Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2007

Transkript

1 Hekkende sjøfugl i indre Oslfjrd, Osl g Akershus 27 Mrten Bergan g Geir S. Andersen Hettemåkas reir ligger tett i tett i naturreservatene i indre Oslfjrd enn så lenge?

2 Sammendrag NOF OAs sjøfugltellinger er utført, fr mkring trettiende året, etter standard metde i indre Oslfjrd. Standard metde er tre telledager mkring 17. mai, g deretter en dag dedikert makrellterne, sildemåke g hvitkinngås mkring 1. juni. I år var det svært strmfullt g bølgete de tre måketelledagene slik at vi måtte ta en fjerde dag den 26. mai fr å kunne fullføre disse. Vinden gjrde det gså umulig å kmme helt til bunnen av Bunnefjrden, tallene herfra er derfr hentet fra spesialtellingene i 26 (se egen rapprt fra 26 sm gså står i NOF OAs fylkestidsskrift Tppdykker n nr 3/26). Det å bruke siste års tellinger i ttalestimatetet er en metde vi stundm gså har brukt tidligere, særlig fra de første telleårene, der det stundm kunne være ne ufullstendig lkalitetsbesøk. Ternetellingene ble dessuten gså tdelt i det Asker g Bærum ble talt pp 11. juni, etter vanlig standard, mens tellingene i Osl ble utsatt til 16. juni. Vi velger å tr at dette ikke virker særlig mye inn på ttalresultatet, men en g annen ekstra senthekkende terne kan ha kmmet med i år g altså økt telleresultatet ne. Selv m vi trr at deler av ternebestanden legger ennå senere enn våre tellinger, g at bestandsestimatet vårt derfr er ne i underkant av virkeligheten, må disse dagenes innvirkning kun ha vært marginal. Også, vinden gjrde det vanskelig å drive regisrtrering på enkelte lkaliteter slik at vi kan ha mistet nen stkkand g ærfugl under måketellingene. Det telles annethvert år, sist i 25. En artikkel m sjøfuglene i indre Oslfjrd er å finne i NOF OAs medlemsblad Tppdykker n nr. 4-2, s Fr Osl g Akershus er trendene klare, markert negativ tendens fr sjøfuglene i indre Oslfjrd med en bestandsreduksjn på 13,5 % på t år (fra 6854 par i 25 til 594 i 27). Det er spesielt hettemåke (kun 393 par mt > 14 par i tppåret 1987) g gråmåke (kun 828 par mt 1147 par i tppåret 21) sm avtar g det drastisk. Også svartbak (36 par, men det er like vel mtrent sm nrmalt) g tjeld (87 par) hadde dårlige år i 27. Fr tjelden er det det dårligste resultatet siden Sildemåkebestanden frtsetter imidlertid å øke (543 par er rekrd). Makrellterna hadde en ørliten ppgang siden sist (25), men 233 par er like vel en halvering i frhld til 198-årene g siste telling (i 25) var et spesielt dårlig terneår. Kan hende skyldes ne av makrellterneøkningen fra i frfjr at vi denne gangen hadde nen få dager (i.e. en uke) senere telledat i deler av mrådet. Stkkand fant vi bare ynkelige t kull (!) av i år. Det er ærfugl (277 par, mtrent sm sist) sm har vertatt andetrnen. Det er imidlertid gså svært mye siland i Oslfjrden (men dette er en art vi ikke finner reder av g de har ikke unger før ultim juli. Gde tall fr silandbestanden har vi derfr ikke). Fr første gang siden 1981 ruget det ikke nen snøgås på Skjælhlmene (sm Skjærhlmene heter nå), skjønt hybridgassen ble bservert på hekkeplass der ute. En/den siste snøgåsa lusker imidlertid frtsatt rundt langs kysten g i slmrådet sm sådan. Også kanadagås hadde et svært dårlig år (kun 21 par). Her er det nk frvaltningstiltak, g kanskje ne jakt, sm begynner å slå ut fr fullt. Grågåsbestanden mtrent sm sist (65 par, ett mer enn i frfjr). Hvitkinngåsa øker vldsmt (234 par) g finnes nå helt ut til Drøbaksundet g 8 par på Buskerudsiden av indre Oslfjrd. Friluftsetaten i Osl har i år, fr første gang, punktert egg i 57 reir i Bunnefjrden sm ledd i en bestandskntrll i Osl. Vi fant 6 rugende knppsvaner i indre Oslfjrd. Et dverglpar indikerte hekkeatferd på den Søndre Skjælhlmen nrmalt er det j bare på Frnebulandet at lene hlder til. Vi fant den samme bestandstrenden på Buskerudsiden av fjrden (Røyken/Hurum) (se egen rapprt til Fylkesmannen i Buskerud). Andelen par sm hekker i reservater utgjør nå bare 29 % av den ttale sjøfuglbestanden. Side

3 Innledning Bestandsutviklingen fr de hekkende sjøfuglartene i Indre Oslfjrd har blitt vervåket siden 1974, da hekkeplassene ble inventert sm del av feltarbeidet fr verneplan fr sjøfugler. Etter registreringer i 1974 g 1976 ble det gjennmført årlige tellinger , deretter tellinger annethvert år dvs. i år sm ender på uliketall (1993, 1995,, 25, g i år 27). Undersøkelsesmråde Undersøkelsesmrådet best i år, sm tidligere år, av alle de skjær, hlmer g småøyer sm finnes i indre Oslfjrd fra Småskjær i Hurum g nrdver til Osl havn. Selve Drøbaksund, sm ikke har skjærgård g derfr heller ingen sjøfuglbestand, samt nen få lkaliteter i Snsbukta i Vestby ble heller ikke i år undersøkt. Pga sterk vind ble ikke de t sydligste lkalitetene i Bunnefjrden besøkt i 27, men se tall fra spesialtellinger her i 26. Lkaliteter i Bunnefjrden d.e. øst fr en linje mellm Nesddtangen g Bygdøy ble talt pp 18. mai, lkaliteter i Lysakerfjrden g Vestfjrden i Bærum kmmune, ble talt pp 19. mai g i Askerskjærgården 2. mai. Øvrige lkaliteter fra Steilene i Nesdden kmmune sør til Drøbaksund med Småskjær i Frgn ble talt pp 26. mai. Det ble videre gjennmført terntellinger i Asker g indre deler av Bærum den 11. juni g i Osl g i de ytre deler av Bærum 16. juni (står det ikke dat i tabellen er det registrert på lkaliteten disse dater, men med null () makrellterne). Fter: Mrten Bergan. Metder Det ble brukt samme metder sm tidligere år. Under de rdinære tellingene i mai ble stre g/eller uversiktlige lkaliteter talt pp ved at t persner gikk i land g talte alle reir med egg g/eller unger av hver art. I klnier av strmåke delte tellerne lkaliteten mellm seg. I hettemåkeklnier ble hele mrådet talt av hver teller g et gjennmsnitt av de t tallene ble brukt. Små klnier ble, imidlertid, talt av én teller, g små g versiktlige lkaliteter med lite fugl kunne bli talt fra båten. I mtsetning til gjess, så er rugende stkkand g ærfugl er vanskelige å ppdage fra båt. Den økende ærfuglbestanden krever derfr at de fleste øyer g skjær må telles ved at vi går i land. Ved ternetellingene i juni ble terneklniene talt fra båt eller fra et gdt utkikkspunkt nær klnien. Nen frhld ved metdikken kan være verd å merke seg. De t første refererer seg til vurderingen av endring i bestandene fra 25 til 27, det tredje til fiskemåke g sildemåke, det siste særlig til svartbak. Vi teller bare de reirene sm er aktive med egg g/eller unger på telletidspunktet. Hekkeplasser sm har blitt utsatt fr mfattende frstyrrelser eller hærverk, g sm er blitt fraflyttet tidlig i sesngen, blir følgelig ikke registrert. Dette frhldet vil ikke ha betydning fr ppfatning av de langsiktige bestandstrendene, men tilfeldigheter vil kunne ha betydning fr sammenlikning mellm spesifikke år g mellm lkaliteter i ulike år. Det er ikke mye hærverk i klniene, men det skjer, samt uvettig sling. Nrmalt legges det m, men da fte på en annen lkalitet. Telledatene varierer nen dager mellm år (tidlig ende av tidsspennet: mai vs sen ende av tidsspennet: mai), ne sm særlig kan ha betydning fr arter sm hekker relativt sent, slik sm fiskemåke g sildemåke. Årets tellinger ble gjennmført i sen ende av dette tidsspennet, mens 25 ble talt i tidlig ende av tidsspennet. Tilsynelatende endringer fr enkeltarter kan ha blitt ne påvirket av dette. I strmåkeklnier, der reirene ikke lar seg artsbestemme, blir nrmalt alle reir Side

