Innovasjon gjennom samhandling

Transkript

1 NF-rapport nr. 16/2012 Innovasjon gjennom samhandling 20 Sluttevaluering av Faglig løft for PPT 15 Bent-Cato Hustad Ingrid Fylling 10 5

2 Innovasjon gjennom samhandling Sluttevaluering av Faglig løft for PPT av Bent-Cato Hustad og Ingrid Fylling NF-rapport nr. 16/2012 ISBN-nr.: ISSN-nr.: I

3 REFERANSESIDE Tittel Innovasjon gjennom samhandling. Sluttevaluering av Faglig løft for PPT Forfattere Bent-Cato Hustad, Ingrid Fylling Prosjekt Evaluering av Faglig løft for PPT, sluttevaluering Sammendrag Dette er en sluttrapport fra evalueringen av modellprosjektet Faglig løft for PPT, og følger opp midtveisevalueringen "Bære staur eller løfte i flokk?" fra Prosjektets formål har vært å utvikle et fagmiljø for å kunne tilby kompetanseutvikling til PPtjenestene i Midt-Norge. Rapporten beskriver hvordan modellen har blitt utviklet i et samarbeid mellom de formelle prosjekteierne og PP-tjenesten som målgruppe. Dette samarbeidet representerer en inter-organisasjonell innovasjon i forhold til hvordan kompetanse tilbys til PP-tjenesten. Prosjektet har utviklet to former for kompetanseheving, gjennom videreutdannings-tilbud og gjennom lokale FoUaktiviteter i kommuner. Prosjektets arbeid kjennetegnes ved å ha vært bottom-up forankret og å tilby etatsspesifikk kompetanse for PP-tjenesten. Evalueringen viser at Faglig løft for PPT kan fremvise svært gode resultater med hensyn til kvalitet og relevans på tilbudene som er utviklet. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via nf@nforsk.no Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 202 NF-rapport nr.: 16/2012 ISSN Dato: September 2012 Prosjektansvarlig (sign): Bent-Cato Hustad Forskningsleder: Cecilie Høj Anvik Oppdragsgiver Statped Midt (tidligere Møller/Trøndelag kompetansesenter) Oppdragsgivers referanse Rolf Pettersen Emneord Pedagogisk-psykologisk tjeneste, kompetanseutvikling, spesialundervisning, modellprosjekt, FoU-prosjekt, innovasjon i offentlig sektor, videreutdanning Keywords Educational Psychology Counselling Service, Competence development, special education, model project, R & D-project, innovation in public sector, continuous education Salgspris NOK 200,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter. II

4 FORORD Den foreliggende rapporten er en sluttevaluering av modellprosjektet Faglig løft for PPT. Evalueringen er en videreføring av Nordlandsforsknings midtveisevaluering. Sluttevalueringen omhandler både en evaluering av prosesser i prosjektets siste halvdel og evaluering av prosjektets relevans og kvalitet for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Faglig løft for PPT har hovedfokus på kompetanseutvikling av PP-tjenesten, og hvordan det kan etableres et system for å tilby PP-tjenesten kompetanseutvikling i Midt-Norge. Prosjektet har vært finansiert gjennom midler fra Utdanningsdirektoratet. Statped Midt har hatt det økonomiske styringsansvaret for prosjektet. Forskningsrapporten er skrevet av Bent-Cato Hustad og Ingrid Fylling. Bent-Cato Hustad er forsker ved Nordlandsforskning og har vært prosjektansvarlig. Ingrid Fylling er førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland. Vi vil benytte anledningen til å takke alle ledere i PP-tjenesten, skoleeiere og fagansatte i PPT som har tatt seg tid til å svare på våre spørreskjemaundersøkelser, og på den måten har bidratt til å gi evalueringa nødvendig informasjon. Likeledes takker vi alle som har stilt opp på våre intervjuer og delt sine erfaringer, tanker og refleksjoner fra prosjektet Faglig løft for PPT, og fra Samhandlingsprosjektet som er et av FoU-tiltakene i Faglig Løft. Vi takker også prosjektledelsen for den åpne og imøtekommende måten de har inkludert oss som forskere i aktivitetene, og for tilgang til referater, notater og dokumenter fra prosjektet. Vi håper denne rapporten vil være av interesse for alle som er interessert i PPtjenesten og deres tjenestetilbud, samt alle som jobber med utvikling av velferdstjenester og regionale kompetanseutviklingsprosjekter. Bodø, 27. september

5 INNHOLD FORORD... 1 TABELLER... 6 FIGURER... 9 SAMMENDRAG SUMMARY FAGLIG LØFT FOR PPT BAKGRUNN, FORMÅL OG METODISK TILNÆRMING OPPDRAGETS BAKGRUNN OG FORMÅL ERFARINGER FRA MIDTVEISEVALUERING PROBLEMSTILLINGER Organisering og modellbygging Betydningen av Faglig løft for PPT Samhandling lokalt og regionalt Overføringsverdi og kontekstuelle forhold EVALUERINGSMETODER Dokument og intervjustudier spørreskjemaundersøkelser Validitet og reliabilitet skjema til ledere i PPT og skoleeiere Validitet og reliabilitet skjema til kursdeltakere Casestudie i 2 kommuner Etiske betraktninger OPPBYGGING AV RAPPORTEN ORGANISERING OG MODELLBYGGING PROSJEKTETS MÅLSETTINGER? Prosjektets hovedmål Prosjektets tre delmål PROSJEKTETS ORGANISERING Leder for styringsgruppen Styringsgruppen Prosjektleder Prosjektgruppen Ad hoc grupper Faglig ressursgruppe OM ARBEIDET I STYRINGSGRUPPEN Ulike roller i styringsgruppen Engasjerte deltakere og løsningsorientering Økonomi og ressursbruk JUSTERINGER PÅ BAKGRUNN AV MIDTVEISEVALUERINGEN Geografisk fordeling og FoU-virksomhet

