Monstad, Åfjord kommune

Transkript

1 RAPPORT Monstad, Åfjord kommune OPPDRAGSGIVER Statkraft EMNE Strømanalyse DATO / REVISJON: / 0 DOKUMENTKODE: RIMT-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIMT-RAP / 0 Side 2 av 48

3 RAPPORT OPPDRAG Miljøundersøkelser DOKUMENTKODE RIMT-RAP-001 EMNE Strøm- og turbiditetsmålinger, Monstad, Åfjord kommune, 2017 TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statkraft OPPDRAGSLEDER Hilde Bendiksen Grunnan KONTAKTPERSON Mattis Vidnes UTARBEIDET AV Martin Arntsen/ Juni Vaardal-Lunde KOORDINATER N Ø (Askerholmen) ANSVARLIG ENHET 4042 Tromsø N Ø (Vester Strandaunskjæret) Marint miljø og havbruk Åpen SAMMENDRAG Det er utført strøm- og turbiditetsmålinger ved Monstad, Åfjord kommune, i forbindelse med planlagt mudringsarbeid utenfor Øster Strandaunskjæret. Det ble målt strøm og turbiditet ved Askerholmen i perioden og øst for Vester Strandaunskjæret i perioden for å kartlegge strømmen og bakgrunnsverdien for turbiditet i området. Tabell 1 og Tabell 2 viser gjennomsnitts- og maksimalstrøm, retning av maksimalstrøm og andel nullmålinger. Vannutskiftingen og gjennomsnittsstrømhastighet ved Askerholmen og Vester Strandaunskjæret er vist i Figur 1 og Figur 2. Strømmens hovedretning ved Askerholmen veksler mellom øst-sørøst og vest-nordvest, mens den er mot øst-nordøst ved Vester Strandaunskjæret. Tabell 1: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm, retning av maksimalstrøm og andel nullmålinger ved Askerholmen Dybde [m] Gjennomsnittstrøm [cm/s] Maksimalstrøm [cm/s] Retning av maksimalstrøm [ ] Målinger <=1cm/s [%] 6 m Tabell 2: Gjennomsnitts- og maksimalstrømretning, retning av maksimalstrøm og andel nullmålinger ved Vester Strandaunskjæret Dybde [m] Gjennomsnittstrøm [cm/s] Maksimalstrøm [cm/s] Retning av maksimalstrøm [ ] Målinger <=1cm/s [%] 9 m m m m Både tidevannet og lokal vind påvirker strømbildet ved Monstad. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret Strømrapport Monstad IDA JVL/MARTIA HMF EH REV. DATO BESKRIVELSE MÅLING UTFØRT UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

4 Bakgrunnsverdien for turbiditet ble målt til 1 NTU (0.58 NTU ved overflaten og 0.23 NTU ved bunnen) gjennom måleperioden. Figur 1: Relativ vannutskiftning ved Monstad (1: Vester Strandaunskjæret, 2: Askerholmen) Figur 2: Gjennomsnittsstrøm ved Monstad (1: Vester Strandaunskjæret, 2: Askerholmen) RIMT-RAP / 0 Side 4 av 48

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 Hydrografi Strømkorsmålinger Oversikt - Strømmålinger Strømmålinger - Askerholmen Gjennomsnitts- og maksimalstrøm Vannutskiftning Tidevannsanalyse Sammenheng mellom vind og strøm Strøm Todagersperiode ved maksimal strømhastighet Turbiditet Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret Gjennomsnitts- og maksimalstrøm Vannutskiftning Tidevannsanalyse Sammenheng mellom vind og strøm Strøm - Todagersperiode Turbiditet Statistisk sammendrag av strømmålingene ved Monstad Referanser Appendiks A Måling og kvalitetssikring...33 Appendiks B Pinne- og rosediagram...35 Appendiks C Strømmålinger ved Askerholmen...37 Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret...39 Appendiks E Fjernet data...47 Appendiks F Instrumentspesifikasjoner...47 Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM Appendiks H Aquadopp Profiler AQD RIMT-RAP / 0 Side 5 av 48

6 Hydrografi 2 Hydrografi Det ble utført CTD målinger (temperatur, salinitet, dybde og turbiditet) ved Askerholmen og Vester Strandaunskjæret den og ved mudringsområdet ved Øster Strandaunskjæret den Målepunktene er vist i Figur 8 og Figur 9 i Kapittel 4. Målingene ble utført med en SD204 CTD produsert av Saiv. Temperatur-, salinitets- og turbiditetsprofilene er vist i Figur 3 til Figur 5. Temperaturen og saliniteten øker i det øvre vannlaget ned til ca. 5 m dybde, før verdiene blir konstant i dypet. Turbiditeten ligger stort sett under 1 NTU ved de tre profilene. De høyeste turbiditetsverdiene er registrert ved overflaten ved Askerholmen og mudringsområdet, mens de ved Vester Strandaunskjæret er registrert ved overflaten og bunnen. Figur 3: Temperatur, salinitet og turbiditet ved Askerholmen den RIMT-RAP / 0 Side 6 av 48

7 Hydrografi Figur 4: Temperatur, salinitet og turbiditet ved Vester Strandaunskjæret den Figur 5: Temperatur, salinitet og turbiditet ved mudringsområdet den RIMT-RAP / 0 Side 7 av 48

