Fremmede skadelige arter. Fremmede skadelige arter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremmede skadelige arter. Fremmede skadelige arter"

Transkript

1 Fremmede skadelige arter Innholdsfortegnelse 1) Spredning av fremmede arter 2) Fremmede arter og klima 3) Fremmede arter i havet 4) Mink 5) Boersvineblom 6) Kjempebjørnekjeks 7) Rynkerose 8) Sitkagran 9) Vasspest og smal vasspest Fremmede skadelige arter Publisert av Miljødirektoratet Mange av de fremmede artene som finnes i Norge utgjør liten eller ingen trussel mot naturmangfoldet, mens en del fremmede arter gjør stor skade i området de sprer seg til. Disse utgjør det vi i denne sammenheng kaller en økologisk risiko. Vi kaller dem fremmede skadelige arter. Mink er en fremmed skadelig art i Norge. Den ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett, men etter å ha blitt sluppet ut og rømt, har minken etablert livskraftige bestander i alle deler av landet. Dette har ført til en nedgang i bestandsstørrelsen av flere arter, spesielt sjøfugl som hekker på bakken. Terje Kolaas, naturspesialisten.no Side 1 / 44

2 5) Boersvineblom 6) Kjempebjørnekjeks 7) Rynkerose 8) Sitkagran 9) Vasspest og smal vasspest Fremmede skadelige arter Publisert av Miljødirektoratet Mange av de fremmede artene som finnes i Norge utgjør liten eller ingen trussel mot naturmangfoldet, mens en del fremmede arter gjør stor skade i området de sprer seg til. Disse utgjør det vi i denne sammenheng kaller en økologisk risiko. Vi kaller dem fremmede skadelige arter. Mink er en fremmed skadelig art i Norge. Den ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett, men etter å ha blitt sluppet ut og rømt, har minken etablert livskraftige bestander i alle deler av landet. Dette har ført til en nedgang i bestandsstørrelsen av flere arter, spesielt sjøfugl som hekker på bakken. Terje Kolaas, naturspesialisten.no Brunskogsnegl har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør Norge. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Side 2 / 44

3 Brunskogsnegl har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør Norge. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Hagelupin er en introdusert hageplante som ofte vokser langs veikanter og i andre enger. Arten er i sterk spredning og utkonkurrerer naturlig hjemmehørende vegetasjon. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Signalkreps ble innført fra Nord Amerika, og satt ut i Sverige i Innførselen av arten har vist seg å være en katastrofe for andre ferskvannskrepsarter i Europa. Signalkreps er nå påvist i Norge, og det er satt i gang tiltak for å minske utbredelsen av arten. Med signalkrepsen kom også den parasittiske soppsykdommen krepsepest, som utgjør en stor trussel for den norske ferskvannskrepsen. Foto: Anne Lise Sørensen Side 3 / 44

4 Signalkreps ble innført fra Nord Amerika, og satt ut i Sverige i Innførselen av arten har vist seg å være en katastrofe for andre ferskvannskrepsarter i Europa. Signalkreps er nå påvist i Norge, og det er satt i gang tiltak for å minske utbredelsen av arten. Med signalkrepsen kom også den parasittiske soppsykdommen krepsepest, som utgjør en stor trussel for den norske ferskvannskrepsen. Foto: Anne Lise Sørensen Mårhunden kommer opprinnelig fra østlige deler av Asia. Den ble satt ut i Sovjetunionen, og har nå etablert seg i store deler av Finland. Det er fryktet en etablering av arten også i Norge, noe som kan medføre uheldige følger for arter som hører naturlig hjemme hos oss. Mårhunden er altetende og kan gjøre store innhogg på bestander av for eksempel frosk, padder og salamander eller fugl som hekker på bakken. Foto: Pekka J. Nikkander Stillehavsøsters hører naturlig hjemme i Stillehavet, men har nå etablert seg i norske farvann. Det forventes at den vil klare seg enda bedre etter hvert som klimaendringene gjør Norge varmere. Den regnes som skadelig, fordi den ødelegger for arter som hører naturlig hjemme i Norge. I tillegg kan den føre med seg sykdommer. Det er uklart om oppblomstringen skyldes oppdrett i Norge, eller om østerslarver har drevet med havstrømmer fra sørlige områder. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 4 / 44

5 Stillehavsøsters hører naturlig hjemme i Stillehavet, men har nå etablert seg i norske farvann. Det forventes at den vil klare seg enda bedre etter hvert som klimaendringene gjør Norge varmere. Den regnes som skadelig, fordi den ødelegger for arter som hører naturlig hjemme i Norge. I tillegg kan den føre med seg sykdommer. Det er uklart om oppblomstringen skyldes oppdrett i Norge, eller om østerslarver har drevet med havstrømmer fra sørlige områder. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Gjedde finnes naturlig i noen områder av landet, men kan gjøre stor skade når den spres til områder hvor den ikke hører hjemme. Introduksjon av gjedde kan medføre en betydelig nedgang i bestanden av stedegen ørret. Ørret er dessuten en er en obligatorisk mellomvert for elvemusling, som er vurdert som sårbar i den norske rødlisten. I visse vassdrag kan introduksjon av gjedde derfor indirekte påvirke bestanden av denne muslingen. Foto: Børre Dervo Regnbueørret er en nordamerikansk art, som ikke finnes naturlig i vår natur. Men spredning har i mange tilfeller likevel skjedd fra oppdrettsanlegg. Om regnbueørreten skulle etablere formeringsdyktige bestander i vassdrag med vill fisk, kan dette medføre store negative konsekvenser for de naturlige fiskebestandene. I tillegg kan rømt regnbueørret være bærere av lakselus og andre sykdommer. Foto: Asbjørn Borge TILSTAND En økende trussel mot norsk natur Hvert år dukker det opp en rekke arter som ikke hører hjemme i norsk natur. Den økte globaliseringa, med økt handel og reiseliv, er en viktig årsak til dette. Klimaendringene er en annen viktig årsak. Høyere temperaturer, lengre vekstsesonger samt kortere og mildere vintre gjør det lettere for fremmede arter å etablere seg i Norge. Bare det siste årene er arter som signalkreps, mårhund, smal vasspest og en ny barkebilleart oppdaget i Norge. Dette er arter som kan gjøre stor skade i våre naturlige økosystemer, og true norske arter dersom de etablerer seg i naturen. Kartet viser forekomst av fremmede arter. Klikker du på symbolene får du opp navnene på artene. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se på situasjonen i andre deler av landet. Side 5 / 44

6 Hvert år dukker det opp en rekke arter som ikke hører hjemme i norsk natur. Den økte globaliseringa, med økt handel og reiseliv, er en viktig årsak til dette. Klimaendringene er en annen viktig årsak. Høyere temperaturer, lengre vekstsesonger samt kortere og mildere vintre gjør det lettere for fremmede arter å etablere seg i Norge. Bare det siste årene er arter som signalkreps, mårhund, smal vasspest og en ny barkebilleart oppdaget i Norge. Dette er arter som kan gjøre stor skade i våre naturlige økosystemer, og true norske arter dersom de etablerer seg i naturen. Kartet viser forekomst av fremmede arter. Klikker du på symbolene får du opp navnene på artene. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se på situasjonen i andre deler av landet. Mange kommer som blindpassasjerer Mange fremmede skadelige arter har kommet til Norge ved hjelp av mennesker uten at man har vært klar over det, ofte i forbindelse med internasjonal handel. Ofte sier man at de kom til landet som blindpassasjerer. Den beryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Norge som blindpassasjer på lakseunger i forbindelse med utviklingen av lakseoppdrett. Harlekin marihøna ble første gang oppdaget i en forsendelse med hageplanten tuja. Hageeiernes mareritt, brunskogsneglen, har kommet til landet som blindpassasjer ved import av blant annet grønnsaker. Forekomst av risikovurderte fremmede arter i norsk natur Arktisk alpin Berg og ur Ferskvann Fjæresone Flomsone Is og breforland Konstruert mark Kulturmark Kyst Marint Skog Våtmark Åker og kunstmarkseng Antall Risikovurderte arter Kilde: Artsdatabanken Svartelistede arter Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 6 / 44

7 forbindelse med internasjonal handel. Ofte sier man at de kom til landet som blindpassasjerer. Den beryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Norge som blindpassasjer på lakseunger i forbindelse med utviklingen av lakseoppdrett. Harlekin marihøna ble første gang oppdaget i en forsendelse med hageplanten tuja. Hageeiernes mareritt, brunskogsneglen, har kommet til landet som blindpassasjer ved import av blant annet grønnsaker. Forekomst av risikovurderte fremmede arter i norsk natur Arktisk alpin Berg og ur Ferskvann Fjæresone Flomsone Is og breforland Konstruert mark Kulturmark Kyst Marint Skog Våtmark Åker og kunstmarkseng Antall Risikovurderte arter Kilde: Artsdatabanken Svartelistede arter Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Arter flytter seg raskt nordover Forskning viser at verdens arter flytter seg nordover langt raskere enn tidligere antatt. Rundt arter flytter seg mer enn 4,5 meter hver dag, og globalt sett nærmer artene seg polpunktene med omtrent 1,6 kilometer i året i gjennomsnitt. Åpent lavland er utsatt for etablering av fremmede arter Åpent lavland er utsatt for etablering av fremmede arter. I åpent lavland finner man for eksempel kulturmark, bostedsområder, veikanter og industriområder, berg og ur og åker. Disse områdene kjennetegnes av forstyrret vegetasjonsdekke. I mark med etablert og naturlig vegetasjonsdekke har ikke fremmede plantearter store så muligheter til å etablere seg, mens i åpent lavland der marken ofte forstyrres av f eks maskiner og dyretråkk, er sannsynligheten for etablering av fremmede plantearter større. EtSide 7 / 44 eksempel på dette er alle fremmede planteartene som finnes langs landets veikanter.

