BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM VALDRES

Transkript

1 BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM VALDRES Bygdeutviklingsstyret

2 Føreord Landbruket i Valdres er viktig for den samla utviklinga i regionen. Her blir lagt inn føreord etter høyringsrunden Fagernes, mars 2013 Aslag Hamre, Bu - konsulent Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 2 av 40

3 Innhaldsfortegning Føreord..2 Samandrag 4 1. Bakgrunn / planprosess Mandat / organisering Nasjonale føringar i landbrukspolitikken Statusutvikling i Valdres Utviklingstrekk i landbruket i Valdres Hovudutfordring Analyse av moglegheiter og utfordringar Visjon / Mål / Strategi Visjon Mål Aktiv verksemd på flest mogleg av dagens driftseiningar Lokal foredling Kulturlandskapet Innovasjon og knoppskyting % Økologisk produksjon i Gode samarbeidsløysingar Strategi Det multifunksjonelle landbruket Effektivisering / ekstensivering og strukturendringar Lokal foredling og marknadskontakt Mangesysleriet legitimt og verdifullt Satsingsområde / Tiltaksplan Lokal foredling Mjølk og storfesatsing Øvrige husdyr Skog, trevirke og bioenergi Utmarksressursar Landbruksbasert reiseliv Anna tenesteyting Grønsaker, potet og bær Pelsdyr Økologisk produksjon Fiskeoppdrett for rakfiskproduksjon Prioriteringskriterium Bu forskrifter, lokale forskrifter Bruken av ulike tiltak Økologisk landbruk Brukar alder kjønn Eigen innsats i prosjekt 24 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 3 av 40

4 Vedlegg: Forskrift om midlar til bygdeutvikling Nasjonale føringar for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram Statistikk som syner utviklinga av landbruket i Valdres og elles syner korleis landbruket i Valdres utviklar seg i høve til samanliknelege område. Samandrag Her blir lagt inn samandrag etter høyringsrunden Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 4 av 40

5 1. BAKGRUNN / PLANPROSESS 1.1 Mandat / organisering er tildelt oppgåva med lokal forvaltning av Bygdeutviklingsmidlar etter oppdrag frå Landbruks- og Matdepartementet, på varig basis. Meld. St om Landbruks- og matpolitikken legg føringar for utarbeiding av regionale bygdeutviklingsprogram. Valdres har hatt sitt Bygdeutviklingsprogram i perioden Med bakgrunn i eit behov for å vitalisere både programmet og landbruksmiljøet, og med bakgrunn i signal frå landbruks- og matmeldinga, gjorde Bygdeutviklingsstyret vedtak om ein revisjon av det lokale bygdeutviklingsprogrammet. LMD fylgde opp med brev 28.juni 2012 omkring oppdraget med prosess rundt etablering av regionale bygdeutviklingsprogram. Vidare har LMD gjeve nasjonale føringar for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram i brev av 8.november Vi har i dialog med dep. avklara at Valdres lagar sitt bygdeutviklingsprogram innanfor den same ramma og elles tilpassar til prosess med det regionale bygdeutviklingsprogrammet for Oppland, i regi av fylkesmannen. Her omfattar bygdeutviklingsprogrammet ei samordning av RNP, Regionalt næringsprogram, RMP, Regionalt miljøprogram og RSK, Regionalt skog- og klimaprogram. Styret sine medlemer er tre ordførarar, to frå næringslivet, ein frå merkevarestyret og to frå Oppland fylkeskommune. Valdresrådet er øvste organ. Rådet er sett saman av 12 politikarar og 10 valde frå næringslivet i Valdres, og elles representasjon frå OFK. Bu styret Bygdeutviklingsstyret har ni medlemer, seks ordførarar og tre faglagsrepresentantar. Arbeidsutval Bu styret har vald eit arbeidsutval som er gjeve oppgåvene til det tidlegare landbruksutvalet. Arbeidsutvalet sine medlemer er to ordførarar og tre faglagsrepresentantar. Landbruksforum Landbruksforum er samansett av representantar frå alle landbrukskontora, frå landbruksrådgjevinga og frå fylkesmannen. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 5 av 40

6 Samordning og samhandling i lokalmiljøet Det er lagt vesentleg vekt på å lage ein brei og inkluderande prosess i arbeidet med utforming av lokale strategiar. Slike prosessar tek tid og vi skulle gjerne sett at vi hadde meir tid tilgjengeleg, men vi reknar med at dette ikkje vil vera ein avslutta prosess sjølv om andre generasjon bygdeutviklingsprogram blir vedteke. Her vil vera naturleg å halde fram med prosessen mot seinare revisjonar. Prosessen fram mot dette Bygdeutviklingsprogrammet for Valdres arta seg slik: Seminar november 2011 Spørjeundersøking mellom mjølkebøndene i Valdres i 2012 Orienteringsmøte omkring temaet med tillitsvalde i lokallaga (faglag) Innspel til prosessen frå lokale faglag, landbrukskontor og frå enkelt personar Seminar juni 2012 Drøftingar i arbeidsutvalet til Bu styret i Valdres Drøftingar i Bu styret Seminar november 2012 Samarbeide med fylkesmannen sin landbruksavdeling Deltaking i fylkesmannen sin prosess omkring utarbeiding av eit bygdeutviklingsprogram for Oppland Høyringsrunde til kvar enkelt kommune og dei ulike faglaga 1.2 Nasjonale føringar i landbrukspolitikken Den nasjonale politikken legg opp til langt større grad av lokal medverknad i både utforming og gjennomføring av landbrukspolitikken. Det blir lagt stor vekt på å fokusere på moglegheiter, styrke det regionale handlingsrommet, mobilisere lokale ressursar og bygge lokal vekstkraft. Og det er også slik at det gjennom endringar i den sentrale politikken er opna moglegheiter vi har mangla lenge. Dette gjeld særleg høve til å gjennomføre strukturtilpassingar, men og større fridom til å velje mellom ulike organisasjonsformer og samarbeidsformer. Det blir vektlagt å legge grunnlag for omstillingsprosessar som gjer det mogleg å få til lønsam verdiskaping gjennom større grad av marknadsorientering og effektivisering, og gjennom å rette fokus på heile verdikjeda. Dei regionale bygdeutviklingsprogramma, RBU, skal følgje opp Meld. St. 9 ( ) Landbr. Matpol. Årleg budsjett prop. jordbr. oppgjør Meld. St. 21 ( ) Klimapolitikk Strategi likestilling landbruksområdet (2007) Økomomisk, agronomisk, økologisk! (2009) Strategi Inn på tunet (2012) Nasj. strategi reiseliv Desinasjon Norge (2012) m/fl. Sjå bak i programmet for summarisk oppstilling av nasjonale føringar for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 6 av 40

