Dødesskogen* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 Dødesskogen* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Målselv Inventør: GGA, ØRØ Kartblad: 1532 I Dato feltreg.: UTM: Ø:450981, N: Areal: daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Dødesskogen er en åpen dal med fjellbjørkeskog omgitt av snaufjell på tre kanten og Dødesvatnet på den siste sida. Området ligger oppe på fjellet på østsiden av Dividalen. Terrenget er slakt og bare noen små bergskrenter opptrer, dels langs elva og dels i den nordvendte fjellsida. Ellers er det en del lausmasseavsetninger, spesielt der Devdnesvuomejohka renner ut i Dødesvatnet. Berggrunnen består for en stor del av glimmerskifer, men det er også enkelte soner med mer kalkrik berggrunn, primært marmor. Selv om det er en del sluttet bjørkeskog, ligger tydeligvis området såpass høyt og fjellnært at det i liten grad opptrer kravfulle, skoglevende arter i området. Det ble bare gjort enkeltfunn av rustdoggnål (NT) og barksigd. Foruten bjørk så finnes det spredte furutrær i nedre deler av området, men bare unge trær. Hogstspor ble likevel ikke påvist, og det er mulig at det er svært vanskelige foryngelsesforhold som begrenser forekomsten av furu i dalen. Bortsett fra en sti inn i området er det lite inngrep her, med reguleringen av Dødesvatnet som er viktig unntak. Dette har bl.a. medført at den naturlige soneringen langs vannet er ødelagt, og reservatforslaget er derfor begrenset litt i areal sammenlignet med avgrenset undersøkelsesområde. Ut over dette så ble det også gjort noe innskrenkinger i vest, for å ta ut et parti med bare småvokst og delvis usammenhengende bjørkeskog. Vegetasjonen er stedvis ganske artsrik med en del kalkkrevende fjellplanter. Et par kjerneområder er da også utskilt som følge av dette. Noen små bergskrenter langs elva er voksested bl.a. for ulike rublom-arter og høgfjellsklokke, mens et litt kupert parti i skoggrensa på nordsiden av Devdisfjellet har forekomst av arter som lapprose, sibirkkoll, blindurt, snøsoleie, marinøkkel (NT) og smalstarr. Et par myrsig/sumppartier der det bl.a. vokser brudespore (NT), sotstarr, nubbestarr og fiolett rødskivesopp er i tillegg registrert. Lokaliteten er ganske stor og har, med unntak av reguleringen av Dødesvatnet, et intakt og uberørt preg. Variasjonen er begrenset, men det er en spennvidde fra fattige til rike naturtyper. Flere kravfulle og enkelte rødlistede arter er funnet, men dette er primært fjellplanter og bare et par typiske skogsarter av interesse er påvist. I skogvernsammenheng oppfyller området bare i svak grad mangelen på høgstaudeskog, men uten å ha spesielt godt utviklede slike miljøer. Samlet sett får området derfor bare lokal verneverdi (*). Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en feltdag av to personer, dvs. nærmere 3 feltdøgn til sammen. Vi gikk for en stor del sammen, slik at arealet som ble undersøkt bare tilsvarer litt over det en person ville kommet over. Utgangspunktet var anleggsveien og demningen på Dødesvatn i sørvest. Vi fulgte en sti inn mot Devdnesvuomejohka og derettet sørøster opp lia mot skoggrensa til Devdisfjellet. Derfra var det mulig å foreta en avstandsvurdering av omtrent hele området. Videre gikk ferden mot nordøst, ned til elva i indre deler av området. Vannføringen var såpass stor at det ikke ble gjort forsøk på å krysse elva (naturfaglig sett ble det heller ikke ansett som spesielt viktig). Vi fulgte så elva nedover og tilbake i skogen nærmest Dødesvatnet. Tidspunkt og værets betydning Det var ganske pent og nokså varmt vær under turen. Forholdene var gode for å fange opp karplanter, lav og moser, og i begrenset grad var det også mulig å gjøre registreringer av fugl og enkelte marklevende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Troms og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Det ble ikke vurdert som aktuelt å foreta noen utvidelser av området sammenlignet med mottatt avgrensning. Derimot ble det foretatt enkelte innskrenkinger i vest. Ned mot Dødesvatn er dette gjort for å unngå den mest utpregede reguleringssona. Vestligste del av skogslia ble også tatt ut da det her bare er småvokst og mer usammenhengende bjørkeskog sammenlignet med den noe bedre utviklede skogen inne langs hovedelva. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere undersøkelser fra området. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger et stykke innover i Dividalen, på østsiden av denne. Det omfatter en åpen, avrundet fjelldal som drenerer ned mot Dødesvatn, et større regulert fjellvatn.

