Kontaktpersoner side 3. Kap. 1. Forutsetninger side 5. Kap. 2. Inntaksmåter side 9. Kap. 3. Kabeldimensjonering side 17

Transkript

1 Montørhåndbok 2009

2 Innhold: Kontaktpersoner side 3 Kap. 1. Forutsetninger side 5 Kap. 2. Inntaksmåter side 9 Kap. 3. Kabeldimensjonering side 17 Kap. 4. Koordinasjon og selektivitet side 21 Kap. 5. Kap. 6. Forslag til løsning med jordfeilbryter /automater side 27 Forlegningsmåter og strømføringsevne side 33 Kap. 7. Overspenningsvern side 39 Kap. 8. Innstilling av effektbrytere side 45 Kap. 9. Tiltrekningsmomenter side 51 Kap. 10. Valg av kontaktorer og relèer. side 55 Belastningstabeller for kontaktorer og relèer Kap. 11. Valg og montasje av elektrisk utstyr i baderom side 61 Kap. 12. Kanaler og grenstaver side 69 Kap. 13. Tebis KNX bussystemer side 77 Kalender side 89 1

3 Hager Systemer as ble etablert i 1991, og er et heleid datterselskap av det internasjonale konsernet Hager Group, en av verdens ledende aktører innenfor elektroinstallasjonsteknikk i boliger og alle typer næringsbygg. Hagergruppen har hovedkontor i Tyskland, og i Frankrike, samt fabrikker og datterselskap i mer enn 40 land. Med en omsetning på over 1 milliard Euro, og mer enn ansatte, er Hagergruppen en solid organisasjon hvor fokus til enhver tid ligger på nytenkning og utvikling av komplette systemløsninger. Hager Systemer as har i underkant av 30 ansatte. Hovedkontoret ligger på Lørenskog. Her finnes foruten administrasjon, salgskontor og prosjektavdeling, et komplett lager av Hager og Tehalit produkter. Vårt produktsortiment består av: Skap og tavler Modulærprodukter Systemmoduler for vern, kobling, styring og automatikk Måling og instrumentering Tilkoblingsteknikk Smarthus teknikk Tehalit kanalsystemer Tehalit kontorløsninger Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil i katalogen. 2

4 Ønsker du et løsningsforslag, eller trenger svar på et teknisk spørsmål, kontakt oss på telefon eller fax, eller send en mail til Sentralbord Fax Direktenummer Prosjektavdelingen: Kundesupport/ordremottak Kundesupport/prosjektering Prosjektingeniør Prosjektingeniør Byggautomasjon Teamleder Direktenummer Produktsjefer: Produktsjef Tehalit kanalsystemer Produktsjef Byggautomasjon Produktsjef Skap og vern Teknisk sjef

5 Distriktssjefer: Oslo Oslo/Akershus Hedmark/Oppland/Akershus VestAgder/Rogaland Hordaland/Sogn og Fjordane/Sunnmøre Trøndelag/NordNorge Vestfold/Buskerud/Telemark Østfold/Akershus/AustAgder

6 Kapittel 1 Forutsetninger 5

7 533.2 Beskyttelse av ledningssystem mot overbelastning: Vernets nominelle (eller innstilte) utløserstrøm skal velges i sam svar med NEK 44443, avsnitt 433.1, og når vernet beskytter et PVCisolert ledningssystem med ledertverrsnitt mindre eller likt med 4 mm 2, skal vernets merkesystem være: 10 A eller mindre når ledningssystemets ledningstverrsnitt er 1,5 mm 2 forlagt i samsvar med referanseinstallasjonsmetode A1 eller A2 gitt i NEK , tabell 52A1; 13 A eller mindre når ledningssystemets ledningstverrsnitt er 1,5 mm 2 forlagt i samsvar med referanseinstallasjonsmetode forskjellig fra A1 og A2 gitt i NEK , tabell 52A1; 16 A eller mindre når ledningssystemets ledertverrsnitt er 2,5 mm 2 ; 20 A eller mindre når ledningssystemets ledertverrsnitt er 4 mm 2 forlagt i samsvar med referanseinstallasjonsmetode forskjellig fra A1 eller A2 gitt i NEK , tabell 52A1; 25 A eller mindre når ledningssystemets ledertverrsnitt er 4 mm 2 forlagt i samsvar med referanseinstallasjonsmetode forskjellig fra A1 og A2 gitt i NEK , tabell 52A1. Forlegningsmåte A1 er isolerte ledere, f. eks PN i rør i termisk isolert vegg. Forlegningsmåte A2 er flerleder kabel f. eks PFXP i rør i termisk isolert vegg. Avstand fra leveringspunkt til sikringsskap maks 10 m Basisforutsetningene i tabellen kan fravike i enkelttilfeller som anvist i utvalgstabellene. Hvis installasjonsbasisforutsetningene skulle fravike fra tabellene henviser vi til utstyrsvalg ved hjelp av f. eks Febdok. 6

8 433.1 koordinering mellom ledere og vern Bryterkarakteristikken til vern skal som skal beskytte en leder skal tilfredsstille følgende to krav: 1) Ib >_ In >_ Iz 2) I2 >_ 1,45 Iz Figur 43A Koordinering mellom leder og vern Hvor Ib = den dimensjonerende laststrøm for kretsen, Iz = Kabelens strømføringsevne (Se NEK , avsnitt 523), In = Vernets nominelle strøm (Mrk For justerbare vern tilsvarer In innstilt utløserstrøm I2 = Strøm som sikrer utkobling av vernet innen en fastsatt tid. Strømmen I 2 Er gitt i produktstandarden eller kan fåes fra fabrikanten. Definisjon på kortslutningsstrøm: IK max Er den største kortslutningsstrøm i inntakspunktet fra Elverkets (netteiers) nett som skal løse ut vernet ved største forventet kortslutningsstrøm innen fastsatt tid. IK min Er den minste kortslutningsstrøm som er stor nok til å løse ut vernet ved minste kortslutningsstrøm innen fastsatt tid. 7

9

10 Kapittel 2 Inntaksmåter 9

11 Inntaksmåte 1: Kombivern i leveringspunktet sammen med kurssikringer, eller kurssikringer montert inntil 5 m fra inntak. Figur 1: Kombivern og kurssikringer Figur 2: Kombivern, kurssikringer og inntakspunkt 1 3 Kombivern og kurssikringer Kombivern og kurssikringer 1 2 Inntakspunkt Kombivern 1 3 Kurssikringer Kombivern Kurssikringer 2 Figur 3: Kombivern Kurssikringer Figur 4: Kombivern Kurssikringer 10

12 Tabell 1: 11

13 Inntaksmåte 2: Kortslutningsvern montert ved leveringspunktet. Overbelast nings vern og kurssikringer montert inntil 5 m fra leveringspunktet. Figur 1: Kortslutningsvern. Overbelastningsvern og kurssikringer Kortslutningsvern Overbelastningsvern og kurssikring Figur 2: Overbelastningsvern og kurssikringer. Kortslutningsvern Kortslutningsvern Kurssikring

14 Tabell 2: 13

15 Inntaksmåte 3: Eksternt kortslutningsvern, overbelastningsvern og kurssikringer montert inntil 5 m fra leveringspunktet. Figur 1: Kurssikringer og overbelastningsvern. 3 Kortslutningsvern. Kurssikring og overbelastningsvern 1 2 Kortslutningsvern 1 Kortslutningsvern Figur 2: Kortslutningsvern, overbelastningsvern, og kurssikringer. 3 2 Overbelastningsvern og kurssikringer 1 Kortslutningsvern 3 Overbelastningsvern og kurssikringer Figur 3: Kortslutningsvern. Kurssikringer og overbelastningsvern. 14

16 Tabell 3: 15

17

18 Kapittel 3 Kabeldimensjonering 17

19 Tabell 1: 18 Tabellen forutsetter utkobling ved første jordfeil. Maks spenningsfall på kurs = 4% *Obs! se forutsetninger side 6

