TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VATNELI SKOLE

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Eltervaag tlf VATNELI SKOLE Vatneliveien SANDNES TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VATNELI SKOLE Vi viser til tilsyn gjennomført ved Vatneli skole i Sandnes kommune den 26. mai Til stede fra virksomheten: Rektor Arne Leknes, inspektør Bjørn Knutsen og verneombud (lærer) Henriette Aarsland. Til stede fra Arbeidstilsynet: Inspektør Bernt Eltervaag. Tilsynet har fra skolens side blitt utmerket organisert og tilrettelagt, og Arbeidstilsynet er blitt møtt på en profesjonell måte og vist stor imøtekommenhet, noe som har gjort vårt arbeid enklere. Hensikten med tilsynet Tilsynet ved skolen er en del av Arbeidstilsynets nasjonale satsning Med skolen som arbeidsplass. I forbindelse med denne satsingen i 2009, gjennomfører Arbeidstilsynet tilsyn ved skoler i flere av landets kommuner, fylkeskommuner og privatskoler. Arbeidstilsynet ønsker å sette fokus på skolene og skoleeiers arbeid med å skape godt inkluderende arbeidsmiljø for arbeidstakerne i skolen. Et arbeidsmiljø som er helsefremmende og forebyggende i forhold til sykefravær og utstøting. Målet er et arbeidsmiljø hvor alle ansatte holder seg mest mulig sunne og friske, fysisk så vel som psykisk. Det handler altså om i størst mulig grad å fjerne mulige arbeidsrelaterte årsaker til helseplager og sykefravær. Et av virksomhetens viktigste redskap for å sørge for dette er gjennom det systematiske helse-, miljøog sikkerhetsarbeidet (HMS-arbeidet). Systematisk HMS-arbeid er å forebygge sykdom ved å redusere risikofaktorene som forårsaker sykdom. Tilsynsgjennomføringen Tilsynet ved skolen hadde en varighet på ca. 4 timer og ble gjennomført på følgende måte: MØTE 1: Innledende møte med ledelsen og verneombud til stede (ca 1,5 t) MØTE 2: Gruppesamtale arbeidstakere (ca 1,5 t) MØTE 3: Oppsummering av tilsynsdagen med ledelsen og verneombud (ca 30 min), samt oppsummering av funn som fremkom av den innsendte skriftlig dokumentasjon knyttet til inneklima. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 44 vestlandet@arbeidstilsynet.no Bergen INTERNETT TELEFAKS Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Beskrivelse av tilsynsbesøket Vatneli skole er en privat, kristen 10-årig grunnskole som eies og drives av Sandnes og Stavanger Adventkirke. Adventkirken i Norge har i alt 11 grunnskoler og en videregående skole. Den nåværende skolen startet opp i 1998 i Vatneli, i utkanten av bydelen Hana, 4 kilometer fra sentrum av Sandnes. Skolen ligger vakkert til i Vatneli, omkranset av furu-, gran- og eikeskog. Opprinnelig var stedet en helseheim fra Adventkirken har utført et omfattende restaureringsog renoveringsarbeid for at hovedbygningen skulle kunne fremstå som et tidsmessig skolebygg. Mer enn dugnadstimer er lagt ned. Siden har menigheten og skoler ført opp et nybygg på 600 kvm. der den gamle kurbygningen stod. Dette bygget inneholder en stor, flott gymnastikksal, garderobeanlegg og storsal for skolens og menighetens samlinger. Frivillige har lagt ned dugnadstimer i nybygget som ble åpnet i mai Vatneli skole er en liten skole med ca 50 elever fordelt på klasse. Under tilsynet hadde Arbeidstilsynet fokus på følgende tema: - Verneombud/sikring av arbeidsmiljøkompetanse - Kartlegging, risikovurdering og oppfølging av arbeidsmiljøutfordringer - Kommunikasjon og medvirkning i HMS-arbeidet - Rapportering av avvik (uheldige forhold) - Utvalgte arbeidsmiljøfaktorer: konflikter, omstillinger, vold og trusler - Organisering og tilrettelegging av arbeidet - Rutiner og prosedyrer for sykefraværsoppfølging - Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere Disse temaene er knyttet sammen og bør sees i sammenheng, men de kan også evalueres hver for seg. Til sammen vil de kunne gi et inntrykk av skolens systematiske arbeid med