8 Forskning viser at verdens arter flytter seg nordover langt raskere enn tidligere antatt. Rundt arter flytter seg mer enn 4,5 meter hver dag, og globalt sett nærmer artene seg polpunktene med omtrent 1,6 kilometer i året i gjennomsnitt. Åpent lavland er utsatt for etablering av fremmede arter Åpent lavland er utsatt for etablering av fremmede arter. I åpent lavland finner man for eksempel kulturmark, bostedsområder, veikanter og industriområder, berg og ur og åker. Disse områdene kjennetegnes av forstyrret vegetasjonsdekke. I mark med etablert og naturlig vegetasjonsdekke har ikke fremmede plantearter store så muligheter til å etablere seg, mens i åpent lavland der marken ofte forstyrres av f eks maskiner og dyretråkk, er sannsynligheten for etablering av fremmede plantearter større. Et eksempel på dette er alle fremmede planteartene som finnes langs landets veikanter. PÅVIRKNING Hvordan kan fremmede arter skade? Fremmede arter kan være problematiske på mange måter. De kan utgjøre en trussel mot menneskers helse, medføre store kostnader for samfunnet og utgjøre en trussel mot naturmangfoldet. Når en fremmed skadelig art inntar nye områder kan den skade naturmangfoldet på flere måter. Den kan endre leveområder, fortrenge arter som finnes naturlig på stedet, for eksempel ved utkonkurrering av næring eller leveområder, være bærer av parasitter og sykdommer eller krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet. Ved å krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet kan det genetiske mangfoldet i arten som finnes naturlig på stedet minskes. Fremmede skadelige arter kan øke faren for utryddelsen av allerede truede arter. 217 arter regnes å ha svært høy eller høy økologisk risiko I juni 2012 utga Artsdatabanken Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012, ofte forkortet til Svartelisten. Rapporten inneholder en oversikt over fremmede arter som finnes i Norge, i tillegg til en vurdering av hvilken påvirkning disse artene har på norsk natur. Samlet sett har Artsdatabanken registrert 2320 fremmede arter i Norge. Omtrent halvparten av disse er risikovurdert, på grunn av deres evne til å slå seg ned i naturen vår. De fremmede artene er plassert i ulike risikokategorier etter hvilken påvirkning de kan forventes å ha på naturtyper og arter som lever naturlig i området. 217 fremmede arter regnes å utgjøre «svært høy økologisk risiko» eller «høy økologisk risiko». Disse artene regnes for å ha størst negativ påvirkning på landets naturmangfold. Eksempler på arter som er vurdert til å ha «svært høy økologisk risiko» er brunskogsnegl, mink og hagelupin. Antall fremmede arter i ulike risikokategoriene i 2012 Ingen kjent risiko Lav risiko Potenisell høy risko Høy risiko Svært høy risiko Antall Kilde: Artsdatabanken Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Hvordan håndtere fremmede arter? Side 8 / 44

9 Kilde: Artsdatabanken Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Hvordan håndtere fremmede arter? Folkeopplysning, forebyggende og skadebegrensende tiltak Når en fremmed art først har slått seg ned i et område, er det ofte vanskelig og kostnadskrevende å bli kvitt den. Det er derfor viktig å forebygge introduksjon av nye fremmede arter for å unngå at fremmede arter etablerer seg i landet eller i nye områder av landet. Kunnskap om hvilke arter som er fremmede og hvilken skade de kan medføre, er derfor svært viktig. Dersom du ønsker å ta med dyr og planter hjem fra utlandet, må du sette deg inn i hvilke regler som gjelder for innførsel av den aktuelle arten. Er du i tvil om artens skadepotensial og hvilke bestemmelser som gjelder, bør du ikke ta med arten hjem. Hvis en fremmed skadelig art likevel har kommet inn i landet, bør den i mange tilfeller utryddes, dersom det lar seg gjennomføre. Da er det viktig å komme i gang med tiltak tidlig, slik at arten ikke får tid til å spre seg. Å oppdage arten tidlig, er derfor viktig. Hvis arten har kommet til landet, og det ikke er mulig eller hensiktsmessig å utrydde den, er det viktig å forsøke å begrense spredningen for å hindre uheldige følger for naturmangfoldet. For eksempel er det mange hageeiere som ønsker å fjerne planten parkslirekne (Reynoutria japonica) fra hagen og området rundt. Da er de med på å begrense spredningen av planten og skaden den kan forårsake. Samarbeide, følge med og si i fra Miljømyndighetene følger med på hva som skjer i naturen, blant annet ved å registrere hvor i landet de fremmede artene finnes. Miljømyndighetene igangsetter også forskning på hvilke effekter fremmede arter har på naturmangfoldet og overvåker hvilken påvirkning artene har på naturmangfoldet. Det er viktig å ha nok kunnskap om artene, slik at vi kan igangsette tiltak for å hindre at naturmangfoldet blir negativt påvirket. Et viktig mål er å bevare økosystemenes form, funksjoner, mangfold og produksjon. Regelverk om fremmede arter Det er en rekke lover og forskrifter som regulerer innførsel eller utsetting av fremmede organismer i Norge i dag. Det er vedtatt tre forskrifter med rettsgrunnlag i naturmangfoldloven: forskrift om utsetting av utenlandske treslag, ballastvannforskriften, forskrift om fremmede organismer Gjennom forskrift om fremmede organismer (virksom fra ) har Norge fått på plass et helhetlig regelverk for innførsel og utsetting av de fleste fremmede arter. Forskriften skal gjøre det lettere å forhindre at skadelige fremmede arter kommer inn i landet, og at de sprer seg ut i naturen og truer naturmangfoldet. I praksis betyr det blant annet at man må ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å ta med seg en rekke fremmede arter til Norge. Man må også som hovedregel ha tillatelse for å sette ut fremmede arter i naturen, i parker og i dyrkede områder, men det finnes en del unntak fra dette kravet. Det er også forbudt å importere, selge og plante en del hageplanter, som for eksempel kanadagullris (Solidago canadensis), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) og kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum). Forskrift om fremmede organismer stiller dessuten krav til at man skal opptre med aktsomhet. Kravet til aktsomhet gjelder de som importerer arter eller driver med aktiviteter som kan føre til at fremmede arter blir spredd til naturen. Man må ha kjennskap til hvilken type trussel arten eller aktiviteten kan utgjøre og gjøre forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten gir skader på naturmangfoldet. For en som driver med for eksempel planteimport, kan et forebyggende tiltak være å jevnlig ta stikkprøver av importsendinger for å undersøke om de inneholder blindpassasjerer. Med blindpassasjer mener vi her en organisme som følger med en importsending uten at man er klar over det og som kan true naturmangfoldet dersom den slipper ut i naturen. Dersom en importsending inneholder slike blindpassasjerer, må man sette i gang tiltak for å hindre at de slipper ut. Flytting av jordmasser er en annen aktivitet som kan medføre spredning av fremmede arter uten at man er klar over det. Massene kan inneholde frø av skadelige fremmede plantearter som for eksempel hagelupin (Lupinus polyphyllus) og boersvineblom (Senecio inaequidens). Før jordmassene flyttes, bør man undersøke om massene kan inneholde skadelige fremmede arter. Deretter må man vurdere hva man kan gjøre for å hindre at slike arter spres. Hvem har ansvar? Miljømyndighetene har et viktig ansvar for å gjennomføre tiltak mot fremmede skadelige arter som truer naturmangfoldet. Men Side 9 / 44 også andre sektormyndigheter har en rolle i å følge opp med tiltak. I tillegg gjør mange privatpersoner og frivillige organisasjoner et

10 inaequidens). Før jordmassene flyttes, bør man undersøke om massene kan inneholde skadelige fremmede arter. Deretter må man vurdere hva man kan gjøre for å hindre at slike arter spres. Hvem har ansvar? Miljømyndighetene har et viktig ansvar for å gjennomføre tiltak mot fremmede skadelige arter som truer naturmangfoldet. Men også andre sektormyndigheter har en rolle i å følge opp med tiltak. I tillegg gjør mange privatpersoner og frivillige organisasjoner et viktig arbeid med å bekjempe fremmede skadelige arter. Samspill mellom myndigheter, fagmiljøer og frivillige organisasjoner er nødvendig for å nå målene. Deling av erfaringer og kunnskap er verdifullt for å få til gode tiltak i hele landet. Hvilket ansvar de ulike myndighetene har for å utføre tiltak mot fremmede arter, er fastlagt i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter. Artsdatabanken har ansvar for å hente inn informasjon om hvilke fremmede arter som finnes i landet, hvilke nye fremmede arter som kan komme til landet og hvor store ødeleggelser artene kan forventes å gjøre i naturen. Artsdatabanken har utarbeidet rapporten Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste Rapporten inneholder en oversikt over hvilke fremmede arter som finnes i landet og hvilke som utgjør den høyeste trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Arter i de to høyeste risikokategoriene utgjør de «svartelistede» artene. Neste versjon av rapporten kommer i Svartelisten inneholder ingen vurdering av om artene er uønskede i Norge, eller hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes for å bekjempe disse. Den er derimot et sentralt kunnskapsgrunnlag når Miljødirektoratet skal veilede og informere om artens risiko, i tillegg til å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes. Fylkene hjelper til med å veilede og samordne tiltakene. En del fylker har utarbeidet egne fylkesvise handlingsplaner for hvordan man best skal arbeide mot fremmede skadelige arter regionalt. I tillegg driver mange kommuner med informasjonstiltak og tiltak for å bekjempe fremmede skadelige arter. Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. De skal passe på naturmangfoldet i sine områder. Fremmede arter i Norge > Til sammen er det påvist 2320 fremmede arter i norske områder av disse kan formere seg i norsk natur. 217 fremmede arter er vurdert å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko og kan skade landets naturmangfold. Det er disse artene som er oppført på Norsk svarteliste, utgitt av Artsdatabanken i Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Side 10 / 44

11 Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Naturmangfold (og biologisk mangfold) ä Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, mangfoldet av landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt - som for eksempel dyrkede planter regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse. Naturtype ä En ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (Kilde: Naturmangfoldloven 3, bokstav j). Økosystem ä Et økosystem er et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som Side 11 / 44

