En sammenligning av noen norske, svenske og danske regler om verdsettelse av naturalytelser der utdelingen er begrunnet i ervervsmessig behov
|
|
- Andreas Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En sammenligning av noen norske, svenske og danske regler om verdsettelse av naturalytelser der utdelingen er begrunnet i ervervsmessig behov Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 670 Leveringsfrist: 25.november 2009 Til sammen ord
2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 1 Hvorfor sammenligne Norge med nabolandene Sverige og Danmark? 2 Avgrensning og disposisjon av oppgaven 3 ALMINNELIGE PRINSIPPER 4 Hva er naturalytelser? 4 Hvorfor beskattes naturalytelser? 5 Fastsettelse av verdi 6 Utgangspunktet er markedsverdi 6 Sjablonbestemmelser 6 Skattefritak 7 Subjektive forhold 8 Arbeidstager betaler vederlag for ytelsen 8 Interessefellesskap 9 RETTSKILDENE 10 Norge 10 Sverige 10 Danmark 10 MULTIMEDIER 11 Hjemmel og definisjon 11 Norge 11 Sverige 12 Danmark 13
3 Sammenligning av innholdet i bestemmelsene 14 Verdsettelse 23 FIRMABIL 25 Hjemmel for beskatning av firmabil 25 Norge 25 Sverige 25 Danmark 26 Skatteplikt når ervervsmessig forhold begrunner privat tilgang 27 Presumsjon som grunnlag for å pålegge skatteplikt 27 Bilens inventar og utseende m.m. 28 Skriftlig dokumentasjon 30 Sammenligning av reglene om verdsettelse 31 FRI BOLIG 36 Definisjon 36 Hjemmel og regler om verdsettelse 37 Justering av verdsettelsen der tildeling har tilknytning til utførelse av arbeid 39 Boplikt 39 Justering grunnet lavere markedsverdi 45 Justering grunnet betaling fra skattyter 45 Justering grunnet interessefellesskap 46 ARBEIDSGIVERFINANSIERT UTDANNING 48 Hjemmel 48 Norge 48 Sverige 49 Danmark 49 Verdsettelse 50 Utdanningens tilknytning til arbeid 50
4 Type utdanning 52 Varighet på utdanning 54 Personkrets 55 Behovsprøving 56 Beløpsmessig grense 56 Hvilke ytelser som kan dekkes 57 OPPSUMMERING OG SYNSPUNKTER 59 Multimedier 59 Fri bil 59 Fri bolig 60 Arbeidsgiverfinansiert utdanning 61 LITTERATURLISTE 63 LISTER OVER TABELLER 65
5 1 Innledning Flere og flere arbeidstagere er grunnet sitt arbeid nødt til å ha privat tilgang på ytelser som skattereglene i utgangspunktet behandler som skattepliktige fordeler vunnet ved arbeid. Tabellene nedenfor vil gi en indikasjon på hvor mange som mottar naturalytelser i arbeidsforhold, fordelt på land: Tabell 1: Norge Naturalytelser, etter type naturalytelser, tid og statistikkvariabel 2008 Personer Sum beløp (mill. kr) Naturalytelser i alt Samme person kan motta naturalytelser fra flere arbeidsgivere. Kilde: Statistisk sentralbyrå Kommentar til ovenstående tabell: samme person kan motta naturalytelser fra flere arbeidsgivere, slik at det ikke er mulig å gi eksakt tall på hvor mange personer som mottar naturalytelse i arbeidsforhold. Tabell 2: Danmark Personer efter indkomsttype, køn, enhed, område og tid 7A Heraf frynsegode Mænd og kvinder i alt Antal personer med indkomsttypen 2007 Hele landet Kilde: Danmarks Statistik Tabell 3: Sverige
6 De förmåner som redovisas i taxeringsregistret är: Bostadsförmån, kostförmån, pensionsförmån, ränteförmån, parkeringsförmån och annan förmån. År: 2007 Alla st 16 år och äldre st 20 år och äldre st år st Kilde: Statistiska Centralbyrån v/johanna Öhman Skattemyndighetene har ulike typer regler for å verdsette den skattepliktige fordelen ved privat tilgang på en naturalytelse. Denne oppgavens formål er å sammenligne noen av Norge, Sverige og Danmarks lovregler som omhandler arbeidstakers skatteplikt, når den private tilgang på arbeidsgivers ytelser eller eiendeler er begrunnet i et ervervsmessig behov. Jeg vil ta for meg naturalytelsene multimedier, firmabil, fri bolig og arbeidsgiverfinansiert utdanning. Ved behandlingen av naturalytelsen multimedier, vil jeg vurdere reglene som gjelder for datautstyr og elektronisk kommunikasjon. Naturalytelsene multimedier, firmabil og fri bolig er valgt fordi de anses som særlig aktuelle. Arbeidsgiverfinansiert utdanning er valgt grunnet størrelsen på de skattefrie beløp som kan mottas i Norge. 1.1 Hvorfor sammenligne Norge med nabolandene Sverige og Danmark? En sammenligning mellom landene Norge, Sverige og Danmark er naturlig grunnet likhet i skattesystem, kultur og arbeidsmarked.
7 1.2 Avgrensning og disposisjon av oppgaven Jeg vil ta for meg situasjoner der naturalytelser mottas i arbeidsforhold. De tilfellene jeg behandler vil gjelde for en som er ansatt i et tjenesteforhold, men vil også være aktuelt for personer som er selvstendig næringsdrivende. Med naturalytelse menes i denne oppgave overføring av eiendomsrett eller privat tilgang til ett arbeidsverktøy for arbeidstager/ansatt. Innledningsvis vil jeg ta for meg de alminnelige prinsipper vedrørende naturalytelser, og landenes rettskilder. En sammenligning av reglene om fire naturalytelser vil så følge. Avslutningsvis vil jeg oppsummere noen synspunkter jeg har gjort ved å jobbe med dette stoffet. Tilslutt følger litteraturliste og tabelliste.
