Forfall skal meldast til utvalssekretær Ruth Elin Aure tlf , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Romsdal videregående skole Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ruth Elin Aure tlf , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Side1

2 Side2

3 Saksnr Innhold UD-9/13 Tilbod som ikkje vert igangsett skoleåret 2013/2014 UD-10/13 Utdanning- og yrkesval i Møre og Romsdal Side3

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Jane Anita Aspen Saksnr Utval Møtedato UD-9/13 Utdanningsutvalet Tilbod som ikkje vert igangsett skoleåret 2013/2014 Kapasitetsjusteringar Om vi også i år skal ha eit tilbod i samsvar med søkjarane sine ønske, må vi gjere ein del justeringar. Det betyr at vi må legge ned tilbod med få søkjarar for å kunne bruke desse ressursane til å opprette tilbod som gjer det mogleg å oppfylle retten til inntak på eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, og dessutan oppfylle den retten Vg2 og vg3-søkjarane med ungdomsrett har til inntak innafor utdanningsprogram dei er kvalifisert til. Fylkesrådmannen fekk i sak Ud-37/12 A mynde til å justere elevtalet innafor skoleog tilbodsstrukturen i vedteken skolebruksplan. Denne saka vil såleis berre innehalde forslag om ikkje å setje i gang tilbod skoleåret 2013/2014. Det er viktig å få ei avgjerd om kva tilbod som ikkje skal setjast igang, slik at vi får informert søkjarane til desse tilboda at dei får høve til å velje eit nytt utdanningsprogram/programområde. Det er også viktig for skolane sitt stillingsplanarbeid. Alle vurderingane er basert på prøveinntak Tilbod som det ikkje vert rådd til å setje i gang skoleåret 2013/2014: Design og handverk: Dette utdanningsprogrammet har ein dramatisk nedgang i talet på søkjarar til Vg1. Det er Romsdal vgs som har aller største nedgangen. Det vil difor bli naudsynt å redusert kapasiteten på dette utdanningsprogrammet, men alle skolane har søkjarar nok til å kome i gang med tilbodet. Vg2 aktivitør ved Romsdal vgs har 1 primærsøkjar med ungdomsrett og 2 primærsøkjar med ikkjerett. Fylkesrådmannen rår difor til at tilbodet ikkje vert sett i gang. Helse og sosialfag: Vg3 tannhelsesekretær ved Borgund vgs har i år berre 2 primærsøkjar med ungdomsrett og det er 1 primærsøkjar med vaksenrett og 1 med ikkjerett. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett i gang. Vg2 barne og ungdomsarbeidarfag ved Rauma vgs har 3 primærsøkjarar med ungdomsrett og 1 primærsøkjar med ikkjerett. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett igang Side4

