STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Utvalg: Møtested: Eldrerådet Halsen, Rådhuset Møtedato: Tidspunkt: 13:00-15:00 Møteprotokoll Fra sak: PS 25/16 Til sak: PS 31/16 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Jon-Anders Myrvang Toril Sandvik AP Ole Hermod Sandvik H Paul Troseth Margit Tanem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Fra administrasjonen møtte: Navn Joakim Engan Stilling Sekretær Kultur Møtet ble ledet av: Jon-Anders Myrvang Av medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5. Merknader

2 Saksliste for Eldrerådet i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 25/16 Felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen 2016/4633 PS 26/16 Forslag til kommunal planstrategi , uttalelse 2015/4055 PS 27/16 Krisesenteret - Årsmelding /329 PS 28/16 Sluttrapport Idefase Omsorgsboliger 2012/4285 PS 29/16 Eldreprisen - Tildeling 2016/7442 PS 30/16 PS 31/16 Eventuelt: 1. Status på drift av kantiner i bosentrene i Stjørdal 2. Helsekonferanse Stiklestad (vedlegg med i saken) 3. Stjørdal taxi Hvordan møter sjåførene kunder som har demens 4. Referat Eldrerådskonferansen 5. Brev til Eldrerådet 6. Eldredagen planlegging Godkjenning av protokoll

3 Saker til behandling PS 25/16 Felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen Uttalelse i Eldrerådet Stjørdal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen - Stjørdal kommune tilslutter seg anskaffelse og drift av felles responssenter - Nettokostnaden for vertskommunesamarbeidet beregnes ut ifra innbyggertall jfr presentasjon i AU (PS 62/16). Responssenter er en videreføring av allerede etablert driftssenter vedtatt i Kommunestyret (PS 51/15) Eldrerådet slutter seg til rådmannens forslag til innstilling. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: - Stjørdal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen - Stjørdal kommune tilslutter seg anskaffelse og drift av felles responssenter - Nettokostnaden for vertskommunesamarbeidet beregnes ut ifra innbyggertall jfr presentasjon i AU (PS 62/16). Responssenter er en videreføring av allerede etablert driftssenter vedtatt i Kommunestyret (PS 51/15) Saksdokumenter (vedlagt): Saksutredning for felles responstjeneste for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Stortingsmelding nr. 29 ( ) «Morgendagens Omsorg» - Stortingsmelding nr. 10 ( ) «God kvalitet trygge tjenester» - NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» - Rapport IS-2225 «Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området». Helsedirektoratet. - Rapport IS-2402 «Arkitektur for Velferdsteknologi anbefalinger for utprøving og faser for realisering». Helsedirektoratet. - Rapport IS-2416 «Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger». Helsedirektoratet - Rapport PA Consulting i oppdrag fra Helsedirektoratet «Organisering av alarmmottak i Norge og utlandet; Kartlegging og anbefalinger», Oktober 2014

