Forfatter(e): Rapportnr.: Mie Vold, Ole M. K. Iversen og Trond Edvardsen AR EPD-generator v2.0 Generell brukerveiledning

Transkript

1 Forfatter(e): Rapportnr.: Mie Vold, Ole M. K. Iversen og Trond Edvardsen AR EPD-generator v2.0

2 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 Generell informasjon Bakgrunn Krav til utviklingen av en EPD Godkjenning av brukere Innlogging Administrasjon av brukerdata Språk Avansert bruk Systemoversikt Hjem (Your Page) Brukerprofil (Profile) Bedriftsinformasjon (Companies) EPD-utvikling Analysemodul Transportkalkulator (transport calculation): Dokumentmappe Support Modellfunksjon og struktur Modulsystemet i EPD Beskrivelse av modulene fram til fabrikkport Scenarier for moduler etter fabrikkporten Teknisk beskrivelse av generatoren EPD-utvikling Opprett en ny EPD Registreringsskjema for EPD-tekster Registering av produktdata (work with this EPD) Lagring og godkjenning av EPDer Ny EPD basert på mal/tidligere arbeid Bruk av data fra andre beregninger og EPDer Internal calculation EPD list Copy from Resultater i en EPD Miljøpåvirkninger Forbruk av ressurser Avfall Utgående strømmer Røde ramme med utvalgte indikatorer Verifisering av EPDen Autorisasjon av brukere Internverifisering av arbeidet Registrering av verifisert EPD hos EPD-Norge... 63

4 Referanser Vedlegg 1 Hva er en LCA? Beskrivelse av miljøpåvirkningskategoriene GWP (Global Warming Potential): ODP Nedbryting av stratosfærisk ozon (ozonlaget) POCP Fotokjemisk oksidasjon AP Forsuring EP (Potensiell eutrofiering) ADPE og ADPM (Forbruk av ikke-biologiske ressurser) Vedlegg 2 Hva er EPD?

5 Sammendrag Denne veiledningen omfatter bruk av EPD-generatoren eepd v2.0 utviklet at Østfoldforskning. EPDgeneratoren er en WEB-løsning, tilgjengelig via nettportalen Generatoren bygger på en database med LCA-data for alle innsatsfaktorene til fremstilling av et produkt, en registreringsenhet og en beregningsdel som genererer miljødeklarasjoner (EPDer). Både deklarasjonene og selve generatoren er basert på retningslinjer som framkommer i EN 15804:2012+A1:2013, PCR for bestemte produktgrupper, og retningslinjer fra EPD-Norge. EPD-generatoren er godkjent for tre år fra april Bedrifter og foreninger som bruker eepd v2.0 har egne applikasjoner i generatoren, tilpasset deres bransje og produkter. Bedriftsapplikasjonene godkjennes separat og dokumenteres i egne rapporter. Versjonshistorikk Ver # Dato Forfatter Verifikator Kommentarer april 2014 Vold og Edvardsen (Rapport nr.: Anne R. Rønning OR 04.14) april 2017 Vold, Iversen og Edvardsen 5

6 Ordliste Forklaring Ref til kapittel DU Declared unit (på norsk; DE Deklarert enhet) Referanseenheten for en LCA og EPD når bare trinnene fra råvareuttak til produsert materiale er inkludert 4.2 Editor (Utvikler) eepd EPD Environmental Product Declaration. (Miljødeklarasjon) EPD Analyser EPD Header Personen som logger seg inn i generatoren og gjennomfører registrering og beregninger Navn på den web-baserte EPD-generatoren fra portalen Forkortelsen benyttes også for den norske betegnelsen Miljødeklarasjon. EPD er en type tre miljødeklarasjon, som betegner at det dreier seg om livsløpsbaserte og tredjepartsdeklarerte deklarasjoner. Delen av EPD generatoren hvor produktrelaterte data som materialforbruk, transportdistanser, energiforbruk og avfallsstrømmer registreres. Delen av EPD generatoren hvor EPD registreres og generell informasjon om produktet og tekster til deklarasjonen legges inn. EPD-Norge Organ for godkjenning og registrering av EPDer i Norge 1 FU Functional unit (på norsk; FE Funksjonell enhet) Referanseenheten for en LCA og EPD når hele livsløpet og funksjonen til produktet er inkludert. 4.2 LCA Life cycle assessment (Livsløpsvurdering) En systematisk kartlegging og vurdering av helse-, miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem, fra råvareuttak til en endelig avfallshåndtering LCA.no WEB basert plattform for EPD-generatoren 1.1 PCR Product Category Rules. (Produktkategoriregler) Spesifikke regler som gjelder for de enkelte produktgrupper og som skal sikre at deklarasjoner for sammenlignbare produkter/tjenester kan sammenlignes Vedlegg Vedlegg 1 Responsible (Ansvarlig person) Personen som gjennomfører kvalitetskontroll av innsamlet og registrert informasjon og data 4.2 6

7 Generell informasjon Denne brukerveiledningen er skrevet for registrerte brukere av EPD-generatoren til LCA.no. 1.1 Bakgrunn Bygg og anleggssektoren i Norge har i lengre tid hatt en proaktiv holdning og etterkommet bransjens ønske om miljødokumentasjon. En EPD, basert på ISO 14025, har vist seg å være egnet som slik dokumentasjon. Den gir grunnlag for en objektiv dokumentasjon av miljøforhold. Gjennom flere år har betongindustrien i samarbeid med Østfoldforskning arbeidet fram Excel-baserte verktøy for å utvikle egne EPDer. Erfaringene fra det arbeidet ble tatt videre for å tilpasse Østfoldforsknings verktøy til en web-basert plattform, til bruk i betongindustrien. Den web-baserte generatoren (eepd), har siden blitt videreutviklet og tilpasset flere produkter og bransjer. Bedrifter og foreninger har egne applikasjoner i generatoren, som er tilpasset deres bransje og produkter. Generatoren bygger på en database med LCA-data for alle innsatsfaktorene til fremstilling av et produkt, en registreringsenhet og en beregningsdel som genererer miljødeklarasjoner (EPDer). Høsten 2015 ble verktøyet oppdatert med hensyn til nye data, tilpasning til EPD-Norges reviderte EPD mal og forbedringer av funksjonalitet og support. I 2014 ble det utarbeidet en brukerveiledning [Vold, 2014a] til bruk for verifisering av verktøyet. Denne rapporten er en brukerveiledning i henhold til funksjonsendringer som er gjort ved oppdatering i Generatoren er basert på ISO 14025, ISO og EN 15804:2012+A1:2013. Anne Rønning, Østfoldforskning AS gjorde i 2014 en kritisk gjennomgang av beregninger i verktøyet, samstemmighet med standarder, retningslinjer og bakgrunnsrapporten [Vold 2014b]. Hun er også verifikator for endringene i 2015 og oppdatering for re-verifisering av hovedverktøyet i 2017 [Iversen, 2017]. Dagfinn Malnes og Sverre Fossdal, EPD-Norge vurderte hvordan verktøyet og EPDen stemte med EPD- Norges retningslinjer i Teknisk komité har godkjent verktøyet i Bedriftsapplikasjonene godkjennes separat og dokumenteres i egne rapporter. 1.2 Krav til utviklingen av en EPD All informasjon i en EPD skal være mulig å verifisere. Det er ikke tillatt å uttrykke noen form for klassifisering eller vurdering av resultatene eller sammenligning med andre produkter (ref. standardene ISO og EN15804). Det er viktig å beskrive hvilket produkt deklarasjonen beskriver. Beskrivelsen skal derfor være så konkret som mulig, med dimensjoner og tekniske detaljer. Det anbefales å lese retningslinjene for den norske EPD-malen publisert på EPD-Norges nettsider. Retningslinjene kan brukes til å øke forståelsen for hva slags type informasjon en kan og bør gi i en EPD. 7

8 1.3 Godkjenning av brukere Alle brukere må fullføre et kurs og lese og forstå denne brukerveiledningen for å få godkjenning for bruk av EPD-generatoren. Godkjente brukere vil motta et brukernavn og passord fra LCA.no etter endt kurs. Kurset vil også gi autorisasjon som verifikator for egne EPD, som kan bli publisert på EPD-Norge. En separat påloggingsinformasjon for dette, vil bli sendt fra EPD-Norge når de har godkjent og registrert verktøyet i sin organisasjon. 1.4 Innlogging lca.no er designet med innloggingskrav etter brukernavn og passord, gitt av en administrator av systemet. Nettsiden har en sikker tilkobling (HTTPS). Side for innlogging er: EPD-generatoren er tilgjengelig gjennom Logg inn knappen på midten av siden, eller via Logg inn fanen øverst i høyre hjørne, som illustrert i figuren nedenfor. Ved innlogging må du skrive inn sitt brukernavn (Username) og passord (Password), mottatt fra LCA.no etter endt kurs. Trykk deretter på «Login» knappen, som illustrert i figuren nedenfor. Du vil nå bli logget inn med din personlige bruker under bedriften du tilhører. Dersom du ikke husker ditt passord, kan du trykke på den blå teksten «Forgotten password?» og legge inn din epost. Passordet vil da bli sendt til din registrerte epostkonto fra LCA.no. 8

9 1.5 Administrasjon av brukerdata Den generelle selskapsinformasjon angis av administratoren ved Østfoldforskning. Eventuelle endringer må utføres av administrator. Vennligst kontakt support på hvis det er ting som bør endres. En detaljert beskrivelse av den registrerte informasjonen er gitt i kapittel Språk Plattformen for EPD-generatoren er per i dag kun etablert med engelsk språk. Dette betyr at det språket som fremkommer ved innlegging av data er engelsk. Brukerveiledningen tar derfor utgangspunkt i den engelske benevningen og oversettelse på norsk. EPDer kan utvikles på både norsk og engelsk. Norsk eller engelsk layout velges for EPD dokumentet ved registrering av en ny EPD i systemet. Layout bestemmer språket for overskrifter og automatiske tekster. Tekster og informasjon som legges inn av brukeren i EPDen må skrives på norsk, for at det skal fremkomme som norsk i EPDen og tilsvarende for engelsk. 9

10 1.7 Avansert bruk Systemet er tilrettelagt for enkelte automatiserte funksjoner som ikke er åpne for generelle brukere. Det kan gis tilgang til disse funksjonene gjennom spesialavtaler med de ulike applikasjonseierne eller enkeltbedriftene. De forskjellige funksjonene er: Det er mulig å tilrettelegge for at resepter for produktet og teknisk informasjon kan hentes inn i systemet med XML-filer. Hvis bedriften har flere produksjonssteder eller datterselskap kan disse registreres slik at de kan velges fra en nedtrekksmeny. Det kan også legges til rette for at produksjonsdata til A3, samt transportdistanser, kan knyttes opp mot produksjonsstedene slik at de legges automatisk inn i analysene. Dersom et produksjonssted produserer forskjellige typer produkter som har ulik produksjonsprosess og derfor ulike utslipp, kan dataregistreringen i A3 tilrettelegges for dette. Dette gjøres ved å skille mellom produktene med ulike gruppe-id, som angir hvilken produkttype de ulike utslippene eller energiforbruket tilhører. Dersom brukeren ønsker å analysere og sammenligne bedriftens egne EPDer eller deler av EPDene, kan det gis tilgang til en analysemodul. Modulen er nyttig for å finne ut hva som er de viktigste bidragsyterne til ulike miljøpåvirkninger og i hvilke moduler de største bidragene oppstår. Resultatene vises i grafer og tabeller. De kan også skrives ut som en PDF-rapport eller eksporteres til Excel. 10

11 Systemoversikt Etter innlogging, vil en vanlig bruker se en hovedmeny med sju ikoner som representerer ulike deler av verktøyet. Hver av ikonene er kort beskrevet her og i detalj senere i dette kapittelet. Standardvisningen etter innlogging er "Hjem" skjermen, som kan inneholde kort beskrivelse av selskapet brukeren jobber for. Hjem-siden vil også vise nyheter (news) og meldinger om feil i systemet eller planlagt vedlikehold. Hjem (your page): Ikonet med huset er Hjem. Det tar brukeren tilbake til startsiden Brukerprofil (profile): Viser informasjonen som er registrert om brukeren i systemet. Bedrifter (companies): Inneholder informasjonen registrert om bedriften i systemet. eepd: Verktøyet for EPD utvikling er tilgjengelig via EPD ikonet. Analysemodul (analyzing): Verktøy som lar brukeren analysere og sammenligne bedriftens egne EPDer. Kun tilgjengeliggjort for brukere med spesiell lisens. Transportkalkulator (transport calculation): Beregner miljøpåvirkning av transport fra produksjonssted til marked. En åpent tilgjengelig modul for alle brukere. Dokumentmappe (documents): Arkiv og administrasjonsverktøy for dokumenter og bilder. Support: Inneholder kontaktinformasjon til LCA.no AS sitt supportsystem. 11

12 2.1 Hjem (Your Page) Hus-ikonet er Hjem. Det tar brukeren tilbake til startsiden. "Hjem" skjermbildet kan inneholde en kort beskrivelse av selskapet som er registrert i systemet. Denne siden vil også til tider inneholde nyheter og meldinger om planlagt vedlikehold eller annen viktig informasjon om bruk av verktøyet. 2.2 Brukerprofil (Profile) Brukerprofilen er tilgjengelig via «Profile» ikonet. Brukere opprettes av systemadministrator når en bruker har gjennomgått kurs. Hver bruker er tilknyttet sin bedrift og har en personlig innlogging. Brukeren kan selv endre informasjon om Organisasjon Adresse Telefonnummer E-Post Passord Brukernavn kan ikke endres av brukeren. Endring må eventuelt gjøres ved henvendelse til support. Hvordan brukes knappene? Lagrer informasjonen som er lagt inn og tar brukeren tilbake til hovedmenyen Ignorerer endringene i informasjonen og tar bruker tilbake til hovedmenyen. 12

13 2.3 Bedriftsinformasjon (Companies) Den generelle informasjonen om bedriften som er registret i systemet er tilgjengelig via «Bedrift» ikonet. Informasjonen på denne siden blir lagt inn automatisk i alle EPDer som utvikles av bedriften. Informasjonen som ligger under «General» i på bedriftssiden er: Bedriftens navn Adresse Logo Organisasjonsnummer Telefonnummer Kontaktperson Bedriftens epostadresse Nettsiden til bedriften Toppbanner for generatoren Informasjon om bedriften som framkommer på startsiden til bedriften Informasjon om bedriftens miljøstyringssystem, hvis relevant. 13