4 talt pp g frdelt på de tre strmåkeartene etter den relative frekmsten av vksne fugler av disse artene. Vksne, ikke-hekkende strmåker i klniene kan feilaktig bli registrert sm hekkefugler g frskyve bestandsestimatet ne. Fr sammenligningens skyld så prøver vi så gdt vi kan å bruke samme metdikk på hver enkelt lkalitet hvert år. Lkaliteter med ilandstigning vil derfr strt sett være de samme fra år til år. Reservatlkaliteter vil alltid bli priritert med ilandstigning selv m vi et år skulle se at bestanden synes liten g at det kan synes frmålsløst med ilandstigning. Da den nye verneplanen fr Oslfjrden, bl.a. med flere nye vernemråder fr sjøfugl, ennå ikke frmelt var trådd i kraft på telletidspunktet vil rapprteringen følge tidligere mal med gammel versikt ver reservater kntra ikke-reservater. Det blir da dessuten enklere å sammenligne bakver i tid. Alle freslåtte hekkelkaliteter fr sjøfugl i Verneplanen er imidlertid listet pp i versikten fr ikke-reservater, merket med asterisk (*). Nøyaktig bkføring på hekkehlmene må til Geir S. Andersen på en av Skælhlmene Lkalitetssbetegnelser Navnene sm brukes på de enkelte lkalitetene hentes fra ffisielle sjøkart. Imidlertid er det flere lkaliteter hvis navn ikke er kjent fra sjøkart, men sm hentes fra ulike kjentmannskilder. I nen tilfeller har vi skapt egne navn på navnløse skjær av praktiske grunner fr rapprteringsfrmål. Dersm ny lkalkunnskap fremkmmer vil vi helst søke Side

5 å endre vår laklitetsnavnebruk til en mer krrekt betegnelse (se f.eks. lkalitetene mkring Lindøya i årets rapprt). Under følger en versikt ver navnløse skjær g hlmer sm vi selv har døpt g/eller sm vi har funnet lkalnavn til. Skjælhlmene i Bunnefjrden, Nesdden: Tidligere benevnt Skjærhlmene, men dette navnet er en pussighet g vi velger å gå ver til det mer histrisk krrekte, sm henviser til skjellfrekmst. Denne endring er gså er i verensstemmmelse med navnebruken i verneplan fr Oslfjrden. Kaninøya v. Malmøya, Osl heter egentlig Selskjær, gså Skjærskjær. En eier i nablaget hadde kaniner fr hundre år siden. Vi bruker Kaninøya inntil videre, men navnet burde tilbakeføres til Selskjær (selv m det sikkert er ennå lenger siden det var sel der enn det var kanin der). Hertugskjær v. Malmøya, Osl heter egentlig Hærteskjær i betydningen Halvskjær sm sikter til at det er en mellmting mellm et synbart skjær g en undervannsflu (i mderne mål et skvalpeskjær ) halvt ble uttalt hært på slmål. Hertugskjær er altså en feiltlkning. Burde frandres, men vi velger å bruke Hertugskjær inntil videre. (Landhevningen har nk fått skjæret til å bli ne mer et egentlig skjær enn en flu i vår tid, men lavt ( halvt/hært ) er det mer enn nen adelig asssiasjn). Paddeskjær g Paddestein, Osl er t navnløse skjær i Paddehavet nær inntil Padda (sm på 18-tallet het Teisthlmen/Tistilhlmen). Våre navnepåfunn. Galteskjær II i Paddehavet, Osl. Betegnes nr II da Galteskjær nrd fr Lindøya, på en måte, var det første galteskjæret begge i Osl. Ormsundskjær, Osl. Liten hlme i Ormsundet mellm Ormøya g Malmøya. Vårt navnepåfunn. Husbergkalven, Osl. Vi velger å skille den lave, østre delen av Husbergøya fra den dminerende, høye hveddelen av øya. Kalven er nesten atskilt fra hveddelen med en liten pll g et smalt eide. Vårt navnepåfunn, men det heter trlig så. Ringskjær, Osl. Rett vest av Hegghlmen. Skjæret er merkelig nk ikke særlig ringfrmet, snarere sm en rett strek. Jakteskjær, Osl. Stikker ut i sør, g henger delvis sammen med, Hegghlmen. Badeskjær, Lindøya, Osl: Tidligere benevnt Søndre Lindøyskjær. Lkalkjente på Lindøya bruker betegnelsen Badeskjær (men gså betegnelsen Stadin). Vi velger å gå ver til lkalnavnet Badeskjær. Det er en slags brfrbindelse ut til Badeskjæret (men vi mistenker ikke særlig mange badegjester ut hit i hekketida). Det ligger gså en annen hlme, med fast brfrbindelse med Lindøya, rett vest fr Badeskjæret sm lkalbeflkningen kaller Stangskjær. Stundm ligger det et par fiskemåke eller ei rugende gås gså her, disse har vi alltid inkludert i tallene fr Badeskjær=Søndre Lindøyskjær. Det står en stang på Stangskjær. Purka, Lindøya, Osl: Tidligere benevnt Nrdre Lindøyskjær. Lkalkjente på Lindøya bruker betegnelsen Purka, sm er et navnepar sm sammen med det nærliggende Galteskjær. Vi velger å gå ver til lkalnavnet Purka. Rerdden, Nakhlmen, Osl. Den smale dden mt nrdøst på Nakhlmen. Med unntak av en g annen fiskemåke er dette en relativt ny plass fr hekkende sjøfugler. Og da har den blitt benevnt sm Nakdden i tidligere rapprter. Side

