Sørdalen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Sørdalen** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Bardu Inventør: GGA, GGA Kartblad: Dato feltreg.: , UTM: Ø:401738, N: Areal: 7681 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 7681 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Sørdalen ligger i sørlige del av Bardu kommune, og skjærer seg som en trang V-formet dal sørover inn i grensefjella mot Sverige. Det er en lang og trang dal der de midtre og indre delene både er ubebodde og vegløse. Dalføret er inkludert i et stort verneforslag i forbindelse med den nye nasjonalparkplanen, men her er det primært de skogfaglige verdiene på Statskog sin eiendom som er vurdert. Dalføret har en god del rasmarker og øvre deler av lisidene domineres av bratte fjellsider. Det er også noe lauvskog, men mye av reservatforslaget preges av usammenhengende og fjellnær skog med begrenset skogfaglig verdi. Det er mye høgstaudeskog og høgstaudeenger, men også noe fattigere vegetasjonstyper. I tillegg er det mindre innslag av gråor-heggeskog langs elva. Det er i første rekke i nedre, lavereliggende deler av dalen det er innslag av mer sammenhengende og velutviklet skog med forekomst av enkelte kravfulle skogsarter. Sistnevnte inkluderer bl.a. flere lavarter i lungeneversamfunnet, deriblant fossenever (VU) og vanlig blåfiltlav. Rasmarkene i dalføret har hatt mer spredte undersøkelser. De er trolig av varierende rikhet, med stedvis med innslag av kravfulle arter som rosekarse, skredarve, småsøte, fjellnøkleblom, grynsildre og snømure. Et kjerneområde med rik rasmark er avgrenset. Den skogfaglige verdien til området er i første rekke begrenset til mindre arealer i nedre deler av undersøkt del av dalføret, men for å sikre helheten i landskapet og også å inkludere bl.a. rasmarksmiljøer, så anbefales hele undersøkelsesområdet vurdert for vern. Verdien er i første rekke knyttet til forekomsten av rike høgstaudeskoger med innslag av enkelte kravfulle og dels rødlistede arter. Dalføret vurderes som godt representativ for rasmarkspregede fjelldaler med tilhørende frodige høgstaudeskoger. Derimot er det i liten grad verdier knyttet til bl.a. bekkekløfter og flommarksskoger her. Samlet sett vurderes området som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Befaringen ble foretatt i løpet av en lang dag, dvs. vel 1,5 feltdøgn. Området ble undersøkt med utgangspunktet i traktorvegen som går innover i dalen. Denne ble fulgt knappe 2 km inn i området, med enkelte mindre avstikkere, dvs. litt under halvparten av samlet lengde på området. Deretter gikk ferden opp den bratte lia på vestsiden av dalen, til rasmarkene opp under bergflågene på Middagsaksla, noe som gav en god oversikt innover hele dalen mot yttergrensene av undersøkelsesområdet, samt motstående side av dalen. Videre gikk turen tilbake oppe i lia tl Nedreelva, og ned den til hovedelva og yttergrensa til undersøkelsesområdet. Bare mindre deler av dalføret ble med andre ord befart, men store deler ble observert med kikkert på avstand. Tidspunkt og værets betydning Det var pent vær og gode arbeidsforhold under registreringene. Tidspunktet var godt egnet til å fange opp karplanter, lav og moser, mindre god egnet for fugl og sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Troms og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Det ble ikke funnet grunnlag for å endre grensene i forhold til foreslått område. Kvaliteter knyttet til rik og gammel lauvskog fortsetter nordover i dalen, og kan kanskje være til dels større der (f.eks. opptrådte den sårbare rødlistearten fossenever hyppigere nord for området enn innenfor), slik at noen innskrenking virker lite relevant, mens det i stedet eventuelt måtte bli vurdert en utvidelse. Innover i dalføret reduseres de skogfaglige verdiene, som følge av gradvis mer åpen og oppsplittet skog og mer værhard beliggenhet som følge av nærhet til fjellet. Som et isolert skogreservat ville det primært vært den nordre halvdelen av området som har interesse, men sett i sammenheng med foreslått nasjonalpark så vil det være naturlig å inkludere hele dalen i et framtidig verneområde. Sørdalselva er for øvrig et varig vernet vassdrag. Tidligere undersøkelser Det foreligger spredte undersøkelser i Sørdalen, men den viktigste kilda her er en nylig utgitt rapport av NINA (Iversen 2003) som både har omfattet en del nytt feltarbeid og oppsummering av tidligere registreringer. Denne kilda er såpass sentral at den ikke gjengis i dette avsnittet, men benyttes som kilde på ulike steder i beskrivelsen av området. Selv om rapporten omhandler et vesentlig større område, er beskrivelsen også oppdelt på delområder, hvorav to av disse sammenfaller godt med avgrenset undersøkelsesområde.

