SKU) Vurdering for læring behandles særskilt i kapittel 5 I intervju med kommunalsjef og rektorene er det generelt gitt tilbakemelding om at satsingene har vært nyttige. Utfordringen har vært at en ikke har fått avsluttet en satsing godt nok før en har satt i gang en ny. LP-modellen var et eksempel på det. Arbeidet var kommet godt i gang, og hadde ført til mer åpenhet og større grad av delingskultur blant deltakerne (lærere). Siden kommunen har mange minoritetsspråklige elever, ble Kompetanse for mangfold satt i verk, og koblet sammen med LP. Den inkluderte flere yrkesgrupper (fagarbeidere/assistenter). Det ødela fokuset på LP satsingen, ifølge noen av rektorene. I ettertid har de sett at de skulle hatt fokus på LP-satsingen tida ut. Med LP-modellen har lærerne i skolene ervervet et redskap i analyse, og til å finne mer treffende tiltak i forhold til utfordringer de kan ha med for eksempel i sin klasseledelse. I ettertid har vært en utfordring at ikke alle har klart å nyttiggjøre seg satsingene etter at de har blitt avsluttet. Det er det flere rektorer som har pekt på. Som nevnt ble satsingen Kompetanse for mangfold satt igang på slutten av LP-satsingen. Hitra kommune har mange minoritetsspråklige elever, blant annet som følge av arbeidsinnvandring. Målet med satsingen er at ansatte i skolene skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en måte som fører til at disse i størst mulig grad fullfører og består - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 26

27 utdanningsløpet. Flere rektorer har påpekt at denne satsingen kom parallelt med LP-satsingen, og at det ikke var så heldig at de gikk samtidig. Hitra kommune har vi valgt å la satsingen Skolebasert utvikling for ungdomstrinnet gjelde hele grunnskolen. De har kalt utviklingsarbeidet for SKU, som betyr Skole i Utvikling. Det positive i dette utviklingsarbeidet, ifølge en av rektorene, er at det er et skolebasert utviklingsarbeid som gjelder for alle lærerne ved skolen. Utviklingsarbeidet har den grunnleggende ferdigheten lesing som fokus. Alle lærere vet at de alle er leselærere på sine fags premisser, og at de alle har et ansvar i elevenes leseutvikling. Det neste prosjektet de skal sette igang er Vurdering for læring. Det omtaler vi nærmere i kapittel 5. Spørreundersøkelsen blant lærerne viser at flertallet har deltatt i satsingene som er nevnt ovenfor. 86 % av de som har svart har deltatt i SKU-satsingen 15, og omlag 80 % har deltatt i LPsatsingen. 79 % har svart at SKU-satsingen har endret deres pedagogiske praksis, mens omlag 65 % mener at LP-modellen har endret praksis. 66 % har svart at de har deltatt i satsingen Kompetanse for mangfold. Av dem har 48 % svart at den har hatt endret praksis. Når det gjelder vurdering for læring er den i startfasen, og det er 29 % som har svart at de har deltatt på den satsingen. Av dem er det 42 % som har svart at satsingen har endret praksis. Vi ba lærerne om å utdype svarene sine, og kommentarer som kom fram om LP-modellen gikk ut på at de var mer bevisst på det som er rammer rundt læringsprosessen (system, og felleskap), og de ble bevisst på at de ikke er alene i lærersituasjonen. Når det gjelder Kompetanse for mangfold har flere trukket fram kompetanse på og bevissthet på fremmedspråklige elevers læring. Når det gjaldt SKU-satsingen går de fleste av tilbakemeldingene ut på det har gitt gode verktøy og bedre innsikt i ulike lesestrategier, og det blir dessuten trukket fram at det positive ved satsingen har vært at den har vært praksisnær. (Vi viser til vedlegg 1 plansjene 20 25). 4.3 Revisors vurdering Opplæringslovens 13-10, som forplikter skoleeier til å ha et forsvarlig system, forplikter også skoleeier til å systematisk vurdere om kravene i opplæringsloven følges opp. 15 SKU er en nyere satsing, og følgelig har flere av de som ikke har vært tilsatt så mange år deltatt (i motsetning til de satsingene som er avsluttet) - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 27