20 Tabell 2: Kabeldimensjonering i TTnett ved 30 C lk 3pol max 10kA og lk 2pol min > 0,5kA Forlegningsmåte A1 A2 C PN i rør skjult i isolert Kabel i rør skjult i isolert Åpent anlegg vegg. Maks lengde vegg. Maks lengde Maks lengde Automatsikring Jordfeilautomat på kabel i meter: på kabel i meter: på kabel i meter: Ledningstverrsnitt i mm 2 1,5 2,5 1,5 2,5 1,5 2,5 2pol,Bkar. NBN210 ADA310N* pol,Bkar. NBN A 2pol,Ckar. NCN210 ADA360N* pol,Ckar. NCN ,5 2,5 1,5 2,5 Ledningstverrsnitt: 2pol,Bkar. NBN213 ADA313N* pol,Bkar. NBN pol,Ckar. NCN213 ADA363N* pol,Ckar. NCN A 2,5 2,5 1,5 2,5 Ledningstverrsnitt: 2pol,Bkar. NBN216 ADA316N* pol,Bkar. NBN pol,Ckar. NCN216 ADA366N* pol,Ckar. NCN A Ledningstverrsnitt i mm pol,Bkar. NBN220 ADA320N* pol,Bkar. NBN pol,Ckar. NCN220 ADA370N* pol,Ckar. NCN Ledningstverrsnitt i mm A 6 2pol,Bkar. NBN225 ADA325N* pol,Bkar. NBN pol,Ckar. NCN225 ADA375N* pol,Ckar. NCN A Tabellen forutsetter utkobling ved første jordfeil. Maks spenningsfall på kurs = 4% *Obs! se forutsetninger side 6 19

21 Tabell 3: Kabeldimensjonering i TNSnett ved 30 C lk 3pol ma x 10kA og lk 2pol mi n > 0,5kA Forlegningsmåt e A1 A2 C PN i rør skjult i isolert Kabel i rør skjult i isolert Åpent anleg. vegg. Maks lengde vegg. Maks lengde Maks lengde Automatsikring Jordfeilautomat på kabel i meter: på kabel i meter: på kabel i meter: Ledningstverrsnitt: 1, 5 2,5 1, 5 2,5 1, 5 2, N,Bkar. NBN510 ADA910G* A 3+N, Bkar. NBN N, Ckar. NCN510 ADA960G* N, Bkar. NCN Ledningstverrsnitt: 2, 5 2,5 1, 5 2,5 1+N,Bkar. NBN A 3+N, Bkar. NBN N, Ckar. NCN N, Bkar. NCN Ledningstverrsnitt: 2, 5 2,5 1, 5 2,5 1+N,Bkar. NBN516 ADA916G* N, Bkar. NBN N, Ckar. NCN516 ADA966G* N, Bkar. NCN A Ledningstverrsnitt: N,Bkar. NBN520 ADA920G* A 3+N, Bkar. NBN N, Ckar. NCN520 ADA970G* N, Bkar. NCN Ledningstverrsnitt: N,Bkar. NBN A 3+N, Bkar. NBN N, Ckar. NCN525 ADA975G* N, Bkar. NCN Tabellen forutsetter utkobling ved første jordfeil. Maks spenningsfall på kurs = 4% *Obs! se forutsetninger side 6

22 Kapittel 4 Koordinasjon og selektivitet 21

23 Koordinasjon Koordinasjon eller backupsikring er betegnelser som beskriver at et forankoblet vern beskytter et etterfølgende, dersom begge løser ut på samme tid. (Selektivitet og koordinasjon kan altså aldri skje samtidig). Betingelsen er at det første vernet har en bryteevne lik eller høyere enn kortslutningsstrømmen, og at kortslutningsstrømmen etter bryteren er lik eller lavere enn hva det etterfølgende vernet er beregnet for. Dette er vist i tabellen på side 2627 Eksempel T H250n 250 A Icc 1 = 31 ka 20 A 10A Icc 2 = 13 ka Det forankoblet vernet er en effektbryter H250n med merkestrøm 250 A og bryteevne på 40 ka. Som etterfølgende automat kan alle Hagers 10 ka brukes i anlegg med kortslutningsstrøm opp til 25 ka. (Dkar. opptil 20kA) Selektivitet automat B automat A Når to vern er plassert etter hverandre i en installasjon, er det viktig at det er selektivitet mellom vernene. Selektivitet mellom to vern betyr at kun vernet nærmest den anleggsdelen hvor feilen oppstår, vil løse ut. Man skiller mellom to typer selektivitet: total selektivitet delvis selektivitet Icc 3 B automat A I automat B Icc 3B 22

24 1 Total selektivitet Selektiviteten mellom to vern kalles total dersom kun det vernet som er nærmest feilstedet løser ut. Dette for en hvilken som helst feilstrøm opp til vernets bryteevne. Total selektivitet er markert med en T i selektivitetstabellen på side 26 og 27. Total selektivitet mellom to automatsikringer oppnås dersom utløseenergien for den siste sikringen er lavere enn den energien som behøves for å løse ut den forankoblete sikringen. Når det gjelder kombinasjonen smeltesikring og automatsikring vil det foreligge total selektivitet når hele bryterens utløserkurve ligger under smeltekurven for smeltesikringen. 2 Delvis selektivitet Selektiviteten mellom to vern sies å være delvis når de begge løser ut ved kortslutningsstrømmer over en viss styrke. T T Utløsekarakteristikk automat Icc 3 Utløsekarakteristikk smeltesikring smeltesikring automat A I Tabellen på side 26 og 27 gir den maksimale feilstrømstyrken for en garantert selektiv utløsning. Ved større kortslutningsstrømmer kan begge vernene løse ut samtidig. automat B Icc 3 Eksempel 1: Kombinasjon av forankoblet effektbryter H250n og automatsikring NBN 10 A. I følge tabellen på side 26 og 27 er selektiviteten total (T). Kun automat B vil løse ut Begge automatene løser ut samtidig automat A I Eksempel 2: Kombinasjon av forankoblet smeltesikring gl 63 A og automatsikring NBN 10 A. automat B I følge tabellen på side 26 og 27 vil disse to vernene være selektive for feilstrømmer som ikke overstiger 3,1 ka. Icc 3 23

