REFERATSAKER FRÅ UTVIDA ARBEIDSUTVALSMØTE 20 OKTOBER 2017 PÅ SUNNHORDLAND MUSEUM

Transkript

1 REFERATSAKER FRÅ UTVIDA ARBEIDSUTVALSMØTE 20 OKTOBER 2017 PÅ SUNNHORDLAND MUSEUM Desse møtte: Morten Storebø Austevoll kommune Odd Harald Hovland Bømlo kommune Geir Aga Bømlo kommune (t.o.m sak 39/17) Siri Klokkerstuen Fitjar kommune Wenche Tislevoll Fitjar kommune Peder Sjo Slettebø Kvinnherad kommune Gaute Epland Stord kommune Jorunn Skåden Sveio kommune Kåre Martin Kleppe Tysnes kommune Frå administrasjonen: Gro Jensen Gjerde Saker: Sak 23/17 Sak 24/17 Regional transportplan forslag til investeringsprogram for fylkesvegnettet høyring Veileder for helhetlig knutepunktutvikling høyring Sunnhordland, 23 oktober 2017 Gro Jensen Gjerde Dagleg leiar Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 MØTEBOK Utvida arbeidsutvalsmøte Fredag 20 oktober 2017 kl , Sunnhordland Museum, Stord Sak 23/17 GJG/rr REGIONAL TRANSPORTPLAN FORSLAG TIL INVESTERINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGNETTET HØYRING Administrasjonen legg med dette fram forslag til følgjande uttale: Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i møte 20.oktober drøfta framlegg til Investeringsprogram for fylkesvegnettet. Samarbeidsrådet er klar over at dei økonomiske rammene til drift, vedlikehald og investeringar på fylkesvegnettet gjev lite handlingsrom. Samarbeidsrådet vil likevel peika på nokre områder det må gjerast nye vurderingar og avklaringar på. Fylkesvegnettet Kommunane i regionen har i sine uttalar peika på sine prioriteringar og utfordringar for finansiering av sine veganlegg. Samarbeidsrådet støttar opp om desse uttalane. Samarbeidsrådet ser at framlegget gjer utfordringar for finansiering av vegnett som er klassifisert som «Øvrig vegnett». Det må difor gjerast ei vurdering på å finna løysingar. I tillegg er det viktig å sikra at kommunane også vidare har moglegheit til å forskottere vegprosjekt utan at dei er knytt opp til bompengeprosjekt. Ferjeavløysingsmidlar Denne ordninga er framtidsretta og vil gje nye moglegheiter for dei lokalsamfunna dette gjeld. Samarbeidsrådet har heilt i frå første dialogmøte trekt fram kor viktig det er at Hordaland fylkeskommune prioriterer dette. Slik me les framlegg til investeringsbudsjett, er det ikkje prioritert planmidlar til dette. Det kjem fram at det vert lagt til grunn at desse prosjekta ikkje skal tilførast budsjettmidlar frå fylkesbudsjettet utover ordninga med ferjeavløysing. Samarbeidsrådet ber om at det vert sett av planmidlar til Huglosambandet og Fjelbergsambandet, slik at ein kan starta med reguleringsplanar for desse sambanda.