12 Økosystem ä Et økosystem er et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet. 1. Spredning av fremmede arter Publisert av Miljødirektoratet Det har alltid forekommet en naturlig spredning av arter på tvers av barrierer. Men gjennom en økt globalisering foregår det nå en spredning av arter på tvers av kontinenter som forekommer langt raskere og hyppigere enn den naturlige spredningen. Skip med containere. Foto:Simon Greter, Wikipedia Commons TILSTAND Globalisering øker spredning av fremmede arter Fremmede arter spres stadig til nye områder ved hjelp av mennesker. Med en økt internasjonal handel og reisevirksomhet fraktes det i dag levende organismer verden rundt ved hjelp av menneskelig aktivitet. En del av spredningen skjer gjennom bevisst utførsel eller innførsel, mens mye spredning skjer ved at fremmede arter følger med andre varer, transportsystemer eller andre arter. Arter spres til nye områder gjennom blant annet oppdrett og akvakultur, plantinger i hage og anlegg, bruk av utenlandske treslag i skogbruket og usikker avfallsbehandling. Arter spres også som blindpassasjerer gjennom import av matvarer, planter og andre biologiske produkter. Side 12 / 44

13 næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet. 1. Spredning av fremmede arter Publisert av Miljødirektoratet Det har alltid forekommet en naturlig spredning av arter på tvers av barrierer. Men gjennom en økt globalisering foregår det nå en spredning av arter på tvers av kontinenter som forekommer langt raskere og hyppigere enn den naturlige spredningen. Skip med containere. Foto:Simon Greter, Wikipedia Commons TILSTAND Globalisering øker spredning av fremmede arter Fremmede arter spres stadig til nye områder ved hjelp av mennesker. Med en økt internasjonal handel og reisevirksomhet fraktes det i dag levende organismer verden rundt ved hjelp av menneskelig aktivitet. En del av spredningen skjer gjennom bevisst utførsel eller innførsel, mens mye spredning skjer ved at fremmede arter følger med andre varer, transportsystemer eller andre arter. Arter spres til nye områder gjennom blant annet oppdrett og akvakultur, plantinger i hage og anlegg, bruk av utenlandske treslag i skogbruket og usikker avfallsbehandling. Arter spres også som blindpassasjerer gjennom import av matvarer, planter og andre biologiske produkter. Side 13 / 44

14 det i dag levende organismer verden rundt ved hjelp av menneskelig aktivitet. En del av spredningen skjer gjennom bevisst utførsel eller innførsel, mens mye spredning skjer ved at fremmede arter følger med andre varer, transportsystemer eller andre arter. Arter spres til nye områder gjennom blant annet oppdrett og akvakultur, plantinger i hage og anlegg, bruk av utenlandske treslag i skogbruket og usikker avfallsbehandling. Arter spres også som blindpassasjerer gjennom import av matvarer, planter og andre biologiske produkter. Stadig flere også på Svalbard På Svalbard viser Artsdatabankens risikovurdering av fremmede arter at det er registrert 10 fremmede arter som kan formere seg på Svalbard og 69 fremmede arter som ikke kan formere seg. Den første fremmede plantearten ble registret i Siden første registering har antallet funn av fremmede arter på øya økt jevnlig. De fremmede artene er først og fremst knyttet til områdene rundt bosettingene. Økt økonomisk aktivitet, f eks gjennom turisme, kan føre til at flere fremmede arter innføres til Svalbard, noe som vil kunne føres til spredning også til andre deler av øygruppa. Side 14 / 44

15 På Svalbard viser Artsdatabankens risikovurdering av fremmede arter at det er registrert 10 fremmede arter som kan formere seg på Svalbard og 69 fremmede arter som ikke kan formere seg. Den første fremmede plantearten ble registret i Siden første registering har antallet funn av fremmede arter på øya økt jevnlig. De fremmede artene er først og fremst knyttet til områdene rundt bosettingene. Økt økonomisk aktivitet, f eks gjennom turisme, kan føre til at flere fremmede arter innføres til Svalbard, noe som vil kunne føres til spredning også til andre deler av øygruppa. EFFEKTER Spredning av arter gir negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet Bevisst forflytning og ubevisst spredning av fremmede arter gjennom transport av blant annet handelsvarer har vist seg å gi store negative konsekvenser for naturmangfoldet. Ett eksempel på dette er introduksjonen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Parasitten kom til Norge midt på 1970-tallet fra Sverige som blindpassasjer på lakseunger i forbindelse med utviklingen av oppdrettslaks. Fram til 2017 har den blitt påvist i 50 vassdrag, der den har medført betydelig nedgang i laksebestandene. Det foregår en massiv forflytning av arter mellom verdens ulike havområder via transport av ballastvann. Dette skjer i hovedsak ved at skip tar inn sjøvann i én havn og slipper det ut i én annen, blant annet for å oppnå bedre flytestabilitet. Man antar at flere store algeoppblomstringer skyldes introduserte alger som har kommet via ballastvann. TILTAK Regler for å hindre spredning av fremmede arter Ett nytt regelverk om fremmede arter, forskrift om fremmede organismer, setter krav at de som importerer arter eller driver med aktiviteter som kan føre til at fremmede arter blir spredd til naturen må være aktsom for å hindre at artene truer naturmangfoldet. I det å være aktsom ligger det at man må ha kjennskap til hvilken type trussel mot naturmangfoldet aktiviteten kan føre til Side og utføre 15 / 44 forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører truer naturmangfoldet.

16 TILTAK Regler for å hindre spredning av fremmede arter Ett nytt regelverk om fremmede arter, forskrift om fremmede organismer, setter krav at de som importerer arter eller driver med aktiviteter som kan føre til at fremmede arter blir spredd til naturen må være aktsom for å hindre at artene truer naturmangfoldet. I det å være aktsom ligger det at man må ha kjennskap til hvilken type trussel mot naturmangfoldet aktiviteten kan føre til og utføre forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører truer naturmangfoldet. Eksempler på dette er å ta jevnlige stikkprøver av importsendinger for å sjekke om det er blindpassasjerer i sendingen som ikke skulle ha vært der. Dersom det viser seg at blindpassasjeren i sendingen kan true naturmangfoldet dersom den slipper ut, må man utføre tiltak for å hindre at den slipper ut. Reglene ble virksomme Figuren viser en skjematisk fremstilling av ulike spredningsfaser hos en fremmed skadelig art satt i sammenheng med kontrollkostnadene i de ulike fasene. Bare i den proaktive og aktive fasen, da arten ennå ikke har nådd metningsfasen, er det vanligvis mulig å utrydde en art. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, Side 16 / 44

17 Figuren viser en skjematisk fremstilling av ulike spredningsfaser hos en fremmed skadelig art satt i sammenheng med kontrollkostnadene i de ulike fasene. Bare i den proaktive og aktive fasen, da arten ennå ikke har nådd metningsfasen, er det vanligvis mulig å utrydde en art. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Blindpassasjer ä En "blindpassasjer" er en organisme som følger med en importsending uten at en er klar over det. Spredning av fremmede arter på denne måten kan få store negative konsekvenser for naturmangfoldet. Brunsneglen, harlekinmarihøna og lakseparasitten Gyrodactylus salaris er eksempler på arter som har kommet til Norge som blindpassasjerer. 2. Fremmede arter og klima Publisert av Miljødirektoratet I Norge forventer vi at klimaendringene fører til høyere temperaturer, økt nedbør, lengre vekstsesonger og kortere, mildere vintre. I takt med klimaendringene er det sannsynlig at flere fremmede arter vil kunne etablere faste bestander og gjøre skade på våre naturlige økosystemer. Side 17 / 44

18 har kommet til Norge som blindpassasjerer. 2. Fremmede arter og klima Publisert av Miljødirektoratet I Norge forventer vi at klimaendringene fører til høyere temperaturer, økt nedbør, lengre vekstsesonger og kortere, mildere vintre. I takt med klimaendringene er det sannsynlig at flere fremmede arter vil kunne etablere faste bestander og gjøre skade på våre naturlige økosystemer. Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) har etablert seg i landet på grunn av de siste års gunstige sjøtemperaturer. Den er oppført i kategorien "Svært høy risiko" i Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Klimatiske forhold er den viktigste faktoren for at fremmede arter skal klare å etablere seg i norsk natur. Norsk klima er forbundet med flere måneder med snø og frost, i tillegg til en kort aktiv sesong. Dersom artene ikke er tilpasset, eller klarer å tilpasse seg det norske klimaet, vil de ikke kunne etablere seg i vår natur. De forventede globale klimaendringene kan gi store konsekvenser for innvandringsmulighetene til nye fremmede arter, samt sprednings- og etableringsmuligheter for de fremmede arter vi allerede har i landet. Etablering av nye fremmede arter De siste tiårene har sjøtemperaturene blitt høyere gjennom sommerhalvåret. Dette har allerede ført til endringer i vår marine flora og fauna. Stillehavsøsteren (Crassostrea gigas), som er oppført på norsk svarteliste 2012, har for eksempel etablert seg på mange steder langs kysten i Sør Norge. Den har sannsynligvis spredd seg til Norge gjennom larvedrift fra Europa. Høyere sjøtemperatur har ført til at østersen klarer å formere seg i Norge. Fremmede arter som i dag overlever innendørs kan klare å etablere seg utendørs dersom klimaforholdene endres. For eksempel kan mange av de plantene som innføres hyppig, og som i dag ikke klarer å formere seg i naturen, begynne å formere seg i et varmere og Side 18 / 44 våtere klima.

