MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Brukerforum ipolitiker (kalender, opprette Twitterkonto, smarte tips, nye funksjoner i Goodreader)

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 09:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Brukerforum ipolitiker (kalender, opprette Twitterkonto, smarte tips, nye funksjoner i Goodreader) Møtet settes Orientering RV4 v/statens vegvesen Pause Saksbehandling 1/12 Referatsaker 2/12 Prosjekt Kom inn på tunet Hadeland 3/12 KS strategikonferanse Innspill til deltakerene Lunsj Saksbehandling fortsetter 4/12 Minnesmerke over ofre for 22.juli /12 Tilskudd til Kirken i forbindelse med bispevisitas mars /12 Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF 7/12 Deltagelse i interkommunalt selskap - Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep - Oppland 8/12 Rullering av Landbruksplanen for Hadeland /12 Søknad om fritak fra politiske verv Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Pause Orienteringer Ordfører og rådmann Aktuelle saker Status prosjekt: Nye Lunner ungdomsskole Status prosjekt: Etterbruk Frøystad Planforslag Bislingen Hadelandsparken Revidert organisasjonskart PUF Ny folkehelselov, Lunner kommunes helseprofil Pause Komitéarbeid Innhold og planer Avreise Torbjørnrud hotell (Se egen innkalling) Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Møtedokumentene legges ut på

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/12 Sak 2/12 Sak 3/12 Sak 4/12 Sak 5/12 Sak 6/12 Sak 7/12 Sak 8/12 Sak 9/12 Referatsaker Kommunestyret 2012 Prosjekt "Kom inn på tunet på Hadeland" KS Strategikonferanse - Innspill til deltakerene Minnesmerke over ofre for 22. juli 2011 Tilskudd til Kirken i forbindelse med bispevisitas mars 2012 Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Deltagelse i interkommunalt selskap - Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep - Oppland Rullering av Landbruksplanen for Hadeland Søknad om fritak fra politiske verv

4 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/146-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 1/12 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 2012 REFERATNUMMER: 1/12 Oppfølging av politiske vedtak 2/12 Prinsipielle transportløsninger for rv. 4 Gjelleråsen _ Roa (3 dokumenter) 3/12 Vedtaksbrev Kjevlingen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/61-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 2/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Spesialkonsulent jord, Landbrukskontoret for Hadeland, Kjersti Andresen PROSJEKT "KOM INN PÅ TUNET PÅ HADELAND" FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret støtter oppstarten av prosjektet «Kom inn på tunet på Hadeland», der formålet er å skape flere, bedre, varige og mer synlige «Inn på tunet» tilbud som øker attraktiviteten for kjøperne, og som øker lønnsomheten for tilbyderne. 2. Kommunestyret forutsetter at Rådmannen vurderer «Inn på tunet» tjenester i sitt tjenestespekter der dette er et alternativ. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Saken fremmes for politisk behandling i Gran, Jevnaker og Lunner samtidig, siden det er et felles prosjekt for alle tre Hadelandskommunene. Det er Landbrukskontoret for Hadeland som er prosjektansvarlig. Saksopplysninger: Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet igangsatte en treårig kommunerettet satsing i 2010 som kalles «Inn på tunet-løftet». Landbrukskontoret for Hadeland søkte, på vegne av alle tre Hadelandskommunene, om deltakelse i denne satsingen med prosjektet «Kom inn på tunet på Hadeland». Med forbehold om lokalpolitisk oppslutning har vi fått positivt vedtak og økonomisk støtte, som ett av to prosjekter i Oppland. «Inn på tunet» (IPT) er tilrettelagte tjenestetilbud på gardsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Tilbudene er rettet mot enkeltmennesker og/eller grupper, og skal gi mestring, utvikling, bedre helse og trivsel for den enkelte bruker. Aktivitetene skal være knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. I de fleste tilbud er kontakt med dyr vesentlig. Tilbyderne av IPT-tjenester er som regel privatpersoner med tilknytning til gardsbruk mens kjøperne i all hovedsak er kommunene og NAV. Eksempler på IPT tilbud er; arbeidstrening, demensomsorg, språkopplæring for innvandrere, og lærings- og mestringsarenaer for barn og unge med lære- eller atferdsproblemer. På landsbasis har det vært en betydelig vekst av antall IPT-tilbud de siste årene og det er nå ca. 850 gardsbruk som tilbyr slike tjenester. Det er foretatt evaluering og følgeforskning av ulike IPT tilbud og resultatene viser seg å være svært positive. Først og fremst for brukerne som får tilbud om tjenester, men også for de som betaler for tjenesten som får mye for pengene. Driftsgranskninger i landbruket viser også at inntjeningen for tilbyderen også er god. For landbruket er utviklingen av IPT-tjenester en mulighet til å bruke flere av ressursene på garden på en ny måte, slik som bygningsmasse og menneskelige ressurser. IPT-tjenester er å betrakte som tilleggsnæring til tradisjonelt landbruk og gir landbruket et ben til å stå på økonomisk. Hadelandskommunene har i mange år benyttet IPT-tilbud i varierende omfang. Tilbudet av IPT tjenester har også vært varierende. Per i dag er det ca 15 tilbydere på Hadeland. Hadelandskommunene har i perioder kjøpt IPT tjenester utenfor våre kommuner. Det er også slik at flere av tilbyderne på Hadeland selger tjenester til kommuner utenfor distriktet. Hovedutfordringene for IPT tilbyderne er å nå fram med sine tilbud til rette vedkommende på kjøpersiden og det er vanskelig å få til avtaler av en viss varighet. For kjøpersiden har utfordringene vært knyttet til uforutsigbarheten i å ta i bruk nye tilbud og økonomi. Formålet med prosjektet er å bidra til flere, bedre og mer synlige IPT-tilbud som øker attraktiviteten for kjøperne, og øker lønnsomheten for tilbyderne. Side 6

