TA VARE PÅ VELGERNE DINE! SLIK GJØR VI DET

Transkript

1 TA VARE PÅ VELGERNE DINE! SLIK GJØR VI DET

2 Her får du som politiker vite hvordan du kan være med å skape et godt lokalsamfunn, få innbyggere som trives og skape en struktur som er bærekraftig. Vi gir deg eksempler på gode og vellykkede tiltak og prosjekter. Sunne valg gir sunne velgere!

3 Folkehelseloven pålegger n å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Folkehelseloven kap 2 5 og 7. Fylkesn skal ha oversikt over helsetilstanden i regionen og påvirkningsfaktorer. Fylkesn skal være pådriver for regionalt partnerskapsarbeid. Folkehelseloven kap 4, 20 og 21

4 MEDVIRKNING OG INNBYGGERSTYRING: SMS FOR INNBYGGERSTYRT OG GRØNN BYUTVIKLING Kristiansand vil skape innbydende og inkluderende møteplasser som er tilrettelagt for ulike aktiviteter i og rundt bysentrum. Gjennom gode medvirkningsprosesser ønsker n å engasjere innbyggere i å utvikle en helhetlig byplan som inkluderer alle. Elv og hav skal bli en bli en grønn ramme rundt det urbane bysentrum. BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Tilrettelegging for økt friluftsliv i Kristiansand by er Vest- Agders tema for deltakelse i det nordiske SMS-prosjektet (stedsutvikling, medvirkning, sosiale møteplasser), Prosjektet skal bidra til en bærekraftig byutvikling ved å integrere folkehelsespørsmål i byplanprosessen, samt videreutvikle metoder for innbyggermedvirkning i stedsutviklingen. Øvrige partnere i prosjektet er Göteborg, Halmstad og Fredrikstad. PROSJEKTET HAR TRE FOKUSOMRÅDER: BYEN DET ER GODT Å LEVE I! For å sikre positiv byutvikling er det viktig at byområdene er preget av engasjement, og viser sosialt og kulturelt mangfold. Politikere, administrasjon og byens innbyggere går i dette prosjektet sammen om å skape de gode møteplassene. Møteplassene skal oppleves inkluderende, innbydende, trygge og aktivitetsskapende. Målet er økt bruk av områdene, noe som også er kriminalitetsforebyggende. Utgangspunktet er planen for Kristiansand ; byen det er godt å leve i. Samarbeidet og erfaringene prosjektet gir skal benyttes i videre kommunale planforumer, fremme brukermedvirkning og skape ytterlige gode felles møteplasser. MEDVIRKNING Det er valgt ut tre lokale satsningsområder med forskjellig profil og utfordringer. En rekke ulike undersøkelser viser at Kristiansand også har utfordringer knyttet til innbyggernes levekår, og da spesielt i forhold til unge uføre og grupper med lavt utdanningsnivå. Samtidig gir samfunnsutviklingen n nye muligheter for å fremme helse. Det gjennomføres derfor flere prosesser med innbyggere, velforeninger og n. Det er et spesielt fokus på målgruppene eldre, unge og innvandrere. Kommunen har vært god på involvering og medvirkning

5 og da spesielt i forhold til barn, unge og arbeidet med universell utforming. Viktige spørsmål har vært: Hvem involverer vi? Hvordan involverer vi? Hvordan sikrer vi at medvirkningen blir god i form av positive opplevelser, fysiske resultater og økt aktivitet? UTVIKLE INVOLVERENDE METODER involveres til aktiv deltagelse i arbeidet med å tilrettelegge for urbant friluftsliv og sosialt trygge møteplasser. for sosial konsekvensvurdering for urbant friluftsliv. medvirkningsprosesser, som utvikles, i arbeidet med urbant friluftsliv der fokuset er å utligne sosial ulikhet i helse. URBANT FRILUFTSLIV Endring i bykultur, livsform, demografi, og befolkningens etniske sammensetning har ført til en endring i bruk av urbane friområder. Ifølge Stortingsmelding nr. 39 ( ) er friluftslivet et velferdsgode som skal sikres og fordeles jevnt i befolkningen. Dette reiser igjen mange viktige spørsmål: Hvordan er de gode uteområdene fordelt i din? Finnes det fortsatt sosiale forskjeller i hvordan friluftsliv utøves? Hvordan kan dette løses? SOSIALE HELSEFORSKJELLER Plan- og bygningsloven i Norge og St.prop. 90 L; Lov om folkehelsearbeid har som ett av mange formål å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller.