3 Planen må ha klåre føringar på snøggbåttilbodet i Sunnhordland si rolle med omsyn på å sikre gode snøggbåttilbod internt i regionen og inn mot regionsenteret spesielt, men planen må også ha ambisjonar om å vidareutvikla snøggbåttilbodet mellom regionen og Bergen/Flesland. Dette blir spesielt viktig når me kan konstatera at realisering av ferjefri E39 mest sannsynleg ikkje er realisert i planperioden. Syner elles til vedtak under kap Reiseliv og kollektivtransport,»snøggbåten i Sunnhordland er eit reiselivstilbod med unytta potensiale. Snøggbåten i Sunnhordland må marknadsførast som eit reiselivsprodukt langs heile ruta, slik andre ruter er.» Me kan ikkje sjå at dette vedtaket er følgd opp i investeringsprogrammet og ber om at det vert synleggjort korleis dette viktige arbeidet skal finansierast. På møte: Det vart i møte gjort nokre justeringar og ein vart samde om å gje følgjande uttale: Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i møte 20. oktober drøfta framlegg til investeringsprogram for fylkesvegnettet. Samarbeidsrådet er klar over at dei økonomiske rammene til drift, vedlikehald og investeringar på fylkesvegnettet gjev lite handlingsrom. Samarbeidsrådet vil likevel peika på nokre områder det må gjerast nye vurderingar og avklaringar på. Fylkesvegnettet Kommunane i regionen har i sine uttalar peika på sine prioriteringar og utfordringar for finansiering av sine veganlegg. Samarbeidsrådet støttar opp om desse uttalane. Samarbeidsrådet ser at framlegget gjer utfordringar for finansiering av vegnett som er klassifisert som «øvrig vegnett». Det må difor gjerast ei vurdering på å finna løysingar. I tillegg er det viktig å sikra at kommunane også vidare har moglegheit til å forskottere vegprosjekt utan at dei er knytt opp til bompengeprosjekt. Samarbeidsrådet ber om at investeringsbehovet på hordalandssida i Haugalandspakken vert ført opp med naudsynte løyvingar. Det må også sikrast løyvingar til oppfølging av vedtekne bompengepakkar. Ferjeavløysingsmidlar Denne ordninga er framtidsretta og vil gje nye moglegheiter for dei lokalsamfunna dette gjeld. Samarbeidsrådet har heilt i frå første dialogmøte trekt fram kor viktig det er at Hordaland fylkeskommune prioriterer dette. Slik me les framlegg til investeringsbudsjett, er det ikkje prioritert planmidlar til dette. Samarbeidsrådet for Sunnhordland viser til kap i RTP , av juni 2017, og ber om at intensjonen i dette avsnittet vert vidareført i investeringsprogrammet, og at teksten i investeringsprogrammet for RTP vert endra:

4 Følgjande setning vert stroke: Det blir lagt til grunn at desse prosjekta ikkje skal tilførast budsjettmidlar frå fylkesbudsjettet utover ordninga. Setningen vert erstatta av: Det blir lagt til grunn at desse prosjekta vert fullfinansiert med ferjeavløysingsmidlar, bompengar, kommunale tilskot og prosjektrelaterte inntekter som fylket får som mva. kompensasjon, rentekompensasjon etc. og sparte kostnader for fylket ved realisering av dei aktuelle sambanda som er vist til i RTP. Ferjeavløysingsprosjekta i Hordaland fortener å få meir merksemd i investeringsprogrammet. Snøggbåttilbod Planen må ha klåre føringar på snøggbåttilbodet i Sunnhordland si rolle med omsyn på å sikre gode snøggbåttilbod internt i regionen og inn mot regionsenteret spesielt, og å styrka kapasiteten i snøggbåttilbodet mellom regionen og Bergen/Flesland. Dette blir spesielt viktig når me kan konstatera at ferjefri E39 mest sannsynleg ikkje er realisert i planperioden. Syner elles til vedtak under kap Reiseliv og kollektivtransport, Snøggbåten i Sunnhordland er eit reiselivstilbod med unytta potensiale. Snøggbåten i Sunnhordland må marknadsførast som eit reiselivsprodukt langs heile ruta, slik andre ruter er.» Me kan ikkje sjå at dette vedtaket er følgd opp i investeringsprogrammet og ber om at det vert synleggjort korleis dette viktige arbeidet skal finansierast. VEDTAK: Samrøystes vedtak.