25 Forankoplet Overbelastningsvern Høyeffektpatroner Effektbryter vern: 24 Etterf. SCP NH00 h125h h160xs h250n h400xs h630xs h630n h800n h1250e h1600n vern LSI LSI LSI LSI LSI LSI In(A) Effektbryter 25 0,24 0,4 0,57 0,73 2 0,95 1 1,1 1,3 1,3 1,3 1,6 2 2,5 2,3 3 3,4 T 5,6 6,4 8,3 T T T T T H125H 40 0,22 0,35 0,52 0,68 2 0,95 1 1,1 1,3 1,3 1,3 1,6 2 2,5 2,3 3 3,4 T 5,6 6,4 8,3 T T T T T H125N 63 0,31 0,5 0, ,1 1,3 1,3 1,3 1,6 2 2,5 2,3 3 3,4 T 5,6 6,4 8,3 T T T T T 80 0,43 0,58 2 1,1 1,3 1,3 1,3 1,6 2 2,5 2,1 2,5 3,4 T 5,6 6,4 8,3 T T T T T 100 0,52 0,75 1,3 1,3 1,3 1,6 2 2,5 2 2,5 3,4 T 5,6 6,4 8,3 T T T T T 125 0,66 1,3 1,3 1,6 2 2,5 2 2,5 3,4 T 5,6 6,4 8,3 T T T T T ,5 2 2,5 3,4 T 5,6 6,4 8,3 T T T T T Overbelastningsvern 32 0,44 0,65 2,8 4,6 6 0,95 1 1,1 1,3 1,3 1,6 2,2 4,2 6,6 T T T T T T T T T T T T 5 0,51 0,73 2,8 4, ,95 1 1,1 1,3 1,3 1,6 2,2 4,2 6,6 T T T T T T T T T T T T NAN 40 0,37 0,57 2,8 4, ,1 1,3 1,3 1,6 2,2 4,2 6,6 T T T T T T T T T T T T 50 0,3 0,49 0,84 4, ,1 1,3 1,3 1,6 2,2 4,2 6,6 T T T T T T T T T T T T 63 0,43 0,72 4,6 6 1,1 1,3 1,3 1,6 2,2 4,2 6,6 T T T T T T T T T T T T Automat 6 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 3,6 5,3 T T T 1,6 2,3 4 5,5 6,7 8,6 8,6 T T T T T T T T T T T T T T T T sikringer 10 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 3,1 4,5 T T T 1,4 2 2,8 3,4 4 4,9 4,9 7,8 T T T T T T T T T T T T T T T NBN 16 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 2,6 3,7 8,1 T T 1,3 1,8 2,4 2,8 3,2 3,7 3,7 5,9 9,5 T T T T T T T T T T T T T T 20 1,5 1,5 1,5 1,5 2,2 3 6,2 T T 1,8 2,4 2,8 3,2 3,7 3,7 5,9 9,5 T T T T T T T T T T T T T T 25 1,5 1,5 1,5 2,2 3 6,2 T T 1,7 2,1 2,3 2,5 2,9 2,9 4,6 6,2 T T T T T T T T T T T T T T 32 1,5 1,5 1,8 2,5 5 9,2 T 2,1 2,3 2,5 2,9 2,9 4,6 6,2 T T T T T T T T T T T T T T 40 1,8 2,5 5 9,2 T 1,6 1,7 1,9 2,2 2,2 3,6 5 8,1 T T T T T T T T T T T T T 50 2,3 4, ,4 1,5 1,8 1,8 2,8 4,1 6,8 T T T T T T T T T T T T T 63 4, ,2 1,4 1,4 2,2 3,3 5,9 9,4 T T T T T T T T T T T T NB! Tabellen fortsetter på neste side.

26 Forankoplet Overbelastningsvern Høyeffektpatroner Effektbryter vern: Etterf. SCP NH00 h125h h160xs h250n h400xs h630xs h630n h800n h1250e h1600n vern LSI LSI LSI LSI LSI LSI In(A) Automat 0,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 T T T T T 1,6 2,4 5,6 8,8 T T T T T T T T T T T T T T T T T T T sikringer 1 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 8,6 T T T T 1,6 2,4 5,6 8,8 T T T T T T T T T T T T T T T T T T T NCN 2 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 8,6 T T T T 1,6 2,4 5,6 8,8 T T T T T T T T T T T T T T T T T T T 3 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 5,5 8,6 T T T 1,4 2 3,4 4,8 5,8 6,7 6,7 T T T T T T T T T T T T T T T T 4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 5,5 8,6 T T T 1,4 2 3,4 4,8 5,8 6,7 6,7 T T T T T T T T T T T T T T T T 6 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 3,6 5,3 T T T 1,4 2 3,4 4,8 5,8 6,7 6,7 T T T T T T T T T T T T T T T T 10 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 3,1 4,5 T T T 1,2 1,7 2,5 3 3,5 4,3 4,3 6,8 T T T T T T T T T T T T T T T 16 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 2,6 3,7 8,1 T T 1,6 2,1 2,4 2,7 3,2 3,2 5,2 8,3 T T T T T T T T T T T T T T 20 1,5 1,5 1,5 1,5 2,2 3 6,2 T T 1,6 2,1 2,4 2,7 3,2 3,2 5,2 8,3 T T T T T T T T T T T T T T 25 1,5 1,5 1,5 2,2 3 6,2 T T 1,8 2 2,2 2,5 2,5 4 5,4 8,7 T T T T T T T T T T T T T 32 1,5 1,5 1,8 2,5 5 9,2 T 1,8 2 2,2 2,5 2,5 4 5,4 8,7 T T T T T T T T T T T T T 40 1,8 2,5 5 9,2 T 1,5 1, ,1 4,3 7 T T T T T T T T T T T T T 50 2,3 4, ,3 1,5 1,5 2,5 3,6 5,9 9 9,7 T T T T T T T T T T T 63 4, ,1 1,1 1,7 2,8 5,2 8,2 8,9 T T T T T T T T T T T Automat 0,5 1,3 2 4,5 7,4 T T T T T T T T T T T T T T T T T T T sikringer 1 1,3 2 4,5 7,4 T T T T T T T T T T T T T T T T T T T NDN 2 1,3 2 4,5 7,4 T T T T T T T T T T T T T T T T T T T 3 1,1 1,6 2,7 3,8 4,7 5,3 5,3 8,512 T T T T T T T T T T T T T T T 4 1,1 1,6 2,7 3,8 4,7 5,3 5,3 8,512 T T T T T T T T T T T T T T T 6 3,3 4,9 T T T 1,1 1,6 2,7 3,8 4,7 5,3 5,3 8,512 T T T T T T T T T T T T T T T 10 2,6 3,9 8 T T 0,95 1,4 2 2,4 2,8 3,4 3,4 5,488 8,325 T T T T T T T T T T T T T T 16 2,2 3,1 6,2 T T 1,3 1,7 1,9 2,2 2,6 2,6 4,144 6,66 T T T T T T T T T T T T T T 20 1,6 2,2 4,4 8,1 T 1,7 1,9 2,2 2,6 2,6 4,144 6,66 T T T T T T T T T T T T T T 25 1,6 2,2 4,4 8,1 T 1,4 1,6 1, ,248 4,329 6,93 T T T T T T T T T T T T T 32 1,3 1,8 3,3 5,7 7,5 1,6 1, ,248 4,329 6,93 T T T T T T T T T T T T T 40 1,8 3,3 5,7 7,5 1,3 1,5 1,5 2,464 3,441 5,61 8,395 9,1 T T T T T T T T T T T 50 2,8 4,6 6 1,2 1,2 1,904 2,886 4,73 7,13 7,7 T T T T T T T T T T T 63 4,6 6 1,568 2,22 4,18 6,555 7,1 T T T T T T T T T T T Koordinasjon Tabellen viser hvor høye kortslutningstrømmer en automatsikring kan tåle når den etterfølger en effektbryter eller en høyeffektpatron. Forankoblet vern: Effektbryter NH00 EN IEC9472 h125h h160xs h160n h250n h400xs h630xs Kar.: 25 ka 25 ka 25 ka 40 ka 45 ka 50 ka Etterf. følgende vern I n = 125 A I n = 160 A I n = 160 A I n = 250 A I n = 400 A I n = 630 A A A ADA 10 ka B og C 25 ka 30 ka 20 ka 20 ka 15 ka 15 ka 50 ka 25 ka NAN 10 ka SCP 25 ka 30 ka 20 ka 20 ka 10 ka 10 ka 50 ka 25 ka NBN/NCN 10 ka B/C 25 ka 30 ka 25 ka 25 ka 25 ka 25 ka 50 ka 25 ka NDN 10 ka D 25 ka 30 ka 20 ka 20 ka 10 ka 10 ka 50 ka 25 ka 25