6 Nakkeskjær, Osl. Liten hlme SV av Nakhlmen. Vårt navnepåfunn. Bleikøykalven, Osl: Har i en del tidlige rapprter blitt rapprtert sm Kalvdden, men vi har prøvd å være knsekvent med bruken av Bleikøykalven i de siste rapprtene. Bleikøykalven er den krrekte betegnelse på halvøya nrd på Bleikøya, mens Kalvdden er selve den nrdligste dden nrd fr skjellstrandeidet. Tallene herfra inkluderer den relativt nyetablerte fiske- g hettemåkeklnien mkring fyrlykta på selve Bleikøya. Feieskjær, Osl. Lite skjær vest av Killinghlmen, på slsiden av Lysakerfjrden. Rlfstangskjær, Frnebu, Bærum. Lite skvalpeskjær NØ av Rlfstangen på Frnebu. Geitungen, Snarøya, Bærum. Skjæret rett vest av Geithlmen/Geita i Lysakerfjrden nrd fr Snarøya. Dkkskjær i Snarøykilen, Bærum: Tidligere benevnt sm Amerikaskjær g gså sm Lille-Amerika sm er lkal betegnelse fra etterkrigstiden. Vi har valgt å følge verneplan fr Oslfjrden m å ta tilbake en langt eldre navnetradisjn på dette skjæret. Feilskjær v. Ostøya, Bærum. En liten hlme sm ser ypperlig ut til å kunne bli en sjøfuglklni, men det slår aldri til - den feiler. Vårt navnepåfunn. Uttrykket er innspirert av skøytesprten. Kjehlmskjær, Bærum. Lite skvalpeskjær nrd av Kjehlmen. Dette året er første år med fugl (1 par svartbak (mislykket)) slik at lkaliteten ikke finnes i tidligere rapprter fra ss. Slskjær, Frnebu, Bærum. Lite skjær mellm Strøya g Trvøya. Vårt navnepåfunn etter husmannsplassen Slbakken på Strøya. Badesteinen, Frnebu, Bærum. Den nylagde badehlmen på Strøyspissen badeplass, Strøya. Vårt navnepåfunn. Langskjær = Badeskjær, Frnebu, Bærum. Begge navn brukes, vi har valgt Langskjær sm i Verneplanen. Pannekaka, Frnebu, Bærum. Den flate hlmen SV av Oksenøya. Det etableres fte klnier her ute, men de mislykkes fte da hunder g badegjester rusler ver på lavvann. Kalvøykalven, Bærum. Hlmen syd av Kalvøya. Vårt navnepåfunn. Ferjeskjær, Vendelsund, Asker. Skjæret ved kabelfergen ver Vendelsundet mellm Nesøya g Brønnøya. Vårt navnepåfunn. Miniskjær, Brønnøya, Asker. Et bitte lite skjær SV av Brønnøya. Vårt navnepåfunn. Djupalsteinen, Asker. Skjæret mellm Djupalen g Skgerhlmen/Skauern. Vettreskjær, Asker. Lite skjær i Vettrebukta, sydsiden av Knglunghalvøya. Vårt navnepåfunn. Kråkhlmen, Asker. En str hlme i Blakstadbukta. Står benevnt sm Side

7 Krkhlmen på sjøkartene, men sm Kråkhlmen i verneplanen fr Oslfjrden. Da det gså står slik i bken Stadnamn fraa Oslfjrden (1929) tenker vi at Kråkhlmen må ha hevd. Feilaktig rapprtert sm Rgnehlmen i 25. Vestdden g Båsen, Ildjernet, Nesdden: På sjøkartet står betegnelsen Vestdden på en uklar måte vedrørende de t ddene sør på øya. Vi velger å definere Vestdden sm den vestre dden. Den østre dden velger vi å kalle Båsen, sm gså står på kartet i verneplan fr Oslfjrden, selv m betegnelsen pprinnelig kan gjelde bukta heller enn dden. Navnet skal ikke være kjent av lkalbeflkningen, men heller intet annet navn på denne lange dden. Hallangsteinene, Frgn. T-tre små steiner innerst i Hallangspllen. Vårt navnepåfunn. Kahlmskjær, Frgn. Lite skjær rett vest av Nrdre Kahlmen. Vårt navnepåfunn. Militærskjær, Berghlmen, Frgn. Lite skjær i bukta på sørvestiden av Berghlmen. Tidligere inne på militært mråde. Vårt navnepåfunn. Resultater g diskusjn Resultatene er presentert lkalitetsvis i tabellene 1) Reservater g 2) Ikke-fredete lkaliteter, der ttaltallene er sammenliknet med ttalene fra frrige telling i 25. Resultatene er kmmentert g diskutert i ledsagende tekst, først med utgangspunkt i de ulike lkalitetene, dernest med utgangspunkt i de enkelte artene. Ttalbestanden av alle arter sjøfugl var i 27 på 594 par mt 6854 par i 25, dvs en reduksjn på 13 % på t (!) år. Bak dette tallet skjuler det seg ganske str variasjn mellm arter der nen har økt, mens andre har minsket sammenlignet med frrige telling. Blant vanligere arter var det en frtsatt kraftig bestandsøkning fr hvitkinngås (+55 %) g en gledelig økning på makrellterne (+28 %) samt sildemåke (+1 %). Det var en markert nedgang fr kanadagås (-25 %), hettemåke (-23 %), gråmåke (-14 %) g tjeld (-1 %). Øvrige arter varierte innenfr nen prsent sammenlignet med frrige telling t år tidligere. 1) Reservater Se tabell. Reirtellingene ga en ttalbestand i reservatene på 1754 par av 14 arter. Dette er en nedgang i reservatbestanden på 8,5 % siden 25 da det var 1914 par av de samme artene. Reservatbestanden hadde en ne mindre nedgang enn ttalbestanden (- 8,5 % mt -13,3 %). Reservatene hlder nå bare 29,5 % (pp fra 28 % i 25) av den samlede hekkebestanden av sjøfugler i fjrden. I dynamikken mkring sjøfuglenes valg av hekkeplass, ser det ut til at lkalitetenes fredningsstatus har en underrdnet betydning. Vi ser det imidlertid sm psitivt at det nå freligger en verneplan med ytterligere lkaliteter lagt ut fr fredning. Det er frtsatt hettemåke sm dminerer i naturreservatene (52 % av antall par hekkende i reservatene), på trss av en markert bestandsnedgang. Nedgangen i reservatene skyldes i hvedsak en sterk nedgang i hettemåkebestanden (-35 %). Fr andre måkearter, fiskemåke unntatt, men inkl. makrellterne, så hekker 3-47 % i reservatene, fr fiskemåke bare 6,5 %. Hertugskjær, Osl. 3 par ttalt, en liten økning (fra 21 par i 25), frdelt på nen par hettemåker g makrellterner, men gså nen par fiske- g sildemåker. Sm vanlig. Malmøyskjær, Osl. 26 par, hvrav 21 hettemåkepar. Ett par hvitkinngås var nytt. Psitiv utvikling på dette skjæret sm har ligget temmelig dødt i mange år nå. Kaninøya, Osl. 74 par. Fr første gang i tellehistrien var det ingen hettemåker her, Side