19 De forventede globale klimaendringene kan gi store konsekvenser for innvandringsmulighetene til nye fremmede arter, samt sprednings- og etableringsmuligheter for de fremmede arter vi allerede har i landet. Etablering av nye fremmede arter De siste tiårene har sjøtemperaturene blitt høyere gjennom sommerhalvåret. Dette har allerede ført til endringer i vår marine flora og fauna. Stillehavsøsteren (Crassostrea gigas), som er oppført på norsk svarteliste 2012, har for eksempel etablert seg på mange steder langs kysten i Sør Norge. Den har sannsynligvis spredd seg til Norge gjennom larvedrift fra Europa. Høyere sjøtemperatur har ført til at østersen klarer å formere seg i Norge. Fremmede arter som i dag overlever innendørs kan klare å etablere seg utendørs dersom klimaforholdene endres. For eksempel kan mange av de plantene som innføres hyppig, og som i dag ikke klarer å formere seg i naturen, begynne å formere seg i et varmere og våtere klima. Mange arter står på trappene til å etablere seg i norsk natur dersom klimaet endres tilstrekkelig. Dette kaller vi dørstokkarter. Eksempler på dørstokkarter er insekter som i dag lever innendørs og hageplanter. Med dagens klimatiske forhold klarer ikke disse å etablere seg utendørs eller utenfor hagens grenser. Men dersom klimaet endrer seg tilstrekkelig kan situasjonen bli en annen. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Fremmede arter i Norge > Til sammen er det påvist 2320 fremmede arter i norske områder av disse kan formere seg i norsk natur. 217 fremmede arter er vurdert å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko og kan skade landets naturmangfold. Det er disse artene som er oppført på Norsk svarteliste, utgitt av Artsdatabanken i Fremmede arter i havet Publisert av Miljødirektoratet Side 19 / 44 Arter som spres utenfor sine naturlige grenser ved hjelp av menneskelig aktivitet regnes som fremmede. Felles

20 utgitt av Artsdatabanken i Fremmede arter i havet Publisert av Miljødirektoratet Arter som spres utenfor sine naturlige grenser ved hjelp av menneskelig aktivitet regnes som fremmede. Felles for de fleste artene som blir introdusert til nye leveområder er at de kan fortrenge artene som naturlig lever der, og at de kan endre økosystemet. Når antallet individer blir høyt kan effektene bli store. Amerikansk hummer. Foto: istockphoto TILSTAND De fleste påvirker lite, noen kan gi dramatiske endringer Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot artsmangfoldet i naturen. Dette gjelder også for det marine naturmangfoldet, og globalt sett er det store kostnader knyttet til skader og bekjempelse av fremmede arter. Skipstrafikk, oppdrett og tilfeldig utsetting av arter forårsaker en massiv forflytning av marine arter mellom verdens havområder. Mange av de fremmede artene klarer ikke å overleve på grunn av forskjeller i temperatur, saltholdighet, mange nye naturlige fiender osv. Men noen greier å etablere seg og reprodusere i sitt nye miljø. Slike arter kan etter en tid forekomme i store mengder. De kan fortrenge stedlige arter og forstyrre lokale økosystemer. De blir det vi kaller invaderende arter. Siden fremmede arter har utviklet seg i samspill med en rekke andre arter i sitt opprinnelige økosystem, som ikke er til stede i det nye, er det ofte vanskelig å forutse hva slags effekter en fremmed art vil ha. De fleste nye artene har liten påvirkning, men noen få kan gi dramatiske endringer. En av hovedutfordringene med marine introduserte arter er at det omtrent er umulig å bli kvitt dem, når de først har etablert seg. Det største fokuset må derfor være på å forhindre at fremmede arter slippes ut i våre farvann. Flest fremmede arter nær kysten Flere fremmede arter har etablert seg i norske farvann. De fleste er bunndyr og -planter med kysttilknytning, som stillehavsøsters og japansk drivtang. Den amerikanske lobemaneten er et eksempel på en art som lever i de frie vannmassene, og som er funnet i store mengder langs kysten av Sør Norge. Introduserte mikroalger fra ballastvann har forårsaket flere store algeoppblomstringer, som har medført store tap for blant annet Side 20 / 44 oppdrettsnæringen. Fremmede arter kan gjøre stor skade på norsk natur ved at de fortrenger arter som lever naturlig her. Stillehavsøstersen har etablert seg i våre farvann og kan blant annet ødelegge badestrender og true vår norske flatøstersbestand.

21 kan gi dramatiske endringer. En av hovedutfordringene med marine introduserte arter er at det omtrent er umulig å bli kvitt dem, når de først har etablert seg. Det største fokuset må derfor være på å forhindre at fremmede arter slippes ut i våre farvann. Flest fremmede arter nær kysten Flere fremmede arter har etablert seg i norske farvann. De fleste er bunndyr og -planter med kysttilknytning, som stillehavsøsters og japansk drivtang. Den amerikanske lobemaneten er et eksempel på en art som lever i de frie vannmassene, og som er funnet i store mengder langs kysten av Sør Norge. Introduserte mikroalger fra ballastvann har forårsaket flere store algeoppblomstringer, som har medført store tap for blant annet oppdrettsnæringen. Fremmede arter kan gjøre stor skade på norsk natur ved at de fortrenger arter som lever naturlig her. Stillehavsøstersen har etablert seg i våre farvann og kan blant annet ødelegge badestrender og true vår norske flatøstersbestand. Amerikansk hummer hører heller ikke til i norske farvann. Hummeren antas å ha blitt sluppet ut fra teiner hvor den er ment lagret til den senere skal kokes og spises. Til nå er det registrert et tredvetalls amerikanske hummere i Norge. Den truer vår egen hummerbestand, som er en annen art (europeisk hummer). Den amerikanske hummeren er større og sterkere enn den europeiske, den kan spre sykdommer til vår hummer, og den kan formere seg med den europeiske hummeren og slik påvirke arten genetisk. Den mest kjente marine fremmede arten er likevel kongekrabben, som ble satt ut i Murmanskfjorden på 1960 tallet og som har spredt seg til Finnmarkskysten. I områder med stor tetthet av kongekrabbe har man sett at krabben endrer artssammensetningen og økosystemet betraktelig, fordi de spiser store mengder av bunndyrene i fjordene. PÅVIRKNING Store mengder forflyttes med ballastvann Hovedmengden av artene som blir forflyttet, blir tatt opp i ballasttankene på skip. Skipene benytter sjøvann som ballast for å sikre stabilitet når de er uten last. De tar inn vann i én havn for så å slippe det ut i en annen. Med sjøvannet som tas inn følger det store mengder marine arter, som så senere slippes ut igjen med ballastvannet. Dette er ofte arter som er helt forskjellige fra de artene som lever i norske sjøområder. Skipstrafikken står for over 80 prosent av den totale godstransporten i verden. Det antas at det årlig blir overført omtrent fire milliarder tonn ballastvann til nye havområder, og at det til enhver tid er mer enn 4500 arter på reise i ballasttanker. Norge har flere store havner som tar imot enorme mengder ballastvann. I tillegg har vi en kyststrøm som kan ta med seg fremmede arter som er etablert i Østersjøen og frakte de inn i våre farvann. De fleste marine organismer har planktoniske livsstadier, det vil si larvestadier hvor de svever eller svømmer fritt i vannmassene. Dette fører til at selv store arter, som fisk og krabbe, lett kan havne inne i ballasttankene. De fleste organismene overlever ikke lengre opphold i tankene, men noen gjør det, og noen av disse igjen kan etablere store bestander i norske havområder, noe som kan gi store økologiske og økonomiske utfordringer. Også begroing på skipsskrog bidrar til spredning av arter. TILTAK Konvensjon mot innføring av fremmede arter via ballastvann På slutten av 1980 tallet ble problemet med innføring av fremmede marine arter via ballastvann tatt opp i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO (International Maritime Organisation). I 2004 ble Ballastvannkonvensjonen vedtatt av IMOs medlemsland. Konvensjonen har som formål å redusere, og på sikt eliminere, risikoen for spredning av fremmede marine organismer med ballstvann. Den omfatter alle skip i internasjonal fart, og stiller i første omgang krav til at skip må skifte ut ballastvann i åpent hav for å redusere risikoen for spredning. Norge var et av de første landene som tiltrådte konvensjonen. Konvensjonen krevde en lovendring, og forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) ble vedtatt 1. juli I forskriften er det blant annet utpekt spesifikke kystnære områder for utskifting av ballastvann. Konvensjonen har enda ikke trådt i kraft For at konvensjonen kan tre i kraft må minst 30 land tiltre konvensjonen, og disse må stå for minst 35 prosent av verdens tonnasje. Men når dette vil skje er usikkert. Når konvensjonen har trådt i kraft vil faren for at fremmede marine arter spres til norske havområder reduseres betraktelig, selv om begroing på skrog vil fortsatt være en viktig innførselsvei som ikke er regulert. Side 21 / 44 Når konvensjonen trer i kraft vil krav om rensing av ballastvann bli innført. Før rensekravene er innført skal skip skifte ut ballastvann etter bestemte metoder mer enn 200 nautiske mil fra land, i områder der havdybden er på minst 200 meter. Hvis dette

