Årsrapport Fra Fra Fondsstyret. fondsstyret

Transkript

1 Årsrapport 2014 Fra Fra Fondsstyret fondsstyret februar Februar

2 Innhold 3 Forord 4 Styrets årsberetning 5 Fondsstyrets medlemmer og sekretariatet 6 Resultatregnskap 7 Balanse pr Noter til regnskapet for Revisors beretning 10 Formålet med regionale verneombud 12 Oversikt over avgiftspliktige virksomheter etter Statistisk Sentralbyrås standard for næringsgrupperinger (NACE-koder) 16 Årsrapport fra regionale verneombud i overnatting og servering 19 Årsrapport fra regionale verneombud i renhold 22 Oversikt over regionale verneombud

3 Forord Renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjene er bransjer med store forskjeller i arbeidsmiljøstandard. Bransjene er preget av lav organisasjonsgrad og altfor mange virksomheter mangler verneombud eller har vernetjenester som ikke fungerer. Godt fungerende verneombud er helt avgjørende for å få til et godt systematisk og forebyggende HMS-arbeid. Det er etablert flere virkemidler for å bedre forholdene i bransjene. Et av virkemidlene er ordningen med regionale verneombud (RVO) i renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjene. De regionale verneombudene har Arbeidstilsynet som arbeidsgiver, men det er stiftelsens styre som gir retningslinjer for de regionale verneombudenes arbeid. Ordningen har et sekretariat som utfører det daglige arbeidet med å administrere ordningen. De regionale verneombudene skal bidra til at det velges verneombud og arbeidsmiljøutvalg, og at verneombudene kan fungere iht. reglene i arbeidsmiljøloven. 12 regionale verneombud jobbet i 2014 hver dag for å bedre HMS-tilstanden i bransjene. Kapasiteten er langt mindre enn behovet og ressursene må prioriteres strengt. Innen overnatting har det vært fokusert på små og mellomstore virksomheter, og da først og fremst på små overnattingsvirksomheter som campingplasser, vandrerhjem, turisthjem og mindre hotell/motell. Innen servering har små og mellomstore serveringsvirksomheter som ikke har vernetjeneste/fungerende vernetjeneste blitt prioritert. Innen renhold har små og mellomstore renholdsvirksomheter som ikke er registrert i «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter» samt enkeltpersonforetak og virksomheter uten vernetjeneste/fungerende vernetjeneste blitt prioritert. Besøkene viser at det er behov for RVO-ene og at de er en viktig HMS aktør, dette underbygges av at over 50 % av virksomhetene som er besøkt mangler vernetjeneste. Der hvor det er etablert en verneombudsordning registreres det allikevel ofte at verneombudet eller leder mangler HMS-opplæring og ofte er vernetjenesten kun en papirdokumentasjon som ikke fungerer etter intensjonen. Dette registreres spesielt hyppig innen renhold, der det er krav om dokumentasjon av vernetjeneste i forhold til «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter». Det registreres også ofte virksomheter innen renhold som ikke har søkt om godkjenning samt manglende ID-kort. Det er for mange bedrifter som ikke har verneombudsordning på plass og som ikke ønsker bistand fra RVO-ene til tross for tilbud om veiledning og bistand. I 2014 ble det oversendt ca. 140 tips til Arbeidstilsynet. Avslutningsvis vil jeg takke alle som i 2014 har bidratt til et konstruktivt samarbeid for å få til en godt fungerende ordning med regionale verneombud. En spesiell takk til alle 12 regionale verneombudene som hver dag står på for å bidra til bedre arbeidsmiljø i de bedriftene de besøker. Takk også til kollegaer i styret og til medarbeiderne i sekretariatet. Ørnulf Halmrast Leder av fondsstyret I første hele driftsår har 12 regionale verneombud besøkt 1539 virksomheter hvorav 108 virksomheter innen overnatting, 723 virksomheter innen servering og 733 virksomheter innen renhold. Dette er vi godt fornøyd med. RVO HRR ÅRSRAPPORT