7 Følgende delmål er definert i prosjektet: Markedsføre ut mot kjøpergruppene hva IPT er og hva IPT tilbyr Forankre og styrke IPT i kommunenes plan- og strategiarbeid Øke tilbydernes fokus på kvalitetssikring Etablering av faste, selvdrevne og profesjonelle samarbeidsnettverk for tilbydere Definering av landbrukskontorets rolle som koordinator Definere rollefordeling. Hvilke organisatoriske enheter på hvilke arbeidsoppgaver Finne gode samarbeidsformer og modeller for bruk av IPT tjenester Arbeidsform: Det skal gjennomføres to pilotprosjekter som delfinansieres fra prosjektmidlene, hvor en følger prosessen fra oppstart av et IPT-tilbud til avslutning. Erfaringene en gjør i disse prosessene skal dokumenteres og nedfelles slik at de kan nyttes i det videre arbeidet med IPT. Økonomi: Prosjektet har fått innvilget kr , dvs. 50% av prosjektkostnadene, fra «Inn på tunet løftet». Den resterende finansieringen består av kr i forhåndstilsagn fra Regionrådet for Hadeland og arbeidsinnsats i prosjektet. Arbeidsinnsatsen vil være fordelt over 2 år på ulike personer i styringsgruppa og arbeidsgruppa. Vurdering: Initiativet til prosjektet er en direkte oppfølging av «Næringsplan for landbruket på Hadeland », vedtatt av alle de tre kommunene, hvor det er et konkret mål å etablere flere «Inn på tunet» tilbud. Hadelands beliggenhet, med under en times kjøring til de store befolkningskonsentrasjonene rundt Oslo, gjør at det er et stort marked for IPT-tjenester også utenfor våre kommuner. En mener derfor det ligger et potensial for å skape flere arbeidsplasser innenfor dette feltet på Hadeland. Det er imidlertid et viktigere argument at det i framtida vil være et økt behov for tjenestene som IPT kan tilby. Erfaringene er at IPT utfyller tjenestespekteret i kommunene på en måte som gir større muligheter for individtilpasning. Omsorgsplan 2015 i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Samhandlingsreformen vektlegger begge nødvendighetene av økte omsorgstilbud. Det er en nødvendighet å samarbeide med frivillige og private aktører for å kunne lykkes med fremtidens omsorgstjenester. Samhandlingsreformen på Hadeland og rapporten som er utarbeidet har flere tiltak for økt aktivitet på dagtilbud. IPT-tjenester kan være gode aktivitetstilbud for ulike brukergrupper. Andre kommuner har gode erfaringer med dette. Både Nittedal - og Ringerike trekkes fram som foregangskommuner i «inn på tunet» samarbeid. De har blant annet tilbud for yngre utviklingshemmede, demente og psykiatriske pasienter i tillegg til ulike tilpassede skoletilbud. Fra 1/ har kommunen et helhetlig ansvar for folkehelsearbeid og har fått et meransvar for helseforebyggende tiltak. Også i dette perspektivet vil IPT tjenester kunne benyttes for grupper som trenger tilpassede tiltak. Side 7