22 Norge var et av de første landene som tiltrådte konvensjonen. Konvensjonen krevde en lovendring, og forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) ble vedtatt 1. juli I forskriften er det blant annet utpekt spesifikke kystnære områder for utskifting av ballastvann. Konvensjonen har enda ikke trådt i kraft For at konvensjonen kan tre i kraft må minst 30 land tiltre konvensjonen, og disse må stå for minst 35 prosent av verdens tonnasje. Men når dette vil skje er usikkert. Når konvensjonen har trådt i kraft vil faren for at fremmede marine arter spres til norske havområder reduseres betraktelig, selv om begroing på skrog vil fortsatt være en viktig innførselsvei som ikke er regulert. Når konvensjonen trer i kraft vil krav om rensing av ballastvann bli innført. Før rensekravene er innført skal skip skifte ut ballastvann etter bestemte metoder mer enn 200 nautiske mil fra land, i områder der havdybden er på minst 200 meter. Hvis dette ikke er mulig, skal ballastvannet skiftes ut i områder med en havdybde på minst 200 meter, minst 50 nautiske mil fra land. Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer er hjemlet i naturmangfoldloven kapittel IV, og har til formål å forebygge introduksjoner av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. Forskriften, som trådte i kraft 1. januar 2016, fastsetter et forbud mot å innføre, omsette og sette ut levende amerikansk hummer. Gjennom dette forbudet ønsker Miljødirektoratet å hindre at det spres flere levende amerikanske hummere i norsk natur. Handlingsplan mot stillehavsøsters Miljødirektoratet arbeider, på oppdrag fra Klima og miljødepartementet, med en handlingsplan mot stillehavsøsters. Den skal etter planen være ferdig sommeren 2016 og vil sannsynligvis inneholde forslag til bekjempningstiltak. Fremmede arter i Norge > Til sammen er det påvist 2320 fremmede arter i norske områder av disse kan formere seg i norsk natur. 217 fremmede arter er vurdert å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko og kan skade landets naturmangfold. Det er disse artene som er oppført på Norsk svarteliste, utgitt av Artsdatabanken i Mink Publisert av Miljødirektoratet Mink (Neovison vison) er en fremmed skadelig art i Europa og i Norge. På grunn av minken har bestandene av flere andre arter gått ned. Det gjelder særlig sjøfugl som hekker på bakken. Mink ble innført til Norge på 1920 tallet for pelsdyrfarming, men etter både å ha rømt og blitt sluppet ut er minken nå etablert i naturen med livskraftige bestander i alle deler av landet. Side 22 / 44

23 utgitt av Artsdatabanken i Mink Publisert av Miljødirektoratet Mink (Neovison vison) er en fremmed skadelig art i Europa og i Norge. På grunn av minken har bestandene av flere andre arter gått ned. Det gjelder særlig sjøfugl som hekker på bakken. Mink ble innført til Norge på 1920 tallet for pelsdyrfarming, men etter både å ha rømt og blitt sluppet ut er minken nå etablert i naturen med livskraftige bestander i alle deler av landet. Mink er en fremmed skadelig art i Norge. Den ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett, men etter å ha blitt sluppet ut og rømt, har minken etablert livskraftige bestander i alle deler av landet. Dette har ført til en nedgang i bestandsstørrelsen av flere arter, spesielt sjøfugl som hekker på bakken. Foto: Terje Kolaas, naturspesialisten.no Her har minken fanget en berggylt. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no TILSTAND Mest mink langs kysten Side 23 / 44 Mink lever ved vann. Den holder til langs bekker, elver, innsjøstrender og i våtmarker, i tillegg til i kystlandskapets fjorder og skjærgårder. Tettheten av mink er høyest langs kysten, fordi den finner mest mat der.

24 Her har minken fanget en berggylt. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no TILSTAND Mest mink langs kysten Mink lever ved vann. Den holder til langs bekker, elver, innsjøstrender og i våtmarker, i tillegg til i kystlandskapets fjorder og skjærgårder. Tettheten av mink er høyest langs kysten, fordi den finner mest mat der. Minken er et generalistrovdyr, det vil si at den tar mange forskjellige byttedyr. Den spiser både fugler, fisk, små pattedyr, krypdyr (firfisler og slanger), amfibier (frosk og salamander) og virvelløse dyr (for eksempel kreps og småkrabber). Brun med hvite tegninger Hannminken er opptil dobbelt så stor som hunnminken og veier inntil 1,6 kg fordelt på opptil 71 cm, inkludert halen. I opprinnelig vill tilstand i Nord Amerika er minken mørk brun, noen ganger med hvite tegninger fra haka og bakover buken. Det er denne typen vi oftest treffer på i naturen. Parringstida for minken varer fra februar til tidlig i april, og den har forsinket implantasjon. Det vil si at det kan ta noen uker før eggene fester seg i livmora og begynner å vokse til et foster, og ungene kan bli født alt fra 38 til 76 dager etter parring. Gjennomsnittlig kullstørrelse er ca fire valper. Største dokumenterte kull var på åtte valper. Valpene forlater moren 13 uker etter fødselen. Årets ungmink sprer seg til nye områder fra juli og utover høsten og vinteren. PÅVIRKNING En trussel mot flere sårbare arter Minken er en trussel mot flere sårbare norske arter og mot produktiviteten i naturen. Den kan påvirke bestandene av de dyrene den lever av på en svært negativ måte. Dette er særlig godt dokumentert for sjøfugl på øyer og holmer. Bestander av bakke og hulehekkende vann og sjøfugl rammes særlig sterkt. De kan også forsvinne helt fra områder med mink, og på denne måten trues verneformålet i flere sjøfuglreservater. Det er også funnet negative effekter av mink på smågnagerbestander, frosk, edelkreps og på elvebestander av ørret. TILTAK Handlingsplan mot mink En handlingsplanen mot mink er laget for å samordne og styrke innsatsen mot mink, slik at vi lykkes bedre med ta vare på viktige naturverdier. Handlingsplanen skal også legge grunnlag for læring, både fra vellykkede tiltak og de som ikke fungerer så godt. Det lokale engasjementet mot arten er sterkt rundt om i landet, og det å bygge opp under og videre på dette er avgjørende for å lykkes. Skal vi lære hvordan vi bedre bekjemper mink, må vi overvåke hvilken effekt tiltakene har på de artene som påvirkes av denne fremmede arten i norsk natur. Kunnskapen vi høster vil være viktig i arbeidet mot andre skadelige fremmede arter. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Side 24 / 44

25 En handlingsplanen mot mink er laget for å samordne og styrke innsatsen mot mink, slik at vi lykkes bedre med ta vare på viktige naturverdier. Handlingsplanen skal også legge grunnlag for læring, både fra vellykkede tiltak og de som ikke fungerer så godt. Det lokale engasjementet mot arten er sterkt rundt om i landet, og det å bygge opp under og videre på dette er avgjørende for å lykkes. Skal vi lære hvordan vi bedre bekjemper mink, må vi overvåke hvilken effekt tiltakene har på de artene som påvirkes av denne fremmede arten i norsk natur. Kunnskapen vi høster vil være viktig i arbeidet mot andre skadelige fremmede arter. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. 5. Boersvineblom Publisert av Miljødirektoratet Boersvineblom (Senecio inaequidens) er en fremmed art som forholdsvis nylig har blitt introdusert til Norge, trolig som blindpassasjer med malm fra Sør Afrika. Planten inneholder gift som er skadelig for mennesker og dyr. I Europa har den nå spredt seg fra skrotemarkarealer til sanddyner og klippestrender ved havet. Boersvineblom. Foto: Pieter Pelser, Wikimedia Commons TILSTAND Boersvineblom - en fremmed skadelig art Planten kommer opprinnelig fra Sør Afrika, men har i dag spredt seg til store deler av Europa, Afrika, Nord Amerika og Australia. Side 25 / 44 Introduksjonen til Europa har trolig skjedd ved import av ull. Første gang boersvineblom ble funnet i Norge var i Oslo i Fra 1995 til i 2015 er arten påvist i 18 kommuner i 10 fylker i Norge. Planten har sannsynligvis blitt spredd innad i landet via jordmasser

26 deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. 5. Boersvineblom Publisert av Miljødirektoratet Boersvineblom (Senecio inaequidens) er en fremmed art som forholdsvis nylig har blitt introdusert til Norge, trolig som blindpassasjer med malm fra Sør Afrika. Planten inneholder gift som er skadelig for mennesker og dyr. I Europa har den nå spredt seg fra skrotemarkarealer til sanddyner og klippestrender ved havet. Boersvineblom. Foto: Pieter Pelser, Wikimedia Commons TILSTAND Boersvineblom - en fremmed skadelig art Planten kommer opprinnelig fra Sør Afrika, men har i dag spredt seg til store deler av Europa, Afrika, Nord Amerika og Australia. Introduksjonen til Europa har trolig skjedd ved import av ull. Første gang boersvineblom ble funnet i Norge var i Oslo i Fra 1995 til i 2015 er arten påvist i 18 kommuner i 10 fylker i Norge. Planten har sannsynligvis blitt spredd innad i landet via jordmasser og dårlig rengjorte transportmidler. Planten trives best i kompakt jord i et åpent landskap. Arten er foreløpig bare funnet på skrotemark, det vil si på steder der den naturlige vegetasjonen er sterkt forstyrret eller ødelagt. Typiske eksempler er avfallsplasser og langs jernbanespor og småveier. Det kan imidlertid forventes at den kan spre seg til mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner og klippestrender. I Frankrike er boersvineblom nå etablert i slike miljø. PÅVIRKNING Høy økologisk risiko Boersvineblom utgjør en så stor risiko for naturmangfoldet at den har blitt plassert i Artsdatabankens svarteliste i risikokategorien høy økologisk risiko. Med sin store frøproduksjon har boersvineblom et godt spredningspotensial. Planten er i tillegg resistent mot en rekke kjemiske ugrasmiddel. Når planten først er etablert, er det svært vanskelig og kostbart å fjerne den. TILTAK Side 26 / 44

27 Høy økologisk risiko Boersvineblom utgjør en så stor risiko for naturmangfoldet at den har blitt plassert i Artsdatabankens svarteliste i risikokategorien høy økologisk risiko. Med sin store frøproduksjon har boersvineblom et godt spredningspotensial. Planten er i tillegg resistent mot en rekke kjemiske ugrasmiddel. Når planten først er etablert, er det svært vanskelig og kostbart å fjerne den. TILTAK Viktig å overvåke spredning av arten Miljødirektoratet er bekymret for at boersvineblom skal spre seg til friarealer, beitemarker og vernete og sårbare naturområder i Norge. Det er viktig å overvåke spredningen av arten i landet slik at man kan sette i verk tiltak på et tidlig stadium. Du kan selv bidra med å melde inn funn av boersvineblom til Artsdatabankens tjeneste artsobservasjoner.no. Boersvineblomens biologi > Boersvineblom (Senecio inaequidens) tilhører korgplantefamilien. Planten blir mellom 20 til 80 cm høy og har en greinete vekst. Blomstene er gulfarget. Blomstrer allerede første leveår, og blomstringstiden varer fra juli til utpå høsten. Frøene til boersvineblomen er små (3 mm i diameter). Frøene har en hårdusk som gjør de velegnet for vindspredning over lange distanser. Frøhårene er også en tilpassning til dyrespredning. Frøene kan overleve i jorden i 30 til 40 år. Planten inneholder plantegiften pyrrilizidin alkaloid, som kan har negative effekter på helsen til mennesker og beitende dyr. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Side 27 / 44