4 Sammendrag: Kommunene i Værnesregionen har kommet langt på implementering av velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren. Kommunene tilbyr trygghetspakke som en del av tjenestene. Alle kommuner tilbyr også trygghetsalarm som en tjeneste. De nasjonale føringene peker på at det er lite samfunnsøkonomisk at hver kommune betjener/ har egne avtaler på trygghetsalarm og responssentertjenesten. Det foreligger tydelige anbefalinger på at kommunene bør samarbeide med tanke på at velferdsteknologi blir i utstrakt grad tatt i bruk, og at både signaler fra velferdsteknologi og trygghetsalarmer bør mottas i et responssenter. Dette bidrar til mindre belastende situasjon for hjemmetjenesten i enkelte kommuner. Ut fra dette har kommunene i Værnesregionen tilsluttet seg å delta på en saksutredning på felles responssenter som ble politisk fremmet mai/juni Det har foregått en prosess, der alle kommunene i regionen har vært delaktig, som resulterer i vedlagte saksutredning, der man anbefaler at kommunene tilslutter seg det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjeneste for trygghetsalarmer og velferdsteknologi. Man bør la en ekstern leverandør levere beslutningsstøttesystem ut fra de krav regionen stiller, og samlokaliserer drift av responssentret med andre aktører som er døgnkontinuerlig som driftssentret og legevakt. Saksopplysninger: Kommunene er i en endringsfase, der man går fra å holde fokus på brukerbehov til tjenestebehov. Mestring står i fokus, og mulighetene for å bli boende i egen bolig har økt betraktelig. Dette i tråd med hva innbyggerne ønsker. Fra nasjonalt hold ventes det kraftig innovative tiltak innenfor helserelaterte sensorer og applikasjoner innen forbrukerelektronikk (eks. Smarttelefoner). Da er det viktig at helse og omsorgstjenestene er i stand til å utnytte innovasjonene til å få en bærekraftig tjeneste. For en kommune vil det være hensiktsmessig å se alle helserelaterte teknologi- områder under ett, og da er det mest hensiktsmessig og samfunnsøkonomisk at dette er betjent av et felles responssenter for kommunene i Værnesregionen. Helsedirektoratets anbefalinger er at kommunene må starte planlegging av ny løsning for mottak av signaler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger og at kommunesamarbeid anbefales. Det har vært kjent at det analoge telefoninettet skal fases ut, og alle kommuner må derfor sikre trygghetsalarmtjenesten med overgang fra analog til digitale trygghetsalarmer. Det ble gjennomført 10 Work-shops for å understøtte behovene og kartlegging av dagens tjeneste. Representanter fra alle kommuner i regionen har deltatt i prosessene. Representantene er sammensatt med ulike funksjoner som er deltakende aktører vedrørende trygghetsalarmtjenesten og utvikling av pleie og omsorgstjenestene. I hele prosessen har man fokus på tjenestemottaker, tjenesteutøver og samfunnsøkonomiske gevinster. Representanter fra regionen deltar i Nasjonal arbeidsgruppe for velferdsteknologisk responssentertjeneste og deltar i Nasjonal program for velferdsteknologi. Her har man fått innspill på hvordan denne tjenesten bør organiseres i fremtiden som danner grunnlaget i saksutredningen. Man ser at ved å ha felles responssenter for kommunene i Værnesregionen har man mulighet til å:

5 Avlaste hjemmetjenesten og nødetatene Håndtere høyt signalvolum og oppnå kritisk brukermasse Møte høye krav til nettverkskapasitet og sikkerhet Det har blitt gjennomført en dialogkonferanse om mulig responssenterløsning, der 19 leverandører deltok. Deretter ble det gjennomført en-til-en møter med leverandører der de orienterte om sine løsninger og ga oss råd om ulike løsninger. Stjørdal kommune er den kommunen i regionen som har tatt i bruk mest velferdsteknologiske løsninger i tillegg til trygghetsalarmene. Pr i dag er legevakta i regionen også mottakssentral for dagens trygghetsalarmer. Man ser at Stjørdal kommune er den som vil ha størst utbytte av å samlokalisere trygghetsalarmer, mottak av velferdsteknologivarsler, legevakt og driftssenter. Dette fordi Stjørdal har størst volum på varsler. Uavhengig av de øvrige kommunene i regionen er Stjørdal nødt til å rigge en framtidig og effektiv helsetjeneste. Vurdering: Ut fra opplysninger i saksutredningen ser man at man sikrer innbyggerne gode tjenester ved å ha et felles responssentertjeneste i regionen. Man ser at det er samfunnsøkonomisk å legge et responssenter til en tjeneste som allerede er døgnkontinuerlig og der man kan benytte kompetanse på tvers av tjenesteområdene. Kommunene i regionen har allerede et interkommunalt samarbeid om dagens legevakt. Der er det alltid helsefaglig kompetanse tilstede (sykepleier, lege, ambulanse). Det er også vedtatt at dagens driftssenter for overvåkning av elektroniske meldinger og teknisk oppfølging av velferdsteknologi skal legges til dagens legevakt. Derfor ser man det som et naturlig samlingspunkt å etablere et responssenter tilknyttet tjenestene som allerede har teknologi- og helsekompetanse. Responssenteret må tilføres personalressurser for å kunne håndtere mottak av signaler og alarmer fra alle kommunene i Værnesregionen, da dette blir en tilført arbeidsoppgave og kommer i tillegg til dagens oppgaver. Ved å samlokalisere responstjenesten medfører det lavere belastning på kommunale hjemmetjeneste, man har mulighet til å håndtere et forventet høyrere volum i fremtiden. Det er da viktig å legge til rette for teknisk robuste løsninger som håndterer dette. Andre saksdokumenter det henvises til anbefaler kommuner å samlokalisere og effektivisere responssentertjenesten, og legge til rette for en kostnadseffektiv tjeneste. Etter en- til-en møter med leverandører ser man at Værnesregionen tenker riktig i henhold til strategi for hvordan organisere denne tjenesten. En forutsetning for å oppnå kostnadseffektive tjenester er å ha en infrastruktur/ responssenterløsning som er optimal i henhold til arbeidsprosessene i et responssenter. Derfor må det utarbeides en kravspesifikasjon på en responssenterløsning. Det må foretas en innovativ offentlig anskaffelse av et system som sikrer flyt mellom tjenesteaktørene på en trygg, effektiv og sikker måte. En ekstern leverandør har ansvar for et godt system med god brukergrensesnitt ut fra regionens kravspesifikasjon. Det sikres at det valgte systemet kan benyttes som plattform både i hjemmebasert omsorg og i boliger med heldøgns omsorg. Kommunene som deltar i en anskaffelsesprosess innen responssenterløsningen må evt. kunne si opp avtalen med sin leverandør på trygghetsalarm og sikre en god overgang til en fremtidig sentral. Investeringskostnader ved innkjøp av ny plattform dekkes av de kommunene som deltar i responssentertjenesten.