14 Informasjonen legges inn av systemadministrator ved etablering av bedriften. Bruker kan lese informasjonen som er lagt inn, men endringer kan kun utføres av administrator. Feltene EPD 2-4 er ikke i bruk for øyeblikket og inneholder derfor ikke informasjon. Autorisasjon av brukere Systemadministrator hos LCA.no autoriserer brukere til generator etter at de har gjennomgått kurs, satt seg inn i brukerveiledningen og tilhørighet til moduleier er bekreftet (f.eks medlem av bransjeforening, ansatt i bedrift etc). Etter at brukeren er autorisert og registrert i systemet får vedkommende tilsendt login-navn og passord. Deretter kan bruker gå inn på egen profil å redigere denne i henhold til beskrivelse i kapittel 2.2. De øvrige fanene under bedriftssiden, som er relevante for vanlige brukere er kort forklart nedenfor. Viser en oversikt over de registrerte brukerne hos bedriften. Viser datterselskaper som er registrert under bedriften. Gir brukeren tilgang til dokumentmappen. Dokumentmappen administreres normalt gjennom funksjonen som beskrevet i kapittel 2.7 Oversikt over EPDene som er utviklet av bedriften. EPD-utvikling gjøres normalt gjennom funksjonen som beskrevet i kapittel 2.4 De siste fanene (Default Transport A2, A3, A4 og Import/Export) gjelder kun for selskaper som har registrert produksjonsdata og er avanserte brukere av systemet. 14

15 2.4 EPD-utvikling Verktøyet for EPD-utvikling er tilgjengelig via EPD ikonet. Det første brukeren ser er en tabell som viser bedriften sine EPDer under utvikling (EPD in progress). Brukeren kan navigere mellom de ulike registrene for EPDer med nedtrekksmenyen øverst i høyre hjørne. EPDer kan registreres under EPD in work 1, Archive 2, Internal calculations 3 og Analysis 4. Utvikling av EPDer er beskrevet kort i dette avsnittet. En grundig gjennomgang av produktspesifikk EPD-utvikling er gitt i kapittel 4. Hvordan brukes knappene? Starter utviklingen av en ny EPD Sletter den gitte EPDen fra systemet* Ender den generelle informasjonen for EPDen Innlegging av data i EPDen *En melding som ber om bekreftelse fra brukeren kommer opp, før EPDen slettes permanent fra systemet. 1 EPD in work: EPDer som er under arbeid. 2 Archive: Arkiv for EPDer som er ferdige, registrert hos EPD-Norge eller levert til kunde. 3 Internal calculation: Mellomregninger for å gjøre omregninger fra en enhet til en annen enklere (se kap 0). 4 Analysis: EPDer som skal brukes i analysemodulen, kun tilgjengelig for de som har lisens (se kap 2.5). 15

16 2.5 Analysemodul Analysemodul (analyzing): Verktøy som lar brukeren analysere og sammenligne bedriftens egne EPDer. Modulen er nyttig for å finne ut hva som er de viktigste bidragsyterne til ulike miljøpåvirkninger og i hvilke moduler de største bidragene oppstår. Resultatene vises i grafer og tabeller. De kan også skrives ut som en PDF-rapport eller eksporteres til Excel. Dette verktøyet er kun tilgjengelig for brukerne tilknyttet bedrifter med spesiell lisens. (Se kap. 1.7, Avansert bruk) 2.6 Transportkalkulator (transport calculation): Østfoldforskning har på oppdrag fra EPD-Norge og Byggevareindustrien utviklet en forenklet EPD transportkalkulator. Transportkalkulatoren viser med noen få tastetrykk hvor stor miljøbelastningen knyttet til transport av byggevarer kan være. Den er nyttig å bruke når transportbidraget raskt skal beregnes for en gitt byggeplass, eller når miljøbelastningene for transport fra fabrikk til byggeplass ikke er oppgitt i EPDen. Dette er et verktøy som er åpent tilgjengelig for alle, også de som ikke bruker EPD-generatoren til vanlig. Brukerveiledning er tilgjengelig ved å trykke på lenken på innloggingssiden i transportkalkulatoren. 2.7 Dokumentmappe Dokumentmappen brukes som et arkiv for relevant bakgrunnsinformasjon. Mappen består av tre undermapper. Funksjonen til de tre mappene er beskrevet nedenfor: Documents (Dokumenter): er en mappe for lagring av relevant bakgrunnsinformasjon. Her vil det være naturlig å legge dokumenter som: Bakgrunnsinformasjon for datainnsamling Innsamlede data Arbeidsplaner I tillegg vil systemadministrator legge følgende dokumenter i mappen Oppdatert brukerveiledning Kursbevis EPD: er den mappen som er ment å inneholde de EPDene som er registrert hos EPD-Norge eller sendt ut som prosjektspesifikke EPDer. De blir ikke lagt direkte til mappen, men må skrives ut til PDF og lastes opp i EPD-mappen via Upload og submit nederst på siden. 16

17 Images (Figurer): er viktig for funksjonen av verktøyet. Her legges logoer, bilder og illustrasjoner som skal inn i EPDen. Siden disse lastes inn i EPDen på det formatet de ligger, er det viktig at de lagres i rett størrelse og format før de legges inn denne mappen. Riktig størrelse og format framkommer av tabellen nedenfor. Filer kan lastes opp i mappen ved å trykke på Upload nederst på venstre side i EPD-generatoren. Ønskede filer hentes inn ved å bruke browse (Velg fil). Dette er illustrert i Figur 2-1 og Figur 2-2. Husk å klikke på Submit når rett fil er funnet. Ved oppstart vil det være to filer som allerede er lagt inn av administrator. Dette gjøres ved registering av bedriften. De to filene er: Banner.jpg: Banner for bedriften, som vises øverst i EPD-generatoren. Logo.jpg: Bedriftens logo Filer skal lastes opp med et bestemt størrelsesformat, dette er beskrevet i Tabell 2-1. Tabell 2-1: Størrelsesformat for bilder og figurer som skal brukes i EPD-generatoren Image description Width Height Banner 922px 120px Logo 50 px (1,25 cm) Hovedbildet som framkommer på første side I EPDen 688px (22 cm) 539px (21 cm) (picture 1) Flytskjema for prosessen (Picture flow) 688px 200px 17

18 Figur 2-1 Opplasting av bilder til dokumentmappen Figur 2-2 Velg fil som skal lastes opp til dokumentmappen 2.8 Support Support ikonet tar brukeren til en side som inneholder kontaktinformasjonen for brukerstøtten til EPD-generatoren. Support kan kontaktes for generelle henvendelser og kommentarer eller forslag til forbedringer. Henvendelser sendes til hvor de blir håndtert av et eget system for brukerstøtte. Hver henvendelse får et unikt nummer (f.eks. #100) av systemet, som brukes til oppfølging. Support vil bli fakturert, med mindre bedriften eller bransjeforeningen har en vedlikeholdsavtale som inkluderer dette. 18

19 Modellfunksjon og struktur EPD-generatoren er en WEB-løsning som bygger på en database for alle innsatsfaktorene til fremstillingen av et produkt, en registreringsenhet og en beregningsdel som genererer EPDer. Verktøyet og deklarasjonene er basert på retningslinjer som framkommer i EN 15804, PCR for en gitt produktgruppe, samt retningslinjer fra EPD-Norge. Figur 3-1 viser en skisse for prosessen for utvikling av en EPD ved hjelp av generatoren. Prosessdata: Tall for energi-/materialbruk, utslipp etc i egen bedrift Spesifikke transporttall: Type transport, distanse og transportvolum Betongsammensetning: Resept og evt tilleggsmaterialer Generatoren Kalkulator: Beregner profil for betongvaren LCA data-bibliotek: Data for miljø- og ressursprofil for drivstoff, elektrisitet, råvarer, tilsetningsstoffer etc Presenatasjonsdel Setter inn profilen for betongvaren i et EPD-format Må legges inn av bruker Styres av generatoren Figur 3-1 Skisse over EPD-utvikling i generatoren Systemgrensene for en EPD i hht til EN 15804, er basert på et modulsystem som beskriver de ulike fasene gjennom levetiden for en byggevare. Brukeren legger inn den relevante produktsammensetningen/resepten for produktet, transportdata og mengder som beskriver egen produksjon i EPD-generatoren. Resten beregnes av systemet. Resultatet er en ferdig EPD. Det er lagt inn databasedata fra Østfoldforskning, som inneholder verdier for miljøpåvirkning knyttet til produksjon av råvarer og transport. I tillegg er det lagt in data for drivstoff- og elektrisitetsforbruk ved produksjon og avfallshåndtering. Dokumentasjon av bakgrunnsdata er tilgjengelig i en egen rapport (Iversen et al., 2017). 19

20 3.1 Modulsystemet i EPD En EPD er en «miljødeklarasjon» som er tredjeparts verifisert. Denne type deklarasjon beskriver ikke bare innholdet i produktet, men også hvilken miljøpåvirkning som er knyttet til produktet. Miljøpåvirkning beregnes helt fra råvarene ble utvunnet, inkl. transporter til fabrikk og fremstilling av produktet. I noen tilfeller inkluderes også bruksfasen til produktet og avhending etter bruk. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av en EPD. Systemgrensene i EPDen er beskrevet gjennom en modulstruktur i hht EN Modulene A1-A3, fra råvareuttak til fabrikkport, er obligatoriske for alle EPDer. Miljøpåvirkninger knyttet til transport fra fabrikk til marked (A4) eller et spesifikt anlegg/kunde er også obligatorisk for norske EPDer. Modulstrukturen med de obligatoriske modulene er illustrert i Figur 3-2. Figur 3-2 Moduler som er inkludert i generatoren De videre modulene er valgfrie og ikke alle brukere av EPD-generatoren vil finne relevant informasjon for å deklarere disse modulene (merket med oransje farge og (x)). Det gjøres tilpasninger for hver bransje/bedrift og i hht til PCR for hvilke av disse modulene som kan skal brukes. Dette beskrives i dokumentasjonen for hver enkelt bedriftsapplikasjon. 20

21 3.2 Beskrivelse av modulene fram til fabrikkport En generell beskrivelse, med hva som inngår i de obligatoriske modulene, er oppsummert i det etterfølgende: A1 Produksjon av inngående materialer til produktet: Modulen inkluderer: Uthenting av ressurser Transport av råmaterialer til produksjon av de inngående materialene Produksjon av de inngående materialene, inkludert produksjon og bruk av energivarer. Sekundære materialer inkluderes uten belastning fra framstillingsprosessen. Eventuell bearbeiding før bruk inkluderes. A2 Transport av alle råvarer Dette gjelder transport fra produksjon av de inngående materialene frem til produksjonsstedet for produktet. Modulen inkluderer: Produksjon, vedlikehold og slitasje av kjøretøy / fartøy. Produksjon, vedlikehold og slitasje av infrastruktur, veg, jernbane, havneanlegg. Produksjon av drivstoff. Utslipp fra forbrenning / bruk av drivstoff. A3 Produksjon av produktet Modulen inkluderer alle produksjonstrinn for framstilling av produktet: Framstilling og bruk av elektrisitet og andre energibærere til produksjon. Avfall som er genereres på fabrikken med tilhørende belastninger fra deponering og forbrenning av avfall. For avfall som går til forbrenning er systemgrensen satt slik at avfallstype får belastning fra levering til og forbrenning av avfallet, uavhengig av om energi fra forbrenning blir utnyttet eller ikke. For avfall som går til resirkulering er systemgrensen satt slik at avfallstype får belastning til og med levering til anlegg for gjenvinning av materialet. Når det lages flere produkter av bedriften må en fordeling mellom produktene (allokering mellom coprodukter) eventuelt gjøres før data legges inn i verktøyet. 21

22 3.2.1 Scenarier for moduler etter fabrikkporten En kan dokumentere det som har skjedd i framstilling av produkter fram til fabrikkport, men det som skjer etter porten er ofte utenfor produsenten påvirkningsmulighet. Alle faser etter fabrikk må derfor baseres på anbefalinger og scenarier. De gir ikke et dokumentert tall for påvirkninger men synliggjør hva som er viktig og mindre viktig sett hele levetiden under ett. Spesifikke tilpasninger til bedrift eller bransje for bruk av moduler etter fabrikkport, beskrives i bakgrunnsrapporten for hver enkelt applikasjon. A4 Transport til sentrallager eller byggeplass. Scenariet for transport av produkt til lager eller marked inkluderer all type transport fra ferdig pakket produkt til det er levert til markedet som velges. Modulen inkluderer: Produksjon og vedlikehold av kjøretøy / fartøy og vei Produksjon av drivstoff Utslipp fra forbrenning / bruk av drivstoff Systemet åpner for at brukeren kan velge en gjennomsnittstransport eller legge inn den faktiske transportavstanden til anlegget i en prosjektspesifikk EPD. Transportdistanse og type transport framkommer automatisk under LCA Scenarier på side 5 i EPDen. For utenlandske produkter skal alltid transport til Norge deklareres i hht EPD-Norges retningslinjer. A5 Konstruksjon/installasjon Her legges bruk av energi på byggeplass inn. I tillegg registerers vannforbruk, eventuelle tilleggsmaterialer, hjelpestoffer og mengder av avfall som genereres. B1-B7 Bruksfase Hvilke moduler i bruksfasen som inkluderes vil variere fra produktgruppe til produktgruppe. Dette reguleres normalt av en PCR. Eksempler på dette er gitt i Tabell 3-1. Tabell 3-1 Eksempler på inkluderte moduler for ulike produkttyper Moduler B, tilrettelagt for informasjon i Kommentarer Betong Ingen Det skjer ingen påvirkning i B1-B7 Mørtel Ingen Det skjer ingen påvirkning i B1-B7 Asfalt B4 Inkluderer utskifting av topplag Maling B2 Inkluderer vedlikeholdsscenarier med rengjøring og påføring av nye lag. 22

23 C1 Riving/demontering I Modul C inngår bruk av energi og andre hjelpestoffer som kreves for å rive bygget eller konstruksjonen, som produktet inngår i. C2 Transport av rivningsmasse Her velges transportmiddel og transportavstand til anlegg der materialene blir behandlet for endelig avfallshåndtering og/eller material-/energigjenvinning. C3 Avfallsbehandling Her fordeles produktet på ulike avfallsbehandlingsmetoder. Bare mengdene til hver fraksjon legges inn. Der produktet går til gjenvinning framkommer bare mengdene i EPDen i tabellen for utgående strømmer. Ved forbrenning uten energigjenvinning eller deponi framkommer også miljøpåvirkninger knyttet til disse prosessene. C4 Avfall til sluttbehandling Her inkluderes den mengden avfall fra produktet som ikke kan gjenbrukes/gjenvinnes, men må deponeres eller behandles uten noen at den gir nytte i et annet system (e.g. forbrenning uten energigjenvinning). D Gjenbruk-gjenvinning-resirkulering-potensiale Modul D er ikke inkludert i denne versjonen av verktøyet 23

