OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Levanger frivilligsentral (Kirkegt. 11) Dato: Tid: 12:00 Oppmøte Trønderhallen (befaring). Merk! Tidspunkt og sted! 13:00 Formannskapets møte settes. Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 41/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 5. mai PS 42/10 Referatsaker PS 43/10 Årsregnskap / årsberetning Levanger kommune PS 44/10 Kloakkanlegg Avslutning av regnskap PS 45/10 VA-norm for Levanger kommune PS 46/10 Levanger Boligforvaltning KF - Revidert Budsjett 2010 PS 47/10 Nytt Ekne renseanlegg + tilføringsledninger. PS 48/10 Staup Natur og Aktivitetsbarnehage- søknad om kommunal overtakelse. PS 49/10 Festiviteten kino og kulturhus - iverksetting digitalisering PS 50/10 Kunstnerisk utsmykking Trønderhallen PS 51/10 Nesheim skole - Diverse byggearbeider 2010 Orienteringer: Tilbakemelding til Levanger kommune fra KLP v/jan Tore Skjærvik Levanger, den 12. mai 2010 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 41/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE 5. MAI PS 42/10 REFERATSAKER 2 ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING LEVANGER KOMMUNE 3 KLOAKKANLEGG AVSLUTNING AV REGNSKAP 12 VA-NORM FOR LEVANGER KOMMUNE 15 LEVANGER BOLIGFORVALTNING KF - REVIDERT BUDSJETT NYTT EKNE RENSEANLEGG + TILFØRINGSLEDNINGER 34 STAUP NATUR OG AKTIVITETSBARNEHAGE- SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAKELSE. 36 FESTIVITETEN KINO OG KULTURHUS - IVERKSETTING AV DIGITALISERING 40 KUNSTNERISK UTSMYKKING - TRØNDERHALLEN 43 NESHEIM SKOLE - DIVERSE BYGGEARBEIDER PS 41/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 5. mai PS 42/10 Referatsaker RS 15/10 Høring på søknad om ruteløyve på strekningen Oppdal-Trondheim- Levanger og Meldal-Trondheim-Stjørdal. Sør Trøndelag fylkeskommune v/ Enhet for regional utvikling Side 2 av 47

3 Levanger kommune Sakspapir Årsregnskap / årsberetning Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2010/ /210 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommunes årsregnskap for 2009 fastsettes med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr , Rådmannens årsberetning tas til orientering. 3. Ikke finansierte investeringer i 2009 foreslås dekket i 2010 ved økt låneopptak. Endelig beløp vil bli lagt fram ved behandling av regnskap etter 1. tertial Det regnskapsmessige resultatet for 2009 disponeres slik: Avsetning IA-fond kr ,78 Avsetning kompetansehevingsfond kr ,- Avsetning enhetsfond kr ,- Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommuneloven 48 Årsregnskapet og årsberetningen Vedlegg: 1 Årsregnskap/årsberetning Levanger kommune (utdelt tidligere) 2 Tillegg til årsregnskap/årsberetning Levanger kommune 3 Særutskrift av Kontrollutvalgets sak 011/10 4 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Levanger kommune Revisjonsberetning Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med dette legges Levanger kommunes årsberetning og årsregnskap for 2009 fram til behandling. Det vises til tidligere utsendte/utdelte dokumenter i saken. Kommunens regnskap for 2009 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på knapt 4,4 millioner kroner. Side 3 av 47