8 en tidligere strklni med ver tusen par. Sildemåke har vertatt, med 49 par. Siden 1999 har det ikke hekket makrellterner her, nen hekker frtsatt på andre små, skjær i Paddehavet. Kavringen, Osl. Ne økning 23 par. Mest gråmåke g sildemåke. Det sitter mye (ikke-hekkende) strskarv på skjæret, man kan lure på m disse stre fuglene dminerer såpass mye på bekstning av andre arter at det kan innvirke på hekkebestanden fr måker? Knerten, Nesdden. Ytterligere nedgang, nå ynkelige 23 par. Den tidligere stre klnien huser nå bare 3 par gråmåke g 3 par sildemåke, ingen () svartbak, g kun 2 par tjeld. Men nest best på ærfugl (27 ærfuglreir/kull) g tredje best på hvitkinngås (23 par) sm øker her ute. Det ene av de t stkkendene lå her. Lagmannshlmen, Bærum. Økning fra 162 par til 286 par sjøfugl, vesentlig frdi hettemåkeklnien, sm var tilbake til nrmalstørrelse i 25, nå huset hele 28 par. Ellers sm nrmalt. Sandhlmen, Bærum. 7 par, mest frdi en mindre hettemåkeklni etablerte seg på nrdsiden av øya sm har vært tm, eller har huset en hettemåkeklni sm har mislyktes i flere år nå. Det er nå så grunt på nrdvestsiden av hlmen at rev g hunder kan labbe ver på lavvann. Skal denne klnien frbli en sjøfuglklni må det graves en kanal på Langddensiden av hlmen. Alv, Bærum. Opp igjen, til 8 par, etter en del magre år. Sm vanlig mest gråmåke g sildemåke, men 11 par ærfugl er bra. Svartskjæra, Bærum. 14 par. Den histriske bunn fra 25, med kun 1 par sjøfugl ttalt, ble så vidt slått i 27. Møkkalassene, Bærum. 8 par, mtrent sm nrmalt de siste år, men bare en skygge av nrmalen. En hettemåkeklni på 56 par, g en makrellterneklni (1 par) i syd er nrmalt gjennm de siste ti årene. Fler g fler strmåker, mest gråmåke 11 par. 1 ærfugl er rekrd. Ytre Vasshlmen, Bærum. 12 par sjøfugl er en ytterligere reduksjn, fra 161 par i 25 sm var et dårlig år. Strmåkeklnien var merkelig gråmåkedminerende (85 par), bare 5 par sildemåke. Ytre Vasshlmen huset Akershus g Osls største svartbakklni med 5 par, sm nrmalt. Terneskjær, Bærum. Nk et år med nedgang skrev vi sist, g nedgangen frtsetter - nå kun 16 par. Men sm vanlig mest sildemåke. Pussig at sildemåkene frsvinner herfra når de øker i fjrden frøvrig. Mellmskjær, Bærum. Klnien brte vekk, kun 16 par. En enslig (!) hettemåke, g 3 makrellterner på skjellstranda. Prinseskjær, Bærum. 24 par, pp fra bare 15 par i 25, men det pleide j å være hundrevis. Ingen makrellterner i år heller. Furuskjær = Brøyskjær, Bærum. 24 par, ned fra 53 par i 25. Kvalitativt frskjellig fra mange andre lkaliteter da det er en fin makrellterneklni, i år 13 par (men ned fra fjrdens største på 39 par i 25), dessuten 8 par fiskemåke. Ternehlmen, Asker. 124 par, g en pen blanding arter med hele 27 par makrellterne d.e fjrdens største, 17 par hvitkinngås, 16 par ærfugl g 54 par gråmåke. Lille Bjørkøyskjær, Asker. 44 par, nedgang. 2 par sildemåke, 8 par gråmåke, 9 par/kull ærfugl. Side

9 Hvalskjær, Asker. 33 par kun, dårligste registrering nensinne. Mest pga reduksjn i antall hekkende strmåker. Hvitkinngåsa etablert seg her i 25 med t par, samme i år. Ærfugl 1 kull/par. Ulvungene, Asker. 462 par, svak nedgang. Med 456 par hettemåke er dette nå den største hettemåkeklnien i fjrden, så gså sist. Ulykkesskjær, Asker. 3 par. Ulykkesskjær kan ikke lenger kalles nen klni, kun 2 par fiskemåke g et par knppsvane. Beliggenheten klss ved Ulvungene, disse har dannet et måkemyldrende skjærgårdspar, men på Ulykkesskjær er det ikke lenger sjøfuglhekking. Nrdøstre Askeskjær, Frgn. 11 par er ne lavere enn før, bare 24 par gråmåker, men 71 par sildemåker bekrefter en begynnende reduksjn i gråmåkebestanden mens sildemåka greier seg. Fjrdens nest største sildemåkeklni. Bare 12 ærfuglreir, skjønt en del tmme reir gså. Frtsatt gdt med hettemåke på mange av klniene i indre Oslfjrd, men bestanden minker. Kaffeskjær ved Bygdøy, Osl. 2) Ikke fredete lkaliteter 4186 par er en nedgang på 15 % siden 25. Her nevnes bare et mindre utvalg av lkaliteter, særlig slike sm hldt vesentlige bestander av en eller flere arter. Alle freslåtte hekkelkaliteter fr sjøfugl i Verneplanen er imidlertid listet pp i versikten fr ikke-reservater, merket med asterisk (*). Flatskjær, Ås* g Tuskjær, Ås*. De t lkalitetene innerst i Bunnefjrden ble ikke inventert i år pga sterk vind. Fjrårets tall ligger til grunn, se egen rapprt fra 26. Fjrårets tall fr makrellterne (29 par) ville blitt best i fjrden i 27. Søndre Skjælhlmen, Nesdden. 149 par, mtrent sm sist. Gråmåke 88 par (ned fra 97 par), den tredje største klnien i fjrden. 14 par sildemåke. 27 par hvitkinngås gjør dette til den tredje viktigste klnien fr denne arten. 15 par ærfugl. Nrdre Skjælhlmen, Nesdden*. 127 par, mtrent sm sist. 58 par gråmåke, 7 par sildemåke. Nest største klni av hvitkinngås i fjrden (31 par), tredje største av ærfugl (2 par). Husbergøya, Nesdden. 128 par. Sammen med de t Skjærhlmene danner Husbergøya en sjøfuglrik tri av hlmer nrd i Bunnefjrden. 56 par gråmåke, 29 par sildemåke, 16 par fiskemåke i brattkanten i NV (reduksjn), 9 par hvitkinngås, 15 par ærfugl. Vi skiller selve Husbergkalven fra Husbergøya i våre tabeller, her ligger det mye fiskemåke g hvitkinngås. Side

