Fylkesbibliotekundersøkelsen 2011

Transkript

1 Grete Bergh Nasjonalbiblioteket 2012

2 Fylkesbibliotekene i Norge i 2011 status og utfordringer... 3 Økonomi... 3 Mobile bibliotektjenester... 6 Organisering og rapportering... 7 Fylkesbibliotekenes oppgaver... 9 Kompetanse Regionalt samarbeid Interkommunale samarbeidsprosjekter Fjernlån og transportordning Vedlegg 1: Spørreundersøkelsen Vedlegg 2: Spørreskjema om fjernlån og transportordninger

3 Fylkesbibliotekene i Norge i 2011 status og utfordringer Innledning I forbindelse med arbeidet med revisjon av Lov om folkebibliotek så Nasjonalbiblioteket et behov for oppdaterte opplysninger om fylkesbibliotekene. Dette ble gjort ved å sende ut en spørreundersøkelse til fylkesbibliotekene. 1 Spørsmålene i denne undersøkelsen og rapporten følger opp tilsvarende undersøkelser og rapporter om fylkesbibliotekene utført i 2001 og I tillegg er det lagt til en del spørsmål for å fange opp utviklingen siden St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Det er trukket noen utviklingslinjer fra 2001 og 2005 der dette har vært naturlig. Undersøkelsen i 2001 ble gjort i forbindelse med arbeidet med Et nytt løft, mens undersøkelsen i 2005 Fylkesbibliotekene i Norge, status og utfordringer ble gjort i forbindelse med arbeidet med Bibliotekreform 2014 (ABM-skrift nr. 30 og 31). Økonomi Oversikten i tabell 1 viser brutto totalbudsjett for de enkelte fylkesbibliotekene for 2011, både totalt og pr innbygger. Bevilgninger pr innbygger varierer fra kr 12,68 i Rogaland til 107,62 i Finnmark. Innbyggertall i de enkelte fylkene viser stor variasjon. Sammen med varierende kommunestørrelse og geografiske forhold gjør dette at fylkesbibliotekenes rammebetingelser er meget forskjellig fra fylke til fylke. Fylke Brutto totalbudsjett 2011 Innbyggertall Kr per innb Østfold ,89 Akershus ,97 Hedmark ,28 Oppland ,32 Buskerud ,00 Vestfold ,83 Telemark ,41 Aust-Agder ,96 Vest-Agder ,04 Rogaland ,68 Hordaland ,81 Sogn og Fjordane ,63 Møre og Romsdal ,14 Sør-Trøndelag ,33 Nord-Trøndelag ,76 Nordland ,43 Troms ,73 Finnmark ,62 Tabell 1 1 Oslo er i denne sammenheng vurdert som én kommune og er ikke med i undersøkelsen. 3

4 Oversikten i fig. 1 viser totale regnskapstall for driftsutgiftene for alle fylkesbibliotekene for årene Tallene viser stor stabilitet, men lønn har økt sin andel av de totale kostnadene og medier har en mindre andel. Figur 1 Oversikten i tabell 2 viser utviklingen i fylkesbibliotekene, brutto driftsbudsjett, fordelt per innbygger i 2011-kroner. Den viser endringen fra , og fra Det er stor forskjell på både grunnlaget og utviklingen av budsjettene i de enkelte fylkeskommunene. Brutto driftsbudsjett per innbygger i 2011-kroner Endring i % Endring i % Fylke Østfold 20,73 24,15 23,42 21,32 23,84 25,24 27,52 26,89 30 % 11 % Akershus 23,97 21,69 23,66 24,02 23,49 24,60 23,85 29,41 23 % 36 % Hedmark 25,01 24,27 25,37 25,41 25,74 24,90 24,23 27,95 12 % 15 % Oppland 26,12 28,70 28,63 36,78 35,70 36,46 33,75 33,34 28 % 16 % Buskerud 16,38 34,66 32,05 36,21 36,23 25,70 27,55 26,92 64 % -22 % Vestfold 43,48 40,73 40,42 36,91 40,60 33,48 34,58 27,83-36 % -32 % Telemark 32,45 27,36 29,28 31,73 30,67 28,50 32,10 33,41 3 % 22 % Aust-Agder 57,61 51,14 48,46 42,71 53,20 36,69 36,53 46,92-19 % -8 % Vest-Agder 29,74 21,07 14,35 16,29 16,28 14,18 17,41 20,53-31 % -3 % Rogaland 11,36 12,15 12,75 12,50 11,81 9,19 8,04 12,68 12 % 4 % Hordaland 14,89 13,03 12,37 12,43 11,92 12,52 11,01 11,12-25 % -15 % Sogn og Fjordane 57,02 54,90 54,02 53,31 56,49 58,69 61,64 58,63 3 % 7 % Møre og Romsdal 28,95 29,30 30,97 29,46 30,90 25,19 25,06 25,69-11 % -12 % Sør-Trøndelag 25,92 27,18 27,12 27,29 27,80 28,17 24,28 23,15-11 % -15 % Nord-Trøndelag 43,21 43,63 43,37 43,24 44,62 48,92 47,51 44,53 3 % 2 % Nordland 41,80 48,39 47,72 51,24 56,52 60,48 61,49 54,43 30 % 12 % Troms 32,76 37,64 54,00 59,40 53,53 53,83 47,10 69, % 86 % Finnmark 126,01 120,09 106,27 146,01 134,54 108,14 112,05 109,47-13 % -9 % Tabell 2 Kilde: Den årlig bibliotekstatistikken fra Statens bibliotektilsyn, ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket 4

5 I fig. 2 er fylkesbibliotekenes brutto totalbudsjett for 2011 fordelt på de ulike budsjettkategoriene. Her går forskjellene mellom bibliotekene tydelig fram, både totalt sett og hvordan midlene disponeres til de ulike budsjettkategoriene. Lønn utgjør den største delen for alle. Noen har ikke lenger media-budsjett Fylkesbibliotekets brutto totalbudsjett for Annet FoU IKT Media Lønn Figur 2 Oversikten i fig. 3, viser utviklingstrekkene fra 2001 til 2011 i de totale budsjettene til fylkesbibliotekene. 100 % Fylkesbibliotekenes totalbudsjett fordelt på media, lønn, IKT, FoU og andre utgifter 90 % 24% 18% 23% 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 3% 4% 13% 56% 3% 3% 2% 2% 11% 7% 65% 66% Annet FoU IKT Medier Lønn 20 % 10 % Figur 3 0 %

