Saksbehandlingskurs kommunale helse- og omsorgstjenester

Transkript

1 Saksbehandlingskurs kommunale helse- og omsorgstjenester

2 Noen rammer/begrepsavklaringer Kommunens saksbehandling Regler i forvaltningsloven og pasient- og brukerrettighetsloven Formelle krav til fremgangsmåte ved utøvelse av offentlig myndighet Virkningen av saksbehandlingsfeil Vedtaket er likevel gyldig hvis feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, forvaltningsloven 41

3 Kommunens rettsanvendelse «Rettsanvendelsesskjønn» Hvordan lovbestemmelser tolkes og anvendes Virkningen av rettsanvendelsesfeil Vedtaket er likevel gyldig hvis feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold

4 Kommunens «frie skjønn» Forvaltningsskjønn «Rest-kompetanse» Det «frie skjønn» er ikke helt fritt kan overprøves hvis skjønnsutøvelsen er (åpenbart) urimelig Skille mellom helsetjenester og omsorgstjenester

5 Hvem kan søke om helse- og omsorgstjenester? Den som har tjenestebehovet: pasient/bruker Foreldre eller andre med foreldreansvar til mindreårige barn (barn under 16 år) Verge beror på vergemandatet Advokat eller annen fullmektig jf. fvl. 12

6 Formkrav til søknad? Ingen formelle formkrav Søknadsskjema? Kommunen plikter i nødvendig og forsvarlig omfang å følge opp de opplysningene de blir kjent med

7 Saksbehandlingstid og foreløpig svar Fvl. 11 a Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken «uten ugrunnet opphold». tredje ledd: «I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.»

8 CASE Den søkte Peder Ås kommunen om omsorgsstønad og støttekontakt for sin sønn. Han viser til at hans 23 år gamle sønn er hjemmeboende og at han har diagnosen autisme. Sønnen arbeider på Jobbhuset i regi av kommunen på dagtid, men er ellers hjemme. Han liker å se på filmer på natten. Dette medfører at Peder Ås er mye våken på natt og prøver å veilede sin sønn i at en god døgnrytme er viktig for god helse. Sønnen er mye ensom og har ingen andre å være med. Hvordan skal søknaden behandles?

9 Utredning/kartlegging Fvl. 17 Kommunen har plikt til å påse at saker er så godt opplyst som mulig for enkeltvedtak treffes Det må sikres at det foreligger tilstrekkelige opplysninger til at saken kan vurderes og avgjøres på en faglig forsvarlig måte

10 Medvirkning/informasjon Pasient og brukers rett til medvirkning ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester jf. Pbrl. 3-1 Tjenestetilbudet skal «så langt som mulig» utformes i samarbeid med pasient og bruker Det skal legges stor vekt på hva pasienten/brukeren mener Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon

11 Nærmeste pårørendes rett til medvirkning/informasjon Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten jf. pbrl. 3-1 (3) Informasjon når pasienten er mindreårig, jf. pbrl. 3-4

12 CASE del 1 Kommunen har avtalt hjemmebesøk med bruker, men da kommunen ringer på døren åpnes det ikke opp. Det ringes på flere ganger. Kommunen har kun søknad og en IPLOS- kartlegging fra 2015 å forholde seg til. Saksbehandler går tilbake på kontoret og fatter vedtak på bakgrunn av «tilgjengelige opplysninger.»

13 CASE del 2 Kommunen prøver gjentatte ganger å komme på hjemmebesøk hos bruker for å få kartlagt hvilket behov han har, men bruker ønsker ikke å la kommunen komme inn. Stiller saken seg annerledes nå?

14 Revurdering av vedtak Fvl Omgjøring er en ny sak forvaltningslovens og pasient- og brukerrettighetslovens saksbehandlingskrav gjelder - Det innebærer bl.a. at en part har krav på forhåndsvarsel og rett til å uttale seg. I tillegg gjelder Pbrl. regler om informasjon, medvirkning, samtykke og klage.

15 Revurdering av vedtak Endringer til gunst for parten Kommunen kan når som helst gjøre endringer til gunst for parten, jf. fvl. 35 første ledd bokstav a Om en endring er til gunst eller ugunst er ikke alltid klart pasientens/brukerens opplevelse av endringen må legges til grunn ved vurderingen jf. pbrl. 3-1.