HMS. Tilsynsrapporten vil være uttrykk for en samlet vurdering av de faktiske forhold som framkom under tilsynet. Arbeidstilsynet funn og vurderinger: Verneombud og sikring av arbeidsmiljøkompetanse Faktisk forhold fremkommet i tilsynet og Arbeidstilsynets vurdering. Vatneli skole hadde verneombud. Verneombudet hadde ikke den opplæring som er nødvendig i henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg (best.nr.321) 12. Det fremkom at vernetjenesten og verneombudsordningen var godt kjent, og at verneombudet var tilgjengelig for de ansatte. Det var avsatt øremerket tid til verneombudsarbeid. Verneombudsarbeidet ble anerkjent av de ansatte og ledelsen ved skolen. Det ble årlig avholdt 3 faste møter for de ansatte hvor HMSarbeid, informasjon og opplæring står på dagsorden. Verneombudet har hatt en sentral medvirkning på nevnte møter. Åpen dør politikk ble praktisert fra rektor og administrasjonen sin side. Det gjennomføres vernerunder årlig. Rektor har gjennomgått HMS -opplæring og er kjent med nye lovkrav om forebygging og oppfølging av sykefravær.

3 VÅR REFERANSE 3 Ledelsen, verneombud og ansatte ved skolen utviser stor forståelse og bevissthet i forhold til HMS arbeid og arbeidsmiljøutfordringer. Verneombudet hadde ikke den opplæring som er nødvendig i henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Skolenes systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidsmiljølovgivningen pålegger arbeidsgiver å ha systemer som ivaretar helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i virksomheten. Systematisk arbeid med HMS er blant annet et verktøy for å ivareta og utvikle godt arbeidsmiljø og helsefremmende arbeidsplasser. HMS - systemet skal tilpasses de oppgaver og den organisering virksomheten har. Vatneli skole hadde etablert en kontrollgruppe, bestående av inspektør Bjørn Knutsen, verneombud Henriette Aarsand og styremedlem Geir Jonny Aarsand, som rapporterte årlig status på kvalitetssikring og HMS til styret for driftsforeningen Vatneli skole. Arbeidstilsynet ble gjort kjent med at Vatneli skole gjennom kontrollgruppens egen systemrevisjon har satt på handlingsplanen viktige punkter og forbedringsområder på det systematiske HMSarbeidet som for eksempel årlig handlingsplan, oppfølging av tiltak, rapportering av HMS tilstand, behov for å forbedre oversikt/informasjon om KS-HMS forhold, tilgjengelighet. Ledelsen ved skolen, verneombud og ansatte formidlet at deres arbeidsmiljø og arbeidsmiljøutfordringer ble kartlagt og godt ivaretatt. Skolen gjennomfører en årlig vernerunde med bruk av standard skjema. Skolen har også andre kartleggingsarenaer. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig og brukes aktivt i systematisk kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet. De ansattes generelle holdning er at medarbeidersamtalene fungerer tilfredsstillende. Vatneli skole har også gjennomført en psykososial arbeidsmiljøkartlegging i Et kjennetegn ved skolen er at de har mange arenaer for samhandling, hvor de kan sette HMS - på dagsorden eller bruke til løpende kartlegging. Skolen er en fådelt 1-10 skole og er organisert blant annet i trinn med klassedeling 1.-4.klasse, 5.-7.klasse og klasse. Skolen har også andre møtearenaer i form av morgen - møter, personal - møter, trinn -møter, sosiale samlinger og visjonssamlinger. Arbeidstilsynet fikk inntrykk av at på nevnte møtearenaer kan en også ta opp utfordringer knyttet til eget arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet konkluderer med at Vatneli skole har lagt ned et betydelig arbeid i forhold til systematisk HMS arbeid. Med økt bruk og et oppdatert HMS system vil Vatneli skole lettere gjennomføre kartlegging, risikovurdering og utarbeide handlingsplaner i tråd med kravene til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Skolen vil også ha en bedre dokumentasjon på de gjennomførte aktiviteter.

