VEDTEKTER FOR BUSTADSAMEIET ULVAHAUGEN TERRASSE Vedtekter av Sist endra i sameigarmøte

Transkript

1 VEDTEKTER FOR BUSTADSAMEIET ULVAHAUGEN TERRASSE Vedtekter av Sist endra i sameigarmøte Namn Bustadsameiget sitt namn er Ulvahaugen Terrasse. Eigedommen gnr. 20 bnr. 27 i Sogndal kommune, Ulvahaugen Terrasse, består av 51 bustadseksjonar fordelt på tre blokker, samt 13 næringsseksjonar i garasjeanlegg under bakken. Næringsseksjonane er eigd av sameiget og vert disponert som fellesareal. Ein vert brukt som vaskerom, dei andre 12 som parkeringsplassar. 2 Formål Formålet med sameiget er å: a) ta i vare drift av eigedommen b) administrere bruk og vedlikehald av fellesanlegg og fellesareal c) ta i vare alle andre saker av felles interesse for sameigarane I tilfelle tvil om ei sak er av felles interesse, blir spørsmålet avgjort med alminneleg fleirtal på sameigarmøtet. 3 Seksjonane Seksjonane ved gnr. 20 bnr. 27 i Sogndal kommune er tildelt seksjonsnummer spesielt for den enkelte seksjonen og omfattar ein særskilt bustad med tilhøyrande areal, samt ein ideell eigardel av felles areal og felles anlegg i samsvar med sameigebrøk i krav om seksjonering som nemnt i 1. Kvar bustadseksjonseigar skal ha tilgjenge til å disponere minst ei bod som ligg på fellesarealet, fordelt i samsvar med krav om seksjonering. Ingen sameigar kan eiga meir enn to 2 seksjonar i sameiget. 4 Rettsleg råderett over seksjon Den enkelte seksjonseigar har full rettsleg råderett over sin seksjon, medrekna rett til sal, utleige og pantsetting, med dei avgrensingar som er gjeve i det følgjande og i eigarseksjonslova. Gyldig sal går ut frå at kjøpar ved si underskrift på sameigevedtektene har godteke det ansvar som til ei kvar tid følgjer av desse. Sal skal meldast til styret eller den styret utpeikar til registrering med minst fjorten 14 dagars varsel før innflytting/overtaking av leilegheita. Den enkelte seksjonseigar står fritt til å leiga ut sin eigen seksjon. Utleigeperioden kan vere uavgrensa i tid, men likevel med ei minste utleigetid på tretti 30 dagar. Styret kan, etter grunngjeven skriftleg søknad, gje dispensasjon frå minste utleigetid. Styret i sameiget skal varslast dersom ein seksjonseigar ynskjer å leige ut. I utleigeperioden er det seksjonseigar som er ansvarleg for at sameiget sine vedtekter vert etterlevd. Leigetakar kan ikkje driva framleige av leilegheita. Sist oppdatert:

2 5 Meldeplikt til styret ved bygningsmessige arbeid m.m. Før den enkelte seksjonseigar kan setja i gang større bygningsmessige arbeid, medrekna endringar og installasjonar knytt til vatn, avløp, ventilasjon og/eller straum innan den enkelte seksjon, skal seksjonseigar senda skriftleg melding om tiltaket til styret. Slikt arbeid kan ikkje setjast i gong før styret har gjeve skriftleg løyve til det. Den enkelte seksjonseigar kan ikkje utføra noko utvendig arbeid på bygget som endrar utsjånaden. Døme på dette kan vera oppsetjing av markiser, varmepumpe, antenner og endring av farge. Styret kan ved særskilte høve gje løyve til slike endringar. Eit slikt løyve skal i tilfelle liggja føre skriftleg. 6 Sameigarmøtet Sameiget si øvste myndigheit er sameigarmøtet. Ordinært sameigarmøte (årsmøte) vert halde årleg innan utgangen av april månad. Styret kallar inn skriftleg til sameigarmøte med minst åtte 8 og høgst tjue 20 dagars varsel. Innkallinga vert sendt seksjonseigarane på deira adresse i sameiget, eventuelt anna adresse skriftleg oppgjeve til styret/forretningsførar. Innkalling skal innehalde tid og stad for møtet, samt dagsorden. Styret si årsmelding og revidert rekneskap skal sendast ut seinast med innkallinga. Saker som ein seksjonseigar ynskjer å behandla på det ordinære sameigemøtet skal takast med i innkallinga, dersom det er sett fram krav om dette seinast innan utgangen av februar månad. Ekstraordinært sameigarmøte skal haldast når styret finn det nødvendig, eller når minst seks 6 av sameigarane krev det og samstundes opplyser om kva saker dei krev behandla. Ekstraordinært sameigarmøte vert kalla inn på same måte og med same frist som ordinært sameigarmøte. Om nødvendig kan ekstraordinært sameigarmøte bli kalla inn på kortare varsel, men det skal likevel vera minst tre 3 dagar. Kvar sameigar har i sameigarmøtet ei stemme pr. seksjon han eig i sameiget. I tillegg til eigaren har eitt husstandsmedlem møte og talerett. Seksjonseigarane har rett til å møta ved myndig fullmektig. Ein seksjonseigar kan, i tillegg til seg sjølv, ha fullmakt til å representere to andre seksjonar. Fullmektigen skal leggja fram skriftleg og datert fullmakt. Ingen kan, som seksjonseigar eller fullmektig, delta i nokon avstemming om rettshandel overfor seg sjølv eller om eige ansvar. Heller ikkje kan nokon delta i avstemming om rettshandel overfor tredjepart om tredjeparts ansvar, dersom vedkommande har ein framståande personleg eller økonomisk særinteresse i saka. 7 Saksbehandling i sameigarmøtet Sameigarmøtet kan berre gjere vedtak i saker som er særskilt fastsett i innkallinga. På ordinært sameigarmøte skal følgjande saker behandlast: a) årsmelding frå styret b) styret sin rekneskapsoversikt for føregåande kalenderår og eventuelt godkjenne dette c) budsjett d) val av styremedlemer med varamedlemer og fastsetjing av deira godtgjersle e) val av revisor og fastsetjing av denne si godtgjersle f) andre saker som er særskilt nemnt i innkallinga 2

