FORSLAG TIL "KYSTVERKETS LANDSVERNEPLAN FOR MARITIM INFRASTRUKTUR" - FRÅSEGN VED OFFENTLEG HØYRING

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 850 Saksh. Ekerhovd, Per Morten/Sandved, David/Austrheim, Gunnbjørg/Ottosen, Stein Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato FORSLAG TIL "KYSTVERKETS LANDSVERNEPLAN FOR MARITIM INFRASTRUKTUR" - FRÅSEGN VED OFFENTLEG HØYRING SAMANDRAG Kystverket har sendt framlegg til landsdekkjande verneplan for maritim infrastruktur på offentleg høyring. Planen er kystverket si oppfølging av det statlege arbeidet med sektorvise verneplanar og omfattar utvalde objekt knytte til fyr, hamner og losverksemda i statleg eige. Planframlegget er utgangspunkt for vidare arbeid å sikre desse kulturminne for framtida. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet er nøgd med at Kystverket har utarbeidd framlegg til statleg verneplan for maritim infrastruktur og ser fram til vidare oppfølging. 2. Fylkesutvalet bed om at arbeidet med verneplan vert samordna med vidare tiltak for trygging av ferdsla til sjøs. 3. Fylkesutvalet bed om at dei kulturminna som planen identifiserer vert gjeve vern gjennom relevante lovheimlar. 4. Fylkesutvalet bed om at Kystverket etablerer gode rutinar for samarbeid og kontakt med regionale og lokale styresmakter i det vidare arbeidet med planen. 5. Fylkesutvalet bed om at Kystverket sitt arkivmateriale vert digitalisert og gjort tilgjengeleg for anna forvalting. 6. Fylkesutvalet tek framlegget til utval av objekt til etterretning, med følgjande framlegg til endringar. a. Marsteinen og Holmengrå fyrstasjonar bør vurderast for vern. b. Lindås sjøsluser bør inngå i verneklasse 1 og fredast jf. kulturminneloven 22a. c. Den indre farleia i Nordhordland bør inngå i planen i verneklasse Fylkesutvalet bed om at eit utval sjømerke med særnorsk form vert bevarte. 8. Fylkesutvalet rår til at ein vurderer vern av utvalde bygningar. 9. Fylkesutvalet bed om at faktafeil for kulturminne i Hordaland vert retta opp i planen Paul M. Nilsen Ronny B. Skaar

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Kystverket har i brev av sendt framlegg til Kystverkets landsverneplan for maritim infrastruktur på offentleg høyring til fylkeskommunane, utvalde museum og friviljuge organisasjonar. Planen er Kystverket si oppfølging av det statlege arbeidet med sektorvise verneplanar. Frist for fråsegn er sett til Plandokumentet er tilgjengeleg på Planen er utarbeidd av Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket. Dokumentet gjer greie for utvalde kulturminne knytte til fyr, hamne og losverksemda langs kysten, og som er eller har vore i statleg eige. Kystverket ser for seg at landsverneplanen vert nytta i arbeidet med å ta vare på og å synleggjere desse kulturminna. Det er lagt ned mykje arbeid i framstillinga av kulturminna, og dette er ein god og gjennomarbeida del av rapporten. Både den historiske skildringa og innhaldet er interessant lesing. Formålet med landsverneplanen er å verne et utvalg kulturminner som dokumenterer virksomheten og historien til Kystverket. Landsverneplanen for Kystverket må oppfattes som en helhet, der samtlige bygninger, objekter og anlegg inngår i et representativt utvalg som skal vise bredden og variasjonen i kulturminnetyper knyttet til sektoren. Forord, s 3. Hordaland er eit kystfylke og installasjonar og anlegg for å trygge ferdsla pregar store deler av kystlina. Tre fyrstasjonar er freda i medhald av kulturminneloven (Slåtterøy, Økshammaren og Hellisøy), men etter måten har få av dei øvrige anlegga hatt eit formelt vern. I tråd med moderniseringa av farleiene i Hordaland går mange av kulturminna ut av bruk og forsvinn. Det er difor på høg tid at Kystverket utarbeider framlegg til slik plan. Planen følgjer ei tematisk inndeling med kulturminne frå sør til nord. Inndelinga føl ikkje inndeling i kommunar eller fylke. Planen hadde tent på ei betre geografisk organsiering av stoffet, sjå til dømes nytt Handlingsprogam for Kystverket Fylkesutvalet er nøgd med at Kystverket har utarbeidd framlegg til statleg verneplan for maritim infrastruktur og ser fram til vidare oppfølging. Organisering av vidare arbeid: Planen markerer innleiinga på arbeid med synleggjere og ta vare på desse kulturminna. Ein ser for seg prosess i samråd med Riksantikvaren for å fastsetje vernestatus. Her er enkelte objekt føreslege freda etter kulturminneloven (verneklasse I), men dei aller fleste vil bli verna gjennom å vere ein del av landsverneplanen, eventuelt regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven (verneklasse II). Kystverket skal etablere retningsliner og premissar for forvalting og vedlikehald av freda og verna bygningar og anlegg og mal for forvaltningsplan for fyrstasjonar i samsvar med statlege retningsliner i arbeidet med SKE (statens kulturhistoriske eiendommer). Arbeidet er knytt til etableringa av eige eigedomsforvaltningssystem i etaten. Ein planlegg at alle regionane skal komme i gang med utarbeiding av forvaltningsplanar i løpet av Samtidig vert det utvika rutinar for vedlikehald av navigasjonsinstallasjonar som skal sikre at kulturminna vert haldne vedlike med høvelege metodar. Kystverket skal utarbeide eigne retningsliner for korleis dei mange objekta skal forvaltast slik at ein sikrar balanse mellom omsynet til vern og trongen for fornying og teknologisk utvikling. 2. Fylkesutvalet bed om at arbeidet med verneplan vert samordna med vidare tiltak for trygging av ferdsla til sjøs. Tilhøvet mellom staten, regionale og lokale styresmakter og ulike lovverk Då Noreg fekk si første bygningsfredningslov i 1920 vart ikkje staten sine bygningar formelt freda. Eit utval av staten sine kulturhistoriske eigedommar vart presenterte i Fortidsminneforeningen sine årbøker frå 1933 til 1934, og desse byggverka vart administrativt freda. Det har vist seg at praksisen 2

