Vinje kommune Dyre Vaa Samlingane, Rauland. Vurdering eksisterende bygningsmasse

Transkript

1 Vinje kommune Dyre Vaa Samlingane, Rauland Rapport etter befaring 7. juli 2014 Utarbeidet av A.L. Høyer Skien AS, 5. september 2014 Utført av Jørn Lindgren Kontrollert av Kyrre Næss Gallaher

2 1 Oppdragsbeskrivelse 1.1 Generell data om analyseobjektene Data om analyseobjektet Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Andelsnr. Aksjenr Adresse Midtre Såtehov 3 Postnr Sted Rauland Kommune Vinje Byggeår 1979 Hovedkonstruksjon Stålramme i kombinasjon med trekonstruksjoner Nåværende eier Vinje kommune 1.2 Utførende av analysen Navn Utdanning Kompetanseområde Kyrre Næss Gallaher Sivilingeniør Statikk, bygningsfysikk. Bistått konstruksjonsteknikk med rapport og statiske Trond Vegard Moen Jørn Lindgren Ingeniør konstruksjonsteknikk Sivilingeniør konstruksjonsteknikk og bygg. løsninger. Statikk og bygningsfysikk. Bistått med kostnadsberegninger Statikk, bygningsfysikk, prosjektledelse. Hovedansvar for rapport. 1.3 Bakgrunn for analysen A.L. Høyer Skien AS er blitt engasjert av Vinje kommune for å foreta en restverdivurdering av et byggverk som er en del av Rauland kunstmuseum på Rauland, Vinje. Byggverket inneholder Dyre Vaa-samlingene. 1.4 Formålet med analysen Formålet med denne analysen er å vurdere tilstanden til byggverket for å kunne bestemme byggverkets restverdi. Analysen skal opplyse byggherren om de tiltak som må til for å ivareta bygningens funksjoner og å oppfylle lovbestemte krav som gjelder, uansett alder, til denne typen byggverk. Inngående tilstandsanalyse av tekniske installasjoner, herunder VVS og Elkraft, er ikke utført da forfatternes kompetanse ikke dekker disse fagfeltene. Men ut fra alder på anleggene og en visuell observasjon gjort noen forutsetninger. Bygningens restverdi defineres i denne rapporten som: Byggverkets verdi ved analysetidspunktet. Oppfatningen av byggverkets verdi kan være forskjellig. Myndighetene kan for eksempel måle verdien på aspekter som lover og forskrifter, kulturtilbud og reguleringsplaner. Byggherren kan måle den på mulige leieinntekter, vedlikeholdskostnader og mulig salgsverdi i eiendomsmarkedet. Brukerne Side 1

3 kan måle verdien av byggverket på estetikk og funksjoner. Verdien av bygningen kan være forskjellig definert etter som hvem man spør. Det er i denne rapporten lagt mest vekt på byggverkets grunnleggende funksjonskrav, gjenværende levetid, og avvik fra dagens forskriftskrav. En taksering (markedsverdi) av eiendommen vil kunne bygge på informasjonen i denne rapporten. For restverdivurdering av byggverksdeler som krever annen kompetanse enn det forfatterne av denne rapporten innehar, må det innhentes en supplerende analyse. 1.5 Analysenivå Nivået på tilstandsanalysen settes til nivå 1 i henhold til NS 3424:2012. En tilstandsanalyse av nivå 2 vil kreve omfattende registreringer eller målinger for å kartlegge tilstand. Det gjøres grove kostnadsoverslag for anbefalte utbedringer/tiltak. 2 Omfang 2.1 Byggverk som analyseres Byggverket er en del av Rauland kunstmuseum som igjen er en del av Vest-Telemark museum. Byggverket med tilhørende eiendom er eid av Vinje kommune. Dyre Vaa-samlingene er utstilt i et stålrammebygg fra Det inneholder rom for utstilling av skulpturer, billedkunst og andre kunstgjenstander samt atelier/verksted. Bygget inneholder også et mindre kontorareal, wc, pauserom og lager. 2.2 Byggverksdeler som analyseres Visuell observasjon av golv, vegger og tak gjort fra bakkenivå. 3 Referansenivå For definisjoner av utvalgte uttrykk brukt i rapporten, se kapittel Valgt referansenivå Valgt referansenivå (TG 0) bestemmes ved henvisning til Myndighetskrav Byggherrekrav Brukerkrav Funksjonskrav Referansenivå TG 0 settes til: Tilstanden byggverket var forutsatt å ha da det var nytt, herunder de lovbestemte kravene som var gjeldende på anleggstidspunktet, men med justering av krav som er kommet til senere, og som er gjort gjeldende uansett byggverkets alder. Side 2