6 Brutto driftsregnskap (1000 kr) Annet Medier Lønn Totalt Tabell 3 Kilde: Den årlig bibliotekstatistikken fra Statens bibliotektilsyn, ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket Lønnsbudsjettet viser stor stabilitet, både i 2005 og 2011 utgjorde dette 65 prosent av de totale utgiftene, mens andelen i 2001 var 56 prosent. Andre utgifter holder seg også ganske stabilt. Her kan det også inngå FOU-midler. Tabellen over viser de totale tallene. Utviklingen i mediebudsjettene gjenspeiler de endringene i fylkesbibliotekenes virksomhet som har foregått de siste årene. I 2001 utgjorde mediebudsjettene 13 prosent av de totale utgiftene, i 2005 utgjorde de 11 prosent og i 2011 er de redusert til 7 prosent. Fig. 2 viser at flere fylkesbibliotek ikke lenger har mediebudsjetter, mens noen få har et betydelig budsjett. Dette gjenspeiler utviklingen det siste tiåret hvor samlinger og fjernlån for mange fylkesbiblioteks vedkommende er et avsluttet kapitel. Teknologiske løsninger og transportløsninger har gjort det mulig for folkebibliotekene både å ta hånd om sitt eget fjernlån og være bidragsytere i fjernlånsnettverket. Denne utviklingen har vært parallell med at mange fylkesbibliotek har redusert sine driftsoppgaver, særlig knyttet til fjernlån og mobil bibliotektjeneste. Utviklingen har gått fra drift til vekt på utviklingsoppgaver og kompetanse. Denne utviklingen kunne man se tegn til allerede i undersøkelsen i 2005, og den er forsterket i Fylkesbibliotekene er i ferd med å endre seg til å bli regionale utviklingsaktører, i den retningen som Bibliotekmeldingen, St.meld. nr. 23 ( ), peker på som veien å gå for fylkesbibliotekene og som nå er nedfelt i forslaget til ny biblioteklov som Kulturdepartementet sendte ut på høring våren FOU-budsjettene i det enkelte fylkesbibliotek utgjør samlet sett kun 2 prosent i Likevel er det mange fylkesbibliotek som driver aktivt utviklingsarbeid i forhold til folkebibliotekene. Noen har tilgang på fylkeskommunale midler. Ekstra midler hentes inn fra andre, bl.a. fra Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler. I tillegg brukes egen innsats i form av personalressurser. Personalet er fylkesbibliotekenes viktigste ressurser i arbeidet med å utvikle bibliotekene. Vestfold fylkesbibliotek viser til at FOU i 2011 utgjorde 32 prosent av deres totalbudsjett. Etter permanent kutt i totalbudsjettet for 2012 har FOU-andelen steget til 36 prosent. I Vestfold har fylkesbiblioteket omdisponert egne midler som blir brukt på utadrettet virksomhet. Vestfold viser til at fylkesbibliotekene i større grad har satt fokus på både bibliotekutvikling og ledelse siden forrige undersøkelse. Andre utgifter er i 2011 på samme nivå som i 2001, mens de i 2005 var noe lavere. Det ble ikke i noen av undersøkelsene spurt om hva som dekkes under annet, men for noen fylkesbibliotek vedkommende ligger bl.a. husleie her. I tillegg kan man regne med at her ligger også interne administrasjonsutgifter til egenutvikling, reiser, kontorutgifter med mer. Mobile bibliotektjenester Fem fylkesbibliotek har lagt ned mobile tilbud siden 2005, helt eller delvis. Det ble spurt om årsaker til nedleggelse, og svarene er en blanding av strategiske vurderinger og økonomi. Det var 10 fylker i 2011 som var involvert i mobil bibliotekvirksomhet, for de fleste dreier det seg 6

7 om bokbussvirksomhet, mens tre Vestlandsfylker - Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal driver bokbåten Epos. Prosentvis andel av totalbudsjettet brukt til mobile bibliotektjenester Fylke Akershus 20,00 24,00 9,00 Aust-Agder 20,00 0,00 0,00 Buskerud 50,80 47,00 35,00 Finnmark 3,00 3,40 0,00 Hedmark 0,00 0,00 0,00 Hordaland 19,27 17,50 20,00 Møre og Romsdal 17,30 22,50 21,00 Nordland 14,00 19,40 12,00 Nord-Trøndelag 0,20 0,60 0,00 Oppland 16,00 17,00 18,00 Rogaland 0,00 0,00 0,00 Sogn og Fjordane 40,00 15,25 31,00 Sør-Trøndelag 25,00 24,00 10,00 Telemark 22,40 25,00 11,50 2 Troms 8,22 13,70 10,00 Vest-Agder 20,00 0,00 0,00 Vestfold 16,00 18,40 0,00 Østfold 0,00 0,00 0,00 Tabell 4 Organisering og rapportering Det ble spurt om hvor fylkesbiblioteket er plassert i fylkeskommunens organisasjon og hvem fylkesbiblioteksjefen rapporterer til. Plasseringen i organisasjonen er i hovedsak enten i Kulturavdelingen eller som en enhet under fylkesrådmannen. Svarene avspeiler ulik organisering og bruk av ulike benevnelser i fylkeskommunene. 12 fylkesbibliotek har svart at de inngår i kulturavdelingen, i en eller annen form, mens tre er under fylkesrådmannen. Av de andre er et fylkesbibliotek plassert under utviklingssjefen, et som egen institusjon med eget styre under regionalenheten, et er i kommunalseksjonen i regionalavdelingen. Rapporteringslinjene følger i hovedsak organisasjonstilhørighet. De aller fleste rapporterer til enten fylkeskultursjef eller til en leder hos fylkeskultursjefen. Ett fylkesbibliotek rapporterer direkte til fylkesrådmannen. 2 Bokbussen i Telemark er nedlagt. Det vises her til erstatningstilbudet. Midlene som var avsatt til bokbussen brukes til et bokkassetilbud til barnehager og skoler i de kommunene som hadde vært med på bokbussordningen. Skolene og barnehagene blir besøkt 10 ganger i året, det samme tilbudet som bokbussen hadde. 7

8 Fylkesbibliotekets organisasjonsmessige plassering i fylkeskommunen Hvor er fylkesbiblioteket Fylke Innbyggertall plassert i fylkeskommunens organisasjon? Hvem rapporterer fylkesbiblioteksjefen til? Sum Østfold Regionalavdelingen, Kulturseksjonen Som en avdeling i virksomheten 02 Akershus kultur.akershus. I enhet for Kultur, bibliotek og 04 Hedmark kompetanse Egen fagenhet direkte plassert under fylkesrådmannen på linje med alle andre fagenheter som kultur, kulturminnevern, samferdsel, regional utvikling 05 Oppland etc. Seksjonssjef/fylkeskultursjef Direktøren for kultur.akershus Fylkessjef for Kultur, bibliotek og kompetanse Fylkesrådmannen 06 Buskerud I Utviklingsavdelingen Utviklingssjefen direkte Som egen virksomhet i Kulturdirektør og 07 Vestfold Kultursektoren Hovedutvalg for Kultur 08 Telemark Egen institusjon med eget styre Sjef for regional utvikling Egen virksomhet under 09 Aust-Agder rådmannen Fylkeskultursjefen 10 Vest-Agder Kommunalseksjonen i regional avdeling Seksjonsleder for kommunalseksjonen 11 Rogaland Innunder faggruppe ABM, som er en av 5 faggrupper i kulturseksjonen Fagleder ABM 12 Hordaland Seksjon i Kultur- og idrettsavdelingen Fylkeskultursjefen 14 Sogn og Fjordane Frittståande institusjon under kulturavdelinga Fylkesdirektør for kultur 15 Møre og Romsdal Seksjon av kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeskultursjefen 16 Sør-Trøndelag Fylkesbiblioteket er en egen enhet. Plassert rett under rådmannsnivå. Fylkesdirektør for kultur og kommunikasjon 17 Nord-Trøndelag Del av fylkeskommunens kulturavdeling, innenfor funksjonsområdet for formidling som fylkesbiblioteksjefen har ansvar for (inkluderer Den kulturelle skolesekken). Fylkeskultursjefen 18 Nordland Kultur- og miljøavdelingen, ABM-enheten ABM-leder 19 Troms I kulturetaten Fylkeskultursjef 20 Finnmark Kultur- og idrettsavdelinga Kultur- og idrettsjefen Tabell 5 Det har skjedd endringer i noen av fylkesbibliotekene etter at undersøkelsen ble sendt ut i 2011 og ferdigstillelsen i Nye organisasjonsformer er i ferd med å vokse fram, i og med at fylkesbibliotekene flere steder blir tettere integrert i fylkesadministrasjonen. 8