6 FRIVILLIGHET: DET GÅR OPPOVER I MOTBAKKENE Det er tungt å komme seg over dørstokken og ta del i helsebringende aktiviteter. Derfor ble både politikerne og hele folket mobilisert til innsats for Aktiv i Volda. Nærmere 60 registrerte lag og organisasjoner arrangerer mer en 80 ulike aktiviteter for barn, unge og voksne hver uke. På Frisklivssentralen får innbyggerne råd og tips til selv å finne passende og givende aktiviteter. -Vi har lykkes med å få folk over dørstokkmila gjennom langsiktig tilrettelegging av forskjellige tilbud, som den enkelte kan mestre og ha glede av, sier folkehelsekoordinator Berit Koen. Hun forteller at når folk blir motivert og engasjert, tar de i bruk den store spennvidden av aktiviteter i forenings- og kulturlivet. Ukeplanen for Aktiv i Volda inneholder tilbud, som varierer fra fjelltur, bading, dametrim, seniordans og Tai Chi til trilletur for småbarnsforeldre. En nylig utarbeidet oversikt viser et tilsvarende tilbud til barn og unge. VERDSETTER FRIVILLIGHET Den viktigste suksessfaktoren er at n ved helsetjenesten og Frivilligsentralen har henvendt seg til frivillige lag med ulike tema og utfordringer. Dette har organisasjonene satt stor pris på, og mange har utviklet gode frivillige løsningene, og synliggjort de frivillige organisasjonenes viktige rolle i lokalsamfunnet. Kommunen har vært tydelig på at de frivillige ikke skal overta kommunale oppgaver. Dette skal oppgaver som bare kan løses gjennom et bredt folkelig engasjement. NY GIV For mange organisasjoner har ufordringene fra n ført til en ny giv, der eksisterende tilbud er modernisert og nye tilbud har sett dagens lys. Mange tiltak har blitt en suksess med praktisk og økonomisk støtte fra n. Mye av hjelpen til tiltakene blir formidlet av folkehelsekoordinatoren og frivilligsentralen. Ved hjelp av utradisjonelle metoder har n skaffet støtte fra fond og privat næringsliv, tilskuddsordninger og stimuleringsmidler for folkehelsearbeid. KARTLEGGING OG NETTVERKSBYGGING Kontinuerlig arbeid med å registrere lag og organisasjoner og deres aktivitetstilbud har vært grunnlaget for folkehelsearbeidet Det hele startet med Volda s helse- og miljøprosjektet , som involverte grendelag og ulike organisasjoner, spesielt i kampanjen Folk i form til OL. Da Berit Koen begynt som folkehelsekoordinator i 2004,

7 TREFFSTED I VÅLER Frivilligsentralen har i samarbeid med flere lag og foreninger tatt utfordringen. De har åpnet et treffsted på Helse- og sosialsenteret, i Våler i Østfold. På Møteplassen kan frivillige, brukere og deltakere oppleve aktiviserende tilbud, utfordringer og mestring, og ikke minst trivsel i hverdagen. INSPIRIA Dette er fornøyelsesparken der deltakerne gjør gøyale, småskumle eller tøffe ting, samtidig som de lærer litt om helse, biologi, matte, kjemi eller astronomi. INPIRIA science center i Sarpsborg Østfold tilbyr inspirerende helseprogrammer til alle grunn- og videregående skoler i Østfold. startet et stort arbeid med å registrere frivillige organisasjoner og deres ulike aktiviteter. Hun fant fram gamle lister og skrev brev til lag og organisasjoner. Nesten ingen svarte på brevene, men da hun ringte rundt på ettermiddag og kveldstid, ble det fart i både kommunikasjon og handling. Det viste seg at det allerede var et stort spekter av aktivitetstilbud for innbyggere i alle aldre i Volda. - Personlig kontakt er helt avgjørende for å få oppdatert oversikt over organisasjonene. Fremdeles er det vanskelig å registrere alle lag og organisasjoner, men med bruk av lokalaviser, annonsering og innsats fra ulike samarbeidspartnere er det opprettet kontakt med ansvarlige for bortimot 90 lag og organisasjoner.