10 Bleikøykalven, Osl*. 787 par, med dette fjrdens største klni. Kraftig økning skyldes at hettemåke g fiskemåke reetablerte seg. Begge arter mkring fyrlykta i NV heller enn ute på selve Kalven. 367 par hettemåke (fjrdens tredje største klni), 6 par fiskemåke (fjrdens største), 159 par gråmåke (fjrdens største), 16 par sildemåke (fjrdens største), 61 par hvitkinngås (fjrdens største), 25 par/kull ærfugl, g 6 par tjeld (fjrdens største). Knppsvane ruger på eidet mellm Kalven g Kalvdden gså i år. Jakteskjær, Osl. 2 par. Har fte vært en av fjrdens største hettemåkeklnier, så ikke i år. Her er det stundm frstyrrelser. Galteskjær, Osl. 32 par, av disse 27 par sildemåke. Litt under nrmalen. Overtatt av strskarv sm sitteplass fr disse? Rerdden, Nakhlmen, Osl. 8 par, hvrav hele 6 par fiskemåke, størst i fjrden sm i 25. Hettemåkene var brte igjen, men 9 par hvitkinngås. En relativt ny lkalitet fr sjøfugl, tidligere rapprtert under navnet Nakdden. Nakkeskjær, Osl.* Kun 8 par, hettemåkeklnien brte. Av de åtte var imidlertid 6 par makrellterne. Kaffeskjær, Osl*. 74 par, kraftig nedgang da det bare var 11 par hettemåke (fjrdens tredje største i 25 med innpå 4 par). 45 par fiskemåke er sm nrmalt g fjrdens tredje største klni fr denne arten, 11 par gråmåke. Vanligvis mye frstyrrelser her fra båter sm frtøyer. Feieskjær, Osl. 145 par, mest hettemåke. Dkkskjær, Bærum*. 2 par hvrav hele 194 par hettemåke. Trvøya, Bærum. 39 par hvrav hele 3 fiskemåke. Pannekaka, Bærum. 27 par frdi en mindre hettemåkeklni var på plass igjen. Det hekket trlig sandl her, bservert utenm sjøfuglregistreringen). Det lille sundet ver til Oksenøya er så grunt at badegjester med g uten løshunder rusler ver på lavvann. Skal Pannekaka ha nen relevans sm sjøfuglklni må sundet graves pp. Langskjær, Bærum*. Kun 8 par var en merkelig bunnrekrd. Av disse var imidlertid hele 4 par hvitkinngås en art sm nå påtreffes stadig ftere, g i større antall, gså innenskjærs ved Frnebulandet. Selskjær, Bærum*. 23 par gjrde at lkaliteten virket mystisk stille i år, måkeklnien brte. Hele 16 par ærfugl er høyt innenskjærs. Rauskjæra, Asker. 95 par hvrav 4 gråmåke, 26 sildemåke g hele 1 par hvitkinngås. En relativt nyetablert klni her ute, g en svært ppulær badegjesthlme. Stre Bjørkøyskjær, Asker*. 72 par hvrav 57 par gråmåke g 6 par sildemåke. Kråkhlmen, Asker*. 55 par hvrav 39 par fiskemåke. Rgneskjær, Asker*. 52 par hvrav 32 par sildemåke. Stakaskjær, Frgn*. 63 par hvrav 54 par hettemåke. Strskjær, Hallangspllen, Frgn*. Bare 26 par i år, hettemåkene er brte, 8 fiskemåke. Småskjær, Frgn*. Bare 23 par på denne tradisjnelt gde lkaliteten i år, hvrav 17 par sildemåke. Det sitter mye (ikke-hekkende) strskarv på skjæret, man kan lure på m Side 1

11 disse stre fuglene dminerer såpass mye på bekstning av andre arter at det kan innvirke på hekkebestanden fr måker? 3) Artsversikt Bkstavkden i parentes etter artsnavnet viser til symblbruken i tabellene. Knppsvane er ny art med graf i år. Knppsvane (Ks) Cygnus lr Seks hekkende par er samme sm sist (25), hvilket da var ny rekrd. I tillegg kmmer hele t par i Engervannet i Bærum i år, disse tar sin svanefamilie med ut i fjrden etterhvert sm de vkser til. Knppsvane hekket første gang i tilknytning til Oslfjrden i ANT. HEKK. PAR KNOPPSVANE Også i år hekket knppsvane i søppelet på eidet mellm Bleikøykalven g Kalvdden. Side 11

12 Grågås (Gg) Anser anser 65 par er ett par pp fra sist (64 par i 25 (+1,5 %)) g temmelig stabilt på dette nivå de siste åtte år (med en tpp på 72 par i 23) etter jevn økning de første tyve årene fra det første kjente grågåskullet i At bestanden nå ikke lenger øker skyldes antagelig ulike bestandsreduserende tiltak. Tidlig klekking på grågås gjør at vi mest ser ungekull på sjøen g det er vanskelig å plukke ut spesielt viktige hekkeplasser. Grågåsa klekker nen dager tidligere enn kanadagåsa. Av de 65 parene hadde hele 44 kull klekt, disses antall unger telles nøyaktig. Til sammen hadde disse 133 unger - eller 3, unger per kull GRÅGÅS Ttalt Sjøfuglres. ANT.HEKK.PAR Ikke alltid lett å ppdage den grå grågåsa blant grått kalkskiferfjell Rauskjær, Asker. Side 12

13 Snøgås (Sg) Anser caerulescens Siden 1981 har vi funnet hekkende snøgås på en eller t av de tre øyene Husbergøya (sjeldent), Nrdre g Søndre Skjælhlmen i Bunnefjrden. Fuglene kmmer i sin helhet fra den frvillete Ekebergstammen fra 197-åra der ca 4 ind. rømte. Hekkebestanden har hldt seg på 1-3 par gjennm denne periden, med tre par sm mest i henhldvis 1993, 1994, 1999 g 22. Fuglene har ikke prdusert unger siden 1994, g vi har derfr frventet at bestanden vil dø ut. I år (27) hekket ingen snøgjess i Bunnefjrden, vi antar bestanden nå har dødd ut, men vil ta en kntrll i 28 fr å få dette verifisert. En hybridfugl (snøgås x?hvitkinngås) pphldt seg, gså i år, på Nrdre Skjælhlmen på registreringstidpunktet. Vi kjenner imidlertid ikke til ne hekkeresultat, vi trr den ikke hekket. Et individ snøgås er, imidlertid, sett ved en rekke ganger i slmrådet gså denne smmeren, men altså uten å hekke. Den hldt seg, sm de pleier (pleide), innerst i Frgnerkilen på vårparten, men frlt trlig fjrden da den like vel ikke hekket g fuglen har blitt sett flere steder i Osls nærmråder f.eks. Østensjøvannet. Den hldt seg i år ikke ved den vanlige myteplassen i Frgnerkilen på smmeren. En artikkel m snøgåsa i indre Oslfjrd g i Nrge frøvrig er å finne i NOF OAs tidsskrift Tppdykker'n nr s SNØGÅS ANT. HEKK. PAR Ingen hekkende snøgås i 27, frmdentlig er bestanden utdødd fra g med dette år. Side 13

14 Kanadagås (Kg) Branta canadensis Kun 21 par er en nedgang fra 28 par i 25 (-25 %) g er det laveste bestandstall siden 199 dengang da bestanden var i vekst. Nedgangen skyldes trlig ulike bestandsregulerende tiltak. Det er påfallende få par registrert på vestsiden av fjrden i Asker g Bærum fant vi bare tre kull. 5 kull der antall unger kunne telles nøyaktig hadde til sammen 15 unger eller 3, unger per kull. Utvalget er lite både frdi det blir færre kanadagjess i fjrden, men gså frdi de fleste kanadagjess ikke har klekt på telletidspunktet vi ser da ikke ungeflkken. 7 6 KANADAGÅS Ttalt Sjøfuglres. ANT.HEKK.PAR Rugende kanadagås. Tellebåten midlertidig frtøyd i bakgrunnen. Kaffeskjær. Side 14