9 Østfold fylkesbibliotek sier at Fylkesbibliotekundersøkelsen 2011 Vi er totalt omorganisert i løpet av 2012 og heter nå Østfold kulturutvikling, avd. for bibliotekutvikling. Hele virksomheten består av ca 32 personer og flere avdelinger. Til «ren» bibliotekutvikling gjenstår 3,25 årsverk, men avdelingen kan hente tjenester fra kommunikasjonsavdelingen og felles stab osv. Budsjettet legges i disse dager 3 og vil vise en vesentlig reduksjon (på papiret) av innsats på bibliotekområdet, mens det i praksis vil være en styrke av det totale tilbudet. Det påpekes at dette kan være vanskelig å få fram på spørreskjemaer. Rogaland sier at de er integrert i kulturseksjonen, og at det der bare er fylkesbiblioteksjefen som har bibliotekutdanning, av tre ansatte som arbeider med bibliotekoppgaver. Fylkesbibliotekenes oppgaver Det ble stilt spørsmål om hvilke oppgaver fylkesbibliotekene utfører. Alle fylkesbibliotekene utfører rådgivning til folkebibliotek og kommuner. De fleste svarer at de yter rådgivning til skolebibliotek og skolemyndigheter. Alle fylkesbibliotekene driver med koordinering og organisering av lånesamarbeidet og fjernlånsvirksomheten. Alle oppfatter seg som et koordinerende ledd mellom Nasjonalbiblioteket og folkebibliotekene. Alle bortsett fra ett fylkesbibliotek svarer at de er involvert i fylkeskommunalt planarbeid, mens det er ti som har eller jobber med bibliotekplaner som inkluderer bibliotekene i fylket. Fjorten svarer at de utfører oppgaver med utvikling av digitale tjenester for bibliotekene i fylket. Femten har tatt initiativ for å stimulere til interkommunalt samarbeid mellom bibliotekene. Alle svarer at de driver med prosjektarbeid. Tretten fylkesbibliotek har fortsatt egne samlinger og driver fjernlån. De øvrige har lagt vekt på å utvikle lånesamarbeidet mellom bibliotekene i fylket og organisere og delfinansiere en transportordning i fylket. Ni fylker har bokbuss eller bokbåt i fylkesbibliotekets regi. Litteraturformidling type oppgaver/aktivitet Innenfor litteraturformidling ble det spurt om fylkesbibliotekenes oppgaver og aktiviteter. Dette er et område som har fått økt oppmerksomhet de senere årene, både i folke- og fylkesbibliotekene. Fylkesbibliotekenes oppgaver når det gjelder litteraturformidling er å støtte opp under og bidra til at folkebibliotekene utvikler seg når det gjelder litteraturformidling til brukerne. Alle fylkesbibliotekene svarer at de har oppgaver på dette området, men hva de gjør på området varierer. Troms fylkesbibliotek sier det slik: Målet vårt er å etablere, utvikle og videreføre formidlingsmodeller, styrke samarbeidet med og bidra til å utvikle kompetansen i folkebibliotekene i fylket. Kompetansehevende tiltak for bibliotekansatte i litteraturformidling Fylkesbibliotekene støtter opp under formidlingskompetansen til de ansatte i folkebibliotekene både ved å arrangere kurs om formidling hvor deltakerne får praktisk opplæring i formidling og de holder kurs og seminar for å styrke den konkrete bokkunnskapen. De senere årene har det blitt holdt mange kurs om bokprat, noe som har bidratt til at den aktive formidlingen til voksne nettopp i form av bokprat har blitt vanlig i svært mange bibliotek. Fylkesbibliotekene samarbeider med IBBY som hver høst holder 3 September

10 orienteringskurs for bibliotekarer, lærere og andre interesserte om siste års utgivelser av barne- og ungdomsbøker. Flere fylkesbibliotek samarbeider om seminar for ansatte i folkebibliotekene der det gis informasjon om bøker både for barn, ungdom og voksne slik at bokkunnskapen skal være best mulig. De lager også fagforum for bibliotekarene og kurs for å styrke bibliotekansattes kompetanse i formidling til ulike grupper. Fylkesbibliotekene tar initiativ til eller støtter opp under formidlingsprosjekter i folkebibliotekene. Fylkesbibliotekene samarbeider med Leser søker bok og holder kurs og opplæring om formidling for dem som er leseombud i folkebibliotekene. Leseombudene leser gjerne for eldre og andre som selv ikke kan lese (lenger), ofte for dem som bor på institusjon. Under gis det en oversikt over noen av aktivitetene som blir nevnt i spørreundersøkelsen. Litteraturuker/litteraturfestival Flere fylkesbibliotek tar initiativ til årlige litteraturuker der alle folkebibliotekene kan delta. Fylkesbiblioteket lager program, koordinerer forfattere og andre formidlere og aktiviteter for bibliotekene i samarbeid med disse. I aktivitetene inngår litterære arrangementer som henvender seg både til barn, ungdom og voksne. Det kan være forfattermøter i bibliotek, på bokbuss, på skoler og i barnehagene. Det kan også være bibliotekarer eller andre ansatte som formidler på de samme stedene. På denne måten kan både små og store bibliotek delta. Vestfold er det fylket som har holdt på lengst, og som kanskje har den mest omfattende litteraturuken hvor alle folkebibliotekene deltar. Andre fylker arrangerer litteraturfestival. Oppland arrangerer bibliotekseminar under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Finnmark arrangerer en internasjonal litteraturfestival. Norsk-russisk litteratursamarbeid er etablert ved at forfattere fra Russland har gjestet Troms flere ganger og besøkt skoleelever i fylket, i forbindelse med Ordkalotten og Den kulturelle skolesekken. Litteraturformidling i bokbuss/bokbåt Antall fylkeskommunale bokbusser har blitt sterkt redusert. Men de som er igjen, (9 fylker inklusive bokbåt i 3 fylker) har gjerne fokus på formidlingsaktiviteter, særlig til barn. Oppland har for eksempel ansatt en bokformidler på bokbussen som driver aktiv bokformidling og lesestimulerende tiltak til skoleklasser. Her kan også nevnes Bok- og kulturbussen i Sør- Troms. Den samarbeider med bibliotekene i regionen og gir et tilbud primært til skoler og barnehager. Bussen er også arena for kunst- og kulturformidling, og inngår i tilbudet til Den kulturelle skolesekken. Den brukes aktivt i samisk formidling. Bussens samiske profil skal styrkes i samarbeid med Várdobaiki samiske senter og med støtte fra Sametinget. Sør-Trøndelag fylkesbibliotek har en ny bokbuss, med utstyr som PC for publikum og storskjerm for visning av bokomtaler. Det er en bibliotek- og kulturbuss med plass til utstillinger, arrangementer og aktiviteter. De skal også ivareta det sør-samiske aspektet på bibliotek- og litteraturfeltet. Bussen kjører ordinære ruter i Sør-Trøndelag og Hedmark, og har prøvekjøring i sørdelen av Nord-Trøndelag. I tillegg deltar bussen på festivaler og andre arrangementer på bestilling både i eget fylke og i andre fylker. Bokbåten i Vestlandsfylkene har programtilbud til barn som del av Den kulturelle skolesekken. Flere fylkesbibliotek har bibliotektjenester til den samiske befolkningen. Nordland fylkesbibliotek driver Gærjah, Sørsamisk bok- og kulturbuss. Bussen har et markert samisk tjenestetilbud. Det drives litteratur- og kulturformidling til samer (og ikke-samer) i de 14 10