5 Side 2 Bygg og anleggsteknikk: Det har i fleire år vore nedgang i søkinga til utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk. Med stor oversøking til ein del andre yrkesfaglege utdanningsprogram, har ein likevel klart å halde opp ein relativ stor kapasitet på tilboda innanfor dette utdanningsprogrammet. I år må Fylkesrådmannen rå til at fleire tilbod ikkje vert sett i gang. Fylkesrådmannen ser at ein bør konsentrere nokre av desse tilboda på berre ein skole i nokre av inntaksregionane. Mellom anna er det situasjon på Søre-Sunnmøre, her bør ein i samband med skolebruksplanen for 2014/2015 ta ei avgjerd på at utdanningsprogrammet bør samlast på ein skole. Anten på Ørsta vgs eller på Herøy vgs. Søkinga til Vg1 byggteknikk er dårleg på begge skolane med berre 6 og 8 primærsøkjarar, men grunna sekundærsøkjarar så er det grunnlag for å sette i gang Vg1 bygg og anleggsteknikk på både Ørsta vgs og Herøy vgs. Vg2 byggteknikk ved Ørsta vgs og ved Herøy vgs har lite søkjarar. Skolane har 5 primærsøkjarar med ungdomsrett kvar. Her viser prøveinntak at det ikkje er aktuelle sekundærsøkjarar. Det vert såleis fylt opp knapt ein halv klasse på begge skolane. Økonomisk er det derfor betre å fylle opp ein full klase på ein av skolane. Fylkesrådmannen har gått i dialog med skolane og funne det naudsynt å samle Vg2 byggteknikk på ein av skolane, og kome fram til at det vert gjort på Herøy vgs. Sjølv om ein ikkje set i gang Vg2 byggteknikk ved Ørsta vgs skoleåret 2013/2014, så skal ikkje det gje noko føretrinn for Herøy vgs i vurdering av kvar utdanningsprogrammet for bygg og anleggsteknikk skal lokaliserast for framtida. I den vurderinga må begge skolane få like sjansar til å være aktuell lokaliseringsstad. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet Vg2 byggteknikk ved Ørsta vgs ikkje vert sett i gang skoleåret 2013/2014. Vg2 byggteknikk ved Sunndal vgs har i år berre tre primærsøkjarar med ungdomsrett og to primærsøkjarar utan rett Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett i gang. På tidspunktet prøveinntak vart kjørt var det til Vg2 klima, energi og miljøteknikk ved Kristiansund vgs 3 primærsøkjarar med ungdomsrett og 1 med ikkje rett. Etter dette har det kome til 1 primærsøkjar med ungdomsrett. Tilsaman er det no 4 primærsøkjarar med ungdomsrett. Prøveinntaket viser at det ikkje vert tatt inn sekundærsøkjarar til tilbodet. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett i gang. Vg1 bygg og anleggsteknikk ved Surnadal vgs har 3 primærsøkjarar med ungdomsrett og 1 primærsøkjar utan rett. Skolen har svært gode erfaringar med småskalatilbod på Vg1 bygg og anleggsteknikk frå tre år tilbake og ønskjer at tilbodet skal settast i gang som eit småskalatilbod. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett i gang. Medium og kommunikasjon: Vg3 Mediedesign ved Ålesund vgs har 0 primærsøkjarar. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett i gang. Restaurant og matfag: Vg2 matfag ved Herøy vgs har 0 primærsøkjar. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett i gang. Side5

6 Side 3 Service og samferdsel: Vg1 service og samferdsel YSK (Yrkes- og studiekompetanse) (tidl TAF) ved Rauma vgs har 0 primærsøkjar. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett i gang. Vg2 sal, service og samferdsel ved Ulstein vgs har 3 primærsøkjarar med ungdomsrett. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ikkje vert sett i gang Teknikk og industriell produksjon: Vg2 Kjemiprosess ved Ålesund vgs få søkjarar. Dette er eit tilbod som vart lyst ut for første gang for to år sidan. Første året kom det ikkje i gang grunna vanskar med å rekruttere lærar. I fjor var det berre 1 primærsøkjar med ungdomsrett, men prøveinntaket viste at det vart tatt inn 9 søkjarar på dette tilbodet. I år er det 3 primærsøkjarar med ungdomsrett og prøveinntak viser at det vert tatt inn 5. Samstundes står det svært mange søkjarar til vg2 maritime fag som ikkje ligg an til å få noko tilbod. Desse søkjarane har rett til inntak til eit anna programområde dei er kvalifisert til. Sekundærsøkjarane vert vurdert som reelle søkjarar, då dei er primærsøkjar til oversøkte tilbod som Vg2 maritime fag og Vg2 brønnteknikk. Skolen har investert mykje i samarbeid med næringa, som er svært interessert i at tilbodet kjem i gang. Fylkesrådmannen rår difor til at tilbodet vert sett i gang. Vg2 kjemiprosess ved Sunndal vgs har 4 primærsøkjarar med ungdomsrett. Prøveinntak viser likevel at det vert tatt inn 8, fordi det er sekundærsøkjarar som ikkje ligg an til å klare å konkurrere seg inn til sine primærtilbod. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet vert sett i gang. Vg2 industriteknologi ved Sykkylven vgs har ein kapasitet på 0,5 klasse/7 plassar. Det er i år berre 3 primærsøkjarar med ungdomsrett til dette tilbodet. Prøveinntak viser likevel at alle 7 plassane vert fylt opp, fordi det er sekundærsøkjarar. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet vert sett i gang. Vg2 kulde og varmepumpeteknikk ved Haram vgs har ein kapasitet på 0,5 klasse/7 plassar. Det er berre 3 primærsøkjar med ungdomsrett til tilbodet. Dette er einaste tilbodet vi har i Møre og Romsdal. Prøveinntak viser at alle dei 7 plassane vert fylt, fordi det er sekundærsøkjarar. Fylkesrådmannen rår til at tilbode vert sett i gang. Småskalatilbod: Når det i sak Ud-08/06 vart vedtatt at det kunne setjast i gang Småskaltilbod, så var dette eit tiltak for å sikre at ungdommen i størst mogleg grad skal kunne bu heime under utdanninga og samtidig eit tiltak for å rekruttere ungdom til lokalt/regionalt arbeidsliv i alle fall på Vg1-nivået. Utdanningsutvalet vedtok i Ud-11/06 ein modell for finansieringa av tilbodet der det var lagt opp til at den nedre grensa vert sett til 4 elevplassar. Dersom tilbodet har færre primærsøkjarar med ungdomsrett, blir det lagt ned. Herøy vgs avd Vanylven Vg2 helsearbeidarfag har 3 primærsøkjarar med ungdomsrett. Side6