8 2 Alminnelige prinsipper 2.1 Hva er naturalytelser? Som naturalytelse anses avlønning i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler, jfr. Lov om skatt av formue og inntekt(skatteloven) 26.mars , og er i utgangspunktet skattepliktig inntekt som fordel vunnet ved arbeid etter 5-1. En naturalytelse kan mottas både innenfor og utenfor tjenesteforhold, jfr. skattelovens Den ansatte kan bli beskattet selv om det er en annen som mottar naturalytelsen, men den ansatte må være årsaken til at naturalytelsen mottas(såkalt indirekte fordel) 1. Det er selve privatforbrukselementet som gjør en naturalytelse skattepliktig. Adgang til arbeidsgivers redskaper i utførelsen av arbeidet, er i hovedreglen aldri skattepliktig som inntekt(men myndighetene kan pålegge skatteplikt ved slike tilfeller). Et arbeidsverktøy kan være i bruk både i arbeidet og privat, og nærme seg til å bli en privat fordel, slik at myndighetene kan regne det som en naturalytelse: Arbeidsverktøy Privat fordel Noen ytelser fremstår klart som det ene eller det andre, derfor er det de som befinner seg i gråsonen som det ofte er vanskelig å fastslå den økonomiske fordelen av. Det taler for at for eksempel en bil eller en mobiltelefon er i privat bruk, så snart arbeidstaker tar denne med seg hjem. 1 SKV M 2008:23 pkt.2
9 Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at avlønningen skal skje i naturalytelser, eller en kombinasjon av naturalytelser og pengelønn 2. Men for arbeidstaker vil en utbetaling i naturalytelser medføre for denne mindre frihet, siden hun ikke mottar kontanter. Dersom arbeidstaker allikevel godtar en slik avlønning, vil det være fordi det er en økonomisk fordel å motta naturalytelsen fremfor å bli avlønnet med kontante midler. Ofte gis ikke arbeidstager noe reelt valg mellom kontanter eller naturalytelser. Manglende valgfrihet for mottager kan gjøre verdifastsettelsen av den private fordelen av en naturalytelse vanskeligere 3. Selv om en arbeidstager har mottatt en ting eller en ytelse, og det er klart at denne er i privat bruk, er ikke skattleggingen av denne fordelen helt ukomplisert; hvor stor er egentlig den private fordelen? I hvilke tilfeller kan verdien settes høyere eller lavere enn markedsverdi? Kan det tas hensyn til skattyters subjektive forhold når verdien fastsettes, eller skal prisen på det frie marked være avgjørende? Kan det godtas at arbeidstaker betaler for naturalytelsen ved trekk i (brutto)lønn? Eksempler på ulike måter å verdsette naturalytelsene, skal sees på i denne oppgaven. Myndighetene har som overordnet mål å sørge for en nøytral beskatning av kontante midler og naturalytelser. Det har konsekvenser for hvordan regler om beskatning av naturalytelser utformes, både innholdsmessig og administrativt; slik sett skiller ikke regler om beskatning av naturalytelser seg ut fra andre skatteregler. 2.2 Hvorfor beskattes naturalytelser? Dersom en naturalytelse ikke blir ansett for å være skattepliktig inntekt, eller blir beskattet svakere enn kontant lønn, ville det foreligge et incentiv i arbeidsmarkedet til å tilby og å 2 Jakhelln(2009)s Ault(2004)s. 170.
10 motta lønn i form av naturalytelser: arbeidstager kan spare skatt, og arbeidsgiver kan spare arbeidsgiveravgift og feriepenger. Når en naturalytelse er skattemessig gunstig å motta for arbeidstaker, kan det føre til vridninger i forbruket, som samfunnsøkonomisk kan være uheldig Fastsettelse av verdi Utgangspunktet er markedsverdi Felles for det danske, det svenske og det norske skattesystemet er at verdien av en naturalytelse i utgangspunktet skal fastsettes til markedsverdi 5. Dersom prinsippet om markedsverdi hadde vært fulgt uten unntak, ville det ikke foreligge noe incitament for partene i arbeidslivet å avtale seg frem til avlønning i form av naturalytelser, fordi naturalytelser og kontant lønn som avlønningsmiddel ville være skattemessig likestilt. Grunnet ulike hensyn, fravikes prinsippet om verdsettelse til markedsverdi Sjablonbestemmelser Et unntak fra hovedregelen om at naturalytelser skal verdsettes til markedsverdi er bruken av sjablonbestemmelser. En sjablonregel er en bestemmelse som fastsetter den skattepliktige verdien av en naturalytelse på grunnlag av på forhånd fastsatte satser. Det er først og fremst hensynet til ligningsadministrasjonen som begrunner bruken av slike regler. Dette gjelder i de tilfeller 4 Økonomi og Erhvervsministeriet, Finansministeriet, Beskæftigelsesministeriet og Skattemininsteriet. (2003) Pkt.III.2 5 Ligningslovens 16(Danmark), stk.3, Skattelovens 5-12 og Inkomstskattelagens 61.kap, 1 (Sverige).