6 Kostandsnivået på en innovativ offentlig anskaffelse er vanskelig å anslå, da leverandørene i denne fasen ikke vil komme med kostander, kun funksjonsbeskrivelser. Her må kommunene i Værnesregionen ferdigstille en kravspesifikasjon, deretter vekte de ulike kravene, slik at man kan vurdere funksjoner opp mot kostander. Kommunene i Nord-Trøndelag har fattet interesse for vårt arbeid innen saksutredning for felles responssenter i regionen. På sikt kan man tilby andre kommuner i fylket om å tilslutte seg vårt responssenter, noe som vil medføre reduksjon av driftskostnader, på samme måte som driftssenter for overvåkning av elektroniske meldinger og teknisk oppfølging av velferdsteknologi. PS 26/16 Forslag til kommunal planstrategi , uttalelse Uttalelse i Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Stjørdal kommune vokser svært hurtig, og mye har skjedd de siste årene med veiene i kommunen. Mange av de konkrete tiltakene som er listet i Stjørdal kommunes Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid er nå gjennomført, mens grunnlaget for den prioriteten andre tiltak har fått i planen kan ha endret seg i perioden. Handlingsplanen er derfor høyst moden for oppdatering. Så er det jo slik at trafikksikkerhetsarbeid er så mye, mye mer enn bare reflekser, gang- og sykkelstier og fotgjengeroverganger. Det gjøres et formidabelt arbeid blant en lang rekke samfunnsaktører for å gjøre trafikken og trafikkbildet sikrere og tryggere for alle som ferdes langs norske veier. Målrettet holdningsskapende arbeid blant alle aktører i trafikken er et av de største satsningsområdene for tiden, og nasjonale statistikker fra 2014 og 2015 kan vi for første gang i historien se at gjennomsnittshastigheten til norske bilister har gått ned fra ett år til det neste. Det er også svært gledelig å registrere at 2015 ble nok et rekordår for Norge, med kun 118 drepte i trafikken. Vi må helt tilbake til slutten av 1940-årene for å finne tilsvarende lave tall, og da med kun en beskjeden brøkdel av dagens trafikkmengde som grunnlag. Statistikker fra EUkommisjonen viser at Norge er verdens mest trafikksikre land å ferdes i, og det på tross av våre til dels krevende vinterforhold og vanskelige topografi. Tallene er et kvalitetsstempel for norsk kjøreopplæring, norsk veistandard og ansvarsbevisste og dyktige trafikanter. Men vi skal bli bedre på alle fronter, og arbeidet med å gjøre ferdsel langs våre veier tryggere fortsetter med uminsket styrke. I Nasjonal Transportplan (NTP) har Stortinget besluttet et etappemål om å halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet skal baseres på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken Nullvisjonen. Trafikksikkerhetsarbeidet er avhengig av en bred og samlet innsats der flere sektorer og aktører er involvert for å forebygge og redusere trafikkulykker. Samferdselsdepartementet har pekt på kommunenes ansvar, der godt kommunalt trafikksikkerhetsarbeid anses som avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Som et ledd i å oppnå Nullvisjonen, er konseptet Trafikksikker Kommune etablert som et av flere satsningsområder. Konseptet bygger på at fylkeskommunen skal stimulere alle kommunene til å arbeide systematisk med trafikksikkerhet etter et sett gitte kriterier utarbeidet av Trygg Trafikk for å oppnå godkjenning som Trafikksikker Kommune. Godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet i kommunen. Formannskapet skal om kort tid behandle en sak om Stjørdal kommune skal arbeide for å bli en av de første kommunene i Nord-Trøndelag som oppnår en slik godkjenning som Trafikksikker Kommune eller ikke. Stjørdals Kommunale Trafikksikkerhetsutvalg (KTU) anser det som opplagt at Stjørdal kommune skal arbeide for å oppnå en slik godkjenning. Det betyr dermed at

7 vi også her på lokalt nivå skal ha gode visjoner og oppdaterte konkrete planer som tilfredsstiller gitte kriterier. Dette arbeidet må planlegges. KTU ber derfor om at oppdateringen av Handlingsplan for Trafikksikkerhetsarbeid i Stjørdal kommune gis høy prioritet fremover. Behandling i Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg tar rådmannens forslag til vedtak til orientering. Uttalelse i Eldrerådet Saken legges fram til behandling uten forslag til vedtak fra rådmannens side Eldrerådet slutter seg til de vurderinger som er gjort. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram til behandling uten forslag til vedtak fra rådmannens side PS 27/16 Krisesenteret - Årsmelding 2015 Uttalelse i Eldrerådet Saken tas til orientering. Eldrerådet slutter seg til rådmannens forslag til vedtak. Eldrerådet anmoder om at behovet for tilsvarende tilbud for menn bør utredes da dette ikke kommer klart frem i saken. Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. PS 28/16 Sluttrapport Idefase Omsorgsboliger Uttalelse i Eldrerådet :Sluttrapport Idefase Omsorgsboliger med vedlegg tas til orientering. 2:Konseptfasen med romprogram og tomtealternativ starter umiddelbart Eldrerådet slutter seg til rådmannens forslag til innstilling. Eldrerådet vil presisere at mennesker som har et omsorgsbehov tilsvarende nivået ved sykeheim ikke må få et dårligere tilbud i den fremtidige utbyggingen. De psykososiale behovene må ivaretas ved utformingen av omsorgsboliger. Flere sykeheimsplasser bør vurderes.

8 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1:Sluttrapport Idefase Omsorgsboliger med vedlegg tas til orientering. 2:Konseptfasen med romprogram og tomtealternativ starter umiddelbart PS 29/16 Eldreprisen - Tildeling Vedtak i Eldrerådet Saken legges frem for Eldrerådet Prisvinner blir kontaktet og tildelt prisen på Eldredagen 3. Oktober Prisvinner skal ha kontakt med Eldrerådet angående hva prisen skal brukes til. Prisvinner enstemmig vedtatt. Prisvinner blir kontaktet og tildelt prisen på Eldredagen 3. Oktober Prisvinner skal ha kontakt med Eldrerådet angående hva prisen skal brukes til. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Saken legges frem for Eldrerådet PS 30/16 Eventuelt 1. Status på drift av kantiner ved bosentrene i Stjørdal 2. Helsekonferanse Stiklestad deltakelse 3. Stjørdal taxi hvordan møter sjåførene kunder som har demens. Behov for kurs? Sekretær orienterer om svar fra Etat Omsorg på eldrerådets henvendelse. Eldrerådet tar saken til orientering Leder i Eldrerådet deltar på konferansen. Leder orienterer om kontakt med Stjørdal Taxi. Stjørdal taxi tar initiativ til å undersøke mulighetene for å kurse sine sjåfører i hvordan de møter kunder som har demens. Eldrerådet anmoder om at Stjørdal Taxi tar kontakt med Demensforeningen i Stjørdal. 4. Referat fra Eldrerådskonferansen Margit Tanem orienterer fra sin deltakelse på Eldrerådskonferansen. Foredrag er oversendt rådets medlemmer. 5. Brev til eldrerådet Leder i eldrerådet sender svar til avsender av brevet. 6. Planlegging eldredagen Eldrerådet samarbeider med Etat Kultur om gjennomføring av dagen. 7. Annonsering av kinotilbudet i Stjørdal Leder orienterte om samtaler med kinosjef Trondheim Kino. Leder følger opp saken. 8. Benker på kirkegårdene Leder orienterte om svar fra kirkeverge Oddbjørn Eide. PS 31/16 Godkjenning av protokoll Vedtak i Eldrerådet Protokoll godkjent.

9