8 BARN OG UNGE: ROBUSTE BARN VOKSER PÅ TRÆR Nordland satser på at barn skal få mulighet til mer aktivitet, bedre kosthold og gode opplevelser gjennom storsatsing på helsefremmende barnehager og skoler. land en stor konferanse, «Robuste barn vokser på trær» kere ga tilbakemelding på hvor viktig det er å øke forståelsen for folkehelse blant hele personalet i barnehagene. Fylkesn har inngått samarbeidsavtale med 38 av 44 r, og har satt av midler til å støtte en rekke prosjekter. Kommunene forplikter seg til å få alle skoler alle 4 friluftsrådene i Nordland satt fokus på utviklingsarbeid i barnehager. AKTIVITET, KOSTHOLD OG NATUR Alle barnehager vil få hjelp og innspill gjennom erfaringer fra prosjektbarnehager. Det kan være faglig påfyll i forhold til uteområder og aktiviteter i barnehager og skoler. Noen trenger hjelp til å utvikle fysisk aktivitet og godt kosthold i barnehagene. En helsefremmende barnehage fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom følgende foreløpige tiltak: (ståstedsanalysen) barnehager helsefremmende barnehager er ståstedsanalysen vektlagt. Ståstedsanalysen er et internt redskap og et hjelpemiddel for evaluering av pedagogisk virksomhet det skal bidra til å sette i gang refleksjoner og positive endringsprosesser. Ståstedsanalysen er et tillegg til Vi vurderer vår barnehage, som tar for seg alle emnene i rammeplanen. Helsefremmende barnehager kan; barnehager og skoler. egen nettside; og på Med Helsefremmende barnehager viser barnehagene at småbarnsalderen er viktig for hvordan barn tilegner seg grunnleggende gode vaner. Barnehagen skal bidra til at alle barn utvikler en god fysisk og psykisk helse. Å være en helsefremmende barnehage eller skole er ikke noe man blir en gang for alle. Det er viktig å arbeide systematisk muner, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet vil det nå bli forsøkt å utarbeide et sett nasjonale minimumskriterier for helsefremmende barnehager og skoler. Som del av et slikt kriteriesett forutsettes at lover og forskrifter følges, bl.a. i forhold til psykososialt og fysisk miljø. Nordland fylkes storsatsing på folkehelse og helsefremmende tiltak kan du lese mer om på;

9 BARNETRÅKK I BODØ Barna i Bodø er med å utvikle gode og trygge skoleveier. Barn og unge er eksperter på sitt fysiske miljø. De opplever, ser og anvender uterommet mangfoldig. Bodø mener digitale barnetråkk er et godt redskap i utvikling av bedre og tryggere skolevei, og en trafikksikkerhetsplan. VÅRRES UNGA, VÅRRES FREMTID Frafallet i videregående skole skal reduseres i Hamarøy. Lærere har fått opplæring i å jobbe med ungdom i 10. klasse. Det skal videre etableres et tettere samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, og ikke minst de unge selv, for å styrke oppvekstmiljøene. SLOTTET I BRØNNØY Det er to slott i Norge. Det ene er i Brønnøy. Slottet der er en del av barne- og ungdomssatsingen til n, som blant annet deltar i tiltaket Friskliv-UNG. De fem ansatte ønsker at Slottet skal være en mulighetenes arena, og et utgangspunkt for mestring, trivsel og sosialt samvær. Slottet inneholder også Arbeidstreningsgruppa, som er et tiltak med muligheter for å fylle dagene med meningsfulle aktiviteter. SLT-koordinatoren og ruskonsulenten har også kontorer her. GÅR TIL SKOLEN I Oppegård har de gode erfaringer med Gå til skolen -aksjoner. Å gå og sykle trener opp motorikken, gjør helsa bedre, og dermed yter skolebarna mer. Barn som blir kjørt til skolen, går glipp av mye verdifull mosjon. Skolene har, i nært samarbeid med foreldrene, satt inn støtet for å snu dette.