6 2.4.2 Kursdeltakelse i tall og prosenter Forankring i kommunene Delmål om spesialisering erstattes med 1-årig videreutdanning FAGLIG LØFT FOR PPT: MODELLEN Overlappende mandater og felles vilje Hva oppfattes som kjernen i modellen? Prosjektet = et faglig utviklingsmiljø for PP-tjenesten Modellen Faglig løft for PPT DE VIKTIGSTE AKTIVITETENE OG BESLUTNINGENE Fra prosjekt til drift Regionalt arbeidsutvalg for lederne i PPT (RAUL) OPPSUMMERING ORGANISERING OG MODELLBYGGING SAMHANDLING GJENNOM REFLEKSJON I OG OVER PRAKSIS: SAMHANDLINGSPROSJEKTET I STRANDA OG SANDE SAMHANDLINGSPROSJEKTET I FAGLIG LØFT FELLES TEMA, RELATIVT LIKE PROSJEKTER, NOEN FELLES AKTIVITETER ANALYSEVERKTØY I SAMHANDLINGSPROSJEKTET: LP-MODELLEN PROSJEKTKOMMUNENE: STRANDA OG SANDE Stranda kommune og PPT for Norddal og Stranda Sande kommune og PPT for Sande og Vanylven PP-TJENESTENS OG SKOLENES ERFARINGER MED PROSJEKTET STATPEDS ERFARING MED VEILEDNINGSROLLEN I PROSJEKTET DOKUMENTASJON OG FORSKNING I SAMHANDLINGSPROSJEKTET UTFORDRINGER I DET VIDERE UTVIKLINGSARBEIDET I SANDE OG STRANDA OPPSUMMERING SAMHANDLINGSPROSJEKTET I STRANDA OG SANDE BETYDNINGEN AV FAGLIG LØFT FOR PPT KURSDELTAKERNES RAMMEBETINGELSER FOR DELTAKELSE Utdanningsbakgrunn Fagansattes ansiennitet i PPT Betydning av tilbud som gir formalkompetanse Størrelse på PP-tjenesten Hvor høyt prioriterer PP-tjenestene deltakelse i Faglig løft for PPT sine kursmoduler? Hva dekker arbeidsgiver ved deltakelse? Personlige mål med videreutdanning KURSDELTAKERNES VURDERING AV FAGLIG LØFT FOR PPT'S BIDRAG Økt kompetanse og forbedret praksis Utvikling av rutiner og samarbeid En styrking av PP-tjenestens felles identitet? Mer systemrettet arbeid i PP-tjenesten Fører videreutdanningen til bedre opplæringstilbud for barn og elever med behov SKOLEFAGLIG ANSVARLIGE OG PP-LEDERES VURDERING AV FAGLIG LØFT FOR PPT SITT BIDRAG Økt kompetansenivå i PP-tjenesten Økt kvalitet på PP-tjenestens arbeid i kommunen Forbedret samarbeid i kommunen

7 4.3.4 Mer involvering i kommunens kvalitetsutvikling Styrket PP-tjenestens identitet Skolefaglig ansvarlige og PP-lederes vurdering av Faglig løft for PPT som kompetansetilbyder KVALITETENE TIL UTDANNINGSMODULENE Forvaltning, sakkyndig arbeid og prosjektarbeid Klasseledelse og læringsmiljø Flerkulturell forståelse Matematikkvansker Rådgivning i PPT Rådgivning og veiledningsarbeid i praksis Kvaliteten til utdanningsmodulene samlet sett HAR PPT FÅTT EN MER FORSKNINGSBASERT PRAKSIS? Forskningsbasert innhold Aksjonsforskning og praksistilknytning Bruk av praksiserfaringer inn i utdanningen Helhetlige og koordinerte tiltak for brukerne BETYDNING AV ANDRE PROSJEKTAKTIVITETER FOR PP-TJENESTEN Betydning av PP-lederkonferanser Fagansatte: betydning av konferansene og seminarer i Faglig løft for PPT OPPSUMMERING BETYDNINGEN AV FAGLIG LØFT FOR PPT OVERFØRINGSVERDI OG KONTEKSTUELLE FORHOLD SUKSESSKRITERIER Hindringer KONTEKSTUELLE FORHOLD Oversiktlig og geografisk samlet fagmiljø NTNUs og Statpeds muligheter til å støtte aktivitetene Ledernes personlige engasjement og støtte Kombinasjon av videreutdanning og etterutdanning OPPSUMMERING OVERFØRINGSVERDI OG KONTEKSTUELLE FORHOLD CODA KOMPETANSE I FREMTIDENS PP-TJENESTE FAGLIG LØFT: INNOVASJON GJENNOM SAMHANDLING PP-TJENESTENS KOMPETANSEUTFORDRINGER. ET LITE TILBAKEBLIKK Det doble mandatet til PP-tjenesten Ujevn utdanningsbakgrunn blant fagansatte i PPT Ressursbruk til PPT ikke økt de senere år Svak styring og kvalitetssikring av tjenesten Svake profesjonaliseringsprosesser i PP-rådgivningsarbeidet FREMTIDENS PP-TJENESTE: FORVENTNINGER OG FORUTSETNINGER Ulike kompetanseutviklingsstrategier Fortsatt uavklarte spørsmål

8 REFERANSELISTE VEDLEGG NR. 1 INTERVJUGUIDE TIL STYRINGSGRUPPE VEDLEGG NR. 2 SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE TIL FAGANSATTE I PPT SOM HAR DELTATT PÅ KURSMODULER VEDLEGG NR. 3 SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE TIL SKOLE-EIERE OG PPT-LEDERE OM FAGLIG LØFT FOR PPT