8 I Lunner kommunes «Kommunedelplan samfunnsutvikling » er det nedfelt at IPT tilbud skal være en naturlig del av de ulike omsorgstiltakene kommunen tilbyr. Handlingsplanen utarbeidet i forbindelse med Opptur prosjektet i Gran, uttrykker et generelt behov for å øke aktivitetstilbudene for flere brukergrupper. I en rapport utarbeidet høsten 2011 er «Inn på tunet» tilbud nevnt spesielt som aktuelle for ungdom med behov for tilrettelagte aktivitetstilbud. Selve prosjektet gir i seg selv ingen økonomiske forpliktelser etter prosjektperioden. Det er imidlertid et mål at en i løpet av prosjektet har vist at IPT tjenester er attraktive tilbud for ulike grupper og at kommunen derfor velger å kjøpe slike tjenester. Det kan være som supplement til dagens tjenestetilbud eller det kan være som alternativ til tjenester som tilbys i dag. For IPT tilbydere som er i gang vil et prosjekt kunne virke stimulerende og lette deres utfordringer med å nå fram til aktuelle kjøpere. Det er også slik at det stadig stilles større krav til kvalitetssikring og dokumentasjon til de som tilbyr tjenester, utvikling av et nettverkssamarbeid mellom aktørene vil være positivt i den sammenhengen. Dersom vi lykkes i vårt arbeid med «Inn på tunet» har vi en vinn vinn vinn situasjon. Samfunnet får tilbud som det er behov for, brukere får gode tilrettelagte tilbud og landbruket får flere ben å stå på. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Prosjektbeskrivelse januar 2012 Øvrige dokument: Innvilgningsbrev fra Innovasjon Norge datert Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8

9 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/84-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder KS STRATEGIKONFERANSE - INNSPILL TIL DELTAKERENE FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Deltakerne fra Lunner kommune tar med seg følgende innspill til KS Strategikonferanse februar 2012: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

10 8. og 9. februar holder KS Hedmark og Oppland Strategikonferansen Det bes i den forbindelse om innspill til vedlagt notat vedrørende Tariffoppgjøret 2012 som deltakerne fra Lunner kommune kan bringe videre til konferansen. Saken legges frem uten forslag til vedtak. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Til debatt Strategikonferansen 2012 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10

11 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/118-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 4/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder MINNESMERKE OVER OFRE FOR 22. JULI 2011 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Lunner kommune takker ja til tilbud om et minnesmerke for ofrene for 22. juliterroren. 2. Lunner kommune står for kostnad til fundamentering og lyssetting av minnesmerket. Kostnadsramme for prosjektet settes til kr finansieres av ubundet investeringsfond. 3. Ordfører gis ansvar for å finne et passende sted for plassering av minnesmerket i samarbeid med de pårørende. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

12 Sammendrag: Alle kommuner som mistet en eller flere av sine under terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 har fått et brev fra KS, med et tilbud om et minnesmerke for ofrene for 22. juli. Minnesmerket er finansiert av en anonym giver. Lunner kommune bes ta en avgjørelse om de vil motta minnesmerket. Frist for tilbakemelding er satt til 10.februar Saksutredning: Tilbudet er som følger: En stor skulptur (220 cm høy), i Iddefjordgranitt av billedhogger Nico Widerberg, med en kort tekst inngravert. Bilder av leirmodell av skulpturen samt praktiske opplysninger om fundamentering mv følger vedlagt. Alle utgifter til innkjøp av skulpturen samt transport til kommunen dekkes av giver. Kommunen tar ansvar for å finne et passende sted for plassering av minnesmerket, gjerne i samarbeid med de pårørende. Kommunen må dekke kostnader til fundamentering. Minnesmerkene skal avdukes ved en seremoni i alle de berørte kommunene den 22. juli 2012, på ettårsdagen for terrorhandlingene. Følgende forhold bes det om at tas med i vurderingen av tilbudet: Saken ble drøftet av KS Hovedstyre i møte den 9. desember 2011, og det var enighet om at KS skulle formidle dette tilbudet. Ideen er forelagt Støttegruppen for de rammede etter 22. juli, og de skriver følgende: «Vi i støttegruppen for 22. juli setter pris på tanken og initiativet rundt denne statuen. Vi synes ideen er god og takker Nico for hans engasjement. Vi anser dette som en gave til kommunene som vi stiller oss positivt til». Siden AUF var særlig rammet av terroren 22. juli, er tilbudet også forelagt AUF-ledelsen, som er positiv til initiativet. KS skal ikke ha noen rolle i dette arbeidet ut over å formidle tilbudet. De vil videreformidle svarene til giveren. Side 12

