Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse (?)

Transkript

1 Astrid Roe Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse (?) Presentasjon av LISA-prosjektet og noen foreløpige resultater Skolelederdagen

2 Når rektor er pådriver og tilrettelegger, påvirkes lærernes holdninger og praksis et eksempel Ann Elisabeth Gunnulfsens PhD-prosjekt: ( ) Use of National Test Results in a Norwegian Context Spørreundersøkelse til 176 lærere på ungdomstrinnet om bruk av og holdninger til nasjonale prøveresultater, samt om deres erfaringer med rektor som pådriver og tilrettelegger i dette arbeidet. Store forskjeller mellom skoler Jo mer rektor la til rette for og oppfordret til bruk av prøveresultatene i undervisningen, jo mer kunnskap hadde lærerne om hvordan resultatene kunne brukes, jo mer brukte de dem, og jo mer positive var de til verdien av dem.

3 LISA Linking Instruction and Student Achievement* Videodata fra 46 norsk-klasserom og 48 matematikkklasserom på 8. trinn (49 skoler) 185 timer i hvert fag. To kamera, to mikrofoner Framgang på nasjonale prøver i lesing og regning fra 8. til 9. trinn for de elevene vi filmet Spørreskjema til elevene om læringsmiljøet i norsk- og matematikktimene Lærerdata: kjønn, alder, utdanning, erfaring *NFR-finansiert forskningsprosjekt ledet av Kirsti Klette

4 Forskningsbaserte indikatorer for god undervisning Instructional clarity Cognitive activation Discourse features Supportive climate Hvor eksplisitt er undervisningen? Hvor tydelige læringsmål er gitt? Hvordan skjer den faglige formidlingen? Modellering? Kvaliteten på ulike oppgaver Hva kreves av elevene i undervisningen? Kognitive utfordringer Faglig innhold Elevdeltakelse Verbale elev/lærerutvekslinger Klassemiljø: er dette en klasse med gjensidig respekt der elevene kan uttrykke seg? God arbeidsro/ arbeidsrutiner (Klette, 2013; Lipowsky et al. 2009; Seidel & Shavelson, 2007))

5 12 PLATO-elementer Protocol for Language Arts Teaching Observations Instructional Scaffolding Modeling Strategy Use and Instruction Feedback Accommodations for Language Learning* Disciplinary Demand Representations and Use of Content Classroom Environment *Bare i norsk Intellectual challenge Classroom Discourse Text Based Instruction* Representation of Content Connections to Prior Knowledge Purpose Behavior Management Time Management (Utviklet av Grossman et al, Stanford)

6 Hva har vi studert? - Det som skjer i klasserommet mens vi er der - Sekvenser på 15 minutter (ca 560 i hvert fag) er kodet for hvert av de nevnte PLATO-elementene - Skåres med koder fra 1-4 Når det gjelder «feedback» skiller vi mellom: Ingen tilbakemelding Vag tilbakemelding Substansiell og konkret tilbakemelding Konsekvent solid tilbakemelding som hjelper

7 KODE 1 Ingen tilbakemeldinger i det hele tatt For eksempel: klassen leser stille eller det jobbes med oppgaver uten at læreren går rundt og hjelper til, og uten at elever skal gi hverandre tilbakemeldinger NB: Ikke et mål med mest mulig vurdering

8 KODE 2 Tilbakemeldingene er vage, repeterende, eller overflatiske. Kan innebære implisitte tilbakemeldinger om hva eleven kan gjøre videre, men som handler mer om prosedyre/framgangsmåte enn om innhold. Eksempler: «Bra, dere!», «Riktig», «Ikke helt», «Hva med noen flere detaljer?», «Husk kommareglene!»

9 KODE 3 Tilbakemeldingene er spesifikke og handler om elevers arbeid eller tanker. Tilbakemeldingene er konstruktive og tydelige. Forslag om forbedringer handler om både prosedyre og (faglig) substans. (I tråd med vurdering for læring)

10 KODE 4 Tilbakemeldingene er konsekvent spesifikke. Forslag til forbedringer er i all hovedsak substansielle. Det kan antas as de tilbakemeldingene som blir gitt, faktisk hjelper elevene med aktiviteten de driver med.