4 Styrets årsberetning Stiftelsen fondet for regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen, har som formål å bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsforholdene i overnattings-, serverings- og rengjøringsvirksomheter er i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Stiftelsens grunnkapital er på kr ( ett hundre tusen kroner ) Fondet er organisert som privat stiftelse. Fondets virksomhet er regulert i to forskrifter, henholdsvis forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (kapittel 4 og 14-3) og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (kapittel 6). Stiftelsen, som drives i Oslo har ingen ansatte forurenser ikke det ytre miljøet og har heller ikke utslipp som skader dette er ikke skattepliktig tilstreber å følge likestillingsprinsippet ved oppnevning av nytt styre Fondet ledes av et styre med fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, to av arbeidsgivernes organisasjoner og ett av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets representant er styrets leder. Fondsstyret har i 2014 bestått av: Ørnulf Halmrast (styreleder), Clas Delp (Fellesforbundet), Lise Myrvold (Norsk Arbeidsmandsforbund), Jostein Hansen (NHO Reiseliv) og Anne Jensen (NHO Service). Fondsstyret har det overordnede ansvaret for fondets økonomi og for at ordningen med regionale verneombud fungerer etter intensjonen. Det er i 2014 gjennomført fire ordinære styremøter og ett årlig lunsj-til-lunsj strategistyremøte. Styret har behandlet totalt 60 saker. De fleste sakene har vært knyttet til drift av ordningen og videreutvikling/status for arbeidet til de regionale verneombudene. Av saker knyttet til drift, har virkeområde for ordningen, klageadgang og avgiftsinnkrevingen stått sentralt. Det er ansatt 12 regionale verneombud. Etter Forskrift for administrative ordninger for arbeidsmiljølovens område 4-1 ansettes og oppnevnes regionale verneombud i Arbeids tilsynet, men Arbeidstilsynet har ikke instruksjonsmyndighet overfor de regionale verneombudene hva angår utførelsen av vervet som regionalt verneombud. Det tillegger fondsstyret å fastsette, hvert år, refusjon til Arbeidstilsynet av lønns- og sosiale utgifter for de regionale verneombudene, jmf. forskriftens 4-5. Det er for 2014 utbetalt kr til lønn, sosiale utgifter og reiseutgifter for regionale verneombud. Regnskapet viser at fondsstyret pr forvaltet en egenkapital på kr Arbeidsdepartementet har gitt et lån på kr til oppstart av ordningen med regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. Lånet skal tilbakebetales i løpet av Som det fremgår av regnskapet, fikk fondet inn 19,4 millioner i avgift i 2014, mot 17,3 millioner i Arbeidstilsynet utfører sekretariatsfunksjonen for fondsstyret og fondet refunderer kostnadene ved dette. Årsregnskapet for 2014 gir et rettvisende bilde av utviklingen av fondet. Etter fondsstyrets oppfatning er forutsetningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetningen. Oslo, 16. februar 2015 Ørnulf Halmrast Clas Delp Lise Myrvold styrets leder styremedlem styremedlem Jostein Hansen Anne Jensen Lene Moum styremedlem styremedlem daglig leder 4 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014

5 Fondsstyrets medlemmer Leder Ørnulf Halmrast Arbeidstilsynet Oslo Vara: Postboks 8174 Dep., 0034 Oslo Haakon Lehmann Tlf.: Medlemmer Clas Delp Fellesforbundet Vara: Postboks 9199 Grønland, 0134 Oslo Heine Nilsen Tlf.: Lise Myrvold Norsk Arbeidsmandsforbund Vara: Postboks 8704 Youngstorget, 0028 Oslo Erna C. Hagensen Tlf.: Jostein Hansen NHO Reiseliv Vara: Postboks 5465 Majorstuen, 0305 Oslo Magne Braadland Tlf.: Anne Jensen NHO Service Vara: Postboks 5473 Majorstuen, 0305 Oslo Petter Furulund Tlf.: Sekretariat Lene Moum (leder) Sekretariatet for regionale verneombud i Kari Jorde Bø hotell, restaurant og renhold Heidi K. Andresen Postboks 22 Sentrum, 0101 Oslo Ingunn Dale Tlf.: Monja Lunde Fax: Monica Wibecan E-post: HRRfondet@arbeidstilsynet.no RVO HRR ÅRSRAPPORT

6 Resultatregnskap 2014 Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Avgifter Sum driftsinntekter Driftskostnader Refusjon lønn, sosiale utgifter og reiseutgifter RVO Refusjon samlinger RVO Sum refusjoner Administrasjonskostnader IT-Prosjektet Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og kostnader Renteinntekter Rentekostnader - - Resultat av finansposter Årsover/-underskudd RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014

7 Balanse pr Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare Sum immaterielle eiendeler Omløpsmidler Påløpte inntekter Fordringer Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Grunnkapital Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld, Arbeidsdepartementet Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 16. februar 2015 Ørnulf Halmrast Anne Jensen Jostein Hansen styrets leder styremedlem styremedlem Lise Myrvold Clas H. Delp Lene Moum styremedlem styremedlem daglig leder RVO HRR ÅRSRAPPORT

8 Noter til regnskapet for 2014 Regnskapsprinsippet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Fondet inntektsfører den årlige avgiften fra virksomhetene i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen for det år avgiften kreves inn for. Utestående avgifter inntektsføres basert på beste estimat. Klassifisering og vurdering av balanseposter Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Note 1 Ansatte/godtgjørelse Fondet har ingen ansatte, og har ikke plikt til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidstilsynet utfører sekretariats funksjonen og fondet refunderer kostnadene ved dette, det er bl.a. lønn og sosiale utgifter, husleie m.m. Regionale verneombud er ansatt i Arbeidstilsynet, men Arbeidstilsynet har ikke instruksjonsmyndighet overfor de regionale verneombudene hva angår utførelse av vervet som regionalt verneombud. Det er fondsstyret som fastsetter, hvert år, refusjon til Arbeidstilsynet av lønns- og sosiale utgifter for de regionale verneombudene. Styret har samlet mottatt godtgjørelse med kr Godtgjørelse til revisor for revisjon er kr ekskl. merverdiavgift. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til ledende personer. Note 2 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare Programvare avskrives fra det tidspunktet det tas i bruk. Kostpris kr Akkumulert avskrivinger kr Bokført verdi kr Årets ordinære avskriving kr Avskrivningstid 3 år 8 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014

9 Revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet for 2014 Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen fondet for regionale vemeombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen som viser et overskudd på kr Årsregnskapet består av balanse per 3 1. desember 2014, resultatregnskap, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskaps skikk i Norge, og for slik internkontroll som styret og dagl ig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards om Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å inn hente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for stiftelsens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og fo rskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Stiftelsen fondet for regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen per 3 1. desember 2014 og av fondets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet til Stiftelsen fondet for regionale verneombud i hotell-, restaurantog renholdsbransjen som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om års regnskapet, forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (lsae) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Konklusjon om utdelinger og forvaltning Basert på vår revisjon av årsregnskapet som be skrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (lsae) 3000, mener vi stiftelsen er forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Stabekk, 25. februar 2015 Nitschke AS Rune Bergseng statsautorisert revisor RVO HRR ÅRSRAPPORT

