Risiko kald beregning eller sterke følelser. Karl Ove Aarbu

Transkript

1 Risiko kald beregning eller sterke følelser Karl Ove Aarbu

2 en helt vanlig dag på jobben 1. Vi er alltid omgitt av risiko 2. Vi takler risiko på flere måter. 1. Lever med den 2. Sikrer oss 1. Redusere konsekvens 2. Redusere sannsynlighet 3. Overføre risiko (kjøpe forsikring) 4. Unngå risikoen helt og holdent (ikke kjøpe den aksjen)

3 Disponering 1. Det finnes en klassisk tankesett om risiko. Basert på logikk og statistikk. 2. Men vi er bare mennesker vi legger ofte mange følelser inn i våre beslutninger (og mange ganger er jo det bra..) 3. Beslutninger farges dermed av forhold knyttet til beslutningstaker, omkringliggende forhold (sosial kontekst), tidligere erfaringer og hvordan risikoen blir fremstilt.

4 Risiko og forventet tap/gevinst Subjektive sannsynligheter Forventet konsekvens Beslutning Utfall Mulige utfall 1 promille : Huset brenner ned Brann: 3 MNOK i tap (ruin) Forventet tap: Beslutning: Forsikre huset Erstatning dersom ulykken er ute. Huseier er ofte villig til å betale mye mer enn for å forsikre huset. Hvor mye? Avhenger av risikoaversjonen til den enkelte.

5 Men hvordan tenker du egentlig når du bestemmer deg for å forsikre huset?

6 Følelser påvirker oss mer enn vi ønsker å tro Subjektive sannsynligheter Forventet konsekvens Beslutning Utfall Mulige utfall Omgivelser, Hvilken risiko, hva har skjedd nylig, er du lykkelig, hvordan beskrives risikoen (framing )? Følelser

7 Hva betyr så dette? 1. Dersom du eller noen du kjenner godt har opplevd en form for risiko (oppside- eller nedsiderisiko) ditt behov og din beslutning påvirkes 2. Dersom risikoen kan skape affekt (frykt / opphisselse) ditt behov og din beslutning påvirkes 1. Pga. dette ser man eksempler på overvurdering/undervurdering av sannsynligheter 3. Den konkrete beskrivelse av risikoen kan påvirke beslutningen

8 Eksempel 1 :Sinnstilstand påvirker beslutningen Kilde: Trygghetsrapport 2006 og Aarbu and Schroyen (2011) Veldig happy og depressive mennesker tar lotteriet

9 Eksempel 2: Måten risiko beskrives på påvirker beslutningen anta at det bryter ut en dødelig epidem i Norge. Det forventes at den vil føre til 600 døde. Myndighetene har ulike handlingsalternativer som kan redusere konsekvensene av epidemien. En gruppe på 152 studenter fikk dette alternativet: 1. Hvis program A blir gjennomført vil 200 mennesker bli reddet 2. Hvis program B blir gjennomført er det 33 % prosent sjanse for at 600 mennesker vil reddet og 67% sannsynlig at ingen vil bli reddet. 72 % for A Kilde: Tversky, A. and Kahneman, D. (1981). The Framing of Decisions and the Psychology of Choice. Science. Vol 211(4481) pp

10 Eksempel 2 forts: Måten risiko beskrives på påvirker beslutningen En annen gruppe på 155 studenter fikk dette alternativet: 3. Hvis program C blir gjennomført vil 400 mennesker dø 4. Hvis program D blir gjennomført er det 33 % prosent sannsynlig at ingen mennesker vil dø og 67% sannsynlig at alle vil dø 78 % for D

11 Eksempel 3: Skal jeg stumpe røyken?

12

13 SHDs egen evaluering Sosial- og helsedirektoratet fikk fra 2002 ti millioner i ekstrabevilgninger, og i januar 2003 ble det sendt en massemediekampanje som fikk svært stor oppmerksomhet. Kampanjen tok i bruk fryktvekkende budskap og viste med dramatiske og emosjonelle virkemidler hvilken risiko man utsetter seg for ved å røyke. Filmene var utviklet i Australia og hadde godt dokumentert effekt der og i andre land den var blitt vist i. Den norske evalueringen viste at kampanjen førte til økt kunnskap om skadevirkninger som kan følge av røyking, den førte trolig til økt røykesluttberedskap i befolkningen, og ser ut til å ha bidratt til nedgangen i andel dagligrøykere _Positiv_tren_29169a.pdf

14 Eksempel 4:.anta at du skal kjøpe forsikring Fly kan falle ned av ulike årsaker. For eksempel styrter fly som følge av en teknisk feil. Men vi har også opplevd at terrorsime har vært en årsak. Anta nå at du skal reise til London neste uke. Du kan få kjøpt en forsikring som gir $ i utbetaling dersom du dør som følge av flystyrt uavhengig av årsak.