4 VÅR REFERANSE 4 Avvik og avviksrapportering For å kunne redusere arbeidsmiljøbelastninger er det viktig at avvik/uønskede hendelser som er relatert til for eksempel tidspress, organisatoriske forhold, ergonomi, støy og bygningsmessige forhold blir registrert, rapportert og fulgt opp. Dette krever at virksomheten har et fungerende avvikssystem. Det vil si et system der arbeidstakerne melder fra om uønskede forhold, og at meldingene faktisk blir fulgt opp av en som er ansvarlig for oppfølgingen. Kun ved vold og trusler fra elever blir det meldt avvik. Det ble uttrykt både fra ledelse og ansattes at det ikke er en etablert praksis for å melde avvik på alle områder. De ansatte gir uttrykk for at ledelsen har åpne dører. Ansatte opplever å ha mulighet for å melde i fra om uheldige eller uønskede forhold, og at disse blir fulgt opp. Det blir gitt uttrykk for at det er en kultur for å si i fra om og håndtere forhold som fremkommer. Inntrykkene fra tilsynet tilsier at de ansatte gir beskjed om forhold som ikke fungerer og at den etablerte praksis oppleves å fungere i hverdagen. Arbeidstilsynet konkluderer med at Vatneli skole ikke har et tilfredsstillende system for melding av avvik/uønskede hendelser som ansatte ved skolen kan benytte. Arbeidstilsynet forstår at det kan være fornuftig at forhold som ikke fungerer tilfredsstillende søkes løst så rask som mulig og derfor ofte foregår muntlig. Samtidig er det å ha et godt fungerende avvikssystem et viktig bidrag til at virksomheten skal være en lærende og utviklende organisasjon i forhold til HMS - arbeid. Godt fungerende avvikssystem gjør en organisasjon i stand til å rette opp og hindre gjentakelse av feil og mangler. Foruten at skriftlighet fører til at arbeidet blir mindre personavhengig, bidrar det til å sikre at saker som ikke kan bli løst på et nivå, blir løftet videre i organisasjonen slik at nødvendige aktiviteter kan sikres. På bakgrunn av det som fremkommer i tilsynet er Arbeidstilsynet av den oppfatning at skolen har et uutnyttet potensial ifht avvikssystem. Skolen har en stor utfordring å vise at det faktisk nytter å melde avvik, slik at de ansatte motiveres til å bruke avvikssystemet som et virkemiddel i HMS-arbeid. Tilrettelegging av arbeidet og oppfølging av sykmeldte Arbeidsgivers plikter når det gjelder organisering og tilrettelegging av arbeid er tredelt: Arbeidsgiver har en generell plikt til å drive systematisk forebyggings- og tilretteleggingsarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere. Arbeidsgiver har videre en generell plikt til å organisere og tilrettelegge arbeidet for den enkelte ut fra alder, kyndighet og øvrige forutsetninger. Arbeidsgiver har også en plikt til individuell tilrettelegging og organisering av arbeid for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det er en sammenheng mellom de tre nivåene for tilrettelegging, ved at jo bedre den generelle tilretteleggingen er, jo mindre individuell tilrettelegging vil trenges. Videre vil bedre generell

5 VÅR REFERANSE 5 organisering av arbeid og individuell tilrettelegging sannsynligvis føre til at færre arbeidstakere får redusert arbeidsevne i jobbsituasjonen. I tilsynet ble det fremhevet at skolene satset mye på organiseringen av arbeid som et primærforebyggende tiltak. Et av de viktigste virkemidlene skolene hadde og gjorde bruk av var de gode velfungerende samarbeids- og møtearenaer. Gjennom dette ble hensynet til den enkelte ivaretatt. Dette er også viktig med tanke på den funksjon samarbeids- og møtearenaer kan ha for sosial støtte. Blant annet ble medarbeidesamtaler også brukt til å fange opp behov og ønsker hos de ansatte. Samtidig med at sykefraværsoppfølgingen ved Vatneli skole ble gjennomført i henhold til lovkrav, fremkom det at noen arbeidstakere ikke kjente til sykefraværsrutinen og oppfølging av sykemeldte. Vatneli skole fremstår som en inkluderende arbeidsplass med stor fokus både på generell organisering