10 Formålet med regionale verneombud Ordningen med regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen ble vedtatt ved Forskrift 16. november 2010 og ordningen ble opprettet i Etter en forskriftsendring med virkning fra 1. januar 2013, er ordningens virksomhet nå regulert i to nye forskrifter, henholdsvis Forskrift 6. desember 2011 nr om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (kapittel 4 og 14-3) og Forskrift 6. desember 2011 nr om organisering, ledelse og medvirkning (kapittel 6). Formålet med ordningen er at de regionale verneombudene skal bidra til å styrke arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, særlig i småog mellomstore virksomheter, og på denne måten forebygge sosial dumping i utsatte bransjer. På et overordnet nivå, vil det være å bidra til å bedre bransjens rennommé og til å bedre konkurranseevnen til de virksomhetene som driver seriøst og følger gjeldende regelverk. Ordningen med regionale verneombud er organisert som en stiftelse med et trepartssammensatt fondsstyre som ansvarlig organ. Fondsstyret er satt sammen av to representanter på bransjenivå fra arbeidsgiversiden (NHO Service og NHO Reiseliv), to fra arbeidstakersiden (Norsk Arbeidsmandsforbund og Fellesforbundet) og en fra myndighetene (Arbeidstilsynet). Det partssammensatte fondsstyre har det overordnede ansvaret for fondets økonomi og for at ordningen med regionale verneombud fungerer innenfor rammen av forskriftene. De regionale verneombudene skal besøke arbeidsplasser innen overnatting, servering og renhold. Der det ikke er verneombud eller vernetjeneste, skal de regionale verneombudene bidra til at det opprettes vernetjeneste, gi råd, veiledning og støtte til arbeidsgivere i arbeidsmiljørelaterte spørsmål iht. arbeidsmiljølovens regelverk. Ved behov skal de regionale verneombudene fungere som verneombud på arbeidsplasser som ikke har valgt egne verneombud, eller opprettet arbeidsmiljøutvalg (AMU), i samsvar med arbeidsmiljølovens regelverk. De regionale verneombudene har myndighet som ordinære verneombud, inntil bedriftens eget verneombud er på plass. Der det er verneombud eller vernetjeneste skal de regionale verneombudene gjøre seg kjent med om bedriftens vernetjeneste fungerer etter gjeldende regelverk for vernetjenesten. Videre skal de gi råd og veiledning til verneombudet og bedriften om verne- og miljøarbeid. Oppnevning av regionale verneombud De regionale verneombud for hotell, restaurant og renhold ansettes i og oppnevnes av Arbeidstilsynet. Før ansettelse skal Arbeidstilsynet inn hente tilrådning fra fondsstyret. Det er fondsstyret som har instruksjonsmyndighet overfor de regionale verneombudene hva angår utførelsen av vervet som regionalt verneombud. Det er ansatt 12 regionale verneombud. De regionale verneombudene har kontorsted i Oslo (4), Kristiansand (2), Bergen (2), Trondheim (2) og Tromsø (2). En oversikt over de regionale verneombudene med kontaktinformasjon, finnes på siste side. Virksomheter som omfattes av ordningen Ordningen omfatter alle virksomheter som driver innen overnatting, servering og renhold, med næringskode som er basert på Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. (NACE-koder), jf. Forskrift om organisasjon, ledelse og medvirkning 6-1. Etter avklaring med Arbeids- og sosialdepartementet, har ordningen fra høsten 2014 også omfattet alle virksomheter med sekundær næringskode (NACE kode), virksomheter med serverings-/skjenkeløyve eller de som har søkt / skulle ha søkt om godkjenning for renhold. Ordningen gjelder også for 10 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014