11 kommunene i Nordland og i de seks kommunene i Namdalen i Nord-Trøndelag som bussen kjører i. Troms fylkesbibliotek deltar siden 2008 med festivalbibliotek under Riddu Riddu med boklanseringer- og litteraturprogram. Troms utgir også nyhetsbrev om samisk litteratur på nett. IBBY Norsk barnebokforum arrangeres hvert år flere steder i Troms (Tromsø, Harstad og Målselv i 2009/2010). Siden 2009 har IBBY også presentert samisk barne- og ungdomslitteratur. Andre litteraturformidlingsaktiviteter omfatter blant annet samarbeid om deltakelse på ulike typer festivaler, organisering av forfatterturneer til folkebibliotek og videregående skoler, følger opp nasjonale aksjoner og satsinger, holder bokprat og foredrag, informasjon om forfattere som Oppvekst i litteraturen, hefter om forfattere med tilknytning til regionen (Troms). Nettformidling og publisering Noen fylkesbibliotek utvikler tjenester for litteraturformidling på nett, men i det store og hele er dette en oppgave der folkebibliotekene tar et større ansvar. Vi nevner her noen eksempler på hva fylkesbibliotekene gjør når det gjelder nettformidling. I Oppland er fylkesbiblioteket redaktør for Bokpod der man kan lese, lytte til og laste ned bokprat om bøker som er holdt av bibliotekansatte i fylket. Østfold fylkesbibliotek, i samarbeid med Vestfold og Buskerud fylkesbibliotek, driver tjenesten e-diktet, med dikt for barn og for voksne, som alle som er interessert i, kan abonnere på og få tilsendt på e-post. De har fått prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket for å utvikle en app for mobiltelefon for e-diktet. Nordland fylkesbibliotek har ansvar for Litteraturnett Nord-Norge og har et dokumentasjonssenter for nordnorsk litteratur. De driver også Skrivebua, et nettsted der barn og ungdom kan publisere egne tekster. ABM 4 -samarbeid Tolv fylkesbibliotek melder om at de er involvert i ulike typer ABM-samarbeid, fra planarbeid til praktisk samarbeid. To fylkesbibliotek, Rogaland og Nordland, er organisatorisk en del av en ABM-enhet i fylkeskommunen. I Vest-Agder er ABM-enheten avviklet. Flere fylker har politisk vedtatte planer om at ABM-samarbeid er satsingsområde. Noen har felles ABM-utvalg. Finnmark fylkesbibliotek har koordineringsansvar i fylket for privatarkiver, samt at de selv har egne privatarkiv. Det har også ansvar for fotoregistreringsog formidlingsarbeid i fylket. Flere fylkesbibliotek har arrangert kurs i sosiale medier for ABM-sektoren, og flere driver Kulturnett i sitt fylke. Andre oppgaver på dette området er fylkesfotonettverk, deltakelse i ABM-utvalg, deltakelse i digitalt fortalt, i prosjektarbeid og samarbeid på området. Ressursbruk Noen har ingen spesielle ressurser avsatt til innsats på ABM-området. Andre har stillingsressurser, mens andre har et beløp avsatt på budsjettet i fylkeskommunen. Noen melder om regelmessig kontakt mellom ABM-lederne, og et fylke (Nordland) har årlige personalsamlinger. 4 ABM er forkortelse for arkiv, bibliotek og museum 11

12 Den kulturelle skolesekken (DKS) Fylkesbibliotekundersøkelsen 2011 Her er det store variasjoner mellom fylkesbibliotekene. Noen fylkesbibliotek har ingen oppgaver i forhold til DKS, mens andre har ansvaret for hele DKS slik Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har. I Nord-Trøndelag har fylkesbiblioteksjefen overordnet ansvar for DKS i grunnskolen. De fleste fylkesbibliotek som er involvert i DKS har enten ansvaret for litteraturtilbudet i DKS, eller deltar når det gjelder litteraturproduksjoner eller har planer om dette. Noen planlegger litteraturturneer til grunnskolene og tilsvarende er under planlegging for videregående skoler. Bibliotekene deltar i seminarer og nettverksmøter. Det påpekes at når fylkesbiblioteket er fagansvarlig for litteraturen i skolesekken så gir det mulighet for å sikre at folkebibliotekene får en sentral plass i utviklingen av kommunale planer og tiltak i regi av DKS. Ressurser til Den kulturelle skolesekken De fleste fylkesbibliotek har ikke avsatt noen spesielle ressurser til DKS, mens noen har avsatt eller fått spesielle ressurser til dette. Her kan nevnes at Østfold har 20 % stillingsressurs og Rogaland har 50 %. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling som har ansvaret for hele DKS i fylket, har ressurser avsatt til ledelse og fagansvar for litteratur og litterære produksjoner (25 prosent stillingsressurs). Ressurser til ledelse inngår i den 50 prosent ressursen til ledelse av kulturformidlingsdelen av virksomheten. Andre arbeidsoppgaver I spørreskjemaet var det et spørsmål om andre arbeidsoppgaver. Svarene her viser stor spredning. Dette omfatter både strategiske oppgaver som det å være utviklingsaktør i forhold til andre bibliotek og kommuner i fylket og lage kompetanseplaner til det å ha lokalhistorisk samling og bildebase og holde opplæring i digital historiefortelling. Noen fylkesbibliotek utfører oppgaver for fylkeskommunen som ikke er bibliotekspesifikke, men hvor bibliotekkompetansen er verdifull. 12