11 der det er vanskelig for ligningsadministrasjonen å finne eksakt markedsverdi, for eksempel for de ytelser der utbredelsen er meget stor, og det ville medføre store administrative kostnader å gå inn i hvert tilfelle og regne ut den skattepliktige verdi for hver enkelt mottager. Dette gjelder bl.a. for arbeidsgiverbetalte multimedier og firmabil. En sjablonregel kan sette verdien av naturalytelsen både høyere og lavere enn den reelle markedsverdien, og slik bli opphavet til at enkelte naturalytelser kan bli favorisert eller disfavorisert i arbeidsmarkedet. I den svenske bestemmelsen om arbeidsgiverbetalt drivstoff settes verdien til 120 % av markedsverdien, grunnet miljømessige hensyn. Ofte settes verdien av naturalytelsen bevisst noe lavere enn markedsverdi. Myndighetene klarer ofte ikke å vedlikeholde eller oppdatere slike bestemmelser. Slik sett kan man jo spørre hvor stort proveny myndighetene får på å benytte sjablonregler, et regelverk som behøver stadige oppdateringer, og derfor er kostbart å administrere, for å følge den økonomiske utviklingen i samfunnet. Utbredelsen av en naturalytelse der den skattepliktige verdien er satt for lavt, kan fort bli stor, og i verste fall fremtre som en statssubsidiert ytelse. Dette var tilfellet med den tidligere Hjemme-PC -ordningen i Norge, og lignende bestemmelser i Danmark. Aktørene i arbeidslivet benyttet seg av de gunstige skattereglene som gjaldt for slike ordninger i stor grad. Regelverket gav arbeidstager og arbeidsgiver adgang til å avtale finansiering av privat datautstyr for arbeidstager ved trekk i dennes inntekt før skatt(kalt bruttotrekksordning ). Samfunnsutviklingen tilsa etterhvert at det ikke lenger var nødvendig med disse gunstige skattereglene hvis formål var å øke ITkompetansen blant befolkningen Skattefritak Noen naturalytelser er skattefrie å motta for skattyter. Det gjelder bl.a. naturalfordeler som er å anse som svært kurante for mottager, fordi de er særlig begrunnet i ansettelsesforholdet, og av lav økonomisk verdi, for eksempel gratis kaffe/te, samt rimelige
12 velferdstiltak(selv om bedriftshytte for den gjengse medarbeider kan gi en fordel som er anselig i forhold til dennes inntekt for øvrig). Enkelte andre naturalytelser er skattefrie fordi et skattefritak søker å fremme enkelte formål, for eksempel en økende IT-kunnskap blant befolkningen eller etterutdannelse for voksne arbeidstagere Subjektive forhold Enkelte naturalytelser er så og si påtvunget skattyter grunnet arbeidsforholdet. Noen skatteregler er slik utformet at påtvunget bruk tas i betraktning ved verdsettelse av den skattepliktige fordelen. Verdsettelsen tar altså hensyn til fordelens subjektive forhold for skattyter. Et typisk eksempel der påtvunget bruk har betydning for verdifastsettelse av fordelen gjelder for prester, som på grunn av sitt arbeidsforhold kan være nødt til å bosette seg på romslige prestegårder. Markedsverdien av en slik prestegård ville overstige det som skattyteren selv ville betale for et bosted, fordi størrelsen på gården er større enn det skattyter selv har behov for, og hadde valgt utenom arbeidsforholdet. Påtvunget bruk kan også anses for å foreligge i de tilfeller der arbeidstager har privat tilholdssted i en bolig som også er ment brukt som representasjonsbolig. Dette gjelder for den norske statsministeren, som har privat tilholdssted i representasjonsbolig i den perioden tiltredelsen som Norges statsminister varer Arbeidstager betaler vederlag for ytelsen Den skattepliktige verdi for ytelsen kan i noen tilfeller settes ned, dersom arbeidstager betaler vederlag for den private bruken. Dersom betalingen skjer med ubeskattede midler, 6 Ot.prp.nr.1 ( ) Pkt. 18
13 har forholdet en side mot det prinsipp at fradrag i inntekt ikke kan foretas for private utgifter. I Danmark ble en sak avgjort i 2003 i det danske Ligningsrådet som omhandlet såkalte bruttotrekksordninger. Spørsmålet var om en avtale om trekk i arbeidstagers bruttolønn, for å finansiere arbeidstagers bredbånd, kunne nektes med den begrunnelse at avtalen var å anse for omgåelse av det prinsipp at fradrag i inntekt ikke kunne gjøres for utgifter til private formål? Det danske Ligningsrådet godtok ordningen på grunnlag av faktiske forhold i avtalen som gjorde omgåelsesbetraktninger uaktuelle, bl.a. at lønnsnedgangen var reell. Rapport fra arbejdsgruppen om beskatning af personalegoder/naturalieydelser lastes ned fra Interessefellesskap Et interessefellesskap mellom giver og mottager av naturalytelsen kan få betydning for verdifastsettelsen.
14 3 Rettskildene 3.1 Norge I Norge er hjemmel for beskatning av naturalytelser Lov om skatt og inntekt av nr.14 (skatteloven) Sverige Inkomstskattelagen( IL) 1999: kapitel(kap.) bestemmer i 1 hva som er å anse som inntekt fra arbeid. 1 har overskriften Hovudregel, og uttrykker positivt de typer av inntekt som skal regnes som arbeidsinntekt. Oppramsingen er ikke uttømmende. I 61.kapitel i Inkomstskattelagen omhandles hvordan verdien av de ulike naturalytelser skal fastsettes. Inkomstskattelagen er den viktigste rettskilden i den svenske skatteretten Danmark Grunnlaget for beskatning av danske borgeres naturalytelser er lov av 10.april 1922 nr. 149 om Indkomst og Formuesskat til staten, 4 8 (statsskatteloven). 7 Rabe. (2009). S Økonomi og ervervsministeriet, Finansministeriet, Beskæftigelsesministeriet og Skatteministeriet(2007). Pkt.II.2.1.
15 Bekendtgørelse af lov om påligning af indkomstskat til staten(ligningsloven) av 11.mars 2009 nr. 176) 9 inneholder bestemmelser om beregningen av den skattepliktige verdien av naturalytelser Multimedier 4.1 Hjemmel og definisjon Norge Sekkebetegnelsen multimedier omfatter både datautstyr og elektronisk kommunikasjon. I Norge menes med datautstyr, jfr. FSFIN (Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19.november 1999 nr.1158) , (4): - datamaskin (stasjonær og bærbar), - programvare, - tilleggsutstyr både selvstendig og uselvstendig. Sondringen har betydning for skattefritak ved tjenstlig behov, jfr. FSFIN , (3). Kun uselvstendig tilleggsutstyr omfattes av skattefritaket, for eksempel skjerm og tastatur. I Norge skal betegnelsen elektronisk kommunikasjon forstås slik Lov om elektronisk kommunikasjon(ekomloven) av nr. 83, 1-5 har fastsatt 11. Opplistingen er omfattende. I denne oppgaven har jeg valgt å sammenligne kun de mest 9 Økonomi og ervervsministeriet, Finansministeriet, Beskæftigelsesministeriet og Skatteministeriet(2007). Pkt.II Skatteministeriet. Pkt Lignings-ABC s. 365.
