Midtun skoles Læreplan i Kunst og håndverk

Transkript

1 Midtun skoles Læreplan i Kunst og håndverk Side 1 av 20

2 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene av livet vårt og er helt nødvendige for vår eksistens. Kunst, gjenstander og nytteprodukter kommuniserer tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører hjemme. Den estetiske dimensjonen står sentralt i barn og unges hverdag og utgjør et grunnlag for deres valg og ytringer. Faget kunst og håndverk bærer i seg ulike tradisjoner, fra håndverkernes solide materialkunnskap og reproduserende arbeidsprosesser, via designernes idéutvikling og problemløsning til kunstnernes fritt skapende arbeid. Opplevelse av kunst, design og arkitektur og bevisstgjøring om kulturarven i et globalt perspektiv utgjør sentrale sider ved faget. Samisk kunst og håndverk, duodji, er en naturlig del av kulturarven. Forståelse for fortidens og nåtidens kunst og håndverk i egen og andres kultur kan gi grunnlag for videre utvikling i vårt flerkulturelle samfunn. Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen kan bidra til personlig utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommunikasjon og produksjon. Slik kunnskap vil kunne styrke muligheten for deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser i et samfunn der informasjon i økende grad kommuniseres visuelt. Faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjoner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design. Faget kunst og håndverk står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Faget er også forberedende for en rekke utdanninger og yrkesvalg. Estetisk kompetanse er en kilde til utvikling på flere nivåer, fra personlig vekst, via innflytelse på ens egne omgivelser til kreativ nytenkning i et større samfunnsperspektiv. Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Kunst og håndverk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Oversikt over hovedområder: Visuell kommunikasjon Design Kunst Arkitektur Side 2 av 20

3 Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier. Design I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. Kunst Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles i dette hovedområdet. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra helleristninger via antikken og renessansen til dagens kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn, danner utgangspunkt og referanse for elevens fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer. Arkitektur I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner. Timetall i faget Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET årstrinn: 477 timer Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kunst og håndverk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i kunst og håndverk innebærer blant annet å uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler. Utvikling av skriftlig og visuell kompetanse skjer ved å omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. For å opprettholde den visuelle ferdigheten parallelt med utviklingen av skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning like viktig på alle trinn. Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell Side 3 av 20

4 retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon. Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Vurderingens formål Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering for læring og vurdering som læring. 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Det personlige aspektet Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Side 4 av 20

5 Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Læringsaspektet Personlig måloppnåelse Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes. Medvirkning i vurderingen Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid. Motivasjon Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen for å jobbe mot disse underbygges. Informasjonsaspektet Det kommer frem av vurderingsforskriftenes 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesiels viktig for elever på de øverste trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen. Kvalitetsaspektet 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres. Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen. Vurderingsgrunnlag og kriterier Presise faglige kompetansemål Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes 3-3), som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte og skal ligge til grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene). Side 5 av 20

6 Kjente kriterier På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse: Lav grad av måloppnåelse Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver. Middels grad av måloppnåelse Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte oppgaver. Høy grad av måloppnåelse Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle dette på en strukturert måte. Dokumentasjon 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstreklig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes 3-3 hvor det står at eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. Visuell kommunikasjon uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Kompetansemål etter 2. årstrinn Tegne fra opplevde ting. Tegne fra opplevde ting. Frie oppgaver. Tegne fra gitte situasjoner. Tegne fra utflukter. Tegne fra høytlesingsbok, eventyr. Tegne fra høytlesingsbok. Tegne fra opplevelser Tegne til eventyr. Tegne til vekstedsarbeid. Side 6 av 20

7 blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid Lære om primærfargene. Bruke primærfarger og blandede farger i eget arbeid. Bruke og blande primærfargene. *Kopiere/male enkle kunstverk. Styrt male-aktivitet. Illustrere fortellinger, på tvers av fagene. eksperimentere med form, farge og rytme i border Lære hva en bord er. Tegne border med ulike rytmer Tegne border. *Lære hva en bord kan brukes til. Eksperimentere med border, ulike former, farger og rytmer. Tegne og male og trykke border. (eks. potet og grønnsakstrykk) Design lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette Lære å rive, klippe og lime. Lære å flette. Lære å tvinne. Lage bilder ved hjelp av papir, papp, garn og *Lage tredimensjonale figurer som for eks. hus, lim. biler, båter og mennesker. F. eks meg selv, familien min m.m. lage enkle gjenstander i leire Bearbeide leire. *Lage pølsekrukker. Bearbeide leire. *Forme figurer. Sammenføye elementer. Dyre-skulpturer, ( se under Kunst) Side 7 av 20

