MOTTATT BESTANDSPLAN GABROLAGET Tordal. i Drangedal kommune

Transkript

1 -«MOTTATT BESTANDSPLAN, GABROLAGET Tordal i Drangedal kommune

2 INNHOLD BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE 3 PLANPERIODE 3 FORUTSETNINGER - BESTAND GENERELL SITUASJON LoKAL, BESTANDSUTVIKLING 3 MÅLSETTING FOR PLANPERIODE PLANLAGT UTTAK I PERIODEN 5 RAPPORTERING, REAKSJONSBESTEMMELSER 6 BEITEFORBEDRENDE TILTAK 6 FULLMAKT 6 2

3 BESTANDSPLANENS AVGRENSN1NG OG STØRRELSE (enkel oppramsing avjaktlag som inngår) Bestandsplanenomfatterjaktlagi Drangedalkommune.Lageneer organiserti et storvald: 4aktla..Tellendenreal Nordbørrrem r Aabø/Lø e 4550 Bø/Lone LindWenn 4320 Dale/Lauvstad Flom 2200 Lone/kleiva StimGebrola et Tørda 0787das PLANPERIODE (definerer tidsperioden planen skal gjelde for) Ved fastsettelse av planperioden er det tatt hensyn til at elgstammen og elgforvaltningen er inne i en fase hvor det er vanskelig å se langt frem i tid. Det vil være behov for å se nøye på utviklingen i årene fremover med tanke på mål og avskytningsstrategier. Derfor har vi også denne gang valgt en planperiode på 3 år; FORUTSETNINGER BESTAND (orienterer generelt om bestandsutviklingen i regionen samt mer lokalt) 3.1 Generell situasjon 3.2 Lokal bestandsutvikling Bestanden oppleves fortsatt som høy i forhold til matgrunnlaget. Sett elgstatistikken vår viser ganske klart at ku:okse forholdet er megetskeivt. 3

4 GABROLAGET TØRDAL Sett el Okser84 Ku uten Kalv65 Ku m/1 kalv68 Ku m12 kalver5 Kalver78 Uk.ent29 Sett totalt D r r. e erda sverk 0,47 Ku / Okse1,65 % kmed kalv52,9 Kalv / kalveku1,07 % kalv av sette d24 Kalv / ku0,57 0,46 2,19 54,8 1, ,58 0,45 2,80 57,7 1, ,62 Felt el Felt dav sett d 14% 12% 11% Felt kalv av sett kalv 8% 2% 5% Felt okse av sett okse 24% 31% 26% Felt k r av sett k 15% 11% 11% antall: Kalv Okse Ku Sum felt Tildelt % felt

5 MÅLSETTING FOR PLANPERIODE (hovedmålsetningen beir samsvare godt med vedtatt målsetning for den offentlige fot-valtningen) Hovedmål: En sunn,produktivog bærekraftigbestandsom gir en høy og mest mulig stabilavkastningtil nytteog glede for rettighetshavere, jegere og den øvrige befolkning. Elgstammenbørholdes på et nivå som ikke forringerbeitegrunnlagetog ikke skaperuhåndterlige trafikkproblemer. Bestandstetthetenskal stabiliserespå dagensnivå, dvs, at sett elg pr.jegerdagsverkskal ligge i nærhetenav 0,3 PLANLAGT UTTAK I PERIODEN (her skisseres planlagt uttak i planperioden) I løpet av planperiodenønskervi at felte dyrskal fordele seg som følger med hensyntil alderog kjønn: Sum kalv, undd r o Eldre hannd r: Eldrehunnd r: dyr, 15j Jer fordeling Alcseptert fordell 55 % Minimum55 % 15 % % 30 % % Det er et mål at den årligeavskytningenskal ligge innenfordisse marginene,men mindreavvik kanjusteresneste år(medmindreavvik menes +/- 10 %. Ved planperiodensutløp skal summenav felte dyr fordele seg i henholdtil planen. Som et tilleggskravvil vi at uttaketav kalv skal utgjøreminst10%av felte dyr. Vi ønskerog at det ikke skal felles over 50 %hanndyrtotaltfor alle aldersgrupper. Vi leggeropp til et årliguttakpå om lag 47 dyr. Tabellenskal vise uttakfordelt å k"ønno alderi antall. År Kalv, ungdyr Eldrehunndyr Eldrehanndyr Sum og dyrunder SUM l I RAPPORTERING, REAKSJONSBESTEMMELSER Mindrefeilskytingerpå antall,kjønnog alderordnesinternti valdet. Interntvil det registreresslaktvekterpå alle felte dyrda detteer et viktig mål på stammenskvalitet. Ved registreringav slaktevekterer korrektaldersbestemmelsepå 1,5 åringerviktig. Slaktevekt registreresså rasktsom mulig etterfelling. 5