16 Endringer til ugunst for parten Utgangspunktet: en begrenset adgang, jf. fvl. 35 første ledd Tidsbegrenset vedtak snever adgang Pasient/brukers berettigede forventning Vedtak som ikke er tidsbegrenset vid adgang

17 Vedtak som ikke er tidsbegrenset Et løpende vedtak kan likevel omgjøres til ugunst dersom dette «følger av lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper» jf. 35 siste ledd Fortolkningsuttalelse fra lovavdelingen

18 Oppsummert Kommunen trenger ikke sette: Revurderingsdato eller gyldighetsdato i vedtak som ikke er ment å være tidsbegrensede Fvl. 35 gjelder ikke etter at vedtak er utløpt

19 Vedtak og enkeltvedtak Definert i forvaltningsloven 2 Avgjørelse under utøving av offentlig myndighet Enkeltvedtak: gjelder rettigheter/plikter til bestemte personer

20 Når fattes det enkeltvedtak? Forvaltningslovens anvendelse på kommunale helse- og omsorgstjenester er regulert/avgrenset Pbrl. 2-7 og hol. 2-2 Hovedregel: forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder ikke Forvaltningsloven gjelder likevel for tjenester etter hol. 3-2 (1) nr. 6 bokstav a-c, 3-6 og 3-8 som forventes å vare lenger enn to uker

21 Saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Forvaltningsloven kapittel V Formkrav/skriftlighetskrav Innebærer at tjenester ikke kan tilbys muntlig Krav om begrunnelse Opplysninger om klage og innsyn Opplysninger om oppsettende virkning/utsatt iverksettelse når aktuelt

22 Nærmere om begrunnelse 3 hovedelementer i begrunnelsen, forvaltningsloven 25 Reglene vedtaket bygger på De faktiske forhold saksfremstilling De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn

23 Begrunnelsen må gjøre det mulig for parten å kunne forstå grunnlaget for avgjørelsen gjøre det mulig for parten og klageinstansen (Fylkesmannen) å vurdere om kommunens rettsanvendelse er korrekt Det må konkretiseres hva som gis av tjenester, i hvilket omfang og til hvilken tid Vedtaket må være forutsigbart for bruker/pasient, samtidig som det bør være fleksibelt vanskelig i praksis?

24 CASE «Det innvilges følgende tjenester: Omsorgsstønad 26,4 % Avlastning etter behov ved tilgjengelig avlastningsbolig Praktisk bistand i form av støvsuging én gang per uke, hjelp til kveldsstell og av-/påkledning»

25 Utsatt iverksettelse/oppsettende virkning Forvaltningsloven 42 Utsatt iverksettelse/oppsettende virkning betyr at vedtaket ikke iverksettes før klagefristen er ute eller at klagen er avgjort Det skal opplyses om adgangen til å be om utsatt iverksettelse når vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort

26 Anmodning om utsatt iverksettelse kan fremmes både for kommunen og for Fylkesmannen Kommunen bør ta stilling til spørsmålet først Avgjørelse vedrørende utsatt iverksettelse skal begrunnes, men er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages NB: selve klagen skal ikke realitetsbehandles, dvs. at det her ikke skal vurderes om klager får medhold i klagen eller ikke

27 Rettsanvendelse ulike rettighets- og pliktbestemmelser (et utvalg) Pasient- og brukerrettighetsloven (rett) 2-1 a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste 2-1 d, rett til BPA 2-1 e, rett til opphold i sykehjem mv. ( 2-8), tiltak for å lette omsorgsbyrden overfor pårørende Helse- og omsorgstjenesteloven (plikt) 3-2, kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-2 a, kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem mv. 3-6, kommunens ansvar overfor pårørende 3-8, BPA 4-1, kommunens plikt til å tilby/yte forsvarlige tjenester