28 Vi har ikke vurdert systemet i seg selv, men har i denne forvaltningsrevisjonen vurdert hvordan skoleeier, skoleledelse og pedagogisk personale jobber systematisk med å forbedre elevenes læringsutbytte. Basert på intervjuinformasjon er det vår vurdering at skoleeier og skoleledelse har mye oppmerksomhet på forbedringsarbeid. Dette er noe spørreskjemaundersøkelsen blant det pedagogiske personalet også bekrefter I kommunens styringsdokument går det tydelig fram at en ikke er fornøyd med gjennomsnittsresultatene for nasjonale prøver og avgangsresultater. Kommunen har en målsetting om et gjennomsnitt på 50 poeng på nasjonale prøver, noe de ikke har oppnådd, heller ikke ved den siste ferdig, gjennomførte prøve (2016/2017). Utdanningsdirektoratet anbefaler at skoleeier sørger for at ledelsen og personalet i skolene bruker nasjonale prøver som læring, noe som følgelig vil føre til at elevene i større grad opplever økt læring. Etter revisors vurdering, er det igangsatt et arbeid for å bevisstgjøre personalet i skolen på det. Blant annet har kommunen skaffet seg analyseverktøy og kompetanse til å bruke nasjonale prøver i forbedringsarbeidet. Det gjelder forberedelsesfasen, gjennomføringsfasen og oppfølgingsfasen. Så kan en innvende at dette skulle vært på plass tidligere. Når det gjelder gjennomføringsfasen er det bekymringsverdig at strukturen rundt, særlig nettstabiliteten, ikke er optimal. Revisor ser av svarene til spørreundersøkelsen at elevene kan involveres bedre i forberedelsene av prøvene. Det gjelder f.eks. gjennomgang av mestringsbeskrivelser med elevene. Også i oppfølgingen av prøvene kan det se ut til at elevene kan involveres bedre. Det gjelder særlig tilpassing av opplæringen til den enkelte eleven på grunnlag av resultatene. Også resultatene som er knyttet til avslutning av grunnskolen er det viktig å bruke i forbedringsarbeidet. Enkelte rektorer pekte på at det diskuteres i personalet dersom det er stort avvik mellom avgangskarakterer og eksamenskarakterer. Det er viktig å stille spørsmål om det interne pedagogiske personalet legger lista annerledes enn eksterne sensorer. Det er tett dialog rundt overganger for elever som trenger tilrettelegging. Revisor mener at det bør være tettere gjensidig dialog rundt elevgruppen som helhet; hvilke svakheter og styrker ser en i gruppen. Dette kan komme både avgivende skole til gode og mottakeren av elevene. Revisor har presentert noen resultat fra elevundersøkelsen, som gjelder læringskultur og mestring. Det som er interessant er tildels betydelig økning i gjennomsnittskår for 7. trinn i 2016/2017 sammenlignet med tidligere år. Om det er forbedringsarbeidet som har gitt resultater er vanskelig å si. Det kan henge sammen med at elevkullet har skilt seg ut. De fleste elevene er ved Fillan skole, og de påvirker gjennomsnittet i stor grad. Men en gjennomgang på hver enkelt skole viser at det er betydelig bedre gjennomsnittskår ved flere skoler. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 28

29 Nasjonale skolemyndigheter, særlig Utdanningsdirektoratet, gjennomfører en rekke satsinger som skal føre til forbedringsarbeid ved skolene. Dette er gjerne forskningsbaserte satsinger og tiltak, framkommet fra anerkjente fagmiljø. Hitra kommune har deltatt i flere slike satsinger, og er i ferd med å sette igang nye satsinger. Basert på intervjuinformasjon og informasjon i spørreskjemaundersøkelsen har vi grunn til å vurdere at disse satsingene i hovedsak har vært riktige. Vi har ikke informasjon som gjør at vi kan si noe om hvorvidt satsingene har forbedret læringen til elevene. Vi ser at det er svakheter når det gjelder implementeringen av satsingene i den ordinære opplæringen. Vi ser dessuten at satsinger, som LP-satsingen, ikke ble avsluttet på en optimal måte, og at en ikke fikk tatt ut potensialet i modellen. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 29