8 Strømkorsmålinger 3 Strømkorsmålinger Det ble satt ut to strømkors ved Vester Strandaunskjæret den på 2.5 m dybde og ved mudringsområdet den på 1.5 m dybde. Målet er å kartlegge strømmen i overflaten (ved gitt dybde). Strømkorset følger strømmen og gjennom hyppige posisjonering av overflatemarkøren framkommer strømmens fart og retning. Strømkorset gir på denne måten en indikasjon på et evt. spredningsmønster ved gitt dybde og i gitt tidsrom. Alle utsett ble gjennomført under rolige bølge- og vindforhold. Informasjon angående utsett av strømkors, samt distansen på driften før det ble tatt opp, er gitt i Tabell 3 og Tabell 4. Figur 6 og Figur 7 viser hvor strømkorsene ble satt ut og tatt opp, samt avstanden de driftet. Tabell 3: Strømkors informasjon ved utsett den ved Vester Strandaunskjæret Strømkors 1 Strømkors 2 Utsatt Opptak Avstand Varighet Strømhastighet Ø ,5 N ,1 Ø ,5 N ,1 Ø ,6 N ,0 Ø ,6 N , m m 1 t 11 min 1 t 13 min Tidspunkt for flo Utsett kl. Drift dist. 7.4 cm/sek m 9.6 cm/sek m Tabell 4: Strømkors informasjon ved utsett den ved mudringsområdet Strømkors 1 Strømkors 2 Utsatt Opptak Avstand Varighet Strømhastighet Ø ,2 N ,5 Ø ,2 N ,5 Ø ,5 N ,3 Ø ,4 N , m m 1 t 33 min 1 t 35 min Tidspunkt for flo Utsett kl. Drift dist. 1.5 cm/sek m 1.8 cm/sek m RIMT-RAP / 0 Side 8 av 48

9 Strømkorsmålinger Figur 6: Strømkorsets posisjon ved utsett og opptak den (Vester Strandaunskjæret) Figur 7: Strømkorsets posisjon ved utsett og opptak den (Mudringsområdet) RIMT-RAP / 0 Side 9 av 48

10 Oversikt - Strømmålinger 4 Oversikt - Strømmålinger Det ble foretatt strømmålinger ved Monstad, Åfjord kommune, i forbindelse med planlagt mudring utenfor Østre Strandaunskjæret. Strømmen ble målt ved Askerholmen i perioden og sørøst for Vester Strandaunskjæret i perioden Tabell 5 sammenfatter den viktigste bakgrunnsinformasjonen for målingen: Plassering av måler: Figur 8 og Figur 9 viser hvor måleriggen var plassert. Måledybder: Det ble satt ut en doppler punktmåler ved Askerholmen på 6 m dyp og en doppler profilmåler sørøst for Vester Strandaunskjæret på 45 m dyp. Målingsutstyr: Måleren ble forankret fra bunn og opp. Beskrivelse av riggene og instrumentene er gitt i Appendiks A. Kvalitetsvurdering av målte data: Datasettetene ble kvalitetssikret i henhold til anbefalingene fra instrumentenes produsent. En nærmere beskrivelse av denne prosessen finnes i Appendiks A. Målingens varighet: Det ble målt i mer enn 19 dager. Får å få oppløst de viktigste tidevannskomponentene med størst mulig nøyaktighet anbefales det at det måles i minst 30 dager. Siden det her var begrenset med tid var ikke dette mulig. 19 dager er imidlertid tilstrekkelig for å skille de mest fremtredende halvdaglige (M2 og S2) og heldaglige (K1 og O1) fra hverandre. Tabell 5: Generell informasjon om strømmålingen utført ved Askerholmen Posisjon Ca. dybde på målestedet N Ø 22 m Måleperiode 13-Jan :50:00 til 02-Feb :00:00 Varighet 19 dager, 21 timer, 10 minutter Antall målinger 2864 Kompassorientering Målertype - 6 m dybde Frekvens Mot magnetisk nord (ikke korrigert for misvisning) Doppler punktmåler (AADI RCM 400, Serienummer 1020), måling av horisontal strøm på instrumentdybde på 6 m Hvert 10. minutt Tabell 6: Generell informasjon om strømmålingen utført ved Vester Strandaunskjæret Posisjon Ca. dybde på målestedet N Ø 47 m Måleperiode 13-Jan :21:00 til 08-Feb :51:00 Varighet 26 dager, 0 timer, 30 minutter Antall målinger 3748 Kompassorientering Målertype - 45 m dybde Type måling - 45 m dybde Frekvens Mot magnetisk nord (ikke korrigert for misvisning) Doppler profilmåler (Nortek Aquadopp profiler, Serienummer 5569), profilering av horisontal og vertikal strøm fra 9 til 39 m dybde, cellestørrelse 3 m Burst (måling i 60 sekunder) Hvert 10. minutt RIMT-RAP / 0 Side 10 av 48

11 Oversikt - Strømmålinger Figur 8: Området rundt Monstad Figur 9: Monstad. Strømmålingspunktene er merket med røde punkt, mens CTDene er merket med grønne punkt RIMT-RAP / 0 Side 11 av 48

12 Strømmålinger - Askerholmen 5 Strømmålinger - Askerholmen Formålet med turbiditet- og strømmålingen er å kvantifisere strømhastighet og -retning for overflatestrømmen, samt bakgrunnsturbiditeten ved Monstad. Dette for å kunne gjengi strøm og turbiditet i dypet hvor blåskjelloppdrettet befinner seg. Det ble foretatt strømmålinger i perioden Dette kapittelet er en oppsummering av de viktigste statistiske egenskapene for strøm ved 6 m dyp. For flere detaljer henvises det til: Kapittel 7: Statistikktabell Appendiks B: Rose- og pinnediagram 5.1 Gjennomsnitts- og maksimalstrøm Tabell 7 viser maksimalstrøm i 8 retningssektorer. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90 osv. Figur 10 viser maksimal- og gjennomsnittsstrøm i 15 graders sektorer for forskjellige dybder. Maksimalstrømmen på 6 m dyp ved Askerholmen ble målt til 45 cm/s mot 80. Gjennomsnittlig strøm er sterkest mot øst, men også betydelig mot vest-nordvest. Tabell 7: Maksimal horisontal strøm [cm/s] og tilsvarende retning i 8 sektorer Retning (mot) Alle retninger N NØ Ø SØ S SV V NV Dybde Maksimal horisontal strøm [cm/s] 6 m (80 ) Figur 10: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) RIMT-RAP / 0 Side 12 av 48