4 Som det framgår av investeringsregnskapet er investeringer for samlet 21,6 millioner kroner ufinansiert ved utgangen av Dette gjelder følgende prosjekter: Prosjekt Beskrivelse Beløp Kommentar Egenkap.innskudd KLP og red. overføringer fra drift 2008 (strykningsbestemmelser) Kr Blir delvis nedbetalt i 2010, forskudd spillemidler Staup Kr Manglende restfinans., Rinnleiret ikke solgt Trønderhallen Kr Finansiert i Vann og avløp, Rinnleiret Kr Skal finansieres ved salg av tomter. Prosjekter som ikke er finansiert i 2010 foreslås dekket i 2010 ved økt låneopptak. Rådmannen vil i forbindelse med behandlingen av regnskapet etter 1. tertial komme tilbake med forslag om nøyaktig beløp. Rådmannen foreslår at resultatet for 2009 avsettes til å styrke kommunens ulike fond. Det foreslås å avsette drøyt 3,3 millioner kroner til å vedlikeholde kommunes IA-fond og kompetansehevingsfond. I tillegg forslås det å avsette 1 millioner kroner til enhetsfond dette er midler som skal fordeles på de enhetene som hadde et regnskapsmessig mindreforbruk i Midlene fordeles etter de retningslinjer som kommunestyret har vedtatt i sak 27/08. Vurdering: Rådmannens vurderinger fremgår av den vedlagte årsberetningen for Side 4 av 47

5 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 011/10 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2009 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Paul Stenstuen 011/ Formannskapet Kommunestyret Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til årsregnskapet for Levanger kommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret med kopi til formannskapet for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar Årsberetning for Levanger kommune for 2009 til orientering. SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til årsregnskapet for Levanger kommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret med kopi til formannskapet for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar Årsberetning for Levanger kommune for 2009 til orientering. Kontrollutvalgets behandling Rådmannen ga en orientering og svarte på spørsmål. Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til årsregnskapet for Levanger kommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret med kopi til formannskapet for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar Årsberetning for Levanger kommune for 2009 til orientering. Vedlegg 1. Forslag til uttalelse til Levanger kommunes årsregnskap for Revisjonsberetning for 2009 datert fra KomRev Trøndelag IKS 3. Levanger kommunes årsregnskap for 2009 utsendt fra kommunen. 4. Levanger kommunes årsberetning for 2009 utsendt fra kommunen. Side 5 av 47

6 Ikke trykte vedlegg 1. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. 2. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. 3. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Saksopplysninger Bestemmelsene om årsregnskapet og årsberetningen finner vi i kommunelovens 48. Lovbestemte krav til årsregnskapets innhold Krav til de kommunale årsregnskap fremkommer i Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (FOR ) 3, 1. ledd: Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Videre gis nærmere regler for hva driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte. Presentasjon av regnskapet Kommunene gis i samme forskrift stor grad av frihet til selv å bestemme detaljeringsgraden og presentasjonsformen for regnskapet. Men det skal vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret har brukt i årsbudsjettet. Lovbestemte krav til årsberetningens innhold Årsberetningen skal inneholde opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultatet av virksomheten, samt andre forhold som måtte være av vesentlig betydning for kommunen. Jf. kommunelovens ledd. Det skal videre redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunene. I forbindelse med dette skal det også redegjøres for planlagte og iverksatte tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Etter lovendringen i 2009 skal det også redegjøres for planlagte og iverksatte tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Årsberetningen er således et svært viktig dokument som skal redegjøre for hvordan de midler som er stilt til disposisjon er anvendt og for resultatet av virksomheten. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, og 5. ledd, slår videre fast at: Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett. Behandlingsmåten og frister Side 6 av 47

7 Forskrift om kontrollutvalg 7 slår fast at kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet. Her heter det at: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet/kommunerådet eller fylkesutvalget/fylkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret/fylkestinget. Årsberetningen skal legges frem for kommunestyret i det samme møte som årsregnskapet blir behandlet. Ut fra bestemmelsene i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, og Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 10 gjelder følgende frister: Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar. Årsmelding skal være avgitt av administrasjonssjefen innen 31. mars. Revisjonsberetning skal avlegges senest innen 15. april. Dette gjelder også der regnskap ikke foreligger. Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest 30. juni, seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet for 2009 Regnskapet er gjort opp med regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Regnskapet viser at de samlede driftsinntekter og driftsutgifter var på henholdsvis 1 086,2 og 1 050,6 millioner kroner, noe som ga et brutto driftsresultat på 35,6 millioner kroner. Driftsregnskapet nøkkeltall i 1000 kr Budsjett Til fordeling drift Netto driftsresultat Bruk av tidligere års avsetninger Årets avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Investeringsregnskapet for 2009 Sum finansiert, inkl. avsetninger, er 214,9 millioner kroner. Finansieringsbehovet var imidlertid kr. 229,7 millioner kroner, slik at det gjenstår et udekket finansieringsbehov på 14,8 mill. kr. Kommunen har derfor en ny dekningsforpliktelse i investeringsregnskapet, jf. note 12. Noter til regnskapet Det blir i notene til regnskapet gitt en del viktig tilleggsinformasjon som har betydning for forståelsen av regnskapet. Revisjon Side 7 av 47