16 aktuelle former for elektronisk kommunikasjon som ytes i arbeidsforhold, jfr. norsk Lignings-ABC s.365: - tilgang til fasttelefon gjennom ISDN eller analog linje, - mobil taletelefoni(mobiltelefon i vanlig forstand), - fasttilgang til bredbånd(her viser Lignings-ABC til tilgang gjennom kobberlinje som et eksempel, men tilgang gjennom fiberoptisk kabel faller inn under de samme reglene, jfr. ekom-loven 1-5), - mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett og IP/ bredbåndstelefoni med alle til alle funksjon. Som ikke - elektronisk kommunikasjonstjeneste regnes blant annet såkalte innholdstjenester som arbeidsgiveren dekker, i tillegg til den rene tilgangen. Disse er skattepliktig på linje med andre naturalytelser, og skal verdsettes til markedsverdi Sverige Etter svensk lov foreligger det ingen egne bestemmelser om beregning av den skattepliktige fordelen av ytelser som multimedier og elektronisk kommunikasjon, og derfor ingen legaldefinisjon av betegnelsen multimedier e.l. I det videre behandler jeg derfor det svenske regelverket om verdsettelse av de vanligste, norske former for multimedier i arbeidsforhold, se ovenfor. Ved fastsettelsen og beregningen av den skattepliktige verdien av slike ytelser er utgangspunktet derfor hovedregelen i Inkomstskattelagens 61.kap, 2, som er fastsettelse til markedsverdi. Den svenske Inkomstskattelagen har derimot en generell bestemmelse som omhandler Varor och tjänster av begränsat värde, jfr. Inkomstskattelagens 11.kap, Lignings-ABC s. 365
17 Bestemmelsen slår fast at fordel av en vare eller en tjeneste ikke skal tas opp, dvs. ikke beskattes, dersom varen eller tjenesten er av väsentlig betydelse for at skattyter skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Bestemmelsen har en generell utforming, og gjelder alle typer av varer og tjenester som arbeidsgiveren yter den ansatte og som helt eller delvis har karakter av å være et arbeidsredskap stiller imidlertid opp to andre vilkår i bestemmelsen: - fordelen må være av begrenset verdi for den ansatte, samt at - fordelen ikke uten vanskelighet kan skilles fra bruken i arbeidet. Det nærmere innholdet i reglen vil gjennomgås nedenfor Danmark I Danmark endres reglene som fastsetter den skattepliktige verdien av multimedier f.o.m. 1.januar Jeg har derfor valgt å behandle reglene slik de vil fremstå etter dette tidspunktet. Begrunnelsen for endringene er at de tekniske og bruksmessige forskjellene mellom fri telefon(der privat bruk er skattepliktig) og PC m/tilbehør som er stilt til rådighet for arbeidet(der privat bruk ikke er skattepliktig, jfr. den danske ligningslovens 16, stk.12), er borte. Hva som omfattes av de nye, felles reglene om multimediebeskatning, sies i forarbeidene på s : - Telefon, både fast og mobiltelefon. 13 SKV M 2008:23. Pkt Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love
18 - Vanlige opprettelses -, abonnements og forbruksutgifter ved telefonen samt vanlige telefonserviceytelser, men derimot ikke innsamlingsbidrag, som kreves inn over telefonregningen. Beskatningen omfatter selve telefonapparatet. - Datamaskin, med vanlig tilbehør(bl.a. skjerm, software, printer, men myndighetene fastslår at det er et fleksibelt begrep). - Datakommunikasjon gjennom en Internettforbindelse, for eksempel ISDN eller ADSL - forbindelse eller bredbåndsforbindelse. Engangsutgiften til etablering av internettilgang omfattes. Abonnementsutgiften, samt eventuelt ekstraytelser, som tilgang til nedlasting av musikk eller TV-kanaler, så lenge det ikke kan adskilles fra abonnementet. 4.2 Sammenligning av innholdet i bestemmelsene Alle landene har utformet regler som rammer tilfeller der arbeidstager bruker en ytelse privat som opprinnelig ble tildelt grunnet hensyn til arbeidet(ervervsmessig behov). Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver verdsettes i Norge i utgangspunktet til markedsverdi. Men er utplasseringen begrunnet med tjenstlig bruk, regnes den private fordelen ved utplasseringen ikke som skattepliktig inntekt, jfr. FSFIN (1). Regelen bidrar til å gjøre det enklere for arbeidslivet å tilrettelegge for fleksibilitet i arbeidsdagen for arbeidstakerne. Begrepet tjenstlig bruk er vidt formulert, slik at det ikke vil medføre særlige problemer for norske skattytere å få fritak fra å bli inntektslignet med en slik fordel, begrunnet i at datamaskinen brukes ervervsmessig. Som tjenstlig bruk anses ( )all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra arbeidstaker til arbeidsgiver., jfr. FSFIN (2). Dessuten regnes Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin( ) også som tjenestebruk, jfr. 3.pkt.