og tilrettelegging, og tilrettelegging for den enkelte. Vatneli skole må jevnlig informere alle ansatte om sykefraværsrutinen. Det gjelder spesielt ved nytilsettinger og ved bruk av vikarer. Utvalgte arbeidsmiljøfaktorer: konflikter, omstillinger, foreldre/elevklager samt vold og trusler Arbeidstilsynet har igjennom tidligere erfaring fra tilsyn og gjennom behandling av enkeltsaker valgt å fokusere på et utvalg av problemstillinger som synes relevant i skolesektoren. Problemstillingene ble løftet frem som egne tema under tilsynet. Nedenfor vil det bli gitt en kort oppsummering i forhold til disse. Et fellestrekk for disse temaene er at de kan være kilden til psykososiale belastning, sykefravær og i sin ytterste konsekvens utstøtning ut av yrkeslivet. Disse problemstillingene må også være en del av virksomhetens systematiske arbeid med HMS og gjenspeiles i blant annet rutiner som skal sikre ivaretakelse av eller forebygge/hindre utfordringer i arbeidsmiljøet. HMS rutinene må også tilpasses de lokale forhold og de utfordringer som den enkelte arbeidsplass har. Konflikthåndtering og mobbing På en arbeidsplass skjer en menneskelig samhandling mellom mennesker som er forskjellige i sine væremåter, i sine måter å oppfatte og fortolke ting på, og hvordan man ønsker at arbeid og samarbeid skal foregå. Ofte kan slike forskjeller bidra til at folk utfyller hverandre på en meget god og effektiv måte. Om ikke hele tiden, så over tid, og i alle fall i stressende situasjoner, kan slike forskjeller mellom mennesker også være en viktig grobunn for konflikter. Konflikter kan sees på som naturlig, men dersom konflikter ikke løses, kan de bli langvarige og fastlåste. Slike opplevelser

6 VÅR REFERANSE 6 kan føre til sykdomsfremkallende belastninger blant de berørte. Det kan også være fare for at uløste konflikter utvikler seg til trakasseringssituasjoner. Skolen kunne ikke legge frem en rutine for fremgangsmåte og håndtering av konflikter / mobbing. Vatneli skole må utvikle en rutine for konflikthåndtering og skolen må jevnlig informere alle ansatte om rutinen for håndtering av konflikter/mobbing. Omstillingsprosser Omstilling, som vil si større endringer i en enhets organisasjon eller måter å løse oppgaver på, vil kunne innebære både positive og negative effekter for arbeidstakerne. Positive sider kan være nye positive krav, økt ansvar og flere interessante arbeidsoppgaver. Negative sider kan være økte krav, økt arbeidsbelastning og usikkerhet. Noe som igjen kan føre til ulike stressreaksjoner og uheldige helsekonsekvenser. Derfor må alle omstillinger behandles som en arbeidsmiljøsak. Dette medfører at arbeidsgiver ved omstillinger plikter å foreta en forhåndsvurdering (kartlegging og risikovurdering) av mulige negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og på den bakgrunn iverksette nødvendige og hensiktsmessige tiltak og planer for å forhindre og forebygge mulige helseskader. Undervisningssektoren har de siste årene gjennomgått store omstillinger og endringer, som for eksempel innføringen av ny arbeidstidsordning og Kunnskapsløftet. Arbeidstilsynets samlede inntrykk er at Vatneli skole er flinke til å bruke medbestemmelsesapparatet samt legge til rette for gode prosesser i forhold til informasjon, opplæring og medvirking fra de ansatte. Vatneli skole har derimot ingen skriftlig rutine for å sikre en systematisk kartlegging og vurdering av mulige negative arbeidsmiljøkonsekvenser ved endringer/omstillinger. Skolen må utarbeide en rutine som sikrer at mulige negative arbeidsmiljøkonsekvenser ved omstillinger blir identifisert og risikovurdert slik at nødvendige korrigerende tiltak kan bli identifisert og iverksatt. Vold og trusler Undersøkelser viser at det har vært en klar økning i rapportering av voldstilfeller i arbeidslivet og skolesektoren er ikke noe unntak. Ansatte i skolesektoren rapporterer litt mer om vold og trakassering enn den norske sysselsatte befolkningen.