24 3.3 Teknisk beskrivelse av generatoren EPD-Generatoren er laget som med en flerlagstruktur. Dette sikrer datakvalitet, sikkerhet og hastighet. Det er også enklere å implementere på andre plattformer som nettbrett og mobil. EPD-generatoren er en WEB-løsning som bygger på en database for alle innsatsfaktorene til fremstilling av et produkt, en registreringsenhet og en beregningsdel som genererer EPDer. Dette er illustrert i Figur 3-3. Brukeren legger inn produktsammensetningen, transportdata og produksjonsdata via grensesnittet til EPD-generatoren i nettleseren. Webserveren kommuniserer med EPD-generatorens applikasjon og databasen som ligger sentralt på Østfoldforsknings server. Systemet utfører så beregninger hvor produktspesifikk data lagt inn av brukeren kobles med databasedata for miljøpåvirkning fra de inngående råvarene, transport, energibruk og avfallshåndtering Resultatet er en ferdig EPD uten at bruker kan påvirke metoden for utregning. Figur 3-3 Systemoversikt EPD-generator Datagrunnlaget som ligger i databasen er fra Østfoldforsknings database som igjen er resultatet av LCA-analyser utført ved bruk av dataprogrammet SimaPro. For de viktigste råvarene, for eksempel sement, er datagrunnlaget i hovedsak verifiserte EPDer. For andre råvarer er spesifikke data fra leverandører også innhentet og registrert. Data fra LCA-databasedata (primært Ecoinvent) er modifisert og brukt for drivstoff- og elektrisitetsforbruk, samt produksjon av råvarer som er av mindre betydning for den totale EPDen. Datakvaliteten for datasettene er beskrevet og fremkommer automatisk i EPDen i tabell-format. 24

25 EPD-utvikling Utvikling av EPDer er beskrevet i dette kapittelet. Å utvikle en EPD i generatoren gjøres via to ulike deler. Den første delen består av EPD-oppretting og innlegging tekster i registreringsskjema, som er beskrevet i 4.1 og 4.2. Del to omfatter innlegging av produktspesifikke data og er beskrevet i Opprett en ny EPD Verktøyet for EPD-utvikling er tilgjengelig via EPD ikonet. Det første brukeren ser en tabell som viser bedriften sine EPDer under utvikling, «EPD in progress». Dersom ingen EPDer er registret hos bedriften, vil kun det grønne «pluss» ikonet være synlig. Figur 4-1 Tabellen som viser bedriften sine EPDer under utvikling, «EPD in progress». Hvordan brukes knappene? Starter utviklingen av en ny EPD Sletter den gitte EPDen fra systemet* Åpner EPD Header, hvor brukeren kan gjøre endringer i informasjonen som er lagret Åpner EPD Analyser, for innlegging av data i EPDen *En melding som ber om bekreftelse fra brukeren kommer opp, før EPDen slettes permanent fra systemet. 25

26 Opptil ti EPDer er tilgjengelig per visning, ettersom flere EPDer registreres i systemet vil en nummerserie komme til syne under tabellen i vestre hjørne. Brukeren kan navigere mellom de ulike visningene ved å trykke på tallene, som illustrert i Figur 4-2. Figur 4-2 Tabellen som viser «EPD in progress» hos bedriften og valg av visningsside. Brukeren kan navigere mellom de ulike registrene for sine EPDer med nedtrekksmenyen øverst i høyre hjørne, som illustrert i Figur 4-3. EPDer kan registreres under EPD in work, Archive, Internal calculations og Analysis. Figur 4-3 Valg av register som henter informasjon til tabellen i EPD-generatoren. EPD in work: EPDer som er under arbeid. Archive: Arkiv for EPDer som er ferdige, registrert hos EPD-Norge eller levert til kunde. Internal calculation: Mellomregninger for å gjøre omregninger fra en enhet til en annen enklere (se kap 4.4). Analysis: EPDer som skal brukes i analysemodulen, kun tilgjengelig for de som har lisens (se kap 2.5). 26

27 Start registering av en ny EPD Start registeringen av en ny EPD ved å klikke på det grønne «pluss» ikonet. Dette åpner et registreringsskjema for EPDen (referert til som EPD Header). Skjema inneholder felter for produktnavn, tekniske detaljer og for informasjon som beskriver produktet. Data kan først legges inn når dette skjemaet er lagret og EPDen har blitt registrert i systemet. Det er også mulig å lage en ny EPD ved å laste inn en kopi av en ferdig EPD fra EPD-arkivet eller en annen EPD under utarbeidelse. Alle tekster fra den EPDen vil bli implementert i registreringsskjemaet (EPD Header) og data vil bli importert i EPD analyser (se kap 4.5). I kapittel 4.2 beskrives hvilken type informasjon som skal legges inn i hvert felt i EPD Header nærmere. Det anbefales å lese veiledning til bruk av EPD-Norges EPD-mal for å få bedre forståelse av typen informasjon som skal inn i den generelle delen. Denne ligger som hjelpedokument på EPD-Norges hjemmeside: 27

28 4.2 Registreringsskjema for EPD-tekster Denne delen av generatoren brukes til å legge inn tekster som skal framkomme i EPDen og refereres til som EPD Header. EPD Header brukes til å registrere nye EPDer i systemet. Registreringen omfatter innlegging av produktnavn, deklarert enhet, dato og eventuelle kommentarer. Et unikt IDnummer og navn på editor (utvikler av EPDen) legges inn automatisk av systemet. I registreringsskjemaet i EPD Header skal det også legges inn tekster som skal framkomme i EPDen. Det gjelder blant annet markedet for produktet, produktbeskrivelse og spesifikasjon, tekniske data, levetid og annen informasjon. Figur 4-4 viser registreringsskjema i EPD Header. Figur 4-4 Registreringsskjema i EPD Header for tekster og annen informasjon i EPDen. Hvordan brukes knappene? Lagrer informasjonen som er lagt inn og tar brukeren tilbake til menyen for EPD-utvikling Ignorerer endringene i informasjonen og tar bruker tilbake til menyen for EPD-utvikling Eksporterer tekst og verdier som lagt inn som en XML-fil (Avansert bruk, se kapittel 1.7). 28

29 De fleste feltene i EPD Header er koblet mot enten systemet i EPD-generatoren eller til EPDdokumentet. Ikke alle feltene må inneholde tekst for at EPDen skal kunne generes. Dette kapittelet beskriver hva slags informasjon som bør legges inn og hvor i EPDen teksten framkommer. Listen er i samme rekkefølge som feltene i EPD Header (registreringsskjemaet) i generatoren. I de tilfeller der PCR stiller spesielle krav til tekster er dette beskrevet i bakgrunnsdokumentasjonen for den aktuelle applikasjonen. Den registrerte informasjonen lagres ved å klikke på diskettknappen. Det er mulig å lagre uten at all informasjon er lagt inn. TIPS: Informasjon som legges inn blir ikke liggende i systemet før man trykker på lagreknappen nederst på siden. Det kan være lurt å opprette en EPD, legge inn navn på EPD, dato, kommentar og så lagre. Man kan når som helst gå inn igjen for å legge til og endre informasjon. Lagre ofte! Får du f.eks. brudd på internettkontakten, blir alt som er gjort etter siste lagring borte. 29

30 Felt i EPD-header i generatoren Module figure (Modulfigur) <A1 D> Plassering i EPD Side 5 Det første valget brukeren har i EPD Header er endring av deklarerte moduler. Modulfigur A1 D: Brukeren kan endre hvilke moduler som skal deklareres ved å trykke på boksen med tekst under den gitte modulen i figuren. A1 A3 er deklarert automatisk, siden det er obligatorisk å inkludere modulene i henhold til gjeldende standarder for EPD. Ved å trykke på MND under en av de udeklarerte modulene (for eksempel A4), vil teksten endres til MNR. Trykkes boksen på en gang til, så vil teksten endres til X og boksen med navnet på modulen vi endre farge til blå. X=included, MND= module not declared, MNR=module not relevant. NB! Moduler må deklareres ved hjelp av modulfiguren for at resultatene skal komme fram på EPDen. Dersom ikke A4 deklareres i figuren, vil ikke resultatet for A4 komme med, selv om det er registrert data for transport til marked. 30

31 Felt i EPD-header i generatoren EPD Layout EPD Layout viser til hvilken mal som skal brukes for EPD dokumentet. Velg en layout i nedtrekksmenyen som passer for produktet du skal deklarere. Norsk og engelsk standard er generelle for alle EPDer. Dersom bedriften har en egen layout vil den være beskrevet i bakgrunnsdokumentasjonen for den aktuelle applikasjonen. Plassering i EPD Hele EPDen Alle de predefinerte tekstene i EPDen. Brukerne velger normalt sett «Norsk standard, anlegg» eller «Norsk standard, bygg», avhengig av hvor produktet skal installeres/anvendes. Sjekk at alle forhåndsdefinerte tekster stemmer med ditt produkt. «Norsk standard, bygg» velges automatisk hvis ingen andre layout er valgt. Product number (Produktnummer) Her kan det legges inn et bedriftsinternt nummer dersom dette er interessant eller relevant. Dette kan være produktnummer, prosjektnummer eller en annen unik klassifisering som hjelper bedriften til å ha kontroll på hvilket produkt som egentlig er deklarert. Official EPD number (Offisielt EPD nummer) Framkommer ikke i EPDen Side 1 Dette er et felt for NEPD-nummeret som tildeles fra EPD-Norge. I de tilfeller der EPDen skal publiseres hos EPD-Norge skal feltet være tomt. Hvis man derimot skal utvikle en prosjektspesifikk EPD, kan man legge inn referanse til «mor-epden» som allerede ligger på Eksempel: Viser til NEPD N 31

32 Felt i EPD-header i generatoren Based on PCR (Basert på PCR) Plassering i EPD Side 2 Her skal det skrives hvilken PCR som ligger til grunn for EPDen. Spesifikke PCRer gjelder for ulike produktgrupper og er gitt i tabellen nedenfor. Det er ikke alltid det er en slik PCR. Dette gjelder særlig for bygningsprodukter som bare deklareres for modulene A1-A4. Følgende tekst kommer automatisk inn fra layout: CEN Standard EN 15804:2012+A1:2013 tjener som kjerne-pcr Produktgruppe Betong og Betongelementer Betongrør Mørtel og Avrettingsmasser* Asfalt Navn på PCR PCR for Precast Concrete Products, NPCR PCR for Piping systems for use for sewage and storm water (under gravity), NPCR NPCR Construction products and services Part A NPCR 025 Part B for Asphalt *EN er brukt som kjerne-pcr og dette kommer automatisk opp NB! Navn på PCR som benyttes må også legges inn i feltet «Bibliography». Se egen forklaring senere i dette kapittelet. Product name (name of product) (produktnavn) Side 1 and side 2 Et unikt navn for produktet med eventuelle dimensjoner slik at deklarasjonen lett kan skilles fra en deklarasjon for et annet produkt. 32

33 Felt i EPD-header i generatoren Product description and application (produktbeskrivelse og typisk bruksområde): Plassering i EPD Side 3 Det deklarerte produktet må beskrives i EPDen. Det er viktig at det legges inn informasjon som beskriver hvilket produkt deklarasjonen gjelder for. Her kan man legge inn litt mer beskrivende informasjon enn det som er hensiktsmessig å legge inn i produktnavnet, men som likevel bør inkluderes for å skille dette produktet fra andre produkter. Her legger man også til i hvilken sammenheng produktet er ment brukt. Dersom deklarasjonen beskriver en gruppe produkter, må man beskrive hvordan gjennomsnittsbetraktningene er gjennomført. Innholdet i en EPD må la seg verifisere. Det er ikke tillatt i en EPD å ta med noen uttrykk for klassifisering, bedømmelse eller sammenligninger med andre produkter, jfr. ISO Product specification (produktspesifikasjon) Side 4 Det kan legges inn tekst som spesifiserer sammensetning i produktet. I tillegg generer verktøyet en tabell over hvilke råvarer som inngår I produktet. Denne tabellen viser prosentvis sammensetning av materialer som inngår i produktet. Tabellen er basert på mengdene av råvarer som legges inn i A1. Tabellen vises under teksten som legges inn manuelt. Technical Data (tekniske data) Side 3 For å sikre en entydig forståelse av EPDen er det viktig at produktet beskrives så godt som mulig i med hensyn til dimensjoner og tekniske detaljer. Legg inn teknisk informasjon om produktet og eventuelle standarder som tilfredsstilles. Eksempler på ting som kan beskrives er bæreevne, deformasjoner, utsparinger, brannmotstand og annet fra tekniske datablader. Legg gjerne inn lenke til teknisk informasjon, teknisk godkjenning eller annen informasjon som er publisert på f.eks egen hjemmeside 33

34 Felt i EPD-header i generatoren Market (markedsområde) Plassering i EPD Side 3 Navnet på det geografiske markedet som produktet er ment for. Et ord er nok. F.eks.: Østlandet, Norge, Skandinavia eller Europa. Markedet bør gjenspeile transportdistansen som legges inn i A4. Reference service life, product (levetid for produktet) Hva er forventet levetid for produktet. Dette bør være dokumentert informasjon Side 3 Levetid skal legges inn for produktet med tall og enhet, f.eks.: 15 år Reference service life, building (levetid for bygning/objekt) Forventet levetid for bygget, anlegget eller konstruksjonen som produktet skal inngå i. I layout «Norsk standard, bygg» vil overskriften være: Levetid, bygg Levetid skal legges inn for bygget med tall og enhet, f.eks.: 60 år Normalt antas levetid for bygg å være 60 år. I layout «Norsk standard, anlegg» vil overskriften være: Levetid, anlegg Levetid skal legges inn for anlegget med tall og enhet, f.eks.: 40 år Anleggets levetid vil være avhengig av type anleggsprosjekt. Valg av antatt levetid er beskrevet i dokumentasjonen for hver enkelt bedriftsapplikasjon, som er tilpasset anleggsbransjen. Production site (produksjonssted) Side 2 Navnet på produksjonsstedet der produktet er produsert. Her er det forventet at man skriver geografisk plassering for fabrikken som produserer produktet. Dersom en deklarasjon beskriver produkter fra flere produksjonssteder skal man beskrive hvilke steder som er inkludert. Navnet som legges inn EPD Header legges automatisk inn på side 2 i EPDen. Hvis bedriften har flere produksjonssteder eller datterselskap kan disse registreres slik at de kan velges fra en nedtrekksmeny. (Se også kap 1.7) 34