15 Hvitkinngås (Hg) Branta leucpsis Vi fant 234 par med reir, en ppgang fra 151 par i 25 (+55 %). Hvitkinngåsbestanden øker kraftig, fra den ble den vanligste gåsearten i 21 g til årets resultat utgjør den nå 73 % av alle gåsekull/-reir vi finner i indre Oslfjrd. Vi fant gså 8 par på Buskerudsiden av Oslfjrden slik at den ttale indre Oslfjrdbestanden er på 242 par. Det er frtsatt disse, pprinnelig, utsatte fuglene, sm dminerer den nrske bestanden. Men i 27 hekket det gså 7 par i Østfldskjærgården, ca. 1 par i vestfldskjærgården g 3 par i Aust-Agder, samt antagelig 3 par i Randsfjrden i Oppland. Den nrske bestanden er derfr på i verkant av 265 hekkende par i 27. De viktigste klniene var gså i år: Bleikøykalven (61 par), Nrdre Skjælhlmen (31 par), Søndre Skjælhlmen (27 par), Knerten i Steilene (23 par) g Husbergkalven (14 par). Vi ser en gradvis økning utver i fjrden der vi fant det første kullet på Steilene i 1993, i Bærum (Ytre Vasshlmen) i 1998, i Asker (Rauskjær) 21, i Buskerud (Sundbyhlmene) i 23. Fr første gang (brtsett fra nen få eggpunkteringer i 26) ble det drevet bestandsregulerende tiltak på hvitkinngås i 27 i det 196 egg i 57 kull ble punktert i Bunnefjrden (ref. Friluftsetaten i Osl kmmune). Det kan derfr være at man vil se et tppår på bestanden dette år. 25 HVITKINNGÅS Ttalt Sjøfuglres. 2 ANT.HEKK.PAR Hvitkinngassen vkter sin gås sm ligger skjult blant vinterkarsen. Skjælhlmen. Side 15

16 Stkkand (Sa) Anas platyrhynchs Kun 2 reir viser at 25 med sine 7 reir var et blaff (-71 %, men prsentregning på så små bestandstall blir tøvete). Det er rett g slett ynkelig få stkkand sm ruger på hlmer g skjær i Oslfjrden g understøtter en langvarig g nedadgående trend. Det ruger selvsagt ett g annet par langs kysten av de litt større øyene sm vi ikke får med ss. Men det gjrde vi ikke før heller slik at langtidstrenden er nk reell. Fr tretti år siden lå det 8 1 stkkender i hver av kilene på Frnebulandet hver høst. I dag ligger det knapt tjue individer i de samme kilene g neppe 8 ind. i alle kilene samlet. Stkkanda trekker ikke så langt, det er muligvis en str andel lkale fugler blant individene på høsttrekket ved Frnebulandet. Denne antagelse støtter pp m en teri m at bestandsnedgangen fr stkkand er reell g, i så fall, drastisk. STOKKAND Ttalt Sjøfuglres. ANT.HEKK.PAR ?? Side 16

17 Ærfugl (Æf) Smateria mllissima 277 par/kull er frtsatt økning (fra 273 par/kull i 25 (+ 1,5 %)), men slett ikke like kraftig sm det har vært nrmalt gjennm de siste ti-tyve årene. Kanskje nærmer vi ss maksimumsbestanden fr hva Oslfjrden kan huse? Arten er nå vel så vanlig rett utenfr Osl havn sm den er i utskjærgården, faktisk er t av de tre største klniene nå i Bunnefjrden (men vergås av Sundbyhlmene på Buskerudsiden). Det var svak nedgang i reservatbestanden (115 par/kull mt 14 par/kull i 25) ne sm skyldes at Nrdøstre Askeskjær, den lkaliteten sm pleier å bli vinneren, i år bare hadde 12 reir/kull (mt fjrårets 36 reir). Ne vind kan ha fått nyklekte ærfuglkull til å trekke brt fra vindutsatte hekkehlmer, men da skulle vi vel ha sett dem annet sted. Vi trr derfr årets estimat er rimelig frnuftig. De største klniene var Bleikøykalven (25 reir/kull), Knerten (23) g Nrdre Skjælhlmen (2). Ærfuglen klekker imidlertid i dagene mkring våre tellinger slik at en del eer med nyklekte unger svømmer mkring, fte i små grupper, utenm hekkehlmen g blir således ikke registrert der ÆRFUGL Ttalt Sjøfuglres. ANT.HEKK.PAR Side 17

18 Gravand Tadrna tadrna Kun 69 individer talt pp. En nedgang gså dette året, det har pleid å være det dbbelte. Pga værfrhldene ble det, imidlertid, ikke pptalt i Bunnefjrdsbunnen der vi frt kan ha mistet et dusin fugler, vi bruker derfr 81 ind. i grafen ( ind.). Vi mener imidlertid at vi ser betydelig færre gravandkull nå enn tidligere år slik at tallene kan være en del av en reell bestandsreduksjn. Det er kanskje på tide med egne registreringer av gravand i mellmperidene. GRAVAND ANT. IND. OBS. ANT. IND. OBS Gravandhunn. Side 18

19 Siland Mergus serratr 268 individer talt pp, ned fra rekrdestimatet 438 ind. i 25. Pga værfrhldene ble det, imidlertid, ikke pptalt i midtre g søndre del av Bunnefjrden g Bunnefjrdsbunnen der vi frt kan ha mistet et betydelig antall fugler. Vi velger derfr å bruke et anslag på 3 ind. i den grafiske fremstillingen fr i år. Kullundersøkelser har vi sluttet med (siste i 2). Silanda er nå en meget vanlig hekkeart, sm vi altså ikke klarer å inventere på vanlig tellemåte til vanlig tid (hekker skjult, g hekker sent på året). ANT. ANT.HEKK.PAR IND. OBS SILAND SILAND ANT. IND. OBS. ANT. IND. OBS Side 19

20 Tjeld (Tj) Haematpus stralegus Bestanden sank ne gså i år til 87 par (fra 99 par i 25, dvs -12 %). Dette er det svakeste året siden 1987, den gang bestanden var i jevn økning. Kanskje aner vi begynnelsen på en reduksjn, krttidstrenden tyder på dette. Vi har alltid ment at tjelden følger hettemåke- g makrellterneklnier g dem blir det j definitivt færre av. Men tjeld er gså en art sm vi kan ha mistet nen par pga værsituasjnen denne gang. Reservatbestanden er bemerkelsesverdig stabil, men vi ser gså her et år ne svakere enn nrmalen. ANT.HEKK.PAR Ttalt TJELD Sjøfuglres Denne tjelden fant på å hekke på ripa av en gammel seilbåt i Hundsund, Snarøya. Side 2