2 Beliggenhet Sørdalen ligger i sørlige del av Bardu kommune, og er en nesten rent sørvendt dal som skjærer seg inn i grensefjellene mot Sverige. Fra enden av bebyggelsen i ytre deler av dalen er det et par kilometer med privat grunn før en kommer inn til Statskog-grensa, og avgrenset område omfatter hele den skogkledte delen av denne eiendommen i indre deler av dalføret. Naturgrunnlag Topografi Sørdalen er en uvanlig rett og samtidig trang dal med en noe spesiell og dramatisk topografi. Ei middels stor elv - Sørdalselva - renner ganske jevnt gjennom dalen og har bare mindre innslag av grusører og flommarker. Noen elveslette av betydning mangler. Lisidene er bratte og den skogkledte, nedre delen av dem er for det meste bygd opp av rasmateriale. Det er også en del åpne, mer aktive rasmarker, særlig innover i dalen. Rasmarkene er mest omfattende på østsiden, mens det også er innslag av bergvegger og grunnlendt mark på vestsida av dalen. Ovenfor rasmarkene er det til dels lange, store og stupbratte fjellsider, før en kommer opp på den noe mer slake høgfjellet. Mange små bekker løper ned fjellsidene hele veien, men litt større sidebekker/småelver begrenser seg til et par lengst inne, samt Nedreelva, som kommer fra vest, i ytre del. Dalbunnen stiger langsomt og ganske jevnt fra vel 200 m o.h. lengst nede og opp mot 300 m o.h. helt inne. Elva er uten fossefall eller bekkekløftmiljøer av betydning. Avgrenset område stopper på m o.h. oppe i fjellsiden stiger opp til over 1500 m o.h. enkelte steder. Geologi Området har for det meste glimmerskifer og glimmergneis. Det finnes også noen belter med marmor i distriktet, men disse havner trolig høyere oppe enn undersøkelsesområdet (jfr Iversen 2003). Glimmerskifer gir potensiale for middels rik til ganske rik flora. Enkelte artsfunn i området viser at dette er tilfelle, men undersøkelser på glimmerskifer i fjellet vest for dalen viser også at glimmerskiferen stedvis kan være ganske fattig (Iversen 2003). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 90% (ca 6910daa) alpin 10% (ca 770daa). Sørdalen ligger på overgangen mellom svakt oseanisk vegetajonsseksjon og overgangsseksjonen. Her er dalen, under tvil (dels basert på enkelte lavfunn), ført opp under svakt oseanisk seksjon. Skogsområdene vurderes i sin helhet å ligge i nordboreal vegetasjonssone, mens snaufjellet er i alpine soner. Klima Iversen (2003) omtaler klimaet i dalen som kjølig oseanisk, med ganske høy fuktighet, og en nedbør på mm i året. Funn av enkelte fuktighetskrevende og svakt kystbundne lavarter samsvarer med denne vurderinga. Økologisk variasjon Den dramatiske topografien med ganske store høydeforskjeller gir i seg selv grunnlag for relativt stor økologisk variasjon. Forholdsvis regelmessige topografiske trekk (rettlinjet dal uten brå fall/stigninger i dalbunnen) reduserer den likevel noe i forhold til en optimal variasjonsbredde. Samlet sett vurderes likevel variasjonen som større enn det som de fleste potensielle skogreservat kan oppnå. Vegetasjon og treslagsfordeling Her følges i hovedsak Iversen (2003) sin beskrivelse av vegetasjonen i dalføret, med mindre supplement. Elveør-pionervegetasjon forekommer spredt langs hele elva på mindre elvbanker. Miljøet preges av spredt innslag av fjellplanter. Det er i tillegg innslag av litt vierkratt flere steder. Små partier med sumpvegetasjon med bl.a. elvesnelle opptrer i beskyttede evjer og bekkeutløp. Gråor-heggeskog opptrer langs mye av elva, selv om topografien begrenser omfanget. Gråor, hegg og selje er vanlige treslag, samt at det er innslag av rogn, bjørk og istervier. Oppover i liene er det store arealer med høgstaudeskog. I begge skogtyper er høgstauder som strutseving og turt typiske, og mye av årsaken til at dette er et godt leveområde for f.eks. elg. Denne dominerer av bjørk, men det er stedvis også en del silkeselje i skogen. I tillegg er det mindre partier med storbregneskog, småbregneskog og blåbærbjørkeskog, samt til dels fattig kreklingbjørkeskog. Gjennomgående er skogen frodigst på østsiden av dalen og fattigere på vestsiden. Foruten skogsmiljøer, så finnes det store arealer med rasmarker og bergveggsmiljøer innenfor undersøkelsesområdet. Iversen (2003) kommenterer ikke disse så mye, men for rasmarkene sin del så er det både snakk om høgstaudeutforminger og mer lavvokste utforminger på finkornet materiale, samt partier med mer steinrik mark. Bergveggsmiljøene er nok for det meste av basefattige utforminger, men både egne registreringer og eldre artsfunn fra området vitner om lokale innslag av relativt kalkrike bergvegger. Skogstruktur og påvirkning Sørdalen må sees på som en bratt og rasutsatt fjelldal. Kombinert med mye frodig høgstaudemark som gir vanskelige foryngelsesforhold fører dette til at det meste av skogen enten er åpen eller oppsplittet i ulike delbestand adskilt av åpne rasmarksenger og bergvegger. Det er lite med sluttet, sammenhengende lauvskog der skogen gir grunnlag for et stabilt, beskyttet lokalklima. Bare nær dalbunnen lengst nord gav skogen et slikt inntrykk.