19 Det kan jo spørres om dette innebærer at dataspilling regnes som tjenestebruk? 15 Forskriften presiserer at slik datatrening må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse til bruk i nåværende eller fremtidig stilling osv., jfr. FSFIN (2), siste pkt. Datautstyret kan imidlertid kun være utlånt; overføring av eiendomsrett medfører at verdien av datautstyret regnes som skattepliktig inntekt. Tidligere gjaldt den gunstige bruttotrekksordningen, nå opphevet av Regjeringen med virkning fra og med 13.oktober : Bruttotrekksordningen som tidligere gjaldt etter FSFIN (4) var gunstig, da den gav arbeidstager adgang til å inngå avtale med arbeidsgiver om finansiering av hjemme-pc ved trekk i bruttolønn. Det medførte at arbeidstaker kunne skaffe seg privat datautstyr med betaling av ubeskattede midler. For arbeidsgiver medførte slik ordning ingen arbeidsgiveravgift, og var slikt sett fordelaktig. Myndighetenes formål med den skattegunstige ordningen var å øke den generelle IT-kompetansen blant befolkningen. Det presiseres i de danske forarbeidene at når arbeidstager bringer med seg arbeidsverktøy hjem, for eksempel en bærbar PC, for å bruke den til ervervsmessige arbeidsoppgaver, er ikke dette ansett som privat bruk for danske skattemyndigheter. Vilkåret for at skattemyndighetene vil godkjenne et slikt tilfelle som ervervsmessig, er at godet ikke er stilt direkte til anvendelse for den ansatte, men kan bringes med hjem ved behov 17. Vilkårene for skattefrihet i slike tilfeller, er at det må foreligge støtte for at arbeidsverktøyet utelukkende kan brukes ervervsmessig, og at det er et begrenset antall verktøy til hjemlån 18. Det vises til det eksempel der en lærer bringer med seg en av skolens bærbare PC er med hjem for å forberede undervisningen. I slike tilfeller vil ikke skatteplikt utløses, og dette er felles med de norske regler om beskatning av datamaskin, der utplassering i arbeidstakers hjem som er begrunnet med tjenstlig bruk, ikke er å anse som skattepliktig inntekt, jfr. 15 Gjems-Onstad. (2008). Pkt b ii 16 Prop.1 S ( ) Skatte-, avgifts-og tollvedtak pkt Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s.17
20 FSFIN (1). Heller ikke i norske arbeidsforhold kan datamaskinen være plassert varig hos arbeidstaker, men kun utlånt, jfr.ovenfor. I FSFIN om beskatning av elektronisk kommunikasjonstjeneste fremkommer det at forskriftens bestemmelser om verdsettelse av den private fordelen kun skal gjelde dersom det foreligger tjenstlig behov for adgang til privat bruk, jfr. FSFIN Foreligger ikke tjenstlig behov skal fordelen verdsettes til markedsverdi. Skattemyndighetene har i loven oppstilt en presumsjon om at den elektroniske kommunikasjonen er i privat bruk, så lenge det foreligger adgang til slik bruk. Med adgang til privat bruk menes rettslig og faktisk adgang( ) 19. Teoretisk adgang er ikke nok til å bli beskattet. For at beskatning skal skje etter sjablonreglene, må det dessuten foreligge adgang til privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon 20. Sporadisk og begrenset privat bruk innenfor ordinær arbeidssituasjon, er ikke skattepliktig 21. Så lenge myndighetene hjemler skatteplikten i en presumsjon om at fordelen er i privat bruk, dersom skattyter har tilgang til privat bruk, virker det rettferdig at fordelen ikke er skattepliktig fullt ut til markedsverdi. For arbeidsgrupper som har et utpreget tjenstlig behov for å bringe den elektroniske kommunikasjonstjenesten med hjem, for eksempel vakt - og beredskapstelefon, gjøres det intet eksplisitt unntak. Her pålegges skatteplikt på grunnlag av en presumsjon om privat bruk, når det er nødvendig å ha tilgang på kommunikasjonstjenesten ut fra et tjenstlig behov. Det mest rimelige ville være å unnta disse yrkesgruppene fra beskatning fullstendig, fordi den private fordelen er for vanskelig å verdsette i slike tilfeller. Fordelen med bruk av presumsjonen er at beskatningen blir enkel å administrere, for både private og offentlige parter: partene slipper å måtte vurdere om konkrete forhold er oppfylt etc., for at beskatning skal skje. 19 Lignings-ABC(2008/09) s Lignings-ABC(2008/09) s Lignings-ABC(2008/09) s. 368.
21 En ulempe ved skattemyndighetenes bruk av presumsjoner, er den urimelighet at skatteplikt pålegges ut fra en antagelse om at arbeidstageren bruker utstyret privat. Urimeligheten forsterkes ved at den skattepliktige fordelen er fastsatt på forhånd. Danske myndigheter krever trolig også at det oppstilles en faktisk og rettslig adgang til privat bruk: myndighetene fremhever at: Det forhold, at arbeidstageren konkret har mulighed for at bruge personalegodet privat, er nok til at udløse beskatningen(min uthevning) 22. Teoretisk adgang er derfor trolig heller ikke nok for for danske arbeidstagere. Privat bruk av naturalytelsen på arbeidsplassen utløser derimot ikke beskatning. Dette er likt som i Norge, der sporadisk bruk i ordinær arbeidssituasjon ikke medfører skatteplikt 23. I Danmark skal beskatningen av multimedier være den samme, uavhengig av om multimedieutstyret kun er stilt til rådighet for skattyter til bruk yrkesmessig 24. Avgjørende for at beskatning skal foretas, er også her en presumsjon om at adgang til privat bruk, medfører at utstyret er i privat bruk 25. Myndighetene viser til at det er vanskelig å bevise at godet i slike tilfeller ikke er i bruk privat, og dersom skattyter tar med seg multimediet hjem én eneste gang, utløses beskatning 26. Når myndighetene pålegger skatteplikt basert på en presumsjon, pålegger de også skattyteren bevisbyrden 27. Dersom skattyteren mener at myndighetene tar feil, at det ikke foreligger en skattepliktig fordel, eller at det foreligger, men ikke til den verdien 22 Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love S Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Leidhammar(1995)s. 93