2 Naturgrunnlag Topografi Topografien er ganske rolig, praktisk talt uten kløfter og stup. Eksposisjonen er dels slakt nordvendt og dels slakt sørvendt. Det er litt småkupert terreng innenfor området, men uten noen form for dramatisk topografi. Bergvegger er det lite av. Bare noen små (opptil kanskje vel 5 meter høye) berghamre ble registrert, dels langs elva og dels i skoggrensa opp mot Devdisfjellet. Elva går stort sett jevnt stritt strømmende hele veien gjennom området. Den danner enkelte stryk, men ingen fosser eller stilleflytende partier av betydning. Geologi Berggrunnnen består i stor grad av glimmerskifer (Gustavson 1973). Et belte med marmor skal gå inn i den sørvendte lia fra øst og ned mot elva i østre del av området, men dette er trolig bare svakt merkbart på vegetasjonen (ut fra avstandsobservasjoner). Det ble likevel flere steder sett tydelige tegn på relativt kalkrik berggrunn ut fra floraen, både i fuktsig, rabber og bergskrenter. Enkelte marmorlag går derfor sannsynligvis gjennom området hist og her (ut fra våre artsfunn spesielt i lia på nordøstsiden av Devdisfjellet og helt ned til elva, i liten grad på nord- til nordøstsiden av fjellet). Det er en del løsmasser i området, og på vestsiden av elva nær utløpet i Dødesvatnet så har det blitt bygd opp en større terasse, med tydelig kant ut mot vatnet og med små U-formede daler som skjærer seg inn i kanten. Det er også innslag av smådaler og rygger oppover i dalen og lia mot Devdisfjellet som er bygd opp/gravd ned i løsmasser. Et par små tjern og runde myrer kan være dannet som følge av gamle dødisgroper. Elva har flere steder gravd seg ned på fjellet. Det er lite med flommarker langs den, men ved sjeldne tilfeller så går den trolig over sine bredder og noe inn i skogen på sørsiden av elva (i det minste er det snakk om rester av gammel elvebunn her enkelte steder). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 95% (ca 14440daa) alpin 5% (ca 760daa). Området vurderes i sin helhet å ligge i overgangsseksjonen, men i østre deler, nær svakt kontinental vegetasjonsseksjon. Snaufjellet ligger i alpin vegetasjonssone og bjørkeskogen i nordboreal sone. Økologisk variasjon Topografisk må variasjonen i området betegnet som liten, der liene er såpass slake at forskjellene i eksposisjon bare har marginal betydning. Det er noe forskjeller i fuktighetsforholdene, med innslag av både utpreget tørre og relativt fuktige skogtyper, men mest friske. Forekomsten av mange små myrer, bekker, enkelte tjern og vassdrag skaper også en del variasjon og mosaikk i landskapet. Det er derimot liten variasjon i treslagssammensetning, der bare bjørk har noen økologisk betydning Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige til middelrike vegetasjonstyper dominerer i området. Blåbær-krekling-bjørkeskog er det vanligste, men det finnes også noe rikere småbregne- og høgstaudebjørkeskog, spesielt i liene opp mot Devdisfjellet. På terassene ut mot Dødesvatnet er det i tillegg innslag av fattig og tørr bjørkeskog (dels så glissen at det nærmer seg åpen hei), som trolig best kan betegnes som lav-fjellbjørkeskog. Det er ellers litt sumpskog, dels i overgang mot lappvierkratt, spesielt ned mot Dødesvatnet, men også hist og her oppover i lisida. Flommarksskog av betydning ser ut til å mangle. Av andre vegetasjonstyper så forekommer det en del myr. En del, særlig på flatere partier og i søkk i nedre deler av lia og ned mot vatnet, har karakter av fattig fastmattemyr. I tillegg er det en del intermediær fastmattemyr, dels i overgang mot sumppregede partier. Lokalt er det på disse mye