3 På den andre sida virker skogen lite påvirket av inngrep, og Iversen (2003) framhever at det er lokalt mye dødt trevirke i skogen. I nyere tid har det vært lite inngrep av betydning, men Iversen (2003) nevner spredte observasjoner av stubber som indikerer tidligere forsiktig plukkhogst. Hun viser også til opplysninger om at dalen tidligere har blitt brukt til seterdrift, med de påvirkninger det medfører. Det er vanskelig å vurdere historisk utnyttelse av lauvskoger, men ut fra både tilgjengelighet og størrelse på området, så virker det sannsynlig at det kan ha vært en viss kontinuitet både i gamle lauvtrær og dødt trevirke her. Det er likevel få artsfunn som hittil underbygger dette. Av andre inngrep så går det en gjengroende traktorveg et lite stykke inn i området, før denne går over til en sti som fortsetter opp hele dalen. Det ligger et par hytter inne i dalen. Ellers er nok vær og vind, samt en god elgbestand, de viktigste påvirkningsfaktorene på økosystemet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sørdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Middagsaksla øst Naturtype: Sørvendt berg og rasmark - Rasmark UTM: Ø:401370, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 197,48daa Lokaliteten omfatter ei større rasmark under østsida av Middagsaksla rundt m o.h, samt mindre bergvegger og rasmarker lengre nede (ned mot 260 m o.h.) mot Sørdalselva. Berggrunnen er skifrig, og trolig litt kalkrik (men ikke utpreget). Disse er stedvis ganske artsrike med innslag av en del krevende og mindre vanlige fjellplanter. I nedre deler ble bl.a. ansvarsarten skredarve funnet sparsomt, sammen med den bisentriske snømura. Andre arter her var reinrose, gulsildre, rødsildre, bergstarr, hårstarr, fjellbakkestjerne, fjell-lok, kalktelg, grønnburkne, dverglodnebregne, brudespore (NT), setermjelt og antatt skredrublom. I de øvre rasmarkene vokser delvis de samme artene. Herfra kan nevnes slike som reinrose, norsk vintergrønn, rødsildre, gulsildre, fjellbakkestjerne, rabbetust, kalktelg, kantlyng, fjellkvitkurle, skredrublom, bergrublom og usikkert funn av snørublom. Samlet sett gis lokaliteten verdi viktig (B), siden det er snakk om ganske artsrike rasmarker og bergvegger med forekomst av flere kravfulle og mindre vanlige fjellplanter. Artsmangfold Karplantefloraen må ut fra dalens topografi bare betegnes som middels rik. Det varmekære elementet er lite utviklet. Iversen (2003) nevner en art som trollbær. Spesielle østlige eller vestlige arter er ikke kjent. Derimot opptrer en del fjellplanter, særlig i rasmarker og bergveggsmiljøer. Iversen (2003) nevner funn av arter som grynsildre (NT), fjellnøkleblom (NT), rosekarse (norsk ansvarsart) og småsøte (NT). Under eget feltarbeid ble i tillegg arter som snømure og skredarve (norsk ansvarsart) påvist. Av sopp nevner Iversen (2003) et knippe med vanlige til mindre vanlige kjuker på lauvtrær. Mosefloraen virker lite dokumentert, og spesielle arter er ikke kjent. Av lav så finnes lungenever-samfunnet til dels ganske godt utviklet i dalføret, om enn best utviklet utenfor undersøkelsesområdet. Også innenfor lungenever-samfunnet opptrer flere typiske og interessante arter. Blant annet ble det i 2006 gjort noen funn av fossenever (VU) i nordre del av området, sammen med vanligere arter som kystårenever, fløyelsglye, lungenever og skrubbenever. Her ble det også gjort et enkelt funn av vanlig blåfiltlav, en art som er sjelden i Indre Troms. Sistnevnte vokste på en steinblokk, men normalt var det på selje og andre lauvtrær at lungenever-samfunnet opptrådte. Sammen med blåfiltlaven vokste også Dendriscocaulon umhausense (blågrønnalga til sølvnever). Under feltarbeidet i 2006 ble det av fugl bare observert vanlige arter som løvsanger, gråsisik, ringtrost, heipiplerke, bjørkefink, og enkeltobservasjoner av territoriehevdende individer av jernspurv og munk. Tabell: Artsfunn i Sørdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Draba glabella 2 Storburknefamilien Gymnocarpium robertianum Kalktelg 2 Nellikfamilien Arenaria norvegica Skredarve 1 Korsblomstfamilien Braya linearis Rosekarse Draba norvegica Bergrublom 1 Orkidéfamilien Gymnadenia conopsea Brudespore NT 1 Sildrefamilien Saxifraga foliolosa Grynsildre NT Starrfamilien Kobresia myosuroides Rabbetust 1 Rosefamilien Dryas octopetala Reinrose 2