10 PLAN FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG FOLKEHELSE: SAMMEN FOR LIVSKVALITET OG VEKST Levanger og Verdal har, gjennom Innherred Sam, både størrelse og slagkraft til å møte morgendagens utfordringer fra globale, nasjonale og lokale omgivelser. Det gir godt folkehelsearbeid. Samn har store ambisjoner for satsningsområdene i den felles planen. Erfaringene så langt kehelsearbeid stimulerer til målrettet, kunnskapsbasert praksis og tverrsektoriell forankring av arbeidet. Det er bakgrunnen for beslutningen om, at utfordringene med samhandlingsreform og folkehelse ikke skal prosjektorganiseres, men utvikles og løses i drift. Fordelen er, at da holdes kontinuerlig normale beslutningsprosesser i linja og det styrker utviklingen av praksisfeltet. Det har vært naturlig for samn å velge plan og bygningsloven som hovedinngang til systematisering av folkehel- ningene som etterspørres der er til forveksling de samme som en i prinsippet trenger på plansida for å planlegge en god samfunnsutvikling. Mange av disse er allerede berørt i den første versjonen av grunnlagsdokumentet. KUNNSKAPSBASERT PLANLEGGING Grunnlagsdokumentet vil kontinuerlig utvikles og oppdateres etter behov, og innsamlede data er analysert og blir nå innarbeidet. Det skal bli et digitalt greinet dokument for å lage et ryddig og enkelt oppsett av faktabasen. Grunnlagsdokumentet vil danne utgangspunktet for arbeidet med planstrategi, og for revidering av kommunale planer for å styrke en kunnskapsbasert tilnærming til samfunnsutviklingen. LIVSKVALITET Fakta og kunnskap fra grunnlagsdokumentet vil også bli brukt som grunnlag i politiske diskusjoner og priorite- fokuset rettes mot oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, som blant annet knyttes til miljørettet munen i gang med å hente ut rådata fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), slik at data om helse og livskvalitet og kan brytes helt ned på kretsnivå i ne. Med denne modellen kan politikerne i de to ne få et mye bedre grunnlag for å fatte beslutninger som kan fremme livskvalitet og vekst.

11 SATSINGSOMRÅDER beidsorgan mellom Levanger og Verdal. Samn ble starta , og vil fra 2013 drives som lovfestet organisasjonsform. Samn har disse satsingsområdene i felles planen: VI ER SUNNE KOMMUNER: AKERSHUS fylkes BODØ GJØVIK HAMARØY LEVANGER BÅTSFJORD BRØNNØY KRISTIANSAND MELHUS NORDLAND fylkes ODDA OPPEGÅRD SPYDEBERG VOLDA VERDAL SANDNES VÅLER VESTVÅGØY ØSTFOLD fylkes

12 GJØR DET LETT Å VELGE SUNT Sunne r WHOs norske nettverk, er en nettverksorganisasjon som består av r og fylkesr som har fokus på å fremme helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid. Sunne Kommuner er med på å utforme nasjonal folkehelsepolitikk. FÅ FLERE TIPS PÅ GODE TILTAK Besøksadresse: SUNNE KOMMUNER CO/KS Haakons VII gate 9, Vika, 0114 Oslo