35 Felt i EPD-header i generatoren System Boundary (systemgrenser) Plassering i EPD Side 3 Systemgrensene for analysene skal beskrives her. Det betyr at man skal sin noe om hvilke trinn i livsløpet for produktet som er inkludert. Trinnene kalles moduler og er definert i kapittel 3.1. I tillegg skal produksjonsprosessen beskrives kort. Eksempel til tekst: - Modulene A1-A4 er inkludert i analysen. Det inkluderer uttak og produksjon av råmaterialer, transport til fabrikk, selve produksjonsprosessen og transport til marked. Forhåndsdefinert tekst fra layout: Flytskjemaet nedenfor illustrerer systemgrensene for analysen. Produksjonsprosessen skal også illustreres med et flytskjema. Flytskjema bør lages slik at det framkommer i hvilken modul (A1, A2, A3 osv) prosessene inngår. Det er mulig å laste opp et flytskjema til dokumentmappen og koble det slik at det legges under denne overskriften i EPDen. (Se overskrift: Flow chart senere i dette kapitlet) Hvis EPDen dekker flere produksjonssteder må alle produksjonsprosessene for alle produksjonsstedene beskrives. Allocation (allokering) Side 3 Allokeringsreglene som er brukt i analysen må beskrives. Dersom EPDgeneratoren benyttes sammen med anbefalte retningslinjer for å framskaffe produksjonsdata fra egen produksjon, vil det være et felles sett for allokering i alle EPDene. En fast tekst som beskriver allokeringsreglene kommer inn automatisk fra layout. Eventuell allokering (fordeling) av energiforbruk, utslipp eller avfall knyttet til ulike produkttyper må beskrives. Dersom ingen spesiell allokering er gjort, kan dette feltet være tomt Forhåndsdefinert tekst fra layout: Allokering er gjort i hht bestemmelser I EN Inngående energi og vann, samt produksjon av avfall i egen produksjon er allokert likt mellom alle produktene gjennom masseallokering. Påvirkning for primærproduksjonen av resirkulerte materialer er allokert til hovedproduktet der materialet ble brukt. Resirkuleringsprosessen og transport av materialet er allokert til denne analysen 35

36 Felt i EPD-header i generatoren Data quality (datakvalitet) Plassering i EPD Side 3 Datakvaliteten for inputdata kan beskrives i dette feltet, dersom det er behov. Generatoren legger automatisk inn en tabell med beskrivelse av datakvalitet for de innlagte råmaterialene fra A1. Tabellen genereres basert på beskrivelsen av datakvalitet til hvert av datasettene i databasen. I tillegg til tabellen kommer det automatisk inn en tekst fra layout. Forhåndsdefinert tekst fra layout: Spesifikke data for produktsammensetningen er fremskaffet av produsenten. De representerer produksjonen av det deklarerte produktet og ble samlet inn for EPDutvikling i det oppgitte året for studien. Bakgrunnsdata er basert på registrerte EPDer i hht til EN 15804, Østfoldforskning sine databaser, ecoinvent og andre LCA-databaser. Datakvaliteten for råmaterialene i A1 er presentert i tabellen under: Cut-off criteria (cut-off kriterier) Side 3 Med cut-off-kriterier menes grensen for hva som inkluderes og ekskluderes i analysen av mengder som inngår. Layout inkluderer en forhåndsdefinert tekst som brukes i EPDen. Teksten gjelder dersom det ikke gjøres andre beslutninger i bedriften, eller er gjort endringer i tilpasning av den bransje- eller bedriftsspesifikke applikasjonen Forhåndsdefinert tekst fra layout: Alle viktige råmaterialer og all viktig energibruk er inkludert. Produksjonsprosessen for råmaterialene og energistrømmer som inngår med veldig små mengder (mindre enn 1%) er ikke inkludert. Disse cut off kriteriene gjelder ikke for farlige materialer og stoffer. 36

37 Felt i EPD-header i generatoren Additional Tech Info (teknisk tilleggsinformasjon) Plassering i EPD Side 4 I dette avsnittet gis det rom for å legge inn teknisk informasjon som ikke er dekket i de spesifiserte avsnittene. En EPD kan inneholde ytterligere informasjon som ikke kommer fra LCA kalkulasjonen. Dette kan være en utfyllende beskrivelse av bruken eller avhending som man ønsker å få frem. Opplysningene gir muligheter for å gjøre sammenligninger med andre produkter i samme bransje og med samme funksjon. Eksempler: Brukerveiledning for riktig bruk av produktet, som reduserer energi og vannforbruk eller forlenger levetiden. Vedlikeholds- og service-veiledninger. Utskiftingsrutiner av vitale deler for forlenging av levetid. Informasjon om måter å resirkulere hele produktet (eller deler av produktet). Informasjon om måter å gjenbruke hele eller deler av produktet. Deponeringsmuligheter. Tilleggsinformasjon kan også inneholde opplysninger om Hvordan virksomheten organiserer det generelle miljøarbeidet. Aktiviteter rettet mot hvordan råvarekjeden er organisert og sosialt ansvar, for eksempel ISO 26000:2010. Opplysninger hvordan man kan skaffe informasjon om bedriftens miljøarbeid. Beskrivelse av beregninger for gjennomsnitt, hvis flere produkter inngår i samme EPD, må inkluderes under Teknisk tilleggsinformasjon. Indoor environment (inneklima) I Norge brukes EPDer ofte i forbindelse med BREEAM-klassifisering av bygg. Påvirkning på inneklima er viktig I denne sammenheng. EPD- Norge har derfor besluttet at en deklarasjon av påvirkning på inneklima skal være en del av de norske EPDene. Kravet finnes i det norske vedlegget til PCRene. Kravene er basert på kravene for å få godkjenning i ECO-produkt, og omfatter: TVOC Formaldehyd (H2CO/HCHO) Ammoniakk (NH3) Kreftfremkallende stoffer iht. kategori etter IARC-klassifisering ( Side 8 Referanse til dokumenter eller testresultat må listes i bibliografien. Følgende tekst kan legges inn dersom inn produktet ikke påvirker inneklima: Produktet har ingen påvirkning på inneklima. 37

38 Felt i EPD-header i generatoren Scenarios description (LCA Scenario-beskrivelse) Plassering i EPD Side 5 Dette er et tekstfelt som kan benyttes dersom man skal inkludere moduler etter fabrikkport (A4 D). Teksten som legges inn i feltet bør gi en kort beskrivelse av hvilke scenarier som er med. Den bør være et supplement eller en forklaring til de tallene som automatisk framkommer i scenario-tabellene. Dersom scenariene inkluderer ulike vedlikeholdsscenario, må det utdypes her (f.eks. vasking hvert år og lakkering hvert 10. år). Bibliography (Bibliografi) Layout inkluderer forhåndsdefinerte referanser til obligatoriske og relevante standarder. I tillegg inkluderes referanser til databaser som brukes i EPD-generatoren. Side 8 Informasjon som må legges inn av brukeren er: PCR Rapport med bakgrunnsinformasjon for data og beregninger Referanse til testrapport for inneklima (hvis relevant) Spesifikke PCRer gjelder for ulike produktgrupper og egne rapporter dokumenterer hver bedriftsapplikasjon. Referanser til PCR og bakgrunnsrapport er gitt i tabellen nedenfor. Referanser til noen bakgrunnsrapporter er kun gitt i dokumentasjonen til applikasjonen. Forhåndsdefinerte referanser fra layout: NS EN ISO 14025:2010 Miljømerker og deklarasjoner Miljødeklarasjoner type III Prinsipper og prosedyrer. NS EN ISO 14044:2006 Miljøstyring Livsløpsvurderinger Krav og retningslinjer NS EN 15804:2012+A1:2013 Bærekraftig byggverk Miljødeklarasjoner Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer ISO 21930:2007 Sustainability in building construction - Environmental declaration of building products. ecoinvent v3, Alloc Rec, Swiss Centre of Life Cycle Inventories. Iversen et al., (2017) EPD generator v2.0 - Background information for system verification, OR 10.17, Østfoldforskning, Fredrikstad 38

39 Felt i EPD-header i generatoren Plassering i EPD Produktgruppe Navn på PCR Bakgrunnsrapport Betong og Betongelementer PCR for Precast Concrete Products, NPCR Vold M. og Edvardsen T. (2014). EPD generator for betongindustrien, Bakgrunnsinformasjon for verifisering, OR 04.14, Østfoldforskning, Fredrikstad. Betongrør Mørtel og Avrettingsmasser* Asfalt PCR for Piping systems for use for sewage and storm water (under gravity), NPCR Vold M. og Edvardsen T. (2014). EPD generator for betongindustrien, Bakgrunnsinformasjon for verifisering, OR Østfoldforskning, Fredrikstad. NPCR Construction products and Iversen et al., (2017 services Part A EPD-generator for Asfalt, Bakgrunnsrapport for applikasjon og datagrunnlag, OR 11.17, Østfoldforskning, Fredrikstad. *EN er brukt som kjerne-pcr og kommer automatisk inn i EPDen. Bakgrunnsrapport er gitt i dokumentasjonen til applikasjonen Declared or functional unit (deklarert eller funksjonell enhet) Side 2 og 3 En deklarert eller funksjonell enhet er den enheten som alle strømmer inn og ut av produktsystemet relateres i forhold til. Dersom hele livsløpet inkluderes kalles denne enheten funksjonell enhet, men om bare produktsystemet fram til fabrikkport er inkludert brukes begrepet deklarert enhet. For mange av applikasjonene i EPD-generatoren vil det bare være tilrettelagt for å inkludere fasene A1-A3 + A4. EPDen gjengir derfor miljøprofilen for produktet i henhold til en deklarert enhet. Velg deklarert enhet i nedtrekksmenyen Det er mulig å inkludere fasene i et videre livsløp (A4 - C). Når hele livsløpet er inkludert, slik at funksjonen for produktet framkommer, deklareres produktet i henhold til en funksjonell enhet. Det er imidlertid ingen av EPDene som foreløpig vil ha med alle modulene og deklarert enhet brukes derfor i generatoren. 39

40 Felt i EPD-header i generatoren Kg per deklarert enhet (kg/declared unit) Legg til antall kilo per deklarert enhet i feltet ved siden av den deklarerte enheten Plassering i EPD Framkommer ikke i EPDen Fremkommer ikke i EPDen, men blir bl.a. brukt i beregninger av transport til marked (A4) NB! Systemet omregner ikke innlagte data etter den valgte deklarerte enheten. Brukeren må selv kontrollere at mengder stemmer med den deklarert enheten. Eksempel: Hvis deklarert enhet er 1 m 3 for betong vil mengden som skal legges inn i det høyre feltet, være avhengig av betongsammensetning, på om lag 2400 kg. Dersom deklarert enhet er 1 tonn, skal 1000 skrives inn i feltet Year of study (årstall for analysen) Side 2 Årstall for når EPDen ble utviklet. Legg inn et firesifret tall, for eksempel «2017». Picture 1 page (688px x 539px) (forsidebildet) Side 1 Forsidebildet bør være et bilde som er unikt for hver EPD og som beskriver produktet, eller bruksområdet for produktet som blir deklarert. Bildet framkommer når PDF av EPDen skrives ut. For at det skal framkomme på EPDen må bildefilen først lastes opp til mappen «Images» i dokumentmappen (se kapittel 2.7). Bildet kobles til EPDen ved å skrive det nøyaktige navnet på bildefilen fra «Images» mappen, i feltet Picture 1 page (688px x 539px). F.eks.: «navn.jpg» 40

41 Felt i EPD-header i generatoren Picture flow (688px x 200px) (flytskjema) Plassering i EPD Side 4 Her legges flytskjemaet for produktet i deklarasjonen inn. Flytskjema skal være en systembeskrivelse av de inkluderte modulene i EPDen, f.eks. A1-A4. For at det skal framkomme på EPDen må filen først lastes opp til mappen «Images» i dokumentmappen (se kapittel 2.7). Figuren kobles til EPDen ved å skrive det nøyaktige navnet på filen fra «Images» mappen, i feltet Picture flow (688px x 200px). F.eks.: «navn.jpg» Bildet blir først synlig i den endelige EPDen. Responsible (ansvarlig person/kontrollør) Side 2 Her legges inn navnet på den personen i bedriften som er ansvarlig for kvalitetssikring av innhentede og registrerte data, samt annen informasjon. Personen skal først legge inn sitt navn etter å ha gjennom analysen i henhold til en sjekkliste. Sjekklisten for gjennomgang av data finnes under verifisering i kapittel 6) Editor (EPD-utvikler) Dette er navnet på den som har gjennomført innsamling og registrering av informasjon til deklarasjonen. Navnet til den som oppretter EPDen første gang kommer inn automatisk. Dette kan endres senere ved behov, for eksempel hvis en annen person i bedriften overtar ansvaret. Date (dato) Dato for registrering i systemet kan legges inn her. Denne datoen kommer ikke ut på EPDen, men vises i oversiktstabellen «EPD in progress» i generatoren. Framkommer ikke i EPDen Datoen kan skrives inn med tall, eller velges med kalenderfunksjonen. 41

42 Felt i EPD-header i generatoren Approved date (godkjent dato) Plassering i EPD Side 1 og 2 Dato for godkjenning av EPD-Norge. Denne datoen legges ikke inn av brukeren, men av EPD-Norge når de registrerer og publiserer miljødeklarasjonen på Dersom det ønskes å inkludere en dato i en prosjektspesifikk EPD, kan feltet brukes til dette. Datoen blir inkludert i EPDen som «Godkjent dato» Datoen kan skrives inn med tall, eller velges med kalenderfunksjonen. Expiration date (gyldig til) Dette er datoen for når deklarasjonens godkjenning utløper. Denne legges ikke inn av brukeren, men av EPD-Norge når de registrerer den på Dersom det ønskes å inkludere en utløpsdato i en prosjektspesifikk EPD, kan feltet brukes til dette. Datoen blir inkludert i EPDen som «Gyldig til» Datoen kan skrives inn med tall, eller velges med kalenderfunksjonen. UserID (Bruker-ID) Framkommer ikke i EPDen Bruker-ID er koblet til den som er logget inn i systemet. Dette kommer automatisk ved innlogging. Hver bruker i systemet har en unik ID GroupID Kun for avansert bruk Framkommer ikke i EPDen Dette er et felt som brukes for å angi typebetegnelse dersom bedriften eller underbedriftene skal ha ulike data i A3 for produksjon av forskjellige produkter ved samme produksjonssted. Se kapittel 1.7, Avansert bruk. Comments (kommentarer) Framkommer ikke i EPDen Dette er et felt som ikke framkommer i EPDen. Det vil imidlertid framkomme i bedriftens egen tabell med «EPD in progress» i generatoren. Informasjon her kan gjøre arbeidet med å finne rett EPD litt enklere. Det er opp til brukeren å bestemme hva man ønsker å skrive, men referanse til hvor/hvordan EPDen har blitt brukt kan være et tips. Det kan også være nyttige å legge inn notater til seg selv eller andre i bedriften om hvor langt EPDen er kommet i utviklingen 42