3 Sameigarmøtet vert leia av styreleiar eller den sameigarmøtet vel. Det skal under møteleiaren sitt ansvar førast protokoll over alle saker som vert behandla, og alle vedtak som vert gjort på sameigarmøtet. Møteprotokollen skal underskrivast av møteleiar og to av dei seksjonseigarane som er til stades og valt på sameigarmøtet. Protokollen skal vera tilgjengeleg for sameigarane. Med mindre anna er særskilt bestemt, vert det gjort vedtak av seksjonseigarane med alminneleg fleirtal. Ved likt stemmetal er styreleiar si stemme avgjerande. Det er likevel krav om 2/3 fleirtal i vedtak om: a) ombygging, påbygging eller andre endringar som etter forholda i sameiget går ut over vanleg forvaltning og vedlikehald b) omgjering av fellesareal til nye brukseiningar eller utviding av eksisterande brukseiningar c) sal, kjøp, bortleige eller leige av fast eigedom, medrekna seksjon i sameige som høyrer til eller skal høyre til seksjonseigarane i fellesskap d) andre rettslege disposisjonar over fast eigedom som går ut over vanleg forvaltning e) samtykke til endring av føremål for ein eller fleire brukseiningar frå bustadføremål til anna føremål eller omvendt f) samtykke til re-seksjonering som nemnt i eigarseksjonslova 12 andre ledd andre punktum g) tiltak som har samanheng med seksjonseigar sin bu eller bruksinteresser og som går ut over vanleg forvaltning og vedlikehald, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar for seksjonseigarane på meir enn fem prosent 5 % av årlege fellesutgifter. Innkjøp, samt forbetringar og utbetringar som etter forholda i sameiget, og utgiftene som storleik, må sjåast på som vesentlege h) endringar av vedtektene i dei tilfelle som ikkje eigarseksjonslova stiller strengare krav, jf. eigarseksjonslova 28 andre ledd i) endringar i vedtektene generelt j) sal eller bortfeste av mindre deler av eigedommen når vedtaket ikkje i nemneverdig grad endrar utnytting av den enkelte brukseining, eller fører til nemneverdig ulempe for den enkelte sameigar Vedtak om sal eller bortfeste av heile eigedommar eller vesentlege deler av eigedommen sine fellesareal krev tilslutning frå samtlege seksjonseigarar. 8 Styret Til å stå for drift av sameiget vel seksjonseigarane eit styre som er sett saman av tre 3 medlemer og ein 1 styreleiar. Vidare vert det valt varamedlemer til styret i den sum sameigarmøtet vedtek. Sameigarmøtet vel styreleiar ved særskild votering. Styremedlemer og varamedlemer skal vera myndige fysiske personar. Styremedlemene si funksjonstid er to 2 år. Styreleiar, styremedlemer og varamedlemer til styret kan bli attvald. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av styremedlemene, inkludert varamedlemer, er til stades. Styret kan ikkje utan fullmakt frå sameigarmøtet gjera vedtak om å rive, selja eller byggja om bygg som sameiget eig. 3