flaskestarr, trådstarr, strengstarr og nordlandsstarr. Mellomrike fastmattemyrer med fjellfrøstjerne, hårstarr, gulsildre og bjønnbrodd forekommer lokalt. Det er lite mjukmatte- og lausbotnmyr og da mest fattig, men lokalt ble det også funnet intermediære flekker med funn av bl.a. blystarr. Noen småputter har oligotroft preg, med små partier med flaskestarr-sump i kantene. Lokalt nedover fra Devdisfjellet mot elva er det ganske rike høgstaudeenger med bl.a. mye myskegras, ballblom, gulmjelt, engsyre, skogstorkenebb, sølvbunke, fjellforglemmegei, marikåpe-arter, teiebær, rød jonsokblom, fjellfiol, kvitbladtistel, fjelltimotei og mjødurt. I elva er det bare enkelte små steinører, med lokalt mer finkornede løsmasser, med arter som finnmarkssiv og fjellkveke. Ellers opptrer det snøsøte og andre fjellplanter på disse ørene. Fjellheiene ble i liten grad undersøkt, men et parti med reinroserabb, rike engsnøleier m.v. på nordsiden av Devdisfjellet er avgrenset som eget kjerneområde. Skogstruktur og påvirkning Det ble hverken observert nye eller gamle hogstspor av betydning innenfor området. Dette var uventet siden det tross alt stod litt spredt med furu i vestlige deler. Dette var dels trær med antatt alder rundt år og dels unge småtrær. Kanskje har det stått spredt med gammel furu her tidligere, men dette må i så tilfelle ha vært svært lang tid tilbake, slik at ikke engang grove stubber er tilbake nå. Samtidig må furua uansett ha svært vanskelig foryngelsesforhold i området, der det i beste fall går flere ti-år mellom hver gang nye tregenerasjoner klarer å komme opp. Bjørka viste vesentlig bedre spredning i dimensjoner og alder, men heller ikke for dette treslaget ble det funnet særlig mye dødt trevirke eller gamle og grove trær. Dette kan likevel bedre forklares med den høytliggende og fjellnære beliggenheten, og behøver ikke skyldes hogst eller vanskelig forynging. Gjennomgående er det en del sluttet bjørkeskog i dalføret, men trærne oppnår sjelden over 6-8 meter og dimensjoner på over 20 cm i dbh.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Dødesskogen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Devdisfjellet nord Naturtype: Kalkrike områder i fjellet - UTM: Ø:450300, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 291,63daa Lokaliteten ligger på nordsiden av Devdisfjellet, rett i overkant av fjellbjørkeskogen rundt Dødesvatnet. Her går det tydeligvis et relativt kalkrikt berggrunnsbelte, som stikker fram på og rundt enkelte bergknauser. Det er snakk om mest leside- og noe snøleiesamfunn ovenfor skoggrensa, samt små flekker med rabbe- og bergknaussamfunn. I tillegg er det naturlig å trekke inn et par rike høgstaudeenger av lågurtutforming øverst i fjellbjørkeskogen i lokaliteten. Flere ganske kravfulle og dels bisentriske/nordlig unisentriske fjellplanter ble funnet her, og det er nok potensiale for ytterliger slike arter. Av karakteristiske og interessante arter kan nevnes hårstarr, bergstarr, sotstarr, svartstarr, smalstarr, snøsoleie, flekkmure, reinrose, lapprose, antatt bergrublom, sibirkoll, blindurt, fjell-lok, rødsildre, gulsildre, knoppsildre, kantlyng, rynkevier, polarvier, myrtevier, reinmjelt, gulmjelt, setermjelt. grønnkurle, brudespore (NT) og fjellkvitkurle. De åpne litt lågurtpregede engene har stedvis myr reinrose, samt smalstarr, og ellers fjell-lok, gulmjelt, setermjelt, jåblom, harerug, ballblom, fjellrapp, marinøkkel (NT), fjellfrøstjerne, flekkmure, lodnerublom. Lokaliteten gis her under litt tvil verdi som viktig (B), siden det er relativt artsrikt, med flere mindre vanlig og kravfulle fjellplanter (som lapprose, sibirkoll) og et par av de vanligste rødlisteartene for slike miljøer. 