Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 12/890 K46 PMN/PMN/ES

Transkript

1 Viltnemnda i Søndre Land HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 12/890 K46 PMN/PMN/ES REFERAT FRA MØTE I VILTNEMNDA Følgende møtte: Endre Granum (nestleder), Kari Bjørlien, Erik Bjørnsveen og varamedlemmene Oddbjørn Solhaug og Svend Narum Engelien. Forfall: Tom Inge Jevnesveen og Lars Nybakke Fra administrasjonen møtte Einar Struksnæs Møtet startet kl og ble hevet kl SAK 003/12 - REVIDERING AV MÅL OG RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNINGEN I SØNDRE LAND KOMMUNE Innstilling til vedtak: Viltnemnda vedtar at forslag til Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune , datert 6.juni 2012 gjøres gjeldende for den angitte perioden og trer i kraft i dag, Behandling: Enstemmig som forslaget med presisering om at pkt 3.2, 3.3 og 3.5 gjelder elgstammen. Vedtak: Viltnemnda vedtar at forslag til Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune , datert 6.juni 2012 gjøres gjeldende for den angitte perioden og trer i kraft i dag, Bakgrunn: Gjeldende Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune må nå revideres etter som planperioden er utgått. Siden forrige plan ble vedtatt i komité for viltsaker og formannskap i 2009 har det skjedd endringer både i elg- og hjortebestanden og i hjorteviltets kvantitative og kvalitative beitegrunnlag. Det er dessuten innført ny forskrift om forvaltning av hjortevilt fra som også innbærer behov for sterkere vektlegging av enkelte temaer. Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 2860 HOV HOV Telefaks:

2 Side 2 av 28 Hjorteviltforvaltningen foregår i dag etter bestandsplaner utferdiget av rettighetshaverne. Bestandsplanene skal ligge innenfor vedtatte kommunale mål. De kommunale målene er således et viktig juridisk rammeverk for rettighetshavernes planer og forvaltningsarbeid. Både gjeldende kommunale målsetting for viltforvaltningen og rettighetshavernes bestandsplaner skal fornyes i Gjeldende Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune Vedtatt at Formannskapet i møte den (Minsteareal for elg endret etter kommunestyrevedtak ) Overordnet målsetting: Søndre Land kommune skal ha en biologisk sunn hjorteviltstamme som er bærekraftig i forhold til beitetilgang og artsmangfold i naturen og som minimaliserer konflikter med trafikken, jord- og skogbruksnæringen, private hager og øvrig friluftsliv. Innenfor disse rammene skal hjorteviltet forvaltes til beste for verdiskapningen i landbruksnæringen og lokale jegerinteresser. Mål og retningslinjer: 1. Organisatoriske mål 1.1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom kommune og rettighetshavere Kommunen har ansvar for verdier og interesser knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer, skader på jord- og skogbruk og andre skader/ulemper. Det overordnede kommunale ansvaret ligger derfor i regulering av størrelsen på de ulike bestandene. Kommunen har også ansvar for å ivareta jaktretthavernes rettigheter og rettssikkerhet gjennom å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Jaktrettshaverne har ansvar for den detaljerte bestandsplanleggingen med årlig avskytningsplan. Kommunen ønsker å legge til rette for at rettighetshaverne skal ta et større ansvar i hjorteviltforvaltningen i samsvar med nasjonalt lovverk og forskrifter. For å oppnå dette skal kommunen definere overordnede og tydelige mål i hjorteviltforvaltningen som angir rammer for rettighetshavernes bestandsplanlegging og øvrige forvaltningstiltak. Kommunen ønsker god dialog med jaktrettshaverne gjennom å invitere til faste, årlige fellesmøter om hjorteviltforvaltningen. Viltfondet skal aktivt brukes til å øke kunnskapen om viltet og dets leveområder, og til skadeforbyggende tiltak i enkeltkulturer Samarbeid med andre kommuner Søndre Land kommune skal aktivt ta del i stammeretta forvaltning av hjortevilt på tvers av kommunegrensene. Kommunen skal i sine vedtak legge vekt på de tilrådninger regionsamarbeidet gir Antall vald, størrelsen på valdene og bestandsplanlegging Dagens valdstruktur med tre store vald og forvaltningssamarbeid mellom dem, er i hovedsak tilfredsstillende. Det er et mål å forhindre oppsplitting av velfungerende vald. Samtidig er det ønskelig at små vald melder seg inn i tilstøtende større vald, slik at rettighetshavernes bestandsplanarbeid og øvrige hjorteviltforvaltning profesjonaliseres.

3 Side 3 av Mål for næring og rekreasjon 2.1. Utvikling av landbrukets næringsinteresser Hjorteviltbestanden skal innenfor rammene av målene for bærekraftig forvaltning gi en høy og mest mulig stabil avkastning som grunnlag for verdiskapning i landbruksnæringen God tilgjengelighet for lokale jeger- og friluftsinteresser Dagens gode tilgang til jakt på hjortevilt er et verdifullt aktivum for bygdesamfunnet som må tas vare på. 3. Bærekraftig forvaltning 3.1. Arealforvaltning som tar vare på hjorteviltets leveområder Kommunen skal gjennom arealforvaltningen bidra til å ta vare på/ sikre viktige trekkruter og leveområder for hjorteviltet. Ungskogpleie i elgens vinterbeiteområder skal også ta hensyn til beiteproduksjon Sunn hjorteviltstamme Elgbestandens sunnhet, kondisjon og produktivitet skal forbedres gjennom fortsatt fokus på bestandens størrelse i forhold til beitetilgangen. En føre var holdning til hjortelusfluas konsekvenser for elgbestanden bør tillegges vekt ved vurdering av hvilken elgtetthet som er ønskelig. Mål for slaktevektene er 70 kg for kalv og 140 kg for årringer i gjennomsnitt for begge kjønn og for hvert av valdene. Mål for tvillingandelen er 25% og for kalvraten er 70% Mål for elgbestandens kjønns- og alderssammensetning ligger til rettighetshavernes ansvarsområde. Rettighetshaverne anmodes likevel om å vurdere om en lavere kalveandel i avskytningen kan bidra til å redusere belastningen på vinterbeitene. Uttak av mindreverdige dyr bør stimuleres Hjorteviltet og forholdet til andre arter biologisk mangfold Valdene skal utføre beiteregistreringer som en del av bestandsplanleggingen. Biologisk bæreevne: Beiteutnyttelsen skal ikke overstige 40 % av siste års skuddproduksjon på prefererte beitearter (ROS) i noen vald Forholdet til andre samfunnsinteresser Skogbruk Økonomisk bæreevne: Beiteutnyttelsen på kommersielt viktige treslag i skogbruksnæringen skal ikke overstige 30 % av siste års kvistproduksjon i noen vald. Trafikk Antall trafikkdrepte elg skal ikke overstige 5 dyr pr år. Dersom hjortevilt i stort omfang trekker ned fra åsområdene og jevnlig krysser hovedvegene slik at det utgjør en fare for sikker trafikkavvikling, skal komité for viltsaker vurdere å gjennomføre akutte bestandsregulerende tiltak Bestandsstørrelse Elgstammen basert på sett elg skal reduseres fra dagens nivå til et nivå tilsvarende 0,25 sett elg pr. dagsverk. Når det gjennom beiteregistreringer kan dokumenteres at beitet er robust nok, kan bestanden økes igjen. Minstearealet for elg er daa i hele kommunen Tiltak ved avvik Utover å trekke tilbake godkjenning av bestandsplaner og tildele elg etter hjorteviltforskriften 15, har ikke kommunen juridiske virkemidler for å sørge for at kommunalt godkjent bestandsplan med avskytingsplan blir fulgt opp av