27 Bruksområde for automatsikringer B Karakteristikk Kurser for belysning, stikkontakter, varme o.l., hvor man ikke har store strømstøt ved innkobling. C Karakteristikk Kurser for belastning med høyere startstrøm, for eksempel kurser for data, motor, mikrobølgeovner o.l.. D Karakteristikk Kurser for belastning med meget høy startstrøm, for eksempel kurser for transformatorer, høyt belastede motorer o.l.. Karakteristikk Termisk utløsning a) Magnetisk utløsning b) Liten Stor Utløsetid Holder I 4 Bryter I 5 Utløsetid prøvestrøm I 1 prøvestrøm I 2 B 1,13 x I nom > 1 time 3,0 x I 1,45 x I nom > 0,1 sekund nom < 1 time 5,0 x I nom < 0,1 sekund C 1,13 x I nom 1,45 x I nom > 1 time < 1 time D 1,13 x I nom 1,45 x I nom > 1 time < 1 time a) Termisk utløsning ved omgivelsestemperatur på 30 C. b) Ved likestrøm forandrer verdiene seg. 5,0 x I nom 10,0 x Inom > 0,1 sekund < 0,1 sekund 10,0 x I nom 20,0 x Inom > 0,1 sekund < 0,1 sekund 26

28 Kapittel 5 Forslag til løsning med jordfeilbryter /automater 27

29 Inntak IT/TTNett Løsning 1. Den teknisk beste løsningen er jordfeilautomat eller konvensjonell automatsikring og jordfeilbryter på alle kurser. Med denne utførelsen får man den mest driftssikre løsningen. Ved jordfeil vil kun kursen med feil løse ut, og resten av installasjonen forbli innkoblet. X SCP Kombivern NAN Jordfeilautomat 2pol Jordfeilautomat 2pol Jordfeilautomat 2pol Jordfeilautomat 2pol Jordfeilautomat 2pol 28 Kabel skal dobbeltisoleres, hvis ikke skapet er av klasse II M

30 Inntak IT/TTNett Løsning 2. En annen løsning vil være å dele opp anlegget i flere grupper, og montere en jordfeilbryter foran hver av disse. Dermed vil kun gruppen som får jordfeil koble ut, og resten av installasjonen vil forbli uberørt. Antall og type kan tilpasses. X SCP Kombivern NAN Jordfeilbryter CEA N 100mA Jordfeilbryter CEA N 100mA Jordfeilbryter CDA N 30mA Automatsikring NBN Automatsikring NBN Automatsikring NBN Kabel skal dobbeltisoleres, hvis ikke skapet er av klasse II M 29

31 Inntak IT/TTNett Løsning 3. Tredje mulighet er, i tillegg til en eller flere 30mA jordfeilbrytere på bad og andre utsatte kurser, å montere en selektiv jordfeilbryter som hovedbryter. Denne kan ha utløsning på 100 eller 300mA, og er tidsforsinket i forhold til bryterne på badet. Da de aller fleste jordfeil vil oppstå i utsatte områder, vil normalt kun 30mA jordfeilbryteren trippe, og resten av anlegget være i funksjon. En selektiv jordfeilbryter skal ifølge normen være merket S. X SCP Kombivern NAN Jordfeilbryter CNA N 100mA selektiv Automat Automatsikring Automat Jordfeil sikring NBN NBN sikring NBN automat 2pol Kabel skal dobbeltisoleres, hvis ikke skapet er av klasse II M 30 Jordfeilautomat 2pol

32 Inntak TNNett Løsning for TN nett. Det er i TN systemer nå krav til strømstyrt jordfeilvern på alle stikkontaktkurser opp til og med 20A eller flyttbart utstyr til og med 32A for bruk utendørs. Med unntak av stikkontakter som benyttes under tilsyn av sakkyndig eller instruert person, eller stikkontakter montert for tilkobling av et spesielt (stasjonært) utstyr. Vi anbefaler derfor oppbygning av anlegget lik IT nett. SCP Kombivern NAN Jordfeilautomat 1+N Jordfeilautomat 1+N Jordfeilautomat 1+N Jordfeilautomat 1+N Jordfeilautomat 1+N 31

33 Løsning for større anlegg (over 63 A). For anlegg over 63A vil nok Løsning 1 eller Løsning 2 være de mest aktuelle. I Hagers sortiment finnes jordfeilbrytere opp til 4x100A, og jordfeilblokker for effektbrytere opp til 400 A. For høyere laster brukes jordfeilreleer tilknyttet arbeidsstrømsutløser. Dobbeltisolering Ved bruk av sikringsskap i klasse II (dobbeltisolert) vil kravet til dobbeltisolert målersløyfe ikke gjelde. Stigeledninger kan sikres med jordfeilrele, eller legges dobbeltisolert (PFXP e.l.) frem til underfordeling. I underfordelingen brukes jordfeilvern på vanlig måte. Dette for å unngå at vernet står plassert langt unna feilstedet. 32

34 Kapittel 6 Forlegningsmåter og strømføringsevne Tabeller fra NEK

35 Tabell 52A1 Oversikt over referanseinstallasjonsmetoder Tabell og kolonne Referanseinstallasjonsmetoder Strømføringsevne for enkle kurser PVC PEX / EPR Mineral isolert isolert isolert , 2 og leder leder leder leder 3leder Omgivelsestemp. faktor Gruppe reduksjonsfaktor Rom Isolerte ledere i A1 Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell rør i en termisk 52A2 52A4 52A3 52A5 52A14 52A17 isolert vegg kol. 2 kol. 2 kol. 2 kol. 2 Rom Flerlederkabel i A2 Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell rør i en termisk 52A2 52A4 52A3 52A5 52A14 52A17 isolert vegg kol. 3 kol. 3 kol. 3 kol. 3 Isolerte ledere i B1 Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell rør på en trevegg 52A2 52A4 52A3 52A5 52A14 52A17 kol. 4 kol. 4 kol. 4 kol. 4 Flerlederkabel i B2 Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell rør på en trevegg 52A2 52A4 52A3 52A5 52A14 52A17 kol. 5 kol. 5 kol. 5 kol C En eller C Tabell Tabell Tabell Tabell skjerm Tabell Tabell flerlederkabel 52A2 52A4 52A3 52A5 Tabell 52A6 52A14 52A17 montert på en kol. 6 kol. 6 kol. 6 kol. 6 trevegg 105 C skjerm Tabell 52A7 Flerlederkabel i D Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell en kabelkanal i 52A2 52A4 52A3 52A5 52A15 52A19 jord kol. 7 kol. 7 kol. 7 kol C Flerlederkabel i E Kobber Kobber skjerm Tabell Tabell luft Tabell 52A10 Tabell 52A12 Tabell 52A8 52A14 52A17 Avstand til vegg minst 0,3 x kabel diameter Avstand til vegg minimum en kabel diameter Minst en kabel diameter Aluminium m Aluminium 105 C Tabell 52A1 1 Tabell 52A13 skjerm Tabell 52A9 70 C Enlederkabler i F Kobber Kobber skjerm Tabell Tabell luft som berører Tabell 52A10 Tabell 52A12 Tabell 52A8 52A14 52A17 hverandre Aluminium Aluminium 105 C Tabell 52A1 1 Tabell 52A13 skjerm Tabell 52A9 70 C Enlederkabler i G Kobber Kobber skjerm Tabell luft med avstand Tabell 52A10 Tabell 52A12 Tabell 52A8 52A14 mellom kablene Aluminium Aluminium 105 C Tabell 52A1 1 Tabell 52A13 skjerm Tabell 52A9 Forlegningsmåte C = uperforert bro. Forlegningsmåte E og F = kabelstige, netting og perforert bro. 34

36 Tabell 52A2 Strømføringsevner i ampere for referanseinstallasjonsmetoder i Tabell 52A1 PVC isolert / to belastede ledere / kobber eller aluminium Ledertemperatur: 70 C / Omgivelsestemperatur: 30 C i luft, 20 C i jord Referanseinstallasjonsmetode i hht Tabell 52A1 Nominelt ledertverrsnitt A1 A2 B1 B2 C D mm Kobber 1,5 14, ,5 16,5 19,5 22 2,5 19,5 18, Aluminium 2, ,5 18,5 17, , MERKNAD l kolonnene 3, 5, 6 og 7 er det forutsatt et sirkulært ledertverrsnitt for tverrsnitt opp til og med 16 mm 2. For større ledertverrsnitt er det forutsatt sektorformede tverrsnitt, men strømføringsevnene kan trygt anvendes for ledere med sirkulært tverrsnitt. 35

37 Tabell 52A4 Strømføringsevner i ampere for referanseinstallasjonsmetoder i tabell 52A1 PVC isolert / tre belastede ledere / kobber eller aluminium Ledertemperatur: 70 C / Omgivelsestemperatur: 30 C i luft, 20 C i jord Nominelt ledertverrsnitt Referanseinstallasjonsmetode i hht tabell 52A1 A1 A2 B1 B2 C D 36 mm Kobber 1,5 13, , ,5 18 2, , Aluminium 2, ,5 16,5 15,5 18,5 18,5 4 18,5 17, MERKNAD i kolonnene 3, 5, 6 og 7 er det forutsatt et sirkulært ledertverrsnitt for tverrsnitt opp til og med 16 mm 2. For større ledertverrsnitt er det forutsatt sektorformede tverrsnitt, men strømføringsevnene kan trygt anvendes for ledere med sirkulært tverrsnitt.