7 1.3, avtale er ein bygdeutviklingsregion som gjennom langsiktig merkevarebygging knytt til natur- og kulturverdiar og lokal styring skal gje auka verdiskaping og livskraft i lokalsamfunna. Gjennom dette vil Valdres ta vare på og utvikle viktige verdiar av lokal, nasjonal og internasjonal karakter, for framtidige generasjonar. Bygdeutviklingsprogrammet er godt forankra i avtaleverket som er utforma ved etableringa av våren Alle dei seks Valdres kommunane har vedteke ein 10 årig plan for lokalsamfunnsutvikling i Valdres. I planen er regional merkevarebygging eit av dei sentrale verkty for å skape lokalsamfunnsutvikling. I merkevarebygginga er det lagt til grunn at dei ulike næringar bygger opp ein bransjestandard som bygger på eit nærare definert, felles verdigrunnlag. Virkemidlar i samband med gjennomføring av den 10 årige planen for lokalsamfunnsutvikling er mange, og det vil vera verdifullt å tenke samordning med desse ved prioritering av verkemidlar knytt til bygdeutviklingsprogrammet. Tiltaksmidlar i Partnarskapsavtalemidlar Stølsmidlar frå LMD Verdiskapingsmidlar knytt til kulturminne Kommunale næringsfond Innovasjon Norge, midlar i ulike format Bygdeutviklingsmidlar forvalta lokalt Regionalt Miljøprogram Lovverk som jordlov, skoglov og konsesjonslov Personalressursar det er naturleg å dra vekslar på i gjennomføring av den 10 årige planen for lokalsamfunnsutvikling. 1.4 Status Kommunale etatar Privat rettleiingsteneste Valdres Næringsforum Valdres Næringshage Faglaga i landbruket Statistikk det ligg vedlagt statistikk som syner vesentlege utviklingstrekk. Statistikken er for det meste oppdatert i samband med revisjonen. Dette er utført alt vesentleg i eit samarbeid med FMLA. 1) Her vil følje statistikk etter kvart som vi får den utarbeida. 2) Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 7 av 40

8 Tall søkjarar produksjonstillegg Valdres Vi ser at avgangen av aktive landbrukarar har skote fart etter tusenårsskiftet og om lag ein tredjepart har avslutta i perioden. Samanlikne med andre distrikt Strukturen i næringa i Valdres gjev oss særlege utfordringar, samanlikna med ein del andre område. Vedlagt statistikk vil syne dette på ein god måte. 1.5 Utviklingstrekk i landbruket i Valdres Tyngda av sysselsettinga i landbruket i Valdres er knytt til husdyrproduksjonane, med mjølkeproduksjon som den klart største sektoren. Vi ser at vi her kan vente store endringar, statistikken syner stor avgang, dels over i andre og enklare produksjonar, dels full nedlegging av all produksjon. Grunnen til desse endringane kan vera samansett, men for mange vil hovudårsaka vera dårleg samsvar mellom arbeidsinnsats og økonomisk utbytte i den aktuelle produksjonen. Mjølkeproduksjonen har arbeida med tilnærma låste volum og låst struktur dei siste 25 åra. Dei siste åra har vi fått gradvis høve til omsetjing av kvoter mellom bruk. Denne utviklinga ser ut til å skyte fart, og vi ser interesse i området for kjøp av kvoter. Den utprega småbruksprofilen som har prega Valdres, har hatt god evne til å ta vare på verdifulle kulturlandskap og den særeigne kulturen knytt til ressursane i fjellet og stølsbruket. Vi ser elles at denne småbruksprofilen har ført til at vi har kunna oppretthalde busetjing ute i grendene. Svært mange søkjer grenda som buplass, nettopp fordi dei finn attraktive verdiar knytte til garden. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 8 av 40

9 1.6 Hovudutfordring Samfunn Landbruksnæringa er del av eit samfunn med høgt forbruk og stor kjøpekraft. Langt dei fleste har allereie kjøpt det dei har behov for av gjenstandar. Og vi har rikeleg med relativt rimeleg mat i marknaden. I denne situasjonen er det naturleg at opplevingar og matopplevingar vil stå i fokus for ein auke i forbruket. Statistisk sentralbyrå gjev anslag på 20% fleire innbyggarar i Norge dei neste 20 åra. Meld. St. 9 om landbruks- og matpolitikken legg til grunn at det skal leggjast til rette for at landbasert matproduksjon kan auke i takt med etterspørsel til ein aukande befolkning i Norge. Valdreslandbruket har gode føresetnadar for å ta del i den nasjonale dugnaden med å få opp matproduksjonen. Eit anna sentralt trekk ved samfunnsutviklinga er bytteforholdet mellom arbeidskraft og teknologi. Vi ser at også til dels avansert teknologi er vorten svært rimeleg, samtidig som vi har prisa vår eigen arbeidskraft svært høgt. Enkelt brukar Drifta på den enkelte gard er i dag prega av for dårleg lønsemd i primærproduksjonen, og her manglar mykje på investeringar, særleg i fast produksjonsutstyr. Vi ser elles at mange i næringa manglar den nødvendige endringskompetanse som skal til for å få i gang ei målretta tilpassing til framtida. 1.7 Analyse av moglegheiter og utfordringar for landbruksbasert næringsutvikling Kontakt med verdikjeda Den enkelte bonde har i dag relativt liten kontakt med den samla verdikjeda. Sjølv med aktivt medlemsskap i ein eller fleire samvirkeorganisasjonar, vil det ofte vera slik fordi desse organisasjonane er fusjonerte opp til eit plan der bonden føler å ha liten innverknad. Ved i større grad å satse på foredling på lokale anlegg, både samvirke-eigde og andre, vil det vera vesentleg lettare å gje signal, og ikkje minst ta signal frå marknaden. Her kan ligge moglegheiter til å ta ut meirpris i marknaden, for produkt med tilleggsverdiar, gjerne i form av ein opplevingsverdi. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 9 av 40

10 Flaskehalsar for næringsutvikling Den største flaskehalsen vil kanskje vera å etablere ein gjennomgåande kultur for å tenkje innovasjon og knoppskyting. Valdres har likevel gode tradisjonar her ved at mange har vore flinke til å dyrke mangesysleriet. Vi vil elles ha store utfordringar knytt til å etablere gode samarbeidsformer både internt i næringa og mellom ulike næringar. Nye vegval vil krevje stor kapitaltilgang. Rammene i bygdeutviklingsordninga vil måtte aukast vesentleg om vi skal koma ut av ei endring utan å miste for mange næringsutøvarar. Bonden i fokus som bedriftsleiar Vi har også utfordringar knytt til å utvikle kræmarånd, setja bonden i fokus som bedriftsleiar og bygge opp endringskompetanse. Mange brukarar er i dag i ein situasjon med eit svært dårleg bytteforhold mellom arbeidsinnsats og inntekt, og slik manglar tid til å setje desse viktige moment i nødvendig fokus. 2. VISJON / MÅL / STRATEGI 2.1 Visjon, - Valdres i 2017 (frå VNK sitt charter) Valdres har eit lønsamt, variert og framtidsretta næringsliv bygd på høg kompetanse landets sterkaste regionale merkevare Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 10 av 40