13 Dersom Lunner kommune tar imot tilbudet forutsettes det at kommunen vil være i stand til å finne et egnet sted med fundamentering, og å stå for en enkel, men høytidelig avdukingsseremoni på ettårsdagen for terrorhandlingene. Dette er en modell i leire av minnesmerket. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Beskrivelse av minnesmerket. Brevet fra KS. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 13

14 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/122-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 5/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Idun Eid, Kommunalsjef TILSKUDD TIL KIRKEN I FORBINDELSE MED BISPEVISITAS MARS 2012 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det gis et engangstilskudd til Lunner kirkelige fellesråd på kr ,- i forbindelse med bispevisitas mars Tilskuddet dekkes av ubundet driftsfond. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

15 Saksutredning: Lunner kommune har mottatt en anmodning fra Lunner kirkelige fellesråd om tilskudd til en nær forestående bispevisitas. Visitasen er en stor begivenhet for bygda med flere arrangement som gudstjeneste, temakveld, konserter og annet, og skjer omtrent hver 10. år. Biskopen var sist på visitas til Lunner i Besøket vil medføre økte kostnader utover det kirken har satt av til ordnær drift, blant annet knyttet til bespisning og overnatting. Fellesrådet ber derfor om en engangsbevilgning på kr ,- Kirken har gjennom budsjettprosessen for 2012 bedt om å få økt sine tilskudd til drift, uten at dette nådde opp. En bispevisitas er et arrangement med stor betydning for kirken i Lunner og deres medlemmer, med ulike arrangement over flere dager. Saken løftes derfor på nytt opp til politisk behandling. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15

16 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 09/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMARBEIDSAVTALE MELLOM LUNNER KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

17 Saksutredning: INNLEDNING: Som kjent har det blitt arbeidet med prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland i form av et forprosjekt gjennom Forprosjektet har vært organisert gjennom 5 delprosjektgrupper som la frem sine rapporter til hovedprosjektgruppa i september Hovedrapporten vil bli gjennomgått i felles samling for kommunestyrene i Lunner og Gran den 2 februar. I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen nasjonalt er det lovbestemt at det skal inngås samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtaler mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF (SI) For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen FAKTA: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trer i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Side 17

18 Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe: Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa består av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har hatt tre møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI. Om samarbeidsavtalen SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede samarbeidsavtaler som er utviklet ut fra partenes erfaringer over tid. Den gjeldende samarbeidsavtalen er fra Denne avtalen opphører ved inngåelse av ny samarbeidsavtale. Kapittel 4 i nåværende avtale som omhandler utvalg som skal ivareta formålet med samarbeidsavtalen, er videreført i forslaget til ny avtale. Ny avtale er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Ny avtaletekst bygger i stor grad på eksisterende avtale og en veileder utarbeidet for utarbeidelse av slike avtaler. Ny avtale har følgende struktur: Overordnet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner disse er i all hovedsak en videreføring av dagens rutiner mellom partene; men tilpasset nye lover og forskrifter. Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Det foreslås å videreføre dagens Administrative samhandlingsutvalg og de Geografiske samarbeidsutvalgene. For å videreføre arbeidet med avtalene og revidering av denne avtalen Side 18