38 Tabell 52A14 Korreksjonsfaktorer for omgivelsestemperaturer forskjellig fra 30 C Anvendes for kabler forlagt i luft Omgivelsestemperatur a C PVC PEX eller EPR Isolasjon Mineral a Med PVCkappe eller uten beskyttelseskappe og utsatt for direkte berøring 70 C Uten beskyttelseskappe og ikke utsatt for direkte berøring 105 C 10 1,22 1,15 1,26 1, ,17 1,12 1,20 1, ,12 1,08 1,14 1, ,06 1,04 1,07 1, ,94 0,96 0,93 0, ,87 0,91 0,85 0, ,79 0,87 0,87 0, ,71 0,82 0,67 0, ,61 0,76 0,57 0, ,50 0,71 0,45 0, ,65 0, ,58 0, ,50 0, ,41 0, , , ,32 a For høyere omgivelsestemperaturer må kabelfabrikanten kontaktes. 37

39 1 2 Tabell 52A17 Reduksjonsfaktorer for grupper av mer enn en kurs eller for mer enn en flerlederkabel Anvendes for strømføringsevner i tabellene Tabell 52A2 til Tabell 52A13 Arrangement (Kabler berører hverandre) Kabler i bunt i luft, på en overflate, innstøpt eller innkapslet Enkelt lag på vegg, gulv eller på uperforert bro 1,00 Antall kurser eller flerlederkabler ,00 0,85 0,79 0,75 0,73 0,72 0,72 0,71 0,70 Anvendes i forbindelse med referanseinstallasjonsmetode: 0,80 0,70 0,65 0,60 0,57 0,54 0,52 0,50 0,45 0,41 0,38 Tabell 52A2 til Tabell 52A13 Metodene A til F Tabell 52A2 til Tabell 52A7 Metode C 3 Enkelt lag festet 0,95 0,81 0,72 0,68 0,66 0,64 0,63 0,62 0,61 direkte under en trehimling/tak 4 Enkelt lag på en 1,00 0,88 0,82 0,77 0,75 0,73 0,73 0,72 0,72 horisontal eller vertikal perforert bro Ingen ytterligere reduksjonsfaktor for mer Tabell 52A8 til Tabell 52A13 enn ni kurser eller Metodene E og F flerlederkabler 5 Enkelt lag på kabelstige, knekter eller cleats etc. 1,00 0,87 0,82 0,80 0,80 0,79 0,79 0,78 0,78 MERKNAD 1 Faktorene gjelder for like grupper med likt belastede leder MERKNAD 2 Når den horisontale avstanden mellom kablene er større enn 2x den ytre diameteren er bruk av reduksjonsfaktorer ikke nødvendig MERKNAD 3 De samme korreksjonsaktorene kan benyttes for: grupper av to eller tre enlederkabler flerlederkabler MERKNAD 4 Når et ledningsopplegg består av både to og trelederkabler, skal det totale antall kabler settes lik antall kurser, og korreksjonsfaktoren benyttes for strømføringstabeller for to belastede ledere ved tolederkabler og for tre belastede leder ved trelederkabler. MERKNAD 5 Består en gruppe av n enlederkabler, kan den enten betraktes som n/2 kurser bestående av to belastede ledere, eller n/3 kurser av tre belastede ledere. MERKNAD 6 De spesifiserte korreksjonsfaktorene er et gjennomsnitt av korreksjonsfaktorer for alle ledertverrsnitt definert i Tabell 52A2 til Tabell 52A5. Nøyaktigheten av korreksjonsfaktorene er innenfor ±5%. MERKNAD 7 For noen ledningsopplegg og for forlegninger ikke nevnt i ovenstående tabell kan det være behøvelig å anvende reduksjonsfaktorer som er utregnet for de spesielle tilfellene, se for eksempel Tabell 52A20 og Tabell 52A21. 38

40 Kapittel 7 Overspenningsvern 39

41 Geografiske betingelser. Beliggenhet og topografi, såvel som statistiske fakta, forteller oss at Norge er et land hvor skader forårsaket av elektriske overspenninger er noe vi må forholde oss til. De overspenningene vi normalt møter oppstår ved dannelsen av lyn, men man skal være oppmerksom på at også andre hendelser kan generere overspenninger. (F.eks. inn og utkoblinger på nettet) Norge har nå gått bort fra vurdering ut i fra AQ klassifisering. For nå å fastlegge nødvendige beskyttelsesstiltak mot overspenninger skal en risikovurdering utføres, hvor påvirkninger/konsekvenser belyses. Se NEK :2006 side 126 ( ) Transient Grovvern Mellomvern Finvern max. 4 kv max. 1,5 kv max. 1 kv 1. En overspenning forekommer i nettet 2. Grovvernet virker som en ventil og reduserer restspenningen til 4 kv 3. Mellomvernet minker restspenningen til 1,5 kv 4. Finvernet setter restspenningen til 1 kv Transienten. En overspenning i lavspenningsnettet kommer som oftest fra lynnedslag, og særlig utsatt er derfor luftstrekk. En transient er en kortvarig spenningstopp som sprer seg i elnettet i løpet av noen få mikrosekunder. Den høye spenningen søker seg den letteste veien til jord. Der det i installasjonen er lav overgangsmotstand finner transienten sin vei, gjerne i fordelinger eller i installasjonen for øvrig, og ofte med store skader som følge. Nivå 1. Grovvern. Grovvern i form av gnistgapvern beskytter fordelinger og installasjoner mot relativt store overspenninger. Grovvernet klarer overspenninger fra lynnedslag o.l. opp til 25 ka ved 10/350 µs puls. Restspenningen i disse vernene er forholdsvis høy; 4000 Volt, og vernet brukes som første vern ved inntak eller i hovedfordelinger der risikoen for store transienter er høy. Vernet bør alltid etterfølges av mellomvern, og eventuelt av finvern. Transient tid i ms Overspenningsvern. Overspenningsvernet beskytter installasjonen ved å slippe en del av transienten til jord. Jo høyere spenning vernet kan håndtere, desto høyere blir spenningen som slipper forbi vernet. Ved å dele vernene opp i tre ulike nivåer oppnår man et system hvor komponentene kan tilpasses maksimalt det stedlige behov. IB Hovedfordeling Underfordeling Apparat IB 4 kv 1,5 kv Grovvern Mellomvern Finvern B C D Nivå 1 Nivå 2 N ivå 3 Nivå 2. Mellomvern. Mellomvern av varistortype monteres i underfordelinger og beskytter installasjonen mot strømstøt med lavere verdi enn grovvernet over; 15 ka ved 8/20 µs puls. Vernet kan også brukes som hovedvern i områder med lavere risiko. Dersom avstanden mellom grovvern og mellomvern er mindre enn 15 meter, må induktans SP937 brukes. Mellomvern leveres med 275 eller 440 Volt tennspenning. Vern med 275 Volt tennspenning vil gi bedre beskyttelse pga. lavere restspenning, men vil kunne havarere oftere dersom montasjestedet hyppig er utsatt for overspenninger. Nivå 3. Finvern. Finvern av varistortype monteres i underfordelingen etter kurssikringen, og er beregnet for beskyttelse av utstyr som er særlig ømfintlig for overspenninger. Finvern må alltid være etterkoblet et mellomvern. Komponenten beskytter mot strømstøt opp til 6,5 ka ved 8/20 µs puls. Induktans. For å oppnå tilstrekkelig selektivitet mellom grovvern og mellomvern er det viktig at det er en viss avstand disse imellom. Denne avstanden bør være over 15 meter. Dersom dette ikke er mulig, kan induktans SP937 brukes. Denne kobles inn på ledningen mellom grovvernet og mellomvernet. 6 kv 4 kv 1,5 kv Anleggsdelenes minimum isolasjonsfasthet Holdbarhet. En varistor tåler store overspenninger, men vil etter gjentatte transienter gradvis endre karakter. Dersom varistoren blir over belastet flere ganger, vil den til slutt havarere. Alle hager s overspenningsvern har indikasjon på at varistoren er defekt. Hager s mellomvern har pluggbar varistorpatron, som kan skiftes uten bruk av verktøy. Isolasjonstesting. Ved megging av et anlegg vil alle varistorer slippe spenning gjennom til jord, og må derfor kobles ut. I vern med pluggbar varistor gjøres dette enkelt ved at patronen trekkes ut. 40