13 Kompetanse Bemanning Antall årsverk ,8 171, ,8 168,4 168,3 162, , ,6 153, Figur 4 Kilde: Den årlige bibliotekstatistikken fra Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling I foreliggende undersøkelse har fylkesbibliotekene totalt 162,1 årsverk (2011-tall). 5 Antall ansatte varierer fra tre ansatte i Rogaland 6 til 20 i Nordland. Rogaland ansatte ny fylkesbiblioteksjef med bibliotekutdanning fra Dette er omtrent likt med 2005-undersøkelsen, men da var det laveste antall ansatte fire i Rogaland. I tabellen under vises fordelingen i 2011 på de ulike personalkategoriene hva gjelder utdanningsbakgrunn. Vi ser at det er ganske mange som har annen høyere utdanning enn bibliotekarutdanning (både på bachelor- og masternivå). Antall årsverk Totalt Bibliotekarutdanning (inkludert de som har ytterligere utd.) Annen høyere utdanning Annen bakgrunn 161,09 93,29 32,7 35,1 5 Tallene i den foreliggende undersøkelsen og i de årlige statistikkskjemaene er stilt noe forskjellig, og det resulterer i litt forskjellige tall. 6 Rogaland fikk ny fylkesbiblioteksjef med bibliotekutdanning fra 2012, jfr. også fig

14 I fig. 5 vises antall årsverk i det enkelte fylkesbibliotek, og fordelingen når det gjelder kompetanse mellom bibliotekarutdanning, annen høyere utdanning og annen bakgrunn. 25 Antall årsverk ,44 1 4, , ,9 2, ,56 5,34 1,8 4,5 0, ,9 1, ,5 2 1,5 6 5, ,5 3,5 4 5 Bibliotekarutdanning (inkludert de som har ytterligere utd.) Annen høyere utdanning Annen bakgrunn Figur 5 Kompetanse fordeling på ulike arbeidsområder Fylkesbibliotekene ble spurt om de har kompetanse på noen konkrete områder. Svarene fordelte seg som vist i tabell 6. Kompetanse Prosjektarbeid Saksbehandling IKT Pedagogisk utdanning Kulturformidling Annet 14 Litteraturkunnskap barne- og ungdomslitt Litteraturkunnskap litteratur for voksne Litteraturformidling barn og unge Litteraturformidling voksne Tabell 6 Når det gjelder prosjektarbeid og saksbehandling er det mindre endringer siden undersøkelsen. I 2011 ble det også spurt om kompetanse innen IKT, noe det ikke ble gjort i De fleste fylkesbibliotek har kompetanse på dette området. Det er grunn til å tro at stillingene her omfatter både fylkesbibliotekets IKT-kompetanse for egne oppgaver samt veiledning og tjenester til bibliotekene i fylket. 14 fylkesbibliotek svarte positivt på at de

15 utvikler digitale tjenester for bibliotekene, og da trenger de egen kompetanse på dette området. Ett fylke (Møre og Romsdal) har oppgitt at de har systemansvar for biblioteksystemet for de videregående skolene. Akershus har annet sted i undersøkelsen oppgitt det samme for både grunnskoler og videregående skoler. Det kan være flere som tar seg av denne oppgaven, uten at det er oppgitt i spørreskjemaet. En spørreundersøkelse blir aldri komplett for all virksomhet. I 2011-undersøkelsen ble det spurt om fylkesbibliotekene har kompetanse innenfor litteraturkunnskap og litteraturformidling, spesifisert på barn/unge og voksne. Det viser seg at de fleste svarer positivt på dette. Fylkesbibliotekene har de senere årene har lagt vekt både på å formidle litteraturkunnskap til bibliotekene, og kunnskap om litteraturformidling. For å få til dette, er det en fordel at fylkesbibliotekene selv har denne type kompetanse, selv om de også samarbeider med andre for å kunne tilby flere kurs innenfor disse områdene. Vi spurte også om annen kompetanse, og her er det mange typer kompetanse som journalistikk, dekoratør- og reklamefag, tjenestemarkedsføring, teaterinstruksjon, finsk, samisk språk og kultur, arkivfag, fotokompetanse med mer. Samlet sett har fylkesbibliotekene mangfoldig kompetanse. For det enkelte fylkesbibliotek kan det variere mye, både hvor mange ansatte det er, og hvor variert kompetansen er. Hvilke tiltak gjennomfører fylkesbiblioteket for å styrke kompetansen lokalt i kommunale folkebibliotek og skole/utdanningsbibliotek i regionen? Fylkesbibliotekenes kompetansevirksomhet legger vekt på å gi ansatte i de øvrige bibliotekene i fylket kunnskap på nye områder og kanskje spesielt innenfor det man kan kalle ferdighetskurs, i og med at så mye av kompetansevirksomheten er knyttet til kortere kurs med noen få dagers varighet. En viktig del av fylkesbibliotekenes virksomhet er å legge til rette for at bibliotekene kan lære og inspireres av hverandre. Svarene viser at en del av aktivitetene er de samme i så å si alle fylkene, mens andre er mer spesifikke for noen fylker. Fylkesbibliotekene har tett kontakt med hverandre, og lar seg inspirere av hverandre, og man samarbeider også med hverandre, både om kurs og for eksempel om metoder for utvikling av bibliotekplaner. Alle fylkesbibliotekene tilbyr kurs over kortere og/eller lengre tid. De fleste oppgir at de har kurs over 1-2 dager. Seks fylkesbibliotek sier at de har arrangert utdanning over lengre tid. Biblioteksjefmøter holdes i alle fylker. De fleste arrangerer også andre møter der øvrige ansatte i bibliotekene deltar. Noen har tematiske nettverk. Fadder/mentor/veiledningsopplegg er oppgitt i sju fylkesbibliotek Mange har tilbudt kurs i sosiale medier, både til bibliotekene og til kulturetaten, eller i et ABM-samarbeid. Det er mange som har gjennomført kompetansekartlegging/kompetanseplan for ansatte i folkebibliotekene i fylket. Utvikling av bibliotekene som læringsarena Utvikling av bibliotektjenester for barn og unge. Arrangerer studieturer. 15