21 Rødstilk (Rs) Tringa ttanus Vi anslår 2 par, det svakeste året siden Bestanden har fluktuert fra 3 til 6 par i alle disse årene. Årets t hekkeindikasjnene var på nrmale lkaliteter: Gresshlmen i Osl g Viernbukta i Asker. Det ble, imidlertid, registrert rødstilk i Kksa, Frnebu senere på sesngen - gså dette en klassisk rødstilklkalitet. Selv m hekking ikke er bekreftet her, ikke en gang mistenkt, så kan et tredje par ikke helt utelukkes. Dvergl Charadrius dubius Lene dvergl g sandl har i sin utbredelse i indre Oslfjrd kun tilhld på Frnebulandet. 2 3 par kan ha hekket på Frnebulandet i 27. Ikke en del av sjøfuglundersøkelsen. I år ble ett par dvergl sett på passende hekkelkalitet ved dammen på Søndre Skjælhlmen den 18. mai. En relativt fltt frsmmer med antatt mange badegjester gjrde nk et hekkefrsøk vanskelig fr paret. Ingen fugler ble sett her under andre gangs besøk i frbindelse med ternetellingen 16. juni. Sandl Charadrius hiaticula Lene dvergl g sandl har i sin utbredelse i indre Oslfjrd kun tilhld på Frnebulandet. Sandl har hekket på Frnebulandet med 2 3 par i 27 (varslende fugler sett ttre steder, g hekket trlig på Pannekaka (sm redefrlatende kan selv nyklekte unger gå ganske så langt på krt tid, varslende fugler på frskjellige steder med nen dagers mellmrm kan således frtsatt være samme par). Ikke en del av sjøfuglundersøkelsen. Hekking påvist Gresshlmen, Osl i 26, reir med fire egg (Eric Rualet pers. med). Vipe Vanellus vanellus Vipe hekket på Skjælhlmene de første undersøkelsesår vi hadde (197-årene). Siden da har nen fjrdtilknyttete par frtsatt hekket på Frnebulandet. I 27 hekket det ikke lenger vipe på Frnebulandet, det ble vel fr meget strøbark g fr lite engmark. Side 21

22 Hettemåke (Hm) Larus ridibundus Hettemåka er den vanligste sjøfuglen i indre Oslfjrd. Årets estimat var imidlertid bare på 393 par, sm er den laveste registreringen siden tellingene km i stand. Antagelig har ikke hettemåkebestanden vært lavere siden mkring 197. Mens arten tidligere utgjrde mlag 9% av ttalbestanden så utgjør hettemåke nå bare 29 % av sjøfuglene i fjrden. Reduksjnen fra de 414 parene i 25 er på -23 %. Imidlertid var 25 et år med en svak ppgang. Vi kmmer like vel ikke utenm at årets registrering var et svært dårlig resultat fr hettemåke. Tppåret var 1987 med par i Osl g Akershus. Den største klniene var, sm sist, Ulvungene v. Nesøya (456 par). Dernest kmmer den nyetablerte klnien på Båsen, Ildjernet (39), Bleikøykalven (367) g Lagmannshlmen på Frnebu (28). På Bleikøykalven har strmåkene, fr tyve år siden, vertatt selve kalven, mens hettemåkene, sm har vært tidvis helt brte fra lkaliteten, i år etablerte seg på NV-siden mkring fyrlykta. Båsen på Ildjernet var en verraskelse, der har vi aldri tidligere påvist hekkende sjøfugler, g så etablerer plutselig hettemåkene seg der med fjrdens tredje største klni. Om hettemåkebestanden avtar i fjrden, så er ikke situasjnen annerledes i Østensjøvannet i Osl sm huset mlag 3 par på sitt meste mkring 198. Gradvis reduksjn, i år var det mlag 1-2 hekkende par i Østensjøvannet i Osl (Audun Skrind pers. med). ANT. HEKK. PAR HETTEMÅKE Ttalt Sjøfuglres. Nyklekt hettemåkeunge med en ufødt lillebrr. Lagmannshlmen Side 22

23 Fiskemåke (Fm) Larus canus Med 542 par ppnådde fiskemåka en ørliten ppgang fra 535 par i 25 (+ 1,5 %). Det kan imidlertid være en meget svak, negativ langtids bestandstrend. De største klniene er, sm sedvanlig, ikke blant sjøfuglreservatene; Bleikøykalven (6 par), Rerdden (tidl. Nakkdden) på Nakhlmen (6 par), Kaffeskjær, Osl (45 par), Rgnhlmen, Asker (39 par) g Trvøya v. Frnebu (3 par). Sm fr hettemåka, så hekker fiskemåkene på Bleikøykalven heller mkring fyrlykta i NV heller enn ute på selve Bleikøykalven. ANT. HEKK. PAR FISKEMÅKE Ttalt Sjøfuglres. Fiskemåke i vinterkarse. Skjælhlmen Side 23

24 Gråmåke (Gm) Larus argentatus Også i år en nedgang på ver 1 par til 828 par, fra 958 par i 25 (-23 %). Rekrdåret var i 21. Det ser ut sm m bestanden har kulminert, det er nedgang gså i Buskeruddelen av fjrden. Kan hende er fiskeriavfall g søppelplasser mindre tilgjengelig enn fr bare et decennium siden slik at med redusert fødetilgang går bestanden tilbake. Bare en (!) klni med mer enn hundre par. Den største klnien var, gså i år, Bleikøykalven (men bare 159 par mt 222 i 25). Dernest Søndre Skjælhlmen (88 par) g Ytre Vasshlmen (85) sm altså byttet rekkefølge sm nummer t g tre i fjrden i år kntra i GRÅMÅKE Ttalt Sjøfuglres. ANT. HEKK.PAR Gråmåke med tre unger. Mellmskjær. Side 24

25 Sildemåke (Sm) Larus fuscus Sildemåka har ikke pplevd gråmåkas bestandsreduksjn, men har ligget stabilt i flere år etter lang tids jevn økning. I år ble det, imidlertid, en økning igjen til 543 par, pp 1 % fra 494 par i 25. Årets tellinger er det beste resultatet i sildemåkas histrie, g synes å være et gledelig unntak i lys av at den fennskandiske bestanden frøvrig reduseres. Sildemåke passerte fiskemåke sm fjrdens tredje tallrikeste måkeart, m enn med bare ett eneste par (543 par sildemåke mt 542 par fiskemåke). Reservatbestanden gikk ne ned i frhld til de siste årene. De tre største hekkeplassene var de samme sm sist, men denne gang med Bleikøykalven på tpp med 16 par, dernest Nrdøstre Askeskjær (71) g Kaninøya v. Malmøya (49). Ett individ av den britiske sildemåkeunderarten L. f. fuscus, sm er ne gråere i det svarte på rygg g vinger, satt på NØ Askeskjær 26. mai. Vi vet ikke m den hekket. ANT. HEKK.PAR SILDEMÅKE Ttalt Sjøfuglres. Sildemåkene akkurat sm de vet at de er svartvingete der de legger seg med den mørkeste skiferen sm bakgrunn. Ytre Vasshlmen Side 25

26 Svartbak (Sb) Larus marinus Med 36 par er det mtrent det samme sm sist (38 par i 25 dvs -5 %). Med unntak av et markert tppår i 23, med 46 par, så har imidlertid bestanden vært nenlunde stabil de siste ti årene etter jevn økning siden midten på 197-tallet. Største hekkeplass var gså i år Ytre Vasshlmen (5 par), Rauskjær g Søndre Bjørkøyskjær i Asker samt NØ Askeskjær med 3 par. Sm nrmalt uten stre klnier, men med mange slitære par eller sm en knge i en strmåkeklni. 5 SVARTBAK Ttalt Sjøfuglres. ANT. HEKK.PAR Svartbak i fjæra Side 26