4 Side 4 av 28 rettighetshaverne. Det skal etableres retningslinjer for å håndtere situasjoner der elgbestanden er større enn forutsatt Forvaltning av rådyr og hjort Rådyrstammen i Søndre Land antas å påvirkes primært av klimaet og av predatorer som rev og gaupe. En aktiv forvaltning av rådyrbestanden er ikke et kommunalt mål. Søndre Land Kommune sitt engasjement i rådyrforvaltningen er avgrenset til å fastsette minsteareal, tildele fellingstillatelser og å samle inn jaktstatistikk. Minsteareal for rådyr er 500 daa. Hjortestammen er i sterk vekst på Østlandet og over noe tid registreres og felles noe mer hjort også hos oss. I Søndre Land er det ikke ønskelig å øke hjortestammen utover dagens bestandsnivå. Dette er primært begrunnet i nedslitte beiter forårsaket av elg, selv om beitepreferansene for elg og hjort er noe forskjellige. Bl. a. av beredskapshensyn er det ønskelig at det skjer en viss profesjonalisering av hjortejakta, f. eks ved å utvide jakttiden i forhold til jakttiden på elg. Minstearealet for hjort er daa. Status i elgbestanden og vurdering av behov for endringer På bakgrunn av utført elgbeitetaksering i 2011 og utført Alders- og bestandsvurdering av elg etter jakta 2011 og data fra hjorteviltregisteret kan situasjonen og utfordringene i elgforvaltningen sammenfattes slik: Bestandsutvikling: Elgbestanden er mer enn halvert siden 1994 som var omtrent det tidspunktet elgbestanden var på sitt største. I forrige overordnet målsetting var det satt et måltall for elgbestanden tilsvarende en sett elg pr dv indikator på 0,25. Dette måltallet ble nådd i 2011 som et gjennomsnitt for kommunen, men det er noe variasjon mellom vald. I bestandsvurderingen antydes det en vinterbestand etter jakt i 2011 på 420 dyr. Dette tilsvarer 7 dyr pr daa. Som følge av eksplosjonen i elgbestanden utover på 80- og 90 tallet ble det iverksatt en stor beiteundersøkelse i 1998 som konkluderte med at det var et kraftig overbeite i alle deler av kommunen. Det ble deretter iverksatt kraftig avskyting i de påfølgende årene, jf figuren nedenfor som viser avskytingen fra 1971 til i dag. Det ble i 2011 felt 263 elg, et nivå tilsvarende 1992/93, men fortsatt vesentlig flere enn fram til 1989/90 da avskytningen lå på under 100

5 Side 5 av 28 dyr pr år. Nå kan ikke avskytningen direkte knyttes til bestandsutviklingen og bestandsstørrelsen, fordi man fram til midt på 90 tallet felte langt færre dyr enn tilveksten, mens man i dagens situasjon feller et antall mer i samsvar med eller noe over tilveksten det enkelte år. Sammenhengen mellom beitetilgang og elgbestand kan skjematisk beskrives slik: En eller annen gang midt på 90-tallet ble elgstammens biologiske bæreevne overskredet og reduksjonsavskytningen som har blitt foretatt i tiden etterpå har ikke vært tilstrekkelig til å bringe elgbestanden under bæreevnenivået slik at dette suksessivt har blitt ytterligere redusert. Forvaltningen har med andre ord hele tiden vært på etterskudd. Elgbeitetaksering 2011 Det har blitt utført beitetakster hvert 2. eller 3. år siden den første taksten i Siste års takst viser fortsatt ingen bedring i beitet til tross for en betydelig bestandsreduksjon. Plantetettheten uttrykt ved antall pr daa er lav for aktuelle beitearter i Søndre Land og den er synkende for ROS artene som er de mest verdifulle beiteartene fra hjorteviltets synsvinkel. For furu har det fra 2006 til i dag ikke skjedd endringer og gran som ikke er en aktuell beiteart ble første gang tatt med i undersøkelsen i Uttaksprosenten gir et bilde av andelen av årets skuddproduksjon som blir beitet. I Søndre Land er det et mål at beiteuttaket ikke skal overstige 30 % for furu og 40 % for lauv, men vi ser at både for furu og for ROS artene er uttaket langt over måltallene og det er dessuten klart økende til tross for at kommunens måltall for elgbestanden er nådd (0,25 elg sett pr DV).