9 TABELLER Tabell 1 Fordeling av svar etter fylke Ledere i PPT og skolefaglig ansvarlige Tabell 2 Fordeling av svar etter fylke deltakere på kursmoduler i Faglig løft for PPT Tabell 3 Fylkesvis deltakelse på kursmoduler i Faglig løft for PPT Tabell 4 På hvilke måter har kommunen fått kjennskap til Faglig løft for PPT Tabell 5 PP-ledere og skolefaglig ansvarliges vurdering av informasjonen fra Faglig løft Tabell 6 PP-ledernes vurdering av kommunal involvering i utvikling av innhold og organisering i Faglig løft for PPT Tabell 7 Skoleeiers vurdering av kommunal involvering i utvikling av innhold og organisering i Faglig løft for PPT Tabell 8 Forankringsarbeidets ivaretakelse av kommunens behov Tabell 9 Kommunenes prioritering av Faglig løft for PPT Tabell 10 Hvilken type fagutdanning har du i dag? Tabell 11 Hvor mange år har du vært ansatt i PPT? (n=51) Tabell 12 Vurdering av betydningen av at kompetanseutvikling gir formalkompetanse Tabell 13 Hvor mange fagstillinger det i din PP-tjeneste pr. dags dato? Tabell 14 I hvilken grad opplever du at deltakelse i Faglig løft for PPT prioriteres ved din PP-tjeneste? Tabell 15 Hva dekker arbeidsgiver til kursdeltakelse Tabell 16 Personlige mål med videreutdanning Tabell 17 I hvilken grad har videreutdanningen bidratt til økt kompetanse og bedre praksis Tabell 18 I hvilken grad har videreutdanningen bidratt til utvikling av rutiner og samarbeid Tabell 19 I hvilken grad har videreutdanningen bidratt til styrket PP-tjenesten felles identitet Tabell 20 I hvilken grad fører videreutdanningen til mer systemrettet arbeid i PPtjenesten (n=52) Tabell 21 I hvilken grad gir videreutdanningen bedre opplæringstilbud til barn/elever med behov Tabell 22 Faglig løft for PPTs bidrag til å øke kompetansenivået i PP-tjenesten (n=65) Tabell 23 Faglig løft for PPTs bidrag til å øke kvaliteten på PPTs arbeid i kommunen (n=65)

10 Tabell 24 Faglig løft for PPTs bidrag til å forbedre PPTs samarbeid i kommunen (n=65) Tabell 25 Faglig løft for PPTs bidrag til større involvering fra PPT i kommunenes kvalitetsutvikling (n=65) Tabell 26 Faglig løft for PPTs bidrag til styrking av PP-tjenestens identitet (n=65) Tabell 27 Oversikt over relevant kompetanse og merverdi (n=65) Tabell 28 Fornøydhet med kurset "Forvaltning, sakkyndig arbeid og prosjektarbeid" i forhold til forventinger (N=43) Tabell 29 Forvaltning, sakkyndighet og prosjektarbeid - totalt Tabell 30 Forvaltning, sakkyndighet og prosjektarbeid relevant innhold Tabell 31 Forvaltning, sakkyndighet og prosjektarbeid kvalitet på forelesere. 128 Tabell 32 Fornøydhet med kurset Klasseledelse og læringsmiljø i forhold til forventinger (N=19) Tabell 33 Klasseledelse og læringsmiljø - totalt Tabell 34 Klasseledelse og læringsmiljø relevant innhold Tabell 35 Klasseledelse og læringsmiljø kvalitet på forelesere Tabell 36 Fornøydhet med kurset "Flerkulturell forståelse" i forhold til forventinger (n=13) Tabell 37 Flerkulturell forståelse - totalt Tabell 38 Flerkulturell forståelse relevant innhold Tabell 39 Flerkulturell forståelse kvalitet på forelesere Tabell 40 Fornøydhet med kurset "Matematikkvansker" i forhold til forventinger (n=16) Tabell 41 Matematikkvansker totalt Tabell 42 Matematikkvansker relevant innhold Tabell 43 Matematikkvansker kvalitet på forelesere Tabell 44 Fornøydhet med kurset Rådgivning i PPT i forhold til forventinger (n=15) Tabell 45 Rådgivning i PPT totalt Tabell 46 Rådgivning i PPT relevant innhold Tabell 47 Rådgivning i PPT kvalitet på forelesere Tabell 48 Fornøydhet med kurset Rådgivning og veiledningsarbeid i praksis forhold til forventinger (n=9) Tabell 49 Rådgivning og veiledningsarbeid i praksis totalt Tabell 50 Rådgivning og veiledningsarbeid i praksis relevant innhold Tabell 51 Rådgivning og veiledningsarbeid i praksis kvalitet på forelesere Tabell 52 Forskningsbasert innhold i kursmodulene (n=52) Tabell 53 Aksjonsforskning/aksjonslæring i kursmodulene (n=52)

11 Tabell 54 Kursmodulenes praksistilknytning (n=52) Tabell 55 Vurdering av mulighetene for å bruke praksiserfaringer inn i utdanningen Tabell 56 Helhetlig og koordinerte tiltak i kursmodulene (n=51) Tabell 57 PP-ledernes vurdering av betydningen har PP-lederkonferanser i frekvenser og prosenter Tabell 58 Oppfatninger om Faglig løft for PPTs konferanser og seminarer (n=27)

12 FIGURER Figur 1 Endringer av delmål 1 i prosjektskissen Figur 2 Matrise for styringsstrategi og etatsfokus Figur 3 Modellskisse av Faglig løft for PPT

13 SAMMENDRAG Den foreliggende rapport er en sluttevaluering av modellprosjektet Faglig løft for PPT. Evalueringsrapporten følger opp midtveisevalueringen "Bære staur eller løfte i flokk?" fra Denne evalueringen er gjort på oppdrag fra Statped Midt (tidligere Møller/Trøndelag kompetansesenter). Utdanningsdirektoratet har stått bak bevilgningen av prosjektmidler til Statped Midt, som har hatt det økonomiske ansvaret for prosjektet. Statped Midt har sammen med KS og Norges-Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) vært de tre formelle eierne av prosjektet. Ideen til utviklingen av prosjektet har sin opprinnelse i en fylkeskonferanse for PPtjenesten i Møre og Romsdal i 2005, hvor arbeidet med å realisere det som har blitt til Faglig løft for PP-tjenesten startet. Faglig løft for PPT er et prosjekt har hatt som en overordnet målsetting om å styrke PP-tjenesten, gjennom å utvikle og tilby relevant kompetanseutvikling av høy faglig kvalitet til PP-tjenestene i Midt- Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). Prosjektets sentrale mål har vært å etablere et faglig miljø og utvikle en modell for kompetanseheving, forskning og organisasjonsutvikling for PP-tjenesten. Vår sluttevaluering baserer seg på problemstillinger knyttet til følgende områder: Organisering og modellbygging; prosjektets forankring, arbeidsmåter, oppgavefordeling, beslutning og eventuelle justeringer underveis. Samhandling lokalt og regionalt; prosjektets bidrag til nye måter å samhandle lokalt og regionalt, og som på sikt kan føre til mer helhetlige tjenester. Betydningen av Faglig løft for PPT; hvilken relevans og kvalitet har kompetanseutviklingen hatt på PP-tjenesten og PP-tjenestens arbeid, PPT sin felles identitet, fagmiljø og nettverksaktiviteter? Overføringsverdi og kontekstuelle forhold; hvilken overføringsverdi har modellen til andre områder og hvilke lokale forutsetninger knytter seg til modellen? 10

14 Evalueringen er basert seg på et forskningsdesign hvor vi tar i bruk både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Rapporten bygger på følgende empiriske undersøkelser: Semi-strukturerte intervju av de sentrale prosjektaktørene. Dokumentanalyser av prosjektdokumenter. Spørreundersøkelse til deltakere i Faglig løft for PPT sine kursmoduler. Spørreundersøkelse til alle ledere i PP-tjenestene og alle skolefaglig ansvarlige i Midt-Norge. Case-studie av lokale FoU-aktiviteter i to kommuner. Rapporten beskriver hvordan Faglig løft for PPT har etablert en prosjektorganisasjon som har bestått en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en faglig ressursgruppe. Styringsgruppen har hatt beslutningsorgan i prosjektet, mens prosjektgruppen hatt til oppgave å organisere møtevirksomhet, informere og forberede saker til styringsgruppen. En bred aktørsammensetning i styringsgruppen har bidratt til at det har vært både en vertikal og horisontal dynamikk i drøftingene. Den faglige ressursgruppa bidro i en tidlig prosjektfase med innspill om hvilke temaområder PP-tjenesten hadde kompetansebehov. Vår datainnsamling viser at den faglige ressursgruppa underveis har blitt mer perifer i prosjektet. Samtidig finner vi at de regionale arbeidsutvalgene for lederne i PPT (RAUL), ett i hvert fylke, har fått en viktigere posisjon som premissleverandør i Faglig løft for PPT. De regionale arbeidsutvalgene for lederne i PPT bidrar til en effektiv struktur for å samle representative innspill fra PP-tjenestene. De regionale arbeidsutvalgene for lederne i PPT har vokst fram som en følge av de mange aktivitetene i regi av Faglig løft for PPT og målsettingene om å styrke PPtjenestens felles fagmiljø og identitet. Rapporten konkluderer med at prosjektorganiseringen har vært godt egnet til å samle og utvikle et fagmiljø som tilbyr kompetanseutvikling for PP-tjenesten. Dette skyldes ikke minst at organiseringa gjennom egen prosjektøkonomi har gitt deltakerne muligheter til å gå ut over ordinære arbeidsoppgaver i egne organisasjoner og samarbeide på tvers av eksisterende organisasjonsgrenser mot felles prosjektmål. Evalueringen viser at de tre formelle eierne har kunnet 11

15 prioritere oppgaven siden de i større eller mindre grad hver for seg har ansvar for PP-tjenestens kompetanse, og at de i tillegg har hatt et stort engasjement og stor vilje til å samarbeide om målsettingen om å utvikle PP-tjenestens kompetanse. Samarbeidet er i seg selv en inter-organisasjonell innovasjon med nye måter å utvikle, organisere og tilby kompetanseutvikling for PP-tjenesten, derav rapportens tittel; innovasjon gjennom samhandling. Tilbudet om kompetanseutvikling er skapt gjennom samhandling mellom aktører og organisasjoner i praksis-, forsknings- og utdanningsfeltet på en måte som er i tråd med nasjonal og europeisk innovasjonsstrategi for et bærekraftig samfunn. Faglig løft for PPT har tilbudt to former for kompetanseutvikling. På den ene siden har prosjektet tilbudt videreutdanning gjennom 11 skreddersydde kursmoduler, samt tilbud om en erfaringsbasert master i pedagogisk-psykologisk rådgivning for fagansatte i PP-tjenesten. På den andre siden har prosjektet også prøvd ut lokale FoU-arbeid hvor aktørene har tatt utgangspunkt i skolers og læreres praksisutfordringer, fulgt opp med rådgivning etter en bestemt refleksjonsmetode. Rapporten konkluderer med at videreutdanningstilbud og FoUaktivitetene utfyller hverandre positivt. Med andre ord bidrar det til en både-og løsning for utvikling av PP-tjenestens praksis, både gjennom overføring av forskningsbasert kunnskap og gjennom begrunnet praksis i lokal kontekst med forskning. Denne evalueringen konkluderer med at kompetanseutviklingen kjennetegnes ved å ha en klar bottom-up strategi hvor PPT som kompetansemottakere har vært med i utviklingsprosessene. Rapporten viser også hvordan Faglig løft for PPT i hovedsak utgjør en etatsspesifikk kompetanseutvikling, det vil si at det har vært fokus på utvikling av kompetanse for èn spesifikk etatsgruppe. Dette har medført at PP-tjenesten opplever at Faglig løft for PPT har tilbudt relevant kompetanse til deres arbeid. Rapporten viser hvordan prosjektet har lyktes i å ta tak i de utfordringene som midtveisevalueringen påpekte. For det første har prosjektet lyktes i forhold til geografiske utfordringer. Tiltakene har her bestått av å arrangere kursmoduler i Møre og Romsdal, samt å gjennomføre samarbeidsprosjekter i to kommuner i 12

16 Møre og Romsdal, som har bidratt til å utjevne noe av de geografiske forskjellene som midtveisevalueringen identifiserte. For det andre finner vi at Faglig løft for PPT har gjort en betydelig innsats for å forankre prosjektet i kommunene. Prosjektledelsen har samhandlet og deltatt i møtefora for kommunale ledere for å informere om prosjektets virksomhet. For det tredje har Faglig løft for PPT klart å realisere sin målsetting om å få til lokalt forankret FoU-arbeid gjennom å få til lokale samhandlingsprosjekter i to kommuner. Prosjektene har vært tilpasset i omfang, volum og varighet i forhold til den gjenstående tid for prosjektperioden. Samtidig slår rapporten fast at prosjektet har måttet gå bort fra målsettingen om å etablere en spesialistutdanning for PP-tjenesten i Faglig løft for PPT og i stedet tilby en årsenhet i videreutdanning for pedagogisk-psykologisk rådgivere. I rapporten presenteres de lokale FoU-aktivitetene gjennom case-beskrivelser fra de to kommunene som har deltatt i det som har blitt kalt for Samhandlingsprosjektet, uten at disse har noen sammenheng med den nasjonale reformen om organisering av helse- og omsorgstjenester. Vi finner at PP-tjenestene uttrykker at dette har vært en spennende måte å arbeide på, og en måte å realisere veiledningsrollen som de oppfatter ligger i mandatet deres. Hovedinntrykket er at dette har brakt PP-tjenesten noe tettere på skolene, og ført til bedre kjennskap og bedre relasjoner mellom PPT og skolene. Veiledningen til PP-tjenesten fra Statped har også opplevdes faglig solid og god. Casene beskriver utfordringer for PPtjenestene knyttet til å forberede seg på praksisutfordringer som de ikke var kjent med på forhånd, at det er krevende å veilede og bli veiledet, samt tekniske problemer mellom PPT og Statped. Skolene gir uttrykk for at det har vært positivt å arbeide etter en strukturert modell. Både modellen og dens begreper oppfattes som fruktbare, ved siden av å strukturere arbeidet og drøftingene på en god måte. Noen kan oppleve modellen litt vel rigid og at veiledningen med PP-tjenesten tar tid fra andre samarbeidsfora internt i skolen. Erfaringene viser at det for mange har vært et modig arbeid, siden det er krevende å endre holdninger, å blottstille eventuell manglende forståelse eller å beskrive det man ikke får til. 13

17 PP-tjenestene får veldig godt skussmål fra skolene når det gjelder tilgjengelighet, men kompetanse på en del mer spesialiserte områder vil fortsatt måtte hentes fra andre, noe som ofte er både tidkrevende og inntar en individpatologisk form. Her har Statped en utfordring i å utvikle sine veiledningstjenester på en måte som ivaretar de perspektivene som PP-tjenesten og skolen arbeider etter. Fremover forventes det å være utfordringer i forhold til å spre utviklingsarbeidet også til de lærerne som i utgangspunktet var mindre motiverte for å prøve ut nye arbeidsformer mellom skolen og PP-tjenesten. Rapporten konkluderer med at både skoleeier, ledere i PPT og kursdeltakerne mener at kunnskaps- og kompetansenivået har økt i PP-tjenesten som følge av prosjektet Faglig løft for PPT og at dette har forbedret PP-tjenestens praksis. Kompetansehevingen oppleves å gi faglig trygghet og har gjort de fagansatte bedre rustet for PPT-spesifikke arbeidsoppgaver. Flertallet av deltakerne på videreutdanningstilbudene sier utdanningen har ført til at barn og elever med særlige behov i stor grad har fått bedre opplæringstilbud. Resultatene fra våre undersøkelser viser til at videreutdanningstilbudene til en viss grad har bidratt til utvikling av rutiner og systemer innad i PP-tjenestene. Samarbeidet internt i kommunen kan bare sies å vise marginale forbedringer, og da på samarbeidet mellom PP-tjenesten og skoler/barnehager. Vi konkluderer videre med at prosjektet har lyktes med å tilføre forskningsbasert kunnskap til PPtjenesten gjennom videreutdanningen. Flesteparten erfarer at kompetanseutviklingen har vært preget aksjonslæring/aksjonsforskning, og har vært gitt muligheter til å bruke egne praksiserfaringer inn i utdanningstilbudene, samt at PPTs rolle i å gi helhetlige og koordinerte tiltak for brukerne har vært ivaretatt på en god måte i videreutdanningsmodulene. Det er ikke entydige svar på hvilken betydning videreutdanningen har på PPTs systemrettede arbeid. Mens noen av kursdeltakerne tilskriver videreutdanningen å ha hatt stor betydning for systemrettet arbeid, er det like mange som sier at videreutdanning har hatt liten betydning for systemrettet arbeid. Dette tyder på at det er andre faktorer enn kompetanse om dette som kan være vel så utslagsgivende for å få til mer systemrettet arbeid i PP-tjenestene for å få til dette. 14

18 Funnene viser at både skolefaglig ansvarlige og lederne i PP-tjenesten i stor grad verdsetter at kursene gir formalkompetanse. Flertallet av kursdeltakerne opplever at Faglig løft for PPT prioriteres ved deres PP-tjeneste. Motivet til å ta videreutdanning er for flertallet å lære mer om temaene som tas opp og å utvikle seg selv for å gjøre en bedre jobb som fagansatt i PPT. Det er fremdeles noen som har som mål å oppnå spesialisering som pedagogisk psykologisk rådgiver, samtidig som det bare er et fåtall som sier de har som mål å ta den ettårige videreutdanningen i pedagogisk-psykologisk rådgivning som erstattet prosjektets mål om å tilby spesialisering. Det innebærer at det fortsatt er fagansatte med forhåpninger om å bli kvalifisert som spesialister i pedagogisk-psykologis rådgivning. Det er flest ledere i PP-tjenesten som opplever at PP-tjenestens identitet har blitt tydeligere og klarere gjennom Faglig løft for PPT, noe som kan forklares ut fra at PP-lederne har hatt flere felles møtearenaer i tilknytning til prosjektet. I sluttevalueringen identifiseres en rekke suksesskriterier for modellen Faglig løft for PPT. Det er nærliggende å tenke seg modellen overført til de øvrige Statpedregionene med egne regionale løsninger ut fra respektive behov og kontekstuelle forutsetninger. Rapporten påviser en rekke suksesskriterier som også vil ha betydning for overføring av hele eller deler av modellen til andre. Som innovasjonsprosjekt har erfaringene i prosjektet en videre overføringsverdi også til andre som vil forbedre offentlige tjenestetilbud og gjøre innovasjoner på tvers av eksisterende etats- og organisasjonsgrenser. Prosjektet fremste kjennetegn er at det har vektlagt en bottom-up strategi med sterk involvering av PP-tjenesten som målgruppe, noe som framstår som en avgjørende faktor for å lykkes. Videre kjennetegnes prosjektet av å satse på etatsspesifikk kompetanseutvikling for PP-tjenesten med tilstrekkelig kvalitet og relevans for de fagansatte. Disse har kunnet bygge på reelle kompetansebehov hos PP-tjenesten i og med den sterke bottom-up strategien. Det har vært viktig at prosjektet har vært forankret hos et tilstrekkelig antall skoleeiere. Ved siden av god prosjektledelse, ekstern følgeevaluering, tilbud om formalutdanning og vilje blant lederne til å prioritere prosjektets arbeidsoppgaver, har disponering av egne prosjektmidler vært av betydning for å få inter-organisasjonelle innovasjoner. I 15

19 Midt-Norge er fagmiljøene i UH-sektoren og Statped relativt oversiktlig og geografisk samlet. I prosjektet har man fått svært positive erfaringer med opprettelse av en prosjektkoordinatorstilling, og ansettelse av en fagperson med kjennskap til universitetenes strukturer og rutiner, samt med nettverk til Statped og PP-tjenesten. Noe av suksessen må også tilskrives et stort engasjement og ståpå vilje for å lykkes med prosjektet sammen med en løsningsorientert holdning i forhold til de utfordringene som har dukket opp underveis i prosessene. 16

20 SUMMARY The current report is the final evaluation of the model project Professional elevation for Educational and Psychology Counseling Service. The evaluation follow up the midway-evaluation "Bære staur eller løfte I flokk?" from This evaluation is made on request of Statped Mid-Norway (previous Møller and Trøndelag resource center). The project is financed with budgets from the Directorate of Education through Statped Mid-Norway. Statped Mid-Norway has had the economical responsibilities for the project implementation, but has formally been a co-owned by Statped Mid-Norway along KS (The Norwegian Association of Local and Regional Authorities) and NTNU (the Norwegian University for Science and Technology). The Idea for the project originates from a county conference for employees in Educational and Psychology Counseling Service (EPCS) in Møre and Romsdal in 2005, which makes the starting point of what have become Professional Elevation for Educational and Psychology Counseling Service. The overarching goal of Professional Elevation for EPCS as a project is to strengthening the EPCS through relevant competence development with quality for the EPCS's in Mid-Norway (Møre & Romsdal, Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag). The main goal has been to establish a professional community and develop a model to provide competence, research and organizational development for EPCS. Our final evaluation is based on the following thesis: Organization and model building; the projects anchoring, working methods, division of tasks, decision-making and adjustments made along the way. Local and regional cooperation; the projects contribution to new ways of cooperation locally and regionally, toward more fully aligned services. The importance of Professional elevation for EPCS; what relevance and qualities has the content of the project made on EPCS and the work of EPCS relevance and qualities has the project, their professional community and identity. 17

21 Transfer value and contextual setting; what transfer value has the model to other and which local characteristics has had an impact on the model. The evaluation is based on a research design with both qualitative and quantitative research methods. The report is based on the following empirical investigations: Semi-structured interview of the central participants of the project. Document analysis of project documents. Survey to EPCS-employees participating in the education modules of Professional elevation for EPCS. Survey to the leaders of EPCS and municipal managers for education in Mid-Norway. Case-studies of local R & D activities in to municipalities. The report describes how Professional elevation for EPCS has established a traditional project organization consisting of an executive board, a small working group and a resource group. The executive board has been the decision-making body of the project, while the working group has organized and prepared the agenda for the executive board. The different stake-holders in the executive board has contributed in both vertical and horizontal dynamic in the boards discussions. The resource group played an important role in the early phase of the project as they pinpointed themes for EPCS' competence needs. Our empirical investigations show that the resource group along the way has become more peripheral in the project. Meanwhile, we find that the Regional working committees for leaders of EPCS (abbreviated as RAUL) accordingly have come to play an important role in setting the premises for the Professional elevation for EPCS. The regional working committees for leaders of EPCS (RAUL) contribute to an effective structure in representing their opinions as stake-holders. RAUL has emerged as a result of the activities in Professional elevation for EPCS and a general goal of strengthening the professional community and identity within EPCS. 18

22 The report concludes that the project organization has been well suited for the purpose of establishing a professional community that can provide competence development for the EPCS. This has been made possible due to a project funding that has made it possible for the participants to exceed what they ordinary do in their organizations and cooperate across organizational borders towards common project goals. The evaluation shows that the three formal owners has used their opportunity to prioritize the project, since they all have a certain responsibility regarding EPCS's competence beside a great engagement and will for cooperation toward this common goals of competence development for EPCS. The cooperation is in own right an inter-organizational innovation with new ways of developing, organizing and providing competence for EPCS, thereby the title "Innovation through interaction". The competence development provided in this project is created between participants and organizations in the field of practice, research and education in a way that corresponds with National and European strategies for innovations toward a sustainable society. Professional elevation for EPCS has provided to ways of competence development. On one hand, it has provided continues education through 11 tailor-made education modules and a practical master degree in Educational Psychology Counseling. On the other hand, it also has provided local R & D where participants start from challenges of reigning practices of schools and teachers, giving advices through a method of reflection. The report concludes that continuous education and R & D activities complement each other. In other words, it's suggests a both-and solution for the development of the practice of EPCS, both through teaching of evidence-based knowledge and through justified practice in the local context supported by research. This evaluation concludes that the competence development is characterized by a clear bottom-up strategy where representatives from the EPCS have been involved in the development processes of the project. The report also states that the Professional elevation for EPCS mainly is an agency-specific competence development, that is, the focus has been on developing one specific agency. As a result, EPCS-employees experience the provided competence development as highly relevant to their work. 19

23 The report evaluates what the project has managed following up challenges addressed in the midway-evaluation. Firstly, the project has succeeded in equalizing the geographical participation in the project. The measures taken in locating educational modules and implementing the R & D activities in Møre & Romsdal have contributed in equalizing the regions participation in Professional elevation for EPCS. Secondly, we find that there has been done a severe effort in anchoring the project in more municipalities. Thirdly, Professional elevation for EPCS has taken actions to reach the goal of implementing local R & D activities in two municipalities. The extent of the R & D has though been adjusted in volume and duration to the remaining project period. The report also states that project have abandoned their goal of providing a certified degree of specialization for EPCS-emplyees, and replaced it by offering a 1 year Continuing Education as Educational Psychology Counselor. The local R & D activities are presented as case-descriptions from the two municipalities in the report, being named "Samhandlingsprosjektet", but not to be confused with the national health and care reform. The findings concludes that EPCS-employees express that it has been an exciting way to work, and a way to implement what they consider to be their mandatory objectives as counselors. Our main conclusion is that EPCS has become closer and more familiar with the schools, has improved relation and cooperation between the EPCS and the schools. EPCS experience guidance from Statped as solid and good. The cases describe some challenges related starting from challenges of reigning practices of schools and teachers. For the EPCS, there were difficulties in preparing for practice challenges addressed in the counseling sessions. It is experienced as demanding, both to seek guidance and to be guidance. Technical problems have also been reported between EPCS and Statped as communication based on net meetings. From the schools point of view, it has been positive to working according to such a structured model. The model and its concepts are seen as valuable adding structure to the work and reflections. Some experience the model a bit rigid and that the sessions displace other significant work inside the schools. This new way 20

24 of seeking advice to practical problems in their job calls for great courage of the participants, as they have to expose what they don't manage and also risk revealing a lack of understanding. It is generally demanding to change attitudes. The schools give EPCS good references when it comes to availability but when it comes to competence on specialized topics, they still will have to call on others. This often takes time and a individual pathological form. The latter is reckoned as a challenge for Statped, adapting their counseling services in a way that fits with the perspectives of the EPCS and the schools. So far, it has been the most motivated teachers that have participated in the counseling sessions. One therefore expects challenges in trying out this method to the rest of the teachers. Both leaders in the EPCS, municipal managers of Education and EPCS-employees participating in the education modules consider EPCS's knowledge- and competence level to be elevated due to the project Professional elevation for EPCS. This is also considered to improve the service delivered from EPCS. The EPCS-employees experience that their new competence lead to more confidence in the job and made them better equipped for the job. A majority of the participants on education modules believe their participation has resulted in improved learning outcome for children with special needs. The results from our survey show that the Education modules to a certain extent have contributed to EPCS's improving their routines and systems within the organization. Only marginally improvements are reported on cooperation within the municipality, and where we see improvement in cooperation it is between EPCS and schools/kindergardens. We further concludes that the project have succeeded in providing EPCS-employees with continuous education containing evidence-based knowledge. Most participants experience that the competence development has been characterized by action learning/action research and that they were given opportunities to use their own practice experiences in the education modules. Most of them also experience the subjects to involve the role of EPCS in giving aligned and coordinated measures for children with special education needs. The findings on what contribution the education modules have on EPCS's system-oriented work is inconclusive. While some of the participants 21

25 report that a great impact on this kind of work, there is just as many that says it have little impact on system-oriented work. This suggest that other factors than competence-building play just as important role if one wishes to increase systemoriented work. The findings also confirm that both municipal managers for Education and the leaders of EPCS value formal education program. The majority of EPCS-employees say participation in Professional elevation for EPCS has priority at their work place. The motives for attending are to learn more on the subject matters and to a better job. There are still some EPCS-employees that have certified degree of specialization as their personal goal for studying. Just a few report the replaced 1 year continuous education in Educational Psychology Counseling to be a personal goal. Leaders of EPCS experience to a greater degree a strengthening professional identity from the activities of Professional elevation for EPCS than EPCSemployees and Municipal managers for Education. This is explained as a result of created arenas for leaders of EPCS in the project. The final evaluation of Professional elevation for EPCS identifies several characteristics to the model. Its transfer value is first and foremost to the other regional Statped districts, with their own regional needs, their regional solutions and contextual dispositions for using some of the model. The identified characteristics can be learnt from in transferring the whole model or just parts of the model. As an innovation project, the experiences can be generalized to a broader audience. The project experiences have transfer value for others doing innovations in public sector, and especially innovations that cross existing agencyand organizational boarders. The main characteristics of the project is it's emphasized bottom-up strategy with its strong involvement of EPCS as the project target group, something which stand out as a key factor to its success. The project can also characterize as an agencyspecific competence development for EPCS with good quality and relevance to the EPCS-employees. This agency-specific competence was made to meet an identified and real need for competence building in EPCS. Therefore, also a foundation for a strong bottom-up strategy. It has been very important to anchor 22

26 the project within a number of municipals. Beside good project management, external evaluation, providing educational modules and a positive will among participating leaders, has project funding made it possible do inter-organizational innovations. The professional communities are relatively transparent and closely located geographically in Mid-Norway. The project reports of very positive experiences from creating a project coordinator position, and hiring a person with both knowledge of the structures and routines within the university, as well as knowledge about EPCS and Statped. The success is also explained from a great commitment and strong will to succeed with the project. This has made the project successful together with a problem-solving attitude enabling the project to new solutions when unforeseen challenges have popped up. 23

27 1. FAGLIG LØFT FOR PPT BAKGRUNN, FORMÅL OG METODISK TILNÆRMING 1.1 OPPDRAGETS BAKGRUNN OG FORMÅL Faglig Løft for PP-tjenesten er et 4-årig kompetanseutviklingsprosjekt i Midt- Norge, altså Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Initiativet til et Faglig løft i PPT var begrunnet i ulike trekk ved PPT som kompetanseinstans. Noen av disse var; liten faglig og organisatorisk utvikling for PP-tjenesten, manglende utvikling av gode verktøy for PP-rådgivere, for liten grad evidensbasert praksis. Prosjektet var i tillegg begrunnet i uklare styringssignaler både fra sentralt og lokalt hold, og betydelige omstillingsutfordringer for PPT som følge av Kunnskapsløftet. Prosjektet ble gitt i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennom tildelingsbrevet til Statped for 2007: Statped i Midt-Norge bes spesielt om å videreføre samarbeidet med NTNU og PP-tjenesten om etablering av et utviklingsmiljø for PP-tjenesten i Midt-Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, KS og Statped Midt som de tre formelle eiere. Møller/Trøndelag kompetansesenter (nå Statped Midt) er gitt et særlig ansvar for prosjektet i og med at de innehar budsjettansvaret for prosjektet. Prosjektets primære målgruppe er fagansatte i PP-tjenestene i Midt-Norge. Innsatsområdet skal være PP-tjenestens faglige, metodiske og organisatoriske fundament. Aktiv medvirkning fra skole-eier har vært sett som en forutsetning for prosjektet. Prosjektets hovedmål er å etablere en modell for kompetanseheving, forskning og organisasjonsutvikling innen PPT i regionen. Evidensbasert kunnskap skal gjennomsyre hele modellen. Aktiviteten i prosjektet skal ha et tydelig preg av aksjonslæring og aksjonsforskning, og bidra til at PP-tjenesten blir en mer enhetlig tjeneste med høy faglig og metodisk kvalitet, og at PP-tjenesten gjennom sitt arbeid fremmer koordinerte og helhetlige tilbud for brukerne og bidrar til en god utnytting av offentlige ressurser. 24