19 foreslås et Overordnet samarbeidsorgan i ett år. En evaluering og utarbeidelse av nye vedtekter for skal skje innen Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av avtalen før utgangen av Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Avtalen gjennomgås og revideres i Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Overorndnet samarbeidsavtale Tilleggsdokumenter til overordnet avtale Tjenesteavtale nr 1 Tjenesteavtale nr 3 Tjenesteavtale nr 5 Tjenesteavtale nr 11 Samhandlingsrutiner Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Stortingsmelding nr 47 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ordfører Rådmann Kommunalsjefer Sykehuset innlandet Rådgiver PLO, her Tjenesteledere Los, TK, TT, FO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 19

20 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Ark.: 026 F73 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, Tjenesteleder DELTAGELSE I INTERKOMMUNALT SELSKAP - STØTTESENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP - OPPLAND FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune tegner medlemskap i Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep IKS. Kostnaden for medlemskapet dekkes innenfor budsjettet til familie og oppvekst. Rådmannen delegeres myndighet til å oppnevne kommunens medlem i selskapets representantskap. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

21 Saksutredning: FAKTA: Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) er et interkommunalt selskap som når Lunner kommune mottok henvendelsen besto av 11 kommuner i Oppland. Gjøvik kommune er vertskommune. De øvrige kommunene SMISO mottok støtte fra er Etnedal, Nord Aurdal, Sør Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Sidre, Vang, Nordre Land, Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten. Etter at SMISO har invitert flere Opplands kommuner til å delta, har både Gran kommune og Jevnaker kommune vedtatt deltakelse i samarbeidet. SMISO skal være et støttetilbud til kvinner og menn over 16 år som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep. SMISO gir også støtte til støttepersoner for incestutsatte barn og voksne, og andre med behov for informasjon og veiledning. Støttesenteret skal være et lavterskeltilbud der målet er å gi råd, støtte, veiledning og hjelp til brukere basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette kan skje gjennom enesamtaler, ulike former for aktiviteter og selvhjelpsgrupper. De ansatte skal bidra til å kartlegge hvilke tilbud på senteret og i det offentlige hjelpeapparatet den enkelte bruker har behov for. Senteret skal drive forebyggende arbeid, informasjon og rettledning til andre instanser. Ved brev av inviteres Lunner kommune til deltakelse i selskapet. I den forbindelse orienterte styreleder rådmenn og ordførere på Hadeland om selskapets virksomhet. Inngangskostnaden i 2011 var kr. 2,76 pr. innbygger. I henhold til årsberetningen for 2010 hadde selskapet 14 brukere og 4 samarbeid hjemmehørende i Lunner. Lunner kommune inngår i et interkommunalt samarbeid om SO mottaket på Gjøvik sykehus. SMISO er et av de stedene som SO mottaket henviser klienter til. VURDERING/DRØFTING: Senteret innehar en spesifikk kompetanse og dekker et behov kommunen vanskelig kan tilby med egne ressurser. Incest og seksuelle overgrep er fremdeles tabubelagte områder som krever høy faglighet både når det gjelder forebyggende arbeid og bistand til de som har vært utsatt for overgrep. At senteret de siste årene har hatt henvendelser fra enkeltbrukere og samarbeidspartnere viser at det er et behov for tilbudet både for innbyggere og andre instanser f.eks. kommunens tjenesteapparat. På denne bakgrunn anbefales det at Lunner kommune takker ja til invitasjonen om deltakelse i selskapet SMISO, Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep IKS Side 21

22 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Invitasjon til deltagelse i interkommunalt selskap - Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep - Oppland Selskapsavtale SMISO IKS, revidert Årsberetning 2010 Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, IKS Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 22

23 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/58-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 8/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune godkjenner Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland ( ), datert , med følgende presiseringer: - Vedlegg A, «Landbruksfaglig forslag til ønsket utviklingsretning for tettstedene på Hadeland» sees på som et landbruksfaglig innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for tettstedene. Ved legg B «retningslinjer for behandling av søknader om å etablere tilleggsnæringer/nye næringer på landbrukseiendommer» søkes innarbeidet ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Følgende avsnitt legges inn under punkt 4.1.3: Retningslinjer for behandling av søknad bolig nr. 2: Det kan gis tillatelse til bygging av bolig nummer 2 på landbrukseiendom, selv om de driftsmessige vilkår for bygging av kårbolig ikke oppfylles. Bolig nr. 2 er ikke begrunnet ut fra et landbruksmessig behov og betinger derfor at det gis dispensasjon i forhold til kommuneplanens arealdel. Ved vurdering av dispensasjonssøknad skal følgende vektlegges: Boligen skal plasseres på eller i nær tilknytning til tunet på eiendommen. Ved plassering av boligen skal det tas hensyn til natur- og kulturlandskapsverdier og innpassing i forhold til eksisterende bebyggelse og kulturmiljø. Adkomst til eiendommen skal samordnes med eksisterende adkomster. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