11 2.2 Mål Med aktive vegval inn i framtida Landbruk i Valdres med lønsame driftseiningar og attraktive arbeidsplassar, der bonden gjer tydelege vegval og utviklar produksjonen med basis i eigne og gardens ressursar i aktiv samhandling med verdikjeda. Bedre økonomi i den enkelte driftseining Matproduksjonen i Valdres opp 20 % Mjølk Sau Storfekjøtt Potet og grønt Bær Foredling lokal mat Ta vare på dyrka jorda fokus på betre agronomi Nydyrking Opne kulturlandskap - også i utmark Bygdenæringar i brei skala Landbruksproduksjon på flest mogleg av dagens om lag 880 driftseiningar, og eller at vi greier å utvikle ny næring med gardens samla ressursar som basis. Vi har eit mål om at landbruket vårt skal vera dynamisk, fagleg oppdatert, ta i bruk nye produksjonsformer og ta i bruk nye bygningstypar. Vi må organisere næringa slik at den vil appellere til satsing for ungdom, stimulere ungdom til å ta utdanning tilpassa næringa, velje landbrukseigedomen som buplass, velje landbrukseigedomen som arbeidsplass og velje landbrukseigedomen som arena for utvikling av nye næringar. Det blir i dag levert kumjølk frå om lag 316 driftseiningar i Valdres. Mjølkenæringa utgjer ein stor del av den samla sysselsettinga som landbruket står for. Næringa er inne i ein stor omstilling og vi har eit mål om å auke denne produksjonen, samtidig som vi får ein strukturutvikling som gjev ein optimal måloppnåing samla sett Vesentleg auke i lokal foredling av lokalt produserte råvarer Vi har eit mål om å auke vesentleg, lokal foredling av mjølk, kjøtt og trevirke. Til dette målet er det og knytt mål om at dette skal føre til auka sysselsetting, samtidig som ein større grad av lokal foredling kan gje grunnlag for betre pris, og slik betra lønnsemd hjå primærprodusenten. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 11 av 40

12 2.2.3 Ta vare på og utvikle kulturlandskapet Valdres har store opne kulturlandskap av stor verdi. Kulturlandskapa våre knytt til den særeigne stølsdrifta og beitande bufe, har særleg stor verdi. Det vil vera eit mål for oss å oppretthalde og vidareutvikle dette kulturlandskapet for å ta vare på det biologiske mangfaldet, og for å ta vare på opplevingsverdien av det opne landskapet for både fastbuande og tilreisande gjester Satse på stor grad av innovasjon og knoppskyting frå verksemder både i primærproduksjonen og i tilknytte verksemder. (Innovasjon og knoppskyting kan kanskje vera meir positivt lada omgrep enn tilleggsnæringar og nisjeproduksjon). Valdreslandbruket er i stor grad prega av mange små einingar, og mange er flinke til å skape både fullverdig og interessant sysselsetting ved hjelp av mange-sysleriet. Det vil vera eit mål for oss å utvikle næring i brei skala med bakgrunn i dei ressursar vi kan finne knytt til landbrukseigedomen, men og med bakgrunn i dei ressursar vi finn knytt til familien på landbrukseigedomen. Vi vil ha eit mål om mange sysselsette og stort mangfald % av matproduksjonen og matforbruket i Valdres skal vera økologisk i 2020 Eit økologisk landbruk er bygd på mest mogleg lokale og fornybare ressursar. Miljøet er sett i fokus på slik måte at ein sikrar avkastning av jorda på lang sikt, sikrar genetisk mangfald og artsrikdom, skapar gode miljø for husdyra og sikrar ein best mogleg resirkulering av næringsstoff. Valdres har gode føresetnadar for å legge om til eit økologisk landbruk, men vi har utfordringar knytt til drift av dei jordareala som er dyrka den siste generasjonen og likeeins utfordringar knytt til drift av dyrka jord i fjellet Etablere gode samarbeidsløysingar. Vi har eit mål om å skape fleire gode samarbeidsløysingar internt i landbruket. Dette kan vera heilårs-samarbeid, samarbeid over sommaren eller samarbeid på spesielle fagområde. Slike samarbeid kan for mange vera ein god måte å effektivisere produksjonen på. Samtidig som slikt samarbeid vil vera vesentleg for næringa sin evne til å rekruttere ungdom. Landbruket har lange tradisjonar med å samarbeide gjennom samvirke, og samvirke står sterkt i mange av landbruksmiljøa i Valdres. Målet vårt er at samvirket også for framtida skal ha ei sterk stilling i Valdres. Målet vårt om større grad av lokal foredling, og som skal føre til betra økonomi for primærprodusenten, kan i utgangspunktet kollidere med samvirketanken slik den har arta seg den seinare tida. Slik samvirket har utvikla seg, er desse organisasjonane fusjonerte til eit nasjonalt nivå og med føresetnadar om bulkproduksjon i stor skala og med lik utbetalingspris over heile landet uavhengig av geografi eller storleik. Dette har vi i Valdres store fordelar av. Ein annan klar fordel med landbrukssamvirke, er tryggleik for avsetjing på produkta våre og tryggleik for oppgjer. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 12 av 40

13 Praksis har synt at det kan vera stor betalingsvilje for produkt med tilleggsverdi, foredla lokalt. For oss vil det vera eit mål å organisere oss slik at vi evnar å utnytte dette. Dette kan vi gjera gjennom å søkje eit samarbeide med det beståande samvirket, og eller reorganisere eit lokalt samvirke. Vi har og fleire lokale private foredlingsbedrifter som vi må satse vidare på og stimulere til innovasjon og knoppskyting. Det er viktig for oss at landbruket må vera sterkt integrert med det øvrige samfunnet. Ikkje minst er det viktig å få i stand eit utvida samarbeid mot reiselivsnæringa. Vi ser heilt klart at båe næringar vil ha stor fordel av eit samarbeid. Vi må ha eit mål om å få på plass ein felles strategi, der desse to næringane tek mot felles gjester til Valdres. Reiselivsnæringa har i dag eit stort behov for å kunne selja tilleggsverdiar i form av opplevingar og servering av mat med lokalt særpreg. Landbruksnæringa har behov for marknadskontakt til desse gjestene som vil vera aktuelle kjøparar av nettopp opplevingar og mat med lokalt særpreg. 2.3 Strategi Ved utforminga må vi legge til grunn at vi legg strategiar for mange ulike næringsutøvarar som kvar og ein gjer sine sjølvstendige val. For området vårt vil det vera summen av desse vala som skapar det samla resultatet. Ein sentral del av strategiar for bygdeutvikling må vera å legge opp bruken av verkemidlar slik at den enkelte næringsutøvar ser og gjer bruk av dei moglegheiter som er gjeve gjennom dei seinare endringar i den sentrale landbrukspolitikken. Heile næringa må over i ein offensiv innovasjonskultur. Det er viktig at den enkelte næringsutøvar framover legg vesentleg fokus på dei felt der han sjølv har størst innverknad. Vi skal: Bygge sterke produksjonsmiljø Fokus på lokale ressursar Betra agronomi / nydyrking Fokus på ungdom og likestilling Samhandling mellom næringar Bygge kompetanse endringskompetanse og entreprenørskap Fokus på FOU og søke ny kunnskap Melde tilbake til myndigheiter omkring behov for endringar i rammevilkår som er grunnleggande for å nå sentrale mål Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 13 av 40

