VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl.: Plan- og miljøutvalet Synfaring/formannskapssalen :30

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl.: Plan- og miljøutvalet Synfaring/formannskapssalen :30 Det vert med dette kalla inn til møte, Sakene er lagt ut på Tenestetorget fram til møtedagen. Varamedlemar møter berre etter nærare innkalling. Forfall må meldast i god tid. Møtet startar med ei synfaring. Oppmøte i Vesaasparken kl Felles busstransport. Lunsj på Vågslidtun Hotell ca. kl Sjølve møtet blir på formannskapssalen på kommunehuset i Åmot. Åmot, Ole Kristian Nyhus leiar Reidun Lofthus administrasjonssekretær

2 Saksliste Saksnr Tittel Arkivkode PS 08/123 Referat og meldingar PS 08/124 Kommunedelplan for Ev 134 Vågslid Grostøl eigengodkjenning Q12 PS 08/125 Endring av reguleringsplan for Bjønnskardhaugen - del av 148/3 - klage 148/3 PS 08/126 Bustader på del av Lid 149/1 - spørsmål om regulering 149/1 PS 08/127 Kjell S. Nordgarden - Søknad om kaup av tomt til driftsbygning for sau i L82 huskrull, Grungedal PS 08/128 Forslag til reguleringsplan for Bukkeneset 99/6 PS 08/129 Klage på avslag om ikkje å få utvide/tiltette utbyggingsplanen på gnr 88 88/20 bnr 20 PS 08/130 Søknad om frådeling av eigedomen "Hamre" gnr.91/5 - Halvor Hamre 91/5 PS 08/131 Fylkesdelplan for Hardangervidda høring på planprogram 123

3 08/123 Referat og meldingar RS 08/336 Møtebok frå førre møte RS 08/337 Løyve til tiltak fritidsbustad 99/564 99/564 RS 08/338 Byggesøknad 153/398 Søknad om løve til tiltak fritidsbustad 153/398 m/veg og parkeringsplass RS 08/339 Løyve til tiltak 99/579 Fritidsbustad Raudberg i Vågsli, 3895 Edland 99/579 RS 08/340 Løyve til tiltak pumpestasjon 99/6 99/6 RS 08/341 Løyve til tiltak fritidsbustad og badstoge 151/ /236 RS 08/342 Løyve til tiltak fritidsbustad 153/ /469 RS 08/343 Godkjent melding tilbygg hytte og uthus 151/ /405 RS 08/ /280 Eitt trinns søknad fritidsbustad 153/280 RS 08/345 Løyve til tiltak 148/1/3 tilbygg på fritidsbustad i hyttefelt 1 148/1/3 Juvland, 3864 Rauland RS 08/346 Melding om vedtak Søknad om frådeling av landbrukseigedom 135/2/2 gnr.135/2 Christian Vaa RS 08/347 Tilleggsløyving Søknad om tilskot til driftsbygg Samastad 223 Fellesstøyl RS 08/348 Løyve til tiltak 151/509 fritidsbustad i Heimvegli,3864 Rauland 151/509 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/355 Søknad om utsleppsløyve Bossebøen 157/12 157/12 RS 08/356 Melding om tiltak utvidelse av uthus frittstående bu 133/14 133/14 RS 08/357 Søknad om tillatelse til utslipp fra mini renseanlegg 138/21 138/21 RS 08/358 Melding om vedtak Søknad om deling av grunneigedom gnr. 151/3 151/3/9 Halvor Lognvik RS 08/359 Søknad om løyve til enkle tiltak bustad med garasje 140/ /175 RS 08/360 Søknad om løyve til enkle tiltak Minirenseanlegg 158/125 RS 08/361 Melding om vedtak Søknad om deling av grunneigedom 106/18 106/18/1 Nordbø Aslak O Lid RS 08/362 Søknad om løyve til eitt trinns søknadshandsaming fritidsbustad 99/445 99/445 RS 08/363 Godkjent melding redskapsbod 151/80 151/80 RS 08/364 Godkjent melding garasje 117/19 117/19 RS 08/365 Godkjent melding tilbygg fritidsbustad 84/5/4 84/5/4 RS 08/366 Godkjent melding garasje 151/82 151/82 RS 08/367 Godkjent melding tilbygg 151/ /195 RS 08/368 Løyve til tiltak 150/99 fritidsbustad Holtardalen, 3864 Rauland. 150/99 RS 08/369 Melding om vedtak Søknad om kommunetilskot til bygging av driftsbygning på Haugen 118/4 og 1 118/1