24 FAKTA: I 2004 vedtok kommunestyrene i Gran, Jevnaker og Lunner, Landbruksplanen for Hadeland I forbindelse med oppstart av arbeidet med rulleringen av Lunner kommunes kommuneplan, vedtok kommunestyret i Lunner at Landbruksplanen for Hadeland , skulle rulleres I sak 0059/11 vedtok kommunestyret å legge et forslag til Landbruksplan for Hadeland ( ) ut på høring. Revidert forslag til landbruksplan legges nå fram til behandling i Lunner og det vil bli tilsvarende behandling i Gran og Jevnaker kommuner. Landbruksplan er en sektorplan eller temaplan som ikke har noen formell status i forhold til plan- og bygningsloven. Den er også spesiell fordi den den gjelder tre kommuner. En vedtatt plan vil forplikte politikere og høringsinstanser til å følge intensjonene og prinsippene i planen. Planen har mange likhetstrekk med kommunedelplaner og det derfor naturlig med politisk behandling og høring av planen. I høringsperioden kom det fire uttalelser til det framlagte forslag. Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen foreslår i sin uttalelse noen presiseringer/klargjøringer i forhold til gjeldende lovverk og tilføyelser/endringer når det gjelder henvisninger til paragrafer i de aktuelle lovverk. Når det gjelder bolig nr. 2 på landbrukseiendommer, der det ikke er et driftsmessig behov for kårbolig, mener fylkesmannen at dette avsnittet bør tas ut av planen. Fylkesmannen mener det ikke er riktig å legge opp en tilsvarende praktisering som for kårbolig. Dette vil medføre en større bygningsmasse å vedlikeholde og større kostnader til investeringer og vedlikehold, samt verdiøkning ved overdragelse. Fylkesmannen er redd for at dette i neste omgang vil føre til økt press for å få fradele bolig nr. 2. Oppland fylkeskommune v/regionalenheten Regionalenheten mener at målsetting med planen bør komme tydeligere fram enn det som er beskrevet i forslaget og hvilke områder/temaer som skal ha hovedfokus i planperioden. Kulturarvenheten Kulturarvenheten peker på problemstillingen rundt kvalitetsmaterialer til å vedlikeholde gamle bygninger. Videre forutsettes det at dersom tiltak i forbindelse med opprusting av veger, berører automatisk fredede kulturminner, at slike forlegges enheten for uttalelse. Når det gjelder retningslinjer for saksbehandling mener kulturarvenheten at det under Pkt kårboliger, bør stå at kårboliger skal plasseres på eller i nær tilknytning til tunet. Videre etterlyses retningslinjer for nye driftsbygninger, med hensyn på forholdet til kulturlandskap og kulturmiljø. Når det gjelder vedlegg C, retningslinjer for tilleggsnæringer, bør en ta inn forholdet til nasjonale hensyn, ikke bare regionale og lokale. Landbrukets fagråd v/styret Fagrådets styre mener det må være lett å få omdisponere landbruksbygg til andre formål, uten at dette skal legge hindringer for tradisjonelt landbruk. Side 24