30 5 Vurdering for læring I dette kapitlet belyser vi problemstillingen om vurdering. 5.1 Kriterier Elever i grunnskolen har rett til vurdering. Denne rettigheten innebærer både underveisvurdering og sluttvurdering, og rett til dokumentasjon av opplæringen. Prinsippet i vurderingen er at det skal være kjent for eleven hvilke mål det skal vurderes opp mot, og hva som vil bli vektlagt i vurderingen. Formålet med vurdering er å fremme læring underveis og uttrykke elevens kompetanse underveis og ved avslutning. Grunnlaget for vurderingen er kompetansemålene i læreplanen for fag. Underveisvurdering skal brukes som redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen i fag. Underveisvurdering skal gis løpende og systematisk, og kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurderingen skal beskrive elevens kompetanse, og hvordan eleven kan utvikle kompetansen sin videre. Eleven har rett til halvårsvurdering. Halvårsvurderingen i de ulike fagene er en del av underveisvurderingen, og skal synliggjøre elevens kompetanse opp mot kompetansemålene i læreplanen. Den skal dessuten veilede om hvordan eleven kan øke kompetansen i faget. Minimum en gang i halvåret har eleven rett til en samtale med kontaktlæreren om utviklingen i kompetansen sin i de ulike fagene. Samtalen kan gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen. Eleven skal delta aktivt i egen vurderingen av egen læring. Egenvurderingen er en del av underveisvurderingen, og formålet er at eleven skal reflektere over og bli bevisst på egen læring. 5.2 Data Oppvekstsjefen trakk fram elevsamtaler og kontaktsamtaler mellom hjem og skole som et viktig element i læringsarbeidet, og hun hadde stor forventning til dette. Hun kjente ikke til om det var utarbeidet felles rutiner, eller maler for gjennomføring av dette for alle skolene, men det er noe som vil bli løftet fram. Hitra kommune bruker det skoleadministrative systemet 16 for å systematisere vurderingsarbeidet 17. Flere rektorer trekker fram at et slikt verktøy er godt for å systematisere vurderingsarbeidet. Det legges opp til kontinuerlig rapportering av vurderinger. Foreldrene har tilgang, noe som gjør det viktig at det finnes oppdatert informasjon om elevens ståsted til enhver tid. Dessverre bruker foreldrene det for lite, ifølge en av rektorene. 16 Conexus Insight 17 Presisering etter innspill fra kommunalsjef for oppvekst - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 30

31 Fra rektorenes side blir det likevel trukket fram at det er forbedringsmuligheter når det gjelder det løpende vurdering mot kompetansemål. Det legges opp til å kontinuerlig rapportere vurderinger i det skoleadministrative IKT-systemet. Alle gjennomfører elevsamtaler i forkant av foreldrekonferansene. De ulike teamene og trinnene har ulike måter å gjennomføre det på. De kan bli bedre til å involvere foreldre mer aktivt i elevens læring, ifølge enkelte rektorer. En rektor beskrev prosessen slik: Det starter med felles foreldremøte på alle trinn og elevsamtaler. Deretter er det halvårsvurdering som skjer sammen med foreldre og elev. Her settes det mål for videre arbeid. Halvårsvurderinga skal være en framovermelding. Dette er utfordrende, og noe skolen må jobbe med. De andre rektorene beskrev prosessen ved sin skole omtrent som eksempelet ovenfor. Flere rektorer pekte på at vurderingene hadde en tendens til å bli bakoverskuende. Vi kommer tilbake til arbeidsløypa 18, men den er et viktig verktøy for i vurderingsarbeidet for mange elever. I forbindelse med datainnsamling er det kommet fram at «vurdering for læring» er den satsingen som Hitra skal sette i gang nå. En av rektorene fortalte at skolen planlegger et opplegg for vurderingsarbeid på bakgrunn av SKU-satsingen. De har kurset og bevisstgjort lærere i «bakvendt planlegging». Planleggingen skal ha mer preg av hensynet til hvordan elevene best mulig kan vise utbytte av et undervisningsopplegg. Vurdering må være en rettesnor for eleven; om hva vedkommende kan jobbe med framover, og hvordan. Det er en egenvurdering på ukeplanen, som foreldrene signerer. Egenvurderingene er ofte kjennetegnet av at elever aldri synes at de gjør det bra nok, eller motsatt; andre elever synes de kan det meste. Når det gjelder den enkelte lærer, har vi vektlagt følgende aktiviteter i vurderingsarbeidet: 18 - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 31