11 enkeltperson foretak/virksomheter uten ansatte. Oversikt over næringskodene finnes på side Register over virksomhetene Fondet hadde høsten 2014 registrert ca virksomheter som omfattes av ordningen. Dette er en økning på 1300 virksomheter fra Økningen av antall virksomheter i vårt register har bl.a. bakgrunn i at også virksomheter med sekundær næringskode/aktivitet innen for overnatting, servering og renhold, ble innlemmet i ordningen fra høsten Fondets register er elektronisk oppdatert fra Enhetsregisteret i Brønnøysund og på grunnlag av opplysninger fra de regionale verneombudene samt lister fra «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter». Avgift til finansieringsfondet Ordningen finansieres gjennom en årlig innbetaling av avgift fra alle virksomhetene som omfattes av ordningen. Avgift for regionale verneombud i overnattings-, serverings- og rengjøringsvirksomheter er hjemlet i Forskrift om Administrative ordninger Avgiftens størrelse er fastsatt i forskriften. Hvordan avgiften beregnes For virksomheter med primær næringskode (NACE-kode 55, 56 og 81.2) og flere ansatte, beregnes avgiften % av totale bruttolønnsutgifter for foregående år. Minimumsbeløp å innbetale er kr 250. For enkeltpersonforetak/ virksomheter uten ansatte er avgiften kr 250. For virksomheter med sekundær næringskode (NACEkode 55, 56 og 81.2) og virksomheter med annen næringskode, men som driver innen overnatting-, servering- el. renholdsbransjen, beregnes 0,065 % av bruttolønnsutgifter for de ansatte/sysselsatte i den delen av virksomheten som er innen overnatting, servering eller renhold. Minimumsbeløp å innbetale er kr 250. Virksomheter med oppstart i inneværende avgiftsår skal innbetale minimumsbeløpet kr 250. For enkeltpersonforetak/virksomheter uten ansatte er avgiften kr 250. varsel om inkasso. Betales ikke avgiften innen varselets frist, går saken til videre innkreving hos Kreditorforeningen Sør. Innbetalinger til fondet Det ble i september 2014 sendt faktura til ca virksomheter, med krav om innbetaling av avgift for Regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. Pr. 30. januar 2015 er det virksomheter som har betalt avgift for 2014, totalt innbetalt beløp kr Innbetaling fordelt på: Enkeltpersonforetak (virksomheter uten ansatte): Antall virksomheter som har betalt: 6 643, totalt innbetalt beløp kr Virksomheter med flere ansatte enn 1: Antall virksomheter som har betalt: 8 410, totalt innbetalt beløp kr Innbetaling fordelt på bransje: Bransje Antall Innbetalt innbetalinger beløp Overnattingsvirksomhet (55.) Serveringsvirksomhet (56.) Rengjøringsvirksomhet (81.2) Totalt: Innkreving av avgiften Fondets sekretariat krever inn avgiften en gang i året. Dette skjer ved fakturautsendelse i september måned. Virksomheter som ikke beregner og betaler avgiften innen fristens utløp, vil få purring/ RVO HRR ÅRSRAPPORT

12 Avgiftspliktige virksomheter etter statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering Næringshovedområde i overnattingsog serveringsvirksomhet Omfatter tilbud om korttidsovernatting til gjester og turister samt servering av måltider og drikkevarer. Typen av service og graden av service innenfor dette næringshovedområde kan være sterkt varierende. Næringshovedområdet omfatter ikke utleie av boliger på langtidsbasis, som er gruppert under L Omsetning og drift av fast eiendom. Det omfatter heller ikke produksjon av mat- og drikkevarer som ikke er beregnet på umiddelbart forbruk eller som selges gjennom uavhengige distribusjonskanaler, dvs. via engroshandel eller butikkhandel. Produksjon av slike næringsmidler er gruppert under hovednæringsområde C Industri. 55 Overnattingsvirksomhet Omfatter tilbud som korttidsovernatting for gjester og turister. Langtidsovernatting for studenter, arbeidstakere og lignende enkeltpersoner er også inkludert. Noen enheter tilbyr kun overnatting, mens andre tilbyr både overnatting, måltider og/eller fritidsaktiviteter. Utleie av boliger på langtidsbasis, f.eks. leiligheter som leies ut på måneds- eller årsbasis grupperes under næringshovedområde L Omsetning og drift av fast eiendom Hotellvirksomhet Hotellvirksomhet Omfatter hoteller, feriehoteller, hoteller med suiter/leilighetshoteller, spahoteller, konferansehoteller og moteller Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Drift av hoteller, pensjonater og moteller uten restaurant 55.2 Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter Omfatter vandrerhjem, ferieleiligheter og møblerte hytter og sommerhus beregnet på selvhushold og korttidsopphold. Virksomheter som tilbyr kost og losji på korttidsbasis grupperes under Hotellvirksomhet. Virksomheter som tilbyr hus og møblerte eller umøblerte leiligheter til mer permanent bruk (på månedlig eller årlig basis) grupperes under næring 68 Omsetning og drift av fast eiendom Drift av vandrerhjem Drift av ferieleiligheter Omfatter utleie av rorbuer, apartementsleiligheter, leiligheter i mindre frittstående fleretasjes bygninger eller i grupper av bygninger. Beregnet på selvhushold og korttidsopphold Drift av campingplasser og turisthytter Drift av campingplasser og turisthytter Omfatter drift av campingplasser, plasser for stas jonære campingvogner, fiske- og jaktcamping for korttidsopphold og plass for fritidskjøretøyer og bobiler. Omfatter også drift av teltplasser. Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter grupperes under 55.2 Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter. Tilbud om hus og møblerte eller umøblerte leiligheter til mer permanent bruk (månedlig eller årlig basis) grupperes under næring 68 Omsetning og drift av fast eiendom. 12 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014