4 4 Grunnlagsinformasjon 4.1 Generelt. Bygget ble antakelig oppført Bygget som galleri for Dyre Vaa Samlingane. Taket på den søndre fløyen raste sammen på grunn av for store snømengder i Taket ble bygget opp igjen og alle takflater ble da forsterket. Opprinnelig har bygget et bæresystem av stålrammer som er kledd med plater. Innkassingen er hvitmalt og passer inn i byggets opprinnelige utforming. Forsterkningen som ble gjort i 1988 er synlig og utført av trekonstruksjoner. Mange vil hevde at denne forsterkningen er et fremmedelement i forhold til resten av bygget. Bygget er åpent for publikum 5 uker på sommeren. På vinterstid holdes hele bygget frostfritt. Del mot sør (benevnt magasin på tegninger) benyttes til verksteder for hobbyaktiviteter et par dager i uken ellers i året. Denne delen holdes varm. Det ble opplyst at det ikke foreligger offentlige krav til utbedringer så som brann, el. tilsyn eller HMS. Grunnflaten på bygget er ca m². I tillegg er det på deler anlagt en mesaninetasje på til sammen ca. 200 m² 4.2 Tegninger Figur 4-1 Plan 1. etasje Side 3

5 Figur 4-2 Plan 2. etasje 4.3 Befaring Befaring ble avholdt mandag 7. juli Tilstede var: Kjetil Vaagen og Geir Haugan fra Vinje kommune Trond Arild Pedersen, Vest Telemark Museum Ingrid Hayes, Dyre Vaa Samlingane Jørn Lindgren, A.L. Høyer Skien AS I tillegg gjorde Jørn Lindgren en kort befaring lørdag 2. august. Stikkord fra befaringene: Vinduer fra mars Vinduer og dører generelt i veldig dårlig befatning og bør byttes. Det samme gjelder beslag. Utvendig kledning mangler overflatebehandling, noe råteskader. Kledningen bør vurderes helt, eller delvis skiftet. Tak må byttes, lekkasje ved vegg samt bul på taket som tyder på overbelastning Nedløp ikke drenert, kommer vann inn på grunn av dette. Trenger ny drenering, isolering under bakken og grunnmursplast. Ett innvendig søylefundament i sørfløyen hadde et riss tvers over. Dette så ikke ut til å ha konstruktiv betydning. Side 4

6 Golv på grunn har varmekabler. Disse er fortsatt i drift. Tak sørfløy falt sammen i 1988, alle tak forsterket etter dette med bjelker opphengt i tak/randdrager og nye mønedragere som hviler på nye søyler. Mot sør er det montert nye limtrebuer. Tak måkes ved ca. 1,2 meter snødybde. Dører og trapper på østfasade i dårlig for fatning Publikumstoalett har dårlig standard. Innvendige overflater er ok. Ca ,- i strømutgifter i året. Dårlig lys innvendig. Tekniske anlegg stort sett fra den tiden bygget var nytt. Hovedtavla er reparert. Det er ikke ventilasjonsanlegg i bygget. 4.4 Bilder Bilde 1, fløy mot sør, viser forsterkingene som er gjort av taket samt deler av mesanin Bilde 2, utearealer på bakside, sett mot sørfløy Side 5

7 Bilde 3, fløy mot vest, bul på taket over yttervegg. Bilde 4, dørparti mot øst i dårlig forfatning Bilde 5, publikumstoalett Side 6

8 Bilde 6, generell tilstand kledning, beslag og vinduer Bilde 7, fuktskader yttervegg sør i vestfløy inn mot bakgård Side 7