28 1.2 ERFARINGER FRA MIDTVEISEVALUERING Nordlandsforskning gjennomførte en prosessevaluering av Faglig løft for PPTs tidlige fase, som tok for seg perioden fra prosjektidé til omtrent midtveis i prosjektet (Hustad & Fylling: 2010). En av hovedkonklusjonene fra denne evalueringen, var at Faglig løft for PPT har lyktes i å knytte sammen fagpersoner til et fagmiljø som til sammen utgjør rammene for modellen. Gjennom relativt kompliserte (og krevende) prosesser har prosjektet fått koblet sammen utdanningsfelt og forskningsfelt som ansees relevant for PPT praksisfelt. Målsettingen tar sikte på å utvikle en mer enhetlig tjeneste gjennom å legge til rette for styrking av PP-tjenestens faglige identitet, blant annet ved å etablere et erfaringsbasert masterprogram i ped.psyk.rådgivning. Prosjektets økonomi har vært begrenset, og har vært styrt nøkternt på en måte som synes å ha gitt god kostnadseffektivitet. I midtveisevalueringen pekte Nordlandsforskning på et forbedringspotensiale når det gjelder følgende områder: 1) Ujevn deltakelse mellom fylkene, med en særlig underrepresentasjon fra Møre og Romsdal. 2) Lav (og ujevn) grad av forankring blant skoleeierne i kommunene. 3) Målsettingene om FoU-virksomhet var så langt gitt lite oppmerksomhet i prosjektet og etablering av spesialiseringsordning for ped.psyk.rådgiver var ikke oppnådd. 1.3 PROBLEMSTILLINGER Temaene og problemstillingene for sluttevalueringen er utarbeidet på bakgrunn av felles drøftinger mellom prosjektledelsen i Faglig Løft for PPT og forskerne. Temaene presenteres nedenfor: Organisering og modellbygging Denne problemstillingen ble også belyst i evalueringens del I, og var naturlig å følge opp også i del II. Prosjektet utviklet underveis mer ambisiøse mål enn opprinnelig planlagt, særlig ble det utviklet en ambisjon om utvikling av et 25

29 nasjonalt senter for kompetanseutvikling i PPT. Sentrale temaer var fortsatt: prosjektets forankring blant ulike aktører (eierskap og innflytelse fra ulike aktører), prosjektets arbeidsmåter, hvor og hvordan beslutninger tas, oppgavefordeling og eventuelle justeringer av kursen Betydningen av Faglig løft for PPT Kvalitet på og relevans av innholdet i et kompetanseutviklingsprogram er alltid sentrale evalueringsspørsmål i en sluttevaluering. Når det gjelder Faglig løft for PPT handler dette først og fremst om hvilke oppfatninger målgruppa (og eventuelt samarbeidspartene) har hatt om kvaliteten på og relevansen av kompetansehevinga. Opplever de fagansatte i PP-tjenesten og lederne i PPtjenesten som har deltatt i prosjektets aktiviteter at de har fått ny kunnskap som gjør dem bedre rustet for jobben i PPT? Denne problemstillingen var også med i evalueringens del I, og ble da belyst ut fra foreløpige synspunkter fra deltakerne i kompetanseutviklingstiltakene. I sluttevalueringen har spørsmålene vært rettet til deltakerne av utdanningstilbudene, så vel som PP-lederne og skolefaglig ansvarlige for å få belyst hvorvidt tilbudene oppleves å ha god kvalitet og være relevante for arbeidet i PP-tjenesten. Problemstillingen har vært operasjonalisert i følgende spørsmål: Har Faglig løft for PPT bidratt til at fagansatte i PP-tjenesten opplever å ha fått økt kompetanse? Har Faglig løft for PPT satt fagansatte i PP-tjenesten i stand til å utføre en mer forskningsbasert praksis? Har Faglig løft for PPT bidratt til utvikling av kollektiv identitet, dokumentasjons- og delingskultur i PPT? Har deltakelse i Faglig løft for PPT bidratt til å styrke lederskapet i PPtjenesten? (Gjennom nettverk, samlinger, kompetanseheving internt) Samhandling lokalt og regionalt Et sentralt spørsmål i kompetansehevingstiltak for PPT er selvsagt ikke bare hvorvidt kompetansen faktisk øker, men om denne økningen er synlig i praksis, for eksempel gjennom endringer i arbeidsmåter eller tilnærmingsmåter på de 26

30 aktuelle kompetanseområdene. Samtidig er det i et 4-årig prosjekt med begrensede midler litt vel ambisiøst å måle slike endringer på brukernivå. Prosjektet Faglig løft for PPT har da heller ikke hatt dette som målsetting. Det er likevel viktig å fokusere på hvorvidt Faglig løft for PPT har bidratt til nye måter å samhandle på, lokalt og regionalt, og som på sikt kan føre til mer helhetlige tjenester. Lokalt har fokus i evalueringen i hovedsak handlet om samhandling mellom skoleeier, PPT, skole- og barnehageledelse. Dette har vært fanget opp dels gjennom PPT-fagansattes egne erfaringer, og dels gjennom å følge prosjektets lokale kompetanseutviklingsprosjekter. Underveis har disse fått navnet Samhandlingsprosjektet, uten at navnet må forveksles med eller har hatt direkte forbindelse til St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen ( ), som er en reform om organisering av helse og omsorgstjenester Overføringsverdi og kontekstuelle forhold I midtveisevalueringen pekte vi på at en modells vellykkethet handlet om en rekke kontekstuelle forhold, så som prosjektledelse, samarbeidsmuligheter mellom praksis, utdanning og forskning, langsiktig planlegging og stabile/forutsigbare økonomiske rammer. Forankringsarbeidet er ikke minst noe som kan være en utfordring om modellen også overføres til et annet område, enten faglig eller geografisk. I Faglig løft for PPT var forankringen midtveis generelt sett god på PPledernivå, og prosjektet har hatt et klart bottom-up perspektiv når det gjelder utforming og utvelging av fagområder. I sluttevalueringen har vi fulgt disse spørsmålene opp videre, og særlig hatt fokus på forankring i skoleeierleddet, samt regional forankring som i del I viste noe variasjon (bedre forankret i Trøndelag enn i Møre og Romsdal). 1.4 EVALUERINGSMETODER Ut i fra de problemstillinger som er reist, har vi valgt å utforme evalueringen i et "mixed-method" forskningsdesign hvor vi bruker både kvalitative og kvantitative datainnsamlinger. Forskningsdesignet kan kategoriseres som et fullt og parallelt 27