8 Kommunelovens 78 og 79 angir de krav som stilles til revisjon av kommunal virksomhet. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner (FOR ) kap. 5 8 Krav til revisor Levanger kommunes årsregnskap er revidert av KomRev Trøndelag IKS. Revisor tilfredsstiller kravene stilt i kommunelovens 79 og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Revisors arbeid Revisjonsberetningen Revisor har avgitt revisjonsberetning den Revisjonsberetningen er avgitt uten forbehold eller merknader. Kontrollutvalgets rolle ved regnskapsrevisjon Kontrollutvalgets rolle ved regnskapsrevisjon fremgår av Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner kap. 4. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner (FOR ) pålegger kontrollutvalget å påse at kommunens årsregnskap blir revidert av revisor som tilfredsstiller kravene i kommuneloven 79 (revisors uavhengighet) samt omtalte forskrifts kap. 5 (revisors kvalifikasjoner) og 6 (Krav til revisors uavhengighet og objektivitet). Kontrollutvalget skal forsikre seg om at regnskapet er revidert på betryggende måte, av kvalifisert revisor, og i tråd med god kommunal revisjonsskikk. Dette gjennomfører kontrollutvalget ved løpende tilsyn. Kontrollutvalget skal kommentere eventuelle feil eller mangler revisor måtte ha påpekt. Men kontrollutvalget kan også kommentere andre forhold. Saksbehandlers vurdering Kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon vil i hovedsak være at utvalget skal forsikre seg om at regnskapet er revidert på betryggende måte av kvalifisert revisor og i tråd med god kommunal revisjonsskikk. Dette gjennomfører kontrollutvalget ved løpende tilsyn med revisors arbeid. Kontrollutvalget har plikt å påse at revisors eventuelle påpekninger i forhold til årsregnskapet blir fulgt opp, jf. forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8. Det vises for øvrig til revisjonsberetningen fra KomRev Trøndelag IKS. Side 8 av 47

9 Side 9 av 47 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

10 Side 10 av 47 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

11 Side 11 av 47 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

12 Levanger kommune Sakspapir Kloakkanlegg Avslutning av regnskap Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Sandvik bjorn.sandvik@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Regnskapet fra følgende kloakkanlegg - Utslippsledning havna - Utslippsledning Hopla - Skarpenget-Havna - Byborgvegen - Håkon den godes gate - Åsen-Hoklingen - Gunlaug Ormtunges gate - Kirkegata 3.etappe - Sjøgata - Sjøgata II - Gårdsvegen - Sykehuset pumpestasjon avsluttes med utgifter på kr og et samlet tilgodebeløp på kr Tilgodebeløpet overføres til Ekne avløpsrenseanlegg med kr Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Regnskap avløp Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regnskap for avsluttede kloakkanlegg oppført på budsjett legges fram for avslutning. Dette gjelder følgende anlegg: Side 12 av 47

13 - Utslippsledning havna - Utslippsledning Hopla - Skarpenget-Havna - Byborgvegen - Håkon den godes gate - Åsen-Hoklingen - Gunlaug Ormtunges gate - Kirkegata 3.etappe - Sjøgata - Sjøgata II - Gårdsvegen - Sykehuset pumpestasjon Total kostnad for alle prosjektene er kr Vurdering: I vedlegget er vedtatte rammer på prosjektene, finansiering, regnskap og oversikt over overskridelser/ til god vist. Det går fram av regnskapet for alle prosjektene at de samlet kan gjøres opp med et tilgodebeløp ( overskudd ) på kr som tilsvarer vel 5% av totalkostnadene. For flere av prosjektene kan avvikene mellom regnskap og finansiering virke store. Dette skyldes at det delvis er gjort grove overslag før midlene ble fordelt på de enkelte prosjekt ut fra vedtatte budsjettrammer. Tilgodebeløpet foreslås brukt til fullfinansiering av Ekne avløpsrenseanlegg og nødvendige omlegginger av ledninger i forbindelse med renseanlegget. Side 13 av 47