9 5 Beskrivelse av byggverk tilstand og utbedring Generelt Byggverksdelene er delt inn etter bygningsdelstabellen NS 3451:2009. Når arbeidet med rapporten ble påbegynt ble det klart at det kunne være flere utbedringsalternativer som kunne være mulig. Vi valgte å se på en løsning som vi mener er et minimum av hva som må gjøres for at byggverket skal ha en levetid på rundt 30 år videre. Dette alternativet vil ikke fullt ut dekke kravene til plan- og bygningsloven mht. eneregi, universell utforming (adkomst mesanin) eller konstruksjonssikkerhet. Det siste går på at måking av tak antakeligvis ikke kan unngås ved store snømengder. Dette er videre benevnt som alternativ 2. Alternativ 1 som det ble jobbet med var å oppgradere bygget slik at måking av tak ikke ble nødvendig. Det viste seg da i denne analysen at det ble nødvendig å rive bygget helt ned til golvet for å etablere nye vertikale bæringer i ytterveggen. Dette synes vi er så dramatisk, og det som står igjen er så lite å ta vare på, at dette har vi ikke drøftet videre Grunn og fundamenter Antakelig betongplate på mark, ukjent tykkelse. Punktfundamenter under søyler. Ringmur i betong eller mur med pusset isolasjon/lettklinker på utsiden. Bakgården (uteområdet mot sør) har en terrenghøyde over golvet inne (ca. 0,5 meter). Bilde 7 indikerer at det kan være lekkasjer gjennom veggen. Det kan tyde på dårlig drenering. Der er også noe usikkert om taknedløpene har en sikker tilkobling som fungerer under bakkenivå. Det bør graves inntil grunnmuren i bakgården og legge ny drenering under golvnivå inne. I den forbindelse bør det legges på isolasjon og grunnmursplast Bæresystem Stålramme med momentstive hjørner ved topp av yttervegg. Innersøyler er leddlagret ved fundamentnivå. Stål supplert (i 1988) med limtrebjelker som halverer lastbredden for stålbjelkene. Stålrammer har senteravstand ca. 7 meter. Nye limtrebjelker fra møne til yttervegg fører lasten til midtre søylerekke og stålsøyler ved yttervegg via bjelker som går langs midtskip og yttervegg. Antakelig vindavstivet via skivevirkning av yttertak til yttervegger. Taket er for dårlig konstruert for å tåle både virkelige snølaster og standardens kriterier for snølast. I dag blir taket måket når snødybden blir over 1,0 meter. Taket har synlige skader og skjevheter. Hele takkonstruksjon inkl. søyler og bjelker/rammer må skiftes for å tilfredsstille dagens krav og for å unngå måking. Benevnt tidligere som alternativ 1. Alternativt (2) kan det være en mulighet å bevare de konstruktive elementene (stålrammer og trekonstruksjoner) for å slippe å rive veggene. Når det er revet går det an å registrere dimensjoner på bæresystemet som grunnlag for en beregning som viser hvor mye snølast hovedkonstruksjonene tåler. Dette kan da danne grunnlag for en måkeinnstruks. Kan også være en mulighet for forsterkning slik at måking kan unngås. Side 8

10 Yttervegger Yttervegger av bindingsverk med utvendig kledning av tømmermannspanel. Innvendig kledning og overflate av malte plater. Vinduer og dører fra byggetidspunktet. Se bilde nr. 6. Vinduer og dører er i generelt dårlig stand og bør byttes. Kledningen har ikke vært overflatebehandlet på mange år, og bærer preg av dette. Den ser imidlertid ikke ut til generelt å være råteskadd, kun enkelte steder. Det kan være mulig å bevare mye av kledningen ved å børste og rengjøre, grunne og male. Men når vinduer og beslag rundt disse skal byttes må erfaringsvis også deler av kledningen byttes. Det vil også være uhensiktsmessig på samme bygget ha kledning med stort sprik i alder og tilstand med tanke på senere vedlikehold og utskiftninger. Hvis innvendige søyler og rammer skal skiftes eller oppgraderes for å bære forskriftsmessige snølaster (alt. 1) vil deler av den innvendige kledningen måtte fjernes. I tillegg vil veggene være veldig utsatt for skader i perioden taket skiftes. I og med at vinduer også skiftes blir det veldig lite igjen å ta vare på. Det som ville kunne tas vare på er en vegg med snart 40 år gammel kledning på en vegg med for lite isolasjon etter dagens krav Innervegger Innvendige overflater består for det meste av malte plater, men det er noe panel i garderober/toaletter. Innvendige dører er fra byggetidspunktet. På grunn av elde og slitasje må overflatene rustes opp med ny maling og eller evt. plater og maling på gammel panel. Noen dører bør vurderes skiftet. Kostnader for dette er tatt med i alternativ Dekker Golv på grunn (golv i hovedetasje) består av betong med ukjent tykkelse. Som belegg generelt er det benyttet nålfilt. På toaletter og noen birom er det belegg. Mesanindekker antakelig av trebjelkelag og plater med nålfilt som belegg. Himling av malte plater. Det er ikke universelt utformet til utstillingsarealene på mesanin. Tilstand er i og for seg ok men er preget av noe slitasje og elde. Malte flater bør males på nytt og golvbelegg skiftes. Levetiden for nålfilt er eg. utgått men ser forbausende bra ut. Ikke tatt med utskifting av dette i alternativ Yttertak Taket er tekket med takshingel (bitumenbasert). Takrenner og nedløp av lakkert stål. Både tekking, beslag, renner og nedløp er merket av elde og må skiftes. Det har også vært mindre taklekkasjer Trapper, balkonger m.m. Tretrapper opp til mesanin. Ok standard. Trenger kun litt opprusting pga. slitasje og elde Side 9