8 bygge med enkle geometriske grunnformer *Lære navnet på todimensjonale ulike geometriske former. *Lage bilder med ulike geometriske former. (for eksempel Tragetons klosser) gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander *Lære navnet på ulike tredimensjonale figurer. *Bygge med ulike geometriske figurer. Gjenkjenne bruksgjenstander. Beskrive enkle bruksgjenstander. Bruke gjenstander fra aktuelt stoff, tverrfaglig. (f.eks. eldre og nyere kjøkkenredskaper, Redgjøre for hva gjenstander er laget av og hva de brukes til. gjenstander fra sløyden) Kunst gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer Bli kjent med Munch sine bilder. Forklare begrepet skulptur. Se på kunst i utemiljøet, Nesttun. F.eks. sykkelstativene og gatebeleggingen. Se på bildene i 1.etg hovedbygget. Besøke torget på Nesttun. Lage/male bilder inspirert av Munch Se på for eksempel sykkelstativ, gatebelegging og hesten. Lage en dyre-skulptur. (se Design;leire) samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske(?) eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid Bli kjent med bilder av T. Kittelsen og E. Bli kjent med bilder av den samiske kunstneren Side 8 av 20

9 Werenskiold. Nicolai Astrup *Tegne/male eventyrbilder av Kittelsen og/eller Werenskiold. Nicolai Astrup J.A. Savio. *Kopiere/tegne bilder av J.A.Savio. bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider Arkitektur Lære om dekor og bruke dette i egne arbeid. *Lage rammer rundt bilder / tekst med ulike utforminger. lage enkle modeller av hus i naturmaterialer Lage hus i naturmateriale. Samtale om hva en bolig/et hus er og hvordan den/det kan bygges av naturmaterialer. Materialsanking og bygging av hus ute. tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet *Tegne et hus rett forfra og rett fra siden. *Finne et egnet hus til oppgaven. Tegne det. *Bli kjent med ulike typer hus og rom i nærmiljøet. Side 9 av 20

10 Visuell kommunikasjon Samtale om opplevelsen av skoleplassen, skolebygningene og huset hjemme. Samtale om utformingen av torget på Nesttun. Kompetansemål etter 4. årstrinn visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Vise, fortelle for medelver fra egne arbeider benytte overlapping i arbeid med tegning og maling Male og tegne/fargelegge. Forslag: Male solsikkebilde av van Gogh. Bakgrunn males med vannfarger. Bruker pastellfarger til vase, bord og solsikker. *Bruke flere teknikker med utgangspunkt i samme motiv. *Rive/tegne-klippe ut for eksempel frukter og fruktskål.(gjerne vise konkreter). Plassere disse i en fruktskål til et stilleben. Tegne/male collasjen. bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram Bli kjent med digitale bildebehandlingsprogram. Presentere program som paint brush! La elevene gjøre seg kjent. Eksperimentere med programmene. identifisere og samtale om bruk av symbolfarger Side 10 av 20

11 Bli kjent med symbolfarger. Samtaler om trafikklysets farger og betydning. Bli kjent med symbolfarger. Samtale om de ulike fargene som brukes i kirkeåret. lage enkle utstillinger av egne arbeider Lage utstillinger av elevarbeid. Samtale om utforming av utstillinger. Lage utstilling. Lage utstillinger av elevarbeid. Samtale om utforming av utstillinger. Lage utstilling. Design planlegge og lage enkle bruksgjenstander Planlegge og lage enkle bruksgjenstander *F. eks. Planlegge utforming og lage speilramme i leire Tegne og sy bamse og designe klær til bamsen. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike Materialer *Lære enkle teknikker:sy, veve og filte. Lage enkle gjenstander ved bruk av disse teknikkene. *Lære ulike typer sting, sy f. eks en duk Veve, utvide til vaffelsøm Filte et bilde *Lære enkle teknikker :Strikke, spikre og skru. Lage enkle gjenstander ved bruk av disse teknikkene. *Lære å strikke. Lage f. eks. enkle kosedyr, nålepute m.m. Lage enkle ting som f. eks skilt, skjærefjøl, nøkkelhank, knagg, seilbåt m.m. Side 11 av 20