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Potentilla nivea Snømure 1 Lyngfamilien Cassiope tetragona Kantlyng 1 Nøkleblomfamilien Primula scandinavica Fjellnøkleblom NT Søterotfamilien Comastoma tenellum Småsøte NT Kurvplantefamilien Erigeron borealis Fjellbakkestjerne 2 Busk- og bladlav Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Lobaria hallii Fossenever VU 3 3 Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Dendriscocaulon umhausense Avgrensing og arrondering Som kommentert under punkt utvelgelse, så virker det naturlig å inkludere hele undersøkelsesområdet i et eventuelt framtidig verneområde. Arronderingen av dalføret vil da bli ganske god, siden hele dalen fram til eiendomsgrensa i nord er inkludert. En rett grense over dalen i nordkant er samtidig også naturfaglig trolig fornuftig, selv om det, som tidligere nevnt, kan stilles spørsmål ved om ikke grensa ut fra et slikt ståsted kunne vært trukket lengre nord. Isolert sett virker de skogfaglige verdiene begrenset til nordre og lavereliggende delene av dalen. Selv om store deler av undersøkelsesområdet innover i dalen og oppe i lisidene ut fra kartverk er skogkledt, så vurderes disse skogsmiljøene som såpass åpne og utsatt for ras, vær og vind, til at de i begrenset grad fungerer som skogøkosystem med tilhørende artsmangfold. Det er mer snakk om mindre skogbestand, spredte enkelttrær og halvåpne fjellnære skogsmiljøer. Vurdering og verdisetting Sørdalen innenfor Statskog sin eiendom utgjør en trang og landskapsmessig spesiell fjelldal. Frodig lauvskog preger dalen, men mye av denne er glissen og oppbrutt av åpne rasmarker og bergvegger. Bare i nedre deler er det litt innslag av mer sluttet skog. Høgstaudebjørkeskog er en viktig skogtype, samt at det er små og spredte innslag av gråor-heggeskog langs Sørdalselva. Dalføret vurderes som representativt for rasmarkspregede fjelldaler, mens innslaget av flommarksskog er såpass lite at disse må betegnes som dårlig utviklet og av liten betydning verdimessig. I positiv retning trekker en lav påvirkningsgrad i nyere tid, samt en god arrondering, der det er snakk om en relativt lang, intakt dal. Det er i tillegg kvaliteter knyttet til andre hovednaturtyper her, i første rekke de store rasmarkene og bergveggene, som stedvis har en artsrik og kravfull flora. Vassdragsmiljøet virker derimot mindre spesielt og verdifullt, til det er det for lite flommarksmiljøer og mangel på bekkekløftelementer og fossefall. Enkelte rødlistearter er påvist, dels knyttet til fjell (fjellnøkleblom, småsøte, grynsildre, alle NT), dels knyttet til ulike rike miljøer (brudespore - NT), samt en lavart knyttet til fuktig lauvskog (fossenever - VU). I tillegg forekommer enkelte nasjonale ansvarsarter, som skredarve og rosekarse. Det er godt potensiale for flere kravfulle og dels rødlistede arter her, men trolig best for arter knyttet til bergvegger og rasmarker, og i mer begrenset grad skoglevende arter. Samlet sett vurderes området som regionalt viktig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sørdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Middagsaksla øst *** * ** - * - * ** ** ** - - * Totalt for Sørdalen *** ** ** - *** - ** *** *** ** ** *** ** Samlet verdi Referanser Iversen, M Botaniske undersøkelser i Sørdalen - Isdalen, Bardu kommune. Befaring i forbindelse med foreslått nasjonapark. NINA. Rapport, 46 s.

5 Sørdalselva Giebmejohka Sørdalen (Bardu, Troms). Areal 7.681daa, verdi ** 975 Utrapbekken 265 nordre Leirelva Middagsaksla Kjeleelva ÁvŒevuopmi Moskkugorsa s Leirelva Middagsakselskardet Stággo- 597 Jalges- Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer njunni2006 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE Lulit Ruovdegors mN