7 Side 4 Skolen er i dialog med kommunen om å få til ein kombinasjon med eit vaksenopplæringstilbod. Avgjerd om igangsetting av dette tilbodet vert difor utsett til møtet i utdanningsutvalet Tingvoll vgs Tingvoll vgs har fleire tilbod med svært få søkjarar. Gjennomgang av tilboda ved Tingvoll vgs vert utsett til møtet Forslag til vedtak: 1. Desse tilboda vert ikkje sett i gang skoleåret 2013/14: Herøy vgs: Vg2 matfag 0,5 kl 7 pl Kristiansund vgs Vg2 klima, energi og miljøteknikk 1 kl/14 pl Romsdal vgs: Vg2 aktivitør 0,5 kl/6 pl Rauma vgs: Vg1 service og samferdsel YSK (Yrkes og studiekompetanse) (tidl TAF) 0,25/ 7 pl Vg2 barne og ungdomsarbeidarfag 0,5 kl/7 pl Sunndal vgs: Vg2 byggteknikk 1 kl/12 pl Surnadal vgs Vg1 bygg og anleggsteknikk 1 kl/14 pl Ulstein vgs: Vg2 sal, service og samferdsel 1 kl/15 pl Ørsta vgs Vg2 byggteknikk 1 kl/14pl Ålesund vgs: Vg3 mediedesign 1 kl 15 pl Borgund vgs: Vg3 tannhelsesekretær 0,5 kl/7 pl Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Side7