5 MØTEBOK Utvida arbeidsutvalsmøte Fredag 20 oktober 2017 kl , Sunnhordland Museum, Stord Sak 24/17 GJG/rr Veileder for helhetlig knutepunktutvikling høyring Som ein del av oppfølginga av Regjeringa sin handlingsplan for kollektivtransport har Samferdselsdepartementet gitt Statens vegvesen i oppdrag og utvikla eit rammeverk for knutepunktutvikling (jf. brev 4. februar 2016). I brev 30. mars 2016 presiserte Samferdselsdepartementet at rammeverket for knutepunktutvikling også skal innehalde retningslinjer for samfunnssikkerheit og beredskap. Oppdraget har resultert i framlegg til vegleiar, som no er på høyring, med høyringsfrist 1. november Hovudpunkt i framlegget: Jernbanedirektoratet, Kommunesektorens organisasjon (KS) og Statens vegvesen står samla bak følgjande anbefalingar om knutepunktutvikling: Avtalebasert tilnærming innenfor dagens organisering Dagens ansvarsfordeling og finansieringsansvar gjør knutepunktprosjekter spesielt utfordrende. Mange aktører har interesser i et knutepunkt, i en del tilfeller motstridende. Årlige budsjetter som ikke er samkjørte i tid på tvers av forvaltningsnivåene gir dessuten begrenset forutsigbarhet. Gitt dagens organisering er det likevel mulig å løse planlegging og utforming av knutepunkter bedre enn i dag ved å ha en mer tydelig og forutsigbart prosess. For å sikre et helhetsperspektiv på knutepunktutviklingen er det viktig med et godt samarbeid mellom involverte parter. For å sikre de ulike partenes bidrag og ansvar i utviklingen av knutepunktet anbefales en avtalebasert tilnærming. Slike avtaler vil gjøre det mulig å ta høyde for eventuelle finanseringsutfordringer og interessemotsetninger som kan oppstå underveis i prosessen. Faseinndelt arbeidsprosess Tidlig avklaring av mål, rammer, organisering og muligheter for knutepunktutvikling vil gi grunnlag for en god arbeidsprosess fram mot resultatet. Vi anbefaler en arbeidsprosess inndelt i fire faser: 1) Avklaring, 2) planlegging, 3) utbygging og 4) drift og vedlikehold. En faseinndelt prosess tydeliggjør milepælene og gjør det enklere å ta beslutninger i riktig rekkefølge. Dermed bidrar en slik faseinndeling til god forankring og til å unngå omkamper og forsinkelser. Fylkeskommunen bør ha ansvar for å peke ut de viktigste knutepunktene, og for å ta initiativ til samordning Fylkeskommunene bør ha et ansvar for å peke ut de viktigste knutepunktene i fylket, i tråd med NTP Fylkeskommunene bør i tillegg gis et ansvar for å ta initiativ til samordning av knutepunktprosjektet hvis ingen annen aktør har tatt slik initiativ.

6 Det formelle ansvaret for planlegging, utbygging og drift skal følge infrastruktureierskapet Der flere eiere er involvert må det inngås særskilte avtaler. Bypakker, belønningsordningen og bymiljø-/byvekstavtaler kan gi mulighet for en mer forutsigbar samfinansiering av knutepunkter dersom partene ønsker å prioritere slike prosjekter som en del av porteføljen. Fast samarbeidsforum for å sikre drift og vedlikehold For sikre ansvarsdeling og god oppfølging av drifts- og vedlikeholdsoppgaver i ferdigstilte knutepunkter skal det i større knutepunkter etableres faste samarbeidsfora for å sikre oppfølging av drifts- og vedlikeholdsbehov. Retningslinjer for samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet i knutepunkter handler om forebygging, beredskap, krisehåndtering og gjenoppretting. Knutepunktene rommer flere objekter og funksjoner, med ulike eiere og ulike aktører involvert. Det er derfor nødvendig å samordne de ulike aktørenes analyser og beredskapstiltak for å få en helhetlig og effektiv håndtering av samfunnssikkerhet og beredskap i knutepunkter. Vi anbefaler at fylkeskommunen får et ansvar for både å ta initiativ til, og koordinere, arbeidet med å identifisere hvilke knutepunkter som er aktuelle for egne ROS-analyser (knutepunktros). Denne utpekingen må inngå som en del av fylkesvise Risiko- og sårbarhetsanalyser (FylkesROS). Største bruker/interessent i knutepunktet har hovedansvar for den konkrete oppfølgingen. Retningslinjene er inndelt i tre trinn. I det første trinnet skal de viktigste knutepunktene identifiseres, et arbeid som skjer gjennom FylkesROS. I trinn to skal det foretas en detaljert ROS-analyse av hvert enkelt av de viktige knutepunktene (knutepunktros). I både trinn 1 og 2 skal aktuelle tiltak beskrives i en oppfølgingsplan. I trinn 3 skal det gjennomføres en beredskapsanalyse og konkretisering av beredskapstiltak. I kapittel 5 gis råd om lokalisering og utforming av knutepunkter. Veilederen beskriver ikke utformingsløsninger i detalj, men gir råd om hvilke prinsipper som bør ligge til grunn i utformingen av knutepunkter Målgruppe er først og fremst aktører som har ansvar for ulike deler av prosessen med knutepunktutvikling: kommuner, fylkeskommuner og transportetater. Veilederen kan også være nyttig for aktører som tilbyr tjenester, som kollektivselskaper og drosjenæringen, eller som har kommersielle interesser ved knutepunktene (eiendomsutviklere, handelsvirksomhet mv). Dokumentet er veiledende, noe som betyr at aktørene ikke er pålagt å følge rådene. For å få en god arbeidsprosess med gode knutepunkter som resultat forventes det likevel at aktørene som er involvert i aktuelle knutepunktprosjekter forholder seg aktivt til rådene i veilederen. I veilederen beskrives prosessen for å utvikle et knutepunkt fra start til mål Vegleiaren er inndelt i følgjande hovuddelar: Ansvarsdeling: Beskriving av kva aktørar som er involvert i knutepunkt, anbefalt konkretisering av roller og gjeldande prinsipp for ansvarsdeling. Råd om arbeidsprosessen fram mot et vellykka resultat. Prinsipp for utforming av knutepunkt, med henvising til vegleiarar og rapportar som gir eksemplar og råd om utforming. Retningslinjer for samfunnstryggleik ved knutepunktet.