13 Strømmålinger - Askerholmen 5.2 Vannutskiftning Vannutskiftningen er definert som vannfluksen, som er mengden av vann som transporteres gjennom en kvadratmeters flate i løpet av måleperioden. Dette beregnes som strømhastighet ganger tiden den varer og oppgis i m 3 /m 2. Vannutskiftningen kan oppgis per sektor, dvs. per retningsintervall. Vannutskiftningen i en sektor er den delen av vannfluksen hvor strømretningen er i et visst retningsintervall. Vannutskiftningen i 8 sektorer er gitt i Tabell 8. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90 osv. Figur 11 viser relativ vannutskiftning og antall målinger i 15 graders sektorer for forskjellige dybder. Figur 12 er et progressiv vektordiagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflyttet seg i måleperioden der startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. I virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet måler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet tyder det på at vannutskiftningen er bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. Figurene illustrerer at strømmens hovedretninger ved Askerholmen veksler mellom øst-sørøst og vest-nordvest. Netto transport gjennom måleperioden var mot øst. Tabell 8: Vannutskiftning [m 3 /m 2 ] i 8 sektorer. Den største vannutskiftningen uthevet. Retning (mot) Alle retninger N NØ Ø SØ S SV V NV Dybde Vannutskiftning [m 3 /m 2 ] 6 m Figur 11: Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor RIMT-RAP / 0 Side 13 av 48

14 Strømmålinger - Askerholmen Figur 12: Progressiv vektor-diagram, viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av måleperioden RIMT-RAP / 0 Side 14 av 48

15 Strømmålinger - Askerholmen 5.3 Tidevannsanalyse Det ble foretatt en tidevannsanalyse av den målte strømmen ved forskjellige dyp, som gir informasjon om tidevannets bidrag til strømbildet (Codiga, 2011). Tidevannet er en følge av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-solsystemet (Kartverket, 2014). Det finnes tidevannskomponenter med forskjellige perioder, som f.eks. halvdaglige (fra månen (M2) timer og fra solen (S2) 12 timer), daglige (prinsipiell daglig månekomponent (O1) timer). Det er lokale forhold som avgjør hvilke komponenter som dominerer. Tidevannsanalysen forutsetter stasjonære forhold og uavhengige komponenter og har naturlige begrensninger på grunn av andre faktorer som påvirker strømmen og kan føre til ikkestasjonære forhold (f.eks. vind, lufttrykk, elveavrenning). Resultatene fra tidevannsanalysen er gitt i Figur 13 og Figur 14. Figur 13 viser tidsserien av strømmen ved 6 m dybde med beregnet tidevann for den nordgående og østgående komponenten av strømmen samt reststrømmen. Reststrømmen er den vektorielle differansen mellom den målte strømmen og tidevannsanalysen. Vektoriell i denne sammenhengen betyr at hvis det er målt 10 cm/s strøm mot nord og tidevannet på samme tid ville gitt en 5 cm/s strøm mot sør, så vil reststrømmen være 15 cm/s mot nord. Tidevannsanalysen av strømmålingene anslår at tidevannet ved Askerholmen forklarer 37 % av variansen i datasettet. Maksimalt beregnet tidevannsstrøm ved 6 m dybde er 9 cm/s. Reststrømmen er stort sett under 8 cm/s (signifikant maksimum), men har en maksimalverdi på 41 cm/s. Figur 13: Horisontal strømhastighet, 6 m dybde, med tidevannsanalyse RIMT-RAP / 0 Side 15 av 48

16 Strømmålinger - Askerholmen Tidevannsstrømmer følger en ellipse, dvs. at strømretningen roterer og strømhastigheten når maksimumsverdien og minimumsverdien to ganger i løpet av tidevannsperioden. Figur 14 viser tidevannsellipsene for de sterkeste tidevannskomponentene av strømmen ved 6 m dybde. Hovedperiodene til tidevannssignalet ved 6 m dybde er timer, timer og 1.08 dager. Det er tidevannet fra månen (M2; to perioder per døgn) som er mest framtredende og figuren viser at tidevannsstrømmen svinger mellom vest-nordvest og øst-sørøst. Vektormidlet strøm er vist som en svart strek i Figur 14. Dette er en gjennomsnittlig strøm som tar hensyn til strømretningen. Hvis strømmen har vært 10 cm/s mot nord i en periode, og så 10 cm/s mot sør i like lang periode, så vil den vektormidlete strømmen være 0 cm/s, mens gjennomsnittsstrømmen ville være 10 cm/s. Tidevannsstrømmen som svinger fram og tilbake vil alltid ha 0 cm/s som vektormiddel. Den vektormidlete strømmen viser at vanntransporten er mot øst-nordøst ved Monstad. Den synodiske perioden, eller Rayleighs kriterium (Godin, 1972), forteller hvor lang en tidsserie må være for å kunne skille nærstående tidevannskomponenter (harmoniske svingninger med tilnærmet lik frekvens) fra hverandre. For å skille tidevannskomponentene M2 fra S2 og K1 fra O1 kreves det henholdsvis tidsserier av 14.8 og 13.6 dagers lengde, noe som er oppfylt i dette tilfellet. Dette er et minimum, men i tidsserier med lite støy og dominerende tidevann vil det kunne være tilstrekkelig. Det konkluderes med at tidevannet ved Askerholmen er med på å styre strømbildet i den målte perioden. Figur 14: Tidevannsellipsene av strømmen ved 6 m dybde. M2, S2 og O1 refererer til tidevannskomponentene. Middelstrømmen er vektorbasert RIMT-RAP / 0 Side 16 av 48

