Partikkelfysikk og Astrofysikk forener krefter og bidrag til svar på åpne spørsmål om Universets fødsel og utvikling
|
|
- Mia Mikalsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Partikkelfysikk og Astrofysikk forener krefter og bidrag til svar på åpne spørsmål om Universets fødsel og utvikling La meg starte med en kort beskrivelse av naturens minste bestanddeler Bergen Rotary, 8. november, 2017 Egil Lillestøl Egil Lillestøl, CERN & Univ. i Bergen, Bergen nov, Bestanddelene av vanlig materie Elektroner (10-18 m ) se Stabil materie: to kvarker, up,down eller u,d, med ladninger +2/3 og -1/3; og to leptoner, ett elektron, e - med ladning -1, og et nøytralt nøytrino ν (+ antipartikler) Men naturen har bestemt seg for å lage to tyngre kopier av disse fundamentale partiklene! Atom Atomkjerne nukleon quark (q) (protoner og nøytroner) Hvorfor??? m m m m Egil Lillestøl, CERN & Univ. i Bergen, AaSU,
2 Den indre strukturen av protoner og nøytroner er studert ved å bombardere dem med høyenergetiske elektroner eller myoner. Lage materie fra Energi (E = Mc 2 ) som i Big Bang: Men i slike eksperimenter dannes det nye partikler som ikke var en del av de bombarderte partiklene Vi observerer med andre ord partikler som er dannet fra kollisjonsenergien etter Einsteins berømte formel E = Mc 2 Mange av disse partiklene er adskillig tyngre enn protonene eller nøytronene og har ofte uhyre korte levetider. Har disse partiklene betydning for prosesser i dagens univers, eller har de evt hatt betydning for universets utvikling fra Big Bang (neste slide) og til idag? Dette er partikkelfysikkens domene og er en viktig motivering for eksperimentene på CERN. Kfr neste slide 5 Illustrasjon av eksperimenter på CERN der partikler som protoner akselereres opp til ekstreme energier og kolliderer front mot front inne i kjempe-detektorsystemer, eller tilsvarende kollisjoner mellom elektroner og anti-elektroner (positroner) 6 luft-foto av CERN-laboratoriet Artist-skisse av den 27 km LHC ringen og ATLAS eksperimentet 7 8
3 1232 supraledende dipolmagneter nedkjølt til 1.9 K ( o C)(*) og som setter oppe et magnetfelt på 8.33 T vinkelrett på akselerator-planet the ATLAS experiment, a few slides: 9 10 Animasjon av en LHC proton-proton kollisjon som danner et myon-antimyon-par i ATLAS detekoren En viktig observasjon fra tallrike eksperimenter: På den ene siden: Når energi går til nye partikler, er det alltid nøyaktig like mange partikler som antipartikler På den andre siden: Universet inneholder ingen antimaterie Derfor spørsmålene: Hvor ble det av antimaterien? evt tyder dette på en inkonsistens i våre observasjoner eller våre teorier? 11 12
4 Jeg gjør et hopp bakover i tiden og starter med Isac Newton ( ) Naturkreftene I første omgang litt om gravitasjon, og elektromagnetiske krefter med Newton kontra Maxwell (partikler kontra bølger og elektromagnetisme) Einsteins geniale konflikt-løsninger med relativitets - teoriene Planck med varmestråling De fleste skoleelever har fått med seg at Newton for over 300 år siden hadde formulert en universell teori for gravitasjonskraften, som fortsatt er gyldig i dag (om vi ser bort modifiseringer basert på Einsteins generelle relativitetsteori ) I tillegg til gravitasjonskraften kjente man også til magnetiske og elektriske krefter, og som også var nøyaktig beskrevet matematisk. Newton var også en overbevisende advokat for oppfattelsen at lys består av partikler og IKKE av bølger før vi tar for oss de to andre naturkreftene, sterke og svake kjernekrefter som regjerer i mikroverdenen 13 Isac Newton ( ): Rommet er som en veldefinert, tom scene, med tiden som flyter med konstant fart fra skapelsen til verdens ende, og der aktørene spiller skript som er skrevet av naturen og de naturlige fenomenene 14 Newton argumenterte for at lys består av partikler, (ingen anelse om hastighet - kanskje uendelig!) Som Cambridge-professor, var