6 Side 6 av 28 Geografisk varierer beitepresset mellom valdene, men i alle områdene ligger beiteuttaket på furu over 30 % som er kommunens måltall. Også for ROS artene er det overbeiting i alle vald. Her er grenseverdien satt til 40 % beiteuttak, jf figuren nedenfor. (Her er grenseverdien feilaktig satt til 35 % for alle treslag) For kommunen er de sentrale og viktigste interessene i hjorteviltforvaltningen knyttet til i hvilken grad elgforvaltningen går utover andre viktige samfunnsinteresser. Sentralt i dette står bærekraftig og samfunnsmessig forsvarlig forvaltning i forhold til skog- og beiteskader, viltpåkjørsler i trafikken og hensyn til biologisk mangfold. Det overordnede kommunale ansvaret er følgelig knyttet til regulering av bestandene, men også hensyn til elgstammens kondisjon og sunnhet, næringsmessig verdi for landbruksnæringen og tilgjengelighet for lokale jeger- og friluftsinteresser skal vies oppmerksomhet. Et hovedmål i elgforvaltningen er å tilpasse elgbestanden til beitegrunnlaget og forvaltningens hovedoppgave er egentlig å forvalte, husholdere med beitene på en bærekraftig måte. Slikt sett blir bestandsmålet og den årlige avskytingen egentlig virkemidler for å nå dette målet. Endringene som foreslås har vært diskutert med rettighetshaverne i felles møte med ledelsen i viltnemnda 14. mars i år og de ligger også til grunn for rettighetshavernes bestandsplaner som skal rulleres i år, det vises til egne saker i dette møtet. Endringene er også vært lagt fram for representanter for Søndre Land jeger- og fiskeforening og Søndre Land skytterlag i eget møte Det foreslås at angitte mål og retningslinjer i gjeldende plan i hovedsak opprettholdes, men det er ønskelig å gjøre noen endringer som det gjøres rede for nedenfor: 1. Målsettingenes varighet. Det foreslås å harmonisere varigheten av de kommunale målsettingene med jakttidsforskriftene som har 5 år varighet. I dette ligger også at det er hensiktmessig å arbeide med 5-årige bestandsplaner. Endringen vil innebære administrative forenklinger og kostnadsbesparelser både for rettighetshavere og kommune. Lokal hjorteviltforvaltning følger utviklingen nokså detaljert gjennom årlige alders- og bestandsanalyser, slik at forvaltningen har ganske god kontroll med

7 Side 7 av 28 utviklingen. 2. Dagens jakttidsrammer fanger ikke opp behovet for på en smidig og fleksibel måte å kunne styre jaktuttaket til tider og områder det årvisst forekommer sesongmessige trekk, verken internt i kommunen eller trekk fra nabokommuner. Dette inntreffer oftest etter at ordinær jakt er avsluttet. Det er derfor ønskelig å etablere en mulighet for utvidet jakttid på elg. Det vil tydeliggjøre det ansvaret rettighetshaverne har for skog- og beiteskader og trafikkpåkjørsler, og er dessuten en nødvendig forutsetning for at rettighetshaverne i samarbeid med lokale viltmyndigheter skal kunne ta dette ansvaret. Et regionsamarbeid er også nyttig, men det kan også tilsløre reelle motsetningsforhold i hjorteviltforvaltningen når området er uensartet, slik årsleveområder gjerne er. Utvidet jakttid vil kunne adressere interessemotsetningene tydeligere slik at forvaltningen kan bli mer fokusert og handlekraftig og bør være en forutsetning for et slikt regionsamarbeid. Det foreslås å øke den lokale forvaltningens handlingsrom ved at kommune og rettighetshavere gjennom utvidelse av jakttidsrammen fram til 31.1 gis myndighet til i praksis å kunne ta det fulle samfunnsansvaret som forvaltningen er pålagt gjennom viltlov og forskrift om hjorteviltforvaltning. Det er enighet om å søke Fylkeskommunen om slik jakttidsramme. Det er også en erkjennelse av at det er begrensede muligheter innenfor ordinær jakttidsramme til å redusere elgbestanden ytterligere uten at dette fører til utilsiktede konsekvenser for stedegen elgstamme. Det har vært kontakt med Nordre Land kommune der administrasjonen der legger opp til å søke om samme jakttidsramme som Søndre Land. 3. Utvidet jakttidsramme foreslås ledsaget av en avtale forankret i bestandsplanene der rettighetshaverne aksepterer at kommunen på egne vegne gjennomfører bestandsregulerende tiltak dersom rettighetshaverne ikke benytter den myndigheten de har fått, og behov for slike tiltak oppstår. Inntektene fra viltet tilfaller da viltfondet. 4. Ved utvidet jakttidsramme skal det være en forutsetning at jaktutøvelsen og hoveddelen av jaktuttaket skal foregå i september/oktober og at utvidet jakttid på elg ikke skal skje til ulempe for annet friluftsliv og småviltjakt. 5. Bestandsstørrelse, jf. pkt 3.5 Bestandsstørrelse bør ikke betraktes som et selvstendig mål i forvaltningen, men er mer å betrakte som et virkemiddel i forhold til mer overordnede mål knyttet til områdenes bæreevne for elg (beiteskader på skog, påvirkning på biologisk mangfold, trafikkpåkjørsler, belastning på private hager mv). Hvilken retning bestandsmålet skal ta i rettighethavernes bestands- og avskytingsavtaler kan derfor avledes av måloppfyllelsen av bæreevne-målene, samt eventuelt av kondisjons- og sunnhetstilstand i elgstammen. Det foreslås derfor å fjerne et eksplisitt uttrykt bestandsmål i den kommunale målsettingen, men derimot kreve at bestandsmål er en parameter som sammen med aktuelle virkemidler (avskytingsplan) skal angis i rettighetshavernes bestandsplaner.