42 Montasje av overspenningsvern i anlegget Installasjon av overspenningsvern må kun utføres av autoriserte installatører. Gjeldende sikkerhetsforskrifter og forskrifter for elinstallasjoner må følges. I tillegg må man kontrollere at driftsspenningen i anlegget ikke overskrider vernets maksspenning. Viktige installasjonsråd Forutsetning for høy beskyttelses virkningsgrad er egnet potensialutligning og et lavimpedans jordingsanlegg; For å oppnå best mulig avledning, er det viktig at lederen fra vernet til potensialutjevningen er så kort som mulig. Grovvern monteres i nærheten av hovedinntaket. I etterfølgende underfordelinger må mellomvern monteres. Valg av type Overspenningsvern. Hager kan tilby overspenningsvern (mellomvern) med to forskjellige tennspenninger. 440 og 275 V Tidligere benyttet man 400V tennspenning i IT nett og 275 i TN / TT nett. Vi viser pr i dag til NEK 400 tabell 53C for valg av overspenningsvern.dette vil si at det pr i dag stort sett kun benyttes vern med 275V tennspenning. Avvik kan forekomme blant annet i større IT nett med utstrakt bruk av lysrørarmaturer. Mellom de forskjellige vernene må bestemte minimumskabellengder benyttes: Kablene mellom de forskjellige trinnene fungerer som avledningsinduktanser. Generelt trenger man for avledning mellom grovvern og mellomvern en kabel på 15 meters lengde. Hvis denne minsteavstanden mellom grovvern og mellomvern ikke er mulig, monteres "kunstig ledningsinduktans" SP936 / SP937 mellom avlederne. Grovvern avleder klasse B Mellomvern avleder klasse C Finvern avleder klasse D 41

43 Installasjonseksempler Bruk i forskjellige nettyper TNC og TNCSsystemer F1 TNCsystem TNCsystem TNCSsystem TNCSsystem L1 L2 L3 PEN N F2 PE ➀ eller 3polet grovvern SP320 L1 L2 L3 SP120 SP120 SP120 >15 m L1 L2 SPN415 L3 N PAS P PAS Forsikringen F2 kan løse ut hvis nettsikringen er 100 A. Flerlinjeskjema, eksempel på TNCsystem EVU Hovedfordeling Underfordeling Forbruker L1 L2 L3 F1 F3 PEN maks. 25 mm 2 maks. 25 mm 2 F2 F4 min. 16 mm 2 Grovvern 15 m eller induktans Mellomvern min. 6 mm 2 Finvern PAS P AS Tips: Hvis sikringen F3 er større enn 125 A må man forkoble en ekstra forsikring F4 = 125 A. TNSsystem I dette systemet må man montere et grov og mellomvern på Nlederen. 42

44 ITsystem Totrinns beskyttelse i ITsystem. Jordfeilbryter L1 L2 L3 SP120 SP120 SP120 >15m L1 L2 L3 SPN315 PA S ➀ eller 1 stk. 3polet grovvern SP320 ➁ eller 3 stk. SPN117 med signalkontakt EVU Hovedfordeling Underfordeling Forbruker L1 L2 F1 F3 L3 F2 Grovvern maks. 25mm 2 >15m F4 Mellomvern maks. 25mm 2 Jordfeilbryter Finvern Tips: Hvis sikringen F3 er større enn 125 A må man montere en ekstra forsikring F4 = 125 A. PE PAS PAS Flerlinjeskjema, ITanlegg med jordfeilbryter som kursvern Advarsel: Hvis grovvern og mellomvern monteres i samme fordeling, må man montere en induktans. 43

45 44 Overspenningsvern er inndelt i tre grupper: Klasse B, Grovvern: Dette er gnistgapvern med stor Klasse C, Mellomvern: Brukes som hovedvern i områder med liten hyppighet av overspenninger, eller som mel kontakt. Disse vernene har utskiftbare patroner, med tydelig markering når denne må skiftes avledningsevne og høy restspenning. Brukes i områder med stor hyppighet av overspenninger. lomvern etter et klasse Bvern. I sistnevnte tilfelle må avstand mellom vern klasse B og C minst være 15 meter, ellers må induktans SP937 brukes. Mellomvern finnes med både 275V og 440V tennspenning, Klasse D, Finvern: Brukes for beskyttelse av utsatte anleggsdeler eller apparater, som f.eks. TV, radio, PC o.l. Finvern forutsetter et forankoblet mellomvern. og kan leveres med signal Type Avlednings Rest Mod. Pk. El.nr. Ref.nr. evne spenning Grovvern 1x25 ka 4 kv SP120 1polet (10/350 µs) 3polet 3x25 ka 4 kv SP320 (10/350 µs) Mellomvern Puls 8/20 µs SP V tennspenning: 1polet m/sign.kont. 15 ka 2200 V SPN113 3polet 15 ka 2200 V SPN513 3polet m/sign.kont. 15 ka 2200 V SPN517 Reservepatron 15 ka 2200 V SPN V tennspenning: 1polet m/sign.kont. 15 ka 1500 V SPN117 SPN315 3polet 15 ka 1500 V SPN315 4polet 15 ka 1500 V SPN415 Reservepatron 15 ka 1500 V SPN015 For sammenbygging til flerpolet brukes standard faseskinner Finvern 2 ka 1000 V SP202N 2polet m/sign.kont. 16 A Forusetter forankoblet mellomvern. SP202N Induktans 500 V SP937 Brukes når grovvern og (50 Hz) mellomvern installeres i samme fordeling max 63 A forsikring SP937 44