11 Piper Ikke aktuelt VVS-installasjoner Bygget har ikke ventilasjonsanlegg. Sanitæranlegg er fra byggetidspunktet. Inntaket er i en liten kjeller mot østfasaden. Her er også varmtvannsberederen plassert. På grunn av aldrer må utgifter til reparasjoner påregnes Elkraftinstallasjoner Alle installasjoner er fra byggetidspunktet, men hovedtavla er blitt reparert. Lysanlegget fungerer dårlig og det må hyres inn lift hver gang det skal byttes lyspærer i taket i salene. På grunn av elde bør det regnes med at store deler av anlegget er moden for utskifting. Varmekabler i golv er også utsatt, men det viser seg at innstøpte varmekabler i golver har lang levetid dersom de ikke blir utsatt for bevegelige laster og andre mekaniske påkjenninger Tele og automatisering Brannalarm fungerer Utendørs Bakgården, eller hagen på baksiden, er ut fra de gamle tegningene prosjektert som et uteområde med skulpturpark og plass for publikum. Som bilde 2 og 3 viser fremstår dette området veldig lite attraktivt. Området bør opprustes for å skape et bedre inntrykk av bygningen med omgivelser. Samtidig bør det etableres en rampe innvendig eller senke døra og gjøre tiltak utvendig som sikrer universell utforming. Side 10

12 6 Tilstandsgrader og risiko HOVEDDEFINISJONER: Fra NS 3424:2012 gjengis følgende definisjoner: Konsekvensgrad: Uttrykk for hvor alvorlige eller omfattende konsekvenser en observert tilstand vil kunne medføre. Avvik: Tilstand som er dårligere enn referansenivået. Symptom: Observerbart forhold som gir indikasjon på hvilken tilstand et byggverk eller en byggverksdel befinner seg i. Tilstand: Byggverkets eller byggverksdelenes tekniske, funksjonelle eller estetiske status på et gitt tidspunkt. Tilstandsanalyse: Samlet analyse med definering av oppgavens formål, omfang og referansenivå, planlegging, registrering, vurdering og rapportering av tilstand samt beskrivelse av tiltak. Tilstandsgrad: Uttrykk for tilstanden et byggverk eller en del/komponent har i forhold til referansenivået. REGISTRERINGSNIVÅ NS3424:2012 definerer tre registreringsnivå som har følgende metode/arbeidsprosess: Nivå 1: Tilstandsregistrering av generell art basert på visuelle observasjoner, eventuelt kombinert med målinger som kan styrke informasjonen om tilstanden. Innhenting av relevant dokumentasjon tilpasset oppgaven. Nivå 2: Tilstandsregistrering av generell art, men mer dyptgående enn nivå 1. Omfatter bl.a. gjennomgang av underlagsdata og målinger. Nivå 3: Tilstandsregistrering av spesiell art som normalt bare omfatter utvalgte byggverk, deler av byggverk eller spesielle problemstillinger. Innebærer nøyaktige måle eller prøvningsmetoder. Det kan benyttes en blanding av nivåer i en og samme analyse. TILSTANDSGRADER NS3424 definerer fire tilstandsgrader ( TG: se hovedskjema og registrerings-/rapporteringsskjema): Tilstandsgrad 0: Ingen avvik Tilstandsgrad 1: Mindre eller moderate avvik Tilstandsgrad 2: Vesentlig avvik Tilstandsgrad 3: Stort eller alvorlig avvik (omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt) Tilstandsgrad TGIU: Ikke undersøkt KONSEKVENSGRADER NS3424 definerer fire konsekvensgrader (KG: se registrerings-/rapporteringsskjema): Konsekvensgrad 0: Ingen konsekvenser Konsekvensgrad 1: Små og middels konsekvenser Konsekvensgrad 2: Vesentlige konsekvenser Konsekvensgrad 3: Store og alvorlige konsekvenser I metoden er i tillegg konsekvensene angitt med en bokstav: H: Konsekvenser for helse M: konsekvenser for miljø S: Konsekvenser for sikkerhet E: Konsekvenser for estetikk Ø: Konsekvenser for økonomi og vedlikehold Side 11