22 myndighetene har fastsatt, burde det være en rimelig mulighet for skattyter til å motbevise skattekontorets presumsjon. I hvilken utstrekning skattyter gis mulighet til å motbevise presumsjonen, har en side mot skattyters rettssikkerhet 28. Den norske forskriften inneholder ikke noe om hvilke muligheter skattyter har til å motbevise presumsjonen. Skatteetaten hevder derimot at det kan bevises ikke-privat bruk etter en konkret vurdering, og det må være tilstrekkelig sannsynliggjort 29. En avtale mellom arbeidstager og arbeidsgiver om at privat bruk ikke skal forekomme, anses for å sannsynliggjøre dette 30. I Danmark har aktørene i arbeidslivet mulighet til å inngå en såkalt tro og love - erklæring, der partene inngår en avtale om at verktøyet utelukkende anvendes ervervsmessig. Denne kan så legges til grunn overfor ligningsmyndighetene ved fastsettelse av den skattepliktige verdien. Det må i tillegg foreligge en adgang for arbeidsgiver og skattemyndigheter til å føre kontroll med den private bruken, ved hjelp av spesifisert telefonregning eller at telefonen er sperret for bruk av andre telefonnumre enn de som er tilknyttet tjenesten. Gjems-Onstad (2008) viser til at slike gjennomgåelser er kostbare for arbeidsgiver, og det kan igjen bety liten mulighet til å få endret påslaget til faktisk bruk 31. Det samme vil i så fall gjelde for svenske arbeidstakere. For å oppnå skattefritak må fordelen ikke uten vanskelighet kunne skilles fra bruken i arbeidet. Også her krever skattemyndighetene en sannsynliggjøring av ikke-privat bruk, ved hjelp av en spesifisert telefonregning eller lignende. 28 Leidhammaar(1995)s Skatteetaten. Pkt.1.7 i kapitlet Elektronisk kommunikasjon(telefon mv.) 30 Skatteetaten. Pkt.1.7 i kapitlet Elektronisk kommunikasjon(telefon mv.) 31 Gjems-Onstad(2008).S.396
23 Det svenske skatteverket viser imidlertid til at det blir mer og mer vanlig å gi ansatte privat tilgang til arbeidsgivers telefon med fastavgifts - abonnement 32. Og med et slikt abonnement vil det ikke være mulig å fastsette den private fordelen, slik at den må anses som en ufrånkomlig biformån, som igjen betyr at den private bruken gjøres skattefri 33. Arbeidsgiver må derimot dokumentere den ansattes behov for arbeidsgiverbetalt telefon 34. Sett fra norske og danske arbeidstageres side kan det virke vanskelig å godtgjøre overfor myndighetene at privat bruk ikke forekommer. I slike tilfeller er bevisbyrden plassert på skattyter, og det er tungtvint og kostbart - å måtte fremvise en spesifisert telefonregning for å bevise at telefonen ikke er i privat bruk. Svenske myndigheter mente det burde foreligge en generell regel for skattefrihet for slike varer eller tjenester som er betalt av arbeidsgiver, og som gis arbeidstaker av hensyn til utførelse av arbeid 35. Myndighetene slår fast at dersom det mangler en slik regel, vil det kunne føre til uønskete virkninger i utviklingen i arbeidslivet, både sosialt og økonomisk 36. Svenske myndigheter poengterer derimot at hovedregelen skal være at utgifter til private formål fremdeles ikke skal være fradragsberettiget 37. Vilkår for skattefrihet er oppfylt når varen eller tjenesten er av väsentlig betydelse for at skattyter skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, samt at: - fordelen må være av begrenset verdi for den ansatte, og - fordelen ikke uten vanskelighet kan skilles fra bruken i arbeidet. 32 Skatteverkets ställningstaganden Skatteverkets ställningstaganden I.c. 35 Prop. 1994/95. Pkt.6 36 Prop. 1994/95. Pkt Prop. 1994/95. Pkt.6.
Beskatning av firmabil
Beskatning av firmabil Kursinnhold Rettskilder Rettslig plassering Begrepsavklaring og avgrensing Sondring mellom bruk av firmabil kun i næring og bruk privat og i næring Hovedreglene om beskatning av
DetaljerBeskatning av frynsegoder i arbeidsforhold
Beskatning av frynsegoder i arbeidsforhold Kursinnhold Rettskilder Rettslig plassering av naturalytelser («frynsegoder») Nærmere om fordelsbegrepets innhold Ulike typer naturalytelser Verdsettelse av naturalytelser
DetaljerElektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.)
Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.) Arbeidstakerens fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) utenfor sin ordinære
DetaljerAnsattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat
Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat BDO AS v/advokat Anne Mette Torjussen 27.03.2014 Agenda Gjennomgang av skattereglene knyttet til ansattes bruk av arbeidsgivers
DetaljerØkonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016
Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i
DetaljerNYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil
NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg
DetaljerNYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil
NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg
DetaljerSKATTEGUIDE. Firmabil, yrkesbil og privatbil The difference is ABAX
1 SKATTEGUIDE Firmabil, yrkesbil og privatbil 2018 2 Skatteguide // 2018-19 INNHOLD 1. BILTYPER 2. YRKESBILER 3. BESKATNINGSMODELLENE 4. FAST ARBEIDSSTED 5. UNNTAK FRA STANDARDREGLENE 6. TYPE REISE 7.
DetaljerNYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016
NYE SKATTEREGLER Firmabil og yrkesbil//2016 2 3 BILTYPER YRKESBIL I arbeidslivet i Norge er det tre forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype
DetaljerVisma Enterprise HRM. Elektronisk kommunikasjon
Visma Enterprise HRM Elektronisk kommunikasjon Nytt regelverk 2014 1 Innledning... 3 2 Elektronisk kommunikasjonstjeneste (telefon, mobiltelefon, bredbånd o.l.)... 3 2.1 Skattepliktig beløp Verdsettelse
DetaljerNYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016
NYE SKATTEREGLER Firmabil og yrkesbil//2016 2 The difference is ABAX BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det tre forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da
DetaljerAktualitet. Stadig teknologisk utvikling. Skiftende politisk styre. Lovendringer
El-bil som firmabil Aktualitet Stadig teknologisk utvikling Skiftende politisk styre Lovendringer Kursinnhold Aktualitet Rettskilder Begrepsavklaring og avgrensing Sondring mellom bruk av firmabil kun
DetaljerElektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014
Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig
DetaljerLOPPA KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TJENESTE TELEFON. Vedtatt iloppa fonnannskap 4. april 2006 isak 12/06 gjelder fra 01.04.06
OPPA KOMMUNE RETNINGSINJER FOR TJENESTE TEEFON Vedtatt ioppa fonnannskap 4. april 2006 isak 12/06 gjelder fra 01.04.06 INNHODSFORTEGNESE Innledning ~ Hvem gjelder reglementet for ~ Kriterier for å kunne
DetaljerBindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav
DetaljerHøringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.
Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår
DetaljerOmorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c
DetaljerReglement for tjenestetelefon m.m.