8 Side8 Side 5

9 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Berit Kvalsvik Teige Saksnr Utval Møtedato UD-10/13 Utdanningsutvalet Utdanning- og yrkesval i Møre og Romsdal Bakgrunn Fylkeskommunen er ansvarleg for vidaregåande opplæring. Etter Opplæringslova 9-2 har elevane rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Forskrifta til Opplæringslova kapittel 22-1, tredje avsnitt seier at: Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebygge fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskaplege perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Sjølv om opplæring i skole og bedrift er sidestilt etter innføringa av Kunnskapsløftet, har lærlingar ikkje slik rett. Det har heller ikkje vaksne tatt inn til vidaregåande opplæring etter Opplæringslova 4A-1 og 4A3. Yrkes- og utdanningsrettleiinga skal vere ein prosess for eleven gjennom ungdomsskolen og den vidaregåande opplæringa og byggjer på tre element; - Bevisstgjøring, kunnskap om seg sjølv - Kunnskap om yrker og utdanningsmuligheiter - Utprøving i praksis I samband med forskriftsendring om delt rådgivingsteneste vart det i sak Ud-16/09 lagt rammer for framtidig organisering av yrkes- og utdanningsrettleiinga i Møre og Romsdal frå skoleåret Yrkes- og utdanningsrettleiinga er heile skolen sitt ansvar og gir klårare rollar for dei ulike personalgruppene. Yrkes- og utdanningsrettleiing er eit ansvar for: - Leiinga timeplanlegging, tilrettelegging, kompetanseheving av lærarane - Kontaktlærarane eleven sin perm for yrkes- og utdanningsplan, yrkesog utdanningssamtale, foreldra skal trekkast med i yrkes- og utdanningsplanlegging - Faglærarane yrkes- og utdanningsvinkle kompetansemåla i læreplanen Side9

10 Side 2 - Rådgivarane samarbeide og rettleie kontaktlærarane, jobbe med dei kompliserte tilfella, vere tilgjengeleg for elevar som ønskjer det, eventuelt samordne og koordinere arbeidet på skolen. Saka vart seinare følgt opp med sak til utdanningsutvalet med handlingsplan for kontaktlærar- og rådgivingstenesta, sak Ud-21/10. I følgje 13-3c i Opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Vidaregåande opplæring har også som mål at alle elevar (og lærlingar) skal utvikle grunnleggjande dugleik og kompetanse for å ta del i kunnskapssamfunnet. Opplæringslova 1-1 seier og at opplæringa i skole og bedrift - i samarbeid og forståing med heimen - skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturelle innsikt og forankring. I dette ligg det ei forståing at dei unge skal få opplæring og bli budde på å orientere og navigere seg mot lokale, nasjonale og internasjonale forhold og mulegheiter. Når det gjeld samarbeid mellom skole og arbeids- og næringsliv kan dette gi elevar og lærlingar innsyn i ulike arbeidsprosessar. Dei kan tileigne seg praktisk arbeidserfaring. Dei kan skaffe seg unik kompetanse om det lokale, regionale og internasjonale arbeidslivet. Innsyn i arbeidslivet kan og føre til at dei unge blir inspirert til nyskapande aktivitetar og entreprenørskap. Betre innsyn i arbeids- og næringsliv kan også bidra til at elevar og lærlingar kan ha få eit betre grunnlag for bevisst val av utdanning og yrke, og dei kan skaffe seg innsyn i kva for kompetanse arbeidslivet etterspør. Ikkje minst kan kunnskap og kompetane om arbeids- og næringsliv bidra til at dei unge utviklar samfunnsengasjement og demokratisk deltaking. Betre samordning Det er eit nasjonalt og lokalt mål at alle barn og unge skal få eit best muleg grunnlag for framtidig utdannings- og arbeids- og yrkesval. Det er også eit politisk mål for Møre og Romsdal fylkeskommune å kunne tiltrekke seg og legge til rette for kvalitativ gode utdanningstilbod og attraktive, framtidige arbeidsplassar. Møre og Romsdal er ein region med stort vekstpotensial, og vil såleis også ha behov for å synleggjere mulegheitene elevar og lærlingar har for både utdanning og karriereval i eige fylke. På den eine sida kan det vere ei utfordring å finne ut kva for utdanningstilbod og karriereval ein har i fylket er det og utfordrande å orientere seg om kva for utdannings- og karriereval ein har i eit nasjonalt og eit internasjonalt perspektiv. Fylkesrådmannen ser at det ligg store mulegheiter for meir og betre - samordning av tiltak som er relatert til unge sine utdannings- og karriereval på tvers av utdanningsnivåa. Mange tiltak er allereie på plass, men det er også mange gode lokale tiltak ein veit lite eller ingen ting om og som kunne ha vore synleggjort på ein betre måte. Det er også fylkesrådmannen si oppfatning at mange av dei tilboda Side10