25 Videre ønsker de at det må være tillatt å føre opp bolig nr. 2 på en landbrukseiendom, slik at det gir bolig for flere generasjoner på samme eiendom. Styret peker på at en må være restriktiv i forhold til å legge ut nye boligtomter og boligområder inntil landbruksområder, spesielt der det drives med husdyr. Ut over dette mener fagrådsstyret at vern av matjorda og at denne holdes i hevd, er svært viktig. Andre viktige forhold er utnyttelse av utmarka til beiting og at det gis muligheter for nydyrking. Lunner Bondelag Lunner Bondelag hadde ønsket at planen i større grad tok for seg landbrukets framtidige rolle i samfunnsutviklingen på Hadeland. Bondelaget mener at vedlegg B, utvikling av tettstedene, bør være en del av planen, ikke bare et vedlegg. Bondelaget etterspør mulige tiltak i forbindelse med planens beskrivelse av landbrukets utfordringer. Bondelaget støtter opp om planens holdning til jordvern. Videre pekes det på at begrepet fortetting i boligområder, bør drøftes og defineres. Når det gjelder fradeling av gardstun med hensikt å selge landbruksarealene som tillegg til annen landbrukseiendom, så er bondelaget positive, men er redd for mulige framtidige konflikter mellom tunet som bolig og landbruksdriften rundt dette. Fradelte landbruksarealer bør i størst mulig grad selges til naboeiendommer. Bondelaget mener at det bør tillates to boliger på eiendommer der det er grunnlag for drift i et omfang som tilsier at de kan motta produksjonstilskudd, uavhengig av dagens drift. Bondelaget mener også at det bør åpnes for at det kan etableres boliger for ansatte på landbrukseiendommer. Plassering av boliger på landbrukseiendommer må vurderes i hvert enkelt tilfelle, med vekt på gode tunløsninger, lokal byggeskikk og kulturlandskap. Bondelaget støtter retningslinjene for boplikt og regner med at disse vil bli utfordret i framtida. De ønsker at spørsmål om boplikt skal ses i sammenheng med spørsmålet om antall boliger pr. eiendom. Lunner Eldreråd Pkt Kulturlandskap/kulturmiljøer Her uttaler eldrerådet at det må legges til rette for at det i forbindelse med å hindre gjengroing, legges til rette for uttak av ved. Videre er de opptatt av at gamle gutuer opprettholdes som turstier. Pkt Bolig nr. 2. Her peker eldrerådet på at det bør være en liberalholdning til bolig nr. 2 på landbrukseiendommer, uavhengig av de driftsmessige forhold. De peker på fordelen ved at det bor flere generasjoner i nærheten av hverandre, ikke minst forholdet mellom besteforeldre og barnebarn.. VURDERING/DRØFTING: Fylkesmannens forslag til presiseringer/klargjøringer er hensyntatt og innarbeidet i det framlagte forslag til landbruksplan. Under tar en for seg to temaer som berører de mer prinsipielle sidene vad landbruksplanen. Målsettinger/landbrukets rolle Regionalenheten kunne ønske seg klarere målsettinger for planen og prioriterte områder i perioden. Side 25

26 Lunner bondelag etterlyser mål vedrørende landbrukets framtidige rolle i samfunnsutviklingen. Her vil rådmannen peke på at hovedformålet med landbruksplanen er å vise en lokal jordvernstrategi, lokalt forankret, basert på sentrale føringer og målsettinger. Landbruksplanens jordvernstrategi er «et innspill» i arbeidet med den enkelte kommunes arealplan. Videre er det i landbruksplanen utarbeidet retningslinjer for saksbehandling av innkomne saker, innenfor landbrukslovgivningen. Disse retningslinjene gir lokale føringer i tillegg til de føringer som ligger i de ulike lovene og andre sentrale føringer. De delene av disse retningslinjene som ønskes juridisk bindende må tas inn i bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanenes bestemmelser/retningslinjer. Rådmannen mener det er vanskelig å prioritere enkelte temaer, ut over dette at vi skal ha et svært strengt jordvern, da retningslinjene gir føringer for behandling av de til en hver tid innkomne saker. Når det gjelder landbrukets framtidige rolle, så mener rådmannen at dette er tema i Næringsplan for landbruket på Hadeland Bolig nr. 2. Fylkesmannen er negativ til bolig nr. 2 på landbrukseiendommer, der det ikke er et driftsmessig behov for kårbolig. Dette begrunnes i hovedsak med økonomiske utfordringer både med hensyn på vedlikehold, investeringer og pris ved overdragelse, som igjen kan gi økt press på fradeling av bolig nr. 2. Landbrukets fagråd, Lunner Bondelag og Lunner Eldreråd, har en positiv holdning til dette med bolig nr. 2. Fagrådet peker på at det vil være vanskeligere å få neste generasjon til å bosette seg på en landbrukseiendom etter at en bolig «blir ledig», dersom de har etablert seg i annen bolig utenfor eiendommen. Dette vil være negativt for landbrukseiendommens framtid. Eldre rådet peker på de positive elementene ved at flere generasjoner bor på et tun, ikke minst forholdet besteforeldre/barnebarn. Lunner Bondelag mener at ved at det bor flere generasjoner på et tun, vil kunne gi større engasjement og forståelse for landbruket og for å bevare kulturlandskapet. I utgangspunktet støtter rådmannen fylkesmannens argumentasjon for ikke å tillate bolig nr. 2 på eiendommer der det ikke er et behov for kårboliger. Det vil medføre økt økonomisk belastning på en liten landbrukseiendom og vil medføre betydelig økning av verdien av landbrukseiendommen og kunne vanskeliggjøre overdragelse til neste generasjon. På den annen side ser rådmannen de positive sider ved å tillate bolig nr.2, da dette vil medføre at neste generasjon flytter tilbake til eiendommen og at det kan bo flere generasjoner rundt et tun. At de yngre kan flytte tilbake på et tidligere tidspunkt, bidrar ofte til at de får mer interesse for eiendommen og alt rundt den, og dermed ivaretar den på en bedre måte enn om de flytter «hjem» da det blir ledig bolig. Rådmannen ser det som svært positivt at flere generasjoner kan bo på samme tun. Her vil generasjonene kunne trekke veksler på hverandre og dra nytte av hverandre i arbeid på eiendommen, barnepass og ettersyn. Kårbolig er en bygning som dekker et landbruksmessig behov, mens bolig nr. 2 ikke er nødvendig for drifta av landbrukseiendommen. Bolig nr. 2 er ønskelig av hensyn til bosetting, flere generasjoner rundt et tun og til en viss grad ivaretakelse av eiendommen. Rådmannen Side 26