Newton mer eller mindre nødt til å tro at Jorden var skapt for 6000 år siden. Mens Charles Darwin ( ), som baserte seg på sin evolusjonsteori hevdet at Jorden måtte være flere hundre millioner år gammel Den høye alderen var støttet av Alexander von Humboldt ( ), den største vitenskapsmann og oppdagelsesreisene til alle tider, og forfatter av mangebinds-verket Cosmos der han tar sine lesere med på en reise fra det ytre rommet til Jorden, og der han betrakter Jorden som én levende organisme (Gaia-hypotesen) (se: ) men dette ledet til et sort mysterium: Hvordan kunne solen brenne så lenge? Se diskusjonen av sir William Thomson = lord Kelvin, mannen bak Kelvin temperaturen, på:
5 Men så kom Maxwell inn på arenaen Maxwell mente at magnetiske og elektriske krefter var to sider av en og samme kraft - en elektromagnetisk kraft. I 1864 klarte han å kombinere de matematiske formuleringene av elektriske og magnetiske felt og oppdaget at kombinasjonen var en bølgeligning der de allerede kjente konstantene for disse feltene kombinerte til en konstant som var hastigheten til denne bølgen. Jeg kan tenke meg Maxwells overraskelse når han oppdaget at denne hastigheten kunne stemme med lysets hastighet, og at han derfor hadde vist at lys var en elektromagnetisk bølge. MEN det var opplest og vedtatt at en bølge trenger et medium den kan forplante seg gjennom, og det ble derfor antatt at verdensrommet var fylt opp av en substans, en slags usynlig eter. Dette førte til en mengde eksperimenter for å påvise denne substansen og finne dens eventuelle egenskaper. Tallrike forsøk på å finne jordens hastighet gjennom denne Eteren ga et null -resultat, man fant ingen Eter, og lysets hastighet relativt til Jorden var den samme enten jorden beveget seg mot eller fra lyset. Se mer om Michelson-Morley eksperimentet på: Morley_experiment Dette eksperimentet er ofte kalt det mest forfeilte eksperimentet i vitenskapshistorien, men er også startpunktet for en ny vitenskapelig revolusjon, og som starter med Einsteins Spesielle Relativitetsteori, publisert i Einsteins utgangspunkt for den spesielle relativitetsteorien er postulatet at lysets hastighet i vakuum er uavhengig av hastigheten til måleutstyret (observatøren), Spektakulært eksempel på Gravitationslinsing: Dette har som konsekvens at målinger av tid og lengde i et referansesystem i ro, vil være forskjellige i et referanse-system som beveger seg. Eksempel: for en person i et romskip vil tiden løpe langsommere enn for en person i ro!!!! I 1915 tok Einstein dette ett steg videre med sin Generelle Relativitetsteori der også garvitasjons-effekter er inkludert. Denne teorien hevder at lys blir avbøyd av tunge himmel-legemer. Dette ble bevist i 1919 da det ved en solformørkelse ble observert at lys fra fjerne stjerner ble avbøyd nå det passerte like i nærheten av solen. (Se neste slide) Den Generelle Relativitetsteorien hevder også at tiden går langsommere i et sterkt gravitasjonsfelt (GPS-eksempel på egen slide) 19 20
6 GPS De ultra-presise klokkene på GPS satelitter som beveger seg med ca. 4 km/s ca km over bakken vil i henhold til den spesielle relativitetsteorien gå langsommere en klokker på bakken med en tidsforskjell på 7 µs pr døgn. Imidlertid i det svakere gravitasjonsfeltet i km høyde sier den Generelle Relativitetsteorien at klokkene vil gå raskere med en tidsforskjell på 46 µs pr døgn, slik at den totale tidsforskjellen utgjør 39 µs pr døgn. Om denne effekten ikke var tatt med ville GPS-systemene vært totalt verdiløse Mer om den nylige oppdagelsen og animasjon av Gravitasjonsbølger på slutten av min presentasjon Den generelle realtivitets-teorien sier også at det skal være gravitasjonsbølger fra himmellegemer som roterer rundt hverandre, og jo tyngre disse himmellegemene er jo sterkere er disse bølgene Planck og litt mer om Einstein I 1900 publiserte Planck en helt presis og