17 Strømmålinger - Askerholmen 5.4 Sammenheng mellom vind og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind er også undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Halten Fyr (eklima) som ligger om lag 52 km vest for Monstad. Halten fyr ligger i et åpent område utenfor kysten, og opplever derfor et noe annet vindklima enn inne i Åfjorden, hvor land og topografiske effekter kan påvirke vindsituasjonen. Allikevel kan prosesser styrt av vinden langs kysten påvirke strøm-situasjonen inne i fjorden, og dette er derfor en aktuell sammenligning. Verdiene er 10 minutters middelverdier 10 meter over bakken. Figur 15 viser vindhastighet og vindretning, samt reststrømhastighet og reststrømretning ved 6 m dybde (dvs. strøm uten tidevann). Figur 16 viser fordeling av retninger og styrke av både vind og reststrøm ved 6 m dybde. Sammenligner man vind og strøm i Figur 15 kan man se at perioden med høyest målte strømhastigheter, mot øst, sammenfaller med en periode med sterk vind fra sør-vest på kysten. Dette antyder en mulig sammenheng mellom vind og strøm under forhold med sør-vestlig sterk vind på kysten. En fullstendig konklusjon angående vindens bidrag på strømmen er vanskelig å trekke, blant annet på grunn av den korte måleperioden og forskjellen i topografi ved Halten fyr og Monstad. Figur 15: Vindretning, vindhastighet, reststrømretning og reststrømhastighet ved 6 m dybde, lavpassfiltrert RIMT-RAP / 0 Side 17 av 48

18 Strømmålinger - Askerholmen Figur 16: Vind, og reststrøm ved 6 m dybde 5.5 Strøm Todagersperiode ved maksimal strømhastighet Figur 17 viser vind og strøm i todagersperioden rundt maksimalstrømmen ved 6 m, Denne perioden skiller seg fra resten av tidsserien, med betydelig høyere strømhastigheter, og er mye av bakgrunnen for den østlig rettede nettotransporten (Tabell 8 og Figur 12). Som nevnt i Kapittel 5.4 er de sterke sørvestlige vindene, målt ved Halten fyr, i samme periode en mulig forklaring på de høye strømhastighetene ved Askerholmen. Figur 17: Vind og strøm i todagersperioden RIMT-RAP / 0 Side 18 av 48

19 Strømmålinger - Askerholmen 5.6 Turbiditet Det ble utført turbiditetsmålinger ved 6 m dybde i perioden til ved Askerholmen. Medianen gjennom måleperioden var 0.58 NTU, og representerer bakgrunnsverdien av turbiditet i de øvre meterne av vannsøylen ved Askerholmen. Figur 18 Turbiditet ved 6 m dyp i perioden til RIMT-RAP / 0 Side 19 av 48

20 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret 6 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret Formålet med strømmålingen er å kvantifisere strømhastighet og -retning ved forskjellige dyp sørøst for Vester Strandaunskjæret. Dette kapittelet er en oppsummering av de viktigste statistiske egenskapene for strøm ved 9 m, 19 m, 29 m og 39 m. Det ble foretatt strømmålinger i perioden For flere detaljer henvises det til: Kapittel 7: Statistikktabell Appendiks B: Rose- og pinnediagram 6.1 Gjennomsnitts- og maksimalstrøm Figur 19 viser et 3D-diagram av horisontal strømhastighet over tid for de øverste 40 m (venstre panel) samt minimum, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder (høyre panel). Tabell 9 viser maksimalstrøm i 8 retningssektorer for forskjellig dybde. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90 osv. Figur 20 og Figur 21 viser maksimal- og gjennomsnittsstrøm i 15 graders sektorer for forskjellige dybder i to og tre dimensjoner. Maksimalstrømmen for denne lokaliteten ble målt ved 11 m dybde og var 25 cm/s mot 67. Den sterkeste gjennomsnittsstrømmen har en nordøstlig retning. Tabell 9: Maksimal horisontal strøm [cm/s] og tilsvarende retning i 8 sektorer Dybde Retning (mot) Alle retninger N NØ Ø SØ S SV V NV Maksimal horisontal strøm [cm/s] 9 m (60 ) 19 m (74 ) 29 m (62 ) 39 m (61 ) Figur 19: 3D-diagram av horisontal strømstyrke over tid for de øverste 40 m (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 10 minutters maksimumverdier) og minimal, middel og maksimal horisontal strøm ved alle målte dybder RIMT-RAP / 0 Side 20 av 48

21 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret Figur 20: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder Figur 21: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger i tre dimensjoner (15 graders sektorer) og dybder RIMT-RAP / 0 Side 21 av 48

22 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret 6.2 Vannutskiftning Vannutskiftningen er definert som vannfluksen, som er mengden av vann som transporteres gjennom en kvadratmeters flate i løpet av måleperioden. Dette beregnes som strømhastighet ganger tiden den varer og oppgis i m 3 /m 2. Vannutskiftningen kan oppgis per sektor, dvs. per retningsintervall. Vannutskiftningen i en sektor er den delen av vannfluksen hvor strømretningen er i et visst retningsintervall. Vannutskiftningen i 8 sektorer er gitt i Tabell 10. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90 osv. Figur 22 viser relativ vannutskiftning og antall målinger i 15 graders sektorer for forskjellige dybder. Figur 23 er et progressiv vektordiagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflyttet seg i måleperioden der startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. I virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet måler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet tyder det på at vannutskiftningen er bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. Figurene illustrerer at strømmens hovedretning ved Vester Strandaunskjæret er mot øst-nordøst for alle rapporterte dybder gjennom måleperioden. Tabell 10: Vannutskiftning [m 3 /m 2 ] i 8 sektorer. Den største vannutskiftningen for hvert dyp er uthevet. Retning (mot) Alle retninger N NØ Ø SØ S SV V NV Dybde Vannutskiftning [m 3 /m 2 ] 9 m m m m Figur 22: Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor RIMT-RAP / 0 Side 22 av 48

23 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret Figur 23: Progressiv vektor-diagram, viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av måleperioden RIMT-RAP / 0 Side 23 av 48

24 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret 6.3 Tidevannsanalyse Det ble foretatt en tidevannsanalyse av den målte strømmen ved forskjellige dyp, som gir informasjon om tidevannets bidrag til strømbildet (Codiga, 2011). Tidevannet er en følge av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-solsystemet (Kartverket, 2014). Det finnes tidevannskomponenter med forskjellige perioder, som f.eks. halvdaglige (fra månen (M2) timer og fra solen (S2) 12 timer), daglige (prinsipiell daglig månekomponent (O1) timer) og komponenter med lengre perioder (spring-nippsyklus (MSF) dager). Det er lokale forhold som avgjør hvilke komponenter som dominerer. Tidevannsanalysen forutsetter stasjonære forhold og uavhengige komponenter og har naturlige begrensninger på grunn av andre faktorer som påvirker strømmen og kan føre til ikke-stasjonære forhold (f.eks. vind, lufttrykk, elveavrenning). Resultatene fra tidevannsanalysen er gitt i Figur 24 til Figur 26. Figur 24 viser tidsserien av strømmen ved 9 m dybde med tidevannsanalyse for den nordgående og østgående komponenten av strømmen samt reststrømmen. Reststrømmen er den vektorielle differansen mellom den målte strømmen og tidevannsanalysen. Vektoriell i denne sammenhengen betyr at hvis det er målt 10 cm/s strøm mot nord og tidevannet på samme tid ville gitt en 5 cm/s strøm mot sør, så vil reststrømmen være 15 cm/s mot nord. Tidevannsanalysen på strømmålingene ved Vester Strandaunskjæret forklarer 23 % av variansen i datasettet. Maksimal beregnet tidevannsstrøm ved 9 m dybde er 7 cm/s. Reststrømmen er stort sett under 7 cm/s (signifikant maksimum), men har en maksimalverdi på 22 cm/s. Figur 24: Horisontal strømhastighet, 9 m dybde, med tidevannsanalyse RIMT-RAP / 0 Side 24 av 48

25 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret Tidevannsstrømmer følger en ellipse, dvs. at strømretningen roterer og strømhastigheten når maksimumsverdien og minimumsverdien to ganger i løpet av tidevannsperioden. Figur 25 viser tidevannsellipsene for de sterkeste tidevannskonstituentene av strømmen ved 9 m dybde. Hovedperiodene til tidevannssignalet ved 9 m dybde er timer, timer og timer. Det er tidevannet fra månen (M2; to perioder per døgn) som er mest framtredende og figuren viser at tidevannsstrømmen oscillerer mellom nordøstlig og sørvestlig retning. Vektormidlet strøm er vist som en svart strek i Figur 25. Dette er en gjennomsnittlig strøm som tar hensyn til strømretningen. Hvis strømmen har vært 10 cm/s mot nord i en periode, og så 10 cm/s mot sør i like lang periode, så vil den vektormidlete strømmen være 0 cm/s, mens gjennomsnittsstrømmen ville være 10 cm/s. Tidevannsstrømmen som oscillerer fram og tilbake vil alltid ha 0 cm/s som vektormiddel. Den vektormidlete strømmen viser at vanntransporten er mot nord-nordøst ved Vester Strandaunskjæret. Figur 26 viser resultatene av tidevannsanalysen ved alle målte dybder. Figuren lengst til venstre viser hovedaksen av tidevannsellipsen som er mest framtredende gjennom hele vannsøylen, i dette tilfellet M2. Figuren i midten viser den vektormidlete strømmen for hvert dyp, mens figuren til høyre viser maksimal avvik av den faktiske strømmen fra tidevannsanalysen. Figuren viser at tidevannsstrømmen er sterkest ved overflaten og avtar i dypet. Tidevannsanalysen i de forskjellige dybdene forklarer mellom 6 og 30 % av variansen i strømmålingene. Den synodiske perioden, eller Rayleighs kriterium (Godin, 1972), forteller hvor lang en tidsserie må være for å kunne skille nærstående tidevannskomponenter (harmoniske svingninger med tilnærmet lik frekvens) fra hverandre. For å skille tidevannskomponentene M2 fra S2 og K1 fra O1 kreves det henholdsvis tidsserier av 14.8 og 13.6 dagers lengde, noe som er oppfylt i dette tilfellet. Dette er et minimum, men i tidsserier med lite støy og dominerende tidevann vil det kunne være tilstrekkelig. Det konkluderes med at tidevannet ved Vester Strandaunskjæret er med på å styre strømbildet i den målte perioden. Figur 25: Tidevannsellipsene av strømmen ved 9 m dybde. M2, S2 og K1 refererer til tidevannskomponentene. Middelstrømmen er vektorbasert RIMT-RAP / 0 Side 25 av 48