4 RS 08/370 Melding om vedtak Søknad om deling av landbrukseigedom 135/2/1 gnr.135/2 Christian Vaa RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/ /71 Søknad om rammeløyve fritidsleiligheter Mobø 136/71 RS 08/376 Søknad om løyve til eitt trinns søknadshandsaming bur, 53/4 snikkarverkstad, garasje til kårbustad, anneks til hytte og anneks til kårsbustad 53/4 RS 08/377 Søknad om godkjenning av avlaupsplan for 11 hytter på 169/6 og 169/6 169/7 RS 08/378 Løyve til tiltak 152/140 firtidsbustad i listaullia, 3864 Rauland 152/140 RS 08/379 Melding om vedtak Søknad om støtte til prosjektet ʺInn på tunetʺ Egil Fundlid FUNDLI EGIL RS 08/380 Melding om avslag på klage over forvaltningsvedtak Søknad om 86/1 tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket på gnr. 86/1. RS 08/381 Søknad om ett trinns søknadsbehandling veg 169/6 169/6 RS 08/382 Løyve til tiltak 99/578 Oppføring av hytte på nytt med ny 99/578 ansv.søkjar Raudberg i Vågsli RS 08/383 Rammeløyve hytte med anneks 163/25 163/25 RS 08/384 Rammeløyve fritidsleiligheiter Mobø 136/71 RS 08/385 Godkjent melding anneks 154/3/66 154/3/66 RS 08/386 Godkjent melding anneks 99/581 99/581 RS 08/387 Godkjent melding båtnaust 96/4 96/4 RS 08/388 Godkjent melding bod 43/23 43/23 RS 08/389 Godkjent melding 64/21 64/21 RS 08/390 Løyve til tiltak fritidsbustad og garasje 151/ /256 RS 08/391 Godkjent melding bygging av uthus 158/2/18 158/2/18 RS 08/392 Igangsettingsløyve fritidsbustad 169/36 169/36

5 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2007/1023 Løpenr.: 12361/2008 Arkivkode: Q12 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /124 Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Kommunedelplan for Ev 134 Vågslid Grostøl eigengodkjenning Vedlegg: Kommunedelplan. Dokument i saka: Saksmappe 2007/1023. Høyringsfråsegn frå Fylkesmannen i Telemark, datert 13. mai 08. Høyringsfråsegn frå Norges Lastebileierforbund avd. Telemark og Vestfold, datert 7. mai 08. Høyringsfråsegn frå Telemark fylkeskommune, datert 31. mars 08. Høyringsfråsegn frå Statens vegvesenregion Vest, datert 30. juli 08. Brev frå A/S Haukelivegen om finansiering av nye tunnelar ved Røldal, datert 4. september 08. Bakgrunn: Vinje kommune har til handsaming del av kommunedelplan for Ev 134 Vågsli Grostøl. Tidlegare har Kommunestyret gjeve uttale til KS1 konseptvalutgreiing. No står kommunedelplanen for tur. På våren har ein hatt traseval i Odda kommune og Konsekvensutgreiinga til uttale. Det meste av strekninga innanfor kommunedelplanen er opprusting av eksisterande E134. Likevel tilrår vegvesenet ny trasé som alternativ til opprusting av Vågslitunnelen, og ny trasé frå søndre tunnelpåhogg for noverande Haukelitunnel fram til Seljestad. Vegvesenet sitt framlegg fjernar 900 høgdemeter på Ev 134.