11 Side 3 som finnest også kunne ha vore marknadsført slik at fleire kunne ta dei i bruk eller lære om og av desse. Vidare er det ein oppfatning at høgare utdanningstilbod i fylket er lite kjent blant mange unge. Spesielt gjeld dette moglegheitene for den utdanninga som ligg til fagskolesystemet, gjennom å velje Y-veien, og også gjennom moglegheitene ein har til å ta utdanning på dei tre Høgskolane i fylket. For å gjere gode val Det at ein ungdom skal gjere viktige val i ung alder, krev at han/ho veit noko om både arbeidsmarknaden, om utdanningsvegar og ikkje minst kva for karrieremulegheiter som finst - kanskje rett utafor "stovedøra". Dersom ungdommen skal få eit best mogleg grunnlag for å gjere viktige val, bør det leggjast til rette for best mogleg informasjon og trening til informasjonshenting og bevisstgjering om utdannings- og karrierevegar. Desse utfordringane var noko av grunnen for at fylkesrådmannen våren 2012 sette ned ei eiga, partnarskapsbasert arbeidsgruppe for å sjå på moglegheitene for utarbeiding og etablering av ei KarriereLøype for Møre og Romsdal etter inspirasjon og ide frå Ungt Entreprenørskap sine program og frå Molde-modellen. Med ei eiga arbeidsgruppe skulle ein gjennom felles dugnad arbeide ut forslag og innhald til ei spanande, attraktiv og lærenyttig KarriereLøype som skal strekkje seg frå 5. trinn i grunnskolen til høgare utdanning på universitet- og høgskolenivå (UHnivå). Målsettinga var ogs at ein gjennom ei KarriereLøype ville synleggjere både for ungdommen, føresette, utdanningsaktørar og arbeids- og næringslivet og fleire, at det er viktig å tenkje heilskap på tvers av utdannings- og forvaltningsnivå. Det er og eit sentralt mål at ein gjennom eit slikt samarbeid kan jobbe i partnarskap for å synleggjere at det er viktig og spanande å lære meir om utdannings- og karrieremoglegheitene som finst i eige fylke. Arbeidsgruppe KarriereLøypa Arbeisgruppa vart sett saman med representantar frå Molde Næringsforum, Nordmøre Næringsråd, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune/næringsavdelinga, NHO Møre og Romsdal, Molde kommune, Opplæringskontoret for kommunale fag for ytre søre Sunnmøre, Høgskulen i Volda, MAFOSS (Maritim forening for Søre-Sunnmøre), Herøy kommune, Kristiansund vgs, Høgskolen i Molde, Møre og Romsdal fylkeskommune/ utdanningsavdelinga og Ungt entreprenørskap. Berit K. Teige, rådgivar ved utdanningsavdelinga i fylkeskommunen leia arbeidsgruppa Arbeidsgruppa sitt mandat var å kome med forslag til utarbeide ei spanande, attraktiv og lærenyttig KarriereLøype som skulle strekkje seg frå 5. trinn i grunnutdanninga og inn i høgare utdanning. Vidare skulle arbeidsgruppa: Side11