14 2.3.1 Det multifunksjonelle landbruket For å få ein best mogleg måloppnåing må vi legge til grunn at landbruksnæringa også for framtida skal ha ein multifunksjon. Dette er viktig med tanke på samarbeidet mellom næringar. Det er likevel slik at strategien må bygge på at oppgåva med produksjon av mat må ha eit hovudfokus Effektivisering / ekstensivering og strukturendringar i Valdreslandbruket Vår samla strategi vil vera å stimulere til aktive vegval i næringa som kan gje lønsam verdiskaping, og slik ein betra lønsemd hjå den enkelte utøvar. Dette kan skje gjennom ei effektivisering som og omfattar ein forsiktig strukturutvikling, og eller det kan skje gjennom ein større grad av lokal foredling av spesialproduksjonar som i neste omgang fordrar ein langt sterkare marknadsorientering. For å få best mogleg måloppnåing, må strategien vår bygge på at alle utøvarar i næringa er viktige for den samla utviklinga. Gjennom praktiske forsøk har vi hatt oppsiktsvekkjande gode økonomiske resultat med ein ekstensivering av produksjonen. Strategien vår må bygge på at dette kan vera eit svært aktuelt val for mange av næringsutøvarane. Vi må erkjenne at vi ut frå ein del av dei sentrale måla våre, og elles ut frå realitetar i topografi og klima, vil ha berre ein avgrensa moglegheit til å vera med på ei gjennomgåande strukturendring. Slik vil vår strategi dels gå på å finne ein god kombinasjon av effektivisering gjennom ei forsiktig strukturendring, kombinert med ei forsiktig ekstensivering av produksjonen. Strukturendringar vil kunne gjennomførast mest smidig ved jordleige, og eller gjennom å stimulere til ulike samarbeidsløysingar. Her bør vera aktuelt å samarbeide om husdyrhald heile året eller deler av året. Den enkelte kommune har i dag forvaltningsansvar i høve til jordlov, odelslov og konsesjonslov. Gjennom revisjonar av desse lovene er det lokale handlingsrommet vesentleg utvida. Det er viktig at den enkelte kommune tek i bruk dette handlingsrommet og slik kan legge opp til ein struktur som er framtidsretta. Dette kan bety oppdeling av enkeltbruk i samband med omsetning, slik at desse kan gje grunnlag for ei strukturutvikling, men det kan og bety at kommunen legg føringar for ei samla omsetning av landbrukseigedomen fordi ein i det aktuelle området vil prioritere busetting. På dette området trur vi på litt ulik tilpassing ut frå kvar vi er geografisk i Valdres, og ut frå aktuelle ressursar på den enkelte eigedom som er i omsetning. Så langt det er mogleg, vil det vera ein føremon at kommunen har ein gjennomdrøfta og føreseieleg politikk på området. Vi ynskjer å ha lys i glasa i alle heimar rundt om i grendene. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 14 av 40

15 2.3.3 Lokal foredling Lokal foredling må vera ein sentral del av strategien for Valdreslandbruket. Dette vil fordre ein god kontakt mot marknaden. Vi må vinne forståing for at landbruket vårt i framtida, i større grad vil bli forma nettopp i denne kontakten mot marknaden. Vi har fleire mindre verksemder med lokal foredling av kjøtt og mjølk. Bruk av verkemidlar må stimulere desse til utvikling og stimulere til nye verksemder på området, og kanskje ei reorganisering av eit lokalt samvirke. Vi har mange mindre lokale sagbruk der verksemda i seinare tid har vore meir handel med byggevarer generelt, og mindre produksjon av trelast. Her blir viktig å stimulere til ei produktutvikling som gjer at vi kan forsyne marknaden med spesielle dimensjonar, spesielle panelar og listverk Innovasjon og knoppskyting Ei omstilling av det tradisjonelle landbruket som omfattar effektivisering og eller ekstensivering, vil frigje arbeidskraft. Denne ledige arbeidskrafta skal vi setja inn i innovasjon og knoppskyting i brei skala. Aktuelle tiltak kan vera lokal mat/matspesialitetar, grøn omsorg, pelsdyrnæring, landbruksbasert reiseliv, bygdeservice, ulike tenester, utmarksbasert næringsverksemd, bioenergi og handverksverksemder. Opplistinga er ikkje meint å vera uttømmande. Det er viktig for oss å stimulere mangfaldet. Også små verksemder er viktige for heilheita. Vi vil ha ein strategi som går på at mangesysleriet skal vera både legitimt og verdifullt. Vi trur at ei brei satsing her vil gjera landbruksnæringa meir open for ei satsing også frå andre enn reine landbrukarar. Eit slikt mangfald vil og vera attraktivt for ungdom som gjennom utdanningssystemet har skaffa seg kompetanse på entreprenørskap. 3 SATSINGSOMRÅDE / TILTAKSPLAN 3.1 Valdres natur- og kulturpark Valdres Natur og Kulturpark tek utgangspunkt i at vi står framfor ei nyorientering i landbruket i Valdres. Vi opplever at landbruket si rolle som matprodusent på nytt er sett i fokus, medan landbruket samtidig får vesentleg merksemd omkring verdiar knytt til miljø, landskap, kulturarv, busetjing og som infrastruktur for innovasjon og knoppskyting. Produksjon og omsetning av opplevingar er sett i fokus både med omsyn til kultur, landskap og mat (matopplevingar). legg til grunn at om vi skal lykkast langs denne aksen, vil det fordre eit omfattande samarbeid mellom alle næringar i regionen. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 15 av 40