32 Tabell 11. Praksis for vurdering for læring. Prosent Anbefalinger fra Udir Jeg har regelmessige elevsamtaler med alle mine elever Jeg involverer elevene i planleggingen av undervisningen Elevene får medvirke til hvilke vurderingsformer som skal benyttes Jeg gjennomfører kontaktsamtaler med elev/foreldre hvert halvår Andel (%)gjør det Halvtårsvurderingen gis muntlig 53 Halvtårsvurderingen gis skriftlig 98 Halvtårsvurderingen blir dokumentert 100 Kilde: Revisjon Midt-Norge Alle dokumenterer halvårsvurderingen, og nesten alle gir skriftlig vurdering. Noe over halvparten gir muntlig halvårsvurdering. 13 % av de som har svart gjennomfører ikke kontaktsamtaler med elev/foreldre hvert halvår. Det er trolig lærere som ikke har kontaktlærerfunksjon. Det er et mindretall som lar elevene få medvirke til hvilke vurderingsformer som skal brukes. 62 % involverer elevene i planleggingen av undervisningen. 87 % har regelmessige elevsamtaler med alle elevene sine. (Vi viser ellers til vedlegg 1 plansje 26) Nedenfor presenterer vi resultat fra elevundersøkelsen, 7. og 10. trinn. Vi presenterer resultatene for Hitra, gjennomsnittet for kommunegruppen og landet. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 32

33 Tabell 12. Vurdering for læring. 7. trinn, Hitra kommune, kommunegruppe og nasjonalt Indikatorer Gjennomsnitt på en skala fra 1 5. (Forandring fra 2015/2016) Kommune- Hitra gruppe Nasjonalt Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? 4,6 (0,6) 4,3 4,3 4,3 (0,4) 4,1 4,3 Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4,6 (0,9) 4,0 4,2 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 4,2 (0,8) 3,8 4,0 4,1 (0,7) 3,7 3,8 3,8 (0,7) 3,3 3,5 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,3 (0,7) 3,2 3,5 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 4,1 (0,7) 3,7 3,9 Kilde: Utdanningsdirektoratet Som for læringskultur og mestring i kapittel 4, er skåren betydelig høyrere for 2016/2017 enn tidligere år. Det er høyest gjennomsnittsskår for spørsmålet om «lærerne forteller hva som er bra med arbeidet som er gjort» og for «om «lærerne forteller hva som er målene i de ulike fagene slik at eleven forstår dem». Det er lavest skår for om «de får være med å vurdere skolearbeidet sitt». Hitra har høyere skår enn gjennomsnittet for kommunegruppen, og landet på nesten alle underspørsmålene om vurdering, 7. trinn. Unntaket er om lærerne forklarer godt nok hva det skal legges vekt på når skolearbeidet skal vurderes (likt med landsgjennomsnittet), og om elevene får være med og vurdere skolearbeidet sitt (lavere enn landsgjennomsnittet. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 33

34 Tabell 13. Vurdering for læring.10. trinn. Hitra kommune, kommunegruppe 3 Sør-Trøndelag og nasjonalt. Gjennomsnitt på en skala fra 1 5. (Forandring fra 2015/2016) Kommune- Indikatorer Hitra Nasjonalt gruppe Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? 3,6 (-0,3) 3,8 3,8 3,7 (-0,2) 3,8 3,8 Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 3,5 (-0,1) 3,7 3,7 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 3,5 (-0,3) 3,6 3,6 3,3 (0,2) 3,2 3,1 2,6 (0,0) 2,8 2,7 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 2,3 (-0,1) 2,5 2,5 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 2,9 (-0,3) 3,1 3,1 Kilde: Utdanningsdirektoratet På 10. trinn er gjennomsnittskåren lavere i 2016/2017, enn den var den var for 2015/2016. Unntaket var spørsmålene om tilbakemelding fra lærerne som eleven kan bruke til å bli bedre i fagene, og om de får være med på å foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes. Gjennomsnittsskåren var lavest på om «eleven får være med å vurdere skolearbeidet sitt». Den var noe høyere, 2,6, på spørsmålet om å «være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes». Hitra har lavere gjennomsnittsskår enn kommunegruppen og landet på alle indikatorene, unntatt «tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene». (Vi viser til vedlegg 1, plansje ) 5.3 Revisors vurdering Elever i grunnskolen har rett til vurdering. Denne rettigheten innebærer både underveisvurdering og sluttvurdering, og rett til dokumentasjon av opplæringen. Prinsippet i - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 34