11 Eksempel matematikk kode 2 Lærer: (hjelper en elev) da ville jeg skrevet «l» for lønn Men hva avgjør hva hun får i lønn? Elev: Hun får 103,70 kroner timen Lærer: Ok, da skriver du 103, 70. Men hva avgjør hvor mye hun faktisk får i lønn? Elev: Hvor mange timer hun jobber Lærer: Nettopp. Så da må vi gange dét med for eksempel Elev: t? Lærer: t ja. t. Formelen er L=103,70 * t. Det som er viktig her da er du under her skriver l = lønn, t= antall timer ( ) det er viktig at du definerer variablene.

12 Eksempel norsk, opplesing av elevtekst - KODE 4 Elev: (leser opp i plenum) Jeg mener at det ikke er nødvendig å lære nynorsk på skolen, fordi det er elever som allerede lærer to fremmedspråk i tillegg til bokmål. Og hvis vi skal lære nynorsk også, blir det for tungt. Det kan også påvirke de andre karakterene dine hvis du skal få nynorskkarakter også. Lærer: Det der var bra, Randi! Ja. Her argumenterer Randi godt, ikke sant? Dere må ikke bare liksom slenge ut en påstand, men pass på at dere begrunner godt sånn som Randi gjorde her nå. Ta det en gang til og lytt og lær. Her er et godt oppbygd argument.

13 Kan elever måle kvalitet på undervisningen? «Elever kjenner igjen høy undervisningskvalitet når de opplever det» (Kane & Staiger, 2012) Elevene kan være gode informanter (lang erfaring med å være i timene, flere observatører i en klasse, etc) Elevene er målgruppa for undervisningen, erfaringene deres er derfor ekstra relevante

14 The seven C s Basert på Ronald Ferguson s Tripod survey (tripoded.com) CARE CONTROL CLARIFY CHALLENGE CAPTIVATE CONFER CONSOLIDATE Hvis det er noe som plager meg, tror jeg læreren forstår det. I timene oppfører elevene seg slik læreren vil. Læreren skjønner om elevene har forstått, eller om vi ikke har forstått Når elevene svarer på spørsmål fra læreren, ber han/hun dem om å begrunne svarene sine eller forklare dem bedre. Jeg liker måten vi lærer på i norsk/mattetimene Læreren vi at vi skal dele tanker med hverandre Kommentarene jeg får på arbeidet mitt i norsk/mattetimene, hjelper meg til å forstå hvordan jeg skal forbedre meg Aldri (1) Sjelden (2) Noen ganger (3) Ofte (4) Alltid (5)

15 CARE Læreren får meg til å føle at han/hun virkelig bryr seg om meg. Hvis det er noe som plager meg, tror jeg læreren forstår det. Læreren prøver virkelig å forstå hvordan elevene har det. Læreren har forståelse for at elevene er slitne eller har hatt en lang dag. Læreren bruker tid på å hjelpe alle elevene. CONTROL Elevene oppfører seg bra i timene. N_Jeg misliker måten elevene oppfører seg på i timene. N_Elevene i denne klassen oppfører seg på en måte som gjør læreren irritert. N_Elevenes oppførsel i timene er et problem. I timene oppfører elevene seg slik læreren vil. Elevene behandler læreren med respekt. I timene jobber vi bra og kaster ikke bort tiden

16 CLARIFY Hvis det er noe vi ikke forstår, forklarer læreren det på en annen måte. Læreren skjønner om elevene har forstått, eller om vi ikke har forstått. N_Når læreren underviser, tror han/hun at vi har forstått selv om vi ikke har det. Læreren har mange gode måter å forklare det vi skal lære på. Læreren forklarer vanskelige ting på en tydelig måte. Læreren gjennomgår stoffet for fort. CHALLENGE Læreren stiller spørsmål for å forsikre seg om at vi følger med når hun/han underviser Når elevene svarer på spørsmål fra læreren, ber han/hun dem om å begrunne svarene sine eller forklare dem bedre Læreren godtar bare full innsats fra elevene i denne klassen. Læreren lar ingen få lov til å gi opp selv om oppgavene er vanskelige Læreren vil at jeg skal begrunne svarene mine hvorfor jeg mener det jeg gjør I timene lærer vi mye nesten hver gang I timene lærer vi å rette feilene våre