Hattfjelldal kommune Reglement for tjenestetelefon m.m. Vedtatt av AMU i sak nr. 5/13 Innhold 1 Reglementers virkeområde... 2 1.1 Hensikten med reglementet... 2 1.2 Omfanget av det som reguleres... 2 1.3
DetaljerABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015
ABAX AS Seminar Bergen 24.03.2015 OM ABAX Etablert 1999 (ETS AS) Restrukturert i 2009, sterk vekst over de siste fire år Skandinavias ledende leverandør av elektroniske kjørebøker Omsetning 2014: ca 240
DetaljerHØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448
Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat
DetaljerBilgodtgjørelse, fri bil og yrkesbil
Bilgodtgjørelse, fri bil og yrkesbil Bilgodtgjørelse Fri Bil Yrkesbil Agenda Ny særavtale gjeldende fra 22. juni 2018 Bilgodtgjørelse Legitimasjonskrav Fri bil Fri bil utenfor standardregelen Yrkesbil
DetaljerReglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014
Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014 servicetjeneste\reglement for telefoni og datakommunikasjon.docx Side 1 1. Generelt Avtale om dekning av telefoni og datakommunikasjon
DetaljerBindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var
DetaljerReglement for tjenestetelefon m.m.
Hattfjelldal kommune Reglement for tjenestetelefon m.m. Vedtatt av AMU i sak. Anne Haugberg [Velg dato] Innhold 1 Reglementers virkeområde... 2 1.1 Hensikten med reglementet... 2 1.2 Omfanget av det som
DetaljerHøringsnotat - forslag om at det ikke skal beregnes rentetillegg hvis skattyteren betaler restskatt innen 31. mai i skattefastsettingsåret
10.12.2018 Sak 16/1388 Høringsnotat - forslag om at det ikke skal beregnes rentetillegg hvis skattyteren betaler restskatt innen 31. mai i skattefastsettingsåret Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3
DetaljerMOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006
(NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 OTTO R!SANGER Dronningensgt 22 0154 OSLO otto@risanger.no www.risanger.no tlf 22 33 39 27 mob 90 74 62 36 MOBILSKATT SKATT 2006 - MARGINALSKATT A) En personinntekt
DetaljerHøringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere
Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for
DetaljerProp. 51 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 51 S (2018 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Finansdepartementet (endringer i reglene om skattefrie personalrabatter mv.) Tilråding
DetaljerBil og Skat l o g Skat
Bil og Skatt 2018 2019 Bil og Skatt 2019 Bil og skatt 2019 omhandler de vanligste reglene rundt beskatning av firmabil og bilgodtgjørelse, og gir deg gode råd og tips rundt valg av bilordning. Nylig ble
DetaljerDet gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.
Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i
DetaljerRetningslinjer for elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) i Gjøvikregionen.
Retningslinjer for EK-tjenester 1 av 11 Retningslinjer for elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) i Gjøvikregionen. Innhold Innhold... 1. Innledning... 1.1 Bakgrunn og formål... 2. Om EK-tjenester...
DetaljerMålet med kurset. Vite når det skal fastsettes en fordel ved bruk av arbeidsgivers bil Være i stand til å:
Fri bil 1 Målet med kurset Vite når det skal fastsettes en fordel ved bruk av arbeidsgivers bil Være i stand til å: beregne riktig fordel fri bil foreta lønnsinnberetning av fordel fri bil bokføre fordelen
DetaljerHøringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere
Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere
DetaljerInnst. 138 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:134 S (2011 2012)
Innst. 138 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:134 S (2011 2012) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde,
DetaljerMøteinnkalling. Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg. Lyngen kommune, den 20.08.12
Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 27.08.2012 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer
DetaljerHøringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet
Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere
Detaljerskatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014
skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere
DetaljerGPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?
GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? 25. Mars 2015, Maskinentreprenørenes Forbund Seniorrådgiver Hågen Thomas Ljøgodt Sentrale rettskilder: Lov om behandling av personopplysninger
DetaljerElektronisk kommunikasjon - Endring reglement
Arkivsak-dok. 201315501-4 Arkivkode ---/N62/&00 Saksbehandler Jens Kristian Røed Saksgang Møtedato Sak nr Administrasjonsutvalget 27.02.2014 1/14 Elektronisk kommunikasjon - Endring reglement Sammendrag
DetaljerFinansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_
Finansdepartementet, 16.12.2011 Høringsnotat Forslag til endringer i ligningsloven Side 0 \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_16122011.docx Høringsnotat om lovendringer i ligningsloven 1. Innledning
DetaljerRETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE FOR TJENESTETELEFON M.M. EIGERSUND KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE FOR TJENESTETELEFON M.M. EIGERSUND KOMMUNE Vedtatt av administrasjonsutvalget 16. oktober 2006 (Winsak 02/5002 Personalreglementer, retningslinjer og instrukser i Eigersund
DetaljerInformasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere
DetaljerBilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016
Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Arbeidsgiverdagen, 17.03.2016 Hvorfor endringer? - Utfordringer med reglene for yrkesbil som
DetaljerDet gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.
Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i
DetaljerM I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner
M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Innledning Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke
DetaljerInformasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet
DetaljerNyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef
Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten
DetaljerInformasjon til utenlandske arbeidstakere:
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet
DetaljerM I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner
M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert
DetaljerSkattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser
Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser 1. Lønn 1.1. Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 1.1.1. Normrentesats
DetaljerKommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet
B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste
DetaljerFrivillige og ideelle organisasjoner
Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.
DetaljerSaksnr. 13/1173. Høringsnotat -
Saksnr. 13/1173 Høringsnotat - Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde reduksjon av gevinst for fysiske driftsmidler som tidligere er tatt inn i beskatningsområdet Finansdepartementet 24.04.2013 1.