35 vurderingen er at det skal være kjent for eleven hvilke mål det skal vurderes opp mot, og hva som vil bli vektlagt i vurderingen. Etter revisors vurdering er Hitra kommune i ferd med å etablere strategi og rutiner for vurderingsarbeidet. Dette systematiseres i det skoleadministrative systemet, som også elevene og foreldrene har tilgang til. Det er imidlertid behov å bevisstgjøre foreldre på denne tilgangen, og at de følger med på de løpende vurderingene og halvårsvurderingene. Basert på dokumentasjonen i denne rapporten har revisor grunn til tro at den løpende vurderingen som skal finne sted, kan forbedres. Etter revisors vurdering er det behov for å involvere foreldrene og elevene bedre i vurderingsarbeidet. Det viser både intervjuinformasjon, informasjon fra spørreskjemaundersøkelsen og elevundersøkelsen. Vurderingsarbeidet skal skje i nær dialog med eleven, og eleven skal medvirke i hvilke vurderingsformer som skal brukes. Det skjer i mindre grad, både ifølge lærerundersøkelsen og elevundersøkelsen. Også på spørsmålene om vurdering for læring er resultatet betydelig bedre 7. trinn for Hitra kommune i 2016/2017 enn tidligere år. For 10. trinn varierer det mer. Revisor vil trekke fram at elevene gir positiv tilbakemelding på om lærerne forteller hva som er bra med arbeidet som er gjort og for at lærerne forteller hva som er målene i de ulike fagene slik at eleven forstår dem. Det er lavest skår på om de får være med å vurdere arbeidet sitt. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 35

36 6 Tidlig innsats og arbeidsløypa I dette kapitlet belyser vi problemstillingen om tidlig innsats. 6.1 Kriterier Det er et viktig prinsipp i opplæringsloven ( 1-3) at på trinn skal den tilpassa opplæringen i norsk (og samisk) og matematikk blant annet gjennomføres med ekstra lærertetthet (tidlig innsats). Dette antas å redusere behovet for spesialundervisning senere i skolegangen. Basert på dette oppsummerer vi kriteriene som vi har samlet inn data og gjort våre vurderinger opp mot: ekstra lærertetthet i fagene norsk og matematikk (og samisk) i trinn avdekking av elevenes læringsforutsetninger (kartlegging) tilrettelegge opplæringen innenfor ordinær undervisning, bruk av arbeidsløypa 6.2 Data Ifølge Tilstandsrapporten for grunnskolen 2016, Hitra kommune, går det fram at Hitra kommune i lengre tid har hatt fokus på lærertetthet på trinn. Kravet om økt lærertetthet på trinn ble innført med deling i basisfagene norsk, engelsk og matematikk for skolene i Hitra kommune. Videre går det fram av tilstandsrapporten at Hitra kommune har lavere lærertetthet på trinn enn landsgjennomsnittet (her skulle det trolig stått høyere 19 ), men ligger høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Dette er naturlig, går det fram av tilstandsrapporten, sett i forhold til kommunens geografi/skolestruktur. I Hitra kommune er det flere skoler med relativt få elever. Dette gir lavere antall elever pr. lærer. Nedenfor viser vi en tabelloversikt over gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen i Hitra. Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ut fra forholdet mellom elevtimer/lærertimer, 20 også kalt gruppestørrelse. Vi har tatt med tilsvarende tall for Føya og gjennomsnittet for kommunegruppen. 19 Revisors merknad 20 Elevtimer, 1.-4-årstrinn)/(Lærertimer minus morsmål og finsk, 1.-4.årstrinn - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 36