14 Side 14 av 47 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

15 Levanger kommune Sakspapir VA-norm for Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Magne Farstad Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til VA- norm for Levanger kommune legges ut til høring og offentlig ettersyn. Hjemmel/bakgrunn for saken: Plan- og bygningsloven 67 Krav om opparbeiding av veg og hovedledning for vann og avløpsvann gir kommunen hjemmel til å vedta regler (normer) for utførelse av vann- og avløpsledning. Plan- og bygningsloven 77. Utføring av byggearbeid. Krav til produkter til byggverk kan også inngå i hjemmelsgrunnlaget for kommunens krav til VA-tekniske anlegg. Forurensningsloven 22. Krav til utførelse av avløpsanlegg og 24. Drift og vedlikehold av avløpsanlegg gir kommunen hjemmel til å fastsette krav til utførelse, drift og vedlikehold av avløpsledning. Forskrift om vannforsyning og drikkevann 13. Materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg hjemler krav til dimensjonering og materialvalg for vannledningsnett. Vedlegg: 1 VA-norm for Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Grunnlaget til VA-normen Den lokale VA-normen bygger på en mal som Norsk Vann (som er en interesseorganisasjon for de som står for vannforsyningen og avløps håndteringen i samfunnet) har utviklet og som er allment tilgjengelig på nettstedet VA-norm. Med Norsk Vanns norm som utgangspunkt har vi tilpasset denne til vårt behov ved at det er utarbeidet utfyllende lokale bestemmelser der vi mener det er behov for tilpasninger. Side 15 av 47

16 Forslaget til lokale bestemmelser til VA normen er utarbeidet i et samarbeide mellom kommunen Levanger, Steinkjer, Inderøy og Verdal med siktemål å få mest mulig like regelverk. VA-normen inneholder funksjonskrav samt spesifikke tekniske- og materialtekniske krav relatert til VA-ledningsnett. Hjemmelen til å sette slike krav ligger i kommunens eierskap til anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar som følger av dette. Ved å bruke Norsk Vann`s mal som utgangspunkt for den lokale VA-normen, får kommunene en norm som til enhver tid er oppdatert med hensyn til sentrale lover, forskrifter, normer og standarder. Norsk Vann`s mal for VA-norm vil også bli oppdatert i forhold til beste tilgjengelig teknologi og anbefalte løsninger for VA-tekniske anlegg. Den lokale delen av normen vil bli oppdatert ved behov. Normen skal primært sikre at alle nye VA-anlegg får en kvalitet som sikrer god funksjonalitet, lang levealder og optimale forhold for effektiv drift og vedlikehold. For at VA-normen skal være gjeldende i en kommune forutsettes det at kommunen har vedtatt normen. Vurdering: Kommunens eierskap til vann- og avløpsledningsnett med tilhørende anleggskomponenter medfører forpliktelser som gir grunnlag for å stille krav. Som anleggseier har kommunen ansvar for: Forhold som er regulert i lover og forskrifter Krav til kvalitet og levetid Forhold som påvirker framtidig drift og vedlikehold Erstatningsmessige forhold Anleggenes miljøpåvirkning Dette betyr at kommunen må stille krav både til egen organisasjon og til øvrige aktører som arbeider innenfor fagområdet. Overfor andre aktører følges dette opp bl.a gjennom utbyggingsavtaler, hvor en med hjemmel i plan og bygningslovens 67 nr. 3 kan sette krav til utførelse. Den lokale VA-normen vil videre sikre lik kvalitet og utførelse i kommunene og forenkle utarbeidelsen av anbudsdokumentasjon og utførelsen i egenregi. Ettersom VA-normen er koblet mot en landsomfattende norm, vil en også være trygg på at innholdet til enhver tid er i tråd med det som til en hver tid er gjeldende. For å unngå tidkrevende og kostbare konflikter som følge av for dårlig kvalitet på nye VA-anlegg er det viktig at kommunen har en vedtatt og oppdatert VA-norm. VA-normen vil ha behov for å oppdateres etter behov. Det foreslås at enheten kommunalteknikk ved enhetshetsleder delegeres myndighet til å vedlikeholde VAnormen. Dette kan gjøres ved at kommunestyret i vedtaket av VA-normen delegerer myndigheten til videre utforming og vedlikehold av normen til rådmannen. Side 16 av 47

17 VA Norm for Levanger kommune (med lokale bestemmelser Revisjonsdato: INNHOLD: 1. Hjemmelsdokumenter (lover og forskrifter) 2. Funksjonskrav 3. Prosjektdokumentasjon 4. Grøfter og ledningsutførelse 5. Transportsystem vannforsyning 6. Transportsystem spillvann 7. Transportsystem overvann 8. Transportsystem avløp felles Vedlegg A.2: Forankring av bend 1. Hjemmelsdokumenter (lover og forskrifter) Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett - Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vannforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Side 17 av 47

18 - Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Annet - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om graving og avstivning av grøfter - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) 2. Funksjonskrav 2.0 Bærekraftige VA-anlegg VA-anleggene skal være bærekraftige slik definisjonen på bærekraft til en hver tid fremstår og skal kunne knyttes opp til kommunens "grønne regnskap". 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.2 Grøfter og ledningsutførelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann Transportsystem - vannforsyning Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og Side 18 av 47

19 bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent malingsbelegg, rørmaterialer m. v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa) Transportsystem - spillvann / avløp felles Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav Transportsystem - overvann Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings-/ infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. 3. Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelle bestemmelser 3.1 Mengdeberegning Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS 3420, spesielt kapittel F og H. 3.2 Målestokk Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Veiledende målestokk: Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høyde 1:200 eller 1:100 Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100 og/eller 1:50-20 Kum 1:50 og/eller 1:20 Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 Detaljer 1:20 eller større 3.3 Karttegn og tegnesymboler Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. 3.4 Tegningsformater Det benyttes standard formater. Digitale løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier i henhold til NS Tekniske tegninger. 3.5 Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i Side 19 av 47

20 tegningslisten. Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc. Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøyde Fjellprofil Kote topp vannledning i kummer Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer Fallforhold Ledningstype Ledningsmaterialer og klasse Ledningsdimensjoner Ledningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkledninger Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen f) Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Tegningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterende Tiltakshaver 3.8. Kumtegninger Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført koordinatfestede innmålingsdata komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr Tinglyste rettigheter Bankgarantier Side 20 av 47

21 Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X-, Y- og Z-koordinat: Kummer (topp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget Sluk (topp senter slukrist) Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning) Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike rørtyper) Hver 10 meter for ledning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.) Inntak Utløp/utslipp Målepunkter for kotehøyder på ledning Trykkledninger: Utvendig topp rør Selvfallsledninger: Innvendig bunn rør Innmåling med båndmål: Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digital form i henhold til gjeldende SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse. Lokal bestemmelse: Nøyaktighet på innmålinger skal ligge innenfor +/- 0,2 m Digitale klare bilder med minimum oppløsning min 4 megapiksler av a ) alle kummer, Bildene skal vise kummen inni, vise alt innhold i kummen og være orientert mot nord. I tillegg tas oversiktsbilder rundt kummen før gjenfylling b) Alle avgreninger og kryssende ledninger 3.10 Gravetillatelse Lokal bestemmelse: Før gravearbeider skal det leveres gravemelding iht kommunens regelverk 3.11 Beliggenhet/trasevalg 3.A Andre krav 4. Grøfter og ledningsutførelse 4.0 Generelle bestemmelser 4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 5, UT. Grøfteutførelse fleksible rør og NS 3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør. 4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 6, UT. Grøfteutførelse stive rør og NS 3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern. Side 21 av 47

22 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell Under henvisning til Plan-og bygningslovens 77 og VA/Miljø-blad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om- /gjenfylling og for den som legger ledningene. 4.4 Beliggenhet/trasevalg Se kap Beliggenhet/trasevalg (under Prosjektdokumentasjon). 4.A Andre krav 5. Transportsystem - vannforsyning 5.0 Generelle bestemmelser Hovedregelen er at vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Dersom kommunens VAansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann- og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsnett/separatsystem. 5.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. 5.2 Beregning av vannforbruk Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og Dimensjonering av vannledninger NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og Minstedimensjon Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til: Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 7.2 som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Lokal bestemmelse: I spesielle tilfelle kan kommunen ta over ledninger med mindre dimensjon enn angitt ovenfor 5.5 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. 5.6 Rørledninger Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: Side 22 av 47

23 VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. 5.7 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 5.8 Armatur Alle støpejernsdeler skal være i duktilt støpejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Se forøvrig vedlegg A.1 Tiltrekkingsmoment for flenseskjøter. 5.9 Rørdeler Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT) Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VA-kummer. Unntak: tilknytning for sprinkleranlegg tilknytning til viktige hovedvannledninger I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt. Lokal bestemmelse: Private stikkledninger skal søkes tilkoplet i kum Forankring Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se vedlegg A.2 Forankring av bend Ledning i kurve Som hovedregel skal vannledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VA-ansvarlige kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke Side 23 av 47

24 være større enn 50% av det produsenten angir som max Trasé med stort fall Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens VA-ansvarlig Vannkummer Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Lokal bestemmelse: Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. Minste innvendig dimensjon på drensledninger er 100 mm 5.15 Avstand mellom kummer Avstand mellom kummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. I bebygd område skal avstanden normalt ikke være større enn 200 m Brannventiler Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VA-ansvarlig og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 47, PTV. Brannventiler. Krav til materialer og utførelse Trykkprøving av trykkledninger Trykkprøving skal utføres i henhold til NS-EN 805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VA-ansvarlig og i henhold til VA/Miljø-blad nr. 39, UTV. Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN 805, kap Pumpestasjoner vann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger Ledninger under vann Side 24 av 47

25 Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre Reparasjoner Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensing ved reparasjon, skal rutinene i VA/Miljø-blad nr. 40, DTV. Rutiner ved reparasjoner etter brudd følges. 5.A Andre krav 6. Transportsystem - spillvann 6.0 Generelle bestemmelser 6.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. 6.2 Beregning av spillvannsmengder Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. 6.4 Minstedimensjoner Minste innvendig dimensjon for kommunal spillvannsledning er normalt 150 mm. Lokal bestemmelse: I spesielle tilfelle kan kommunen ta over ledninger med mindre dimensjon enn angitt ovenfor 6.5 Minimumsfall/selvrensning Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420, kapittel H3. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 6.6 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. 6.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale Side 25 av 47

26 VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. 6.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 6.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Lokal bestemmelse: Private stikkledninger søkes tilkoplet i kum 6.10 Ledning i kurve Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VAansvarlig. Lokal bestemmelse: Bend i grøft kan tillates i spesielle tilfelle 6.12 Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig Avløpskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Side 26 av 47

27 Bruk av minikummer avtales med kommunensva-ansvarlig Avstand mellom kummer Max. avstand mellom avløpskummer er 80 m. Lokal bestemmelse: Max avstand er normalt 100 m. Det kan gis tillatelse til større avstand i spesielle tilfelle 6.15 Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum Renovering av avløpskummer Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum Pumpestasjoner spillvann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledninger og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre Sand- og steinfang 6.21 Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljøblad nr A Andre krav 7. Transportsystem - overvann 7.0 Generelle bestemmelser 7.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. 7.2 Beregning av overvannsmengder Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes ledningens / anleggets dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. Side 27 av 47

28 I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningens kapasitet ikke strekker til. 7.4 Minstedimensjoner Minste innvendig dimensjon for kommunal overvannsledning er normalt 150 mm. 7.5 Minimumsfall/selvrensning Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumfallet særskilt. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420, kapittel H3. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 7.6 Styrke og overdekning Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. 7.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. 7.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Lokal bestemmelse: Private stikkledninger søkes tilkoplet i kum Ledning i kurve Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen Side 28 av 47