DetaljerBevertning og bespisning
Bevertning og bespisning Agenda Skatte- og avgiftsmessig behandling av forskjellige typer matservering Kantine Reiser og arrangementer Sosiale tiltak Bevertning /representasjon 2 Generelle skattemessige
DetaljerNaturalytelser og diett. Endringer for 2018 og 2019
Naturalytelser og diett Endringer for 2018 og 2019 Naturalytelser - utgangspunkt Alle økonomiske fordeler vunnet ved arbeid er skattepliktige. Med mindre det er gitt særskilt skattefritak Hjemmel skatteloven
DetaljerNOU 1985:5. side 1 av 5
Dokumenttype NOU 1985:5 Dokumentdato Tittel Skattlegging av diettgodtgjørelser Utvalgsleder Fagereng Jens Kapittel 1.3 UTVALGETS ARBEID OG KONKLUSJONER Utvalgets oppgave har vært å foreta en vurdering
DetaljerSærfradrag for store sykdomsutgifter
Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig
DetaljerFinansdepartementet
Finansdepartementet 28.01.2013 Høringsnotat om endringer i ligningsloven adgang for skattekontoret til å endre sitt vedtak til fordel for skattyter under den forberedende klagesaksbehandlingen 1. Innledning
DetaljerDerfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok
www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere
DetaljerIdrettslag og ideelle organisasjoner plikter som arbeidsgiver
M I N I G U I D E Idrettslag og ideelle organisasjoner plikter som arbeidsgiver Skatteoppkreveren Innledning Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen
DetaljerDerfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok
www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere
DetaljerHøringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde
Finansdepartementet 25.03.2009 Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde 1. INNLEDNING Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 ble
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon
Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerHøringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning
Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle
DetaljerBindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,
DetaljerHøringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS)
Saksnr. 15/2224 02.02.2017 Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Vurderinger og forslag... 4 4 Økonomiske
DetaljerFakultetsoppgave skatterett H10
Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere
DetaljerMerverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf
Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal
DetaljerFrist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse
Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens
DetaljerDET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd
1 8 OKT2011 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. 201010375-/IDS Vår ref. 11/2262 Dato ig.10.2011 Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige
Detaljermeldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen
Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel
DetaljerOmdanning av andelslag til aksjeselskap
Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett
DetaljerAtt. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb
Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig
DetaljerHØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING
HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING 1. Innledning og sammendrag... 2 2. Bakgrunn behovet for forenklinger... 3 3. Gjeldende rett... 3 3.1. Innledning... 3 3.2. Hvilke persongrupper omfattes
Detaljer3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA
Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret
DetaljerUtsendelse av medarbeidere til Norge
Utsendelse av medarbeidere til Norge Del I skatt og rapporteringsforpliktelser 1 Skatt og rapporteringsforpliktelser Av advokatene Toralv Follestad og Øystein A. Sverre follestad@bd.no tlf. 0047 995 68
DetaljerGRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING
GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v16) DEL 1 1) Leieinntekter tomannsbolig: Med lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra
DetaljerInterne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming
Detaljer28. juni 2012. Høringsnotat - Forslag til endringer i skattelovforskriften regler om skattefritt sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelse
28. juni 2012 Høringsnotat - Forslag til endringer i skattelovforskriften regler om skattefritt sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelse Regjeringen foreslo høsten 2011 at reglene om skattefritak for sluttvederlag
DetaljerGRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING
GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv
Detaljermeldinger SKD 1/06, 03. januar 2006
Skattedirektoratet meldinger SKD 1/06, 03. januar 2006 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i
DetaljerNytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til?
Nytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til? Lovendringer og ny sentral rettspraksis på arbeidsrettens område Frokostmøte for Bergen Næringsråd mars 219 v/advokat Håkon Berge og advokatfullmektig
DetaljerArbeids og sosialdepartementet
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende
DetaljerEtter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i
DetaljerVeileder til de nye reglene om rapportering og skattlegging av naturalytelser, 3. mai 2019
Veileder til de nye reglene om rapportering og skattlegging av naturalytelser, 3. mai 2019 Naturalytelser er lønn i annet enn penger som arbeidstaker får i arbeidsforhold og som gir en privatøkonomisk
DetaljerMann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega
Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes
DetaljerInnsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter
DetaljerVeiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.
Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger
DetaljerNår er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til
Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Innledning 3 ulike måter personer kan være tilknyttet en idrettsforening: 1. Ordinært medlem/tillitsvalg 2. Arbeidstaker 3. Oppdragstaker - Hvordan trekkes
DetaljerSaksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 541 Dato: 20. september 2001
Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 541 Dato: 20. september 2001 Reiseregulativet anvendelse Med bakgrunn i en tilpassingsprotokoll til reiseregulativet pr 6. september 2001, vil KA i dette rundskrivet
Detaljer1 Hensikt. 2 Omfang. Skattemessig håndtering ved utstasjonering i utland. Rutine for virksomheter med lønnstjenester fra DFØ
Skattemessig håndtering ved utstasjonering i utland Rutine for virksomheter med lønnstjenester fra DFØ 1 Hensikt Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er lønnssentral for departementsfellesskapet. DSS
DetaljerSørfold kommune. Reglement for mobiltelefoni i
Reglement for mobiltelefoni i i Revisjonshistorie: Revisjon nr. Revisjonsdato Endringer Revidert av 1 11.10.2018 Gått gjennom og lagt inn forslag til tekst og verdier i hele dokumentet. Lillian Martinussen
DetaljerNye regler for lønn og naturalytelser
Nye regler for lønn og naturalytelser Nyheter på lønnsområdet Nyheter på lønnsområdet Yrkesbil endret praksis Individuell verdsettelse av privat bruk av yrkesbil Meldingen om skattefastsettingen for inntektsåret
DetaljerUtenlandsbeskatning - skatteavtaler
Forside / Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Oppdatert: 29.05.2017 Skattemessig bosatt i Norge Bosatt i Norge Bosted etter skatteavtalen Beskatning etter skatteavtalene
DetaljerHøringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn
Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn 2004 1. Innledning Erfaringer knyttet til forenklet og forhåndsutfylt selvangivelse har vist at enkelte bestemmelser i skatteloven om ligning av ektefeller,
DetaljerAvtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.
Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske
DetaljerSkattefrie og skattepliktige naturalytelser
Skattefrie og skattepliktige naturalytelser Skattefrie naturalytelser Rammer i regelverket for velferdstiltak og andre skattefrie naturalytelser Agenda Velferdstiltak Kantine Fellesarrangementer Trening
DetaljerDet vises til Skattedirektoratets høringsnotat av 21. desember 2016 med forslag til endringer i regelverket for naturalytelser.
Skattedirektoratet SKD-regelforslag@skatteetaten.no Oslo, 21. mars 2017 Deres ref.: 2016/853974 Vår ref.: BB Høring forslag til lov- og forskriftsendringer vedrørende naturalytelser mv. Det vises til Skattedirektoratets
Detaljer