28 Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Blindpassasjer ä En "blindpassasjer" er en organisme som følger med en importsending uten at en er klar over det. Spredning av fremmede arter på denne måten kan få store negative konsekvenser for naturmangfoldet. Brunsneglen, harlekinmarihøna og lakseparasitten Gyrodactylus salaris er eksempler på arter som har kommet til Norge som blindpassasjerer. 6. Kjempebjørnekjeks Publisert av Miljødirektoratet Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en fremmed art som kan etablere store bestander som endrer vegetasjonens struktur og fortrenge de arter som finnes naturlig på stedet. Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum). Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 28 / 44

29 har kommet til Norge som blindpassasjerer. 6. Kjempebjørnekjeks Publisert av Miljødirektoratet Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en fremmed art som kan etablere store bestander som endrer vegetasjonens struktur og fortrenge de arter som finnes naturlig på stedet. Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum). Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Kjempebjørnekjeks. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 29 / 44

30 Kjempebjørnekjeks. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Kjempebjørnekjeks. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no TILSTAND Kjempebjørnekjeks en fremmed skadelig art Kjempebjørnekjeks kommer opprinnelig fra Kaukasus og ble innført til Europa som hageplante på slutten av 1800 tallet. Den regnes nå som en fremmed skadelig art i store deler av Europa. Kjempebjørnekjeks er på svartelisten til Artsdatabanken og er plassert i høyeste risikoklassen svært høy risiko. Arten utgjør dermed en trussel mot naturmangfoldet i Norge. En art i spredning Den første etableringen av kjempebjørnekjeks ble funnet i Vestfold i 1922, og frem til 1960 tallet spredte arten seg langsomt. Etter 1980 har spredningen økt, og arten finnes nå i alle fylker med unntak av Finnmark. Arten er vanligst i nedre deler av Østlandet. I Nord Norge er den foreløpig sjelden, men den har potensiale for videre spredning og etablering også i landets nordlige deler. Kjempebjørnekjeks vokser særlig på lysåpne områder, som ofte er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I Norge ser vi den spesielt på kantstrekninger langs vei og jernbane, på landbruksmark som ikke lenger blir holdt i hevd og i skogkanter og områder rundt bebyggelse. Lenger sør i Europa er den også svært vanlig i åpne områder langs elver og bekkefar. PÅVIRKNING Fortrenger andre plantearter Store og tette bestander av planten har tette lag med blad som skyggelegger marken mellom dem. Dermed fortrenger de alle andre plantearter i det samme området og fører til tap av biologisk mangfold. Når plantene visner om høsten kommer store arealer med bar mark til syne. Bar mark øker faren for at jordlaget gradvis forsvinner på grunn av påvirkning fra vind og vann (erosjon). Dette kan særlig skje i områder tilknyttet rennende vann. Saften fra planten kan også skape utslett i huden, blemmer og sår når den blir kombinert med direkte sollys. Derfor kan vanlig ferdsel bli vanskelig i områder med større bestander, og personer som arbeider med å bekjempe arten må ha på seg beskyttelse. TILTAK Forbud og bekjempelse Etter forskrift om fremmede organismer (virksom fra ) er all import, planting og salg av kjempebjørnekjeks forbudt. Dette er et viktig grep for å hindre videre spredning av denne skadelige, fremmede arten. Side 30 / 44 Selv om det fra 1. januar 2016 er forbudt å plante kjempebjørnekjeks, finnes det fra før mange forekomster med kjempebjørnekjeks som kan true naturmangfoldet. Hageeiere og andre grunneiere, har et ansvar for å hindre at arten sprer seg i naturen.

31 TILTAK Forbud og bekjempelse Etter forskrift om fremmede organismer (virksom fra ) er all import, planting og salg av kjempebjørnekjeks forbudt. Dette er et viktig grep for å hindre videre spredning av denne skadelige, fremmede arten. Selv om det fra 1. januar 2016 er forbudt å plante kjempebjørnekjeks, finnes det fra før mange forekomster med kjempebjørnekjeks som kan true naturmangfoldet. Hageeiere og andre grunneiere, har et ansvar for å hindre at arten sprer seg i naturen. Det mest effektive tiltakene å fjerne blomster før de rekker å frø seg, samt kappe av rotstengel eller voksepunkt. Vær oppmerksom på at plantesaften kan gi forbrenningsskader. Vær også påpasselig med hvordan du håndterer avfallet etter nedkutting og hvordan du behandler jord som kan inneholde frø deler av planten. For å hindre spredning er det viktig å rengjøre utstyr. Kjempebjørnekjeks > Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en flerårig urt i skjermplantefamilien. Planten blir vanligvis to til fire meter høy, men under gunstige forhold kan den bli opptil fem meter. Arten har store og flikete blad. På frittstående individer vender bladene skrått opp og har en nokså tydelig V formet profil rundt den midtre bladnerven. Etter to til fire år setter planten blomster. Disse sitter som flere store blomsterskjermer på en enkelt stengel. Hovedskjermen er vanligvis cm bred, og det er funnet opp til frø på en plante. Frøene sprer seg hovedsakelig med vind eller vann. Under en plante som har satt frø er det også en frøbank med opptil frø. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Side 31 / 44

32 som kan true naturmangfoldet. Hageeiere og andre grunneiere, har et ansvar for å hindre at arten sprer seg i naturen. Det mest effektive tiltakene å fjerne blomster før de rekker å frø seg, samt kappe av rotstengel eller voksepunkt. Vær oppmerksom på at plantesaften kan gi forbrenningsskader. Vær også påpasselig med hvordan du håndterer avfallet etter nedkutting og hvordan du behandler jord som kan inneholde frø deler av planten. For å hindre spredning er det viktig å rengjøre utstyr. Kjempebjørnekjeks > Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en flerårig urt i skjermplantefamilien. Planten blir vanligvis to til fire meter høy, men under gunstige forhold kan den bli opptil fem meter. Arten har store og flikete blad. På frittstående individer vender bladene skrått opp og har en nokså tydelig V formet profil rundt den midtre bladnerven. Etter to til fire år setter planten blomster. Disse sitter som flere store blomsterskjermer på en enkelt stengel. Hovedskjermen er vanligvis cm bred, og det er funnet opp til frø på en plante. Frøene sprer seg hovedsakelig med vind eller vann. Under en plante som har satt frø er det også en frøbank med opptil frø. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. 7. Rynkerose Publisert av Miljødirektoratet Side 32 / 44

33 deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. 7. Rynkerose Publisert av Miljødirektoratet Rynkerose (Rosa rugosa) er en fremmed plante som i mange områder fortrenger andre arter som lever naturlig på stedet. Rynkerosen er også blitt et problem for ferdsel, friluftsliv og badeliv. Det er nå laget en nasjonal handlingsplan mot rynkerose. Rynkerose (Rosa rugosa) er en fremmed plante som kan fortrenge andre arter som lever naturlig på stedet. Rynkerosen er også blitt et problem for ferdsel, friluftsliv og badeliv. Foto: Kai Abel, Naturarkivet.no Side 33 / 44

34 Rynkerose (Rosa rugosa) er en fremmed plante som kan fortrenge andre arter som lever naturlig på stedet. Rynkerosen er også blitt et problem for ferdsel, friluftsliv og badeliv. Foto: Kai Abel, Naturarkivet.no Grønnfink hann som spiser nyper av den fremmede rosebusken rynkerose, som den dermed kan bidra til å spre. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Rynkerose (Rosa rugosa). Foto: Erling Fløistad, Bioforsk Side 34 / 44

35 Rynkerosekratt. Foto: Linda Dalen TILSTAND Rynkerose - en fremmed skadelig plante Rynkerosen kommer opprinnelig fra Øst Asia, og ble ført inn til Europa tidlig på 1800 tallet for å pryde hager og effektivt stabilisere sanddyner. I Norge har den også vært hyppig brukt i beplantninger langs vei og jernbane og i offentlige parker og anlegg. Rynkerosen har etter hvert spredt seg ut i naturlige omgivelser og klarer seg nå på egen hånd i ville plantesamfunn i store deler av Nord-Europa. I løpet av knappe 50 år har rynkerosen spredt seg kraftig langs kysten av Sør og Midt Norge. Den er i særlig rask spredning langs kysten fra svenskegrensa og til Nordland, ikke minst i kystnære verneområder. I Artsdatabankens publikasjon Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012 regnes rynkerose som en av de fremmede artene som utgjør den største trusselen mot landets naturmangfold. PÅVIRKNING Tar over landskapet På stedene hvor rynkerosen vokser, konkurrerer den med artene som naturlig lever der. Dette gjelder også sjeldne og truede plantearter. Rynkerosen trives spesielt godt på sanddyner, grusstrender og grasmark nær kysten. Rynkerosen har god spredningsevne. Den er i stand til å bre seg utover store strandområder og dominere landskapet etter få år. Arten danner ofte store og ugjennomtrengelige kratt langs sand og grusstrender, som ofte er viktige friluftsområder og badeplasser og som dessuten er viktige for fugler og andre dyr. TILTAK Handlingsplan mot rynkerose Etter forskrift om fremmede organismer, som trådte i kraft , er all import, planting og salg av rynkerose forbudt. Dette er et viktig grep for å hindre videre spredning av denne skadelige, fremmede arten. Side 35 / 44