8 Side 8 av 28 Som styrende for bestandsstørrelsen foreslås da å sette biologisk og økonomisk bæreevne, jf pkt 3.3 og Trafikkpåkjørsler Det foreslås å endre målekriteriet til antall påkjørsler i stedet for antall trafikkdrepte dyr. Ved å knytte måltallet til antall påkjørsler får man tydeligere fram samfunnskostnaden sammenlignet med kun å benytte drepte dyr som måltall. De siste tre årene har antall elgpåkjørsler vært 40, 19 og 15 (inneværende år) pr år. Det foreslås å sette som mål at antall påkjørsler ikke skal overstige 20. Utover det som er nevnt ovenfor er det foreslått mindre endringer av mer språklig art. Vurdering Foreslåtte endringer innebærer at ansvarsfordelingen mellom kommune og rettighetshavere blir tydeligere i retning av at rettighetshaverne får et økt handlingsrom i forvaltningen, samtidig som kommunens overordnede ansvar for viktige samfunnshensyn tydeliggjøres. Den viktigste endringen det legges opp til er jakttidsrammene. Kommunen har gjennom møter med aktuelle parter lokalt orientert om bakgrunnen for og innholdet i jakttidsutvidelsen. I anledning kommunens søknad om utvidet jakt vil fylkeskommunen gjennomføre en høring der ulike interesser blir hørt, og får anledning til å uttale seg. En antar at ytterligere høring fra kommunens side ikke er nødvendig. SAK 004/12 - SØKNAD OM GODKJENNING AV VALD OG BESTANDSPLAN FLUBERG ØST DRIFTSPLANOMRÅDE Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødepartementet, 9, 13, 18, 19, 21 og 25 og gjeldende delegasjonsfullmakter, fatter Viltnemnda følgende vedtak: Omsøkt areal, i alt daa tellende areal godkjennes som Fluberg Østre driftsplanområdes vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Fremlagt bestandsplan for elg for planperioden 2012 til 2017 godkjennes som omsøkt. Det gis for planperioden samlet fellingstillatelse på 180 elg som frie dyr. Det gis samtidig fellingstillatelse på 10 hjort fordelt på 2 kalv, 4 hanndyr (2,5 år og eldre) og 4 hunndyr (1,5 år og eldre). Istedenfor voksne hanndyr kan det felles spissbukk eller kalv, og istedenfor hunndyr kan det felles kalv. Det gis fellingstillatelse på 10 rådyr, men grunneierlaget anmodes i lys av bestandssituasjonen å vurdere hvor mange rådyr som tildeles til jaktlagene/rettighetshaverne. Det settes følgende vilkår for godkjenningen: Ved vesentlig avvik mellom avskyting og godkjent bestandsplan eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake, og tildele ny fellingstillatelse. Driftsplanområdet skal i forkant av jakta hvert år i bestandsplanperioden rapportere hvilken tildeling som er foretatt for elg, hjort og rådyr. Driftsplanområdet v/ansvarlig representant skal innen 10 dager etter jaktas slutt rapportere jaktresultatet for elg, hjort og rådyr, fordelt på kjønn og alder.

9 Side 9 av 28 Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapporter, og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort ,- Vedtaket kan påklages, se vedlagte skjema Behandling: Enstemmig som forslaget Vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødepartementet, 9, 13, 18, 19, 21 og 25 og gjeldende delegasjonsfullmakter, fatter Viltnemnda følgende vedtak: Omsøkt areal, i alt daa tellende areal godkjennes som Fluberg Østre driftsplanområdes vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Fremlagt bestandsplan for elg for planperioden 2012 til 2017 godkjennes som omsøkt. Det gis for planperioden samlet fellingstillatelse på 180 elg som frie dyr. Det gis samtidig fellingstillatelse på 10 hjort fordelt på 2 kalv, 4 hanndyr (2,5 år og eldre) og 4 hunndyr (1,5 år og eldre). Istedenfor voksne hanndyr kan det felles spissbukk eller kalv, og istedenfor hunndyr kan det felles kalv. Det gis fellingstillatelse på 10 rådyr, men grunneierlaget anmodes i lys av bestandssituasjonen å vurdere hvor mange rådyr som tildeles til jaktlagene/rettighetshaverne. Det settes følgende vilkår for godkjenningen: Ved vesentlig avvik mellom avskyting og godkjent bestandsplan eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake, og tildele ny fellingstillatelse. Driftsplanområdet skal i forkant av jakta hvert år i bestandsplanperioden rapportere hvilken tildeling som er foretatt for elg, hjort og rådyr. Driftsplanområdet v/ansvarlig representant skal innen 10 dager etter jaktas slutt rapportere jaktresultatet for elg, hjort og rådyr, fordelt på kjønn og alder. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapporter, og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort ,- Vedtaket kan påklages, se vedlagte skjema Bakgrunn Alle de store valdene skal i år fornye sine bestandsplaner for elg. Valdene har i de siste driftsplanperiodene samkjørt sine planer og de søker nå om godkjenning for en plan med 5 års varighet.

10 Side 10 av 28 I Fluberg Østre driftsplanområde har det dessuten skjedd endringer i valdet ved at Landåsen skog har gått ut og søker godkjenning som selvstendig vald. Dette innebærer at Fluberg Østre også søker godkjenning for sitt nye vald som da er redusert til daa tellende areal. Valdet består av følgende jaktfelt: Tommy Karlsson m.fl daa Landåsen grunneierlag Fluberg Østre, jaktlag 1, 2 og Sum daa Bestandsplanen er utarbeidet på grunnlag av utviklingen i elgbestanden og beiteforholdene, og den forholder seg til de føringer som er gitt i form av minstearealbestemmelser og kommunale mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune 2012 til Valdansvarlig representant er Steinar Fretheim. Det legges som tidligere opp til et fleksibelt avskytingsregime med en minimums- og maksimumskvote som avskytningen skal ligge innenfor. Avskytingen forutsettes å være størst først i perioden med følgende sumtall: År min maks Det søkes da i praksis om en kvote på 180 dyr for hele femårs perioden. Det legges for øvrig opp til at hver av kategoriene ku (1 ½ år og eldre), okse (1 ½ år og eldre) og kalv skal utgjøre om lag 1/3 av fellingskvoten. Planen har også et kapittel om hjort der hovedmålsettingen beskrives slik: Å ha en levedyktig bestand av hjort med høy bestandskondisjon og lav tetthet. Valdet har ikke stort nok arealgrunnlag (minsteareal daa x 20 = daa) til å kunne utarbeide bestandsplan for hjort. Valdet ber om at det tildeles mest mulig hjort som hind og eldre bukk. Vurdering Kommunen godkjenner vald etter hjorteviltforskriftens 13. Etter forskriftens 10 er det et krav om at valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltarter. Kommunen kan etter forskrift om forvaltning av hjortevilt 19 godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall fordelt på kjønn og alder. Planens målsetting skal være i tråd med kommunens