43 Felt i EPD-header i generatoren Dangerous substances <EPDDangerous> Plassering i EPD Side 8 I de norske retningslinjene for EPD-utvikling (EPD-Norge) stilles krav til å deklarere om det finnes stoffer fra følgende lister i produktet.: REACH Candidate List of substances of very high concern for Authorisation Den norske prioritetslista fra Miljødirektoratet I registreringsskjema i EPD-generatoren er det fire valgmuligheter, som er koblet mot informasjon som automatisk legges inn i EPDen: The product contains no substances given by the REACH Candidate list or the Norwegian priority list The product contains substances given by the REACH Candidate list or the Norwegian priority list that are less than 0,1 % by weight The product contains dangerous substances, more then 0,1% by weight, given by the REACH Candidate List or the Norwegian Priority list, see table The product contains no substances given by the REACH Candidate list or the Norwegian priority list. The product is classified as hazardous waste (Avfallsforskiften, Annex III), see table Hvis det kan dokumenteres at ingen av stoffene på de to listene inngår i produktet, er det greit å velge det første alternativet. Alternativ to velges dersom mengdene av farlige stoffer er mindre enn 0,1 vektprosent av produktet. Disse to alternativene vil ikke kreve at det deklareres hvilke stoffer det gjelder og i hvilke mengder de inngår. De senere alternativene vil kreve en slik deklarasjon. Tabellen som viser farlige stoffer må da opprettes av brukeren. Velg først setning nummer 3 eller 4 og trykk på «Lagre» ikonet nederst i registreringsskjema. Åpne så skjema for den aktuelle EPDen på nytt fra tabellen «EPD in progress» med «rediger» ikonet. Tabellen kan nå opprettes nederst på siden. Knappene brukes på tilsvarende måte som ellers i systemet. 43

44 Felt i EPD-header i generatoren Plassering i EPD Hvordan brukes knappene? Legger til et nytt stoff i tabellen Sletter det gitte stoffet fra tabellen Lagrer det registrerte stoffet Endrer det innlagte stoffet eller den registrerte mengden Tar brukeren tilbake uten å endre informasjon Legg inn navn på farlige stoffer som inngår, CAS nummer og de aktuelle mengdene. Mengder kan legges inn som et tall med enhet (2,31 kg), som prosent (4 %) eller et intervall (1-5 %). Husk å trykke på «Lagre» ikonet nederst i registreringsskjema for EPDen, etter at tabellen er opprettet. Valgt setning og tabell vil framkomme på side 8 i EPDen. 44

45 4.3 Registering av produktdata (work with this EPD) Det blå «check» ikonet tar brukeren til dataregisteringsdelen av EPDen (referert til som EPD Analyser). Her registreres alle spesifikke data som er samlet inn for produktet som skal deklareres. Resultatene for miljøpåvirkning, ressursforbruk og avfallsgenerering som framkommer i EPDen (se kapittel 5) blir regnet ut automatisk, basert på data som brukeren legger inn for produktet. Menyen på venstre side viser de ulike stegene i dataregistreringen. Stegene er navngitt i henhold til de modulene som er inkludert i EPDen. Brukeren kan navigere mellom de ulike modulene i denne menyen, eller å gå fra modul til modul ved bruk av pilene nederst til høyre. Det kan både gjøres registrering av nye prosesser og verdier, eller gjøres endringer av det som allerede er lagt inn. Figur 4-5 Dataregisteringsdelen av EPDen, illustrert for modul A1. Hvordan brukes knappene? Åpner nedtrekksmenyen for registering av en ny prosess Sletter den registrerte prosessen* Ender den registrerte prosessen eller innlagte verdier Går tilbake uten å lagre endringene, hvis prosessen redigeres Tar brukeren til forrige steg (modul) Tar brukeren til neste steg (modul) *En melding som ber om bekreftelse fra brukeren kommer opp, før prosessen slettes. 45

46 Knappene som brukes for å registrere prosesser og mengder er like for alle modulene. A1 har noen valgmuligheter som kan tilgjengeliggjøres til avansert bruk. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 1.7. Dataregistrering i de obligatoriske modulene er beskrevet på de neste sidene. A1 Raw materials (Råvarer) Ta utgangspunkt i resepten for produktet som skal deklareres. Når en råvare skal registreres klikk på grønt «pluss» ikon og velg den aktuelle råvaren i nedtrekksmenyen. Figur 4-6 illustrerer funksjonen og bruken av de ulike knappene og kolonnene i dataregisteringsdelen i A1. Eksempel: Hvor mange kg råvare medgår per deklarert enhet (f.eks. per m 3 eller m 2 produkt) Kun de råvarene som er i menyen kan velges. Det er fordi disse navnene er koblet mot databasen der miljøprofilen for materialene er registrert. Hvis du har en råvare som inngår i resepten, men ikke finnes i databasen må du kontakte support. Figur 4-6 Illustrasjon av funksjonen til de ulike knappene og kolonnene ved dataregistrering i EPD Når en råvare er valgt legges mengde inn under «Quantity». Dette er den mengden i resepten i forhold til deklarerte enheten (se Declared and Functional unit i kapittel 4.2) «Factor» kommer inn automatisk basert på hva som ligger i databasen. I det aller fleste tilfeller vil den være 1,000. Tallet kan endres dersom bruker ønsker å utføre en omregning. Det kan f.eks. være å oppjustere mengden råvare inn på grunn av svinn i produksjon eller transport. Factor ganges med Quantity av systemet for å bestemme endelig mengde av datasettet. 46

47 Legg merke til at datasettene i databasen er registrert med forskjellige enheter. Enheten som er brukt for registrering er den som normalt brukes for materialet. Dersom råvarene framkommer med en annen enhet enn det som står i resepten må de regnes om. Det er mulig å legge inn kommentarer under «Comments» for hvert av datasettene som registreres. Kommentarene er lesbare i verktøyet, men framkommer ikke i EPDen. Dette kan være nyttig for å huske kilder til info, beregninger som er gjort, eller bare hva som er tenkt og gjort under registrering. Et eksempel på en ferdig utfylt produktsammensetning i A1 er vist i Figur 4-7. Figur 4-7 Eksempel på produktsammensetning registret i modul A1 i EPD-generatoren. Det er også mulig å hente inn tall fra en annen beregning. Dette gjøres ved å velge register for datasett under «Type». Det kan velges mellom Internal list (bare i A1), EPD-list eller Copy from (ikke i A1) og så hvilken analyse/beregning som skal importeres i nedtrekksmenyen som kommer fram. Valg av «Type» er ikke tilgjengelig for transportmodulene (A2, A4 og C2). Funksjonene under «Type» forklart i detalj i kapittel 0. TIPS Det kan være lurt å regne ut de mest brukte reseptene og legge dem inn med sin betegnelse under interne kalkuleringer (internal list) (se kapittel for hvordan du lagrer en intern kalkulering). 47

48 A2 Transport (av råvarer og andre innsatsfaktorer til produksjonssted) Transportmiddel og distanse legges inn i A2 for hver råvare registret i A1. Registeringssiden for A2 er vist i Figur 4-8. Den har færre valgmuligheter og kolonner enn siden for A1. Figur 4-8 Tom side for registering av transportbidrag i EPDen (A2) Kun de råvarene som er registrert i A1, vil være tilgjengelige i nedtrekksmenyen (Figur 4-9). Det skal legges inn en eller flere transportetapper for hver av råvarene. Avklar hvilken type transport som benyttes, transportavstand og ca. mengde som kan transporteres per tur for disse råvarene. Dersom transporten går i flere trinn må hver etappe avklares og legges inn. Velg de registrerte råvarene fra A1 i nedtrekksmenyen under «Material». Der råvarene legges inn i annen enhet enn kg, vil generatoren regne om slik at transportene likevel beregnes i forhold til kgkm transport. Det betyr at for betong der databasen og resepten har m 3 som enhet, vil verktøyet regne om til kg som transporteres. Husk å sjekke at det er samsvar mellom vekt og volum som faktisk får plass på bilen. Velg den aktuelle typen transport i nedtrekksmenyen i kolonnen «Transport» og legg inn den faktiske distansen fra leverandøren til fabrikken i km. Transporten kan ofte være delt i flere etapper. Noen ganger kan en råvare transporteres med båt det første stykket. Deretter transporteres den videre med bil til fabrikken. Hver transportetappe må spesifiseres separat. Det kan legges inn flere etapper dersom dette er relevant. Det skal legges inn en eller flere transporttrinn for hver av de registrerte råvarene. NB! Transportdistanser skal kun legges inn for én vei, fra leverandøren til fabrikken i km. Datasettene i databasen tar høyde for retur av transportmiddel tilbake til utgangspunktet eller andre lokasjoner. Fyllingsgrad er avhengig av datasettet som velges og er beskrevet i dokumentasjonen til hver applikasjon. 48

49 Figur 4-9 Registering av transportbidrag i A2 for EPDen. A3 Production (egen produksjon) Beregning av bidrag fra egen produksjon skjer med basis i registreringer i modulen A3. Det antas at det er energibruk, vannforbruk og generert avfall som gir EPD-relevante bidrag fra egen produksjon. Registeringssiden for A3 er vist i Figur Figur 4-10 Tom side for registering av datasett i A3, knyttet til produksjonen av produktet i EPDen. Energibruk registreres ved at energivarene/energibærerne som benyttes velges under nedtrekksmenyen. Legg inn mengde for hver energivare som brukes i produksjonen. For å finne hvor mye energi som brukes i egen produksjon, kan det være lurt å ta utgangspunkt i fakturaer for foregående år. Hvor mye elektrisitet, olje, diesel, etc er kjøpt inn? Disse tallene deles så på totalt produsert mengde (på samme enhet som den deklarerte enheten). Da framkommer energibruk per deklarert enhet. Registering av data i A3 er illustrert i Figur NB! Vær obs på at de forskjellige energivarene kan ha forskjellig enhet og enhet kan være en annen enn det som er samlet inn for egen produksjon. Brukeren MÅ derfor forsikre seg om at det er riktig enhet. Dersom enheten er en annen må det gjøres en omregning 49

50 Figur 4-11 Registering av data i A3 Sjekk at enheten til energikilden er den samme som i verktøyet, hvis ikke må en omregning gjøres før tallene registreres. Det finnes noen omregningsfaktorer i Tabell 4-1. Tallene er sett i forhold til den enheten som datasettet i databasen er basert på. Tabell 4-1 Omregningsfaktorer for energikilder i generatoren Energibærer kwh MJ Sm 3 L Kg Elektrisitet 1 3,6 Lett fyringsolje 10,1 36,2 1 0,84 Diesel 10,1 36,2 1 0,84 LNG 40,5 1 LPG 46,4 1 Eksempel på omregning Elektrisitetsregning viser at forbruket for foregående år er MJ/år Produksjonen er 50 tonn/år. Forbruket blir da 0,2 MJ/kg produkt I generatoren ligger data for 1 kwh elektrisitet. Forbruket må derfor regnes om fra MJ/kg til kwh/kg Det blir: 0,2 MJ/kg / 3,6 MJ/kWh = 0,0556 kwh/kg produkt. Det er dette tallet som legges inn i generatoren. 50

51 Forbruk av vann og registrering av avfallsstrømmer foregår i samme tabell. Også vannforbruk og avfallsstrømmer kan man finne ved å se på fakturaer fra foregående år. Det er imidlertid ikke alltid at avfallsstrømmene er klassifisert slik som EPDen krever. De utstrømmene, utover produktet og evt biprodukt, skal beskrives på to områder: Først skal man si noe om hvor mye avfall som genereres. Dette skilles i farlig, ikke farlig og radioaktivt avtall. Det antas at det ikke genereres radioaktivt avfall i produksjonen av produktene som EPD-generatoren er utviklet for, så dette alternativet registreres ikke normalt sett. Deretter skal man beskrive de nyttbare utgående strømmene. Hvor store mengder går til hhv gjenbruk, materialgjenvinning, energigjenvinning, i tillegg til leveranse av elektrisitet og varme. Noen utgående strømmer skal derfor oppgis bare en gang, mens andre skal oppgis to ganger. Avfall skal alltid oppgis i tabell 5-3, mens andre utstrømmer (som ikke er avfall) alltid skal oppgis i tabell 5-4. Hvis materialet kommer til nytte, skal avfall skal oppgis i begge tabellene. F.eks. kan papir inngå både i ikke-farlig avfall og i materialer til gjenvinning. Summene av de to tabellene blir likevel ikke like fordi avfall til deponi og til forbrenning uten, eller med lav, energiutnyttelse ikke skal inn i annen informasjon om utstrømmer. Det er strømmene/mengdene som skal registreres og deklareres. Ikke avfallsbehandlingen som sådan. I Tabell 4-2 er de ulike fraksjonene for utgående strømmer klassifisert slik de kan legges inn i verktøyet: Tabell 4-2 Klassifisering av avfallsstrømmer fra produksjonen Klassifisering og navn i generator Typiske avfallsstrømmer Kommentar Hazardous waste disposal (Farlig avfall som avfallshåndteres) Alle kategorier avfall som leveres som spesialavfall Dette gjelder selv om dette avfallet i prinsippet kanskje gjenvinnes eller forbrennes i neste instans Non hazardous waste disposal (Ikke-farlig avfall som avfallshåndteres) Radioactive waste disposed (Radioaktivt avfall) Alt annet avfall som leveres til avfallshåndtering Det antas at det ikke genereres radioaktivt avfall i produksjonen av produktene som EPD-generatoren er utviklet for, så dette alternativet registreres ikke normalt sett. Dette gjelder selv om dette avfallet i prinsippet kanskje gjenvinnes eller forbrennes i neste instans Dette er en avfallsstrøm som kan fremkomme i resultatet i EPDen, selv om det ikke aktivt er lagt inn. Grunnen til det er at radioaktivt avfall generes i produksjonen av noen av energibærerne som inngår i elektrisitetsmiksene som kan velges i generatoren. 51