36 I mange verneområder langs kysten har miljømyndighetene forsøkt å bekjempe rynkerose i en årrekke. Det har vist seg å være svært vanskelig og ressurskrevende å bli kvitt rynkerosen når den først har etablert seg. For å begrense utbredelsen av spredte forekomster av rynkerose, ble det i 2013 utarbeidet en nasjonal handlingsplan mot rynkerose. Handlingsplanen tar sikte på å forsterke og samordne pågående tiltak mot rynkerose. Målet er bl.a. å utrydde rynkerose i truede naturtyper i de nordligste fylkene, og utrydde arten eller kontrollere spredningen i utvalgte naturområder i de øvrige fylker. Det er også viktig å kartlegge bestander for å vite hvor vi bør sette inn tiltak. Alle kan delta i denne dugnaden, og du kan enkelt varsle funn på artsobservasjoner.no. Rynkerose > Rynkerose (Rosa rugosa) tilhører rosefamilien. Planten er en busk som kan bli to til tre meter. Den har blanke, grønne og rynkete blad og store, rynkete, mørkerøde og velduftende blomster. Den kan spre seg både ved hjelp av frø og jordstengler. Rynkerosen kommer opprinnelig fra Øst Asia, og ble ført inn til Europa tidlig på 1800 tallet for å pryde hager og effektivt stabilisere sanddyner. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Side 36 / 44

37 8. Sitkagran Publisert av Miljødirektoratet Sitkagran (Picea sitchensis) er det mest utplantede utenlandske treslaget i Norge. Treslaget evner å spre seg ut av plantede bestander og til omkringliggende natur, og det brukes årlig store ressurser på å fjerne både plantede og spredde bestander av sitkagran fra verneområder. Sitkagran (Picea sitchensis) tilhører furufamilien. Dette treslaget er landets mest utplantede utenlandske treslag. Omtrent dekar er utplantet i Norge. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 37 / 44

38 Sitkagran spilte en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord Norge fra omkring Utplanting av sitkagran er en trussel mot det biologiske mangfoldet, da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt i lier som dette. Bildet er fra Herøy i Møre og Romsdal. Foto: Kai Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Sitkagran sprer seg langs kysten Sitkagran vokser naturlig langs vestkysten av USA og Canada, og utbredelsen strekker seg i et belte fra California i sør til Alaska i nord. Utbredelsen er først og fremst langs kysten, men i noen områder vokser den mer enn 80 km inn i landet. Den forekommer vanligvis på under 300 meter over havet, men har blitt registrert opp til 900 meter over havet i det sørlige Alaska. Utplantet i Norge Sitkagran har i all hovedsak blitt plantet langs kysten. Her har treslaget stedvis forandret tidligere åpne landskap til tett skog, særlig på Vestlandet har grana også vist seg å ha gode spredningsegenskaper og spredd seg ut av de plantede områdene. Blant annet viser sitkagran spredning til den truede naturtypen kystlynghei. Sitkagran står oppført med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens publikasjon Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Plantemateriale fra hele det naturlige utbredelsesområdet er benyttet til planting i Norge, men det meste kommer fra sørøstlige deler av Alaska. På grunn av begrenset tilgang til frø var bruken av treslaget liten fram til 1950 tallet, da norske bestander etter hvert ble frøbærende. I perioden var utplantingen av sitkagran på sitt høyeste, og det ble plantet nesten dekar årlig. Derfor må mange av plantefeltene med sitkagran betegnes som relativt unge i dag. Mesteparten av sitkabestandene fins i kyststrøkene fra Vest Agder og til og med Troms, og det er estimert at det til nå totalt er utplantet ca dekar i Norge. Størst er arealet i Nordland (ca dekar), deretter Hordaland (ca dekar), Møre og Romsdal (ca daa) og Rogaland (ca dekar). Sprer seg langs kysten Side 38 / 44

39 Sitkagrana fins naturlig langs vestlysten av Nord Amerika. Treslaget trives i et fuktig miljø, og tåler vind og saltdrev godt. Dette skaper et konkurransefortrinn med andre treslag langs kysten, og sitkagran blir derfor ofte foretrukket foran for eksempel gran (Picea abies), som er det vanligste økonomiske treslaget ellers i landet. Sitkagrana vokser raskt og setter kongler tidlig. Lav frømasse gjør at evnen til å kunne spre seg over lengre avstander er høyere sammenliknet med andre treslag, men sannsynligheten for spredning er i stor grad avhengig av mange forhold. Redusert beitetrykk, opphør av beiting, slått og lyngbrenning kan medføre til økt etableringsmuligheter for grana. Det er spesielt åpne landskap eller forstyrra mark i kystnære strøk som er utsatt for spredning og etablering av sitkagran. Treslaget viser ikke stor evne til å spre seg i allerede etablert skog. PÅVIRKNING Kan endre artsmangfoldet Sitkagran har vært plantet ut i områder der man har forventet best vekst. Lune skråninger i fjordstrøk har derfor stedvis blitt omgjort til større eller mindre plantefelt av sitkagran, ofte på bekostning av treslag som bjørk og furu, eller treløse områder. De plantede bestandene endrer de klimatiske forholdene lokalt, blant annet ved at trærne blir plantet tett og hindrer mye av lyset i å nå bakken. Sitkagranen er kjent for å ha flere og lengre greiner, og dermed større produksjon av barnåler enn for eksempel gran (Picea abies). Detter fører til at lyset reduseres ytterligere før det når bakken. Barnåler vil også etter hvert dekke store deler av skogbunnen som med tiden vil forsure jordsmonnet. På grunn av disse faktorene vil beplantninger av sitkagran endre artsmangfoldet på stedet der de plantes, og de tetteste beplantningene vil oppleve en betydelig reduksjon av arter. Gjengroing av åpne arealer i lavlandet av både av fremmede treslag og av naturlig stedegne arter er et økende fenomen. I disse naturtypene finnes det mange stedegne arter som er oppført som truet i Norsk rødliste for arter. Etablering og spredning av sitkagran i tilknytning til slike områder vil true disse artene ytterligere, og er noe man ønsker å unngå. TILTAK Fjerning av trær og søknadsplikt for planting til skogbruksformål Det blir nå gjort tiltak for å fjerne sitkagran i områder der den truer arter som finnes naturlig på stedet eller andre natur og friluftsverdier. Statens naturoppsyn (SNO) har det praktiske ansvaret når det gjelder å bevare naturverdier i verneområder, og det tas hvert år ut mye sitkagran og andre fremmede treslag fra slike områder. Disse uttakene er som regel både tid og kostnadskrevende. Tilgjengelighet og terreng avgjør hvilken metode som er mest effektiv og skånsom. For å vite hvor man bør igangsette uttak av sitkagran er det viktig å kartlegge forekomsten av treslaget utenfor de tilplantede områdene. Alle kan delta i denne dugnaden, og du kan enkelt varsle funn på artsobservasjoner.no. Tillatelse for å plante sitkagran Ved planting av sitkagran til skogbruksformål skal det søkes om tillatelse etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Søknaden skal sendes til Fylkesmannen minst to måneder før planlagt utplanting. Veileder til forskriften er tilgjengelig fra Klima og miljødepartementets nettsider, og søknadsmateriell er tilgjengelig fra Fylkesmannens og Miljødirektoratets nettsider. Ved planting av sitkagran til andre formål enn skogbruksformål, kreves det fra 1. januar 2016 tillatelse etter forskrift om fremmede organismer. Kravet om tillatelse gjelder i alle områder, med unntak av utplantinger i private hager som gjøres av privatpersoner. Søknaden om tillatelse etter forskrift om fremmede organismer skal sendes til Miljødirektoratet. Side 39 / 44

40 Sitkagran > Sitkagran (Picea sitchensis) tilhører furufamilien. Sitkagran et stort bartre som kan bli meter høyt. Dette gjør sitkagran til det tredje høyeste bartreet i verden. Sitkagrana kan bli over 700 år gammel. Treet har blågrønne, svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig preg. Arten vokser raskt og setter kongler tidlig. På grunn av lav frømasse har den evne til å spre seg over lengre avstander enn andre treslag. Sitkagran vokser naturlig langs vestkysten av USA og Canada. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Side 40 / 44

41 9. Vasspest og smal vasspest Publisert av Miljødirektoratet Vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) er planter som vokser under vann og hvor skuddene kan bli flere meter lange. Begge artene er fremmede skadelige arter som kan ha negativ påvirkning på det opprinnelige biologiske mangfoldet i vannet. Plantene kan også virke negativt inn på friluftslivsaktiviteter som bading, fiske og bruk av båt. Når artene først har etablert seg er de nesten umulig å bli kvitt, og det er derfor viktig å unngå videre spredning. Vasspest (Elodea canadensis). Foto: Magnus Johan Steinvåg Vasspest. Foto: Linda Dalen Side 41 / 44

42 Vasspest. Foto: Dag Berge, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) TILSTAND Sterk spredning Sør Østlandet og Rogaland Vasspest har potensiale til så kraftig spredning og vekst at den blir sett på som en problemplante. Vasspest er i stadig spredning på Sør Østlandet og i Rogaland. Smal vasspest har ennå en begrenset utbredelse i Norge. Pr var vasspest kjent fra 101 lokaliteter i 12 fylker, mens smal vasspest var kjent i tre lokaliteter i to fylker (Bjårvatn og Fuglestadåna i ett vassdrag i Rogaland og Ådlandsvatn i Hordaland). Både vasspest og smal vasspest er undervannsplanter som hører naturlig hjemme i Nord Amerika. Vasspest ble første gang registrert i Norge i 1925, da den ble registrert i Østensjøvatnet i Oslo. Det er usikkert hvordan arten kom til Norge, selv om det temmelig sikkert var ved hjelp av mennesker. I Europa ble vasspest trolig bevisst innført og spredt som hage og akvarieplante. Spres gjennom mennesker Vasspesten sprer seg til nye områder ved at avrevne deler av planteskudd spres. Den viktigste måten vasspest sprer seg til nye lokaliteter på, er menneskelig aktivitet som flytting av fuktige båter, redskap eller maskiner mellom vassdrag. Vasspest kan også spre seg innen et vassdrag ved at avrevne biter føres med vannstrømmen nedover vassdraget. Fugler er trolig mindre viktig for spredning mellom vassdrag enn tidligere antatt. Side 42 / 44