6 Vegvesenet foreslår å stenge dagens Vågslitunnel, medan den gamle vegen i dagen over vert oppretthalden som turistveg og g/s-veg. Rådmannen ser ikkje at det vil vere behov for å halde dagens tunnel open, når det kjem ein ny. Vidare kan ein merke seg at Haukelitunnelen og Austmannalitunnelen vert stengt, all den tid dei ikkje inngår i sommarvegen over fjellet. Svandalsflonatunnelen inngår derimot i sommaralternativet, saman med eksisterande veg over fjellet mellom Ulevåvatnet og Liamyrane ved Røldal. A/S Haukelivegen har også tilskrive Vinje kommune i høve finansieringsmåtar for nye tunnelar. Ettersom det gjeld dette prosjektet, vel ein å ta dette spørsmålet med i denne saka. Vurdering: Nye Ev 134 er dimensjonert som S4 stamveg med 2X3,5 meter køyrebane, 1 meter bankett på kvar side og eit midtfelt på 1 meter. Dette inneber ei total planeringsbreidde på 10 meter. Over høgfjellet er den eine banketten utvida med 3 meter, og skal nyttast som fresefelt vinterstid. Tunnelane er planlagt med tunnelprofil T9,5 med havarinisjer for kvar 375 meter og snunisjer for kvar 1,5km. Dimensjoneringa av vegen styrast av kor stor årsdøgnstrafikken (ÅDT) er utrekna til å kunne bli. Vegen, med desse dimensjonane, kan ta ein ÅDT på køyretøy. Vegvesenet sine modellar syner at ein ikkje når dette trafikktalet innan 2030, sjølv med utbygging av prosjekta Sandsfjord bru, Rogfast, Jondalstunnel, bru Jondal Tørvikbygd og ny veg på strekninga Søfteland Tørvikbygd. I Vinje kommune tilrår altså vegvesenet ny Vågslitunnel. Det såkalla alternativ S2 har 2,1% stigning mot 5,1% ved å utbetre dagens tunnel (S1). Den nye tunnelen vil bli om lag meter, mot dagens Sjølv om området langs Kjelavatnet allereie er prega av naturinngrep, er tunnelen forlenga for å redusere terrenginngrepa. Den nye traséen har ei langde på 4,9 km. Ny tunnel reduserer utbyggingskotnadene med 68 mill. kr. Vidare vestover til fylkesgrensa er det lagt opp til utbetring av dagens trasé. Gjennomgang av innkomne merknader: Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen har ingen innvendingar til planen. Norges Lastebileierforbund avd. Telemark og Vestfold (NLF) NLF meiner hovudomsynet må takast i forhold til den næringstrafikken som nyttar denne stamvegen. Ev 134 må framstå som ein moderne gjennomfartsveg med akseptable stigningstilhøve både sommar og vinter. Dei peikar spesielt på drivstofføkonomi, trafikktryggleik og regularitet. NLF har ikkje innvendingar har ikkje særskilte kommentarar til strekninga i Vinje, men ønskjer traseen lagt lenger opp i Valldalen enn kva vegvesenet og Odda kommune legg opp til. Vurdering: Vinje kommune deler i utgangspunktet synet til NLF, men respekterer dei avvegingar som er gjort i høve til tilrådinga av M4 som traseval forbi Røldal.

7 Telemark fylkeskommune Fylkeskommunen er nøgd med progresjonen i planarbeidet, og konstaterer at dette er i tråd med fylkesplanen sitt handlingsprogram og berørte kommunars innspel til Nasjonal Transportplan (NTP). I fråsegna vert det vidare peika på at arealbruken ikkje vert avklart i høve til kulturminnelova 8, 4. ledd, før den einskilde regulerings- eller utbyggingsplan er sendt kulturminnevernet til uttale. Elles vert det synt til at vegmiljøet på Haukelifjell er med i Nasjonal verneplan for vegar, bruer, og vegrelaterte kulturminne. Haukelifjell brøytestasjon er freda, og må merkast som det. Vurdering: Ein stiller seg bak fylkeskommunen sine vurderingar kring vegmiljøet på Haukelifjell. Dette må det takast omsyn til i den vidare planlegginga av prosjektet. Formuleringa Alle forslag til planar innanfor området skal sendast fylkeskommunen til uttale, jfr. Kulturminnelova 9 vert teken inn i plandokumentet. Statens vegvesen Region vest Dei svarar etter å ha fått tilsendt dei andre merknadene. Vegvesenet peikar på at det er ei stor føremon med semje om val av løysing dersom det skal vere von om å få prosjektet med i NTP. Utover å konstatere at fleire høyringsinstansar stør deira traseval, kommenterer dei innspelet frå NLF, som ikkje berører Vinje direkte. Vegvesenet meiner at samspelet mellom alternativ M4 og eit attraktivt næringsareal på Liamyrane, veg opp for den auka veglengda og stigninga dette alternativet har i høve til M10 innerst i Valldalen. Denne løysinga har også så store negative verknader for kulturmiljø og landskap, at ei slik løysing ikkje er tilrådeleg. Dei peikar óg på at det er viktig finne eit kompromiss nærare Røldal, slik at rv 13 gjennom Brattlandsdalen og rv 520 til Sauda får kortare tilkomstveg til stamvegnettet og E134. Vurdering: Rådmannen meiner at kommunedelplanframlegget frå vegvesenet samla sett balanserer på ein god måte mellom kravet til effektive kommunikasjonar på ein stamveg, og omsynet til berørte lokalsamfunn sine behov. Ein vil difor tilrå at planen vert eigengodkjent med merknaden i punkt 2. Nye tunnelar ved Røldal - finansiering A/S Haukelivegen peikar i brev til Vinje kommune på at ein realistisk sett må rekne med at prosjektet må delfinansierast gjennom brukarbetaling (bompengar). Statens vegvesen har også tydeleg signalisert dette. I forlenginga av planarbeidet som er gjort, lyt ein då få utført ei vurdering av potensialet for brukarfinansiering. Grunnlaget for at vegvesenet skal kunne setje i gang eit slikt arbeid, er eit lokalt initiativ frå berørte kommunar og interesseorganisasjonar. Kommunen er oppmoda om å kome med eit slikt initiativ. Rådmannen legg difor til rette for at eit slikt vedtak kan gjerast i samband planvedtaket.