16 3.2 Lokal foredling Vi har mange som satsar på lokal foredling i Valdres. Felles for alle desse er at dei arbeider med små volum. Likevel ser vi at lokalmaten står sterkt i distriktet vårt og har stor verknad i høve til å setje Valdres på kartet. Lokalmaten er med på å gje eit godt omdømme for den samla matproduksjonen i dalen, og er slik viktig for oppfatninga av næringa som heilheit. Slik vil det vera viktig for oss å styrke miljøa for arbeid med lokal matforedling, og legge best mogleg til rette for at desse kan vekse til solide verksemder som kan vera levedyktige over tid. 3.3 Mjølk og storfesatsing Mjølk og storfehaldet står for ein svært stor del av den samla landbruksproduksjonen i Valdres. Dette er arbeidsintensiv produksjon, og det er her vi finn flest sysselsette i næringa. Tyngda av investeringar i denne sektoren ligg ein del år tilbake i tid, og vi ser i dag stort behov for ein fornying av driftsapparatet, både i bygningar og teknisk utstyr. Mjølkesektoren har gjennom dei siste 25 åra hatt svært lite spelerom for tilpassingar, ved at kvotene har lagt premissar for driftsomfanget. Gjennom dei siste åra er det delvis opna for endringar i kvotesystemet, slik at det for tida er høve til å omsetje 50 % av kvote til annan produsent innanfor same fylke. Dette opnar for ein dynamikk som vi ikkje har hatt dei seinare åra. Vi ser at mange melder interesse for kjøp av kvote, og dette vil heilt klart også skape eit stort investeringsbehov. Mange vil elles sjå seg tente med etablering av ulike samarbeidsløysingar, og eller endre struktur ved samarbeid. For mange vil dette og føre til eit vesentleg investeringsbehov. Det er viktig at vi i Valdres evnar å stimulere flest mogleg næringsutøvarar til å ta ei aktiv rolle overfor desse endringane, og elles søkjer å påverke endringane, gjennom bruk av økonomiske verkemidlar, slik at vi får ei optimal måloppnåing. 3.4 Øvrige husdyr Vi har eit aktivt geitemiljø med høgt fagleg nivå, og vi har mange dyktige oppdrettarar med sau. Vi ser at småfehaldet kan oppnå vesentlege effektiviseringsgevinstar ved å ta i bruk nye bygningsløysingar, og det vil vera ei prioritert oppgåve å støtte opp om produsentar som vil satse framtidsretta på småfehaldet. Vi har ei stor utfording i å halde eit ope kulturlandskap i utmarka. Dette er det kanskje berre husdyra som kan hjelpe oss med, og slik sett vil det og vera naturleg å gje prioritet til ei satsing på ammekyr og også satsing på kastratar. Valdres har aktiv drift med tamrein, organisert som to andelslag. På dette området blir det lagt ned mykje innsats i produktutvikling, og det vil vera ei prioritert oppgåve å støtte opp om dette arbeidet med tanke på større grad av lokal foredling av kjøt, og produktutvikling basert på andre reinsdyrprodukt. Grisehaldet i Valdres har lite omfang, vi har berre nokon få, men dyktige oppdrettarar. Det blir i dag arbeidd med lokal foredling av grisekjøt med lokalt særpreg. Slik vil det vera naturleg å gje prioritet for ei forsiktig satsing på gris, og det vil her vera naturleg å Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 16 av 40

17 prioritere smågris, og eller kombinert produksjon. Fjellgris har for nokon vorte eit stort aktivum. 3.5 Skog, trevirke og bioenergi Den direkte sysselsettinga i skogbruket er redusert dei seinare åra, som følgje av overgang til fullt ut maskinelle drifter. Likevel er det slik at skogens samla økonomiske verknad blir vurdert å vera så stor at ein reknar skogbruket som hjørnesteinssektor i deler av området vårt. Det vil vera avgjerande viktig å legge til rette for ei aktiv drift i skogen. Aktiv drift fører til auka tilvekst og tilsvarande auka binding av Co2. (Viktig i klimasamanheng) Bruk av trevirke som byggemateriale bør ha prioritet i Valdres. Vi vurderer det slik at skog og trevirke vil vera verdifulle for framtida, og vi må vera opne for ei stadig produktutvikling for å utnytte både råstoffet og marknaden optimalt. Praksis syner at det er marknad for å satse på spesielle dimensjonar, panelar og listverk. Vi har fleire prosjekt i gang på området bioenergi. Her har distriktet vårt eit stort potensiale. Vi har mykje trevirke som vil passe til formålet. Ikkje minst har vi etter kvart mykje kulturlandskap både i innmark og utmark som er i ferd med å gro til på slik måte, at det vil berre vera mogleg å opne dette på nytt ved hjelp av mekanisk arbeid og oppfølging med tilpassa beiting for å hindre ny attgroing. Vi ser elles at sentrale myndigheiter legg sterke føringar for denne sektoren med prispolitikken og elles avgifter på elektrisk kraft. 3.6 Utmarksresursar Ressursane i utmarka har til alle tider hatt stor verdi i området vårt. Vi har i dag eit stort potensiale i form av beite, jakt, fiske, hytter og opplevingar, som vi ikkje nyttar fullt ut. Vi vil støtte opp om grunneigarar som utviklar sine utmarksressursar på ein kommersiell og profesjonell måte. Det er viktig å stimulere til samarbeid om produktutvikling, marknadsføring og sal. 3.7 Landbruksbasert reiseliv Vi har ein sterkt veksande marknad for opplevingar. Vi må stimulere landbruket til å utvikle gode produkt på opplevingar i brei skala. Her vil vera naturleg å kunne tilby servering, overnatting, utleige av hus / hytter / stølar, og elles utvikle produkt basert på aktivitetar knytt til naturen. Vi må satse sterkt på eit breitt samarbeid med anna reiselivsverksemd i regionen. 3.8 Anna tenesteyting Som eit eksempel her meiner vi at Inn på tunet, grøn omsorg vil vera eit aktuelt område å satse på i åra framover. Vi har fleire gode eksempel på oppbygging av solide næringsverksemder i alle kommunane i Valdres. Det vil vera ei prioritert oppgåve å støtte opp om tiltak der søkjar har relevant kompetanse, og kan syne til avklaring av marknaden for tenesta. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 17 av 40

18 3.9 Grønsaker, potet og bær Valdres har eit miljø for produksjon av grønsaker, potet og bær som har variert mykje gjennom tida. I dag har vi eit lite, men sterkt miljø på produksjon av potet og grønsaker, vesentleg for ein lokal marknad. Det vil framover vera viktig å støtte opp om dette miljøet og stimulere til at dette kan få ei utbreiing i større deler av distriktet. Marknaden er der, og mange har gode produksjonsvilkår til ein produksjon i mindre skala Pelsdyr Valdres er eit av kjerneområda for rev i nasjonal samanheng. Vi har eit sterkt fagmiljø med god kompetanse. I mange grender har revehaldet historisk hatt stor verknad for økonomi og sysselsetjing. Vi ser at pelsdyrnæringa no har to hovudutfordringar. Den eine går på det generelle omdømmet i samfunnet. Den andre store utfordringa går på rekruttering til næringa. For vårt område er det viktig å ta i bruk verkemidlar som kan stimulere til ei forsiktig, ny-satsing i pelsdyrnæringa Økologisk produksjon Målsettinga om 15 % økologisk produksjon i Valdres i 2020 fordrar at vi går konkret til verks. Valdres har gode føresetnadar for ei omlegging av produksjonen i økologisk retning, vi har og eit lite miljø å bygge vidare på. Ei satsing på økologisk produksjon kan omfatte desse tiltaka: Vidareutvikle nettverk og samhandling mellom produsentar, bedrifter, FOU miljø, næringsorganisasjonar og virkemiddelapparat på regionalt og lokalt nivå. Støtte opp om utvikling av alternative omsetningskanalar med utgangspunkt i lokale og regionale marknadar. Stimulere til, og støtte opp om initiativ for å auke forbruket av økologisk mat i statleg og kommunal sektor. Prioritere investeringsstøtte til økologiske produsentar som gjer nødvendige tilpassingar i driftsapparatet for å oppfylle pålagte regelverkskrav. Sikre eit godt samarbeid mellom ulike virkemiddelaktørar på regionalt nivå, herunder Innovasjon og Fmla. Stimulere, og støtte oppunder etablering og utvikling av gode regionale produsent- og kompetansenettverk. Stimulere til, og støtte opp om samarbeid og kommunikasjon mellom regionale og lokale aktørar i alle ledd i verdikjeda. Sjå satsinga på økologisk produksjon i samanheng med den regionale miljøsatsinga og næringsutviklingsarbeidet i landbruket generelt. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 18 av 40