37 Tabell 14. Lærertetthet elever pr. lærer.hitra, Frøya og kommunegruppe 3. Antall Hitra Frøya Kg Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,1 12,3 10,8 11,6 11,3 11,1 10,4 10,4 10,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 10,9 10,9 9 11, , ,1 9,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 10,1 9,9 9,8 9,4 11,3 8,9 9,6 9,8 10 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,4 18,8 14,4 14,5 12,7 12,7 11,5 11,2 10,9 Kilde: ssb.no/kostra Gruppestørrelsen gikk ned for hele grunnskolen i Hitra fra 2014/2015 til Det er på trinn og trinn nedgangen har vært, mens den har vært stabil i perioden i trinn. Styrkingen av lærertettheten i trinnet, jf. opplæringsloven, er i fagene norsk eller samisk og matematikk og skal særlig være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Alle skolene i Hitra fikk tidlig-innsatsmidler før skoleåret 2016/2017. Skolene har benyttet midlene forskjellig: Ved Fillan skole er timene lagt til spes.ped.ansvarlig for barnetrinnet. Rektor fortalte at midlene skal være spesielt rettet mot barnetrinnet, men utover det er de fleksible og ikke timeplanfestet. De kan for eksempel være rettet inn mot en gruppe elever i en periode, og en annen i påfølgende periode. Flere av skolene i Hitra kommune er små, og store deler av opplæringen skjer i sammenslåtte klasser. Hitra kommunes delingstall er 16 elever. I noen av klassene på trinn i de små skolene, er det 20 elever. Ressurskabalen er løst ved å sette inn ekstra stillingsprosent. Ved Knarrlagsund oppvekstsenter løses det med interne ressurser fra barnehagepersonalet 21. En rektor fortalte at det er behov for å bruke de ekstra timeressursene på de elevene som, etter analyse, ser ut til å trenge et ekstra løft. Ved Kvenvær oppvekstsenter har de fått styrket ressursen på trinn tilsvarende noen timer. De bruker timene til å følge opp begynneropplæring i klassen i lesing og matematikk. Alle elevene ved Kvenvær skole (oppvekstsenter) går i samme klasse. Det er store variasjoner i forutsetninger og behov, så klassen deles slik at de yngste elevene jobber med forskjellige ting, som verksteder, sammen med en ansatt. Ved Strand skole (oppvekstsenter) brukes en stor del av ressursene fleksibelt, ved at de f.eks. settes inn på en gruppe en periode, slik at de ikke skal falle utenfor. Ved Barman har de styrket klasse. I utgangspunktet er de felles, og har to pedagoger. De er styrket med en ekstra pedagog i 6 timer (som er en liten nedgang fra forrige skoleår). 21 Tar tilleggsutdanning - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 37

38 I tillegg til tidlig-innsats-midlene, har oppvekstsjefen informert oss om at rektorene i tillegg har gjort omdisponeringer innenfor eget budsjett. 22 Vi stilte spørsmål til lærerne i spørreundersøkelsen ved å formulere påstanden: Det er økt lærertetthet i norsk og matematikk. 9 av 10 som svarte, bekreftet denne påstanden. Som flere har vært inne på innebærer tidlig innsats flere tiltak utover styrket lærertetthet. I spørreundersøkelsen spurte vi hvilke tiltak som gjennomføres. Totalt 10 har svart på disse påstandene. Tabell 15. Praksis for tidlig innsats. Antall. Anbefalinger fra Udir Andel (%)gjør det Det er økt lærertetthet i norsk og matematikk på trinn Alle elevene mine kartlegges i lesing (1.,2. og 3. trinn) 9 10 Alle elevene mine kartlegges i regning (2. trinn) 10 Jeg gjennomfører også frivillige kartleggingsundersøkelser overfor min gruppe/klasse Jeg iverksetter spesielle tiltak i lesing overfor de svakeste elevene Jeg iverksetter spesielle tiltak i regning overfor de svakeste elevene Kilde: Revisjon Midt-Norge Svarene er i tråd med informasjonen vi fikk i intervjuene; skolene gjennomfører alle kartleggingsprøvene i Udir, i hovedsak også de som ikke er obligatoriske. Se vedlegg 1 plansje 31. Ved hjelp av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har Hitra kommune sammen med kommunene Frøya og Snillfjord, utviklet et system for tidlig innsats i tråd med statens intensjon om å sette i gang tiltak for en elev med én gang det er behov for det, når som helst i skoleløpet. 22 Presisering etter innspill fra kommunalsjef for oppvekst - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 38