15 .og det er mulig å kjøpe stykkevis og delt

16 Oppsummering 1. Å forstå og handtere risiko er sentralt i all virksomhetsstyring og styring av vårt daglige liv. 2. Gjennom markeder for risiko (aksjer, obligasjoner, forsikring) har vi også verktøy for å å handtere denne risikoen. 1. Risikomarkeder baserer seg på logikk, matematikk og statistikk og at folk kan regne! 3. Men når den enkelte skal ta beslutninger under usikkerhet så farges disse beslutninger av 1. Tidligere erfaringer 2. Din sinnstilstand (lykkelig, deprimert) 3. Om risikoen egner seg til å skape en affekt (frykt/opphisselse) 4. Dine omgivelser, familie, naboen, hendelser nær opp i tid 5. Hvordan risikoen beskrives/oppfattes. 4. Disse følelser innebærer at du ikke alltid vil ta fornuftige beslutninger. 5. Ofte kan du gjøre beslutningsfeil (pga. følelser)

17 kanskje finnes det noen enkle regler. Regel 1: Vær bevisst på at hjernen noen ganger lurer deg. Regel 2: Det er ofte smart å tenke hardt gjennom ting (men det kan være både kjedelig og vondt). Lag noen leveregler: 1. Aksjer: 1. Stop loss, stop gain. 2. Forsikring: 1. Kartlegg konsekvenser og sannsynligheter. Ikke glem å sikre deg mot ruin. Gjør hjemmeleksen. 3. Ikke ta (alle) beslutninger under affekt! 4...og sikkert mange flere.

18 Praktisk Risikohåndtering 14 september Per Vetaas, Senior Risikorådgiver Tryg

19 Hverdagen Som enkeltstående kunde opplever man sjelden skade Det skjer ikke meg Forsikringsselskap opplever kunder med skader hver dag Bedrifter med god risikostyring får færre skader Bedrifter som er godt forberedt på å takle en uønsket hendelse kommer best ut av situasjonen

20 Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Risikokartlegging er nøkkelen til risikostyring. Hva kan gå galt her? Hva gjør vi for å hindre at det går galt? Hva gjør vi for å redusere konsekvensene om det likevel går galt?

21 Verdier Spørsmål - Svar En god og åpen risikodialog er viktig TVRR verdibegreper.exe

22 Risikokartlegging Arbeidsmiljø Utføres arbeidsoperasjoner med fare for liv og helse? Får ansatte god nok opplæring? Bruker alle verneutstyr? Beredskap dersom en ansatt blir alvorlig skadet? Har vi vurdert faren for å miste nøkkelpersonell?

23 Igangsette Risikokartlegging Ledelsen må ta initiativ til arbeidet Arbeidet må skje i samarbeid med ansatte Sett mål og beskriv ansvar, oppgaver og myndighet Organiser og planlegg arbeidet Søke hjelp / støtte fra naturlig samarbeidspartnere ( bransjeforeninger, myndigheter,forsikring m.fl.) Informer og motiver ved oppstart og underveis - alle ansatte

24 Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Konsekvens = hvilke følger hendelsen kan medføre. Betegnelse Personer Miljø Materielle verdier/ økonomisk tap Ufarlig Ubetydelige personskader Ubetydelig miljøskade Små skader som kan dekkes over daglig drift uten problem. Skader under kr. Kritisk Betydelig personskade Fravær >.dager Betydelige skader på miljøet Katastrofalt Kan resultere i død Svært alvorlige skader på miljøet En skade som skaper økonomiske problemer. Må løses ved låneopptak og lignende. Skader opp til kr.... Kan umuliggjøre fremtidig drift. Skader over kr....

25 Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Sannsynlighet = muligheten for en uønsket hendelse. Betegnelse Forklaring Lite sannsynlig Et sjeldent forekommende tilfelle Sannsynlig Et tilfelle som godt kan inntreffe. Svært sannsynlig Et tilfelle man må regne med vil inntreffe. Sannsynlighet relateres til den spesifiserte konsekvens.

26 Bruk av hjelpeskjema Risikoanalyse og handlingsplan.swf

27 Nesten ulykker er en advarsel I forkant av alvorlige ulykker eller katastrofer finnes det som oftest en eller flere nesten ulykker. Derfor er konklusjonen klar : Dersom vi reduserer antall nesten ulykker, vil vi også Redusere risikoen for at en katastrofe skal inntreffe. Bedre føre var enn etter snar

28 Bar ild

29 Kontroll av elektrisk anlegg Snutt 3.wmv

30 Hva koster ulykker / skader Ulykke og skade kostnader Fortjeneste margin 1% 3% 5% kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

31 Kostnadsfjell ved storbilskade De synlig kostnadene Egenandel Bonustap Lønn (i reperasjonstid) Leiebil Personskade De usynlig kostnadene Tidsforbruk ved skademelding Forsinkelser Tapte avtaler Tapt anseelse Tapte markedsmuligheter Driftsforstyrrelser Bemanningskostnader Ekstra overtid Ekstra ledertid Opplæring

32

33 Forsikring som medspiller i risikostyringsprossen Formidler kunnskap om trender i skadebilde kompetanseoverføring fra bedrifter som har lykkes konkrete løsninger på HMSutfordringer utvikle og distribuere hjelpemateriell Rådgiver / Pådriver motivator for ledelsen/ansatte kartlegging av HMS - tilstand hjelp og rådgivning i HMS-arbeid avtale og foreslå forbedringstiltak råd i forbindelse med revisjoner

34 God styring av risiko gir økt lønnsomhet Det er billigere å forebygge en skade enn å reparere. Leder må ta ansvar for sin bedrift, sine ansatte og viser vei. n a m r i l b e k d i a r k e s k v k i A n e m k kl o Bidrag til lønnsomhet : - Færre skader på personell og materiell - Bedre leveringspunktlighet. - Høyere kvalitet på arbeidsstokken vil føre til økt produktivitet. - Konkurransefordeler. - Økt trivsel, stabilitet - Bedre omdømme Challanger ulykken, et skremmende eksempel på at en liten tue kan velte et stort lass.