19 3.12 Fiskeoppdrett for produksjon av rakfisk Valdres har ein betydeleg produksjon av oppdrettsfisk til rakfiskproduksjon. Seks produsentar er organiserte i eit marknadssamarbeid og har geografisk merking av produkta. Produksjonen skjer innanfor historisk opparbeida kvotar. Marknaden for rakfisk er langt større enn tilgjengelege produksjonskvotar og vi har slik verksemder som foredlar rakfisk med basis i innkjøpt råstoff, og som har eit omfang som er langt større enn den lokale produksjonen av fisk. Det ville kunne bety mykje for distriktet å få avklara produksjonsmetodar som kunne opne for å produsere ein langt større del av fisken lokalt. 4 PRIORITERINGSKRITERIUM 4.1 Bu forskriftene (lokale vedtekter for Valdres) (sentral forskrift fastsett av Landbruks- og matdepartementet 28.januar 2009 Det er lagt referanse til tekst i forskrifta under kvart enkelt tiltak. Elles er forskrifta attgjeven fullt ut i slutten av kapittel Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Forskriften skal også legge til rette for et landbruk der kvinner og menn gis like muligheter. Midler til bygdeutvikling kan nyttes til følgende områder innenfor rammer fastsatt ved jordbruksoppgjøret og i statsbudsjettet: 1. Sentrale bygdeutviklingsmidler kan gis til tiltak av overordnet nasjonal karakter, og som representerer viktige utviklingsområder. 2. Fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorganer, hovedsakelig innenfor landbruket, med sikte på å understøtte landbruket og ny næringsvirksomhet i fylkene. Disse midlene har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, samt å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. 3. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis a) som støtte til investeringer med mål om å opprettholde et variert landbruk gjennom å bidra til oppgraderinger og modernisering av driftsapparatet, eller b) til utvikling av alternativ næring med grunnlag i landbrukets ressurser. (ref. sentral forskrift) Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 19 av 40

20 4.2 Bruken av ulike tiltak Utrednings- og tilretteleggingstiltak Utrednings- og tilretteleggingstiltak: Det kan gis tilskudd til utviklings- og tilretteleggingstiltak med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. (ref. sentral forskrift) Praksis vil her vera at svært få tiltak kvalifiserar til stønad ut over 50 % av samla kostnadar i prosjektet. Søknaden må bygge på eit nøkternt kostnadsbudsjett. Praktikantordning Praktikantordning: Det kan gis tilskudd til inntil 60% av foretakets kostnader til dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant tilsvarende 70% av lønnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Praksisvertens egenandel er på 40%. I tillegg kan faktiske dokumenterte utgifter til barnepass samt kursutgifter dekkes. Praksis på egen, foreldres eller svigerforeldres gård kommer ikke inn under ordningen. (ref. sentral forskrift) Ordninga vil bli prioritert nytta der søknaden går på å rekruttere ungdom mellom 16 og 30 år, til tradisjonell landbruksnæring, eller som praksis for landbruksrelatert utdanning. Praksisperiode vil kunne vera inntil 12 mnd. Bedriftsretta utviklingstiltak Etablererstipend Etablererstipend: Det kan gis stipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter på inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. (ref. sentral forskrift) Praksis vil her vera at svært få tiltak kvalifiserer til stønad ut over 50 % av samla kostnadar i prosjektet. Søknaden må bygge på eit nøkternt kostnadsbudsjett. Investeringar kan inngå i budsjettet innafor ei ramme på kr ,-. Etablerarstipendet kan gjevast med inntil kr pr. prosjekt. Bedriftsutvikling Bedriftsutvikling: Det kan gis tilskudd til tiltak innen produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring av nye produkter og lignende med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. For personer under 35 år og det underrepresenterte kjønn kan tilskuddet gis med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. (ref. sentral forskrift) Praksis vil her vera at svært få tiltak kvalifiserer til stønad ut over 50 % av samla kostnadar i prosjektet. Søknaden må bygge på eit nøkternt kostnadsbudsjett. Kvinner og ungdom vil bli gjeve prioritet. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 20 av 40

21 Investeringar a) Det kan gis tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Øvre tak for tilskudd til investeringer er kroner per søknad. Det er ikke tak for tilskudd i områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen. b) Det kan gis tilskudd i form av reduksjon i avtalt rentenivå på lån til investeringsformål. Rentestøtten utgjør 50% av Risikofri rente 3 år stat (STX4). Rentestøtte beregnes ut fra foregående års rente og kan maksimalt utgjøre 4 prosentpoeng. c) Det kan gis tilskudd til tapsfond og rentestøttefond (til rentefritak) for risikolån fra Innovasjon Norge til investeringer i forbindelse med utbygging, modernisering, omstilling, utvikling og generasjonsskifte. d)det kan gis tilskudd til investeringer innen økologisk fruktdyrking. Dersom et anlegg eller produksjonsutstyr er anskaffet ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller rentestøtte. (ref. sentral forskrift) Investeringstilskot vil bli prioritert til investeringar i bygningar, faste anlegg og fastmontert produksjonsutstyr. Tilskot kan gjevast inntil den prosentsats som går fram av lista nedanfor opp til ei samla kostnadsramme på 5. mill. kr. Det vil vera fleire kriterium som skal vurderast før søknaden blir prioritert jfr. krav til søknad. (sjå sjekkliste) Vi har ingen nedre grense for storleik på søknad eller stønadsbeløp, men vil prioritere søknadar med eit investeringsbehov i tradisjonelt landbruk som ikkje er vesentleg lågare enn kr Og tilsvarande for bygdenæringar kr Her vil vi gjera unntak for investeringar i samband med krav i forskrift og for investeringar i stølsfjøs. Til desse to tiltaka kan vi akseptere ei mindre kostnadsramme. Maksimalt tilskot til enkeltbruk kan vera opp til kr for investeringar inntil 5. mill. kroner. Store byggeprosjekt (enkelt eller fellestiltak) kan vidare få tilskot med 10 % rekna av investeringar ut over 5. mill. kr. Avgrensa oppover til maksimalt samla tilskot kr Det blir vidare gjort frådrag for tilskot til investeringar og rentestøtte til investeringar over Bu ordninga dei siste fem åra. 20 % mjølkeproduksjon. 25 % mjølkeproduksjon, med 8 veker utmarksbeite og eller kombinert med stølsdrift. Her må søkjar forplikte seg til å legge opp drifta slik at han søkjer produksjonstillegg for 8 veker utmarksbeite til ein hovuddel av besetningen. Slikt driftsopplegg må gjennomførast i det minste dei næraste åra etter investeringa. 10 % gris, her vil vi prioritere smågrisproduksjon, kombinertproduksjon og eller produksjon som tek sikte på å forsyne lokal foredling med lokalt råstoff. 25 % mjølkeproduksjon på geit. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 21 av 40