39 I tilstandsrapporten beskrives arbeidsløypa som en modell for arbeidsprosess i ulike faser og med ulike tiltak. Målsettingen med arbeidsløypa er at så mange barn som mulig skal kunne motta den hjelpen de har behov for innenfor barnehagens- og skolens ordinære system. Arbeidsløypa har fire faser, i tillegg til den fasen som innebærer enkeltvedtak med individuell opplæringsplan (IOP) og spesialpedagogisk hjelp. En nærmere beskrivelse av innhold og tiltak finnes på (Snillfjord, n.d.). Oppvekstsjefen beskrev arbeidsløypa som et godt verktøy for tidlig innsats og tilpasset opplæring, men de jobber for å få den mer presis. Oppvekstsjefen jobber tett på PPT når det gjelder sakkyndig vurderinger og spesialundervisning. Hun har lest mange sakkyndigvurderinger, og de er bra, men hun ønsker at de skal være enda mer offensive når det gjelder tilpassing i ordinær opplæring. Arbeidsløypa skal strammes opp på dette området, spesielt fase 1. Dette kan leses ut av at man har mange enkeltvedtak på mellomtrinn. Det må være strammere tidsangivelse for evaluering og rektor må tidligere inn i sakene. Alle rektorene bekrefter at arbeidsløypa brukes, og at den i utgangspunktet fungerer som et godt verktøy for å finne tiltak tidlig, og innenfor den ordinære opplæringen. Arbeidsløypa tas med i utviklingssamtaler der det er elever som kan se ut til å streve litt. Den ser ut til å ufarliggjøre der det foreslås andre tiltak, og bidrar til god dialog mellom foreldre, kontaktlærer og eventuelt PPT. Enkelte av rektorene mente nok bruken av arbeidsløypa varierer i personalet. 38 av de 42 som svarte på spørreundersøkelsen svarte at de kjente til arbeidsløypa. 29 av 42 har svart de har brukt arbeidsløypa overfor elever. Vi formulerte noen påstander om bruken av arbeidsløypa, som vi ba lærerne si seg enige eller uenige i. Både og er nøytral svarkategori. Vet ikke var også mulig. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 39

40 Tabell 16. Påstander om arbeidsløypa. Prosent. N=41-42 Påstander Ja % Arbeidsløypa er en god oppskrift for å avdekke enkeltelevers behov for tilpasset opplæring Arbeidsløypa gir rask avklaring av enkeltelevers behov for tilpasset opplæring Arbeidsløypa gjør at tiltak blir iverksatt raskt 32 Arbeidsløypa bidrar til at de fleste elever får et riktig opplæringstilbud 20 Arbeidsløypa krever for mye dokumentasjon 33 Arbeidsløypa inneholder for mange involverte 17 Arbeidsløypa er tungvint 26 Arbeidsløypa avsluttes ofte for tidlig 17 Det er påstanden om at arbeidsløypa er et godt verktøy for å avdekke enkeltelevers behov for tilpasset opplæring som har fått størst grad av enighet. Utover den påstanden er det den nøytrale svarkategorien «både/og» som har fått flest svar på nesten alle påstandene. De fire siste påstandene er negativt formulerte, og er de påstandene som har færrest enige. Vi viser for øvrig til vedlegg 1 plansjene Revisors vurdering Det skal være ekstra lærertetthet i fagene norsk og matematikk (og samisk) i trinn ifølge opplæringsloven. I Hitra kommune har de styrket ressurser fra skoleåret 2016/2017. Vi ser av KOSTRA-tall at elevtallet pr. lærer gikk noe ned i 2016/17. Elevtallet er preget av at Hitra kommune har flere små skoler, der elevtallet i klassene er lavt, selv om det er sammenslåtte klasser. Det gir andre utfordringer. Revisor mener at skoleeier må være oppmerksom på at styrkingen av klassene skjer med riktig kompetanse, og at opplæringen skjer i henhold til læreplanmålene. Ellers merker revisor seg at de fleste skolene bruker de ekstra ressursene fleksibelt, der de mener at de trengs. Det kan synes fornuftig, men det er likevel viktig å følge med på at skolene ivaretar kravet om tidlig innsats og styrking i fagene norsk og matematikk i trinn. Etter revisors vurdering gjennomfører skolene i Hitra kommune alle obligatoriske - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 40

41 kartleggingsprøver, og det er grunn til å tro det gjennomføres langt flere kartleggingsprøver enn de obligatoriske. Revisor vil til slutt trekke fram arbeidsløypa, som skolene i Hitra bruker, for å jobbe systematisk for at opplæringen til elevene skjer innenfor ordinær opplæring så langt det er mulig. Også for elever som sliter litt med fagene. Dette ser ut til å være en god modell å jobbe etter. Den «tvinger» fram vurderinger rundt tiltak innenfor ordinær opplæring først, og legger opp dokumentering av dette. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 41