11 Side 11 av 28 målsetting for å bli godkjent. Samlet fellingstillatelse skal da gis for hele planperioden som valgfrie dyr. Etter 21 (målrettet avskyting) skal kommunen tildele hjort som kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). Rådyr tildeles som valgfrie dyr. De viktigste kommunale målene er at: Beiteutnyttelsen ikke skal overstige 40 % av siste års skuddproduksjon Beiteutnyttelsen på kommersielt viktige treslag (furu) ikke skal overstige 30 % kvistproduksjon. Det er dessuten mål knyttet til elgstammens produktivitet og kondisjon. Kommunen arbeider for at kommune og rettighetshavere gjennom søknad til Oppland fylkeskommune skal få utvidet jakttidsramme fram til 31.1 slik at handlingsrommet for å kunne gjennomføre målrettede uttak av trekkende elg i vinterbeiteområdene for å forhindre skadebeiting og uakseptable forhold i trafikken. Samtidig legges det opp til en ansvarsfordeling der rettighetshaverne er kjent med og aksepterer at kommunen vil gjennomføre bestandsregulerende tiltak dersom rettighetshaverne ikke benytter den myndigheten de har fått gjennom utvidet jakttidsrammer, og behov for slike tiltak oppstår. Inntektene fra hjorteviltet tilfaller da viltfondet. Ved utvidet jakttidsramme er det en forutsetning at jaktutøvelsen og hoveddelen av jaktuttaket skal foregå i september/oktober som før, og at utvidet jakttid på elg ikke skal skje til ulempe for annet friluftsliv og småviltjakt. Fluberg Østre driftsplanområde har tilpasset seg disse målene og retningslinjene, og legger til grunn et mål for elgbestanden tilsvarende 0,2 sett elg pr dv, dvs en reduksjon av elgstammen i sitt område med om lag 40 %. Valdet legger også opp til å gjennomføre beiteregistreringer hvert år med oddetall. Dagens minsteareal er daa. Dette kan fravikes med % slik at henholdsvis minimums- og maksimumsareal bak hver fellingstillatelse er daa og daa. Med daa tellende areal må altså avskytningen ligge mellom 13 og 40 dyr. Avskytningsplanen ligger altså innenfor disse begrensningene. Konklusjonen er at de lovbestemte kriteriene for å godkjenne det nye valdet foreligger og at bestandsplanen ligger innenfor gjeldende mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land. Det foreslås å redusere tildelingen av rådyr til 10 dyr etter som det de seinere åra bare har vært felt 3 5 dyr pr år.

12 Side 12 av 28 SAK 005/12 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG FLUBERG VEST DRIFTSPLANOMRÅDE Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødepartementet, 9, 18, 19, 21, 23 og 25 og gjeldende delegasjonsfullmakter, fatter Viltnemnda følgende vedtak: Fremlagt bestandsplan for elg for planperioden 2012 til 2017 godkjennes som omsøkt med et tellende areal på daa. Det gis for planperioden samlet fellingstillatelse på 300 elg som frie dyr. Det gis samtidig fellingstillatelse på 19 hjort fordelt på 4 kalv, 7 hanndyr (2,5 år og eldre) og 8 hunndyr (1,5 år og eldre). Istedenfor voksne hanndyr kan det felles spissbukk eller kalv, og istedenfor hunndyr kan det felles kalv. Det gis kvotefri jakt på rådyr, men grunneierlaget anmodes i lys av bestandssituasjonen å vurdere hvor mange rådyr som tildeles til jaktlagene/rettighetshaverne. Det settes følgende vilkår for godkjenningen: Ved vesentlig avvik mellom avskyting og godkjent bestandsplan eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake, og tildele ny fellingstillatelse. Driftsplanområdet skal i forkant av jakta hvert år i bestandsplanperioden rapportere hvilken tildeling som er foretatt for elg og hjort. Driftsplanområdet v/ansvarlig representant skal innen 10 dager etter jaktas slutt rapportere jaktresultatet for elg, hjort og rådyr, fordelt på kjønn og alder. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapporter, og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort ,- Vedtaket kan påklages, se vedlagte skjema Behandling: Enstemmig som forslaget Vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødepartementet, 9, 18, 19, 21, 23 og 25 og gjeldende delegasjonsfullmakter, fatter Viltnemnda følgende vedtak: Fremlagt bestandsplan for elg for planperioden 2012 til 2017 godkjennes som omsøkt med et tellende areal på daa. Det gis for planperioden samlet fellingstillatelse på 300 elg som frie dyr. Det gis samtidig fellingstillatelse på 19 hjort fordelt på 4 kalv, 7 hanndyr (2,5 år og eldre) og 8 hunndyr (1,5 år og eldre). Istedenfor voksne hanndyr kan det felles spissbukk eller kalv, og istedenfor hunndyr kan det felles kalv.

13 Side 13 av 28 Det gis kvotefri jakt på rådyr, men grunneierlaget anmodes i lys av bestandssituasjonen å vurdere hvor mange rådyr som tildeles til jaktlagene/rettighetshaverne. Det settes følgende vilkår for godkjenningen: Ved vesentlig avvik mellom avskyting og godkjent bestandsplan eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake, og tildele ny fellingstillatelse. Driftsplanområdet skal i forkant av jakta hvert år i bestandsplanperioden rapportere hvilken tildeling som er foretatt for elg og hjort. Driftsplanområdet v/ansvarlig representant skal innen 10 dager etter jaktas slutt rapportere jaktresultatet for elg, hjort og rådyr, fordelt på kjønn og alder. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapporter, og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort ,- Vedtaket kan påklages, se vedlagte skjema Bakgrunn Alle de store valdene skal i år fornye sine bestandsplaner for elg. Valdene har i de siste driftsplanperiodene samkjørt sine planer og de søker nå om godkjenning for en plan med 5 års varighet. Fluberg Vestre grunneierlag består av daa tellende areal. Det er en avgang av ca daa etter at én eiendom har gått over til Søndre Land Viltlag. Bestandsplanen er utarbeidet på grunnlag av utviklingen i elgbestanden og beiteforholdene, og den forholder seg til de føringer som er gitt i form av minstearealbestemmelser og kommunale mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune 2012 til Valdansvarlig representant er Lars W. Grøholt. Det legges som tidligere opp til et fleksibelt avskytingsregime med en minimums- og maksimumskvote som avskytningen skal ligge innenfor. Avskytingen forutsettes å være størst først i perioden med følgende sumtall: År min maks Det søkes da i praksis om en kvote på 300 dyr for hele femårs perioden.