52 Tabell 4-3 Klassifisering av utgående strømmer fra produksjonen Klassifisering Typiske avfallsstrømmer Kommentar Components to reuse (Komponenter til gjenbruk) Materialer som går til gjenbruk Dette kan f.eks være ting med panteavtale f.eks returkontainere, paller etc. Materials to recycling (Materialer til materialgjenvinning) Fraksjoner som bedriften leverer til materialgjenvinning Dette er typisk stål, papir etc der materialene blir hentet og prosessert for bruk i nye produkter. Materials to energy recovery (Materialer til energigjenvinning) Exported energy (electrical) Eksport av elektrisitet Exported energy (varme) Eksportert varme Fraksjoner som bedriften leverer direkte til energigjenvinning. Har bedriften produksjon av elektrisitet som den selger til nettet? Selger bedriften overskuddsvarme? Dette er restavfall som leveres til avfallsselskap som brenner avfallet med energigjenvinning. Dette gjelder bare i de tilfeller det effektiviteten på forbrenningsanlegget er høyere enn 60 eller 65%. A4 Transport (av produkt til marked eller spesifikt anlegg) Modulene etter A1 A3 er basert på beregningsscenarier for hva en antar at produktet brukes til. Scenariene er normalt sett basert på de mest vanlige bruksområdene, men det finnes også EPDer som deklarerer forskjellige tenkelige scenarier. I Modul A4 deklareres transport fra produksjonssted til marked eller installasjonssted. Miljødeklarasjoner publisert i henhold til EPD-Norge sine retningslinjer skal inneholde modul A4, dersom ikke noe annet er spesifisert i bakgrunnsrapporten til deklarasjonen. Datainnleggingen i A4 i generatoren er tilsvarende som for A2, med unntak at råvarer ikke velges. I stedet er det hele produktet som transporteres. Det kan legges inn en eller flere transporttrinn for produktet fra det forlater fabrikkporten. Avklar hvilken type transport som benyttes, transportavstand og ca. mengde som kan transporteres per tur. Produkter som har en annen deklarert enhet enn kg vil generatoren regne om slik at transportene likevel beregnes som kgkm transport. Det gjøres basert på tallet som ligger i Kg/declared unit. Velg den aktuelle typen transport i nedtrekksmenyen i kolonnen «Transport» og legg inn den faktiske distansen fra fabrikken til kunden eller et fiktivt marked i km. Det kan legges inn flere etapper dersom dette er relevant. For alle utenlandsproduserte materialer skal det legges inn en transport til et tenkt sentrallager i Oslo NB! Sjekk at den valgte deklarerte enheten har riktig masse (kg/declared unit) i EPD Heading (registreringsskjema for EPDen) og er korrekt i henhold til den valgte deklarerte enheten og produktet sine egenskaper. 52

53 EPD-Norge hadde tidligere en retningslinje om at alle EPDer for norskproduserte materialer skulle beregne et transportbidrag til et tenkt sentrallager som ligger 50 km fra fabrikken. Det er ikke et krav lenger, men kan være en aktuell distanse for å synliggjøre hva transport til byggeplass kan innebære. Transporttype, kapasitetsutnyttelse, antall km og energiforbruk kommer fram i tabellen «Transport fra produksjonssted til bruker (A4)» under LCA: Scenarier og annen teknisk informasjon på side 5 i EPDen. Dette er illustrert for en fiktiv transport i tre etapper, i Figur Figur 4-12 Tabell for transportscenarier i A4 som genereres automatisk i EPDen basert på datainput i A4 53

54 4.4 Lagring og godkjenning av EPDer Summary (sammendraget) gir en oppsummering av alle data som er lagt inn og alle resultater fra analysene. Her kan brukeren få en god oversikt for å sjekke om rette data er registrert og om resultatet virker fornuftig. Resultater for klimagassutslipp og energibruk vises også oppsummert for modulene A1 A3 + A4 i en rød ramme. Denne oppsummeringen inkluderes ikke i EPDen og er forklart nærmere i kapittel 5.5.I Summary er det fem ulike valg for hvordan man ønsker å gå videre. Hvert valg har et eget ikon, som er beskrevet nedenfor. «Excel»-ikonet eksporterer input og resultater i EPDen til Microsoft Excel fil. Eksportfunksjonen kan benyttes for å utføre egne beregninger knyttet til inputverdier og resultater i Excel. De eksporterte verdiene kan også enklere sammenlignes med andre EPDer og beregninger ved hjelp av eksportfunksjonen. «Diskett»-ikonet lagrer en EPDen som en internal calculation (se kapittel 4.6.1). Tallene fra denne kalkulasjonen kan hentes inn i en ny EPD. Gir et øyeblikksbilde i nettleseren av hvordan EPDen vil se ut. Skriver ut til PDF. Denne benyttes når du vil lagre EPDen som en PDF-fil Den grønne pilen brukes for å signere EPDen. Dersom du trykker på dette ikonet, betyr det at EPDen signeres som ferdig. Da lagres den og legges i EPD-arkivet (registeret «Archive», se kapittel 4.1. Du får spørsmål om du er sikker på at EPDen er klar for signering, før den flyttes til arkivet (som illustrert i Figur 4-13). Det er ikke mulig å gjøre endringer i data for denne EPDen etter dette. En kopi av den arkiverte EPDen kan importers i EPD Header, ved oppretting av en ny EPD. Tips: Du kan også lagre EPDene til det registeret du ønsker ved å opprette dem direkte i for eksempel arkivet (velge «Archive» når du oppretter en EPD, se kap 2.4) Figur 4-13 Melding om bekreftelse på at EPD er klar for signering 54

55 4.5 Ny EPD basert på mal/tidligere arbeid En ny EPD kan også opprettes ved å hente inn informasjon fra en gammel EPD. EPDer som benyttes maler må være registrert under «EPD in work» eller «Archive» (ferdig godkjent og arkivert EPD). Navnene på EPDene fra de to arkivene vil komme opp i nedtrekksmenyen til «Copy from» i øvre høyre hjørne i EPD Header (registreringsskjema for tekster i EPDen). Nedtrekksmenyen har en søkefunksjon som gjøre det lettere å finne den ønskede EPDen. «Copy from» funksjonen er illustrert i Figur Merk: I versjon 1 av EPD-generatoren var det kun mulig å hente inn en kopi av en EPD fra arkivet. Dette har blitt endret i v2.0 for å gjøre systemet med fleksibelt. Figur 4-14 Kopi av tekster og data fra en annen EPD «Copy from» Trykk på etter at ønsket EPD er valgt. Du må lagre den kopierte EPDen med et nytt navn. Den vil å få et unikt ID-nummer fra systemet som er uavhengig fra originalen. All informasjon registrert i EPD Header og i EPD analyser (datainput i A1, A2 etc) vil bli kopiert fra den opprinnelige EPDen, som ble valgt i nedtrekksmenyen. Du kan endre både tekst og tall etter at den nye EPDen er etablert i systemet. Endringer som gjøres i kopien vil ikke påvirke den originale EPDen. TIPS Det kan være lurt å lage noen maler som kan hentes opp og redigeres når en prosjektspesifikk EPD skal utarbeides. Husk å gi de ulike EPDen gode navn, slik at det er lettere å skille mellom dem. 55

56 4.6 Bruk av data fra andre beregninger og EPDer Det er også mulig å hente inn data i EPD analyser fra en annen beregning. Dette gjøres ved å velge register for datasett under «Type» i modulene hvor funksjonen er tilgjengelig. Det kan velges mellom Internal list (bare i A1), EPD-list eller Copy from (ikke i A1) og så velges hvilken analyse/beregning som skal importeres i nedtrekksmenyen som kommer fram. Valg av «Type» er ikke tilgjengelig for transportmodulene (A2, A4 og C2). Valg av «Type» er illustrert for A1 i Figur Figur 4-15 Valg av «Type» i A1. Internal list brukes til å hente inn en produktsammensetning basert på en annen enhet enn den deklarerte enheten for EPDen. EPD list benyttes hvis man skal sette sammen verdier fra flere ferdige EPDer. Copy from henter data direkte fra en internal calculation til akkurat den modulen du jobber i. Det tre funksjonstypene er forklart i hvert sitt avsnitt i dette kapittelet Internal calculation En EPD kan lagres som er Internal calculation både ved oppretting av EPDen i registeringsskjema eller avslutning i Summary. Internal calculations brukes som en hjelpeberegning/mellomregning for å legge inn en produktsammensetning i A1 i en EPD med en annen deklarerte enhet. Registrerte beregninger kan velges fra «Internal list» under «Type» i A1. Etter at beregningen er valgt må det angis hvor mye av denne blandingen/dette produktet (kg) som skal legges inn for den videre analysen. En stegvis forklaring for oppretting og bruk av en internal calculation er gitt i Figur 4-16 på neste side. Eksempler på bruksområder: - Dersom brukeren ønsker å legge inn en mengde av en asfaltblanding i kg i en EPD der deklarert enhet er m 2 for et veidekke. Da kan det først opprettes en internal calculation for en asfaltblanding per tonn, hvor antall kg av den legges inn i en annen EPD fra internal list. - Dersom brukeren ønsker å legge inn en betongblanding i kg som er opprettet per m 3 inn i et betongelement som har deklarert enhet tonn eller m 2. 56

57 Figur 4-16 Stegvis oppretting av en «internal calculation» 57

58 Når den interne beregningen er opprettet, kan data legges inn i A1 på vanlig måte. Trykk på det blå «check» ikonet i tabellen for å åpne den nyopprettede internal calculation. Legg inn en produktsammensetning tilpasset den deklarerte enhet. Et eksempel for en betongsammensetning er gitt i Figur Figur 4-17 Betongsammensetningen med deklart enhet m 3 til internal calculation Når data er lagt inn i A1, kan beregningen hentes inn i en annen EPD. Hvis EPDen som inneholder beregningen allerede er registrert som «Internal calculation» (som illustrert på forrige side) vil den være tilgjengelig i A1. Beregningen hentes inn fra «internal list» i A1. Dette er illustrert i Figur «Diskett»-ikonet i Summary kan også brukes til å lagre en EPDen som en internal calculation. Figur 4-18 Innhenting av internal calculation fra internal list i A1 58

59 Kommentarer kan legges inn dersom det er ønskelig, navnet på den valgte internal calculation legges inn som default. Produktsammensetningen fra den valgte internal calculation vil etter lagring bli lagt inn i den nye EPDen. Mengdene blir da omregnet basert på tallet som ble lagt inn under «Quantity». Omregnet produktsammensetning etter innlegging er vist i Figur Merk at den originale sammensetningen nå er fordelt på 200 kg og at hvert av opprinnelige råmaterialene registreres på egen linje. Figur 4-19 Datainput fra internal calculation i A EPD list EPD list benyttes hvis man skal sette sammen verdier fra flere ferdige EPDer. Funksjonen kan benyttes for å få et bilde på f.eks. en hel vegg, der man har resultater for betongelementet i fra en analyse, mørtel i en annen analyse og armering i en tredje. Da kan man hente inn EPDer (fra EPD list) for hver av produktene og mengder av hver. Dersom tallet «1» legges inn i Quantity blir summen av A1 A3 for den valgte EPDen lagt inn i A1. Skal du bruke en annen mengde må du huske å justere for mengden som inngår. To produkter kan for eksempel legges inn med 50 % av her, som illustrert i Figur Figur 4-20 Innlegging av to produkter fra EPD list i en ny EPD Copy from Copy from henter tall direkte fra en internal calculation til akkurat den modulen du jobber i. Du kan dermed hente f.eks bare tallene for produksjonen i A3 fra en annen EPD. Normalt legger du inn «Quantity» = 1 her. Da ganges alle verdiene til prosessene registrert i A3 fra den valgte internal calculation med 1 før de legges inn av systemet. NB! Du MÅ alltid legge inn en mengde i «Quantity» når EPD list eller Copy from brukes. Factor skal ikke endres. 59

60 Resultater i en EPD Foruten tekstene som er registrert in «EPD Header» og de forhåndsdefinerte tekstene fra layout, vil det framkomme 4 resultattabeller i EPDen. Dette kapittelet inneholder en forklaring av de fire resultattabellene og hver indikator som inngår i dem. Alle tallene i tabellene er gitt som eksponentielle tall. Det betyr at de er ganget med 10 som er opphøyet med en faktor. Hvis faktoren er positiv betyr det at man ganger 10 med et positivt tall slik at E2 blir å gange med 10*2= 100 eller flytte komma to plasser mot høyre. Hvis faktoren er negativ betyr det at man deler 10 med faktoren slik at E-2 blir å dele med 10* 2 = / 100, eller flytte komma to plasser mot venstre. Det betyr at verdien 1,00E-002 den samme som 0,01. Ved faktor null ganger man ikke med noe. Grunnen til at tallene oppgis i eksponentielle verdier er at de er av veldig ulik størrelsesorden og allikevel kan være like viktige. Hver av miljøpåvirkningene har en egen enhet som er forskjellig fra de andre, f.eks. kg CO 2-ekvivalenter og kg Sb-ekvivalenter. Noen av miljøpåvirkningene kan gjøre stor skade om det bare slippes ut en veldig liten mengde. For andre vil det være større utslipp og kreves større mengder for at skaden skal være like stor. 5.1 Miljøpåvirkninger Tabellen for miljøpåvirkninger beskriver miljøprofilen for produktet basert på 7 indikatorer. Tabell 5-1 Eksempel på resultattabell for miljøpåvirkninger GWP ODP POCP AP EP ADPM ADPE er bidrag til potensiale for global klimaendring er bidrag til potensiale for nedbryting av ozonlaget er bidrag til potensiale for dannelse av smog er bidrag til potensiale for forsuring er bidrag til potensiale for gjengroing av vassdrag er forbruk av mineralressurser er forbruk av fossile ressurser Du kan lese mer om miljøpåvirkningene i Vedlegg 1. 60