22 25 % sau. 25 % ammeku med bruk av utmarksbeite i 8 veker. 10 % ammeku. 25 % kastrat og kvigeoppdrett med bruk av utmarksbeite i 8 veker. 20 % oppforing av okseslakt. 20 % pelsdyr. 25 % fjøs på støl, her er tilskotet avgrensa oppover til maksimalt kr ,-. 15 % lager for lokalt produsert potet og grønsaker, der marknadsstrategien er avklara. 25 % lokal foredling av matvarer frå lokalt råstoff. 15 % utleigehytte eller istandsetjing av støl for utleige, der det samtidig er organisert eit tilbod som gjev meir sysselsetting enn berre ei passiv utleige. 20 % øvrige bygdenæringar. Rentestøtteordninga Vi kan løyve rentestøtte i samband med låneopptak til alle investeringar som elles blir prioriterte for investeringstilskot, og som har samla kostnadsramme på minst kr Investeringstilskot gjeve etter ordninga med generasjonsskifte kan ikkje kombinerast med rentestøtte. Ved utmåling av rentestøtte vil vi i ei ordinær investeringssak kunne gje rentestøtte til eit lån som utgjer opp til 50 % av godkjende kostnadar. Maksimalt lån kan utgjera kr , tilsvarande ein godkjent kostnad på kr Investeringar som ikkje blir prioriterte for investeringstilskot: Kjøp tilleggsareal Reiskapshus, garasje, gardsverkstad og liknande Småkraftverk Hytteutleige organisert som passiv utleige Ordinær varehandel Servicenæring som rørleggar, elektrikar, snikkar o.l. Frie yrke Traktor med reiskap, bilar og anna rullande materiell Investeringar i bygdenæringar med kostnadsramme som blir vurdert å vera for høg til å takle med lokalt forvalta Bu midlar. I slike saker vil det vera naturleg å etablere ein dialog med Innovasjon Norge for å sjå om saka kan passe i det systemet Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 22 av 40

23 Produksjonsomfang blir vurdert ikkje å vera framtidsretta, og investeringa er stor i høve til produksjonsomfanget Investeringssaker der driftsplanen etter Regionsjefen sin vurdering ikkje syner tilfredsstillande lønsemd, eller der totaløkonomien for brukarfamilien blir for dårleg, eller det er vald ein unødig dyr byggeløysing Byggesak der det manglar arealgrunnlag Saker som ikkje er miljømessig forsvarleg, eller er i strid med gjeldande landbrukspolitikk og fastsette forskrifter, lover og rundskriv Tilskudd etter denne forskrift kan ikke gis til: a. å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat næringsvirksomhet, b. garantier, c. gjeldssanering eller løpende drift av bedrifter, eller d. tiltak på landbrukseiendommer som i sin helhet eies og drives av stat, fylke eller kommune. (ref. sentral forskrift) Tilskott ved generasjonsskifte Generasjonsskifte: Det kan gis tilskudd til personer under 35 år, som i forbindelse med overtagelse av landbrukseiendom trenger å gjennomføre mindre investeringer. Tilskuddet kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag. Til det underrepresenterte kjønn kan det gis et tilskudd på inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag. (ref. sentral forskrift) Her ynskjer vi ikkje å avgrense på type produksjon. Det vil elles vera mogleg å legge inn i investeringa arbeid som elles har karakter av meir omfattande vedlikehald. Berre faste anlegg som er knytt direkte til den aktuelle produksjon (tradisjonell eller tilleggsnæringar) er aktuelle for stønad. Reine reiskapshus, garasjar og gardsverkstad vil ikkje bli prioritert for stønad. Maksimalt kostnadsoverslag kan utgjera kr Tilskotsprosenten blir sett til maksimalt 40 % for alle grupper, og maksimalt tilskot kan såleis bli kr Andre tiltak Andre tiltak: Det kan gis tilskudd til andre tiltak dersom disse er i samsvar med regionale strategier og i tråd med forskriftens formål. (ref. sentral forskrift) Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 23 av 40

24 4.3 Økologisk landbruk I investeringssaker som gjeld husdyrproduksjonar og eller planteproduksjonar og det blir planlagt for ein økologisk (debiogodkjent) produksjon, skal vi kunne prioritere eit tillegg i investeringstilskotet med opp til 5 %. 4.4 Brukar - alder - kjønn I investeringssaker der søkjar er kvinne og eller ungdom under 35 år skal vi kunne prioritere eit tillegg i investeringstilskotet med opp til 5 %. Kvinne må kunne definerast som hovudutøvar, der ho i felles verksemd med ektefelle eller sambuar får tildelt meir enn halvparten av felles driftsresultat. 4.5 Eigen innsats i prosjekt Eigen innsats i samband med gjennomføring av prosjekt støtta med bygdeutviklingsmidlar. Søkjar må gjerne nytte eigeninnsats i gjennomføring av ulike prosjekt som det blir søkt støtte til. Der eigen innsats blir akseptert som grunnlag for tilskotsutmåling, kan arbeidet verdsetjast med opp til kr. 200,- pr. time. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 24 av 40

25 Forskrift om midler til bygdeutvikling Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 28. januar 2009 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18, og etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Forskrift om endring 12.,juli 2011 er lagt inn 1. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Forskriften skal også legge til rette for et landbruk der kvinner og menn gis like muligheter. Midler til bygdeutvikling kan nyttes til følgende områder innenfor rammer fastsatt ved jordbruksoppgjøret og i statsbudsjettet: 1. Sentrale bygdeutviklingsmidler kan gis til tiltak av overordnet nasjonal karakter, og som representerer viktige utviklingsområder. 2. Fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorganer, hovedsakelig innenfor landbruket, med sikte på å understøtte landbruket og ny næringsvirksomhet i fylkene. Disse midlene har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, samt å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. 3. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis a) som støtte til investeringer med mål om å opprettholde et variert landbruk gjennom å bidra til oppgraderinger og modernisering av driftsapparatet, eller b) til utvikling av alternativ næring med grunnlag i landbrukets ressurser. 2. Forvaltning av midler til bygdeutvikling Sentrale bygdeutviklingsmidler forvaltes av Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler til utviklings- og tilretteleggingstiltak forvaltes av Fylkesmannen. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler til bedriftsrettede tiltak forvaltes av Innovasjon Norge. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 25 av 40