17 CAPTIVATE N_Jeg klarer ikke å følge med i timene, for jeg kjeder meg. Læreren gjør det morsomt å lære. Læreren gjør timene interessante. Jeg liker måten vi lærer på i timene. CONFER Læreren vil at vi skal dele tanker med hverandre. Elevene får være med og bestemme hvordan de forskjellige aktivitetene skal gjøres i timene. Læreren gir oss tid til å forklare tanker og ideer som vi har. Elevene tar gjerne ordet og sier hva de mener om arbeidet i timene. Læreren respekterer mine ideer og forslag. CONSOLIDATE Læreren tar seg tid til å oppsummere det vi lærer hver dag. Læreren sjekker om vi har forstått det han/hun har lært oss. Vi får nyttige kommentarer på tekstene våre, så vi forstår hva vi har gjort feil. Kommentarene jeg får på arbeidet mitt i timene, hjelper meg til å forstå hvordan jeg skal forbedre meg.

18

19 Disse utsagnene viser positiv samvariasjon (korrelasjon) med framgang på nasjonale prøver Atferdsregulering/arbeidsmiljø (Control) Elevene oppfører seg bra i timene. I timene oppfører elevene seg slik læreren vil. I timene jobber vi bra og kaster ikke bort tiden Utfordringer (Challenge) Læreren stiller spørsmål for å forsikre seg om at vi følger med når hun/han underviser Når elevene svarer på spørsmål fra læreren, ber han/hun dem om å begrunne svarene sine eller forklare dem bedre I timene lærer vi mye nesten hver gang I timene lærer vi å rette feilene våre

20 Disse utsagnene viser positiv samvariasjon (korrelasjon) med framgang på nasjonale prøver Forklare (Clarify) Læreren skjønner om elevene har forstått, eller om vi ikke har forstått. Læreren har mange gode måter å forklare det vi skal lære på. Oppsummering (Consolidate) Læreren sjekker om vi har forstått det han/hun har lært oss. Vi får nyttige kommentarer på tekstene våre, så vi forstår hva vi har gjort feil.

21 Disse utsagnene viser ingen klar samvariasjon (korrelasjon) med framgang på nasjonale prøver Engasjement (captivate) Læreren gjør det morsomt å lære. Læreren gjør timene interessante. Jeg liker måten vi lærer på i timene. Omsorg (care) Læreren får meg til å føle at han/hun virkelig bryr seg om meg. Hvis det er noe som plager meg, tror jeg læreren forstår det. Læreren prøver virkelig å forstå hvordan elevene har det. Læreren har forståelse for at elevene er slitne eller har hatt en lang dag. Læreren bruker tid på å hjelpe alle elevene.

22 Foreløpige funn Videostudien viser at mye skåres med PLATO-kode 2, kanskje har lærerne et u-utnyttet potensial til å øke nivået på undervisningen? De høyeste kodene er fordelt på relativt få lærere Lærerne er gode på klasseledelse og tidsbruk. Elevene rapporterer om større hyppighet av læringsfremmede aktiviteter i mattetimene enn i norsktimene men gutter og jenter vurderer undervisningen likt (men Care skårer guttene litt høyere) Det er signifikante forskjeller mellom flere skoler både når det gjelder spørreskjemadata og framgang på nasjonale prøver, og alt tyder på at dette også gjelder undervisning. Jo mer elevene opplever arbeidsro, respekt for læreren og at læreren utfordrer dem, jo større framgang har klassen på nasjonale prøver (særlig i lesing). Å engasjere elevene og vise omsorg er positivt, men ikke alene. * Neste skritt blir å studere de tre datakildene i sammenheng: Linking Instruction and Student Achievement

23 Takk for oppmerksomheten!