12 bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre Leire;ramme Lære å bruke redskaper i forbindelse med bearbeiding av leire Bruke ulike redskaper tilknyttet leire som kjevle, slynge og modelleringspinner. Vise ulike redskaper å trykke med som strie, gaffel, kniv, gulrot m.m. Bli kjent med ulike verktøy. I tilknytning til trearbeid Lære å bruke sag, fil, sandpapir m.m. eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer *Eksperimentere med enkle geometriske former *Lære om tangram. Eksperimentere og lage egne bilder ved å bruke geometriske figurer. *Ekperimentere med geometriske former i dekorative formelement *Lære enkle former for tesselering undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt Lære om hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt Ide: Visp av trepinner-tvare- hjulvispmixmaster Ide: Ting til å oppbevare noe i: Tine,trau, skål m.m. Lære om hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt Bli kjent med norske oppfinnelser som ostehøvel og binders. Bli kjent med ulike måter, gjennom tidene, å designe en stol på (Utstilling Permanten) Side 12 av 20

13 Kunst bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer Bli kjent med originalkunst i nærmiljøet. Besøke kirken og bruke den som utgangspunkt for bilder og skulpturer. Orginalkunst: Altertavlen, - i forbindelse med påsken? Ev glassmaleri. bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid Bli kjent med helleristninger og knytte det opp mot samfunnstfaget/steinalderen. *Bruke hele eller utsnitt av helleristning i eget arbeid. samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og benytte dette som utgangspunkt for eget arbeid Samtale, se på og sammenligne kunst om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur. Velge ut motiver av ulike kunstnere for sammenligning. F.eks fjell,hav, åker, blomstereng. samtale om sin opplevelse av samtidskunst Side 13 av 20

14 Samtale om sin opplevelse av samtidskunt Gå på en utstilling av samtidskunst i løpet av skoleåret. Gi uttrykk for sin opplevelse av dette Arkitektur planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker VBruke digitale verktøy som fotoapparat Ta bilder av hus Lage tittekasser med ulike rom Bli kjent med tegneprogram på data. Tegne hus i f. Eks paint brush, tegne tredimensjonalt. tegne hus og rom sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden *Lære å tegne hus og rom sett fra ulike perspektiv *Tegne hus og rom sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet *Lære om oppbyggingen av et sentrum i nærmiljøet Samtale, gjøre elevene oppmerksom på ulike hus og deres funksjoner i vårt nærmiljø på Nesttun. Besøke Nesttun og bli bevisst på omgivelsene våre. Se DVD om Nesttun i gamle dager Side 14 av 20

15 Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 7. årstrinn bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy Lære enkle teknikker for skaping av rom og dypdevirkning Lære enkle teknikker for skaping av rom og dypdevirkning Lære enkle teknikker for skaping av rom og dypdevirkning Lære å bruke fargekontraster Bruke digitalt verktøy Lære å bruke horisontlinje Lære å bruke forminskning benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse Lære å få fram avstand ved hjelp av rett linjer Lære å få fram avstand ved hjelp av rett linjer Lære å få fram avstand ved hjelp av rett linjer Perspektivtegning med ett forsvinningspunkt. Bruk enkle geometriske figurer, merk av et forsvinningspunkt. Dra linjer fra figurens hjørner til forsvinningspunktet. Videreføre perspektivtegning med å lage f. eks trær langs en vei som forsvinner ut av bildet Videreføre perspektivtegning med å lage f. eks hus langs en gate som forsvinner inn i bildet skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger Fargelære Fargelære Side 15 av 20