42 7 Konklusjon og anbefalinger Denne forvaltningsrevisjonen har sett på kvalitet i grunnskolen i Hitra kommune. Vi har tatt utgangspunkt i kriterier for kvalitet som er gitt i opplæringslov, av Utdanningsdirektoratet og kommunens politiske styringsdokument. Generelt vil vi oppsummere at det er mye oppmerksomhet rundt kvalitetsarbeid i skoleledelsen i Hitra kommune. Det kan også se ut til at det ivaretas videre av det pedagogiske personalet. En kan likevel si at en del av dette kvalitetsarbeidet skulle vært satt fokus på tidligere. På bakgrunn av prognoser, er det grunn til å anta at elevtallet i kommunen vil øke en periode framover fra Dette er noe som blant annet kommer fram i kommunens styringsdokumenter. Kommunen skal utarbeide ny Skolebruksplan, gjeldende fra Undersøkelsen har vist at kommunen i hovedsak har satt igang tilfredsstillende prosesser for forbedringsarbeid innen opplæringsområdet? Resultatene, slik de kommer fram i nasjonale prøver, avgangs- og eksamenskarakter, samt grunnskolepoeng, har likevel ikke endret seg til det bedre. Det kan ha mange forklaringer, og det vanskelig, og kanskje for tidlig å peke på om satsinger gir direkte virkninger, eller mangel på dette, på de ulike resultatene. Det har vært en svakhet ved noen av satsingene at de ikke har blitt ivaretatt i den ordinære opplæringen etter at satsingsperioden er avsluttet. Enkelte av satsingene har heller ikke blitt avsluttet på en god nok måte, bl.a. annet fordi andre satsinger har overlappet og tatt fokus. Elevundersøkelsen har hatt en oppgang i gjennomsnittskår siste gang den ble gjennomført, særlig 7. trinn. Det kan være en indikator på at de elevene som gjennomførte den er fornøyde med læringsutbyttet sitt. Kommunen er i startfasen i satsingen Vurdering for læring, som blant annet har som hensikt å forbedre arbeidet med å ivareta føringer for vurderingsarbeid. Vurderingsarbeid er noe skolepersonalet har jobbet med en stund, og som det vil bli styrket oppmerksomhet på gjennom satsingen Vurdering for læring. Det gjøres mye bra vurderingsarbeid, men det er svakheter når det gjelder den løpende vurderingen og når det gjelder involvering av elevene i hvordan vurderingen kan skal skje. Det er dessuten forbedringsmuligheter ved å se mer framover i vurderingene, i stedet for å være tilbakeskuende. Dette er noe skoleledelsen er bevisste på og jobber med, sammen med personalet. Hitra kommune har styrket ressursene til skolene fra 2016/17 på grunn av kravet om tidlig innsats. Skoleledelsen har jamt over valgt å bruke disse midlene fleksibelt, der de trengs. - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 42

43 7.1 Anbefalinger Revisor anbefaler rådmannen å: - Jobbe fokusert og konsentrert med aktuelle satsinger, og bevisstgjøre personalet på oppfølging av kunnskapen og verktøyene som satsingene gir i den ordinære opplæringen - Styrke involveringen av elevene i vurderingsarbeidet, ved i større grad la de medvirke til å sette mål og evaluere målene - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 43

44 Hitra kommune. (2017). Tilstandsrapport for grunnskole Retrieved from Kilder Hitra kommune. (2016). Årsrapport Retrieved from Kunnskapsdepartementet. (1998). Lov om opplæring i grunnskole og vidaregåande opplæring. Retrieved from Kunnskapsdepartementet. (2006). Forskrift til opplæringslova. Retrieved from Snillfjord, F. og H. kommuner. (n.d.). Tidlig innsats (arbeidsløypa). Retrieved from ssb. (n.d.-a). Befolkningsframskrivinger. Retrieved from T2&KortNavnWeb=folkfram&PLanguage=0&checked=true ssb. (n.d.-b). KOSTRA. Retrieved from =EKG03&std=checked&t=2016&t=2015&t=2014&type= Utdanningsdirektoratet. (n.d.-a). Grunnskolens informasjonssystem. Retrieved from Utdanningsdirektoratet. (n.d.-b). Nasjonale satsinger. Retrieved from Utdanningsdirektoratet. (n.d.-c). Skoleporten. Retrieved from - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 44

45 Vedlegg 2 Forklaring til figur 2: - KVALITET I GRUNNSKOLEN - 45

46 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf