SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte. Tirsdag 14. april 2009 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte Tirsdag 14. april 2009 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/09 08/4550 FSK KOMM. ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING GODKJENNING 21/09 09/246 NYE BUDSJETTBEHOV 2009 SEKTOR BARN- UNGESEKTOREN 22/09 09/1425 ST.MELD.NR. 11 "LÆREREN, ROLLEN OG UTDANNINGEN" 23/09 09/1429 KOMPETANSE FOR KVALITET STATLIG STRATEGI FOR VIDERE UTDANNING Alta rådhus, politisk sekretariat, 03. april Otto Erik Aas/sign. leder Torunn Gallavara sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 20/09 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING GODKJENNING Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/4550 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for helse- og sosial /09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2008 godkjennes. 2. Udisponert mindreforbruk i 2008 er på 17,1 mill kr. Herav disponert: Disponert i K-sak 5/09 3,4 mill.kr Disponert i F-sak 28/09 0,2 mill.kr Disponert i K-sak 19/09 0,5 mill kr 3. For de resterende 13,5 mill.kr innstiller rådmannen på følgende disponering: Innsparingen på renter, 8 mill.kr benyttes til bortfall i bruk av bufferfond i 2009, samt til styrking av bufferfond. Det avsettes 2 mill.kr til forsterket innsats innenfor sykefraværsarbeidet. Midlene skal brukes til miljøtiltak, opplæring, samt andre tiltak som skal forbedre arbeidsmiljøet. Bevilgningen disponeres av rådmannen. 3,0 mill.kr holdes i reserve som delfinansiering av bl.a. erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn og eventuelt økt driftstilskudd til Betania. Dette vil rådmannen komme tilbake til i egne saksutredninger. Regulering av sektorbudsjetter vil bli tatt opp i forbindelse med regnskapsrapport for 1. kvartal 2009, og i påfølgende budsjettregulering i mai. Side 2 av 24

3 Sak 20/09 Vedlegg: Årsregnskap 2008 Årsmelding 2008 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets sak fra møte (omdeles i møtet) Driftsregnskap 2008 Oppsettet viser netto driftsresultat i 2008 pr. sektor. Kolonnen helt til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett. Regnskapet for 2008 er avsluttet med et mindreforbruk på 17,1 mill.kr., da er budsjettert bruk av bufferfond på 7,8 mill.kr ikke gjennomført. Side 3 av 24

4 Sak 20/09 Alle sektorene og staben har et mindreforbruk i forhold til budsjett. Dette gir i samlet sum en besparelse på 16 mill.kr. Ressurskrevende brukertilskudd har økt med 12,1 mill.kr bl.a. på grunn av omlegging av ordningen, og en del av dette tilskuddet inngår i den samlede besparelsen på 16 mill.kr. Mindreforbruket i sektorene og staben skyldes god økonomistyring ute i organisasjonen, bl.a. gjennom å holde stillinger vakant og streng prioritering i bruk av midler. I tillegg har vi på netto renter en besparelse/økning i renteinntekt i forhold til budsjett på 8 mill.kr. Dette skyldes delvis en besparelse på renteutgifter, samt en økning i renteinntekter iforhold til budsjett. Kilden til netto rentebesparelse er bl.a. en kombinasjon av forsinket framdrift på investeringene i forhold til budsjett, og fallet i rentenivå i siste kvartal Netto driftsresultat er på 17,5 millioner kr., eller 1,5 % av driftsinntektene. Kommunestyret har i K-sak 5/09 disponert en del av mindreforbruket for 2008 til følgende formål: Planlagt vedlikehold av bygg i driftsregnskapet 3,2 mill.kr Delvis finansiering av ballbinge i Talvik 0,2 mill.kr I tillegg er det i F-sak 28/09 disponert til støtte til Alta IF fotball 0,2 mill.kr Rådmannen vil innstille på følgende disponeringer av de resterende 13.5 mill.kr.: I vedtatt budsjett for 2009 er det forutsatt bruk av bufferfond med 6,098 mill kr. Innsparing på renter i 2008, 8 mill.kr benyttes til bortfall i bruk av bufferfondet i 2009, samt til styrking av fondet. Det avsettes 2 mill.kr til forsterket innsats innenfor sykefraværsarbeidet. Midlene skal brukes til miljøtiltak, opplæring, samt andre tiltak som skal forbedre arbeidsmiljøet. Bevilgningen disponeres av rådmannen. 3,5 mill.kr holdes i reserve som delfinansiering av bl.a. erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn, midlertidig driftsløsning for Øvre Alta skole, og eventuelt økt driftstilskudd til Betania. Dette vil rådmannen komme tilbake til i egne saksutredninger. Regulering av sektorbudsjetter vil bli tatt opp i forbindelse med regnskapsrapport for 1. kvartal 2009, og i påfølgende budsjettregulering i mai. Side 4 av 24

5 Sak 20/09 Investeringsregnskap 2008 Investeringsregnskapet for 2008 er avsluttet med et netto udisponert beløp på 4,2 mill.kr. Jfr. note 12 i årsregnskapet. Ingen prosjekt er i 2008 avsluttet med udekket beløp. I henhold til forskriftene er de prosjekt som manglet finansiering eller har forskjøvet forbruk i forhold til budsjett, dekket opp av midler fra boligsalg i 2008, gjelder salg av Åslia. Se egen oppstilling i regnskapet side 30. Jfr. også K-sak 120/07. De prosjekt som på grunn av fremskyndet framdrift er dekket opp av salgsmidler i 2008, vil bli budsjettregulert i budreg.1 i mai. Side 5 av 24

6 Sak 21/09 NYE BUDSJETTBEHOV 2009 SEKTOR BARN- UNGESEKTOREN Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: 150 A Arkivsaksnr.: 09/246 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalget for Barn og unge vedtar administrasjonens forslag til delvis inndekning av nye, ikke budsjetterte behov i 2009 slik: Underbudsjettering ved omorganisering og nye tiltak ,000 mill. Nye tiltak innen barnevern i henhold til fattede vedtak 3,500 mill. Minoritetsspråklige elever i grunnskolen 2,000 mill. Undervisning i og på samisk 2009/2010 0,581 mill. Sum behov 10,081 mill. - statstilskudd tunge brukere (ikke budsjettert) - 1,800 mill. - refusjon elevutgifter fra andre kommuner, økte ikke budsjetterte inntekter - 0,700 mill. Netto økt behov (rammeøkning) 7,581 mill. Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: 1. HBU-SAK 13/09. Endring av vedtekter for kommunale barnehager i Alta kommune 2. HBU-SAK 14/09. Undervisningstilbud til fremmedspråklige barn i Alta kommune i. utfordringer 3. HBU-SAK 09/09. Budsjett 2009 detaljering av ramme 4. Sektorens kommentarer til årsregnskapet for 2008 Bakgrunn: I e-post av fra budsjettavdelingen anmodes sektorene om følgende: I lys av regnskapsresultatet for 2008 og utsiktene for 2009 bør det fremmes sak fra administrasjonen til det enkelte hovedutvalg om omprioriteringer innenfor tildelt ramme for Saken må inneholde informasjon om hvilke av disse endringene som eventuelt bare gjelder 2009, og som det ikke er grunnlag for å videreføre i økonomiplanperioden. Side 6 av 24

7 Sak 21/09 Målsettingen med sakene er å synliggjøre forventede merinntekter og innsparinger, og hvordan disse kan finansiere tiltak som i dag mangler finansiering. Sakene må også synliggjøre i hvilken grad økte inntektsforutsetninger gir rom for å avsette midler som disponible (reserver for uforutsette kostnader) For Helse og Barn og unge er det i alle fall behov for å regulere for forventet permanent merinntekt fra tilskudd ressurskrevende brukere For helse er det i tillegg behov for å justere mellom flere inntektsposter, for at de i større grad enn nå gjenspeiler realistisk inntekt. I DU sektoren er det også behov for å avstemme forventede inntekter mot budsjett. Disse sakene må være behandlet og vedtatt av hovedutvalgene senest på møtene i april måned, slik at vedtakene kan være med som grunnlag for kommunestyrets behandling av budsjettregulering 1. Dere økonomikonsulenter må ta tak i dette, og så får vi ha en tett dialog om framdriften. Jeg ber om at dere i særlig grad har fokus på å søke å få reparert eventuelle gnagsår som har ligget i budsjettet over lengre tid, uavhengig av årsaken til at dette har oppstått. Benytt også anledningen til å rette opp i eventuelle feilbudsjetteringer. Rådmannen vil orientere om at dette arbeider blir iverksatt på førstkommende ledermøte, men jeg ber om at dere starter med dette arbeidet straks, slik at det blir klart så raskt som mulig. Administrasjonen har gjennom flere saker signalisert en del forhold som har budsjettmessige konsekvenser for sektoren i 2009 og videre utover i økonomiplanperioden. Disse er: I forbindelse med detaljeringen av budsjett 2009 og regnskapsavslutningen for 2008 mener sektoren med utgangspunkt i regnskap 2008 å ha påvist underbudsjettering av de områder som ble overført fra helsesektoren i forbindelse med omorganiseringen og opprettelse av den nye Barn- unge sektoren med ca. 4 mill. Beregninger foretatt av budsjettavdelingen med grunnlag i budsjett og regnskap for 2007 konkluderer med at underbudsjetteringen er på ca. 2,0 mill. M.a.o. må det ha påløpt utgifter på ca. 2 mill. i løpet av Forklaringen på dette er at det utover vårhalvåret 2008 ble avdekket at det før omorganiseringen fant sted var fattet en rekke vedtak knyttet til omsorgslønn, avlastningstiltak, støttekontakt m.m. og hvor utbetalinger ikke var iverksatt. I tillegg har barnevernet i løpet av 2008 fattet vedtak om tiltak knyttet til avlastnings- og omsorgstiltak. Sektoren hadde ikke behov for å melde dette videre da utgiftsøkningen ble dekket innenfor egen ramme. Sektoradministrasjonene mener ut fra dette at det reelle behovet (underbudsjettering + iverksatte vedtak) totalt er på ca. 4 mill. Ikke budsjetterte inntekter knyttet til tunge brukere anslås til ca. 1,8 mill. i 2009 slik at det reelle behovet er på ca. 3,2 mill. netto. Å ta ned aktiviteten på de områder som er underbudsjettert er svært vanskelig fordi det stort sett knyttes til vedtak etter lov om tjenester/barnevernsloven. I månedsrapporten for februar signaliserer Barn- unge tjenesten et ytterligere behov på ca. 3,5 mill. som følge av at sektoren har fått flere tunge brukere som er svært ressurskrevende. I løpet av februar/mars måned er det fattet flere enkeltvedtak av barnevernet som medfører ekstrakostnader på ca pr. måned. Innenfor funksjon 254 gis det et forstreket tilbud til flere tunge brukere i tillegg til det som er budsjettert. Administrasjonen la frem egen sak knyttet til minoritetsspråklige elever i grunnskolen, HBU- SAK 14/09. Sektoren har et reelt behov for en styrking av rammen på ca. 2 mill. for å kunne dekke økte kostnader som følge av økt antall flyktninger og asylsøkere, herunder styrking av velkomstklassen ved Komsa skole med en hel stilling. En del av de økte kostnadene antas å Side 7 av 24

8 Sak 21/09 kunne dekkes ved en økning i flyktningetilskuddet. I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett 2009 (K-SAK 146/08) ble det bl.a. fattet følgende vedtak: Økt flyktningetilskudd som følge av økt bosetting tilføres helse og sosial sektoren / barn og unge finansieres ved økte inntekter. Størrelsen på flyktningetilskuddet for 2009 er ikke kjent ennå og følgelig heller ikke hvor stor andel av inntektsøkningen utover budsjett som vil bli tilført Barn- unge sektoren. I møte behandlet hovedutvalget sak vedr. samiskundervisning 2009/2010. Hovedutvalget vedtok å avvise søknaden fra en gruppe foreldre om opprettelse av et tilbud om undervisning i og på samisk idet det manglet en elev på at kravet, nedfelt i opplæringsloven, var oppfylt. Hovedutvalgets vedtak ble stadfestet i kommunestyret , K-SAK 21/09. Dersom det melder seg 10 elever eller flere som krever et undervisningstilbud i og på samisk, må kommunen opprette et slikt tilbud. For 2009 er dette kostnadsberegnet til ca. 0,581 mill. (5/12 av årsvirkningen). Oppsummering 2009 og økonomiplan : Side 8 av 24

9 Sak 22/09 ST.MELD.NR. 11 "LÆREREN, ROLLEN OG UTDANNINGEN" Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 09/1425 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge slutter seg til forslaget om en to-delt lærerutdanning der lærere spesialiserer seg mot å undervise på 1.-7.trinn eller på trinn. 2. Hovedutvalg for barn og unge gir tilslutning til de foreslåtte kompetansekrav for de to lærerutdanningsretningene. 3. Hovedutvalg for barn og unge mener at det ikke er tilstrekkelig å innføre en nasjonal rammeplan for lærerutdanningene. I stedet må det innføres en felles nasjonal læreplan for all lærerutdanning. Her kan læreplanverket for kunnskapsløftet være et eksempel. 4. Hovedutvalg for barn og unge slutter seg til forslaget om et nytt fag pedagogikk og elevkunnskap med omfang tilsvarende 60 studiepoeng. 5. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at det skap etableres forpliktende samarbeid mellom kommunen som skoleeier og høyskolen. Vi viser i den forbindelse til de etablerte samarbeidsordninger, og til det arbeid som er iverksatt for å forbedre samhandlingen. 6. Hovedutvalg for barn og unge ber om at det sikres økonomiske ressurser som gjør det mulig å tilby etter- og videreutdanning for allerede ansatt personale. Det vil bli en betydelig utfordring å sikre at Alta kommune kan bidra til at våre mer enn 300 lærere får et utdanningstilbud som gjør de til enda bedre medarbeidere. Vedlegg: - Utdrag av St.meld. nr. 11 ( ) Læreren, Rollen og utdanningen som viser regjeringens forslag Andre saksdok.: Bakgrunn: Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om lærerutdanning. Denne meldingen har betydning for Alta kommune fordi den legger grunnlaget for den kompetanse som våre lærere skal ha i de nærmeste årene. Innholdet i og organiseringen av lærerutdanningen er derfor av stor betydning for kommunen fordi kvaliteten av og kompetansen til våre medarbeidere vil ha avgjørende betydning for kvaliteten i Alta-skolen. Side 9 av 24

10 Sak 22/09 Som grunnlag for behandlingen i Hovedutvalg for Barn og unge er det vedlagt et utdrag av meldingen som viser de forslag som fremmes. Dersom noen av utvalgets medlemmer ønsker å lese hele meldingen er denne tilgjengelig på: html?id= I det følgende gjengis hovedmomenter i de områder og de forslag som er lagt fram i meldingen. Læreren Læreren har avgjørende betydning for elevenes læring i skolen, og forventningene til dagens lærere er mer omfattende enn noen gang. Lærerens hovedoppgave er å legge til rette for og lede elevenes læring på en systematisk og målrettet måte. Gode lærere er faglig dyktige, gir relevante og rettferdige tilbakemeldinger og tilpasser opplæringen til elever og fag. I meldingen beskrives de grunnleggende kompetanseområder som er viktige for alle lærere: Kompetanse i undervisningsfagene og i hvordan fagene kan bidra til læring av grunnleggende ferdigheter. Forståelse for skolens formål og betydning i samfunnet. Etisk bevissthet i tråd med skolens verdigrunnlag. Pedagogikk og fagdidaktikk: det vil si innsikt i hvordan barn og unge lærer, og evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen slik at den fremmer elevenes læring. Autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe. Evne til samarbeid og kommunikasjon med elever, foreldre, kolleger og andre samarbeidsparter i og utenfor skolen. Endrings- og utviklingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og skolens praksis. Det er summen av de ulike kompetanseområdene som danner basis for utøvelsen av læreryrket. Lærerkompetansen må utvikles i grunnutdanningen og videreutvikles og fornyes gjennom et helt yrkesaktivt liv. Ny trinndelt grunnskolelærerutdanning Grunnskolen trenger lærere som har mer spesialisert kompetanse rettet mot fag og trinn. Regjeringen vil legge om allmennlærerutdanningen til en ny grunnskolelærerutdanning inndelt i to likeverdige hovedretninger trinn 1 7: vekt på begynneropplæring; normalt fire undervisningsfag, hvorav norsk og matematikk er obligatoriske; minst ett fag skal være på 60 studiepoeng (ett år) trinn 5 10: normalt tre undervisningsfag på 60 studiepoeng, ingen obligatoriske; mulighet til å velge spesialisering innenfor et område, for eksempel realfag, språkfag eller praktisk-estetiske fag begge hovedretningene: et nytt obligatorisk pedagogikkfag pedagogikk og elevkunnskap på 60 studiepoeng; fagdidaktikk og praksisopplæring i alle fag; en oppbygging som sikrer profesjonsretting og sammenheng mellom alle delene i utdanningen. I kompetanseforskriften er det fastsatt krav om 60 studiepoeng for å kunne tilsettes for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet. Meldingen varsler en høring av forslag om å skjerpe kravene i forskriften ytterligere. Den foreslåtte omleggingen av lærerutdanningen innebærer at lærere for ungdomstrinnet normalt vil ha 60 studiepoeng i tre skolefag, mens lærere for barnetrinnet normalt vil ha minst 30 studiepoeng i minst tre fag og 60 studiepoeng i ett fag. Side 10 av 24

11 Sak 22/09 Nytt fag: pedagogikk og elevkunnskap For å styrke lærerrollen og lærerutdanningen foreslår regjeringen et nytt og utvidet pedagogikkfag, pedagogikk og elevkunnskap, på 60 studiepoeng. Det nye faget skal fylle tre hovedfunksjoner: gi en faglig plattform, gi metodisk kompetanse og gi kompetanse til å ivareta relasjonelle og sosiale forhold. Lærerne i faget må samarbeide tett med andre faglærere og praksislærere. Faget skal fortsatt være det vitenskapelige grunnlaget for lærerutdanningen, men det skal også være praksisrettet. Betydningen av at elevene lærer grunnleggende ferdigheter skal vektlegges. Innholdet i faget pedagogikk og elevkunnskap må reflektere utfordringene i å lede læringsarbeidet i en inkluderende skole med stort elevmangfold. Faget pedagogikk og elevkunnskap skal sette de kommende lærerne i stand til å møte elevers sosiale problemer og andre forhold som hemmer læring. Lærerstudentene må få innsikt i hvordan skolen i samarbeid med andre instanser kan bidra til å løse slike problemer. Styrket praksisopplæring Kvaliteten i praksisopplæringen og sammenheng mellom praksis og andre deler av studiet må styrkes. Departementet vil etablere et system for kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og av den praksisopplæringen som gis, med klare kriterier og krav som må oppfylles stille krav om partnerskapsavtaler mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoleeiere sette tydelige mål for de enkelte praksisperiodene med innebygget progresjon mellom periodene utarbeide felles rammer for vurdering av studentenes læring i praksis koble tema for praksis til aktiviteten i fagene/pedagogikkfaget, samt til bacheloroppgaven i det 3. året. Klar nasjonal styring Gjennomføringen av tiltakene i meldingen forutsetter en felles innsats fra alle involverte aktører. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for kontinuerlig arbeid med faglig kvalitet og relevans i utdanning og forskning. Skoleeier har ansvar for å samarbeide med utdanningsinstitusjonene om gode arenaer for praksisopplæringen. Skoleeierne må gi tydelig uttrykk for forventninger til læreres fagsammensetting og fagfordypning. Departementet vil ta et tydelig samlet ansvar for å styre kvaliteten i utdanningen. Dette krever et sett av virkemidler, blant annet knyttet til en forskriftsfestet rammeplan, styringsdialog, aktivitetskrav, dimensjonering, resultatmål, indikatorer, institusjonelt samarbeid og arbeidsdeling. Departementet vil utpeke en følgegruppe som over flere år skal hente inn nødvendig informasjon for å sikre overblikk og vurdere utviklingen både nasjonalt og lokalt når det gjelder prosesser, kvalitet og resultater. Følgegruppen skal gi råd til departement og institusjoner. Side 11 av 24

12 Sak 22/09 Økt rekruttering I årene framover er det nødvendig å øke tilgangen på motiverte lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse i alle deler av landet. Beregninger gjennomført av Statistisk sentralbyrå viser at det kan bli mangel på lærere framover, dersom det ikke settes inn tiltak. Bedre søkning til lærerutdanningene er en forutsetning for å bedre tilgangen på lærere. En god og relevant lærerutdanning er det viktigste virkemiddelet for å sikre skolen tilgang på velkvalifiserte lærere. En god og relevant lærerutdanning vil også bidra til å øke læreryrkets status og omdømme. Økt status for læreryrket vil høyne sjansen for at flere søker seg til yrket og at flere velger å bli i yrket. For å øke tilgangen på dyktige og motiverte lærere har departementet besluttet å gjennomføre en nasjonal rekrutteringskampanje. Det er også vedtatt en ordning med avskriving av studielån for lærere i visse fag. Videre vil departementet prøve ut en ordning med lektor II og et traineeprogram for svært dyktige kandidater. Departementet vil følge utviklingen i søkertallene og se nærmere på spørsmålet om opptakskrav. Departementet forutsetter at lærerutdanningsinstitusjonene iverksetter tiltak for å redusere frafallet og bedre gjennomføringen. Veiledning av alle nyutdannede lærere De første årene i lærerkarrieren er viktige. Det er særlig i denne perioden læreren utvikler sin profesjonelle identitet. Det er gode erfaringer med oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere. Departementet vil derfor at alle nyutdannede lærere skal tilbys veiledning gjennom den etablerte ordningen. I 2009 dobles tildelingen til denne ordningen til totalt 33 mill. kroner. Dette åpner for en betydelig vekst i antall lærere i grunnskolen og videregående opplæring som kan tilbys veiledning. Departementet har inngått en samarbeidsavtale med KS for å kunne tilby alle nyutdannede lærere i grunnskolen og videregående opplæring veiledning fra skoleåret Side 12 av 24

13 Sak 22/09 Høring/merknader: Vurdering: Stortingsmeldingen viser til konkrete grep for å sikre en høyere kompetanse hos framtidens lærere. Dels skal dette sikres gjennom endring i kompetanseforskrift og dels skal dette sikres gjennom en bedre lærerutdanning. Den nye lærerutdanningen vektlegger fag og grunnleggende ferdigheter og kunnskaper. Erfaringene viser at høy faglig kompetanse vil bidra til bedre kvalitativ opplæring. På mange områder kan det hevdes at lærerutdanningene våre ikke har vært tilpasset de endringsbehov skoleverket har. I meldingen legges det fram forslag som, etter min vurdering, vil bidra til et mer kompetent lærerkorps. Vi har mange lærere i dag med høy kompetanse. Utfordringen for Alta kommune som skoleeier er at mange av de nyutdannede har manglet viktige kunnskaper og kompetanser når de har startet sin yrkeskarriere. Det har medført behov for tilleggsutdanning og tilleggskvalifisering. Mange lærere har tatt videreutdanning for å sikre seg bedre kompetanse, og gjennom RSK Vest-Finnmark har Alta kommune aktivt bidratt til kompetanseheving gjennom omfattende etterutdanningsprogram knyttet til: den første lese- og skriveopplæringen kartlegging av lese- og skriveferdigheter matematikk og regneopplæring kartlegging av matematikk og regneferdigheter Læringsstrategier Det har over tid vært slik at det fra skolene våre er rapportert at lærerne ikke har med seg denne typen kunnskaper når de er ferdige med lærerutdanningen. Det er avgjørende at våre medarbeidere har denne type kunnskaper når de starter i yrket, og regjeringens vektlegging av grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i den nye lærerutdanningen vil bidra til dette. Forskning viser at det er sammenheng mellom elevers læringsresultat og lærernes faglige kompetanse. Det er derfor gledelig at meldingen legger fram forslag som ytterligere vil forsterke fokuset på høy faglig kompetanse hos lærere. Det er videre slik at resultater for norsk skole målt eksempelvis gjennom PISA og TIMMS indikerer at norsk skole har forbedringsområder. Det er viktig å ta fatt i arbeidet med å gjøre lærerutdanningene bedre, og et økt fokus på at lærere har kompetanse for de fag de skal undervise i er viktig. Innføring av krav om minst 4 undervisningsfag der læreren har minst 30 studiepoeng og et fag der læreren har 60 studiepoeng for barnetrinnet er en betydelig faglig forsterkning. Minst 3 undervisningsfag med 60 studiepoeng på ungdomstrinnet bidrar i samme retning. Forslaget om en todelt lærerutdanning; en for 1.-7.trinn og en for trinn synes å være et nødvendig grep for å sikre tilstrekkelig høy faglig kompetanse i skolen. Rett nok vil det kunne bli sånn at vi ved små skoler vil ha vansker med å dekke alle fag slik kompetanseforskriften beskrives, men dette forhold må ikke føre til at vi ikke søker å gjennomføre endringer som både er nødvendig og ønskelig. Det kan også bli slik at det ikke vil være mulig for studenter å ta all sin utdanning ved en høyskole. Spesialisering av ulike studieløp vil betinge at høyskoler samarbeider for å sikre faglig Side 13 av 24

14 Sak 22/09 bredde og mulighet til å tilby studentene de fag de ønsker. Høyskolen i Finnmark er allerede i gang med å etablere slike samarbeidsløsninger. Skoleeier vil stå overfor den utfordringen at vi aktivt må bidra til at de som allerede er ansatt får etter- og videreutdanning som sikrer disse en tilsvarende kompetanse. Dette vil være et stort arbeid, og det vil kreve målrettet innsats og tydelig prioritering av ressurser til slike formål. Gjennom samarbeidet i RSK Vest-Finnmark har vi etablert en effektiv organisasjon for denne type utdanning, og det vil være naturlig å tillegge RSK Vest.-Finnmark en sentral rolle i et slikt arbeid. Det må likevel understrekes at det må være en nasjonal oppgave å bidra til at det stilles nødvendige ressurser til rådighet for en slik kompetanseheving. Kommunen må tilføres midler som sikrer at det kan utvikles både etter- og videreutdanning som kan gi oss den kompetanse vi ønsker i et samlet lærerkorps. Stortingsmeldingen holder fast ved en 4-årig lærerutdanning. Ut fra det fokus meldingen har på faglig kunnskap kunne det forventes et forslag om en 5-årig lærerutdanning på mastergradsnivå. Regjeringen foreslår ikke det og begrunnelsen synes å være knyttet til følgende forhold: Rekrutteringsutfordringene framover Manglende kapasitet på mastergrads studier som dekker skolenes behov Finland har i dag en 5-årig lærerutdanning, og begrunnelsen for dette er i all hovedsak knyttet opp til lærernes faglige kompetanse. Det kunne vært hensiktsmessig å ta et slikt steg også i Norge, men de argumenter som presenteres, gjør det fornuftig å utsette en slik reform. Lærerutdanninger i Norge har en felles rammeplan, men det er likevel betydelige forskjeller mellom lærerutdanninger ved ulike institusjoner. Dette skyldes at det enkelte utdanningssted har stor grad av frihet innenfor rammeplanens grenser å bygge sin lærerutdanning. Disse forskjeller mellom lærerutdanningsstedene har også gjort at det er forskjeller i den faglige bakgrunn som lærerstudenter får. Grunnskolen har en felles læreplan for alle skoler og alle elever. Læreplanen angir tydelig hvilke fag vi skal ha, forskrift angir omfang av opplæring i fag, og det er fastsatt nasjonale standarder for den kompetanse elevene skal ha i de ulike fag. Den modell som grunnskolen har for læreplanen må også legges til grunn for en nasjonal styring av innholdet i lærerutdanningen. Departementet vil ta et tydelig samlet ansvar for å styre kvaliteten i utdanningen. Departementet foreslår en forskriftsfestet rammeplan for lærerutdanningen, men jeg tror at det er nødvendig å sikre en felles læreplan for lærerutdanningene. Dette vil redusere friheten for den enkelte høyskole, men det vil trolig bidra til en større grad av kvalitetssikring av at lærerstudenter får de kvalifikasjoner vi mener er nødvendig for å være lærere. Side 14 av 24

15 Sak 22/09 Det er viktig at det etableres forpliktende samarbeid mellom kommunen som skoleeier og høyskolen. I Alta har vi et godt samarbeid med høyskolen, og Alta kommune og høyskolen utreder i et felles prosjekt hvordan vi kan forbedre samhandlingen videre. Dette arbeidet er i samsvar med det forslag som legges fram i meldingen. Side 15 av 24

16 Sak 23/09 KOMPETANSE FOR KVALITET STATLIG STRATEGI FOR VIDERE UTDANNING Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 09/1429 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Alta kommune beklager sterkt at det fra statlig side er tilrettelagt for en videreutdanningssatsing der kommunen som skoleeier er satt på sidelinjen uten reell styring av fag, virkemiddel og økonomi. Det er en overraskende statlig detaljstyring på dette området som mest av alt minner om ren mistillit til kommunen som arbeidsgiver og skoleeier. 2. Alta kommune mener at de parter som har inngått avtalen om Kompetanse for kvalitet ikke har hatt en tilstrekkelig forståelse av den lokale skoleeiers oppgaver og utfordringer. Alta kommune har mange ansatte lærere med behov for både etterog videreutdanning. Mer enn 300 lærere står i kø for å sikre seg den kompetanse som er nødvendig ut fra de utfordringer vi har lokalt. Den statlige satsingen vil med en pro rata fordeling gi kommunen 3-4 ½ års enheter i 2009/10 og kanskje 6-7 ½ årsenheter i 2010/11. Med et slikt tempo på videreutdanning vil kommunen bruke svært mange år for å sikre at alle lærere har den kompetanse skolen og den enkelte trenger. Den ordning som er etablert er gunstig for de få som får det gode det er å ta studier med 80% lønnskompensasjon. For skolen som system og for kommunen er ordningen kostbar, lite systemrettet og representerer en ineffektiv bruk av begrensede økonomiske ressurser. 3. Alta kommune vil på det sterkeste anmode departementet om å revidere ordningen og sikre en reell kommunal styring av kompetanseoppbyggingen i egne skoler. Alta kommune har gjennom samarbeidet i RSK Vest-Finnmark dokumentert en effektiv og målrettet innsats både når det gjelder videre- og etterutdanning. Den beste ordningen vil være å sikre lokalt handlingsrom i utforming av virkemidlene, men med klare nasjonale resultatkrav. Vi er beredt til å utforme både videre- og etterutdanning innenfor de nasjonale føringer som vil sikre langt flere studiepoeng pr krone enn den etablerte ordning. 4. Alta kommune vil i 2009/10 prioritere studier innenfor leseopplæring. Søkere som ønsker studier innenfor dette feltet kan påregne at søknader blir prioritert overfor fylkesmannen. Kommunen vil da sikre at den aktuelle skole får tilført de statlige vikarmidlene, og det forutsettes at de resterende vikarkostnader fordeles likt mellom kommunen og skolen. Side 16 av 24

17 Sak 23/09 Vedlegg: - Kompetanse for kvalitet. Felles hefte fra Kunnskapsdepratementet, KS og lærerorganisasjonene. - Brev fra utdanningsdirektoratet til fylkesmennene Andre saksdok.: Bakgrunn: Staten, KS og lærerorganisasjonene har gått sammen og laget en kontrakt om et varig system for videreutdanning for lærere. Partenes intensjoner er redegjort for i vedlegg til saken. Her følger en gjennomgang av bakgrunn, innhold og system. Ordningens formål Formålet med Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. Strategien skal bidra til å øke læreryrkets status og styrke tilliten til skolens kvalitet. Et varig system for videreutdanning Det etableres et varig system for videreutdanning, og gjennom det skal det sikres forutsigbarhet og langsiktighet. De statlige kostnader til ordningen er en reprioritering av de midler som har vært anvendt til kompetanseheving under innføring av Kunnskapsløftet. Staten flytter nå gradvis pengene over fra utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning til ren videreutdanning. Skoleåret 2011/12 vil ordningen ha det omfang som det skal ha i årene framover. Den enkelte lærers yrkesmessige behov, skolen, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov skal ivaretas ved at våre lærere får videreutdanning innenfor områder som er prioritert. Ordningen skal etableres slik at det gir rom 2600 studieplasser knyttet til denne videreutdanningen. Ordningen legges til rette slik at det er forutsigbarhet for universiteter og høyskoler, og disse skal sikre stabil kapasitet. Side 17 av 24

18 Sak 23/09 Begrunnelser Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en forutsetning for elevenes læring. Lærerutdanningen har gitt mange lærere med svak fordypning. Det er en utfordring for utdanningssystemet og målrettet videreutdanning kan bidra til å gi større faglighet og derved bedre kvalitet i grunnskolen. God kvalitet i grunnskolen er både et nasjonalt og et lokalt ansvar. God faglig fordypning vil gi bedre resultater, og det vil bedre på læreryrkets omdømme og status. En del av en helhet Lærernes kvalifisering er en kontinuerlig og livslang prosess, og det er sterkt ønskelig å heve den norske lærerens faglige fordypning. Dette tiltaket er en del av en samlet nasjonal satsing for å gjøre våre skoler enda bedre: Statlige innsatser kompetanseutvikling 2009 Tiltak Målgruppe Aktiviteter Varig system for videreutdanning Etterutdanning Etterutdanning i lesing og regning Skolelederutdanning Kompetanseutvikling fagog yrkesopplæringen Lektor II-ordning Veiledning av nyutdannete lærere Lærere - grunnskolen og videregående opplæring Lærere Lærere Skoleledere nytilsatte og andre Yrkesfaglærere Instruktører Faglige ledere Prøvenemnds-medlemmer Yrkesutøvere uten lærerutdanning - vg Lærere og førskolelærere bhg, gr, vg Tilbudsutvikling Gratis studieplasser Dekning vikarutgifter Samarbeid m.m Utvikle og etablere tilbud Utvikle tilbud Gjennomføre kompetanseutvikling Statlig finansiert videreutdanning må ses i sammenheng med annen kompetanseutvikling fra skoleeier, og det er nødvendig med en helhetlig lokal plan. Side 18 av 24

19 Sak 23/09 Profesjonsrettet videreutdanning Videreutdanningene som tilbys har et omfang på 30 eller 60 studiepoeng. Det er nasjonalt prioriterte fag og emner, men det skal også skapes rom for å imøtekomme lokale behov. De videreutdanninger som tilbys skal ivareta vurdering, tilpasset opplæring, bruk av IKT i faget og utdanningene skal vektlegge grunnleggende ferdigheter. Studietilbudene skal utvikles slik at de er tilpasset lærere med solid praksiserfaring, og studiene må ha solid faglig og didaktisk forankring og de må være praksisnære og fleksible. Det legges opp til studier som deltidsstudium med et omfang på 30 studiepoeng fordelt på 2 semester. Skoler og skoleeier må tilrettelegge, og partene forutsetter at skolen må øke sin bemanning. Nasjonalt samarbeid Skoleeier har ansvar etter 10-8 for å sikre etter- og videreutdanning, og denne videreutdanningen er et statlig bidrag Nasjonale utdanningsmyndigheter herunder Fylkesmannen skal fordele ressurser, følge opp rapportering, gjennomføre tilsyn, foreta evaluering og fremme samarbeid og koordinering for disse tilbudene. Kommuner og fylkeskommuner skal foreta en behovskartlegging, lage en helhetlig plan, dekke sin andel av vikarutgifter og andre utgifter, sikre lokal forankring og tilrettelegge for at ordningen kan gjennomføres. Tilbud, studieplasser og finansiering Staten sikrer at høyskoler og universitet tilføres midler slik at de kan utvikle studietilbud og tilby studieplasser for det antall lærere staten bestemmer. Når en lærer innvilges studieplass innvilges også læreren permisjon for studiet. Kostnader ved studier fordeles slik: - Staten betaler høyskoler og universitet for studietilbudet - Staten dekker 40 % av kostnadene ved permisjon vikarkostnader. Disse er satt til kr for 30 studiepoeng. - Kommunen dekker 40 % av kostnadene ved permisjon vikarkostnader. Disse er satt til kr for 30 studiepoeng. - Kommunen dekker studieavgifter, semesteravgift, evt reise- og oppholdskostnader ved studiet. - Den enkelte lærer dekker 20 % av kostnadene ved permisjon vikarkostnader. Side 19 av 24

20 Sak 23/09 Prioriteringer i perioden Fagene norsk og samisk, matematikk og engelsk, er prioritert. Fordi kompetanseforskriften er endret er ungdomstrinnet høyest prioritert, og 50 % av midlene skal gå til dette trinnet. Spesialkompetanse i leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet skal ha ca 20 % av midlene. Andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi og yrkesfaglige programfag på videregående, samt praktisk-estetiske fag og rådgivning), fortrinnsvis videregående opplæring får de resterende ca 30 % av midlene. Prosedyrer Skoleeier sender søknad til Fylkesmannen med skjematisk og rangert oversikt over lærere det søkes videreutdanning for. Søknaden skal bla også inneholde skoleeiers egen vurdering av behovet. Fylkesmannen vurderer søknader og fordeler studieplasser og midler til vikarutgifter etter retningslinjer fastsatt av Utdanningsdirektoratet Studieplasser tildeles en gang i året mens midlene til vikarutgifter tildeles to ganger i året vår og høst Tildeling av studieplasser Skoleeiere som tildeles studieplasser mottar brev fra Fylkesmannen med navn på lærere som tas opp på studiene, og på hvilket studium og studiested det er tildelt plass Skoleeier bekrefter studiedeltakelsen innen 20. juni Skoleeier må rapportere på gjennomføring i et system som utarbeides av Utdanningsdirektoratet Studietilbud for Finnmark For skoleåret 2009/10 er Finnmark tildelt til sammen 26 studieplasser hver på 30 studiepoeng. Disse studieplassene er fordelt slik på fag, trinn og studiesteder: Side 20 av 24

21 Sak 23/09 Norsk 1 u 2 Høgskolen i Sør-Trøndelag Norsk 2 u 3 Universitetet i Tromsø Engelsk 1 u 3 Universitetet i Tromsø Engelsk 2 u 2 Høgskolen i Nord-Trøndelag Matematikk u 4 Høgskolen i Bodø Leseopplæring b 4 Høgskolen i Finnmark Fysikk vg 1 NTNU Kjemi vg 1 NTNU Yrkesfag*** 1 Høgskolen i Akershus Rådgivning 1 NTNU Kunst og håndverk 1 Høgskolen i Oslo Musikk 1 Høgskolen i Bergen Mat og helse 1 Høgskolen i Bergen Kroppsøving 1 Norges Idrettshøgskole Høring/merknader: Saksfeltet er forelagt rektorene i Alta kommune. Disse er overrasket over den utforming som denne videreutdanningen har fått. Rektorene er bekymret over at så vidt store ressurser bindes opp til enkeltindivider, og de er bekymret over mulighetene til at skoler kan prioritere og sikre at skolen får den kompetanseheving skolen har behov for. Rektorene er svært overrasket over det studietilbud som er tildelt Finnmark i det bare 4 av studieplassene ligger i fylket. Det innebærer at de fleste som skal studere må reise til dels langt for å kunne nyttiggjøre seg studieplassen. Ettersom studiene er lagt opp med samlinger innebærer studiene at studentene må reise til/fra studiested 4-6 ganger i løpet av studiet med en oppholdstid for hver samling på 3-5 dager. Det innebærer at det for mange studier blir til dels svært høye kostnader på reise og opphold. Disse kostnadene er det forutsatt at skoleeier skal dekke. Noen modellberegninger viser at slike kostnader lett vil beløpe seg til kr for 30 studiepoeng. Rektorene er derfor bekymret over ressursbruken i den ordning som er etablert. Rektorene mener at de tilbud som er lagt fram er kostbare for skoler og kommuner, og de gir liten effekt for skoleverket samlet. Side 21 av 24