16 Kurstemaer som er nevnt er: Fylkesbibliotekundersøkelsen 2011 Formidling Sosiale medier Digital historiefortelling IBBYs kurs om ny barne- og ungdomslitteratur Årets skjønnlitteratur Didaktikk for bibliotekarer i videregående skole Flere nevner at kompetanseutvikling er en viktig del i bibliotekplanen for fylkesbiblioteket. Eksempelvis har Hordaland en plan Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland De strategiske innsatsområdene i denne planen er: - Formidling - Markedsføring - Digital kompetanse - Endringsledelse/endringskompetanse Oppland fylkesbibliotek sier at Gjennom prosjektvirksomhet og bibliotekplanarbeid styrkes kompetansen lokalt i forhold til at bibliotekene tar nye roller, mye læring gjennom prosesser som fylkesbiblioteket initierer. Arbeidsformen er at bibliotekene samarbeider mer med andre institusjoner enn tidligere, jobber mer aktivt mot politikere, dette gir økt kompetanse. Erfaringsoverføringer mellom bibliotekene er en arbeidsform. Noe tilsvarende sier Nord-Trøndelag der det nevnes at de store nettverksprosjektene har medført en betydelig kompetanseheving gjennom aktiviteter som i utgangspunktet ikke har vært definert som kompetansehevende tiltak. Mange fylkesbibliotek har tatt en aktiv rolle i forhold til utvikling av de enkelte bibliotekene. Dette har skjedd ved systematiske besøk i alle kommunene i et fylke, og det er gitt råd både med hensyn til utvikling og drift. Noen fylkesbibliotek nevner at de også har møter og kompetansehevende tiltak for bibliotekarer i videregående skole, i samarbeid med opplæringsenheten i fylket. I Troms satses det på utdanningstilbud i skolebibliotekkunnskap for lærere i grunn- og videregående skoler og skolebibliotekarer og bibliotekarer i folkebibliotek i samarbeid med Universitetene i Agder og Tromsø. Totalt antall kursdager i 2010 for fylkesbibliotekene var 232. Regionalt samarbeid Noen av svarene på dette spørsmålet er delvis overlappende med det forrige, om kompetanse. Regionale møter med biblioteksjefer og andre bibliotekansatte er et virkemiddel også for å styrke det regionale biblioteknettverket. 16

17 Hvilke tiltak gjennomføres av fylkesbiblioteket for å styrke det regionale biblioteknettverket Noen fylker deler bibliotekene inn i regioner, og holder faste regionale bibliotekmøter, gjerne to ganger pr år. I Oppland deltar også regionkoordinatorene fra regionrådene i de 6 regionene på møtene. I tillegg deltar også lederne for de regionale karrieresentrene. Dette er ledd i at fylkesbiblioteket vektlegger nettverksbygging med andre regionale virksomheter som bibliotekene bør ha samarbeid med. Dette for at bibliotekene skal bli viktige aktører i den regionale helhetstenkningen. I Vestfold inngås det partnerskapsavtaler mellom hvert kommunale bibliotek og fylkesbiblioteket om lokalt valgte tiltak i felles bibliotekplan. Fylkesbiblioteket initierer og leder prosjekt i og mellom bibliotekene. 30 av de 33 folkebibliotekene i Hordaland er organisert i fem regionale samarbeidstiltak. Fylkesbiblioteket støtter de regionale samarbeidstiltakene. Samarbeidstiltakene er ulike, både i størrelse og i måten å organisere samarbeidet på. Likevel er det mange like målsettinger, felles problemstillinger og behov. Fylkesbiblioteket søkte om midler til utviklingsarbeid i de fem regionene, organisert som ett prosjekt under fylkesbiblioteket, kalt Biblioteklandskap i endring. Bergen er blant de tre bibliotekene som ikke inngår i samarbeidstiltakene. Midler fra Nasjonalbibliotekets prosjekt- og utviklingsmidler bidrar til mange av de større prosjektene. Av andre tiltak som fylkesbibliotekene har tatt initiativ til, kan nevnes - Kurs- og møtevirksomhet noen møter inkluderer universitets- og høgskolebibliotek og de videregående skolene. - Egne biblioteksjefmøter for folkebibliotekene - Støtte til ulike prosjekt initiert av bibliotekene i fylket - Regionale samsøk - Transportordning - Felles låneregler i bibliotekene i fylket - Serviceerklæring De fire siste punktene dreier seg om nødvendig samordning som må ligge til grunn for et regionalt lånesamarbeid. Dette er gjort mulig gjennom regionale samsøk og transportordning. Felles låneregler i bibliotekene i fylket og serviceerklæringer gjør samarbeidet enklere for både bibliotek og lånere. Fylkesbibliotekene har vært initiativtakere til regionale samsøk og transportordning i sine fylker, og de fleste går inn med en betydelig andel til transportordning i sine fylker. Prosjekt og tiltak som er initiert av fylkesbibliotekene for å styrke det regionale samarbeidet viser stor bredde. Her er prosjekt innen litteraturformidling, web, markedsføring, kompetansekalender, biblioteksamarbeid mellom flere kommuner mv. Hvilke tiltak gjennomføres av fylkesbiblioteket for å fremme forpliktende interkommunalt samarbeid mellom bibliotekene? Spørsmålet og svarene overlapper delvis med spørsmålet om Hvilke tiltak gjennomføres av fylkesbiblioteket for å styrke det regionale biblioteknettverket. 17

18 I svarene kommer det frem forskjellige strategier for å fremme forpliktende interkommunalt samarbeid mellom bibliotekene. Hver av dem kan virke alene, eller i samarbeid. Tiltak/strategier for å fremme forpliktende interkommunalt samarbeid - Fremme lånesamarbeid gjennom felles låneregler og felles transportordning (mange). - Støtte opp under samarbeid som initieres av flere bibliotek som ønsker å samarbeide (og har ofte vært med på å initiere samarbeidet) - Initierer samarbeid og inviterer bibliotekene inn i konkrete prosjekter - Bibliotekplanarbeid Lånesamarbeid Felles låneregler og felles transportordning er grunnlaget for det lånesamarbeidet som forgår direkte mellom bibliotekene. Felles transportordning har gjort lånesamarbeidet billigere og enklere. Det er bare de tre nordligste fylkene som nå ikke har transportordning, men som fortsatt bruker posten til enkeltsendinger. Samarbeidsprosjekter Det foregår mange samarbeidsprosjekter mellom to og flere bibliotek. Det eldste er Nordhordlandssamarbeidet som ble startet i 1990, og som omfatter sju kommuner. Det er kun ett prosjekt som prøver ut et forpliktende samarbeid om felles biblioteksjef i flere kommuner. Det er i Ytre Midt-Troms, med Lenvik som vertskommune i samarbeid med Berg og Tranøy. Prosjektet har fått midler fra Nasjonalbiblioteket. Initierer samarbeid og prosjekter Her kan nevnes noen prosjekter der fylkesbibliotekene har tatt initiativ til større prosjekter og invitert bibliotekene med i prosjektet. I Østfold var B for bibliotek et markedsføringsprosjekt for å gjøre bibliotekene i fylket mer synlige. Nord-Trøndelag har initiert samarbeid mellom bibliotekene gjennom prosjektene Namdalsbibliotekene og Litteraturhus Nord-Trøndelag. Aust-Agder inviterte med Vest-Agder fylkesbibliotek og alle folkebibliotek, bibliotek i videregående skoler i de fylkene samt Universitetet i Agder i prosjektet Biblioskopet, et regionalt merkevarebyggingsprosjekt. Alle de store prosjektene som er nevnt her, har fått støtte fra statlige prosjektmidler. Bibliotekplanarbeid Flere fylker svarer med utgangspunkt i at det i deres fylke finnes fylkesplaner for bibliotek, men det ble ikke spurt spesielt om dette slik at det kan finnes planer i flere fylker uten at dette går frem av svarene i undersøkelsen. I undersøkelsen kommer det fram at slike planer finnes i Oppland, Hordaland, Vestfold, Sogn og Fjordane og Troms. I Oppland er det både en felles bibliotekplan i fylket og seks regionale bibliotekplaner som er politisk vedtatt i alle kommuner, i kommunestyrene og hovedutvalgene. Rullering av planene iverksettes høsten 2011 med forankring i regionale planstrategier i tråd med plan- og bygningsloven som alle kommuner skal ha gjennomført i Større bevissthet nå om at de regionale bibliotekplanene må forankres i overordnede planstrategier enn det var i 2007/08. Noen regioner jobber med årlige handlingsplaner med forankring i bibliotekplanene. Flere 18