46 Kapittel 8 Innstilling av effektbrytere 45

47 100% 0% 10,0 7,5 Push to Trip 5,0 x ln 1 0,8 x In 7,5 Im Multiples Of Ith (Max.) Ith AMPERES 7,5 Amps Ith (Max.) Cat. No. 7,5 Typer av vern Det er mulig å justere både de magnetiske og de termiske verdiene (h125 kun termisk) for å tilpasse bryteren til anlegget. I tillegg er det ved hjelp av testknappen mulig å kontrollere riktig mekanisk funksjon av bryteren, av utløseren og av montert tilbehør. Det finnes to versjoner av vern: Termomagnetisk vern (på typene H125 til h630xs) Mikroprosessorstyrt elektronisk vern (på typene H250 til H1600) Termomagnetisk vern Im Ir Effektbryterne i serie h125, h160xs, h160, h250, h400xs og h630xs er utstyrt med elektromekanisk relé for beskyttelse mot: overbelastning med termisk utløsing regulerbar fra 0,8 til 1 x In, kortslutninger med magnetisk utløsing (fast nivå h125 og h160xs og regulérbar fra 5 til 10 x In for type h160, h250, h400xs og h630xs). Brytere med fire poler leveres med utløsing av nulleder på 100 % av fasestrømmen (type H125), justerbar 0 eller 100% (alle andre typer) Thermal Magnetic Trip Unit Push To Trip C KT3400TA Im Ir Innstilling av vern for H160 og H250 Regulering termisk utløsing 0,8 1 N 0% Ir/Im 100% Ir/Im Im x ln Ir 0,8 1,0 x ln Regulering magnetisk utløsing 5 10 Regulering av nullederutløsning 0 eller 100% av fasestrømmen Innstilling av vern for h400xs og h630xs Regulering termisk utløsing 0,8 1 x In N Im Ir Regulering magnetisk utløsing 5 10 x In Vern i Nleder 0 eller 100% (kun 4pol)

48 1 2 3 Kurver t (s) Sone for termisk vern x I 10 x I Sone for magnetisk vern x In (A) Eksempel på kurve for h630xs Tabell termisk innstilling Tabell magnetisk innstilling reg. 0,8 0,9 1 Verdi I n (A) H A A A A A A h160xs 160 A H A A H A A h400xs 320 A A h630xs 500 A A reg. Verdi I m (A) H A Fast på 875 A 40 A Fast på 1000 A 63 A Fast på 945 A 80 A Fast på 1040 A 100 A Fast på 1100 A 125 A Fast på 1250 A h160xs 160 A Fast på 1600 A H A A H A A h400xs 320 A A h630xs 500 A A

49 4P 4d 4P 3dn/2 4P 3d Engaged H = 630 A = In Remove TEST/ ALARM D E F C G H Push to trip 1 m Inst , Magnetic Multiples Of In Thermal Magnetic Trip Unit 7, Amps (In) Push To Trip Cat. No. 7, C07 H03 Elektronisk vern med mikroprosessorstyring Effektbryterne i serie h250, h400xs, h630, h630xs, h800, h1250 og h1600 kan fåes med mikroprosessorstyrt elektronisk vern. Disse vernene, som er egenmatet fra integrerte spesialtransformatorer, gir større reguleringsområde (i forhold til tradisjonelle), og er ufølsomme overfor temperaturendringer (elektronisk teknologi) innenfor driftsområdet. Det er denne utvidede reguleringsmuligheten, både når det gjelder tid og strøm, som gjør det mulig å bruke brytere utstyrt med slike reléer også i anlegg der man ikke på forhånd kjenner kortslutningsog lastverdiene. Denne fleksibiliteten gjør det mulig å oppnå sikre nivåer, både kronometrisk (regulering av utløsertid) og ampèrometrisk (utløsing basert på termisk og magnetisk strøm) C LTF3500T Utløsing av nullederen kan stilles på 0%, 60% eller 100% av fasestrømmen. Tre utløsernivåer identifiseres med én forkortelse: LSI L = Long time delay (lang forsinkelse den termiske delen av området som beskytter mot overbelastning) S= Short time delay (kort forsinkelse den delen av kurven som er justerbar i tid og strøm for selektivitetsinnstilling ved kortslutning) I = Instantaneous (øyeblikkelig utløsing magneten på det magnetiske releet beskytter i tilfelle kraftige kortslutninger) Betegnelse Justeringsområde Funksjon L Ir (A) Ir = x I n S Im1 (A) x Ir t1 (ms) inst ms I Im2 (A) fast på 10 til 12 x Ir Innstilling Det mikroprosessorbaserte reléet er enkelt å stille inn. Først justeres belastningsstrømmen (Ir). Denne verdien er en del av eller lik nominell strøm In. Ved å stille på potmeteret øverst til venstre (nr.1 på tegningen), justerer man Ir (hvis man som vist i den nedre illustrasjonen justerer til B, vil man få In = 630A med Ir = 400A, ved å justere til D, vil man få Ir = In = 630A). Ir er altså reell strøm gjennom bryteren. For å justere S, multipliserer man Ir med den innstilte verdien (for eks. med Ir = 630A og en innstilt verdi på 8 (nr. 2 i figuren), vil man få en magnetisk utløserverdi på Im = 630A x 8 = 5kA). Sfunksjonen gjør det også mulig å forsinke den magnetiske inngreps tiden ved å stille inn forsinkelsen (nr. 3 på tegningen) med følgende verdier: INST ms. INST (Instantaneous øyeblikkelig) har derimot en fast utløserverdi på 10 til 12 ganger verdien til nominell strøm (for eks. for In = 630A tilsvarer øyeblikkelig utløsing ca. 5,5 ka). Mikroprosessorstyrt vern LSI fra 400 A til 1600 A Innstilling av driftsstrøm (I r ) 3 N Ir : A = 250 A B = 300 A C = 315 A D = 350 A E = 400 A F = 500 A G = 600 A A B Ir 2 4 t (s) I (xir) 2 3 t (ms) Innstilling av kortslutningsstrøm (I m ) Innstilling av nulledervern Innstilling av kort forsinkelse (t 2 ) Innstilling av lang forsinkelse (t 1 ) Testknapp Digitrip RMS 310 Rating Plug A= 320A B= 400A C= 500A D= 630A D C Ir= A,B,C,D In= D Cat. A8ME8800T1 B Push to Trip A Short Delay Test Pickup X/r Time ms Status 2 8 INST lg = 120A LES3630LSI Digitrip RMS 310 Trip Unit 40 C LSI

50 Kurver Ir: lang forsinkelse (sone for termisk vern funksjon L) t (s) x 3 x 4 x 5 x 6 x 7 x 8 x H 400N / H 630N 300 ms 200 ms 100 ms Im1: kort forsinkelse (sone for magnetisk vern funksjon S) t: magnetisk forsinkelse (funksjon S) I Im2: øyeblikkelig utløsning (funksjon I) x In (A) Icc (ka) Eksempel på kurve 400A 630A Tabell termisk innstilling L Verdi reg. A B C D E F G H I n (A) h A h400xs 400 A h630xs 630 A H630n 630 A H A H A H A Tabell magnetisk innstilling S og I reg. S I Verdi I n (A) h A h400xs 400 A h630xs 630 A H A H A H A

51 Kapittel 9 Tiltrekningsmomenter 51

52 TILTREKNINGSMOMENTER EFFEKTBRYTERE EFFEKTBRYTER KLEMME MOMENT FOR KABEL TYPE h125 og h160xs modulær Innebygget 5,7 Nm 70 mm 2 Cu h160xs modulær HY 101/102 8 Nm 95 mm 2 Al / Cu h160n og h250n HY 201/ Nm mm 2 Al / Cu h400xs og h630xs HY 301/ Nm mm Al / Cu h400xs og h630xs HY 303/ Nm 2x35240 mm Al / Cu 2 h630n HY 803/ Nm 4x mm 2 Al / Cu SKILLEBRYTERE STØRRELSE KLEMME MOMENT SKRUE TYPE FOR KABEL TYPE NH 00 Medfølger 4 Nm Tverrspor 670mm 2 Al / Cu NH 1 LZ Nm Unbrako 5 mm 70150mm 2 Al / Cu NH 1 LZ Nm Unbrako 5 mm 2 x 70150mm 2 Al / Cu NH 2 LZ Nm Unbrako 6 mm mm 2 Al / Cu NH 2 LZ Nm Unbrako 6 mm 2 x mm 2 Al / Cu KOMBIVERN TYPE KLEMME MOMENT SKRUE TYPE FOR KABEL TYPE SCP Innebygget 2 Nm Kombi 25 mm 2 Cu KF 50S (medfølger) 4 Nm Unbrako 5 mm 50 mm 2 Al AUTOMATSIKRINGER/JORDFEILAUTOMATER TYPE KLEMME MOMENT SKRUE TYPE FOR KABEL TYPE ADA NBN NCN NDN Innebygget 2 Nm Kombi 25 mm 2 Cu KOBLINGSSTYKKER TYPE MOMENT SKRUE TYPE FOR KABEL TYPE K90K 20 Nm 4x2595mm 2 Al / Cu 52