7 VÅR REFERANSE 7 Skolen uttrykker at de jobber godt og bevisst med vold og trusselproblematikk. Vatneli skole har et meldeskjema som blir brukt ved skade, vold og tilløp til ulykker. Slik Arbeidstilsynet forstod det er terskelen for å melde fra om vold og trusler bra. Arbeidstilsynet vil påpeke viktigheten av at en etterstreber en felles meldekultur. Arbeidstilsynet hadde også fokus på opplæring rundt tematikken vold og trusler. Arbeidstilsynets samlede inntrykk er at Vatneli skole ikke har en systematisk opplæring av sine ansatte. I tilsynet kom det frem at ansatte uttrykte behov for opplæring. Dette er i samsvar med Arbeidstilsynets og arbeidsmiljøloven forebyggende fokus. Personer som opplever vold eller trusler vil stå i fare for få psykiske reaksjoner. Disse vil også ha potensial for senvirkninger. Dette krever at en ikke bare har en debrifing i etterkant av en slik hendelse, men også at en etablerer ettervern med tanke på senvirkninger. Arbeidstilsynet kan ikke se at den utarbeide prosedyren sikret ettervern. Skolen må utarbeide en skriftlig beredskapsplan for håndtering av volds- og trusselsituasjoner. Skolen må også sørge for at en sikrer systematisk opplæring i håndtering av vold og trusler for alle ansatte. Foreldre/elevklager Opplevelsen i skolen er at kravene som stilles fra både foreldre og elever har økt. Arbeidstilsynets erfaring er at slike klager i mange tilfeller blir tilfeldig behandlet, noe som igjen kan føre til ulikheter, konflikter, utilbørlige saksbehandlingsprosesser. Spesielt gjelder dette saker hvor det er fremkommet påstander om kritikkverdige forhold foretatt av en lærer. Vatneli skole hadde ikke utarbeidet retningslinjer for håndtering av elev-/foreldreklager. Samtidig ble det i stor grad referert til en god håndtering og dialog med rektor/inspektør for å melde innbehov eller klager. Et viktig prinsipp i en slik rutine er at den er med å sikre en god saksbehandling og avklaring av roller. Skolen uttrykte en grunnholdning hvor omsorgsplikten ovenfor de ansatte var et sentralt element. Vatneli skole må utarbeide en skriftlig rutine for håndtering av elev og foreldreklager og jevnlig informere alle ansatte om rutinen.