16 Teori og enkle oppgaver. Bruke f.eks overhead og vann m farge for å illustrere blanding av lysfarger. Teori og enkle oppgaver. bruke egenskygge og slagskygge i tegning Lære om egenskygge. Lære om egenskygge og slagskygge. Lære ulike måter; prikker, streker, mørke/lyse felt m.m.,for å få fram den tredimensjonale formen på figuren. Tegne etter modeller. Bruke f.eks kullstift. Egenskygge: Skygge som er på figuren du tegner, f.eks for at eplet skal se rundt ut. Slagskygge : Skygge som figuren du tegner kaster på omgivelsene, f.eks på bordet under eplet. bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid Lære om ulike grafiske teknikker, f.eks høytrykk, positiv/negativ Lage stempel og trykke f.eks jule- eller påskebrikker. lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film Lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film Lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film Gjøre oppgaver med tegneserier som kilder. Lage sin egen tegneserie-figur med tilhørende stripe. Jobbe med f.eks animasjon. fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt Side 16 av 20

17 Lære om motiv og utsnitt ved fotografering Lære om motiv og utsnitt ved fotografering Fotografere og bearbeide. Kurs ved Bergen Kunstmuseum/ opplegg fra Bergen Kunstmusem sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger Design Lære om hvordan tekst og bilde kommuniserer og påvirker hverandre Lære om hvordan tekst og bilde kommuniserer og påvirker hverandre Analysere reklame og lage egne reklamer Studere en lærebok sitt forhold mellom tekst og bilde lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon Arbeide med å lage bruksformer i myke materialer Arbeide med å lage bruksformer i harde materialer Tegne eget mønster til f.eks brodering av pute i diamantsting. Tresløyd: f. eks Verktøykasse/ fuglekasse/krakk m.m. Kluet her er å komme på en god oppgave! Ide: Skål materiale kan være tre, leire, peddik, metall m.m. bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer Bli kjent med f.eks hvordan åttebladsrosen har blitt/er brukt som dekorativt element. Let og finn. (gardiner, duker, putetrekk, klesplagg..) Side 17 av 20

18 benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Lære om overflatebehandling Lære om overflatebehandling Lære om overflatebehandling Overflatebehandle egne arbeider. F.eks male, beise, lakke, olje, glassere, m.m. Overflatebehandle egne arbeider. F.eks male, beise, lakke, olje, glassere, m.m. bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess Overflatebehandle egne arbeider. F.eks male, beise, lakke, olje, glassere, m.m. Opplæring i enkel bruk av symaskin og strykejern. Ta symaskinsertivikat + sy f. eks pute/nett med applikasjon bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer Lære om ulike sammenføyingsteknikker. Se ovenfor, brodere pute. Tresløyd: f. eks verktøykasse/fuglekasse/krakk m.m. vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester Lære å vurdere design og Videreføre fra 6.trinn industriell produksjon. Elevene ta med seg f. eks bestikk. Vurdere design i forhold til brukervennlighet Elevene ta med seg f. eks kopper, ulike redskapskniver. Vurdere design i forhold til brukvennlighet.. Kunst Side 18 av 20

19 samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur Sammen med neste punkt Sammen med neste punkt gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg Nasjonalromantikken + Renessansen Impresjonismen+ Ekspressjonismen Tidemand og Gude, Matisse, Van Gogh, Monet Munch sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder Samtale om folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer F. eks ta utgangspunkt i tepper. Se på hvilken teknikk som er benyttet, samt mønster / farger og bruksområde. (Vevde tepper, knyttede tepper og lappeteknikk/quilting) Arkitektur bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger Side 19 av 20

20 Lære å lage arbeidstegninger som skal brukes i eget arbeid. Lage arbeidstegninger og bygge modell av f. eks. Birkeland kirke/ Midtun skole. Material: papp montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom Lære å presentere egne produkter Lære å presentere egne produkter Lære å planlegge en utstilling (både todimensjonale og tredimensjonale). Planlegge/lage presentasjoner av egne produkter, f.eks i klasserommet Se på ulike utstillinger. (f. eks klassens oppslagstavler) Lage presentasjoner av egne produkter, f.eks i klasserommet Lage til en utstilling av f.eks modellene i punktet ovenfor. beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger Lære om særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger Bruke f.eks Birkeland Kirke som utgangspunkt for å beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger Side 20 av 20