13 Drift av campingplasser Drift av turisthytter 55.9 Annen overnatting Annen overnatting Omfatter studenthybler, internat ved skoler, ungdomsherberger og brakker for arbeidstakere. 56 Serveringsvirksomhet Næringen omfatter virksomhet hvor det tilbys komplette måltider eller drikkevarer til umiddelbart konsum i tradisjonelle restauranter, selvbetjente og take-away restauranter enten med fast eller midlertidig plassering og med eller uten sitteplasser. Det som er avgjørende er om det tilbys måltider og ikke hvilken type fasiliteter som tilbys. Produksjon av måltider som ikke er beregnet til umiddelbart konsum, eller ferdigretter som ikke anses å være måltider grupperes under hhv. 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler og 11 Produksjon av drikkevarer. Salg av ikke-egenproduserte næringsmidler som ikke anses å være måltider, eller av måltider og som ikke er egnet for umiddelbart konsum grupperes under G Varehandel, reparasjon av motorvogner Restaurantvirksomhet Restaurantvirksomhet Omfatter restauranter, kafeterier, fastfoodrestauranter, bringing av pizza, spisesteder som leverer mat ut av huset, isbiler, mobile matboder og tilberedning av mat i markedsboder. Omfatter også restaurant og barvirksomhet i forbindelse med transport når dette drives som selvstendig virksomhet. Detaljhandel med næringsmidler via salgsautomater grupperes under Detaljhandel utenom utsalgssted. Ellers Drift av serveringssteder på konsesjon grupperes under Kantiner drevet som selvstendig virksomhet Drift av restauranter og kafeer Omfatter også togservering. Drift av restauranter i forbindelse med hotellvirksomhet grupperes under Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Drift av gatekjøkken Omfatter også isbarer Cateringvirksomhet og kantiner drevet som selvstendig virksomhet Omfatter cateringvirksomhet i forbindelse med enkeltbegivenheter eller i en nærmere angitt periode samt drift av matboder o.l. på konsesjon, f.eks. i sportshaller o.l Cateringvirksomhet Omfatter levering av mat på grunnlag av bestilling av kunden og for levering på et bestemt sted til angitt tidspunkt. Produksjon av lett bedervelige næringsmidler med henblikk på videresalg grupperes under Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted. Butikkhandel med lett bedervelige næringsmidler grupperes under næring 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner Kantiner drevet som selvstendig virksomhet Omfatter underleverandører av mat til transportvirksomheter, drift av matboder o.l. drevet på konsesjon i sportshaller o.l., drift av kantiner eller kafeterier (f.eks. i fabrikker, kontorbygninger, sykehus og skoler) på konsesjon. Produksjon av lett bedervelige næringsmidler med henblikk på videresalg grupperes under Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted. Butikkhandel med lett bedervelige næringsmidler grupperes under næring 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner. RVO HRR ÅRSRAPPORT

14 56.3 Drift av barer Drift av barer Omfatter barer, kroer, cocktailbarer, diskoteker (med hovedvekt på servering av drikkevarer), vertshus, kafeer, juicebarer og mobile drikkevare boder Videresalg av emballerte/produserte drikkevarer grupperes under 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner. Detaljhandel med drikkevarer via salgsautomater grupperes under Detaljhandel utenom utsalgssted ellers. Drift av diskoteker og dansehaller uten servering grupperes under Andre fritidsaktiviteter Drift av puber Omfatter drift av nattklubber, puber mv. Omfatter også ølhaller. Drift av barer i forbindelse med hotellvirksomhet grupperes under Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant. Drift av kaffe- og tebarer grupperes under Drift av barer ellers. Salg fra automater grupperes under Detaljhandel utenom utsalgssted ellers Drift av barer ellers Omfatter kaffe-, te- og juicebarer og mobile drikkevareboder mv Rengjøringsvirksomhet Omfatter alminnelig innvendig rengjøring av alle slags bygninger, utvendig rengjøring av bygninger, spesialrengjøring av bygninger og annen spesialrengjøring, rengjøring av industrimaskiner, innvendig rengjøring av tanker på tankvogner og tankskip, desinfisering og skadedyrbekjempelse i bygninger og industrimaskiner, rengjøring av flasker, feiing av gater, rydding av snø og is. Skadedyrbekjempelse innen jordbruk grupperes under Tjenester tilknyttet planteproduksjon Damprensing, sandblåsing og lignende virksomhet i forbindelse med utvendig rengjøring av bygninger grupperes under F Bygge- og anleggsvirksomhet. Rengjøring av nybygg umiddelbart etter oppføring grupperes under F Bygge- og anleggsvirksomhet Rensing av tepper og gardiner grupperes under 96 Annen personlig tjenesteyting Rengjøring av bygninger Omfatter alminnelig rengjøring (ikke-spesialisert rengjøring) av bygninger av enhver art som f.eks.: kontorer, hus eller leiligheter, fabrikker, butikker, institusjoner og andre bygninger til næringsformål og beboelseshus, hovedsakelig innvendig rengjøring selv om det kan omfatte rengjøring av tilknyttede utvendige områder som f.eks. vinduer og ganger. Innvendig spesialrengjøring som f.eks. skorsteinsfeiing, rengjøring av peiser, ovner, fyringsanlegg, kjeler, ventilasjonskanaler og utluftingsanlegg grupperes under Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring. 14 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014

15 81.22 Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring Omfatter utvendig rengjøring av bygninger av enhver art herunder kontorer, fabrikker, butikker, institusjoner og andre bygninger til næringsformål samt beboelseshus, spesialrengjøring av bygninger som f.eks. vinduspussing, skorsteinsfeiing, rengjøring av peiser, ovner, fyringsanlegg, kjeler, ventilasjonskanaler og utluftingsanlegg, rengjøring av industrimaskiner, annen rengjøring av bygninger og rengjøring av næringslokaler ikke nevnt annet sted. Damprensing, sandblåsing o.l. av fasader grupperes under Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Annen rengjøringsvirksomhet Omfatter rengjøring og vedlikehold av svømmebassenger, rengjøring av tog, busser, fly mv., inn vendig rengjøring av tanker på tankvogner og tankskip, desinfisering og skadedyrbekjempelse, rengjøring av flasker, feiing av gater og rydding av snø og is og annen rengjøring ikke nevnt annet sted. Skadedyrbekjempelse innen jordbruk grupperes under Tjenester tilknyttet planteproduksjon Rengjøring av biler og bilvask grupperes under Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Skadedyrkontroll Annen rengjøringsvirksomhet ikke nevnt annet sted Omfatter rengjøring og vedlikehold av svømmebassenger, rengjøring av tog, busser, fly mv., inn vendig rengjøring av tanker og tankvogner og tankskip, rengjøring av flasker, feiing av gater og rydding av snø og is. Desinfisering og skadedyrbekjempelse grupperes under Skadedyrkontroll. RVO HRR ÅRSRAPPORT