8 VÅR REFERANSE 8 Inneklima og vedlikeholdsplaner Dokumentasjonen som Arbeidstilsynet har mottatt om inneklima og vedlikeholdsplaner samt opplysninger og tilleggsdokumentasjon fremkommet under tilsynet viser at skoleeiers vedlikeholdsplan (vedlikeholdsstrategi) er tilfredsstillende. Et forbedringspunkt vil være å forbedre og videreutvikle den eksisterende rullerende kartleggingsrutine. Skolen uttrykte at den skriftlige dokumentasjonen vedrørende kartleggingsplaner om inneklima og vedlikeholdsplaner ville bli forbedret og videreutviklet. Skoleledelsen vektla et godt og systematisk vedlikehold for å hindre at inneklima får negative innvirkning på helse og arbeidsevne, og for å opprettholde tilfredsstillende velferdsmessig standard. På bakgrunn av tilsynsbesøket vurderer Arbeidstilsynet derfor å gi følgende pålegg: Begrunnelse 1. Virksomheten skal ha en rutine for håndtering og behandling av klager fra elever eller foreldre, som bl.a. omhandler arbeidstakere, jfr. arbeidsmiljølovens 4-1 (2) jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. Arbeidstilsynets erfaring er at slike klager i mange tilfeller blir tilfeldig behandlet, noe som igjen kan føre til ulikheter, konflikter, utilbørlige saksbehandlingsprosesser, mv. Det fremkom i tilsynet at virksomheten mangler en slik rutine og at denne rutinen ikke er bekjentgjort blant ansatte. Rutinen skal ihht. internkontrollforskriftens 5-2 (2) gjøres kjent for de ansatte. 2. Arbeidsmiljøloven 4-3 (3) presiserer som et krav til det psykososiale arbeidsmiljøet at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. For å forebygge at de ansatte utsettes for overtredelser av denne loven, må virksomheten ha rutiner for hvordan slike tilfeller skal fanges opp og behandles på tidligst mulig stadium. Arbeidsgiver pålegges derfor å opprettet en rutine for fremgangsmåte og behandling av konflikter blant arbeidstakerne. Rutinen skal ihht. internkontrollforskriftens 5-2 (2) gjøres kjent for de ansatte. 3 Arbeidsgiver plikter å forebygge at omstillinger fører til negative konsekvenser for arbeidsmiljøet jfr. arbeidsmiljøloven 3-1(2) d. Plikten til å dokumentere aktivitetene skriftlig følger av internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr.6. Forhåndsvurderinger vil omfatte alle arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirkes av endringen, både fysiske og psykiske faktorer. For å sikre at aktivitetene gjennomførers når det er nødvendig, er det påkrevd med rutiner som sikrer dette, jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. For at de ansatte skal mestre/ bearbeide omstillingsprosesser på en god måte, vil det være avhengig av graden av informasjon, kommunikasjon, medvirkning og medbestemmelse. Rutinen må derfor sikre at dette ivaretas på en god måte, jf arbeidsmiljøloven 4-2 (2) c) og e) og 4-2 (3). Det fremkom i tilsynet at virksomheten mangler en slik rutine.