4 Sameigarmøtet vedtek med vanleg fleirtal om sameiget skal ha forretningsførar. Dersom det ligg føre slikt vedtak er det styret som tilset og seier opp forretningsføraren og utarbeider instruks, samt fastset godtgjersle for denne. Styret tilset og seier opp eventuelt andre tilsette og utarbeider instruks for dei, samt fastset deira godtgjersle. Vedtak i styremøte vert avgjort ved alminneleg fleirtal. Står stemmene likt, gjer møteleiaren si stemme utslaget. I sams sak og ved sal eller bortfeste av heile eller deler av eigedommen, representerer styret seksjonseigarane og forpliktar dei med underskrift av styreleiar og eitt styremedlem i fellesskap. Ved sal eller bortfeste som nemnt kan slik representasjon berre skje etter at det på førehand er gjort gyldig vedtak i sameigarmøte, jf. eigarseksjonslova 7. Styremøte vert halde når styreleiar eller to styremedlemer finn det nødvendig. Styremedlem, styreleiar eller forretningsførar kan ikkje delta i behandling eller avgjerd av noko spørsmål som der vedkommande har personleg eller økonomisk særinteresse i. Styret skal føre protokoll over sine forhandlingar. Protokollen skal underskrivast av dei frammøtte styremedlemene. 9 Rekneskapsførsel Styret skal gjennom kvalifisert forretningsførsel syta for ordentleg og tilstrekkeleg rekneskapsførsel. Rekneskapen vert revidert av statsautorisert eller registrert revisor, valt av sameigarmøtet. 10 Fellesutgifter Fellesutgiftene vert fordelt etter areal. Kvar seksjonseigar skal betale eit á kontobeløp fastsett av sameigemøtet til dekning av løpande fellesutgifter. À kontobeløpet forfell til betaling den første i kvar månad. Den enkelte seksjonseigar ber sjølv eigne kostnader til kommunale avgifter og eigedomsskatt. Ved utarbeiding av sameiget sitt budsjett skal det setjast av midlar til uventa utgifter og framtidig vedlikehald etter sameigarmøtet si nærare avgjerd. 11 Misleghald Åtvaring Om ein seksjonseigar mislegheld sitt ansvar skal styret gje vedkommande ei åtvaring. Åtvaringa skal gjevast skriftleg og opplyse om at eit vesentleg misleghald gir sameiget rett til å krevja at seksjonen vert seld, jf. eigarseksjonslova 26 første ledd. Pålegg om sal Om ein seksjonseigar vesentleg mislegheld sitt ansvar overfor sameiget etter at åtvaring er gitt, kan styret påleggja vedkommande å selja seksjonen. Pålegg om sal skal bli gitt skriftleg med opplysing om at seksjonen kan bli kravd seld ved tvangssal om ikkje pålegget er etterkome innan seks 6 månader frå pålegget er motteke, jf. eigarseksjonslova 26 første ledd. 4

5 Tvangssal Etterkjem ikkje seksjonseigaren pålegg om sal, jf. føregåande avsnitt, kan seksjonen bli kravd seld ved tvangssal etter regelverket i eigarseksjonslova 26 andre ledd. Fråviking Medfører seksjonseigar sin oppførsel fare for øydelegging eller vesentleg forfall av eigedommen, eller er seksjonseigar sin oppførsel til alvorleg plage eller sjenanse for eigedommen sine andre brukarar, kan styret krevja fråviking av seksjonen. Styret må seinast samstundes med kravet rette pålegg om sal, jf. ovanfor, jf. eigarseksjonslova 27 første ledd. Fråviking av ein annan brukar enn seksjonseigar Om ein brukar som ikkje er seksjonseigar mislegheld sine plikter overfor sameiget, kan styret krevja fråviking etter reglane i føregåande avsnitt, jf. eigarseksjonslova 27 andre ledd. Styret må seinast samstundes gi pålegg om sal til seksjonseigar, jf. eigarseksjonslova 26 første ledd. 12 Husorden Styret fastset husordensreglar. Bebuarane pliktar å fylgje dei husordensreglar som til ei kvar tid er fastsett, og er innforstått med at brot på desse er å sjå på som brot på sameigaren sine plikter overfor sameiget. 13 Verneting Eventuelle tvistar i samband med sameigeforholdet vert avgjort ved dei alminnelege domstolane, med Sogn tingrett som verneting. 14 Tolking av vedtekter Lov om eigarseksjonar kjem til bruk i den utstrekning anna ikkje er bestemt i desse vedtektene. 5