26 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret Figur 26: Resultatene av tidevannsanalysen ved alle målte dybder 6.4 Sammenheng mellom vind og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind er også undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Halten Fyr (eklima) som ligger om lag 52 km vest for Monstad. Halten fyr ligger i et åpent område utenfor kysten, og opplever derfor et noe annet vindklima enn inne i Åfjorden, hvor land og topografiske effekter kan påvirke vindsituasjonen. Allikevel kan prosesser styrt av vinden langs kysten påvirke strøm-situasjonen inne i fjorden, og dette er derfor en aktuell sammenligning. Verdiene er 10 minutters middelverdier 10 meter over bakken. Figur 27 viser vindhastighet og vindretning, samt reststrømhastighet og reststrømretning ved 9 m dybde (dvs. strøm uten tidevann). Figur 28 viser fordeling av retninger og styrke av både vind og reststrøm ved 9 m dybde. Sammenligner man vind og strøm i Figur 27 kan man se at perioden med høyest målte strømhastigheter mot øst sammenfaller med en periode med sterk vind fra sør-vest på kysten. Dette antyder en mulig sammenheng mellom vind og strøm under forhold med sør-vestlig sterk vind på kysten. En fullstendig konklusjon angående vindens bidrag på strømmen er vanskelig å trekke, blant annet på grunn av den korte måleperioden og forskjellen i topografi ved Halten fyr og Monstad RIMT-RAP / 0 Side 26 av 48

27 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret Figur 27: Vindretning, vindhastighet, reststrømretning og reststrømhastighet ved 9 m dybde, lavpassfiltrert Figur 28: Vind, og reststrøm ved 9 m dybde RIMT-RAP / 0 Side 27 av 48

28 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret 6.5 Strøm - Todagersperiode Figur 29 viser vind og strøm i todagersperioden rundt maksimalstrømmen ved 9 m, Som også vist for strømmålingene ved Askerholmen (Kapittel 5.5) skiller denne perioden seg fra resten av tidsserien, med betydelig høyere strømhastigheter, og er mye av bakgrunnen for den nordøstlig rettede nettotransporten. Som nevnt i Kapittel 6.4 er de sterke sørvestlige vindene, målt ved Halten fyr, i samme periode en mulig forklaring på de høye strømhastighetene ved Vester Strandaunskjæret. Figur 29: Vind og strøm i todagersperioden RIMT-RAP / 0 Side 28 av 48

29 Strømmålinger - Vester Strandaunskjæret 6.6 Turbiditet Det ble utført turbiditetsmålinger ved 45 m dybde sørøst for Vester Strandaunskjæret i perioden Medianen gjennom måleperioden var på 0.23 NTU, og representerer bakgrunnsverdien av turbiditet i dypet utenfor Vester Strandaunskjæret. Figur 30 Turbiditet ved 45 m dyp i perioden til RIMT-RAP / 0 Side 29 av 48

30 Statistisk sammendrag av strømmålingene ved Monstad 7 Statistisk sammendrag av strømmålingene ved Monstad Det ble foretatt strømmålinger ved Monstad, Åfjord kommune. Strømme målt ved Askerholmen i perioden er gjengitt i Tabell 11, mens statistisk sammendrag av strømmen målt sørøst for Vester Strandaunskjæret i perioden er gitt i Tabell 12. Tabell 11: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, 30, 45 osv. ved Arkerholmen Dybde 6 m Horisontal strøm Gjennomsnittsstrøm (median) 5 (4) cm/s Standardavvik 4 cm/s Signifikant maksimumstrøm 10 cm/s Maksimumstrøm 45 cm/s Retning maksimumstrøm 80 Signifikant minimumstrøm 1.7 cm/s Minimumstrøm 0.0 cm/s Neumanns parameter 0.14 Vektormidlet strøm 1 cm/s Vektormidlet strømretning 66 Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) 300, 105, 120, 315 Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge) 1-5, 5-10, 10-20, 0-1 Vannutskiftning Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m 3 /m 2 ved 105 Minst vannutskiftning pr 15 graders sektor 343 m 3 /m 2 ved 45 Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. time (alle retninger) 190 m 3 /m 2 Nullmålinger Andel målinger <1cm/s 5.6 % Lengste periode <1cm/s 70 min RIMT-RAP / 0 Side 30 av 48