komplett teori for varmestråling der strålings-spekteret fra et såkalt svart legeme er gitt av bare en parameter, den absolutte temperaturen T av strålings-legemet. (Varmestråling kalles etter dette ofte Planck-stråling, og frekvens-spekteret kalles Planck-spekteret - mer senere) (*) Plancks teori er basert på antakelsen at varme-strålingen fra et svart legeme sendes ut ved diskrete frekvenser (kvanter) Intensitet Planck-stråling: en universell kurve varmestråling i vakuum: λν = c (lyshastigheten = 3 x 10 8 m/s) I 1905 forklarte Einstein den fotoelektriske effekten som antok at lys kommer i kvanta - eller oppfører seg som partikler. Så består lys av av partikler eller bølger? Nye observasjoner og teoretisk utvikling førte til en ny fysikk, kvantefysikk, som sier at lyset kan oppføre seg som partikler, og at partikler også kan opptre seg som bølger. (*) Kommentar om universell bakgrunnsstråling frekvens ν(=c/λ) 23 24
7 Planck-stråling: en universell kurve Intensitet temperaturen, T, den eneste parameteren Men etter hvert har vi oppdaget oppdaget at det finnes to andre naturkrefter, så derfor en kort oppsummering på neste slide frekvens ν(=c/λ) Naturkreftene, rangert etter styrke med den sterkeste først: 1. Den sterke kjernekraften eller bare den sterke kraften holder protoner og nøytroner sammen i atomkjernene og kvarkene bundet inne i protonene og nøytronene. Det er bindingsenergien til denne kraften som frigjøres i spalting av urankjerner, og ved sammensmelting av protoner til heliumkjerner i solens indre. 2. Den elektriske og magnetiske kraften (elektromagnetisme) som styrer elektronene i sine baner rundt atomkjernene, og binder atomer sammen i molkyler EN felles teori for alle naturens krefter 4 av de 5 naturkreftene forskjellige sider av en superkraft?? elektrisk kraft magnetisk kraft } elektromagnetisme Maxwell (1864) svak kjernekraft sterk kraft } GWS (1979 Nobel price) forutsier W og Z påvist av Carlo Rubbia (1984 Nobelpris) elektrosvak Higgs-partikkel (2013) } 3. Den svake kjernekraften som styrer forbrenningen i det indre av stjernene 4. Gravitasjonskraften som binder materien sammen og holder planetene på plass i solsystemet } supersymmetri (*) gravitasjon } Enhetskraft? (når??) 27 28
8 Supersymmetri-teorien er meget tiltalende. MEN den forutsier eksistensen av supersymmetriske partikler som aldri er blitt observert direkte selv ikke i LHC-eksperimentene. F = ma: Mm mv = 2 r 2 r Siden slike partikler ikke er observert ved LHC, er det to muligheter: a) de eksisterer ikke (teorien er feil) b) eller de er for tunge til å bli produsert ved LHC Om de eksisterer, må den letteste av disse partiklene være stabil, og skulle ha vært produsert i store mengder i Big Bang 200km/s hastighet målt v = const r Dette er en meget interessant tanke siden disse partiklene, bare vekselvirker ved gravitasjon og er derfor ideelle kandidater for universets usynlige materie (*) forutsagt (*) usynlig (mørk) materie: neste slide avstand fra sentrum Ut i rommet = bakover i tiden Teleskoper kan se milliarder av lysår (ly)* ut i rommet = milliarder av år bakover i tiden Leting etter supersymmetriske partikler er en del av forskningen ved CERN Dette betyr at vi kan studere universets historie i sann tid. Kosmisk rødskift: Lys som beveger seg gjennom verdensrommet øker sine bølgelengder i direkte proporsjon med universets utvidelse Dette betyr igjen at om vi kjenner universets ekspansjonsrate, kan rødskiftet av lyset fra fjerne stjerner og galakser brukes til til å beregne avstanden til disse galaksene/stjernene (*) lysets hastighet: km/s eller 3x10 8 m/s (ett år 3.15x10 7 s, 1 lysår (ly) m) 31 32