19 kommuner har samarbeidsprosjekter med fylkesbiblioteket og inngår forpliktende samarbeidsavtaler. I Hordaland deltar, som nevnt, 30 av 33 bibliotek i fem samarbeidsregioner. Avtalene i samarbeidsregionene skal behandles og vedtas politisk. I Sogn og Fjordane ble Strategisk plan for bibliotekutvikling vedtatt i Fylkestinget i desember I forbindelse med arbeidet med planen møtte fylkesbiblioteksjefen og kulturdirektøren de fleste regionrådene. Der var forpliktende samarbeid hovedpunktet. I planen er det strategier som legger opp til at fylkesbiblioteket skal ta initiativ til forpliktende samarbeid mellom bibliotekene. Det er utviklet en bibliotekplan for Troms med regionale samarbeid som avgjørende satsingsfelt. Det gis tilskudd til de formaliserte samarbeidene i Midt-Troms, vertskommuneprosjektet med Lenvik som vertskommune og til bokbussen som inngår i Nord- Troms samarbeidet. Fylkesbiblioteket følger opp prosjektene faglig. De har også bidratt til at vertskommuneprosjektet og regionalt prosjekt i Nord-Troms er tilført regionale utviklingsmidler. I Vestfold inngås det partnerskapsavtaler mellom kommunale bibliotek og fylkesbiblioteket om lokalt valgte tiltak i felles bibliotekplan. Fylkesbiblioteket initierer og leder prosjekt i og mellom bibliotekene. Det er inngått egne underavtaler med interkommunale samarbeidspartnere. Det er utviklet en bibliotekplan med regionalt samarbeid som avgjørende samarbeidsfelt. Sør-Trøndelags svar oppsummerer det som er felles for mange fylkesbibliotek: Møter, igangsettelse av planarbeid, gruppearbeid for å finne fram til felles interesser, være pådriver i arbeidet samtidig som biblioteksjefene myndiggjøres og oppmuntres til å drive arbeidet. Prøver å bidra til gode prosesser og strukturer slik at vi får konkrete resultater av arbeidet, bevisstgjør bibliotekene i forhold til rollen som samfunnsaktør og viktigheten av samarbeid med andre enheter i kommunene. Har delt inn fylket i regioner, hvor bibliotekene gruppevis har samlet seg om viktige punkter for bibliotekutvikling i sin region, dette etter omfattende undersøkelse, analyse og intervju med alle kommunene. Rådgivende, arrangere kurs både på etterspørsel og for å oppfylle intensjonene i Bibliotekmeldingen. Til høsten arrangeres større kurs i hjemmesider og ledelse/strategi/planarbeid - da vi ser at det er behov for dette i alle kommuner. Ett fylkesbibliotek sier at det er tatt flere initiativ, men erfaringen er at det er vanskelig å få til forpliktende samarbeid. Interkommunale samarbeidsprosjekter Det ble spurt om «Er det interkommunale samarbeidsprosjekter mellom bibliotekene i dag, eventuelt om hva?» Svarene fordelte seg slik: Interkommunale samarbeidsprosjekter i dag (14) Samarbeid om kompetanse (9) 19

20 Samarbeid om interne arbeidsprosesser (8) Samarbeid om effektivisering, endring, omstilling (9) Samarbeid om utvikling av tjenester (14) De interkommunale samarbeidsprosjektene viser stor bredde. Her finnes det prosjekter innen områder som drift av felles biblioteksystem, sommerlesing, innkjøp av lydbøker på digikort, større og mindre leseprosjekter, nasjonalparkbibliotek, samarbeid om barnehagebibliotek, livslang læring, flere prosjekter der to nabobibliotek samarbeider, samarbeid om bokbuss, samarbeid om e-bøker (Ryfylke). Samarbeidsprosjektene er initiert av bibliotekene og skjer ut fra felles interesser. Hva er faktorene der samarbeidet lykkes? Svarene på dette spørsmålet viser til ulike faktorer i samarbeidet som er viktige. Det pekes på noen nødvendige forutsetninger for at samarbeidet skal lykkes. Det er bl.a. Felles forståelse av mål for samarbeidet, felles behov, forpliktende avtaler og møteprotokoller, ledelse, tydelig rolleavklaring og forventninger Politisk og administrativ forankring lokalt. Kommunene må forplikte seg formelt til hverandre. De må se at samarbeid på tvers av kommuner gir en merverdi i form av større kompetansemiljøer, større effektivisering, bedre synlighet og større slagkraft. Samarbeid gir motivasjon til å tenke utvikling i større sammenhenger, funksjonsfordeling og ressursutnyttelse. Litt ekstra ressurser, men mest positiv og løsningsorientert innstilling og tidlige, positive erfaringer Alle føler at de vinner på samarbeidet, gjerne økonomisk. Likeverd og felles forståelse for behov for ressurser. Utvikling av gode fellestjenester og positive holdninger til delingskultur. Sterke biblioteksjefer som ser kommunens behov, egen rolle og egne muligheter tydelig, som er pådriver og positiv til samarbeid, som kan planlegge, tenke strategi og allianser. Evne til å se bibliotekets rolle i større perspektiv. Ildsjeler og samarbeidsvilje. Eksterne midler for etablering av samarbeid. Avtaler og planverk som grunnlag. Det er avgjørende at det finnes ressurser og kompetanse til å koordinere og lede samarbeidet. Initiativ og tett oppfølging fra fylkesbiblioteket Deltakelse fra fylkesbiblioteket viktig; har funksjon som pådriver, kompetanse, nettverk, idéer, vet hva som rører seg på fylkeskommunalt og nasjonalt nivå mer enn hva kommunene har mulighet for å holde seg orientert om. Kjenner til satsningene i regionen på overordnet nivå. De regionale bibliotekplanene har satt interkommunalt samarbeid i system. Vilje, ideer og kunnskap - og støtte fra fylkesbiblioteket Noen fylkesbibliotek viser også til at de gir økonomisk støtte til konkrete prosjekter. 20