31 Statistisk sammendrag av strømmålingene ved Monstad Tabell 12: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, 30, 45 osv. sørøst for Vester Strandaunskjæret Dybde 9 m 19 m 29 m 39 m Horisontal strøm Gjennomsnittsstrøm (median) 5 (4) cm/s 4 (4) cm/s 4 (4) cm/s 4 (4) cm/s Standardavvik 3 cm/s 3 cm/s 3 cm/s 3 cm/s Signifikant maksimumstrøm 8 cm/s 7 cm/s 8 cm/s 7 cm/s Maksimumstrøm 24 cm/s 18 cm/s 21 cm/s 21 cm/s Retning maksimumstrøm Signifikant minimumstrøm 1.7 cm/s 1.7 cm/s 1.8 cm/s 1.4 cm/s Minimumstrøm 0.0 cm/s 0.0 cm/s 0.0 cm/s 0.0 cm/s Neumanns parameter Vektormidlet strøm 1 cm/s 2 cm/s 2 cm/s 2 cm/s Vektormidlet strømretning Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge) Vannutskiftning 60, 45, 30, , 5-10, 0-1, Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m 3 /m 2 ved 60 Minst vannutskiftning pr 15 graders sektor 1079 m 3 /m 2 Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. time (alle retninger) Nullmålinger ved , 45, 75, , 5-10, 0-1, m 3 /m 2 ved m 3 /m 2 ved , 45, 75, , 5-10, 0-1, m 3 /m 2 ved m 3 /m 2 ved , 45, 75, , 5-10, 0-1, m 3 /m 2 ved m 3 /m 2 ved m 3 /m m 3 /m m 3 /m m 3 /m 2 Andel målinger <1cm/s 6.4 % 5.7 % 4.9 % 7.8 % Lengste periode <1cm/s 20 min 20 min 20 min 30 min Tabell 11 og Tabell 12 inkluderer både middelverdi og median. Middelverdien er summen av alle målte hastigheter delt på antall målinger, mens median er den midterste målingen av måledata sortert etter størrelse. Median er mindre påvirket av enkelte ekstremverdier. Signifikant maksimal strøm er gjennomsnittsverdien av den høyeste tredjedelen av alle målte hastigheter i perioden. Vektormidlet strøm er den vektormidlete strømmen over hele perioden. Den er i praksis alltid lavere enn gjennomsnittsstrømmen. Neumanns parameter er et mål for hvor stabil strømretningen har vært. Den beregnes ut ifra progressiv vektor figurene og er definert som forholdet mellom lengden av den rette linjen mellom start- og sluttpunkt og lengden av den totale banen. For Neumanns parameter under 0.7 er reststrømmen ikke representativ for store deler av strømmålingen i perioden. Neumanns parameter bør ses i sammenheng med vektormidlet strøm og gjennomsnittsstrømmen. Å bruke kun Neumanns parameter til å beskrive vannutskiftningen blir utilstrekkelig. Den har flere begrensninger. For eksempel blir den påvirket variasjoner i strømhastigheten og er avhengig av midlingstiden. På steder med sterk tidevannsstrøm kan Neumanns parameter være nært null uten at vannutskiftningen er redusert. For nøyaktigheten av målingene, se Appendiks F RIMT-RAP / 0 Side 31 av 48

32 Referanser 8 Referanser Aanderaa, 2007: "TD 262b Operating Manual - Seaguard RCM" Codiga, Daniel L.: Unified Tidal Analysis and Prediction eklima (eklima.no): Meteorologisk data fra Meteorologisk Institutt Godin, G The Analysis of Tides, Univeristy of Toronto Press, Toronto, Canada Nortek, 2005: "Aquadopp Current Profiler, User Guide" RIMT-RAP / 0 Side 32 av 48

33 Appendiks A Måling og kvalitetssikring Appendiks A Måling og kvalitetssikring Strømmen ble målt med en akustisk doppler punktmåler (Seaguard, se Aanderaa (2007)) og en akustisk dobbler profilmåler (Aquadopp Profiler, produsent Nortek). Målingene er basert på dopplereffekten. Instrumentet sender ut en akustisk puls (et kort lydsignal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler eller bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene i vannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. Seaguard har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. Aquadopp Profiler sender ut pulser i tre stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale og vertikal strømhastigheten i mange dyp. Målerne ble forankret som vist i Figur 31. Dybde: 45 m A B Figur 31: Skisse av riggene ved Askerholmen (A) og Vester Strandaunskjæret (B) Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Generelt er anbefalingene som følger: Seaguard: stamp og rull mindre enn 35 og standardavvik av enkeltmålingen ca. 4 cm/s Aquadopp Profiler: stamp og rull mindre enn 30, signalstyrke mer enn 7 counts over støygulvet Strømretningen er ikke korrigert for misvisning og alle retninger er referert mot magnetisk nord. Der instrumentprodusenten anbefaler det, er deviasjon tatt hensyn til gjennom kalibrering av kompasset før utsett. Tilfeller hvor disse kriteriene ikke blir møtt, må vurderes nøye. I tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Det er observert perioder med noe høyt standardavvik i måleperioden ved Askerholmen. Vi har allikevel valgt og beholde dataene fra disse periodene, da strømmålingene ikke avviker fra omkringliggende datapunkter. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks E. Figur 32 og Figur 33 viser noen av parameterne etter datarensing RIMT-RAP / 0 Side 33 av 48

34 Appendiks A Måling og kvalitetssikring Figur 32: Kvalitetssikring Seaguard (6 m dyp) etter datarensing Figur 33: Kvalitetssikring Aquadopp Profiler (45 m dyp) etter datarensing RIMT-RAP / 0 Side 34 av 48

35 Appendiks B Pinne- og rosediagram Appendiks B Pinne- og rosediagram Figur 34: Strømretninger og strømhastigheter ved Askerholmen: pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time); rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge RIMT-RAP / 0 Side 35 av 48

36 Appendiks B Pinne- og rosediagram Figur 35: Strømretninger og strømhastigheter sørøst for Vester Strandaunskjæret: pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time); rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge RIMT-RAP / 0 Side 36 av 48

37 Appendiks C Strømmålinger ved Askerholmen Appendiks C Strømmålinger ved Askerholmen Figur 36: Tidsserier av horisontal strømhastighet ved Askerholmen Figur 37: Tidsserier av horisontal strømretning ved Askerholmen Figur 38: Histogram av horisontal strømhastighet ved Askerholmen Figur 39: Histogram av horisontal strømretning ved Askerholmen RIMT-RAP / 0 Side 37 av 48