9 Hubbleteleskopet 2016 Vi vet i dag at det observerbare Universet består av: 100 milliarder (10 11 ) gallakser, hver med 100 milliarder(10 11 ) stjerner, eller totalt stjerner (*) Dette er imidlertid mindre enn 5 % av det totale energiinnholdet av Universet, der resten består av 72% av en ukjent form for energi og 23% usynlig materie, (CDM, Cold Dark Matter ) også ukjent. Vi vet også at universet ikke inneholder antimaterie, og at alt dette oppsto i Big Bang for ca milliarder år siden 11 dagers eksponering, mer enn galakser, der de eldste/fjerneste er mer enn 13 milliarder lysår fra Jorden (*) materie = matter på engelsk, kan også bruke stoff på norsk Big Bang Like etter Big Bang Vårt Univers startet for 13.8 milliarder (13.8 x 10 9 ) år siden, og kanskje fra ingenting 10cm (*)?????????? Slutten på inflasjonsperioden (en periode med uhyrlig rask ekspansjon) Universet er nå s gammelt og temperaturen K Materie fra Energi : E = Mc 2 (*) legg merke til at lyset bare kunne ha gått m i s 35 36
10 Universet ved tiden, t = 200 s : } Plasma protoner (= hydrogenkjerner) alpha-partikler (= heliumkjerner) elektroner nøytrinoer fotoner (= elektromagnetisk stråling) gravitasjon frem til tiden t = år etter big bang: plasma av kjerner, elektroner og elektromagnetisk stråling (= varmestråling) Ukjent: mørk materie-partikler mørk energi Universet fra tiden t = år: Nøytrale atomer som Hydrogen og Helium, nøytrinoer, elektromagnetisk stråling (CMB*), gravitasjon, + eventuellt ukjent mørk (usynlig) materie og energi (*) CMB Cosmic Background radiation (mikrobølgestråling) som kan studeres i dag) Rekombinering år etter Big Bang: varmestrålingen slipper fri og vil fra dette tidpunktet bre seg tilnærmet fritt gjennom unverset Siden da har denne varmestrålingen spredt seg gjennom universet og med bølgelengder som har økt i takt med universets utbredelse. Økende bølgelengder betyr at strålingen svarer til lavere og lavere temperaturer. Men siden alle bølgelengdene øker i samme takt, vil bølgespekteret bevare sin form. Dette betyr at vi skulle forvente å observere denne strålingen som en mikrobølgestråling som ankommer jorden uniformt fra alle himmelretninger. Og siden universet er blitt over 1000 ganger større siden strålingen slapp fri, skulle strålingen nå svare til en temperatur på litt under 3 grader celsius og viktigst: en eventuell struktur i denne strålingen vil forteller hvordan materie og stråling var fordelt i universet år etter B.B
11 Starten på reisen for CMB, den siste spredningsflaten ( år etter Big Bang) CMB Cosmic Background Radiation Kosmisk bakgrunnstråling (= mikrobølgestråling i bølgelengdeområdet for radar gjennomståler hele Universet, og kan ses som støy på TV Oppdaget i 1964 av Penzias og Wilson i 1964 Oppdagelsen, som ble belønnet med Nobelprisen i 1978, er en solid bekreftelse på Big Bang-hypotesen, og er senere studert i detaljs i tre satellitt-eksperimenter: COBE (i bane fra 1989) WMAP (2001 til 2009), avløst av Planck (2009 til 2013) Lydbølger fra tetthets-svingninger oppstår i plasmaet like før strålingen slipper fri Så la oss se nærmere på strukturen i denne bakgrunnstrålingen 43 44
12 COBE: CMB ved forskjellig vinkeloppløsning og filtrering Ved tiden år opphører plasmaet å eksistere, strålingen slipper fri og musikken stopper. Siden da har et øyeblikksbilde av de siste tonene spredt seg gjennom det ekspanderende universet som elektromagnetisk stråling med stadig økende bølgelengder inntil de når frem til oss 13.8 milliarder år senere. Strålingen er isotropisk innenfor en titusende-del Akkordene fra de siste tonene er bevart, men med bølgelengder som alle er multiplisert med en faktor 1100 (som er så mye universet har utvidet seg siden da) Dipol (doppler effekt): jorden, solsystemet og melkeveien beveger seg gjennom verdensrommet Musikken kan studeres idag ved å observere tetthets-variasjonene i bakgrunnstrålingen (neste slide) 45 Melkeveiens sentralplan er synlig 46 CMB temperatur-fluktuasjoner 10-4 K WMAP Temperatur-variasjoner, kimene til de første strukturene i universet PLANCK Hawking: disse fluktuasjonene måtte være der som kimen til de store strukturene (stjerner og galakser) i dagens univers 47 48