21 Hva er faktorene der samarbeidet mislykkes - Mangel på forpliktende avtaler, samarbeidet ikke forankret i det politiske systemet. - Dårlig forarbeid for samarbeidet. - Gjennomføring mot bibliotekenes vilje, dårlig økonomi. - Kommunal skepsis og manglende forståelse for at også samarbeidsprosjekt krever ressurser, at en ikke kan samarbeide seg vekk fra utfordringene, men delta i å løse dem og legge vekk nabokommuneskepsis. - Manglende forankring administrativt og politisk. - Mangel på ressurser til å utvikle og koordinere samarbeidet. - Samarbeid mellom likeverdige aktører, mht størrelse og kompetanse, kan også være en utfordring. Bibliotekmeldingens betydning for fylkesbibliotekene Her ble det spurt om Bibliotekmeldingen har ført til endringer når det gjelder Strategier/metoder for å utvikle og styrke fylkesbiblioteket som regional utviklingsaktør Hvordan fylkesbiblioteket legger opp arbeidsoppgaver og metoder når det gjelder bibliotekenes utvikling og tjenester. Svarene her deler seg i tre hovedgrupper. Den ene gruppen er de fylkesbibliotekene som sier at de allerede hadde foretatt en omlegging av virksomheten, med mer vekt på rollen som regional utviklingsaktør, i forkant av Bibliotekmeldingen. Noen peker på at meldingen ikke har ført til konkrete endringer, men har styrket føringer som forelå før meldingen kom. Noen som hadde lagt om til utviklingsoppgaver sier at Bibliotekmeldingen ga dem et insitament til å sette i gang arbeidet med felles bibliotekplan i fylket. Andre hadde allerede gjort dette. Det nevnes også at strategiene i stortingsmeldingen er sammenfallende med regionale strategier. Den andre gruppen sier at Bibliotekmeldingen har ført til endringer. For flere har det vært store endringer, som overføring av samlinger til tidligere verts-/samarbeidsbibliotek, og overføring av fjernlånet til folkebibliotekene, mens fylkesbibliotekene har initiert transportordning og regionalt samsøk. De store driftsoppgavene, som fjernlån og mobil bibliotekvirksomhet, er avviklet ved flere fylkesbibliotek. Dette har gitt rom for langt større satsing på utviklingsoppgaver. Noen fylkesbibliotek har flyttet sammen med fylkesadministrasjonen, og har erfart en omorganisering med sterkere integrering i fylkeskulturavdelingen. En nevner her at fylkesbiblioteksjefen har fått endret status, «senket» fra virksomhetsleder til funksjonsleder, men har fått utvidet ansvarsområde i og med at DKS er lagt til stillingen, med ekstra ansatte til dette (se også s. 8, tabell 5). Den tredje gruppen er de fylkesbibliotekene som fortsetter med de store driftsoppgavene, men som samtidig forsøker å skaffe rom til utviklingsoppgavene. Ut fra de store forskjellene som er mellom fylkesbibliotekene, bl.a. når det gjelder bemanning, så er det bare noen få som har mulighet til å klare begge deler. Hvordan legger fylkesbiblioteket opp arbeidsoppgaver og metoder når det gjelder bibliotekenes utvikling og tjenester. Svarene på dette spørsmålet er besvart mer generelt og ikke spesielt i forhold til om Bibliotekmeldingen har betydd noe for utvikling og tjenester. Arbeidsoppgavene og metodene 21

22 viser sammenheng med hvordan fylkesbibliotekene forholder seg til rollen som regional utviklingsaktør. Mange er i gang med eller har planer for kompetansekartlegging og kompetansehevende tiltak. Mange svarer at de initierer utvikling og tjenester. Organisering av interkommunalt samarbeid er viktig for flere. Noen tar oppgaven med å være nettverksbygger opp mot andre miljøer. Noen har vedtatte bibliotekplaner for fylket, andre er i gang med slike planer. Planene, både bibliotekplan for fylket og for regionene, anses for å være viktige for å kunne forankre planene politisk og administrativt i kommunene. Mange er i gang med prosesser som skal stimulere til endring i bibliotekene. Noen vil intensivere forsøksvirksomhet i samarbeid med enkeltkommuner, etter partnerskapstankegang og vil satse videre på store fellestiltak for alle bibliotek. Fylkesbibliotekenes regionale virksomhet kan sammenfattes til å være rådgiver, støttespiller, initiativtaker, og stimulere til nettverksarbeid. Prosjektmidler Det er sju fylkesbibliotek som har svart at de ikke har prosjektmidler på eget budsjett. Av de som har prosjektmidler på eget budsjett, så varierer beløpet mellom kr til 1,2 millioner. Få av dem som ikke har fått eller ikke har egne midler på eget budsjett, ser det som realistisk at de kan få bevilget slike midler. De som disponerer egne midler har den fordelen at de kan velge ut områder der de ønsker å stimulere til utvikling. Fjernlån og transportordning Det ble stilt to spørsmål i denne undersøkelsen om fylkesbibliotek og fjernlån. De to spørsmålene var Gi en kort beskrivelse av hvilken rolle fylkesbiblioteket spiller i den regionale medieforsyningen (bokflyt, fjernlån, samsøk etc) Har det vært større endringer i fylkesbibliotekets rolle i den regionale medieforsyningen siden 2005, i tjenester eller arbeidsmetoder? Høsten 2011 ble det i tillegg sendt ut en mindre undersøkelse om fjernlån og transportordninger. Denne siste undersøkelsen var noe mer omfattende enn de to spørsmålene over. I denne rapporten gjengir vi derfor resultatene fra den siste undersøkelsen. Her har vi tatt med både fylkesbibliotekenes svar og laget en oversikt over svarene i to tabeller slik at det skal være lett å få oversikt over dette. Østfold: I Østfold ivaretar folkebibliotekene i fylket fjernlånet, og har gjort i mange år. Fylkesbiblioteket kjøper inn lokalhistorisk litteratur, og Fredrikstad bibliotek katalogiserer. Dette betaler Østfold fylkesbibliotek årlig Fredrikstad bibliotek kr for. Fylkesbiblioteket yter støtte til distribuert mediekjøp, dvs. innkjøp etter behov i de andre bibliotekene og til innkjøp av minoritetsspråk på søknad. Samlet sett bidro fylkesbiblioteket med ca. kr til de andre bibliotekene. I tillegg kommer innkjøp av lokalhistorisk litteratur. Det er ikke oppgitt hvor mye dette dreier seg om. Akershus: Fjernlånstallene inkluderer også fjernlån til Skedsmo. Fylkesbiblioteket er ikke samlokalisert med Skedsmo bibliotek. Fylkesbiblioteket i Akershus og Skedsmo bibliotek har samme katalog, fjernlånsbestillinger overføres Skedsmo når fylkesbibliotekets eksemplar er 22