38 Appendiks C Strømmålinger ved Askerholmen Tabell 13: Strømstyrke-retningsmatrise ved 6 m dybde ved Askerholmen som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >100 Sum% m 3 /m 2 % Sum% RIMT-RAP / 0 Side 38 av 48

39 Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Figur 40: Tidsserier av horisontal strømhastighet ved Vester Strandaunskjæret RIMT-RAP / 0 Side 39 av 48

40 Miljøundersøkelser Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Figur 41: Tidsserier av horisontal strømretning ved Vester Strandaunskjæret RIMT-RAP / 0 Side 40 av 48

41 Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Figur 42: Histogram av horisontal strømhastighet ved Vester Strandaunskjæret RIMT-RAP / 0 Side 41 av 48

42 Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Figur 43: Histogram av horisontal strømretning ved Vester Strandaunskjæret RIMT-RAP / 0 Side 42 av 48

43 Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Tabell 14: Strømstyrke-retningsmatrise ved 9 m dybde ved Vester Strandaunskjæret som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >100 Sum% m 3 /m 2 % Sum% RIMT-RAP / 0 Side 43 av 48

44 Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Tabell 15: Strømstyrke-retningsmatrise ved 19 m dybde ved Vester Strandaunskjæret som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >100 Sum% m 3 /m 2 % Sum% RIMT-RAP / 0 Side 44 av 48

45 Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Tabell 16: Strømstyrke-retningsmatrise ved 29 m dybde ved Vester Strandaunskjæret som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >100 Sum% m 3 /m 2 % Sum% RIMT-RAP / 0 Side 45 av 48

46 Appendiks D Strømmålinger ved Vester Strandaunskjæret Tabell 17: Strømstyrke-retningsmatrise ved 39 m dybde ved Vester Strandaunskjæret som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >100 Sum% m 3 /m 2 % Sum% RIMT-RAP / 0 Side 46 av 48

47 Appendiks E Fjernet data Appendiks E Fjernet data Seaguard (RCM) punkmåler data: Fjernet 1250 punkter målt før/etter utsett/opptak [1.27, 29.88]: 12-Jan :10:00 til 13-Jan :39:59, 13-Jan :30:00, 14-Jan :39:59, 17-Jan :29:59, 29-Jan :39:59, 29-Jan :00:00 til 29-Jan :09:59, 29-Jan :00:00, 30-Jan :30:00 til 30-Jan :39:59, 30-Jan :09:59, 31-Jan :30:00, 01-Feb :39:59, 02-Feb :09:59 til 10-Feb :39:59 Antall NaN (hull) i intervallet: 12 Aquadopp Profiler data: Fjernet 1225 punkter på grunn av trykk utenfor [42.90, 47.25], måler på land: 13-Jan :01:00 til 13-Jan :11:00, 08-Feb :01:00 til 16-Feb :41:00 Antall NaN (hull) i intervallet: 0 Støygulvet er til instrumentet er satt til 22 counts. Høyeste godkjente celle er valgt på grunnlag av moden for de tre strålene. Data med lav signalstyrke (under støygulvet + 7 counts) er også fjernet. Høyeste godkjente celle er på 8.8 m dyp. Fjerner 6 celler over dette. 1 celler fjernet pga. instrument støy: 41.3 dyp Outliers: Fjernet 3 punkter ved 8.8 m dybde: 16-Jan :11:00, 02-Feb :01:00, 07-Feb :41:00 Fjernet 2 punkter ved 11.3 m dybde: 02-Feb :01:00, 07-Feb :41:00 Fjernet 1 punkter ved 18.8 m dybde: 02-Feb :01:00 Fjernet 2 punkter ved 21.3 m dybde: 31-Jan :21:00, 02-Feb :01:00 Fjernet 2 punkter ved 23.8 m dybde: 31-Jan :21:00, 02-Feb :01:00 Fjernet 1 punkter ved 26.3 m dybde: 02-Feb :01:00 Fjernet 1 punkter ved 31.3 m dybde: 14-Jan :01:00 Appendiks F Instrumentspesifikasjoner Tabell 18: Instrumentspesifikasjonene Seaguard Aquadopp Profiler Horisontal nøyaktighet ±0.15 cm/s, ±1% ±0.5 cm/s, ±1% Vertikal nøyaktighet Enkeltping statistisk støy ±0.3 cm/s Nøyaktighet retning ±5-7.5 ±2 Temperatur nøyaktighet ±0.03 C ±0.1 Oksygen nøyaktighet <±8µm, <±5% Konduktivitet nøyaktighet ±0.005S/m RIMT-RAP / 0 Side 47 av 48

48 Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM 1020 Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM 1020 Tabell 19: Test og spesifikasjoner Produkt Dato Seaguard RCM SW Main assembly Seaguard 9340 SN DCS 4420 SN Conductivity sensor 4319A SN Oxygen optode 4835 SN Turbidity sensor 4112B SN Tabell 20: Kalibrering Produkt Dato Conductivity Sensor 4319A SN Oxygen optode 4835 SN Turbiditety sensor 4112B SN Appendiks H Aquadopp Profiler AQD 5569 Tabell 21: Test og spesifikasjoner Dato Utført av Service/test Nortek Funksjonstest Multiconsult Tilt Multiconsult Temperatur Multiconsult Kompass Multiconsult Ping sjekk Multiconsult Tabell 22: Kalibrering Dato Utført av Kompasskalibrering Multiconsult Støygulv (måling i luft) Multiconsult RIMT-RAP / 0 Side 48 av 48