2 Devddesvuomejohka nord for Devdisfjellet Naturtype: Annen viktig forekomst - UTM: Ø:452820, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 65,42daa Lokaliteten ligger et stykke opp langs Devddesvuomejohka, helt inntil denne på sørsida. Det er snakk om et par mindre partier med litt stryk over noen bergflater i elva, med lave bergknauser på sørsiden. Berggrunnen er tydeligvis ganske kalkrik. Miljøet er lite og med begrenset artsmangfold, men det er grunn til å trekke fram funn av enkelte kravfulle og uvanlige arter som høgfjellsklokke og blygmoser (der ihvertfall holeblygmose så langt er bestemt). I tillegg arter som skredrublom, rødsildre, gulsildre, fjellbakkestjerne, snøsildre, fjell-lodnebregne og bergstarr. Det er potensiale for forekomst av flere kravfulle arter her, kanskje ikke minst kalkkrevende moser. Lokaliteten får under litt tvil verdi lokalt viktig (C), siden ingen rødlistearter eller spesielt sjeldne arter er påvist så langt. Det er likevel et potensiale for slike og flere relativt kravfulle arter forekommer. En skal derfor ikke utelukke at bedre undersøkelser gir grunnlag for høyere verdi. Det er i første rekke vestligste og østligste deler av avgrenset lokalitet som er av interesse, mens de mellomliggende partiene har færre og mindre kalkrike bergskrenter. 3 Dødesvatnet øst Naturtype: Rik sumpskog - Rik sumpskog UTM: Ø:451330, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 206,79daa Lokaliteten ligger litt øst for Dødesvatnet og sør for Devddesvuomejohka i lifoten til Devdisfjellet. Her kommer det ut vannsig/små kilder og småbekker fra lia med tydelig noe kalkrikt vatn. Dette gir grunnlag for en relativt artsrik flora med flere kravfulle myr- og sumpplanter. Det er forekomst av små myrdrag, samt middels storvokst fjellbjørkeskog og litt vierkratt. Myrene er for det meste fastmattemyrer, med bare små tendenser til mjukmattemyr. Av vegetasjonstyper, så er mye høgstaudeutforminger, samt en del rik til ekstremrik myr, men også overganger mot mer intermediære miljøer (f.eks. lokalt mye myrsnelle). Registrerte kravfulle arter omfatter bl.a. hårstarr, sotstarr, tvebostarr, gulsildre, rødsildre, grønnkurle, brudespore (NT), trillingsiv, tvillingsiv, fjellfrøstjerne, flekkmure, fjellsnelle. I tillegg et par funn av nubbestarr i sumpskogspartier. Lokaliteten får bare verdi lokalt viktig (C), siden miljøet hverken er spesielt stort eller utpreget velutviklet. Det representerer likevel en mindre vanlig naturtype med forekomst av flere noe kravfulle arter. 4 Devddesvuomejohka vest Naturtype: Rikmyr - Ekstremrik myr i høyereliggende områder UTM: Ø:451450, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 22,15daa Lokaliteten omfatter et lite parti med små vannsig og grunn fastmattemyr litt ovenfor utløpet av Devddesvuomejohka i Dødesvatnet. Det er tydelig relativt kalkrike forhold her, mens lokaliteten er omgitt av mer fattig og ordinær småvokst og glissen fjellbjørkeskog, samt noe fattig til intermediær myr. Av interesse var funn av den tidligere rødlistearten fiolett rødskivesopp, samt rikmyrsplanter som brudespore (NT), fjellkvitkurle, sotstarr, gulstarr, tranestarr, hårstarr, tvebostarr, fjellfrøstjerne, trillingsiv, bjønnbrodd, marigras, rødsildre, ballblom, fjellpestrot, kattefot og fjellsnelle. Lokaliteten får verdi som lokalt viktig (C), siden den er såpass liten og uten funn av utpreget sjeldne arter. Den representerer likevel et uvanlig og interessant miljø, med enkelte interessante arter. Artsmangfold Det ble i liten grad observert spesielle karplanter knyttet til reine skogsmiljø i området. En del noe næringskrevende arter opptrer, nevnt under høgstaudeskog i vegetasjons-avsnittet. I tillegg ble det funnet en del kalkkrevende myrplanter, nevnt dels under vegetasjon og dels under enkelte kjerneområder (lok 3 og 4). Dette inkluderer arter som sotstarr, brudespore