13 Hovedrapport Referansenivå TG0, jfr. kapittel 03 Tilstandsregistrering Byggverksdel Tilstandsregistrering Tilstandsgrad TG Drenering Visuell /antatt TG2 Lekkasje bunn vegg og inn på golv, jfr bilde 7 Grunn og fundamenter Visuell TG1 Ingen skader. Settes til 1 på grunn av alder. Bæresystem Visuell TG2 Vesentlig avvik på grunn av manglende bæreevne ved store snømengder Yttervegger Visuell TG2 Vinduer og dører har vesentlige avvik og kledninger merket av elde og lite vedlikehold Innervegger Visuell TG1 Settes til 1 på grunn av slitasje og elde Dekker Visuell TG1 Settes til 1 på grunn av slitasje og elde Yttertak Visuell TG3 Settes til 3 på grunn lekkasjefare Trapper Visuell TG1 Settes til 1 på grunn av slitasje og elde VVS installasjoner Visuell/antatt TG1 Settes til 1 på grunn av slitasje og elde Årsak Konsekvensgrad Tiltak og prioriteringer Type KG konsekvens H, Ø KG2 Etablere ny drenering Ikke aktuelt H,S,Ø KG3 Bæresystemet for taket bør oppgraderes. E,Ø KG2 Utskifting og oppgradering E,Ø KG1 Overflater bør opprustes E,Ø KG1 Nålfilt på golv vurderes å holde noen år til. Øvrige belegg samt himlinger bør rehabiliteres Ø KG2 Lekkasjer kan få store konsekvenser for utsillinger. Taket bør skiftes. E,Ø KG1 Noe overflatebehandling må påregnes. Ø KG1 Bør vurderes av fagfolk, men slike anlegg har begrenset levetid og utbedringer må påregnes. Side 12

14 El. installasjoner Visuell/antatt TG1 Settes til 1 på grunn av slitasje og elde Tele- og Visuell/antatt TG1 Settes til 1 på grunn automatisering av slitasje og elde Utendørs Visuell TG1 Settes til 1 på grunn av manglende vedlikehold Ø KG1 Bør vurderes av fagfolk, men slike anlegg har begrenset levetid og utbedringer må påregnes. Ø KG1 Bør vurderes av fagfolk, men slike anlegg har begrenset levetid og utbedringer må påregnes. E,Ø KG 1 Området fremstår ikke presentabelt og burde oopgraderes Side 13

15 7 Konklusjon / sammendrag En minimum oppgradering som beskrevet i alternativ 2 er kostnadsberegnet til 14,2 mill. kroner. Pris for et nybygg er kalkulert til 27,7 millioner kroner. Restverdien kan defineres som differansen mellom disse, dvs. 13,5 mill. kroner. Dette er inkl. mva. Grunnflaten slik bygget er i dag er beregnet til 1040 m². Ved beregning av nybygg er det lagt til grunn 1100 m² for å dekke inn eksisterende aealer som er på mesanin. Etterfølgende punkter belyser bygningsdeler og anlegg som ikke vil fremstå som nye hvis alternativ 2 gjennomføres: Eksisterende golv beholdes For lite isolasjon i golv og vegger til at TEK 10 tilfredsstilles mht. energikrav. Varmeanlegg basert på el. (ett nybygg vil tilfredsstille myndighetskrav til energikilder og ha et vannbårent varmeanlegg). Ikke ventilasjon eller muligheter for å regulere inneklima via et slikt anlegg Måking av tak må påregnes ved store snømengder Generelt blir rominndelinger og funksjoner som opprinnelig. 8 Vedlegg Kostnadsestimat nybygg Kostnadsestimat alt. 2 Side 14