28 Rett til BPA Pbrl. 2-1 d, rettighet fra Pbrl. 2-1 a andre ledd må vurderes først Selv om vilkårene er oppfylt må det også være forsvarlig å organisere tjenestene som BPA Kommunen har bevisbyrden ved påstand om at en BPA-organisering ikke er forsvarlig Kommunen skal ha et tilbud om BPA også til de som ikke oppfyller vilkårene i 2-1 d, jf. hol. 3-8 Hører da til kommunens frie skjønn

29 Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Pbrl. 2-1 e, rettighet fra Realitetsendring? Kommunen skal ha forskrift med egne kriterier Pasient/bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, men som oppfyller kommunens kriterier, har rett på vedtak og til å stå på venteliste, jf. hol. 3-2 a

30 Kommunens ansvar overfor pårørende Hol. 3-6, trådte i kraft «Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av: 1. opplæring og veiledning 2. avlastningstiltak 3. omsorgsstønad»

31 Opplæring og veiledning Formålet er å gi pårørende støtte i sin situasjon Rettet mot utføringen av det særlig tyngende omsorgsarbeidet og arbeidets innvirkning på pårørendes egen helse- og livssituasjon Avlastningstiltak Flyttet fra hol. 3-2 (1) nr. 6 Tydeliggjøring av at avlastning skal ivareta omsorgsyters/pårørendes behov Omsorgsstønad Nytt navn, ellers ingen realitetsendringer

32 Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver Pbrl. 2-8 De som har et særlig tyngende omsorgsarbeid kan kreve at kommunen treffer vedtak for å lette omsorgsbyrden Gir ingen materielle rettigheter Ses i sammenheng med nye hol. 3-6

33 Rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen Pasient og bruker har rett til nødvendige helseog omsorgstjenester fra kommunen Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud Pbrl. 2-1a

34 Kommunens ansvar for helseog omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1

35 Hvilke krav stiller lovverket til tjenestene som tilbys/ytes? Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a) den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud b) den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud c) helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d) tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1

36 Faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven: god praksis - anerkjent fagkunnskap - faglige retningslinjer - allmenngyldige samfunnsetiske normer Det innebærer at forsvarlighetskravet endrer seg i takt med utviklingen

37 Kommunens ansvar [ ] innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1)

38 Kommunens frie skjønn Kommunens handlingsrom er over forsvarlighetskravets minstenivå. Tjenestene som ytes må: holde tilfredsstillende kvalitet ytes i tide i tilstrekkelig omfang

39 Kommunens frie skjønn Det forsvarlige minstenivå Under det forsvarlige minstenivå Kommunen må tilby tjenester

40 Case Dame 75 år søker om korttidsplass på sykehjemmet for sin ektefelle. Han har diabetes type I og demens. Han er mye våken om natten og har begynt å vandre litt rundt i huset. Kona er i fin form, men begynner å bli sliten av å hele tiden passe på ektefellen. Men kona ønsker at han skal bo hjemme så lenge som mulig. Det er vanskelig for henne å få handlet mat og andre nødvendige ærender. Hun syntes det hadde vært godt med et pusterom av og til og søker derfor om korttidsplass på sykehjemmet. Hvordan vil du som kommunens saksbehandler vurdere søknaden?

41 Funn fra landsomfattende tilsyn i 2010 Pårørendes behov for avlastning ble ikke utredet Standardiserte vurderinger Mangelfulle vedtak og uklarheter om klagemuligheter «I de fleste vedtakene der det ble tildelt spesifisert korttids- eller avlastningsperiode fantes ingen opplysninger om hvorfor kommunen mener at den innvilgede ytelsen dekket behovet på en forsvarlig måte.»

42 E-læring g-kommunale-helse-og-omsorgstjenester/ Veileder for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og er-for-saksbehandling-av-tjenester-etter-helseog-omsorgstjenesteloven#om-veilederen

43 Hvem kan klage Pbrl. 7-2 (1) «Pasient eller bruker eller dennes representant ( ), kan klage til Fylkesmannen.» Pasient/brukerens representant er den som har fullmakt til å klage på pasientens eller brukerens vegne ( ) eller som har samtykkekompetanse etter kap.4 Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Nærmeste pårørende ikke selvstendig klagerett