16 Årsrapport fra regionale verne ombud overnatting og servering Situasjonsbeskrivelse av bransjen De fleste hoteller er organisert i kjeder og de største hotellkjedene står for halvparten av alle overnattinger. Overnattingsbransjen består også av blant annet campingplasser, turisthytter og vandrerhjem. Serveringsbransjen favner et bredt spekter av ulik type virksomheter, de viktigste kategoriene er restauranter, kafeer, barer, catering og gatekjøkken. Serveringsbransjen kjenne tegnes ved at den både består av mange små selvstendige virksomheter, samtidig som en del virksomheter er tilknyttet ulike kjeder, spesielt innen fast-food. Innen overnatting er det pr. januar 2015 registrert ca virksomheter i vårt register, en økning på vel 10 % fra januar Det er flest overnattingsvirksomheter registrert i region Øst, færrest i Sør og resten fordeles jevnt på de øvrige regionene. Tall innhentet fra Statistisk sentralbyrå viser at det for 2014 var 20,4 millioner overnattinger ved norske hotell. Det er 3 prosent flere enn i Det er pr. januar 2015 registrert ca aktive serveringsvirksomheter i vårt register, en økning på ca. 700 serveringsvirksomheter fra januar Hovedvekt av serveringsvirksomheter er i de største bykommunene. Nesten 50 % av virksom hetene er registrert i region Øst, det er færrest serveringsvirksomheter i region Nord og Sør. Økningen av antall virksomheter i vårt register har bl.a. bakgrunn i at også virksomheter med sekundær næringskode/aktivitet innenfor overnatting og serveringsbransjen, ble innlemmet i ordningen fra høsten Overnattings- og serveringsbransjen er preget av ung arbeidskraft, ofte ufaglært, med utenlandsk bakgrunn, høyt bruk av deltids- og midlertidig arbeid samt stor utskifting av ansatte. I desember 2014 ble det lagt frem en rapport om norsk serverings næring, bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet, rapporten slår fast at serveringsnæringen sysselsetter og av disse er 57 % kvinner. Personalsituasjon De 12 regionale verneombudene (RVO) er inndelt i 5 regioner med kontorsted i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø, hvorav 6 RVO-er jobber primært mot overnatting og servering. Det er ansatt 2 regionale verneombud på hvert kontorsted, med unntak av Oslo hvor det er ansatt 4 regionale verneombud. Hovedfokus har vært å besøke små og mellomstore serveringsvirksomheter, men det er også besøkt over 100 overnattingsvirksomheter. De regionale verneombudene har store regioner/områder å dekke og det krever utstrakt reisevirksomhet og god planlegging/ forarbeid i forkant av besøk til virksomhetene. Utvelgelse av bedriftsbesøk skjer ut i fra vurdering av risikoforhold, tips samt geografiske forhold. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak Det har vært gjennomført 4 fellessamlinger à 3 dager med fokus på bl.a. en felles forståelse av rollen som regionalt verneombud, enhetlighet og kvalitet, juridiske avklaringer og erfaringsutveksling med Arbeidstilsynets godkjenningsordning for renhold, samt Arbeidstilsynets renholds- og utelivssatsing. Videre har det vært fokus på kommunikasjon på flere av samlingene. Ekstern konsulent har forelest og veiledet RVOene i arbeidet med «Hvordan få til en god dialog», fremfor kontroll og informasjon. Alle RVO-ene har gjennomført sambesøk med sine kollegaer fra forskjellige regioner samt sambesøk med leder. De regionale verneombudene har deltatt på bransjerettede eksterne kurs og konferanser innen HMS arbeid, sosial dumping og Arbeidsmiljøloven. 16 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014

17 Gjennomførte bedriftsbesøk og rapporterte avvik Overnatting I besøksstrategien til de regionale verneombudene fremkommer det at de i mindre grad skal besøke overnattingssteder og da unngå å besøke de store hotellene, med mindre de regionale verneombudene blir kontaktet/tipset. Innen overnatting har det vært fokusert på små/mellomstore virksomheter, og da først og fremst små overnattingsvirksomheter som campingplasser, vandrerhjem, turisthjem og mindre hotell/motell. Region Øst Sør Vest Midt Nord Total sum Antall bedriftsbesøk Virksomheter uten VO (Virksomheter med over 10 ansatte) Verneombud uten HMS-opplæring Virksomheter som mangler skriftlig avtale om annenordning (virksomheter med under 10 ansatte) 26 % av virksomhetene RVO-ene har besøkt har ikke verneombud eller mangler skriftlig avtale om annen vernetjeneste ordning. De tre mest påviste feil/mangler Virksomheten mangler egen risikoanalyse tilpasset bedriften Verneombudets HMS-opplæring. Verneombudet mangler kurs/opplæring Leders HMS-opplæring. Leder mangler kurs De tre mest brukte veiledningspunkter Risikoanalyse tilpasset bedriften Avviksregistrering. Veiledning i avviksregistrering / uønskede hendelser innen HMS HMS-kartlegging. RVO-ene har bistått med råd, veiledning samt kartlegging av arbeidsmiljøet/vernerunder Gjennomførte bedriftsbesøk og rapporterte avvik Servering Hovedfokus for besøksstrategien har vært å besøke små og mellomstore serveringsvirksomheter, med fokus på de som ikke har vernetjeneste/fungerende vernetjeneste. Region Øst Sør Vest Midt Nord Total sum Antall bedriftsbesøk Virksomheter uten VO (Virksomheter med over 10 ansatte) Verneombud uten HMS-opplæring Virksomheter som mangler skriftlig avtale om annenordning (virksomheter med under 10 ansatte) Over 50 % av virksomhetene RVO-ene har besøkt har ikke verneombud eller mangler skriftlig avtale om annen vernetjeneste ordning. De tre mest påviste feil/mangler Leders HMS-opplæring. Leder mangler kurs Mangler skriftlig avtale om annen vernetjeneste ordning (virksomheter med under 10 ansatte) Ikke tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT) De tre mest brukte veiledningspunkter Avviksregistrering. Veiledning i avviksregistrering/uønskede hendelser innen HMS HMS-opplæring av ansatte. RVO-ene har bistått med råd og veiledning om vernetjenester og HMS Risikoanalyse tilpasset bedriften RVO HRR ÅRSRAPPORT