7 Vurdering: Framlegg til vegleiar er eit omfattande dokument som er tydeleg både på prosess, ansvar, råd og prinsipp for utvikling av knutepunkt. I tillegg omhandlar den også retningsliner og råd i høve til samfunnstryggleik. Dokumentet gjev definisjonar på ulike knutepunkt og ansvarsområde i høve til om dei er nasjonale, regionale eller lokale. Vegleiaren gjev også råd om arbeidsprosessen i eit knutepunktprosjekt heilt fram til drift- og vedlikehaldsfasen. Det er mange gode råd, og dømer på ulike typar knutepunktprosjekt. Vegleiaren er og klar på at det må gjerast klare prioriteringar av kva transportformer som skal ha mest sentral plass i knutepunktet. På møte i Samarbeidsrådet 7. september kom det framlegg om at gruppa som arbeider med «Bussen i Sunnhordlandsbassenget» bør arbeida med/vurdera vegleiaren i sitt arbeid. Mest relevant er følgjande: I knutepunkter der tung infrastruktur utgjer ein grunnleggande struktur (tog, ferje-/hurtigbåtkai og lufthavn) vert det rådd til at følgende prioriteringsrekkefølge gjelde: Gangareal, sykkelparkering, bussholdeplasser, drosjeholdeplasser, henting og bringing med bil («kiss & ride»), korttidsbilparkering og langtidsbilparkering der dette er aktuelt. I knutepunkter som ikke består av tung infrastruktur (bussknutepunkter) vil prioriteringsrekkefølgen være gangareal, sykkelparkering, drosjeholdeplasser, henting og bringing med bil («kiss & ride»), korttidsbilparkering og langtidsbilparkering. Parkeringsplasser for forflytningshemmede må gis prioritet i tråd med gjeldende forskrift. Det bør gruppa gjera, men som det står i vegleiaren, det er eit fylkeskommunalt og kommunalt ansvar å utvikla knutepunkt. Administrasjonen meiner at dokumentet er eit godt verktøy for planleggarane i kommunane, men ser ikkje heilt kva ein uttale frå Samarbeidsrådet bør innehalda, anna enn å gje ros til arbeidet som er lagt ned. Framlegg til vedtak. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at «Veileder for helhetlig knutepunktutvikling» er eit godt verktøy for dei som skal arbeida med utvikling av knutepunkt. Gruppa som arbeider med «Bussen i Sunnhordlandsbassenget» bør arbeida med/vurdera vegleiaren i sitt arbeid. VEDTAK: Samrøystes vedtak