27 Makrellterne (Mt) Sterna hirund 233 par er en gledelig ppgang fra siste tellings begredelige 27 par (+ 28 %). Det er imidlertid frtsatt i en negativ langtidstrend, g årets tall er det nest laveste vi har registrert siden tellingene begynte. Ternetellingene fregikk i Osl g i deler av Bærum delvis en uke senere enn vanlig, men dette medførte tydligvis ikke særlig mange flere hekkinger. De største klniene var Ternehlmen i Asker (27 par), ellers mange lkaliteter med par. (Flatskjær i Ås (29 par) ikke pptalt, tall brukt fra spesialtelling i 26). 6 ANT.HEKK.PAR 5 4 Ttalt MAKRELLTERNE mkr. 198: mer usikre estimater Sjøfuglres Enn så lenge er det makrellterneklnier i indre Oslfjrd men de minker. Pstbks 141 Sentrum 14 OSLO leder@nfa.n

28 OSLO & AKERSHUS - reservater Lkalitet Kmmune Dat Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Hertugskjær Osl 18.mai/16.juni Malmøyskjær Osl 18.mai/16.juni Kaninøya Osl 18-mai Kavringen Osl 18-mai Knerten Nesdden 26-mai Nrdøstre Askeskjær Frgn 26-mai Lagmannshlmen Bærum 19.mai/16.juni Sandhlmen Bærum 19-mai Alv Bærum 19-mai Svartskjæra Bærum 19.mai/11.juni Møkkalassene Bærum 19.mai/11.juni Ytre Vasshlmen Bærum 19-mai Terneskjær Bærum 19-mai Mellmskjær Bærum 19-mai Prinseskjær Bærum 19-mai Furuskjær Bærum 19-mai Ternehlmen Asker 19.mai/11.juni Lille Bjørkøyskjær Asker 2.mai/11.juni Hvalskjær Asker 19-mai Ulvungene Asker 19.mai/11.juni Ulykkesskjær Asker 19-mai Sum % av fjrdbestand 29,5 33,3 19, 24,4 6,2 5, 41,5 26,4, 29,4 6,5 36,1 4, 47,2 3,9 % av reservatbetand 1,,1,2 3,2,2,1 6,6 1,3, 51,8 2, 17, 12,4 1, 4,1 Sum % endring ,5, -2, 9, -63,6-17,9-2,7-6,5-46,2-13,8-11,1-5,6 28,6 Side 28

29 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lkaliteter i Ås g Osl Lkalitet Kmmune Dat Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Tuskjær Ås Flatskjær Ås Bunnefjrdsbunnen Ås Sjursøya Osl 18-mai 1 1 Grønlikaia Osl 18-mai Malmøykalven Osl 18.mai/16.juni Paddeskjær Osl 18-mai Paddestein Osl 18.mai/16.juni Galteskjær II Osl 18.mai/16.juni Ormsundskjær Osl 18-mai Bleikøykalven Osl 18.mai/16.juni Hvedøya Osl 18-mai Purka, Lindøya Osl 18.mai/16.juni Nrdre Lindøya Osl 18-mai Lindøya Osl 18-mai Badeskjær, Lindøya Osl 18.mai/16.juni Ringskjær Osl 18.mai/16.juni Jakteskjær Osl 16-jun Langøyene Osl 18-mai 5 5 Galteskjær I Osl 18-mai Gresshlmen Osl 18-mai 1 1 Nakhlmen Osl 18-mai Nakkeskjær Osl 18.mai/16.juni Rerdden, Nakhl. Osl 18-mai Frgnerkilen Osl 21-mai 6 6 Herbern Osl 18.mai/16.juni 3 3 Bestumkilen Osl 21-mai 3 3 Kaffeskjær Osl 19.mai/16.juni Killinghlmen Osl 19-mai Feieskjær Osl 19-mai Side 29

30 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lkaliteter i Nesdden g Frgn Lkalitet Kmmune Dat Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Ildjernet Nesdden 26-mai Båsen, Ildjernet Nesdden 26-mai Lindhlmen Nesdden 26-mai Sutern Nesdden 26-mai Søndre Skjælhlmen Nesdden 18-mai Nrdre Skjælhlmen Nesdden 18-mai Husbergøya Nesdden 18-mai Husbergkalven Nesdden 18.mai/16.juni Fyrsteilene Nesdden 26-mai Strsteilene Nesdden 26-mai Rekeskjær Nesdden 26.mai/11.juni Persteilene Nesdden 26-mai Søndre Langåra Frgn 26-mai Lågøya Frgn 26-mai 2 2 Selskjær Frgn 26-mai Nrdvestre Askeskjær Frgn 26-mai Midtre Askeskjær Frgn 26-mai Søndre Askeskjær Frgn 26-mai 1 1 Hallangen Frgn 26-mai 7 7 Hallangsbunnen Frgn 26-mai 2 2 Stakaskjær Frgn 26-mai Strskjær Frgn 26-mai Terneskjær Frgn 26-mai 1 1 Hallangstein Frgn 26-mai 1 1 Militærskjær Frgn 26-mai Berghlmen Frgn 26-mai 1 1 Småskjær Frgn 26-mai Side 3

31 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lkaliteter i Bærum Lkalitet Kmmune Dat Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Rlfstangskjær Bærum 19.mai/16.juni Dkkskjær Bærum 19-mai Geitungen Bærum 19-mai Geita Bærum 19-mai Stre Mikkel Bærum 19-mai Midt-Mikkel Bærum 19-mai 1 1 Høyerhlmen Bærum 26-mai 9 9 Danmark Bærum 19-mai 1 1 Kalvøykalven Bærum 19-mai 6 6 Brøya Bærum 19-mai Sarahlmen Bærum 19-mai Selskjær Bærum 19-mai Trvøya Bærum 19-mai Pannekaka Bærum 19-mai Bjørkhlmen Bærum 19-mai 1 1 Langskjær Bærum 19-mai Slskjær Bærum 19.mai/11.juni Badesteinen Bærum 19-mai 1 1 Kksabukta Bærum 19-mai 2 2 Hundsund Bærum 19-mai Kjehlmskjær Bærum 19-mai 1 1 Feilskjær Bærum 19.mai/16.juni Junkern Bærum 19.mai/11.juni Hlsa Bærum 19-mai 2 2 Side 31

32 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lkaliteter i Asker Lkalitet Kmmune Dat Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Skgerhlmen Asker 2-mai Djupalstein Asker 19-mai Djupalen Asker 19-mai Leangbukta Asker 19-mai 1 1 Rauskjæra Asker 2-mai Langårsund Asker 19-mai 3 3 Brønnøya Asker 19-mai 2 2 Nesøya Asker 19-mai 2 2 Vendelsund Asker 19-mai 3 3 Spannslkket Asker 19-mai Midtskjær Asker 19.mai/11.juni 5 5 Sværslepene Asker 2-mai Søndre Bjørkøyskjær Asker 2-mai Kråkhlmen Asker 2-mai Rgneskjær Asker 2-mai Miniskjær Asker 19-mai 1 1 Ferjestein Asker 19-mai Vettreskjær Asker 19-mai Viernbukta Asker 19-mai 1 1 Sum ikke fredet Sum ikke fredet % endring ,2-2, -26,1 46,3 15,1-85,7 21,8-8,6-33,3-28,2 7,9-13,4 3,4-5, 27,8 Ttal O&A % av ttalbestand 1,5,1,4 3,9 1,1, 4,7 1,5, 52,1 9,1 13,9 9,1,6 3,9 Ttal O&A % endring ,3, -25, 55, 1,6-71,4 1,5-12,1-33,3-22,9 1,3-13,6 9,9-5,3 28, Side 32