53 AVGRENINGSKLEMMER TYPE A MOMENT TILKOBLING FOR KABEL TYPE KJ02C 160A 4 Nm Inngang 1 x 1070mm 2 Cu 2 Nm Utganger 6 x 2,516mm 2 Cu 19 Nm Inngang 1 x 35120mm 2 Cu KJ02A 250A 3,5 Nm Utganger 2 x 635mm 3 Cu 2 Nm Utganger 13 x 1,510/16mm 4 Cu 25 Nm Inngang 1 x 95185mm 5 Cu KJ02B 400A 3,5 Nm Utganger 2 x 635mm 6 Cu 2 Nm Utganger 13 x 1,510/16mm 2 Cu SAMLESKINNEKLEMMER TYPE MOMENT FOR SKINNE FOR KABEL TYPE K96B 4 Nm 10 mm 1,516 mm 2 Cu K96E 12 Nm 10 mm 1670 mm 2 Cu K96J 8 Nm 10 mm 1,535 mm 2 Cu K96L 20 Nm 10 mm mm 2 Cu K96N 8 Nm 12x5 mm 1050 mm 2 Al / Cu K96Q 4 Nm 5 mm 1,516 mm 2 Cu K96T 8 Nm 5 mm 1,535 mm 2 Cu K96V 12 Nm 5 mm 1670 mm 2 Cu K96W 20 Nm 5 mm mm 2 Cu KS18A 20 Nm 12x5 / 12x10 mm 35185/120mm 2 Al / Cu KS24C 30 Nm 20/30x5/ mm 2 Al / Cu KS30C 30 Nm 20/30x5/ mm 2 Al / Cu 53

54 Kapittel 10 Valg av kontaktorer og relèer. Belastningstabeller for kontaktorer og relèer 55

55 Valg av kontaktorer og relèer i lysanlegg Driftskrav Kontaktortype velges etter følgende kriterier: Brukskategori Koblingseffekt Levetid (antall koblinger under driftsforhold) Betydningen av lasttypen Betingelser: Driftstemperatur under 40 C Rekkemontering av maksimum 2 kontaktorer ved siden av hverandre 1 Belysning En kontaktor kan bare styre et visst antall lamper, avhengig av nettype (én eller trefase) og lampetype Lysstyring Denne tabellen viser antall lamper som kontaktorer og releer kan belastes med. Enfasenett 230 V L1 N Trefasenett 230 V IT L1 L2 L3 230 V 230 V 230 V 230 V Trefasenett 400 V TN (med nulleder) L1 L2 L3 N 230 V 230 V 230 V Nettsystemer Ved 1fas 230V ITsystem brukes tabellen direkte. Ved 3fas 230V ITsystem ganges belastningen med 1,7. Ved 3fas+N 400V TNsystem gjelder tabellen pr. fase. lampetype glødelamper normallamper eller halogenlamper 230V: LVH lavvolt halogenlamper (12 eller 24V) med elektronisk trafo: W 60 W 75 W 100 W 150 W 200 W 300 W 500 W 1000 W Relèe ER 16A W W W W W 9 Kontaktorer ESN 25A Kontaktorer ESN 40A Kontaktorer ESN 63A

56 Relèe ER Kontaktorer ESN Kontaktorer ESN Kontaktorer ESN lampetype 16A 25A 40A 63A lysstoffrør enkle med starter, ikke kompensert : 15 W 18 W 30 W 36 W 58 W enkle med starter, parallellkompensert : 15 W 18 W 30 W 36 W 58 W Cmax 112 µf 112 µf 90 µf 90 µf 67 µf Cmax 135 µf 135 µf 112 µf 112 µf 76 µf Cmax 202 µf 202 µf 180 µf 180 µf 99 µf Cmax 270 µf 270 µf 247 µf 247 µf 180 µf duokobling med starter, seriekompensert : 2 x 18 W 2 x 20 W 2 x 36 W 2 x 40 W 2 x 58 W 2 x 65 W Cmax 2,7 µf 2,7 µf 3,4 µf 3,4 µf 5,3 µf 5,3 µf Cmax 2,7 µf 2,7 µf 3,4 µf 3,4 µf 5,3 µf 5,3 µf Cmax 2,7 µf 2,7 µf 3,4 µf 3,4 µf 5,3 µf 5,3 µf Cmax 2,7 µf 2,7 µf 3,4 µf 3,4 µf 5,3 µf 5,3 µf enkle med elektronisk ballast : 18 W 36 W 58 W doble med elektronisk ballast : 2 x 18 W 2 x 36 W 2 x 58 W kompaktlysrør med elektromagnetisk ballast, ukompensert : 7 W 10 W 18 W 26 W kompaktlysrør med innebygget elektronisk ballast : 11 W 15 W 20 W 23 W utladningslamper høyttrykk kvikksølvdamplamper, ukompensert : 50 W 80 W 125 W 250 W 400 W høyttrykk kvikksølvdamplamper, kompensert : 50 W 80 W 125 W 250 W 400 W Cmax 63 µf 49 µf 50 µf 54 µf 25 µf Cmax 70 µf 58 µf 60 µf 54 µf 50 µf Cmax 175 µf 147 µf 140 µf 126 µf 100 µf Cmax 210 µf 175 µf 170 µf 162 µf 150 µf blandingslamper : 100 W 160 W 250 W 400 W natrium høyttrykkslamper, ukompensert : 70 W 150 W 250 W 400 W natrium høyttrykkslamper, kompensert : 70 W 150 W 250 W 400 W Cmax 60 µf 54 µf 32 µf µf Cmax 72 µf 54 µf 64 µf 50 µf Cmax 180 µf 162 µf 160 µf 150 µf Cmax 240 µf 192 µf 224 µf 250 µf 57

57 Valg av kontaktor 2. Elektrovarme Kontaktortype velges etter følgende kriterier: Levetid (antall koblinger under driftsforhold) Koblingsskjema Enfasenett Trefasenett U R U R R U R U R Antall koblinger Enfasenett Trefasenett Maksimal effekt 4,4 4,4 3,9 3,5 2,9 ES110 ES220A ES230A i kw 12 10,5 8,5 6,5 5,8 ES320 ESN320 23,2 17, ,1 10,8 ES340 ESN , ,7 5,8 ES463 ESN463 * Den maksimale effekt pr. fase i trefasesystem, svarer til angitt verdi delt på 3 Eksempel: Romoppvarming 200 døgn pr. år med 100 koblinger pr. døgn (brytning og slutning av en kontakt = 2 koblinger). Ønsket levetid = 10 år. Antall koblinger maks.: 200 x 100 x 10 = Motorstyring Bruk av normerte kortslutningsmotorer (AC3) Enfasenett Trefasenett L1 U L1 U M L2 V M L2 V L3 W Enfase Trefase Type kontaktor 2leder 3leder Max. effekt i kw 1,1 ES220A ES327 4 ES320A ES420A 7,5 ES340 ESN340 ES ESN463 ES463 Driftskrav Omgivelsestemperaturens innvirkning: Omregningsfaktor mellom 40 C og 50 C: 0,9 Ved rekkemontering: Sett inn et varmeavledningsstykke LZ060 (1/2 modul) for annenhver kontaktor. Eksempel: Oppvarming med ovner. Maks effekt for ES220A er 4,4 kw for koblinger og omgivelsestemperatur < 40 C. Effekt mellom 40 C og 50 C blir: 4,4 x 0,9 = 3,96 kw. 58