16 Kostnader for nybygg, areal m²: 1100 Kontoplan iht. NS 3453 Post Kr/m² Kr 1 Felleskostnader, rigg og drift, 15 % av sum poster 2 6 kr 2223 kr Bygning, inkl. rivng av eksisterende kr kr VVS kr kr Elkraft kr kr Tele og automatisering kr 720 kr Andre inst. (kan være aktuelt på grunn av krav til UU) kr 400 kr Huskostnad(sum 1 6) kr Utendørs kr Entreprisekostnad (sum 1 7) kr Generelle kostnader (prosjektering, byggadm. oa) kr kr Byggekostnad (sum 1 8) kr Spesielle kostnader, 25 % mva. kr Grunnkalkyle kr Forventede tillegg kr 850 kr Forventet prosjektkostnad kr kr Anm.: Kostnader basert på Holte Prisbase. Som ugangspunkt for byggtype er benyttet kulturhus med normal standard. Dette er i Holte definert som et forholdvis enkelt byggeri med mye store rom. Kostnader til utendørsarbeider er antatt og gir ikke rom for veldig omfattende arbeider. Forventet prosjektkostnad må påregnes å ha en usikkerhet på ± 20%. NB! Reserver og marginer er ikke tatt med. Konto1 er justert noe opp basert på erfaringstall. Det er regnet med et areal på m² som tilsvarer ca. dagens arealer inkl. mesaniner (ikke regnet fullt areal på mesaniner da disse er av enkelt standard og det blir feil å ta dette med som fullverdig areal). Ved et nybygg alternativ må det vurderes om det skal være på samme tomta eller om det er et annet sted. Rivekostnader er inkludert i konto 2, men det er ikke vurdert kostnader for midlertigi oppbevaring av utstillingsobjeker og annet inventar.

17 Alt. 2, minimum utbedring Kontoplan iht. NS 3453 Post Kr 1 Felleskostnader, rigg og drift, 20 % av sum poster 2 6 kr Bygning kr VVS kr Elkraft kr Tele og automatisering kr Andre inst. (heis, ikke aktuelt) kr Huskostnad(sum 1 6) kr Utendørs kr Entreprisekostnad (sum 1 7) kr Generelle kostnader (15 % av sum 1 7) kr Byggekostnad (sum 1 8) kr Spesielle kostnader, 25 % mva. kr Grunnkalkyle kr Forventede tillegg kr Forventet prosjektkostnad kr Anm.: Kostnader basert på erfaringspriser og Holte Prisbase. Forventet prosjektkostnad må påregnes å ha en usikkerhet på ± 20%. NB! Reserver og marginer er ikke tatt med. Nytt yttertak, isolasjon og tekking. Bæresystem beholdes. Måking må påregnes. Utbedret tak mot sør kan være i bedre stand og det bør vurderes om mer av dette kan beholdes for å spare kostnader. Det er tatt med en forholdvis stor riggkostnad. Dette for å dekke opp utgifter til midlertidig tildekking og evt. trinnvis gjennomføring. Det siste kan være aktuelt om utstillingsobjekter flyttes og lagres internt i byggeperioden. Post 4 gjelder nye el. tekniske anlegg i tak, nødvnendige føringsveier og utskifting av hovedtavle. Brann- og innbruddsalarm er medtatt i post 5. Sanitær- og VVS anlegg beholdes i størst mulig grad. Noe utskifting av utstyr må påregnes. Ventilasjonsanlegg er ikke tatt med. Oppussing innvendige veggoverflater Nye vinduer og dører Ny utvendig kledning (regnet ny hele vegen, men det er mulig noe kan beholdes) I post 7 inngår opprusting av bakgård, generell bearbeiding av overflater samt noe utstyr som benker oa. I post 8 inngår utgifter til prosjektering, prosjektadministrasjon og byggeledelse