44 Et særskilt spørsmål: Har nærmeste pårørende klagerett når pasienten er over 18 år og mangler samtykkekompetanse?

45 Helse- og omsorgsdepartementets brev av Noen avklaringer: Pasienten/brukers nærmeste pårørende har ikke selvstendig klagerett etter 7-2 Fullmakt Bidra til å oppnevne verge etter reglene i vergemålsloven Fvl. 35

46 Er de formelle krav til klagen overholdt? Klagens form, jf. pbrl. 7-3 Klagens innhold, jf. pbrl. 7-3 Klagefrist, jf. pbrl. 7-5

47 Hva gjør kommunen hvis et eller flere av de formelle kravene til klage ikke er oppfylt/overholdt? Form/innhold: Retting kort frist Fristoversittelse: Fristoppreisning Avvisning avslag Fvl. 33 andre ledd Underinstansen skal avvise klagen dersom vilkårene for å behandle den ikke foreligger Klagens innhold skal ikke behandles

48 KLAGE Skal klagen behandles eller avvises? Realitetsbehandling Avvisning Oversendelse til FM Vedtak

49 Klage på vedtak om avvisning Vedtak om avvisning er et enkeltvedtak, jf. fvl. 28 Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket Fylkesmannen skal behandle klagen, dvs. om vilkårene for avvisning foreligger, jf. 34

50 Kommunens klagebehandling Fvl. 33 Kommunen må foreta de undersøkelser klagen gir grunn til Kommunen skal oversende «sakens dokumenter» til Fylkesmannen så snart saken er «tilrettelagt» Kommunen skal sende kopi av oversendelsesbrev til klageren/dennes representant

51 Oversendelse av klagen til Fylkesmannen Det gis ikke medhold i klagen/vedtaket opprettholdes Oversendelse til FM Det gis delvis medhold i klagen Nytt vedtak fattes - avklares om klagen skal oversendes FM Det gis medhold i klagen Nytt vedtak fattes saken avsluttes hos kommunen

52 KLAGE Realitetsbehandling Medhold Delvis medhold Ikke medhold Nytt vedtak Nytt vedtak Oversende FM Avsluttes i kommunen Oversendelse til FM, må avklares med klager

53 Fylkesmannens klagebehandling Vurderer om vilkårene for å behandle klagen foreligger Selv om kommunen allerede har vurdert dette Ikke bundet av kommunens vurdering Vurderer klagen/saken på «nå-tidspunktet» Selvstendig plikt til å opplyse saken tilstrekkelig Alle klagesaker som tas til behandling behandles av jurist og helsefaglig

54 Utgangspunkt: kan prøve alle sider av saken Faktum, saksbehandling, rettsanvendelse og det frie skjønn Utgangspunkt i klagen Begrenset av hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, pbrl. 7-6 Helsetjenester: Fylkesmannen kan overprøve kommunens frie skjønn dersom skjønnsutøvelsen er urimelig Omsorgstjenester: Fylkesmannen kan overprøve kommunens frie skjønn dersom skjønnsutøvelsen er åpenbart urimelig

55 Fylkesmannen kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling Stadfeste, oppheve, omgjøre Kan som hovedregel ikke endre vedtaket til skade for klager Bør omgjøre fremfor å oppheve Hensyn til klagers interesse i å få avgjort saken Begrenses av det kommunale selvstyret og at kommunen ofte er nærmest til å vurdere hvilke tjenester som skal/bør tilbys Ved omgjøring må kommunen gi de tjenester som tilkjennes i Fylkesmannens vedtak Kommunen har imidlertid adgang til å revurdere tjenestetilbudet og fatte nytt vedtak ved endrede omstendigheter

56 Statistikk Antall saker hittil i år: 115 Stadfestet: 64 (56 %) Opphevet: 44 (38 %) Omgjort: 7 (6 %) Gjennomsnitt på landsbasis: Stadfestet: 63 % Opphevet: 19 % Omgjort: 18 % Bare to embeter har hatt flere klagesaker Bare ett embete har omgjort færre saker prosentmessig

57 Store variasjoner i Buskerud Totalt 21 kommuner Hittil i år har vi fått klagesaker fra 14 kommuner 8 av disse kommunene har 3 eller færre saker Over halvparten av de 115 klagesakene kommer fra 3 kommuner