22 Sak 23/09 Rektorene er derfor sterkt tvilende til at det er hensiktsmessig å anvende så store ressurser for at en medarbeider skal kunne få 30 studiepoengs videreutdanning. Det er videre slik at mange av de tilbud Finnmark har fått rett og slett ikke er i samsvar med skolenes behov. Vurdering: Staten har de siste årene tilført kommunene økonomiske midler til etter- og videreutdanning samt annen kvalitetsutvikling. Alta kommune er tilført ca 1 million hvert år til disse formål. Kommunen har sammen med samarbeidskommunene i RSK Vest-Finnmark laget en felles plan for kvalitetsutvikling. En slik plan har vært forutsetningen for å få denne statlige tilførsel av midler. Kommunen har på sin hånd brukt disse midlene til å finansiere de tilbud som er gitt gjennom RSK samarbeidet. Dette dreier seg om mange og omfattende satsinger både med etter- og videreutdanning. Eksempelvis har vi skoleåret 2008/09 ca 70 studenter som tar utdanning innenfor lese- og regneveiledning. Studiet har et omfang på 20 studiepoeng, og det gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Oslo. Vi har videre en gruppe lærere som tar 30 studiepoeng tysk. Vi har tidligere hatt en stor gruppe lærere som har tatt videreutdanning i spansk. Samlet har RSK samarbeidet bidratt til en meget omfattende portefølje av etter- og videreutdanning for skoler i regionen. Fellesnevneren for disse tilbudene er lokal forankring. Plan for kvalitetsutvikling er vedtatt politisk i medlemskommunene, og det er således uttrykk for skoleeiers prioritering. Den ordning som nå etableres er et diktat fra nasjonale myndigheter. Vi fratas de virkemidler vi tidligere hadde ved at vi ikke får tilført midler for å realisere kvalitetsutviklingsplanen. Vi får i stedet presentert en ordning der vi forpliktes til å betale vikarkostnader med kr pr 30 studiepoeng. I tillegg kan vi risikere å måtte betale for reise og oppholdskostnader med opp mot kr pr 30 studiepoeng. De samlede kostnader for flere av de studietilbud det kan søkes om er med andre ord kr i direkte kostnader for en lærer som tar et studium tilsvarende 30 studiepoeng. Til sammenligning kan det nevnes at lese- og regneveilederutdanningen gjennomføres med en samlet kostnad pr student på ca kr Dette er rett nok for 20 studiepoeng, og for 30 studiepoeng vil det tilsvare kr Det er altså slik at vi får mer for pengene ved at tilbudene utvikles og organiseres lokalt. Den statlige styringen er rett og slett ineffektiv. Det er videre slik at de studietilbud som gis bare i noen grad speiler de prioriteringer som kommunen har gjort gjennom kvalitetsutviklingsplanen. Finnmark får 26 studieplasser skoleåret 2009/10. Dette skal dekke både grunnskolen og den videregående skolen. Det kan kanskje gi Alta 3-4 studieplasser om disse fordeles ut fra lærertall og en type geografisk rettferdighetstenkning. Side 22 av 24

23 Sak 23/09 4 studieplasser vil koste kommunen inntil kr Disse kostnadene er ikke budsjettert, og staten presenterer sin modell og forutsetter at kommunen har økonomisk handlingsrom til å stille så vidt mange penger til rådighet. Dette tyder på at sentrale myndigheter ikke har helt oversikt over kommuners økonomiske handlingsrom. Det er viktig å understreke at i tillegg til disse kostnadene forutsettes det at kommunen også skal gi etterutdanning til øvrige lærere. Realiteten er at det ikke er avsatt midler til dette formålet. Heftet Kompetanse for kvalitet kom høsten 2008 etter at våre budsjettprosesser var rimelig vel i havn. Det er altså ikke slik at administrasjonen har sovet i timen. Staten har rett og slett lagt fram en ordning som er i utakt med den kommunale budsjettprosess. Det kan likevel være vanskelig å ikke benytte seg av den ordning som er etablert. De 4 studieplassene innenfor leseopplæring bør kunne være en relevant utdanning. Det tilrås derfor at dette studiet prioriteres. Det legges til grunn at vi ved tildeling av studieplasser så gjøres det en kostnadsfordeling for våre vikarkostnader slik at kommunen dekker 50 % og den enkelte skole dekker 50 %. Det innebærer at kommunen må dekke inn kr fordelt på 2 budsjettår, og skolen må gjøre det samme. Skolen tilføres selvsagt de statlige vikarmidlene. Staten tilbyr kommuner/skoler/lærere studieplasser. Disse plassene er bestemt på fag og på studiested. Dette er en sentral styring som synes å mene at kommunene ikke kan eller vil styre. Det er i alle fall slik at dette er en statlig detaljstyring som fratar kommunene både ansvar og mulighet til å ta ansvar for kompetanseutviklingen i egne skoler. Den ordning som presenteres binder opp ressurser, og den setter grenser for hvilke prioriteringer skoleeier kan gjøre. Det er beklagelig at skoleeier nærmest settes på sidelinjen i arbeidet med å bidra til at kompetansebygging bidrar til å sikre en god utvikling i egne skoler. Det er nødvendig å gi tydelige signaler til sentrale myndigheter fordi den ordning de etablerer ikke er i samsvar med lokale behov. Det er derfor sterkt ønskelig å få en endring i opplegget som gir skoleeier en sentral rolle i utforming av tilbud og i prioritering av virkemidler. Saken ble drøftet i styremøte i RSK Vest-Finnmark mars, og det ble der gjort slikt vedtak: Styret har sett på strategien for varig videreutdanning, og er i utgangspunktet positiv til en slik satsning, men da må det også følge med friske penger for å finansiere er slikt tiltak. Slik strategien er lagt frem er det en detaljstyring av hvordan kommunene skal prioritere videreutdanning av lærere. De studier som tilbys er ikke i forhold til det kompetansebehov som vi har i Vest-finnmark. Side 23 av 24

24 Sak 23/09 I tillegg pålegger strategien kommunene økonomiske forpliktelser knyttet til vikarkostnader. Strategien påfører særlig kommuner i distriktene ekstrakostnader fordi det er kommunene som skal betale reise og oppholdskostnader. Våre beregninger viser at den kommunale andelen av en studieplass vil komme til å koste ca ,- pr 30 studiepoeng ,- til frikjøp av den ansatte. Og ca ,- til reise og opphold med mer. 10 lærere på halvtidsstudier vil da koste ca ,-. Til sammenlikning var kommunenes andel til RSK for skoledelen i 2008 på ca ,-. Med bakgrunn i dette er styret bekymret for at Strategien vil kunne føre til at RSK samarbeidet vil måtte prioriteres bort hvis det ikke settes inn friske midler for å følge opp strategien for varig videreutdanning. Det er derfor viktig at kommunene behandler denne saken politisk i alle 7 kommunene som omfattes av RSK samarbeidet med tanke på å få orientert om situasjonen og å se om det er mulig å få friske midler til å dekke opp den kommunale andelen av kostnadene knyttet til å videreutdanne lærere slik strategien legger opp til. Som det framgår av styrets vedtak kan det system som etableres få konsekvenser for RSK samarbeidet. Det økonomiske grunnlaget for dette samarbeidet har vært de statlige kvalitetsutviklingsmidlene. Når disse gradvis forvitrer, vil dette samarbeidet være avhengig av å bli finansiert gjennom prosjekter og kommunale bevilgninger. Slike bevilgninger må da evt gjøres i tillegg til å bruke midler til vikarkostnader. Side 24 av 24