12 Side 4 - kartleggje, samordne og synleggjere oppskrifter /tiltak frå dei ulike utdanningstrinna som lett kan overførast/implementerast i eksisterande utdanningssystem - kome med forslag til nye og kreative tiltak som på sikt kan vidareutviklast og fasast inn på ulike opplæringsnivå. Her skulle arbeidsgruppa også sjå på kva som blir gjort i andre fylke/regionar. Eksempelvis sjå på prosjekta Gode Sirklar i Hordaland, prosjekt i Kongsberggruppa med meir. - drøfte/kome med forslag til korleis ein kan fase inn gode tiltak i forhold til sentrale fag som utdanningsval, valfaga, arbeidslivsfaget, prosjekt til fordjuping, yrkesretting av fellesfaga mm. - vurdere om det kan utarbeidast ein enkel dokumentasjonsordning for dei elevane/ungdommane som har hatt opplæring i høve til KarriereLøypa. Ein slik dokumentasjon vil kunne gi større mulegheiter for å selje seg inn til ein framtidig arbeidsgjevar. - kome med forslag til korleis ein kan drive utvikling og vedlikehald av tiltaka som blir tilrådde av arbeidsgruppa på kort/lang sikt både i privat og offentleg sektor. Her er det spesielt viktig å tenke ut forslag til strategiar/tiltak for å få arbeidslivet/bedrifter til å ta sin del av ansvaret for at ein skal lykkast med tiltaka. Det vart halde tre arbeidsmøte. Arbeidsgruppa rådde einstemming til at ein i fellesskap bør utvikle og implementere ei KarriereLøype frå 5. trinn til høgre utdanning. Korleis tenkjer ein seg vegen vidare? Fylkeskommunen ønskjer å til utvikling av ei KarriereLøype som skal strekke seg frå 5. trinn og til høgare utdanningsnivå saman med partnarar frå næringsliv og offentleg verksemd, jf. vedlegg 1 der KarriereLøypa er visualisert. KarriereLøypa skal være eit tilbod med tiltak som kan brukast i samband med fag som t.d. Utdanningsval, Arbeidslivsfaget, Valfaga, faget Prosjekt til fordjuping og til yrkesretting av basisfaga mm. Tiltaka vil kunne ha ei lokal tilpassing, men det er viktig at ein på nokre område har ei samordning med aktørar som er ansvarlege for gjennomføringa av tiltak. KarriereLøypa vil og kunne innehalde eit oversyn over spesielle utdanningsvegar som t.d. forskarline ved Fagerlia vidaregåande skole, entreprenørskap ved Ålesund vidaregåande og Atlanten vgs m.m. Det vil og bli vektlagt å synleggjere at ein kan utdanne seg på høgare nivå gjennom å gå vegen om yrkesfagleg utdanning, fagbrev og Y-veien og fagskoleutdanning. KarriereLøypa skal også synleggjere TAF-utdanningane, Grundercampkonseptet (UE), elev- og studentbedrift-konseptet (UE) og andre utdanningsprogram som har spesiell fokus på entreprenørskap. Ein vil og innarbeide relevante prosjekt og tiltak som måtte kome til. KarriereLøypa vil og synleggjere det internasjonale perspektivet og kva for moglegheiter elevar, lærlingar og studentar har i utlandet (fagopplæring og realfag med opplæring i utlandet, utvekslingsordningar mm). Dei tiltaka som blir utvikla skal være enkle å hente fram og enkle å bruke. Ein vil derfor legge vekt på at informasjon og skal tilpassast dagens bruk av sosiale Side12

13 Side 5 mediar, og vurdere om det er behov for å utvikle eit system der brukarar kan hente ut all informasjon t.d. via App ar. Fylkeskommunen har og reservert domenenamna karriereloypa.com, karriereloypa.no, karriereløypa.com, karriereløypa.no. Fylkesrådmannen har eit tett og godt samarbeid med ulike partar i arbeidslivet. Maritimt Forum Nordvest er ein slik part. I et brev til fylket datert 14. februar d.å. tilkjennegir styret i Maritimt Forum Nordvest at organisasjonen ønskjer å bli partnar med Møre og Romsdal fylkeskommune i utviklinga av KarriereLøypa, sjå vedlegg 2. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet ber om at ein arbeider vidare med eit partnarskapsbasert utviklingarbeid av KarriereLøypa. Tiltaka skal spegle heile utdanningsløpet frå 5. trinn til høgare utdanning. Det skal leggjast vekt på å få fram både utdanningsmulegheiter og karrieremulegheiter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det skal leggast spesiell vekt på at tiltaka skal være enkle å ta i bruk. Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 KarriereLøypa 2 Brev frå Maritimt Forum Norvest 3 Notat ang Kantine på dei videregåande skolane Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16