61 5.2 Forbruk av ressurser Tabellen ressursbruk beskriver forbruk av ressurser som produktet bidrar til, basert på 10 indikatorer: RPEE RPEM TPE NRPE NRPM TRPE SM RSF NRSF W er forbruk av fornybare energiressurser til energiformål er forbruk av fornybare energiressurser som råvare er summen av RPEE og RPEM er forbruk av ikke-fornybare energiressurser til energiformål er forbruk av ikke-fornybare energiressurser som råvare er summen av NRPE og NRPM er mengden gjenbrukte materialer som inngår i produktet er bruk av fornybart avfall som energikilde er bruk av ikke-fornybart avfall som energikilde er vannforbruk Tabell 5-2 Eksempel på resultattabell for ressursbruk 5.3 Avfall Tabellen for avfall beskriver hvilke fraksjoner av avfall som oppstår i produktsystemet, basert på 3 indikatorer. De 3 indikatorene er: HW som er farlig avfall NHW som er Ikke-farlig avfall RW som er Radioaktivt avfall Husk at avfallet kan ha oppstått i prosesser i råvareframstilling. Radioaktivt avfall blant annet, er normalt knyttet til framstilling av elektrisitet fordi norsk miks inneholder litt kjernekraft. Se for øvrig avsnitt om avfall under kapittel 4.3 for hva som inngår i avfallsstrømmene. Tabell 5-3 Eksempel på resultattabell for avfallsstrømmer 61

62 5.4 Utgående strømmer Tabellen for utgående strømmer beskriver hvilke nyttige strømmer som går ut i fra produktsystemet, basert på 5 indikatorer. De 5 indikatorene er: CR som er komponenter til gjenbruk MR som er materialer til gjenvinning MER som er materialer til energigjenvinning (forbrenning med bruk av energien) EEE som er levert elektrisk energi ETE som er levert varme Se for øvrig avsnitt om utgående strømmer under kap 4.3 for hva som inngår i strømmene. Tabell 5-4 Eksempel på tabell for avfallsstrømmer 5.5 Røde ramme med utvalgte indikatorer En summering av A1 A3 for utvalgte miljøindikatorer ble tidligere inkludert på side 2 i de norske EPDene. Da det norske EPD-programmet ble tilpasset de europeiske, ble denne oppsummeringen fjernet fra deklarasjonsformatet. I EPD-generatoren er fortsatt den røde rammen tilgjengelig i summary, siden mange brukere etterspør akkurat denne informasjon. Den røde rammen inneholder summen av klimagassutslipp og energibruk for A1 A3 + A4. Tabell 5-5 Rød ramme som summerer klimagassutslipp og energibruk for A1 A3 + A4. Denne informasjonen kan også regnes ut manuelt fra de øvrige resultattabellene. Globaloppvarming fra vugge til port er summen av resultatene for A1 A3 for indikatoren GWP under miljøpåvirkning. Energibruk er summen av A1 A3 for indikatorene: RPEE (forbruk av fornybare energiressurser til energiformål) + NRPE (forbruk av ikke-fornybare energiressurser til energiformål) + RSF (bruk av fornybart avfall som energikilde) + NRSF (bruk av ikke-fornybart avfall som energikilde) 62

63 Verifisering av EPDen For at en EPD skal kunne verifiseres må denne være utviklet og kontrollert av verifiserte brukere av EPD-generatoren. Først at EPDen har gjennomgått en intern verifisering kan den registreres hos EPD-Norge eller brukes som prosjektspesifikk EPD. 6.1 Autorisasjon av brukere For å bli godkjent bruker av EPD-generatoren må personen ha gjennomgått et kurs. Kurset gjennomføres i regi av bransjeforening eller annen eier av applikasjonen i samarbeid med LCA.no AS og Østfoldforskning AS. Deltagelse på et slikt kurs er en forutsetning for å få autorisasjon til å utvikle EPDer med generatoren. Godkjente brukere vil motta et brukernavn og passord fra LCA.no etter endt kurs. Kurset vil også gi autorisasjon som verifikator for egne EPD, som kan bli publisert på EPD-Norge. En separat påloggingsinformasjon for dette, vil bli sendt fra EPD-Norge når de har godkjent og registrert verktøyet i sin organisasjon (se 6.3). 6.2 Internverifisering av arbeidet. Når en EPD er signert (se kapittel 4.4) betyr det at to autoriserte personer i bedriften har vært involvert. Personen som opprettet EPDen (editor) er den som har samlet inn og registrert data og informasjon til EPDen. Denne personen sitt navn framkommer ved siden av «Samlet og registrert av» på siden 2 i EPDen, under «Godkjenning: Bedriftsspesifikke data er». Den andre personen er en intern kontrollør (responsible) som skal sjekke at all informasjon er lagt inn rett og med riktige tall. Først når alle trinn er sjekket kan vedkommende signere. Personens navn legges inn i EPD Header og vil fremkomme ved siden av «Kontrollert av» i EPDen. Til hjelp i kvalitetskontrollen kan det være lurt å ta utgangspunkt i en sjekkliste. Sjekklistene som brukes ved registrering hos EPD-Norge er gitt i Tabell 6-1 og Tabell Registrering av verifisert EPD hos EPD-Norge Personen som er oppført som Responsible skal fylle ut verifiseringsskjemaet som er tilgjengelig på Registrerte brukere hos EPD-Norge logger øverst i høyre hjørne på hjemmesiden deres. For å få brukernavn og passord til registering av EPDer hos EPD-Norge, må de kontaktes direkte. Etter innlogging velges Alternativ B Egenverifisering (se Figur 6-1). I dette skjemaet bekrefter brukeren at de utfylte produkt- og produksjonsdataene er riktige og at man har fulgt innleggingsprosedyren beskrevet i brukerveiledningen. Skjemaet sendes automatisk til EPD-Norge ved leder av verifikasjonskomiteen, som gir tilbakemelding om godkjenning. 63

64 Figur 6-1 Verifiseringsskjema Alternativ B hos EPD-Norge EPD-Norge krever at sjekkliste, prosedyrer og kursdokumentasjon lastes opp ved registering av EPDen. Kursdokumentasjon blir lagt inn i dokumentmappen i verktøyet, under «Documents» (se kap 2.7) etter gjennomført kurs. Sjekklistene som benyttes er gitt i Tabell 6-1 og Tabell 6-2. Et eksempel på en prosedyrebeskrivelse er gitt i slutten av dette kapittelet. 64

65 Tabell 6-1 Sjekkliste for EPD fra generatoren, basert på sjekklisten til EPD-Norge Sjekk av EPD-heading og tekstsidene Ja Nei Er bedriftslogoen på alle sidene til EPDen? Har EPDen et riktig og unikt navn som lett lar en leser forstå hvilket produkt det dreier seg om? Er produktet beskrevet riktig og utfyllende i forhold til en lesers behov. Er navn på spesifikk PCR oppgitt og riktig? Er deklarert enhet riktig? Er masse for deklarert enhet registrert (kg/declared unit)? Er kvalitet/miljøsystem (eks ISO 14001, ISO 9001, Miljøfyrtårn, Internkontroll ytre miljø) fylt inn? Er organisasjonsnummer riktig og inkludert i EPDen? Navn på den som har lagt inn data? Navn på den som har gjort internverifikasjonen? Sjekket rød firkanttabell (sjekk om data er rimelig i forhold til konkurrenter) Produktbeskrivelsen er fyldig nok uten å skryte uhemmet? (Husk at noen skal forstå hva slags produkt dette er) Tekniske data: Er det godt nok beskrevet for en kunde? (Her er det lurt å ta med en oversikt over de sertifiseringer og standarder dere følger evt. tekniske godkjenninger) Produktspesifikasjonen: Er den riktig? Flytskjema: Er dette illustrativt nok og korrekt? Er det samsvar mellom opplysninger i «Scenarier og annen teknisk informasjon» og resultater? Tabell 6-2 Sjekk av inn- og utdata: Sjekk av inn og utdata Ja Nei Sjekk i A1: Er alle råvarer i resepten registrert? Er alle råvarer registrert riktig? Er riktige mengder registrert? Stemmer enhetene i verktøyet med enheter i resepten? Er eventuelle omregninger gjort rett? Sjekk i A2: Ja Nei Er riktige transportmiddel valgt? Er riktige transportavstander registrert? Sjekk i A3 Ja Nei Er produksjonstall og forbrukstall fra samme år? Er produksjonstallet i samme enhet som den funksjonelle enheten for analysen? Er all bruk av energi hentet inn? Er eventuelle omregninger gjort rett? Sjekk i A4 Ja Nei Er riktige transportmiddel valgt? Er riktige transportavstander registrert? Er riktig fyllingsgrad valgt? Sjekk i A5 Ja Nei Skjer det en montering av produktet hos kunde? Er det tilleggsmaterialer som bør legges inn ved montering hos kunden? 65

66 Sjekk i B Ja Nei Er relevante prosesser for rengjøring inkludert? Er det andre vedlikeholds scenarier som bør beskrives og deklareres? Sjekk i C Ja Nei Tallene som framkommer for avfallsscenariene er i beregnet ut i fra innlagte råmaterialer. Tallene er basert på gjennomsnittsbetraktninger for avfallshåndtering for de enkelte materialene som inngår Sjekk i D Ja Nei Tallene som framkommer for avfallsscenariene er i beregnet ut i fra innlagte råmaterialer. Tallene er basert på gjennomsnittsbetraktninger for avfallshåndtering for de enkelte materialene som inngår Date: Signatur intern verifikator: Tips! Ta utgangspunkt i Summary (sammendrag) for å sjekke inndata og utdata. 66

67 EPD-Norge krever at det legges ved en prosedyrebeskrivelse. Dette er et eksempel på et slikt dokument. 67

68 68

69 Referanser EN15804:2012: Sustainability of construction works - Environmental product declaration - Core rules for the product category of construction products ISO 14020:2000: Environmental labels and declarations General principles ISO 14025:2006: Environmental labels and declarations - Type III environmental declarations - Principles and procedures ISO 14044:2006: Environmental management - Life cycle assessment - Requirements and guidelines ISO 21930:2007: Sustainability in building construction - Environmental declaration of building products NPCR NPCR 025 Construction products and services Part A Part B for Asphalt NPCR 020 PCR for Precast Concrete Products, NPCR 019 PCR for Piping systems for use for sewage and storm water (under gravity),.2012 Miljødirektoratet, «Norske utslipp», SNL 2011: Store norske leksikon Iversen, O. M. K., Vold, M. and Edvardsen, T. (2017) EPD generator v2.0 Background information for system verification, OR.10.17, Østfoldforskning, Fredrikstad. Iversen, O. M. K., Vold, M. and Edvardsen, T. (2017) EPD-generator for asfalt Bakgrunnsinformasjon for applikasjon og datagrunnlag, OR.11.17, Østfoldforskning, Fredrikstad. Vold, M and Edvardsen, T, (2014): EPD-generator for betongindustrien, Bakgrunnsinformasjon, OR.04.14, Østfoldforskning, Fredrikstad, Januar 2014 Vold, M and Edvardsen, T, (2014): EPD-generator for betongindustrien, Brukerveiledning, OR.05.14, Østfoldforskning, Fredrikstad, April

70 Vedlegg 1 Hva er en LCA? En livsløpsvurdering (LCA) av et produkt er definert som en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt/produktsystem. En livsløpsvurdering tar utgangspunkt i et produktsystem, og vurderer miljø- og ressursmessige forhold ved dette systemet gjennom hele produktets livsløp, fra "vugge til grav", eller helst "vugge til vugge". Tre sentrale poenger ved en livsløpsvurdering er: Man ser på hele det tekniske systemet som skal til for å frembringe, bruke og avhende produktet (systemanalyse) og ikke bare på produktet som sådan. Man ser på hele materialsyklusen langs produktets verdikjede og ikke bare på en enkel operasjon eller bearbeidingsprosess for et produkt (f.eks. råstoffraffinering). Man ser på alle relevante miljø- og helsepåvirkninger for hele systemet og ikke bare på en enkelt miljøfaktor (f.eks. utslipp av løsemidler eller støv). Hovedelementene i metoden er kartlegging, klassifisering, karakterisering og forbedring. Elementene og hva det innebærer er vist i figur 1.1. Kartlegging Utslipp beregnes Klassifisering Utslipp kategoriseres Karakterisering Miljøpåvirkninger beregnes Forbedring Analyser av hvordan livsløpet til produktet kan forbedres Figur 1.1: Hovedfasene i en livsløpsvurdering. I en livsløpsvurdering vurderes normalt de potensielle påvirkninger et produktsystem kan ha på sine omgivelser. Det betyr at metoder og faktorer for beregning forsøker å vurdere de påvirkninger et system kan ha på omgivelsene. 70

71 En kartlegging og analyse av hele produktsystemet er en mer helhetlig tilnærming til helse-, miljø- og ressursproblemene enn det vi ofte har vært vitne til tidligere, der enkeltfaktorer eller enkeltstående prosesser har vært fokusert. Fire sentrale spørsmål som en livsløpsvurdering kan gi svar på er: Hvilke er de viktigste miljøproblemer for et system? Hvor i livsløpet oppstår de viktigste miljøproblemene? Hva er det største potensialet for produktforbedring av et system ut i fra en miljøeffektiv synsvinkel? Dokumentasjon av de totale miljøbelastninger knyttet til eget produkt hvis kunde ønsker å sammenligne med et konkurrerende produkt? 7.1 Beskrivelse av miljøpåvirkningskategoriene GWP (Global Warming Potential): Klimagasser bidrar til global oppvarming. Menneskelig aktivitet øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensial. GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO 2 over et valgt tidsrom. Vanligvis brukes 100-års tidshorisont og enhetene omtales som CO 2-ekvivalenter [Kilde: Miljødirektoratet]. Tabell 7-1 Noen vanlige utslipp av gasser som kan bidra til GWP Omregningsfaktor Typisk utslipp fra: Utslipp Kjemisk formel (IPCC 2007) Enhet Forbrenning av kull, olje og gass Karbondioksid CO2 1 kg CO2 eq. / kg Fra kalkstein i sementproduksjon kg CO2 eq. / kg Fra uttak av kull Raping fra drøvtyggere CH4 Forråtnelse på fylling Metan 25 Drenering av myrer/uttak av torv kg CO2 eq. / kg Gjødsel på jord Lystgass N2O 300 Forbrenningsprosesser Det er kun CO 2 fra fossile brensler som er regnet med i stoffgruppen klimagasser på Norske utslipp: Norske utslipp viser også CO 2 fra biomasse og CO 2 som summen av CO 2 fra fossile brensler og CO 2 fra biomasse som egne stoffer på nettstedet. 71