27 mener at bolig nr.2 ikke er i tråd med LNF-formålet, slik at søknad om bolig nr. 2, må behandles som dispensasjonssak i forhold til kommuneplanens arealdel, i henhold til plan- og bygningsloven. Av disse grunner mener rådmannen at spørsmålet om bolig nr. 2 på landbrukseiendommer der det ikke er behov for kårbolig, tas opp i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel, i stedet for å ta det inn i landbruksplanen. Alternativet kan være å fastsette retningslinjer for dispensasjonspraksis, i kommuneplanens arealdel. Rådmannen har derfor tatt ut avsnitt 4.1.3, Retningslinjer for behandling av søknad om bolig nr. 2, fra landbruksplanen, og vil sørge for at dette blir et tema i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Ut fra rådmannens vurderinger av innkomne merknader, har rådmannen gjort noen endringer i forslag til Landbruksplan for Hadeland , i forhold til det som var sendt ut på høring. Rådmannens endringer er merket med rød skrift. KONKLUSJON: Rådmannen foreslår at vedlagte forslag til Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland ( ) godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Landbruksplan for Hadeland med vedlegg A,B, C og D Høringsuttalelser fra: Fylkesmannen i Oppland ved Landbruksavdelingen Oppland fylkeskommune v/ Regionalenheten og Kulturarvenheten Lunner Bondelag Landbrukets fagråd Hadeland v/styret Lunner Eldreråd Fakta om landbruket på Hadeland Øvrige dokument: Kommunestyret sak 59/11 Næringsplanen for landbruket på Hadeland Adresseliste høringsinstanser Jordloven Konsesjonsloven Skogloven Viltloven Forurensingsloven Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/17-1 Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: Side 27

28 9/12 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV Lovhjemmel: Kommuneloven 15 Rådmannens innstilling: I hht Kommunelovens 15-2 gis Renate Michaelsen fritak fra sitt verv som medlem av Kommunestyret fra d.d. t.o.m For samme periode rykker følgende opp: Hans Ivar Gustavsen som fast medlem. Kari Monrad som 1. varamedlem. Hans Ivar Gustavsen blir for samme periode fast medlem av Næringskomiteen. Side 28

29 Saksutredning: Renate Michaelsen søker fritak fra politiske verv grunnet foreldrepermisjon fra og med dd til og med I Kommunelovens 15-2 heter det: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det anbefales med bakgrunn i dette at søknaden ettergis. DOKUMENT I SAKEN: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Søker Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 29