26 3. Tiltaksgrupper og tilskuddsnivå Av sentrale bygdeutviklingsmidler kan det gis tilskudd i henhold til jordbruksavtalens bestemmelser til prosjekter og satsinger av overordnet nasjonal og fylkesovergripende karakter. Av fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler kan det gis tilskudd i henhold til regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling og innenfor rammene av den nasjonale strategien for slik næringsutvikling til: 1. Utrednings- og tilretteleggingstiltak: Det kan gis tilskudd til utviklings- og tilretteleggingstiltak med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. 2. Praktikantordning: Det kan gis tilskudd til inntil 60% av foretakets kostnader til dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant tilsvarende 70% av lønnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Praksisvertens egenandel er på 40%. I tillegg kan faktiske dokumenterte utgifter til barnepass samt kursutgifter dekkes. Praksis på egen, foreldres eller svigerforeldres gård kommer ikke inn under ordningen. Av fylkesvise bygdeutviklingsmidler til bedriftsrettede tiltak kan det gis tilskudd i henhold til regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling og innenfor rammene av den nasjonale strategien for slik næringsutvikling, samt tildelingsbrev fra Fylkesmannen til: 1. Etablererstipend: Det kan gis stipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter på inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. 2. Bedriftsutvikling: Det kan gis tilskudd til tiltak innen produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring av nye produkter og lignende med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. For personer under 35 år og det underrepresenterte kjønn kan tilskuddet gis med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. 3. Investeringer: a) Det kan gis tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Øvre tak for tilskudd til investeringer er kroner per søknad. Det er ikke tak for tilskudd i områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen. b) Det kan gis tilskudd i form av reduksjon i avtalt rentenivå på lån til investeringsformål. Rentestøtten utgjør 50% av Risikofri rente 3 år stat (STX4). Rentestøtte beregnes ut fra foregående års rente og kan maksimalt utgjøre 4 prosentpoeng. c) Det kan gis tilskudd til tapsfond og rentestøttefond (til rentefritak) for risikolån fra Innovasjon Norge til investeringer i forbindelse med utbygging, modernisering, omstilling, utvikling og generasjonsskifte. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 26 av 40

27 d)det kan gis tilskudd til investeringer innen økologisk fruktdyrking. Dersom et anlegg eller produksjonsutstyr er anskaffet ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller rentestøtte. 4. Generasjonsskifte: Det kan gis tilskudd til personer under 35 år, som i forbindelse med overtagelse av landbrukseiendom trenger å gjennomføre mindre investeringer. Tilskuddet kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag. Til det underrepresenterte kjønn kan det gis et tilskudd på inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag. 5. Andre tiltak: Det kan gis tilskudd til andre tiltak dersom disse er i samsvar med regionale strategier og i tråd med forskriftens formål. Tilskudd etter denne forskrift kan ikke gis til: a) å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat næringsvirksomhet, b) garantier, c) gjeldssanering eller løpende drift av bedrifter, eller d) tiltak på landbrukseiendommer som i sin helhet eies og drives av stat, fylke eller kommune. 4. Generelle vilkår Tiltaket det ytes tilskudd til skal til en hver tid være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Støtte (tilskudd, rentefordeler mv.) til næringsvirksomhet utenom landbrukssektoren jf. EØS-avtalen artikkel 8, pkt. 3, gitt i henhold til denne forskriften, skal være i samsvar med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte. Søknad om tilskudd på midler skal inneholde en prosjektplan/forretningsplan. Søknad om midler som forvaltes på regionalt nivå skal sendes til kommunen. 1 Dersom leid areal skal nyttes som arealgrunnlag ved søknad om tilskudd til investeringer, må søker kunne dokumentere leieavtale eller forpaktningsavtale med en slik varighet at tiltaket kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Dersom overdragelse av en landbrukseiendom skjer i to omganger og det i mellomperioden søkes om tilskudd til investeringer etter denne forskrifts 3 tredje ledd nummer 4, skal det foreligge en avtalt plan for overdragelsen. Videre skal både tidligere og ny eier stå ansvarlig for investeringene. Dersom arbeidene er påbegynt før søknad er avgjort, kan tilskudd og rentestøtte nektes innvilget. Dersom bygdeutviklingsmidler nyttes til tiltak i rovviltutsatte områder, skal det tas utgangspunkt i anbefalingene fra den regionale rovviltnemnda, og sett i sammenheng med andre mål og rammebetingelser som gjelder for vedkommende region. 1 Jf. forskrift 26. januar 2004 nr. 359 om kommunenes saksbehandling vedrørende søknader om finansiering av landbruk og bygdeutvikling gjennom Innovasjon Norge og fylkesmannen. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 27 av 40

28 5. Administrasjon For midler som forvaltes regionalt kan Fylkesmannen delegere myndighet til å bevilge midler i henhold til denne forskrifts 3 til Innovasjon Norge 1 og til kommunene. 1 Jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge. 6. Dispensasjon Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften. 7. Opplysningsplikt og kontroll Mottakere av tilskudd i medhold av denne forskrift plikter å gi alle opplysninger som tilskuddsforvalter 1 finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Tilskuddsforvalter fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Tilskuddsforvalter kan foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottakeren. 1 Som definert i Tilbakebetaling Midler tildelt i medhold av denne forskriften kan kreves helt eller delvis tilbake dersom søkeren har gitt feil opplysninger i søknaden som har dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, eller at midlene ikke blir nyttet i samsvar med de forutsetninger som er satt for tildelingen. Det kan kreves forsinkelsesrente 1 av midler som kreves tilbake i henhold til første ledd. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. 1 Jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. jf. forskrift om renter ved forsinket betaling. 9. Klage Vedtak truffet av fylkesmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til Statens landbruksforvaltning etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til fylkesmannen etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Vedtak truffet av Innovasjon Norge 1 i medhold av denne forskrift kan påklages til Innovasjon Norges klagenemnd. 1 Jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge. Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 28 av 40

29 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves: - forskrift 15. februar 2007 nr. 199 om midler til bygdeutvikling. Nasjonale føringar for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram. Samordne miljø og næringsarbeid Auka mobilisering av lokale ressursar heile breidda i landbrukets ressursgrunnlag Bygge opp under lokal vekstkraft Synleggjera synergiar mellom ulike program Prosess for utvikling og gjennomføring RBU RBU operativt 2013 Samordne med kommunal planstrategi Rullere som kommunal planstrategi Kommunen er fyrstelinjeteneste Ny BU forskrift slutten av 2013 Valdres skal setje av midlar til Bygdeutvikling, jfr. meldinga sine føringar for løft for Bygdenæringar Grunnleggande for RNP Sjå næringsutvikling i samanheng med rammebet. for landbruk og industri økonomiske verkemiddel og tollvern. Vurdere marknad og utsikter Variert bruksstruktur, heile landet Investeringar prioritert Lønnsomheitsvurdering er ikkje lik strukturutvikling Eigarformer likestilt Lokalmat og reiselivsområdet Dyrevelferd og fornying av driftsapparatet Ingen nedre grense Tradisjonelt og Bygdeutvikling Vurder prioritering av landbruksavh. område Lokalt handlingsrom, satsar innanfor max Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 29 av 40

30 Statistikk vil bli oppdatert Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 30 av 40

31 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 31 av 40

32 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 32 av 40

33 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 33 av 40

34 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 34 av 40

35 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 35 av 40

36 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 36 av 40

37 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 37 av 40

38 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 38 av 40

39 Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 39 av 40

40 For fleire opplysningar og søknadsskjema: Næringshagen, Skrautvålsvegen Fagernes Telefonnr Telefaksnr: Bygdeutviklingsprogram Valdres Side 40 av 40