18 Registrerte HMS-utfordringer for overnatting- og serveringsbransjen De regionale verneombudenes erfaring av HMSarbeidet i bransjen, er at utfordringene ikke har endret seg så mye fra Gjennomførte bedriftsbesøk har avdekket store mangler og lite systematisk HMS-arbeid hos mange av virksomhetene i bransjen, spesielt innen servering. Det er store mangler og manglende kunnskap knyttet til vernearbeidet og bedriftshelsetjenesten (BHT), både blant ledelse/eier og ansatt. En stor andel av virksomhetene har ikke valgt verneombud, eller har et verneombud som ikke fungerer etter intensjonen og kun som en dokumentasjon på at virksomheten har verneombud. Hos virksomheter med under 10 ansatte, er det sjeldent laget skriftlig avtale med de ansatte, eller avklart ansvarsfordeling innenfor HMS-arbeidet. RVO-ene ser på kvaliteten på HMS-kurs som tilbys som en utfordring. Ofte har daglig leder eller verneombud som har gjennomført HMS-kurs, ikke nødvendig kunnskap eller kompetanse til å utøve sin rolle. Det finnes mange tilbydere av HMS-kurs, RVO-ene veileder virksomhetene med hva et HMS-kurs bør inneholde sett opp mot risikoforholdene i den aktuelle virksomheten. Mange arbeidsgivere har vanskelig for å forstå nytteverdien av å involvere verneombudet i HMS-arbeidet, da de kun ser det som en økonomisk eller tidsmessig kostnad for virksomheten. Fellesforbundets avdelinger, hos Arbeidstilsynet og på skoler rettet mot bransjen. Ordningen har vært omtalt i flere fagblad hvor det også har vært intervju med noen av de regionale verneombudene. Samarbeid med andre De regionale verneombudene samarbeider med mange av partene innen arbeidslivet og næringen, blant annet Fellesforbundet, NHO Reiseliv, Næringsetaten og Mattilsynet. De regionale verneombudene har kontorsted hos Arbeidstilsynet i sin region, dette bidrar til et godt samarbeid i forhold til blant annet utveksling av informasjon/tips. I de tilfellene hvor de regionale verneombudene ikke får løst saken ved veiledning, blir saken rapportert til Arbeidstilsynet. RVO-enes erfaring er at disse sakene prioriteres av Arbeidstilsynet. I forbindelse med Fellesforbundets og NHO Reiselivs utarbeidelse av en felles bransjerettet HMSopplæring for verneombud innen overnatting og servering, har de regionale verneombudene vært viktige bidragsytere. Kurset har planlagt oppstart i 2015 og RVO-ene vil bidra som kursholdere. Videre har RVO-ene hatt kontakt med AKAN, serverings-/ skjenkebevillingskontor i kommunene og Skatteetaten. En stor andel av virksomhetene er ikke tilknyttet en bedriftshelsetjeneste (BHT). Der hvor en virksomhet er tilknyttet, er det ofte manglende kunnskap om hva virksomheten kan bruke BHT til. Små virksomheter opplever at det er vanskelig å få til en avtale med BHT-tilbydere, da mange av de virksomhetene som tilbyr BHT avtaler foretrekker større virksomheter. Øvrige utfordringer som er avdekket er manglende eller mangelfulle arbeidskontrakter, vaktlister, og lite tilrettelegging for unge arbeidstakere. Utadrettet informasjon De regionale verneombudene har blitt benyttet som foredragsholdere på konferanser og kurs samt deltatt på flere messer med egen stand. Videre har de presentert ordningen på møter hos flere av 18 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014