3 med administrativt vern har vore vanskeleg, og frå år 2000 vart kulturminneloven 22a innført. På bakgrunn av utarbeiding av landsverneplanar kan ein med heimel i denne paragrafen frede statleg eigedom ved forskrift. Det verkar lite formålsteneleg at framlegget til landsverneplan legg opp til at dei omtalte kulturminna på nytt skal leggjast under eit internt statleg vern. Vernestrategien i framlegget seier sjølv at: noen få objekter er foreslått fredet etter kulturminneloven (verneklasse I), men de aller fleste vil bli vernet gjennom å være en del av landsverneplanen, eventuelt regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven (verneklasse II). Ein landsverneplan gjev i seg sjølv ikkje noko formelt vern av kulturminna. Det er grunn til å frykte tap av kulturminneverdiar om vernet av den maritime infrastrukturen ikkje er heimla i kulturminnelova eller plan- og bygningslova. 3. Fylkesutvalet bed om at dei kulturminna som planen identifiserer vert gjeve vern gjennom relevante lovheimlar. For å sikre ei brei forankring av planane er det viktig at relevante partar vert involverte i vidare tiltak. Fylkeskommunane er delegert statleg ansvar etter kulturminnelova. Riksantikvaren si rettleiing Arbeid med statlige verneplaner frå 2005 peikar på at ein tidleg i slike prosessar bør etablere samarbeid med fylkeskommunane som regional kulturminnestyresmakt, mellom anna for å få kjennskap til arealplanar, andre kulturminne og for å sikre omsynet til større samanhenger og miljø. Det er fylkeskommunane som handsamar dispensasjonssøknader knytte til kulturminne som er vedtaksfreda. Fylkesplanen er vidare retningsgjevande og skal leggjast til grunn for statleg, fylkeskommunal og lokal planlegging. Frå 1.juli 2008 gjer rikspolitiske føresegner fylkesplanen juridisk bindande. I enkelte av sakene vil på same vis kommunane vere hovudaktørar gjennom eiga arealplanlegging, bruk av heimlar i plan- og bygningslova og regulering til bevaring av anlegg eller område. Enkelte kommunar har jamvel eigne hamnestyre, jf. Bergen og omland hamnevesen, som på si side forvaltar omfattande kulturminneverdiar som sentrale delar av hamna i Bergen. 4. Fylkesutvalet bed om at Kystverket etablerer gode rutinar for samarbeid og kontakt med regionale og lokale styresmakter i det vidare arbeidet med planen. God forvalting av kulturminna føreset eit ein sikrar kjeldegrunnlaget, og her er Kystverket sitt arkiv eit viktig verktøy. Etter det ein kjenner til skal arkivmateriale førast over til Statsarkivet. Det er ein føremon om det vert sett av tilstrekkeleg med midlar til arbeidet med digitalisering og tilgjengeleggjering for fylkeskommunar og kommunar. 5. Fylkesutvalet bed om at Kystverket sitt arkivmateriale vert digitalisert og gjort tilgjengeleg for anna forvalting Kulturminne i Hordaland Ei rekkje kulturminne i Hordaland vert omtalte i planen. Utvalet må sjåast i nasjonal samanheng og Hordaland har eit tal på kulturminne i planen som er på linje med dei andre kystfylka. Verneklasse 1: Slåtterøy fyrstasjon Økshammaren fyrstasjon Hellisøy Desse tre fyrstasjonane er freda med heimel i kulturminneloven og er framståande kulturminne med nasjonal kulturminneverdi. 3