9 VÅR REFERANSE 9 4. Arbeidsgiver plikter å planlegge arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for psykiske eller fysiske belastninger, jfr. arbeidsmiljøloven 4-1(2). Arbeidsmiljøloven setter også direkte krav til at arbeidstakere skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, jfr. arbeidsmiljøloven 4-3 (4). Vi forventer derfor at skolene har utarbeidet beredskapsplaner som beskriver hvordan vold og trusselsituasjoner skal håndteres og berørte arbeidstakere følges opp, og at arbeidstakeren er kjent med dem. Plikten til å etablere rutiner og instrukser følger av arbeidsmiljøloven 3-1(2) og internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. Det fremkom i tilsynet at virksomheten mangler en slik rutine. 5. I skolene der det er fare for trusler og vold, er det nødvendig at arbeidstakerne gjennomgår opplæring og trening i å forebygge og håndtere trusler og vold. Plikten til å innføre et system som sikrer regelmessig opplæring og trening følger av arbeidsmiljøloven 3-2 (1) a) og Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. I følge arbeidsmiljøloven 4-3 (4) skal arbeidstaker så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det fremkom i tilsynet at virksomheten mangler en slik rutine. 6. Virksomheten må informere sine ansatte om sykefraværsrutinene. I henhold til internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 2 har arbeidsgiver plikt til å sørge for at arbeidstakere har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer. Dette betyr at alle ansatte må få tilstrekkelig informasjon om hvordan de ansatte vil bli fulgt opp ved eventuelt sykefravær. 7. Verneombudet mangler tilfredsstillende opplæring. I henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg (best.nr. 321) 12 skal verneombud få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på en forsvarlig måte. Varsel om pålegg Arbeidstilsynet har hjemmel til å gi pålegg og til å sette vilkår i arbeidsmiljøloven 18-6 (1)og (6). På bakgrunn av ovennevnte vurderer Arbeidstilsynet å gi følgende pålegg: 1. Virksomheten må utarbeide skriftlig rutine for håndtering av elev og foreldreklager, jfr. arbeidsmiljølovens 4-1 (2) jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått tilsendt kopi av rutinen. 2. Virksomheten må sørge for at alle arbeidstakerne er kjent med rutinen for håndtering av elev og foreldreklager, jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 2.

10 VÅR REFERANSE 10 Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått skriftlig tilbakemelding om hvordan informasjonstiltak er gjennomført. 3. Virksomheten må utarbeide skriftlig rutine for fremgangsmåte i, og håndtering av konflikter, jfr. arbeidsmiljølovens 4-3 (3) og 4-1 (2) jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått tilsendt kopi av rutinen 4. Virksomheten må sørge for at alle arbeidstakere er kjent med rutinen for fremgangsmåte i, og håndtering av konflikter, jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 2. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått skriftlig tilbakemelding om hvordan informasjonstiltak er gjennomført. 5. Virksomheten skal etablere skriftlige rutiner for å sikre at det gjennomføres en vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser i forkant av endringer og omstillinger i virksomheten, jfr. arbeidsmiljøloven 3-1(2) d, jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått tilsendt kopi av rutinen 6. Virksomheten må utarbeide en skriftlig beredskapsplan / rutine som beskriver hvordan vold og trusselsituasjoner skal håndteres og hvordan berørte arbeidstakere følges opp, jfr. arbeidsmiljøloven 4-3 (4) og 3-1(2) og internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått tilsendt kopi av rutinen. 7. Virksomheten må sørge for at alle arbeidstakere er kjent med den skriftlige beredskapsplan / rutine for håndtering av vold og trusselsituasjon og hvordan berørte arbeidstakere skal følges opp, jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 2. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått skriftlig tilbakemelding om hvordan informasjonstiltak er gjennomført. 8. Virksomheten må utarbeide en rutine som sikrer de ansatte regelmessig opplæring og trening i å forebygge og håndtere vold og trusler, jf arbeidsmiljølovens 3-2 (1) a) jfr. 4-3 (4) og internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått tilsendt kopi av rutinen.

11 VÅR REFERANSE Virksomheten skal informere sine medarbeidere om gjeldende rutiner for oppfølging av sykefravær, jfr. internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 2. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått skriftlig tilbakemelding om hvordan informasjonstiltak er gjennomført. 10. Arbeidsgiver må sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, jfr. forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har fått dokumentasjon på at verneombudet har fått nødvendig opplæring eller bekreftelse for påmeldt kurs. Hvis virksomheten har kommentarer til det som er beskrevet eller til de pålegg med frister som er vurdert, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest 1. august Hører vi ikke noe fra virksomheten innen fristen, vil vi gi pålegg i tråd med det som er beskrevet i dette varselet. Vedtaket vil deretter bli sendt til virksomheten. Med hilsen Arbeidstilsynet Vestlandet Terje Lunde tilsynsleder (sign.) Bernt Eltervaag inspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: VATNELI SKOLE/ved verneombudet Vatneliveien Sandnes