4 (NT), nubbestarr (i sumpskogspreget parti) og fjellkvitkurle. Fjellplanteelementet virket svakt utviklet på grusører langs elva, og uten spesielt interessante arter. Derimot opptrådte enkelte kravfulle arter på de små bergskrentene langs elva, inkludert rublom-arter og høgfjellsklokke. I tillegg ble det funnet et parti med rik fjellvegetasjon like over skoggrensa på nordsiden av Devdisfjellet (kjerneområde nr 1), der arter som lapprose (norsk ansvarsart), sibirkoll, smalstarr og blindurt utgjør interessante bisentriske/nordlig unisentriske innslag, i tillegg til enkelte mer utbredte rødlistearter (marinøkkel og brudespore - begge NT). Det ble gjort et enkeltfunn av rødlistearten rustdoggnål (NT) i fjellbjørkeskogen. Ellers var det bare helt vanlige og trivielle arter for fjellbjørkeskog som ble funnet. Av moser ble barksigd/skjørsigd påvist sparsomt, på en bjørkelåg. I tillegg ble det funnet enkelte noe interessante mosearter knyttet til kalkrikt berg langs elva, som holeblygmose. Når det gjelder sopp, så var det hittil lite av det i skogen, mens det ble gjort ett funn av den tidligere rødlistearten fiolett rødskivesopp på ei kalkrik lita fukteng ned mot elva. Det er potensial for flere slike beitemarkssopp i kalkrike, engpregede partier i skogsmiljøene, kanskje også rødlistearter. Nede i skogen var det litt småfugl, med spredte blåstruper, gråsisik, rødvingetrost, gråtrost, løvsanger og bjørkefink. For øvrig ble et par kråker sett og gjøk hørt. Ut mot vatnet ble det registrert spredt med rødstilk og småspover på myrene, samt et par fiskemåker og strandsnipe på næringssøk. Oppe på snaufjellet ble heilo og heipiplerke observert. Tabell: Artsfunn i Dødesskogen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Armeria scabra Carex fuliginosa ssp. misandra Draba glabella Silene wahlbergella Pilefamilien Salix polaris Polarvier Ormetungefamilien Botrychium lunaria Marinøkkel NT Snellefamilien Equisetum variegatum Fjellsnelle Nellikfamilien Minuartia stricta Grannarve Soleiefamilien Ranunculus nivalis Snøsoleie NT Korsblomstfamilien Draba incana Lodnerublom Orkidéfamilien Gymnadenia conopsea Brudespore NT Pseudorchis straminea Fjellhvitkurle Sildrefamilien Saxifraga cernua Knoppsildre Saxifraga nivalis Snøsildre Sivfamilien Juncus triglumis Trillingsiv Luzula parviflora Hengefrytle Starrfamilien Carex atrofusca Sotstarr Carex loliacea Nubbestarr Carex parallela Smalstarr Carex rupestris Bergstarr Rosefamilien Dryas octopetala Reinrose Erteblomstfamilien Astragalus frigidus Gulmjelt Oxytropis lapponica Reinmjelt Lyngfamilien Cassiope tetragona Kantlyng Rhododendron lapponicum Lapprose Klokkefamilien Campanula uniflora Høyfjellsklokke Kurvplantefamilien Erigeron borealis Fjellbakkestjerne Bladmoser Seligeria donniana Holeblygmose Skorpelav Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp markboende Entoloma mougeotii Fiolett rødskivesopp 2 1