4 Verneklasse II: Sjømerke: Krossen varde, Bømlo kommune Turøyvarden (1896), Fjell kommune Senoksen varde, Austrheim kommune Fiskerihamner, kanalar og sluser: Kulleseidkanalen, Bømlo kommune Lindås Sjøsluser, Lindås kommune Ut frå deira høge kulturminneverdi kunne ein vurdert fleire fyrstasjonar frå Hordaland, td. Marsteinen (eigd av Austevoll kommune) og Holmengrå (statleg eige) vere aktuelle objekt for vern. Det er vidare grunn til å minne om sjøslusene i Lindås sin høge kulturminneverdi. Det særeigne anlegget som er eitt av to i landet bør gjevast vern i verneklasse 1 og fredast medhald av kulturminneloven. Verneplanen bør gjere framlegg til kartfesting av verneområde for både Lindås sjøsluser og Kulleseidkanalen. Den indre farleia er eit samanhengjande kulturmiljø frå Bergen gjennom Nordhordland. Det har vore sett lokal merksemd på leia gjennom prosjektet den indre farleia. Kulturmiljøet vert i første rekkje bevart og utvikla gjennom kommunal arealplanlegging. Vidare sikring av enkeltelement (sjømerke mv) er eit statleg ansvar og verneklasse 2 er difor relevant for farleia. 6. Fylkesutvalet tek framlegget til utval av objekt til etterretning, med følgjande framlegg til endringar: a. Marsteinen og Holmengrå fyrstasjonar bør vurderast for vern. b. Lindås sjøsluser bør inngå i verneklasse 1 og fredast jf. kulturminneloven 22a. c. Den indre farleia i Nordhordland bør inngå i planen i verneklasse 2. Områdevern og einskildobjekt Framlegget til landsverneplan føreslår at mange av kulturminna ikkje skal vernast som einskilde objekt: lanterner, fyrlykter med indirekte belysning, IB / HIB (Hurtigbåtled), ringar/fortøyingsinstallasjonar og liknande. Planen legg opp til at desse kan takast vare på som delobjekter i forbindelse med eventuelt områdevern. Planen går ikkje nærare inn på korleis eit slikt områdevern skal formaliserast, eller gjer framlegg til kva verneklasse kvart einskilde objekt skal ha i dei 5 identifiserte, representative områda. Planen seier: Det vil også være nødvendig å utarbeide egne retningslinjer for hvordan de mange objektene i de representative områdene skal forvaltes, slik at det blir en god balanse mellom hensynet til vern og hensynet til nødvendig fornying og teknologisk utvikling. Sjølv om ingen av dei utvalde områda førebels ligg i Hordaland, bør planen gje framlegg til korleis vern av enkeltobjekt i områda bør heimlast i kulturminnelova eller plan- og bygningslova. Særnorske sjømerke og jarnssøyler Dei fleste slag av botnfaste sjømerke langs kysten har særnorsk form og bør inkluderast i verneplanen. Dette gjeld særleg dei enkle jarnstengene/-søylene med visarar og toppmerke. Planen føreslår ikkje vern av stenger, flytestakar eller bøyer grunna: disse hører til den aktive delen av sjømerkene, som må kunne skiftes/flyttes/suppleres etter behovet til sjøtrafikken. Når det gjelder de mer sjeldne jernsøylene, så er det i denne verneplanen ikke foreslått vern av slike. Et eventuelt vern av jernsøyler bør tas opp til vurdering på et senere tidspunkt. Planen grunngjer ikkje kvifor ei vernevurdering av desse sjømerka skal utsetjast. 7. Fylkesutvalet bed om at eit utval sjømerke med særnorsk form vert bevarte. 4

5 Bygningar Planframlegget gjer utan nærare vurdering eller grunngjeving ikkje framlegg til vern av losstasjonar/losbåtstasjonar. Planen legg opp til at spørsmålet kan bli tatt opp til ny vurdering framtidig rullering av verneplanen. Dette gjeld også Kystverket sine trafikksentralar. Alle dei fem bygningane er kort omtala, men ein har ikkje vurdert vern, trass i deira spesielle utforming. Trafikksentralane er alle nyare bygningar og med eit formelt vern vil deira høge autentisitet kunne vere ei verdfull historisk kjelde for framtida. 8. Fylkesutvalet rår til at ein vurderer vern av utvalde bygningar. Faktafeil I omtalen av Økshamaren fyrstasjon står det at fyrstasjonen har bustad med fyrlykt i gavlen. Denne fyrlykta er fjerna. I omtalen av Kulleseidkanalen er eigar ikkje teke med. I omtalen av Lindås sjøsluser står det at det eine sluseparet skal settast opp i 2008 og det andre i Vidare er byggjeår utelate. 9. Fylkesutvalet bed om at faktafeil for kulturminne i Hordaland vert retta opp i planen. 5