19 Årsrapport fra regionale verneombud i renhold Situasjonsbeskrivelse av bransjen Renholdsbransjen kommer inn under privat tjenesteyting, bransjen kjennetegnes ved at to av tre ansatte befinner seg i store virksomheter med mer enn 50 ansatte. Samtidig finnes det mange enkeltpersonforetak, med og uten ansatte. De store virksomhetene er organisert med hovedkontor, mens de små virksomhetene (enkeltpersonforetak) ofte er organisert fra hjemmekontor, egen nettside, postboks og mobiltelefon. Det er pr. januar 2015 ca aktive renholdsvirksomheter som er registrert i vårt register, en økning på ca renholdsvirksomheter fra januar Over halvparten av virksomhetene er registrert i region Øst, med færrest virksomheter i region Nord og Midt-Norge. Økningen av antall virksomheter i vårt register har bl.a. bakgrunn i at også virksomheter med sekundær næringskode/aktivitet (søkt «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter») innen for renhold, ble innlemmet i ordningen fra høsten Bransjen har en av de høyeste andelene arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, særlig i Oslo og de store byene. Deltidsandelen er høy, og mange er registrert med mer enn ett arbeidsforhold. I motsetning til servering- og overnattingsbransjen, er renholdsbransjen ikke på samme måte preget av ung arbeidskraft. Det er høy turnover av ansatte i bransjen. Blant de små virksomhetene er det en stor gjennomstrømming og mange er «hvilende» virksomheter som ikke har aktivitet, men som fortsatt er registrert i Enhetsregisteret. Blant nyetablerte virksomheter, er omlag halvparten av disse borte etter to år. regionale verneombud på hvert kontorsted, med unntak av Oslo hvor det er ansatt 4 regionale verneombud. Hovedfokus har vært å besøke/ kontakte små og mellomstore renholdsvirksomheter som ikke er registrert i registeret til «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter». De regionale verneombud har store regioner/ områder å dekke og det krever utstrakt reisevirksomhet og god planlegging/forarbeid i forkant av besøk til virksomhetene. Utvelgelse av bedriftsbesøk skjer ut i fra vurdering av risikoforhold, tips samt geografiske forhold. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak Det har vært gjennomført 4 fellessamlinger à 3 dager med fokus på bl.a. en felles forståelse av rollen som regionalt verneombud, enhetlighet og kvalitet, juridiske avklaringer og erfarings - ut veksling med Arbeidstilsynets godkjenningsordning for renhold samt Arbeidstilsynets renholds- og utelivssatsing. Videre har det vært fokus på kommunikasjon på flere av samlingene. Ekstern konsulent har forelest og veiledet RVOene i arbeidet med «Hvordan få til en god dialog», fremfor kontroll og informasjon. Alle RVO-ene har gjennomført sambesøk med sine kollegaer fra forskjellige regioner, samt sambesøk med sekretariatets leder. De regionale verneombudene har deltatt på bransjerettede eksterne kurs og konferanser innen HMS arbeid, sosial dumping og Arbeidsmiljøloven. Personalsituasjonen De 12 regionale verneombudene (RVO) er inndelt i 5 regioner med kontorsted i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø, hvorav 6 RVO-er jobber primært mot renhold. Det er ansatt 2 RVO HRR ÅRSRAPPORT

20 Gjennomførte bedriftsbesøk og rapporterte avvik Renhold Hovedfokus for besøksstrategi har vært å komme i kontakt og besøke små/mellomstore renholdsvirksomheter som ikke er registrert i «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter» enkeltpersonforetak og virksomheter uten vernetjeneste/fungerende vernetjeneste. De regionale verneombud i region Øst har i år mottatt mange henvendelser fra arbeidsgivere/ansatte som ønsker deres bistand og veiledning på HMS området og de krav arbeidsmiljøloven stiller. Det er meget tidkrevende og utfordrende for de regionale verneombudene å komme i kontakt med mange av de små renholdsvirksomhetene. Ordningen med regionale verneombud er fortsatt ukjent for virksomhetene, og i mange tilfeller må de regionale verneombudene bruke mye tid på å forklare hvorfor de ønsker å komme på bedriftsbesøk. Region Øst Sør Vest Midt Nord Total sum Antall bedriftsbesøk * Virksomheter uten VO (Virksomheter med over 10 ansatte) Verneombud uten HMS-opplæring Virksomheter som mangler skriftlig avtale om annenordning (virksomheter med under 10 ansatte) Ca. 10 % av virksomhetene RVO-ene har besøkt, har ikke verneombud eller mangler skriftlig avtale om annen ordning for vernetjenesten. Den høye andelen virksomheter med vernetjeneste, antas å skyldes godkjenningsordningens krav om dokumentasjon på vernetjeneste. Erfaring fra besøk viser at ofte er verneombud utpekt av ledelsen og fungerer i realiteten kun som en dokumentasjon til «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter». *Dette tallet inkluderer 376 renholdsvirksomheter som ikke er registrert i «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter». Dersom det antas at det mangler vernetjeneste hos virksomheter som ikke har søkt godkjenning, vil det i realiteten være ca. 59 % av renholdsvirksomhetene som RVO-ene har vært i kontakt med som ikke har vernetjeneste. De tre mest påviste feil/mangler Virksomheten har ikke søkt «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter» Manglende renholds ID-kort. Virksomheten har ikke søkt ID-kort for alle ansatte Virksomheten mangler egen risikoanalyse tilpasset bedriften De tre mest brukte veiledningspunkter ID kort renhold. Veiledning i forbindelse med at virksomheten ikke har søkt ID-kort for alle ansatte HMS-opplæring av ansatte. RVO-ene har bistått med råd og veiledning om vernetjenester og HMS Gjeldende lover og forskrifter tilgjengelig er ikke tilgjengelig. Veiledet i hvordan gjøre gjeldende lover og forskrifter tilgjengelig for alle ansatte. Det er sendt tips til Arbeidstilsynet i 140 saker, hovedsakelig der hvor virksomheten ikke har søkt om godkjenning for renhold. Erfaring viser at disse sakene blir godt fulgt opp av Arbeidstilsynet 20 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2014