43 PÅVIRKNING Truer andre arter Når store bestander av vasspest etablerer seg i et vann eller vassdrag, kan det forårsake store forandringer i den naturlige plantesammensetningen i vannet. Arten kan spre seg svært mye på kort tid, slik at andre vannplanter fortrenges eller forsvinner helt. Vasspest danner problemvekst i prosent av innsjøene som arten finnes i. Vasspest påvirker de andre vannplantene ved å skygge for eller fortrenge arter. Leveforholdene til mange andre organismer blir også påvirket ved at næringsinnholdet i vannet endres. Artsdatabanken har vurdert vasspest og smal vasspest som arter med svært høy risiko for det biologiske mangfoldet. Påvirker resten av livet i vannet Mange organismer som fisk, fugl, insekter og krepsdyr er knyttet til vannplanter, enten som skjulområder eller som næring. Når de opprinnelige plantene forsvinner og erstattes av vasspest, kan dette virke negativt inn på de andre artene. Spredningen av vasspest har allerede skadet arter som er oppført i den norske og internasjonale rødlista over truede arter. Dette gjelder for eksempel den sterkt truede vannplanten mykt havfruegras (Najas flexilis). Konkurranse fra vasspest er mest sannsynlig grunnen til at bestanden av mykt havfruegras er betydelig redusert Steinsfjorden i Buskerud. Også den sterkt truede ferskvannskrepsen er i sterk tilbakegang i Steinsfjorden. Dette er også antatt å være et resultat av store bestander av vasspest. Fangst av ferskvannskreps har gått ned fra seks sju tonn til to tonn i året etter at vasspest etablerte seg. Sjenerende grønne matter på overflaten Problemvekst som danner store bestander med tette matter av planter i overflaten, er også svært sjenerende. Planten gjør det vanskelig å komme fram med båt, fiske, krepse, bade eller bruke vannet på andre måter. TILTAK Forbud og arbeid for å hindre spredning Spredning av vasspest til nye områder er hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet. Viktige spredningsmåter er trolig flytting av fiskeredskap, båter og fiske og krepseutsettinger. Små plantedeler gir opphav til nye planter. Brukt fiskeredskap og annet utstyr må derfor alltid vaskes og tørkes grundig før det brukes i nye områder. Den Europeiske plantevernorganisasjonen (EPPO) har listet vasspest som en alvorlig trussel mot plantehelse, miljø og biologisk mangfold i Europa. Det anbefales derfor at hvert enkelt land arbeider for å hindre spredning gjennom informasjonstiltak rettet mot allmennheten og aktuelle virksomheter, iverksetting av bekjempelsestiltak og innføring av restriksjoner vedrørende salg og planting. Miljødirektoratet utarbeidet i 2015 en handlingsplan mot vasspest og smal vasspest. I Norge er det nå forbudt med import, omsetning, utsetting og hold av vasspest og smal vasspest. Dette er regulert gjennom forskrift om forbud mot vasspest. Vasspest selges fortsatt i hagesentre og til bruk i akvarier flere steder i Europa. Det er svært kostnadskrevende å bekjempe vasspest, i større innsjøer er det sannsynligvis umulig. Det viktigste tiltaket i Norge er derfor å unngå spredning til nye lokaliteter. Side 43 / 44

44 Vasspest > Vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) er planter i froskebittfamilien Vasspest er flerårige undervannsplanter, som hører naturlig hjemme i Nord- Amerika. Skuddene kan bli opptil tre meter lange. Har tre flate, avlange blad som vokser i krans. Totalt sett framstår smal vasspest som spinklere enn vasspest. Lever i innsjøer, dammer, tjern og stilleflytende elver i lavlandet under skoggrensa. De største bestandene finnes i næringsrike innsjøer. Vasspest ble første gang registrert i Norge i 1925, i Østensjøvatnet i Oslo. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Side 44 / 44

Fremmede skadelige arter. Fremmede skadelige arter

Fremmede skadelige arter. Fremmede skadelige arter Fremmede skadelige arter Innholdsfortegnelse 1) Spredning av fremmede arter 2) Fremmede arter og klima 3) Fremmede arter i havet 4) Mink 5) Kjempebjørnekjeks 6) Rynkerose 7) Sitkagran 8) Vasspest og smal

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Fremmede organismer Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning - Parasitter og sykdommer I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen,

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Gaute Voigt-Hanssen, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, MD 14.11.2012 1 Hva truer

Detaljer

DN sitt arbeid med fremmede arter. Esten Ødegaard Artsavdelinga Seksjon for Biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap

DN sitt arbeid med fremmede arter. Esten Ødegaard Artsavdelinga Seksjon for Biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap DN sitt arbeid med fremmede arter Esten Ødegaard Artsavdelinga Seksjon for Biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap Blindpassasjerer under transport Lakseparasitten Gyrodactylus salaris Sebramusling

Detaljer

Fremmede skadelige arter - vi må handle nå! Heidi Sørensen, statssekretær DN-konferanse, Stjørdal 13.10.08

Fremmede skadelige arter - vi må handle nå! Heidi Sørensen, statssekretær DN-konferanse, Stjørdal 13.10.08 Fremmede skadelige arter - vi må handle nå! Heidi Sørensen, statssekretær DN-konferanse, Stjørdal 13.10.08 1 Stanse tapet i naturmangfold innen 2010 Foto: Ann Elin Sørensen 2 Regjeringen har som ambisjon

Detaljer

FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER

FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER 10.12.2014 Ørjan Simonsen Fylkesmannen i Rogaland 1 2 Kva er ein framand art? Ein framand art er ein art som menneske har tatt ut frå sitt naturlege

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Fremmede arter og frivillighet

Fremmede arter og frivillighet Fremmede arter og frivillighet Fagsamling om fremmede arter Oslo 31. oktober 2013 Christian Steel Fremmede arter Konsekvenser: Habitatendring, fortrenging, sykdommer / parasitter, genetisk forurensing,

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Villsvin uønsket eller?

Villsvin uønsket eller? Villsvin uønsket eller? Erik lund Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Gammel gris vender tilbake?? Villsvinet på fremmedartsliste Hvor fremmed er det egentlig? Artsdatabanken Formål Artsdatabanken er en nasjonal

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

fra Fylkesmannen i Vest-Agder

fra Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Pål Alfred Larsen Deres ref.: 02.07.2014 Vår dato: 15.10.2014 Tlf.: 38 17 62 16 Vår ref.: 2014/3892 Arkivkode: 433.0 Miljødirektoratet Postboks

Detaljer

Hva gjør vi med fremmede arter

Hva gjør vi med fremmede arter Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Esten Ødegaard og Astrid Berge, Grønn Galla, 27. november 2015 Bakgrunn En av de store negative påvirkningsfaktorene på biologisk

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Artsdatabanken i undervisningen

Artsdatabanken i undervisningen Artsdatabanken i undervisningen Fremmedartslista Rødlista Artskart Olga Hilmo og Åslaug Mostad Realfagskonferansen, mai 2019 Sebastian Descamps CC-BY 4.0 Klima- og miljødepartementet KLD Artsdatabanken

Detaljer

Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune

Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune Blomstertak Nyveien 62 1430 ÅS Trondheim, 6.12.2016 Deres ref.: 16S5A407 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/5893 Saksbehandler: Esten Ødegaard Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen 1 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Signalkrepsen er opprinnelig en amerikansk art og er ulovlig satt ut i Fjelnavassdraget i Hemne kommune. Den har med seg sykdommen krepsepest som utrydder

Detaljer

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Handlingsplan mot vasspestartene Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Vasspestartene To arter i Norge: -Vasspest (Elodea canadensis) -Smal vasspest (Elodea nuttallii) Vasspest Smal vasspest Foto:

Detaljer

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014)

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014) Innst. 205 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 62 L (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i naturmangfoldloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. november 2018 kl. 14.50 PDF-versjon 3. desember 2018 23.11.2018 nr. 1758 Forskrift

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Forskrift om fremmede organismer Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Disposisjon Bakgrunn hva er problemet? Artsdatabankens risikovurderinger Hvordan havner fremmede organismer i naturen

Detaljer

Side 1 / 271

Side 1 / 271 Truede arter Innholdsfortegnelse 1) Prioriterte arter 2) Fjellrev 3) Edelkreps 4) Hovedtyper av trusler med eksempler 5) Elvesandjeger 6) Rød skogfrue http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/truede-arter/

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 1.99-689 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

S T I L L E H A V S Ø S T E R S

S T I L L E H A V S Ø S T E R S S T I L L E H A V S Ø S T E R S Stillehavsøsters På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet, bare overgått av arealbruksendring som større årsak til tap av

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, lite varierte og oppdelte naturområder med påvirket

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for:

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for: Mandat Artsdatabanken har ansvar for: å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge.

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane.

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane. Detaljreguleringsplan naturmangfold for Fjellhamar skole - Vurdering av Bakgrunn Norconsult gjennomfører på oppdrag for Lørenskog kommune en vurdering av viktige naturverdier i planområdet for ny Fjellhamar

Detaljer

Handlingsplan mot stillehavsøsters. Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet

Handlingsplan mot stillehavsøsters. Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet Handlingsplan mot stillehavsøsters Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet Hva dette handler om Litt om bakgrunnen, historien, fokus fra diverse hold, oppdraget Om planarbeidet, prosessen, og

Detaljer

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann. Aurskog 20/10-2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/07 2014.10.18 om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler

Detaljer

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser

Detaljer

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Moskus. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer

Detaljer

Når gode venner blir eit avfallsproblem. Øystein Folden

Når gode venner blir eit avfallsproblem. Øystein Folden Når gode venner blir eit avfallsproblem Øystein Folden Kjempe- springfrø Flott, men farleg. Den eine planta blir mange og spreier sine frø. Parkslirekne, fyller godt opp Skogskjegg, ufarleg lenge, og så

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden

Detaljer

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, oppdelte og lite varierte naturområder med påvirket

Detaljer