14 Side 14 av 28 Det legges for øvrig opp til at ku-andelen i uttaket (1 ½ år og eldre) skal være ca 33 %, okseandelen (1 ½ år og eldre) 42 %, mens kalvandelen skal være om lag 25 % av fellingskvoten. Planen sier ikke mye om hjort utover at man ønsker bedre oversikt over hjortebestanden ved å innføre samme kontroll og rapporteringsrutiner som for elg. Valdet har ikke stort nok arealgrunnlag (minsteareal daa x 20 = daa) til å kunne utarbeide bestandsplan for hjort. Vurdering Kommunen kan etter forskrift om forvaltning av hjortevilt 19 godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall fordelt på kjønn og alder. Planens målsetting skal være i tråd med kommunens målsetting for å bli godkjent. Samlet fellingstillatelse skal da gis for hele planperioden som valgfrie dyr. Etter 21 (målrettet avskyting) skal kommunen tildele hjort som kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (1 ½ år og eldre) Etter 23 kan kommunen gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr som er minst 20 ganger minstearealet (20 x 500= daa). Fluberg Vestre driftsplanområde har også tidligere søkt og fått godkjent kvotefri jakt på rådyr. De viktigste kommunale målene er at: Beiteutnyttelsen ikke skal overstige 40 % av siste års skuddproduksjon Beiteutnyttelsen på kommersielt viktige treslag (furu) ikke skal overstige 30 % kvistproduksjon. Det er dessuten mål knyttet til elgstammens produktivitet og kondisjon. Kommunen arbeider for at kommune og rettighetshavere gjennom søknad til Oppland fylkeskommune skal få utvidet jakttidsramme fram til 31.1 slik at handlingsrommet for å kunne gjennomføre målrettede uttak av trekkende elg i vinterbeiteområdene for å forhindre skadebeiting og uakseptable forhold i trafikken. Samtidig legges det opp til en ansvarsfordeling der rettighetshaverne er kjent med og aksepterer at kommunen vil gjennomføre bestandsregulerende tiltak dersom rettighetshaverne ikke benytter den myndigheten de har fått gjennom utvidet jakttidsrammer, og behov for slike tiltak oppstår. Inntektene fra hjorteviltet tilfaller da viltfondet. Ved utvidet jakttidsramme er det en forutsetning at jaktutøvelsen og hoveddelen av jaktuttaket skal foregå i september/oktober som før, og at utvidet jakttid på elg ikke skal skje til ulempe for annet friluftsliv og småviltjakt. Fluberg Vestre driftsplanområde har tilpasset seg disse målene og retningslinjene, og legger til grunn et mål for elgbestanden tilsvarende 0,2 sett elg pr dv, dvs en reduksjon av elgstammen i sitt område med om lag 40 %. Valdet legger også opp til å gjennomføre beiteregistreringer hvert år med oddetall. Dagens minsteareal er daa. Dette kan fravikes med % slik at henholdsvis minimums- og maksimumsareal bak hver fellingstillatelse er daa og daa.

15 Side 15 av 28 Med daa tellende areal må altså avskytningen ligge mellom 26 og 77 dyr. Avskytningsplanen ligger altså innenfor disse begrensningene. Konklusjonen er at de lovbestemte kriteriene for å godkjenne det nye valdet foreligger og at bestandsplanen ligger innenfor gjeldende mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land. SAK 006/12 - SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG SØNDRE LAND VILTLAG Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødepartementet, 9, 18, 19, 23 og 25 og gjeldende delegasjonsfullmakter, fatter Viltnemnda følgende vedtak: Fremlagt bestandsplan for elg for planperioden 2012 til 2017 godkjennes som omsøkt med et tellende areal på daa. Det gis for planperioden samlet fellingstillatelse på 1000 elg som frie dyr, fordelt på 400 dyr på østsiden og 600 dyr på vestsiden av Randsfjorden. Det gis samtidig fellingstillatelse på 84 hjort som valgfrie dyr for den samme planperioden. Det gis kvotefri jakt på rådyr, men grunneierlaget anmodes i lys av bestandssituasjonen å vurdere hvor mange rådyr som tildeles til jaktlagene/rettighetshaverne. Det settes følgende vilkår for godkjenningen: Ved vesentlig avvik mellom avskyting og godkjent bestandsplan eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake, og tildele ny fellingstillatelse. Driftsplanområdet skal i forkant av jakta hvert år i bestandsplanperioden rapportere hvilken tildeling som er foretatt for elg og hjort. Driftsplanområdet v/ansvarlig representant skal innen 10 dager etter jaktas slutt rapportere jaktresultatet for elg, hjort og rådyr, fordelt på kjønn og alder. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapporter, og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort ,- Vedtaket kan påklages, se vedlagte skjema Behandling: Enstemmig som forslaget.

16 Side 16 av 28 Vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødepartementet, 9, 18, 19, 23 og 25 og gjeldende delegasjonsfullmakter, fatter Viltnemnda følgende vedtak: Fremlagt bestandsplan for elg for planperioden 2012 til 2017 godkjennes som omsøkt med et tellende areal på daa. Det gis for planperioden samlet fellingstillatelse på 1000 elg som frie dyr, fordelt på 400 dyr på østsiden og 600 dyr på vestsiden av Randsfjorden. Det gis samtidig fellingstillatelse på 84 hjort som valgfrie dyr for den samme planperioden. Det gis kvotefri jakt på rådyr, men grunneierlaget anmodes i lys av bestandssituasjonen å vurdere hvor mange rådyr som tildeles til jaktlagene/rettighetshaverne. Det settes følgende vilkår for godkjenningen: Ved vesentlig avvik mellom avskyting og godkjent bestandsplan eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake, og tildele ny fellingstillatelse. Driftsplanområdet skal i forkant av jakta hvert år i bestandsplanperioden rapportere hvilken tildeling som er foretatt for elg og hjort. Driftsplanområdet v/ansvarlig representant skal innen 10 dager etter jaktas slutt rapportere jaktresultatet for elg, hjort og rådyr, fordelt på kjønn og alder. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapporter, og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort ,- Vedtaket kan påklages, se vedlagte skjema Bakgrunn Alle de store valdene skal i år fornye sine bestandsplaner for elg. Valdene har i de siste driftsplanperiodene samkjørt sine planer og de søker nå om godkjenning for en plan med 5 års varighet. Søndre Land viltlag består av daa tellende areal. Det er en økning på ca daa etter at én eiendom har gått over fra Fluberg Vestre, samt noen mindre vesentlige korreksjoner. Det antas at endringene så vidt små at det ikke er påkrevet med ny godkjenning av valdet. Bestandsplanen er utarbeidet på grunnlag av utviklingen i elgbestanden og beiteforholdene, og den forholder seg til de føringer som er gitt i form av minstearealbestemmelser og kommunale mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune 2012 til Valdansvarlig representant er Paul Flatlien med sekretær Torger P. Granum.