5 Avgrensing og arrondering Området er naturlig avgrenset av snaufjell på tre kanter (sør, øst og nord). Mot vest danner delvis Dødesvatnet grense, samt fattigere og mer myrlendt skog på begge sider av vatnet. Området danner på denne måten en naturlig og ganske godt arrondert enhet i form av et helt skogkledt dalføre. Det eneste som trekker i negativ retning i så måte er reguleringen av Dødesvatnet, som medfører at sumpskog og deltaområde i overgangen mellom innsjøen og dalføret i stor grad er ødelagt. Deler av det mest inngrepspåvirkede området langs kanten av vannet og i vestlige deler av undersøkelsesområdet er definert utenfor verneforslaget. Det ble også gjort noe innskrenkinger i vest, for å ta ut et parti med bare småvokst og delvis usammenhengende bjørkeskog. Andre inngrep Selve Dødesvatnet er regulert, noe som påvirker myr, sumpmark og skogsmiljøer i kantsonene rundt vatnet. Deler av det avgrensede undersøkelsesområdet i Dødesskogen ut mot vatnet er preget av dette, bl.a. med dype erosjonsfurer langs småbekker og vannsig som renner ut i vatnet. Det ble observert ei gamme på nordsiden av elva, samt at det ligger et par hytter på østsiden av vatnet, og det går en enkel sti/kjøreveg fram til disse, og som fortsetter mest som sti fram mot elva. Vurdering og verdisetting Dødesskogen er et noe større, åpent dalføre med fjellbjørkeskog. Området er sammenhengende og ganske godt arrondert, siden det fanger opp hele dalen med tilhørende lisider ned mot Dødesvatnet. Det er samtidig omtrent uten inngrep av betydning. Et viktig unntak fra dette er reguleringen av Dødesvatnet, som medfører at den naturlige soneringen tilknyttet Devdnesvoumejohka sitt utløp i vatnet, og overgangen mellom strand, myr og sumpskog langs andre deler av stranda, er ødelagt. Erosjonsløp og utvaskede strender preger nå istedet landskapsbildet her. Fjellbjørkeskogen har noe varierende frodighet, mens den topografisk er ganske ensartet. Det finnes sparsomt med furu i nedre deler av området, men bare i form av unge trær, og uten observasjoner av hogstspor, noe som indikerer meget vanskelige foryngelsesforhold for treslaget. Generelt vurderes skogen som relativt fjellnær og eksponert, slik at det blir et for tøft miljø for de fleste mer kravfulle skoglevende arter her. Det er avgrenset 4 kjerneområder og funnet et par rødlistearter, men disse er bare i begrenset grad knyttet til skogsmiljøer, og er for en stor del i stedet myr- og fjelltilknyttet. Det er potensiale for ytterligere enkelte rødlistearter, men trolig i liten grad skoglevende arter. I skogvernsammenheng så oppfyller området i svak grad mangelen på høgstaudeskog, men har ikke spesielt godt utviklede slike miljøer. Andre mangler dekker området ikke. Samlet sett får området derfor bare lokal verneverdi (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Dødesskogen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Devdisfjellet nord *** * - * ** *** ** - - * 2 Devddesvuomejohka nord for Devdisfjellet *** * * - * - * ** *** * - - * 3 Dødesvatnet øst *** * * 0 * - * ** *** * - - * Samlet verdi 4 Devddesvuomejohka vest Totalt for Dødesskogen *** * 0 - * - * * *** * - - * ** 0 * 0 * - * ** ** ** *** *** * Referanser Gustavson, M Geologisk kart over Norge. Berggrunnskart NARVIK. M 1: NGU.

6 Dødesskogen (Målselv, Troms). Areal daa, verdi * Sovrá Dødesvatn G Devddesjávri Devddesvuopmi Gironjohka Devddesvuomejohka Devdisfjellet Èievèèasjohka 638 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 34 Kartgrunnlag Devddesvárri N50 Produsert mN mE mE

7 Bilder fra området Dødesskogen Oversiktsbilde fra nordsiden av Devdisfjellet, mot nordvest, med Dødesvatnet i bakgrunnen. Foto: Geir Gaarder Rikt kildepartigrunnlendt myr sentralt i området. Foto: Geir Gaarder Glissen bjørkeskog og lappvierkratt i forgrunnen, reguleringssona til Dødesvatnet i bakgrunnen. Foto: Geir Gaarder Kalkrike bergvegger på sørsiden av Devdnesvuomejohka. Foto: Geir Gaarder