13 Kosmisk Symfoni som den ble fremført i universet like før t = år og som nå registrert av Planck Planck-målingene (2015) forteller oss at: Universets alder: CMB- temperaturen: x 10 9 år K Universets sammensetting: Mørk (usynlig) energy (ukjent): 68.3% Mørk (usynlig) materie (ukjent): 26.8% Normal materie ( kjent ): 4.9% De første galaksene og stjernene (se f.eks: og ) De første kjempe-stjernene endte sine korte og hektiske liv i gigantiske supernova-eksplosjoner etter bare noen millioner år, (neste slide) Den mørke materien, som var ujevnt fordelt i det tidlige universet, trakk til seg annen materie, som stort sett besto av hydrogen og helium. Uten de andre tyngre elementene måtte det konsentreres minst hundrede ganger mer materie enn i vår egen sol før hydrogenet i sentrum av disse stjernene begynte å fusjonere og produsere energi. Universet er på dette tidspunkt noen hundre millioner år gammelt, men det tok enda en milliard år før det begynte a dannes gallakser Det var i slike stjerner de tyngre elementene ble dannet, og som deretter ble spredt utover i universet og samlet i nye stjerner og planeter som jorden. Disse annen-generasjons stjernene er både mindre og lever lenger enn de første stjernene. F.eks har solen en levetid på 10 milliarder år, noe som gir muligheter for liv til å utvikle seg på en planet med de ellers riktige betingelsene
14 Supernova-eksplosjon Vi er alle barn av disse sjernene Disse annen-generasjons stjernene er både mindre og lever lenger enn de første stjernene. F.eks har solen en levetid på 10 milliarder år, noe som gir muligheter for liv til å utvikle seg på en planet med de ellers riktige betingelsene Universets historie på to slides 55 56
15 sekunder etter big bang Nå dannelse av stjerner og galakser hvorfor klumper materien seg? Nøytrale atomer dannes, og kosmisk varmestråling (CMB) frigjøres Atomfysikk kaldere usynlig materie og ukjent energi må legges til! Kjernefysikk protoner, neutroner og alpha-partikler dannes antimaterien forsvinner (kjerne- og partikkel-fysikk) studert i LHC-ekserimentene(CERN) Materiedannelse og destruksjion varmere Big Bang Inflasjonen stopper og normal ekspansjon starter Mer om Gravitasjon Etter denne slide vil jeg vise en kort film om oppdagelsen av GRAVITASJONSBØLGER Men før det: Etter å ha utviklet den generelle relativitetsteorien hevdet Einstein at det vi opfatter som et tomt rom egentlig er Gravitasjon, Rom + Tid = Gravitasjon og at rommet derfor kunne forstyrres av tunge objekter (f.eks. sorte hull) og som beveger seg i forhold til hverandre, slik at det dannes gravitasjonsbølger Gigantisk ekspansion (Inflasjon) - Opprinnelse av Strukturer 57 Take a look at: and here is a Gravitational wave animation and its detection by LIGO: 58 Solsystemet passerer gjennom galakseplanet hvert ca. 32 millioner år (vent på Gaia-satelittens observasjoner) Kan en konsentrasjon av mørk materie midt i planet forstyrre solsystemet slik at asteroider slås ut av sine baner? See also Brian Greene s 1 hour show on:
16 En asteroide mer enn 10 km diameter slår ned på Yucatan for ca 65 millioner år siden der byen Chicxulub ligger i dag. Energien i nedslaget svarer til mer enn 100 millioner atombomber og førte til utryddelse av dinosaurene og alle landdyr større enn rotter Chicxulub-krateret idag under havoverflaten har en diameter på vel 180 km eller et areal større enn km 2 større enn Rogaland +Hordaland tilsammen (
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,
I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerLHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerCERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55
DetaljerVELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO
VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerHiggspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?
Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerEirik Gramstad (UiO) 2
Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan
DetaljerLHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?
LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen
DetaljerIntroduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes
Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relativitetsteori 23.05.2016 FYS-MEK 1110 23.05.2016 1 man tir uke 21 uke 22 uke 23 23 30 6 forelesning: spes. relativitet gruppe 5: gravitasjon+likevekt Ingen datalab forelesning: repetisjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Viktig detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Hva er kosmologi? I kosmologi studerer vi hele universet under e@, ikke spesielle objekter eller prosesser (selv om disse er vikege for å forstå
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Innhold Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang AvstandssCgen Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman
DetaljerSuperstrenger. Teorigruppa, Fysisk institutt
Superstrenger Håkon Enger 14. november 2005 1 Superstrenger Håkon Enger Teorigruppa, Fysisk institutt Innhold Hva er strengteori? Problemer med moderne fysikk Historisk oversikt Mer om strenger Supersymmetri
DetaljerEuropas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet
DetaljerModell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit
Modell, Cold Dark Matter, og kosmologisk konstant Hvorfor har universet bare materie? Sakharovs tre betingelser: Brudd på bevaring av baryontall Brudd på partikkel-antipartikkelsymmetriantipartikkelsymmetri
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relativitetsteori 13.05.015 FYS-MEK 1110 13.05.015 1 Spesiell relativitetsteori Einsteins mirakelår 1905 6 år gammel patentbehandler ved det sveitsiske patentbyrået i Bern i 1905 publiserte han
DetaljerHva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?
Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen?
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerMasterclass i partikkelfysikk
Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til
DetaljerURSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA
URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED-VAKUUM QCD-VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Institutt for teoretisk astrofysikk Nær Solliplass Blindern Harestua Opprettet i 1934 av professor Svein Rosseland
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerElastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori
lastisitetsteori Spesiell relativitetsteori 14.05.013 FYS-MK 1110 14.05.013 1 man tir uke 0 1 3 13 0 7 3 gruppe: elastisitet 14 1 8 4 forelesning: spes. relativitet Pinsemandag forelesning: repetisjon
DetaljerRomfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerFASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er
DetaljerMELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?
MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
DetaljerUniverset som forsvant. Are Raklev
Universet som forsvant Are Raklev Slutten på fysikken? Det finnes ikke noe nytt å oppdage i fysikk nå. Alt som gjenstår er mere og mere presise målinger. [1900] Lord Kelvin 2/365 3/365 Isaac Newton (1643
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng
DetaljerStråling fra rommet. 10. November 2006
Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.
DetaljerStjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?
Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Temaer Mørk energi Inflasjon Hvordan startet det hele? Universet akselerer Ytterligere evidens for mørk energi fra avansert matematikk 1 0.32
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerSvarte hull kaster lys over galaksedannelse
Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Kosmologi, del 2 https://www.youtube.com/watch? v=xbr4gkrny04 1 Ca. 68% frastøtende energi Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
DetaljerBig Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015
Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet
DetaljerUT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi
UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerEksperimentell partikkelfysikk. Kontakt :
Eksperimentell partikkelfysikk Kontakt : alex.read@fys.uio.no farid.ould-saada@fys.uio.no Eksperimentell partikkelfysikk Hva er verden laget av, og hva holder den sammen? Studier av naturens minste byggesteiner
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerUniversets inflasjonsfase i lys av BICEP2-observasjonene
Universets inflasjonsfase i lys av BICEP2-observasjonene Øyvind Grøn HIOA 17.juni 2014 1 2 3 4 5 Universet kan ha oppstått som en kvantefluktuasjon allerede ved Plancktiden t P =10-43 s dominert av mørk
Detaljer( ) Masse-energiekvivalens
Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relativitetsteori 8.05.05 FYS-MEK 0 8.05.05 Einsteins postulatene. Fysikkens lover er de samme i alle inertialsystemer.. Lyshastigheten er den samme i alle inertialsystemer, og er uavhengig av
DetaljerElastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori
Elastisitetsteori Spesiell relativitetsteori 1.05.014 FYS-MEK 1110 1.05.014 1 man tir ons tor fre uke 0 1 3 1 19 6 forelesning: spes. relativitet innlev. olig 10 13 0 7 3 gruppe: spes. relativitet 14 1
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er
DetaljerKreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten
Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et
DetaljerMelkeveien sett fra jorda
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerVAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.
URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Rela?vitetsteori Par?kkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Vik?g detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi Spektralserier
DetaljerUniversets tidlige utvikling Øyvind Grøn TAF 1. oktober 2012
Universets tidlige utvikling Øyvind Grøn email: oyvind.gron@hioa.no TAF 1. oktober 2012 Universet ved plancktiden Et mulig scenario for universet ved plancktiden, umiddelbart før Det store smellet inntraff:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerInnhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien
10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien
DetaljerSupernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015
Supernovaer Øyvind Grøn Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Type I: Ingen hydrogenlinjer i spekteret. Type II: hydrogenlinjer i spekteret. Type Ia: Markerte absorpsjonslinjer fra ionisert
DetaljerKjenn på gravitasjonskraften
Kjenn på gravitasjonskraften Klasseromressurs for grunnskolen Kort om aktiviteten I denne aktiviteten lærer elevene om gravitasjonskraften og hvilke krefter som virker på alt i universet. Vi prøver å svare
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Kosmologi, del 2 1 Ca. 68% frastøtende energi Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flah ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
Detaljer10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien
DetaljerLeksjon 18 Universet akselererer Hubbles lov
Leksjon 18 Universet akselererer Hubbles lov I forelesningene fram til i dag har vi fokusert på hva Universet inneholder: fra atomer til galaksehoper. I dette kapitlet skal vi se på Universet: Hvor stort
DetaljerEr naturkonstantene konstante?
Er naturkonstantene konstante? Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 18. mars 2009 Er naturkonstantene konstante? 1. Unnskyld hva var spørsmålet? To eksempler: lyshastigheten, Newtons 2. lov 2. Enhetssystemet
DetaljerEnkel introduksjon til kvantemekanikken
Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2007 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold
DetaljerFysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme Beskjeder Gruppe undervisningen er flyttet. Nye rom er: Onsdag: Kjemibygningen seminarrom Berzelius. Fredag: Fysikkbygningen
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler
DetaljerFASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO
FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai
DetaljerKlikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka.
3FY lysark meny Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. 1 Fire ideer som forandret verden Et geosentrisk verdensbilde, side
DetaljerObservasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv
Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser av galakser: ellipaske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper
DetaljerVitenskap åpner grenser
Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2
FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2 12. februar 2018 Her finner dere løsningsforslag for Oblig 2 som bestod av Oppgave 2.6, 2.10 og 3.4 fra Kompendiet. Til slutt finner dere også løsningen
Detaljer