72 7.1.2 ODP Nedbryting av stratosfærisk ozon (ozonlaget) Ozonlaget, er det høydeområde i atmosfæren hvor man finner en betydelig konsentrasjon av ozon, og hvor denne gassen spiller en vesentlig rolle i å regulere stråling fra sola. Halogenradikaler som atomært klor, Cl, og brom, Br, er svært reaktive og bidrar til nedbryting av ozon. Det samme gjør naturlige kilder som mikrobiologiske prosesser og forbrenningsprosesser på Jorden. Potensiale for nedbryting av stratosfærisk ozon utrykkes med kg CFC-11-ekvivalenter i EPD POCP Fotokjemisk oksidasjon Fotokjemisk oksidasjon er en form for luftforurensning som kan oppstå i de lavere luftlag når organiske stoffer (NMVOC: Non methane volatile organic compounds) og nitrogenoksider i atmosfæren reagerer kjemisk med hverandre på grunn av solstråling. Dette er det vi ofte kaller smog. Luftens innhold av oksiderende stoffer, eller oksidanter, brukes gjerne som et mål på fotokjemisk smog. Det finnes en rekke oksidanter, men det vanlig er å relatere mengdene i henhold til potensiell påvirkning fra ozon (O 3). Potensiale for fotokjemisk oksidasjon utrykkes med kg PO ekv i EPD AP Forsuring Miljøpåvirkningen, Forsuring, er et mål for potensielt bidrag til økt surhet fra ulike kilder. Surgjøring oppstår på grunn av for eksempel luftforurensning, sur nedbør og utslipp av ammoniakk fra landbruket. Forsuring er kjent for å skade innsjøer og elver med dødelige effekt på alger, fisk og mikroorganismer, Men også landlevende organismer så som planter og dyr kan skades. Nesten alle plantearter har et definert optimalt nivå av surhet. Et stort avvik fra dette nivået er skadelig. Sur nedbør kan oppløse viktige næringsstoffer slik som kalium og kalsium, noe som gjør dem mindre tilgjengelig for planter. Det kan også løses opp og øke tilgjengeligheten av giftige metaller som aluminium og kvikksølv. Flere stoffer kan bidra til forsuring. Også her brukes en faktor som beskriver hvor mye stoffene kan bidra i forhold til et referansestoff. Forsuring måles i kg SO 2-ekivalenter. I Tabell 7-2 er tre viktige utslipp som kan bidra til forsuring listet opp. Tabell 7-2 Noen viktige utslipp som kan gi bidrag til forsuring Forsurende utslipp Kjemisk formel Faktor for omregning Enhet Viktige kilder Forbrenning av tunge fyringsoljer Svovel dioksid SO2 1,2 kg SO2 eq. / kg Svovelutslipp fra industrien Ammoniakk Fra industrien NH3 1.6 kg SO2 eq. / kg Fra landbruk Fra forbrenning av brensel Fra biomasse (planter) Ulike rekke ulike Nitrogen oksider NOx 0.76 kg SO2 eq. / kg produksjonsprosesser. 72

73 7.1.5 EP (Potensiell eutrofiering) Eutrofiering er økt planteproduksjon forårsaket av økt tilførsel av næringssalter. Eutrofiering fører til økning i planktonalgenes primærproduksjon i sommerhalvåret, ofte med masseoppblomstringer av enkelte arter, og påfølgende svinn av oksygen ved bunnen der biomassen brytes ned. Oksygensvinn i bunnvannet kan føre til ytterligere frigjøring av næringsstoffer fra sedimentene, akkumulert over lang tid gjennom naturlige prosesser. Tabell 7-3 Noen viktige utslipp som kan gi bidrag til eutrofiering Utslipp som kan Viktige kilder bidra til Eutrofiering Kjemisk formel Faktor for omregning Enhet Fosfat PO4 3-1 kg PO4 3- eq/ kg Bruk av kunstgjødsel og vaskemidler som inneholder fosfater. Spillvann fra husholdninger, matvareindustrien, frukt- og grøntindustrien og papirproduksjon. Fosfor P 3.06 Fra industrien kg PO4 3- eq/ kg Fra landbruk Nitrogen N 0.42 kg PO4 3- eq/ kg Bruk av kunstgjødsel og vaskemidler som inneholder fosfater. Fra industrielt spillvann i matvareindustrien Fra forbrenningsprosesser i kraftverk og transport ADPE og ADPM (Forbruk av ikke-biologiske ressurser) Tilgjengeligheten av nyttige ressurser i verden er begrenset. Derfor er forbruket av ressurser en viktig indikator for bærekraften av et produkt eller et system. Både mineral- og energiressurser kan måles i en LCA. Påvirkningen er kjent som Abiotic Depletion Potential (ADP). Det skilles mellom mineraler og energiressurser. I miljøkategorien for forbruk av mineraler (ADPM) beregnes alle begrensede ressurser i henhold til hvor sjeldent Antimon er. Resultatet i denne miljøkategorien oppgis i antimonekvivalenter (Sb-ekv). Forbruk av fossile energiressurser utrykkes som ADPE. Inkluderte fossile ressurser i kategorien er olje, naturgass, kull og torv. ADPE kvantifiserer det totale potensielle direkte og indirekte forbruket av energiressurser brukt både som energibærer og som råvare for produktsystemet. MJ fossilt brensel brukes som enhet for indikatoren. Kategorien omfatter ikke forbruk av fornybare energiressurser. 73

74 Drivhuseffekt 64,5 kg CO2-ekv. Totalt energiforbruk 1 286,4 MJ Avfall 15,4 kg Andel resirkulerte materialer 31 % Andel resirkulerbare materialer 92 % Produktets garanterte levetid 15 år Kg per sitteløsning Andel Datakvalitet Stål 7,136 37,1 Litteraturdata Stedspesifikke data Aluminium 3,786 19,7 % Litteraturdata Stedspesifikke data Inkludert i analysen Andel resirkulerte materialer* Andel fra leverandører med sertifisert miljøstyringssystem* Andel komponenter med miljødeklarasjon* Drivhuseffekt 70,3 kg CO2-ekv. Totalt energiforbruk 1601,5 MJ Avfall 18,7 kg Andel resirkulerte materialer 53 % Andel resirkulerbare materialer 90 % Produktets garanterte levetid 15 år Kg per Datakvalitet Inkludert Andel Andel fra Andel Andel sitte- i analysen resirkulerte leverandører med komponenter % løsning Materialframstilling Bearbeiding materialer* sertifisert med miljø- miljøstyringssystem* deklarasjon* Stål 5,354 24,2 Litteraturdata Stedspesifikke data Aluminium 7,592 34,3 Litteraturdata Stedspesifikke data Andre metall 0,384 1,7 Litteraturdata Stedspesifikke data PUR 1,386 6,3 Litteraturdata Stedspesifikke data Plast 3,601 16,3 Litteraturdata Stedspesifikke data Tre 0,000 0,0 Tekstil 0,555 2,5 Litteraturdata (Australasia) Stedspesifikke data Bølgepapp 1,162 5,2 Litteraturdata (Sverige/Sveits) Stedspesifikke data Diverse 2,101 9,5 % Litteraturdata Stedspesifikke data Totalt 22, ,0 % 97,9 % 53,0 % 43,3 % 0,6 % * I % av analysert masse, inn til montasjeavdelinga ved HÅG EPD-generator v2.0 Vedlegg 2 Hva er EPD? Generelt Store deler av næringslivet har et positivt miljøfokus i forhold til egen virksomhet. Miljøledelse er et kjent begrep som for mange aktører er ensbetydende med håndtering av miljøutfordringer i egen virksomhet. Det er en klar trend på dreining mot også å fokusere på miljøprestasjoner - ikke bare fra egen virksomhet men også gjennom verdikjeden for ens produkter. EPD står for Environmental Product Declaration, på norsk brukes ofte betegnelsen «miljødeklarasjon». Denne type deklarasjon beskriver ikke bare innholdet i produktet, men også hvilken miljøpåvirkning som er knyttet til produktet helt fra råvarene ble utvunnet, inkludert transporter til fabrikk, fremstilling av produktet og ofte også bruk og avhending etter bruk. Disse deklarasjonen er: Etterrettelige fordi de er sjekket av en objektiv person Sammenlignbare fordi de er laget ved hjelp av felles ISO og CEN standardisert regelverk Adderbare slik at en EPD for et produkt som inngår som råvare i et annet produkt kan summeres med andre råvarer og danne en ny EPD for dette produktet (f.eks byggevarer i et bygg) For å utvikle en EPD ligger det en LCA (Livsløpsanalyse) til grunn. ISO fastlegger «Miljødeklarasjon» og er basert på livsløpsvurdering i henhold til ISO Den engelske betegnelsen er Environmental Product Declaration (EPD). Forkortelsen EPD brukes i norsk og internasjonal sammenheng. Miljødeklarasjoner skal være tilpasset og forståelig for IKKE-LCA-eksperter. Felles metodikk og format sikrer forenkling, troverdighet og sammenlignbarhet ved innkjøp. Det er mulig å sammenligne to produkter gjennom to EPDer. En skal imidlertid være klar over at: Den felles metodikken, for å framskaffe miljødata, har sikret at deklarasjonene er direkte sammenlignbare forutsatt at de er i en bygningskontekst 5. Siden disse blir brukt til å sammenligne konkurrerende produkter er forhold som objektivitet, sammenlignbarhet og troverdighet viktig. Environmental Declaration ISO/CD Type III H04 Credo 4400 EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner NEPD nr. 35N Godkjent av Stiftelsens Verifikasjonskomite: Gyldig til: Deklarasjonen er utarbeidet av: Stiftelsen Østfoldforskning Desember 2004 Informasjon om produsent: HÅG ASA, Røros Kontaktpersoner: Frank Hugo Storelv Telefon: E-post: frank-hugo@hag.no Hilde Bergebakken Sentrale miljøindikatorer Telefon: (alle tall er per sitteløsning): E-post: hilde@hag.no Organisasjonsnummer: NO EMAS/ISO reg.no.: NO-S Informasjon om produktet: Analyseomfang: Moduldeklarasjon: fra råvareuttak til ferdig produsert sitteløsning, inkludert bruksfase. Funksjonell enhet: Sitteløsning, produsert og vedlikeholdt i 15 år. Årstall for studien: 2003/2004 Datagrunnlag: Produksjonsdata fra 2002 og Materialdata fra Antatt levetid: 15 år. Produksjonssted: HÅG ASA, Røros, Norge. Antatt markedsområde: Europa Tabell 1: Produktspesifikasjon. Inkludert emballasje for sluttproduktet. % Materialframstilling Bearbeiding Environmental Declaration ISO/CD Type III H09 Inspiration 9230 EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner NEPD nr. 39N Godkjent av Stiftelsens Verifikasjonskomite: Gyldig til: Deklarasjonen er utarbeidet av: Stiftelsen Østfoldforskning Desember 2004 Informasjon om produsent: HÅG ASA, Røros Kontaktpersoner: Frank Hugo Storelv Telefon: E-post: frank-hugo@hag.no Hilde Bergebakken Telefon: Sentrale miljøindikatorer (alle tall er per sitteløsning): E-post: hilde@hag.no Organisasjonsnummer: NO EMAS/ISO reg.no.: NO-S Informasjon om produktet: Analyseomfang: Moduldeklarasjon: fra råvareuttak til ferdig produsert sitteløsning, inkludert bruksfase. Funksjonell enhet: Sitteløsning, produsert og vedlikeholdt i 15 år. Årstall for studien: 2003/2004 Datagrunnlag: Produksjonsdata fra 2002 og Materialdata fra Antatt levetid: 15 år. Produksjonssted: HÅG ASA, Røros, Norge. Antatt markedsområde: Europa Tabell 1: Produktspesifikasjon. Inkludert emballasje for sluttproduktet. 5 Med bygningskontekst her menes at materialer ikke sammenlignes på materialnivå men i en sammenheng der montering, levetid, vedlikehold, riving, avhending og evt gjenbruk av materialene er vurdert. 74

75 Objektivitet Miljødata som brukes i en miljødeklarasjon er fremkommet gjennom internasjonalt standardiserte metoder i henhold til ISO På denne måten sikres kravet til objektivitet. I tillegg gir livsløpsvurderinger grunnlag for å identifisere og konsentrere miljøarbeidet på de viktigste miljøbelastningene. Sammenlignbarhet Sikres gjennom kravet om å utarbeide felles regler for miljøvurdering av produkter i hver bransje (Produktkategoriregler PCR). Det er de enkelte bransjene selv som utarbeider disse reglene og søker om godkjenning fra Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner. Reglene skal følges ved innhenting av underlagsmateriale og presentasjon av resultater i deklarasjonene. Troverdighet Sikres gjennom kravet til kontroll, godkjenning og løpende oppfølging fra et uavhengig og kompetent verifiseringsorgan. I tillegg sikres det gjennom enhetlig metode og produktspesifikke regler slik at miljødeklarasjoner kan summeres for hvert ledd i verdikjeden; f. eks i byggebransjen hvor en total deklarasjon for hele bygget kan lages ved å legge sammen deklarasjonene for de ulike byggeelementene. EPD-Norge EPD-Norge verifiserer miljødeklarasjoner type III (EPD) og er medlem av ECOPlatform 6 Det er svært viktig for næringslivet at miljøinformasjon gis på en standardisert og objektiv måte, og at konkurransevilkårene er de samme for norske som utenlandske bedrifter. Hovedmålet for EPD-Norge er derfor følgende: Næringslivet skal foretrekke å benytte miljødeklarasjoner for å kommunisere miljøinformasjon for produkter og tjenester innen alle bransjer. Miljødeklarasjoner skal være det mest benyttede verktøyet for slik miljøinformasjon innen profesjonelle kunde - leverandørforhold, både nasjonalt og internasjonalt. EPD-Norges EPD-format EPD Norge har et fast format for innhold og plassering av informasjon i en EPD for byggebransjen. Formatet er basert på krav i EN og er i stor grad i samsvar med hvordan EPDene framstår i andre land med EPD-operatører som er tilsluttet ECOPlatform. Formatet til EPD-Norge er presentert på de neste sidene. 6 ECOPlatform: 75

76 Figur 7-1 Første side i det norske EPD-formatet 76

77 Figur 7-2 Side to i det norske EPD-formatet 77

78 Figur 7-3 Side 3, beskrivelse av produkt og beregningsregler i EPDen 78

79 Figur 7-4 Side 4, systemgrenser, flytskjema og teknisk tilleggsinformasjon. 79

80 Figur 7-5 Side 5, LCA Scenarier og annen teknisk informasjon 80

81 Figur 7-6 Side 6, modulfigur og resultater for miljøpåvirkning 81