6 7. HJORT Det felles noe hjort i storvaldet og vi ønsker å lage plan også for hjort. Hjort blir observert hyppigere og bestanden er vekst. Vi legger opp til et årlig uttak på om lag 20 dyr i bestandsplanområdet. Målet for hjortestammen i valdet er bestandsøkning og flere eldre dyr. Det er et ønske om å øke bestandsstørrelsen, samtidig med at jaktuttaket stimulerer til at både koller og bukker oppnår fullvoksen alder. Jaktuttaket i bestanden holdes derfor relativt lavt. Kalver og ungdyr hør utgjøre en vesentlig del av uttaket (45 %), slik at rekrutteringen og bestandsveksten holdes under kontroll. Det resterende jaktuttaket fordeles likt mellom eldre voksne bukker og koller. Avskytingen itmen alle aldersklasser legger vekt på å ta ut mindreverdige dyr. 8. BEITEFORBEDRENDE TILTAK Det er ønskelig at skogeierne i valdet så vidt mulig benytter følgende biotopforbedrende tiltak: Ikke rydde vekk kvalitetsbeite for elg. Dette er spesielt mindre trær og busker av rogn, vier, selje og osp samt viktig vinterbeiteart som einer. Særlig er undervegetasjon av lauvtrearter, furu og einer, som vokser i eldre skog viktig. Ta vare på frodig kantvegetasjon mot hogstflater, myr, vassdrag, lite trafikkerte skogsveier Toppkappe furu, selje og osp som skal reguleres bort. 9. FULLMAKT Lederen i storvaldet har, på vegne av årsmøtevedtak i storvaldet, fullmakt til å sende inn bestandsplanen til godkjenning med Drangedal kommune. Sted: rt`z_ C'-2 Dato: 2 V/ , teder i Gabrolaget Tørdal Bestandsplanen er godkjent: sted dato For Drangedal kommune 6

7 Direktoratet for naturforvaltning Søknad om godkjenning av vald / endring av vald (;;,..,,z), BOKMÅL Søknadsfrist - Godkjenningav nyttvald: 15. mai - Endringav vald:1. april Ett skjemafor hverart (kun ett kryss!): Elg Rådyr Bever Hjort Villrein Les informasjonpå baksiden Fylke: Kommune: Valdetsnavn/evt.nr.: HiqlzK D12,9tv6:E. bn L G )2, L 19 Lorc) tellendeareal/ Eiendommensnavn gnribnr. totaltareal a) vannlengdeb) underskriftav jaktrettshaverc) 8Q _zqji /5 Ii 3 ffiii_kilv(r- / 345 qi9/ (P 1-c)" ih9/2 Sum dekar tellende areal / km tellende vannlengde: 11 7'(2 o A c 1-C1( `1-42V4 -/~1/<, Snu arket for forklaring på a). b) og c). Det søkes i tillegg godkjenning for daa "annet areal" som grunnlag for fellingtillatelse. Følgende eiendommer ligger innenfor valdets grenser, men er ikke med i valdet (gnr. Ibnr.) dw/5- Dato Underskriftfl (Å valdansvarligrepresentant Kommunengodkjennerat valdeter sammenhengende,og har en avgrensningog en formsomgjørdet egnettil hjortevilt-og beverjakt. Det godkjennestotalt daa/km somgrunniagfortildeling. 3r)53 TepAL o.221/u Adresse-ogtelefon bato Våliiinnemnd / kommunensunderskrift

8 Informasjon Valdet skai være sammenhengende og ha en avgrensningog en form som gjør det egnet tiljakt på vedkommende viltarteller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessigforsvarligå utøve jakt og fangst. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal, som f.eks dyrka mark og trebare uproduktive områder. Dette arealet er ikke tellende, men det kan jaktes i. Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minstsvarer til gjeldende minsteareal eller minste vannlengde i vedkommende område. Sammen med søknaden skal det følge et kart (minimum N 50 (M711)) hvor valdets yttergrenserer tegnet inn, og hvor eventuelle eiendommer som ikke er med i valdet er tegnet inn. Godkjenningav vald gjelder inntiljaktrettshaver skriftligtrekker sitt samtykke tilbake, eller valdets grenser endres på annen måte. Kommunen eller villreinnemndakan til enhver tid kreve at det fremmes en ny søknad om godkjenningav et vald. Totalt areal er areal innenforvaldets grenser,jf. kart. For bever vis på kartet hvor den har fast tilhold. Tellende areal/vannlengde, for: El h'ort o råd r: Skogareal og myr under skoggrensa (både produktivog uproduktivlauv- og barskog). Kommunen kan også godkjenne annet areal som naturlignyttes av vedkommende art, og trekke ut areal som ikke naturlignyttesav vedkommende viltart. Villrein:Areal over skoggrensa unntattvann og isbre over 500 daa. Kommunen kan godkjenne skogområdersom brukes regelmessig av villrein,og trekke ut areal som villreinenikke bruker. Bever: Kommunenskal regne som tellende vannlengde antall km strandlinjelangs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilholdi eller brukerfast. Kommunenskal regne samlet areal i landskap sterkt oppbruttav mindrevann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilholdi for tellende areal. Underskrift av jaktrettshaver: Det kreves underskriftfra samtligejaktrettshavere innen valdet. Alternativtkan lovligvalgt repr. for styre i sameie, allmenning, felles viltområdeeller organisert utmarkslag underskrivepå vegne av alle jaktrettshaverne. Se forøvrig kapitteltre i Rundskrivom forvaltningav hjorteviltog bever. P119 Direktoratetfor naturforvaltning 1RR2004