17 Side 17 av 28 Det legges som tidligere opp til et fleksibelt avskytingsregime med en minimums- og maksimumskvote som avskytningen skal ligge innenfor. Avskytingen forutsettes å være størst først i perioden med følgende sumtall: ØST VEST År min maks min maks Det søkes da i praksis om en kvote på 1000 dyr for hele femårs perioden. Det legges opp til at ku-andelen i uttaket (1 ½ år og eldre) skal være ca 30 % på begge sider av fjorden, okseandelen (1 ½ år og eldre) 44 % på østsiden og 39 % på vestsiden, mens kalvandelen skal være om lag 26 % av fellingskvoten på østsiden og 32 % på vestsiden. Planen har et eget kapittel om hjort der det sies at tettheten skal være svært lav, men ikke lavere enn at hjortebestanden er livskraftig. Det er utarbeidet en enkelt avskytingsplan for hjort der man i likhet med elgplanen opererer med et minimums- og et maksimumsuttak. Planen angir et minimumsuttak på 15 dyr og et maksimumsuttak på 84 i perioden, og der man forutsetter en økning utover i perioden. Avskytingen er fordelt med 1/3 på hvert av segmentene hind, bukk og kalv. Valdet har stort nok arealgrunnlag (minsteareal daa x 20 = daa) til å kunne utarbeide slik plan for hjort. Vurdering Kommunen kan etter forskrift om forvaltning av hjortevilt 19 godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall fordelt på kjønn og alder. Planens målsetting skal være i tråd med kommunens målsetting for å bli godkjent. Samlet fellingstillatelse skal da gis for hele planperioden som valgfrie dyr. Etter 23 kan kommunen gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr som er minst 20 ganger minstearealet (20 x 500= daa). Fluberg Vestre driftsplanområde har også tidligere søkt og fått godkjent kvotefri jakt på rådyr. De viktigste kommunale målene er at: Beiteutnyttelsen ikke skal overstige 40 % av siste års skuddproduksjon Beiteutnyttelsen på kommersielt viktige treslag (furu) ikke skal overstige 30 % kvistproduksjon. Det er dessuten mål knyttet til elgstammens produktivitet og kondisjon. Kommunen arbeider for at kommune og rettighetshavere gjennom søknad til Oppland fylkeskommune skal få utvidet jakttidsramme fram til 31.1 slik at handlingsrommet for å kunne gjennomføre målrettede uttak av trekkende elg i vinterbeiteområdene for å forhindre skadebeiting og uakseptable forhold i trafikken. Samtidig legges det opp til en

18 Side 18 av 28 ansvarsfordeling der rettighetshaverne er kjent med og aksepterer at kommunen vil gjennomføre bestandsregulerende tiltak dersom rettighetshaverne ikke benytter den myndigheten de har fått gjennom utvidet jakttidsrammer, og behov for slike tiltak oppstår. Inntektene fra hjorteviltet tilfaller da viltfondet. Ved utvidet jakttidsramme er det en forutsetning at jaktutøvelsen og hoveddelen av jaktuttaket skal foregå i september/oktober som før, og at utvidet jakttid på elg ikke skal skje til ulempe for annet friluftsliv og småviltjakt. Søndre Land viltlag har tilpasset seg disse målene og retningslinjene, og legger til grunn et mål for elgbestanden tilsvarende 0,2 sett elg pr dv. Søndre Land Viltlags østside har nådd denne målsettingen pr i dag, mens målet for vestsiden innebærer en reduksjon av elgstammen i på om lag 20 %. Valdet legger også opp til å gjennomføre beiteregistreringer hvert år med oddetall. Dagens minsteareal er daa. Dette kan fravikes med % slik at henholdsvis minimums- og maksimumsareal bak hver fellingstillatelse er daa og daa. Med daa i Søndre Land viltlag øst må avskytingen ligge mellom 46 og 137 dyr og med daa på vestsiden må avskytingen her ligge mellom 63 og 188 dyr pr år. Avskytningsplanen ligger altså innenfor disse begrensningene på begge sider av fjorden. Konklusjonen er at de lovbestemte kriteriene for å godkjenne det nye valdet foreligger og at bestandsplanen ligger innenfor gjeldende mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land. SAK 007/12 - SØKNAD OM GODKJENNING AV VALD OG FELLINGSTILLATELSE PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR LANDÅSEN SKOG Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødepartementet, 9, 13, 18, 21 og 25 og gjeldende delegasjonsfullmakter, fatter Viltnemnda følgende vedtak: Landåsskogene jaktvald for jakt på elg, hjort og rådyr godkjennes som to adskilte vald: A: daa tellende areal B: daa tellende areal hvorav 704 daa beliggende i Gjøvik kommune. Det gis fellingstillatelse på 15 elger fordelt på 5 kalver (1/2år), 5 hunndyr (1 ½ år og eldre) og 5 hanndyr (1 ½ år og eldre). Det gis samtidig fellingstillatelse på 5 hjort fordelt på 1 kalv, 1 hanndyr (2,5 år og eldre) og 2 hunndyr (1,5 år og eldre). Istedenfor voksne hanndyr kan det felles spissbukk eller kalv, og istedenfor hunndyr kan det felles kalv. Det gis fellingstillatelse på 5 rådyr, men valdet anmodes i lys av bestandssituasjonen å vurdere hvor mange rådyr som skal felles. Valdet v/ansvarlig representant skal innen 10 dager etter jaktas slutt rapportere jaktresultatet for elg, hjort og rådyr, fordelt på kjønn og alder.

19 Side 19 av 28 Sett elg skjema skal benyttes. Kontroll av fellingsresultat skal skje ved fremvisning av hode til representant fra Søndre Land viltlag. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapporter, og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort ,- Vedtaket kan påklages, se vedlagte skjema Behandling: Enstemmig som forslaget. Vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødepartementet, 9, 13, 18, 21 og 25 og gjeldende delegasjonsfullmakter, fatter Viltnemnda følgende vedtak: Landåsskogene jaktvald for jakt på elg, hjort og rådyr godkjennes som to adskilte vald: A: daa tellende areal B: daa tellende areal hvorav 704 daa beliggende i Gjøvik kommune. Det gis fellingstillatelse på 15 elger fordelt på 5 kalver (1/2år), 5 hunndyr (1 ½ år og eldre) og 5 hanndyr (1 ½ år og eldre). Det gis samtidig fellingstillatelse på 5 hjort fordelt på 1 kalv, 1 hanndyr (2,5 år og eldre) og 2 hunndyr (1,5 år og eldre). Istedenfor voksne hanndyr kan det felles spissbukk eller kalv, og istedenfor hunndyr kan det felles kalv. Det gis fellingstillatelse på 5 rådyr, men valdet anmodes i lys av bestandssituasjonen å vurdere hvor mange rådyr som skal felles. Valdet v/ansvarlig representant skal innen 10 dager etter jaktas slutt rapportere jaktresultatet for elg, hjort og rådyr, fordelt på kjønn og alder. Sett elg skjema skal benyttes. Kontroll av fellingsresultat skal skje ved fremvisning av hode til representant fra Søndre Land viltlag. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapporter, og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort ,- Vedtaket kan påklages, se vedlagte skjema

20 Side 20 av 28 Bakgrunn: Landåsen skog har avsluttet sitt samarbeid med de øvrige jaktrettshavene i Fluberg Østre driftsplanområde og søker derfor om godkjenning som selvstendig vald. Det søkes om godkjenning som vald for elg, hjort og rådyr. Valdet består i alt av daa tellende areal fordelt på to adskilte arealer. Av totalarealet på daa ligger 704 daa i Gjøvik kommune. Valdansvarlig representant er Fredrik H. Breien v/kistefoss skogtjenester AS. Kartet nedenfor viser valdets beliggenhet. Vurdering: Kommunen godkjenner vald etter hjorteviltforskriftens 13. Etter forskriftens 10 er det et krav om at valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltarter. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: skogareal og myr under skoggrensen. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for vedkommende art. Landåsen skog er delt i to adskilte teiger slik at omsøkt vald ikke vil være sammenhengende og derfor heller ikke kan godkjennes som ett vald. Arealer over kommunegrensa kan derimot

21 Side 21 av 28 godkjennes som ett vald og skal forvaltes fra den kommunen der størstedelen av arealet ligger, dvs Søndre Land. Etter hjorteviltforskriften 18 skal godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Etter 21 (målrettet avskyting) skal kommunen tildele hjort som kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). Rådyr tildeles som valgfrie dyr. Minstearealet som er det arealet som legges til grunn for hver fellingstillatelse er for elg, hjort og rådyr henholdsvis daa, daa og 500 daa. Etter oppmåling på kart er den minste teigen daa, mens den største er daa og tildelingen skal skje i forhold til arealet av hver enkelt teig. Tildelingen av elg til omkringliggende arealer er foretatt på grunnlag av utarbeidet bestandsplan for elg. Tildelingen er 36 år pr dyr for et tellende areal på daa. Dvs det ligger daa hver fellingstillatelse. Det er ikke grunnlag for å benytte noen annen tildelingsregel enn dette også for Landåsen skog, dvs: / 1393 = / 1393 = 11 I alt 15 dyr Det foreslås da å fordele kvoten på 5 kalv, 5 hunndyr 1 ½ år og eldre og 5 hanndyr 1 ½ år og eldre. Arealene gir i tillegg grunnlag for tildeling av 4 hjort. Det foreslås å tildele 5 rådyr etter som det i totalt i Fluberg Østre tidligere ikke har vært felt mer enn 3 5 dyr. SAK 008/12 - FELLINGSTILLATELSE PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR FUGLERUD OG SKJÆRSJØEN SKOG Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9, 18, 21 og 25, fastsatt av miljødepartementet og etter gjeldende delegasjonsfullmakter, tildeler viltnemnda 3 elger fordelt på én kalv (½ år), ett voksent hanndyr (1 ½ år og eldre) og ett voksent hunndyr (1 ½ år og eldre) til Fuglerud og Skjærsjøen skog i I stedet for voksent dyr kan det felles kalv. Det gis samtidig fellingstillatelse på 1 hjort som voksent hunndyr (1 ½ år og eldre) og inntil 5 rådyr som frie dyr. Rettighetshaverne anmodes i lys av bestandssituasjonen for rådyr å vurdere hvor mange rådyr som skal felles. Jaktresultatet for elg, hjort og rådyr fordelt på kjønn og alder skal rapporteres innen 10 dager etter jaktas slutt. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapport, og

22 Side 22 av 28 er som følger: Voksen elg kr 465,- elgkalv kr 270,-, voksen hjort kr 350,- og hjortekalv kr 210,- Sett elg skjema skal benyttes. Kontroll av fellingsresultat skal skje ved fremvisning av hode til representant fra Søndre Land Viltlag. Vedtaket kan påklages, det vises til vedlagte skjema. Behandling: Enstemmig som forslaget. Vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9, 18, 21 og 25, fastsatt av miljødepartementet og etter gjeldende delegasjonsfullmakter, tildeler viltnemnda 3 elger fordelt på én kalv (½ år), ett voksent hanndyr (1 ½ år og eldre) og ett voksent hunndyr (1 ½ år og eldre) til Fuglerud og Skjærsjøen skog i I stedet for voksent dyr kan det felles kalv. Det gis samtidig fellingstillatelse på 1 hjort som voksent hunndyr (1 ½ år og eldre) og inntil 5 rådyr som frie dyr. Rettighetshaverne anmodes i lys av bestandssituasjonen for rådyr å vurdere hvor mange rådyr som skal felles. Jaktresultatet for elg, hjort og rådyr fordelt på kjønn og alder skal rapporteres innen 10 dager etter jaktas slutt. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapport, og er som følger: Voksen elg kr 465,- elgkalv kr 270,-, voksen hjort kr 350,- og hjortekalv kr 210,- Sett elg skjema skal benyttes. Kontroll av fellingsresultat skal skje ved fremvisning av hode til representant fra Søndre Land Viltlag. Vedtaket kan påklages, det vises til vedlagte skjema. Bakgrunn Fuglerud og Skjærsjøen skog har et godkjent vald for elg, hjort og rådyr med et tellende areal på daa. Valdansvarlig representant er Hans Peter Lomsdalen. Vurdering Hjemmel for kommunens behandling og tildeling av fellingstillatelser for hjortevilt ligger i forskrift om hjortevilt, fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i Viltloven. Søndre Land kommune skal tildele fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr til godkjente vald innen for jaktåret Tildeling til godkjente vald uten bestandsplan skal skje etter hjorteviltforskriftens 18 og 21 uten etter særskilt søknad. Det innebærer at kommunen skal pålegge målrettet avskytning ved