8 Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Med heimel i Plan- og bygningslova 20-5, 2. ledd vert framlegg til kommunedelplan for Ev 134 Vågsli Grostøl datert eigengodkjent. 2. Planen vert vedteken med følgjande endringar: a) Formuleringa Alle forslag til planar innanfor området skal sendast fylkeskommunen til uttale, jfr. Kulturminnelova 9 vert teken inn i plandokumentet. 3. Nye tunnelar Røldal/Haukelifjell må realiserast i komande NTP-periode. Vinje kommune vil understreke den store og strategiske tydinga dette prosjektet har for transport aust-vest, for næringsliv og regionutvikling i store delar av Rogaland, Hordaland og Telemark, og ber Samferdsledepartementet og Stortinget sørgje for å få prosjektet med i komande NTP. 4. Vinje kommune går inn for at ein kan nytte brukarfinansiering til delfinansiering av nye tunnelar ved Røldal/Haukelifjell, og ber om at Statens vegvesen set i verk arbeid med sikte på å leggje fram forslag til bompengeordning så snart som mogleg. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/

9

10 2 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan INNHALD Side Samandrag av konsekvensutgreiing 3 B-teikningar, plan og profilteikningar. 8 - Vågsli Haukeliseter Hall. 8 - Haukeliseter Hall Ulevåvatn Kryssing av Valldalen Seljestad Grostøl. 11 Forslag til massedeponi Austdalen - Liamyrane Støysonekart. 13

11 Samandrag. Dagens transportsystem Konsekvensutgreiinga dekkjer området mellom Vågsli i Vinje kommune og Grostøl i Odda kommune og omhandlar dagens stamveg og nye meir direkte og kortare løysingar utanom Røldal. Dagens E134 på denne strekninga har stor stigning og mange høgdemeter. Det meste av strekninga vart bygd ut i åra og stamvegen over Haukelifjell vart opna i 1968 som heilårsveg mellom Aust- og Vestlandet.. Fig. 1: Hovudgrunnen til at ein vil leggja E134 utanom Røldal sentrum. Noverande E134 med gul strek. (Figur: Haukelivegens Venner). 3 Fig. 2: Planområdet Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan

12 Plangrunnlag og hovudspørsmål I 1995 byrja Vegdirektoratet å utarbeida vegutgreiingar for stamvegnettet. Desse stamvegutgreiingane vert revidert kvar 4. år og dannar grunnlaget for prioriteringar og strategi for framtidig utvikling av stamvegnettet. Alt i 1995 signaliserte Statens vegvesen at ein burde vurdera ny vegtrasé opp mot oppgradering av noverande tunnelar på strekninga frå fylkesgrensa til Seljestad. Derfor vart det starta ei vegutgreiing på strekninga samstundes med revisjon av stamvegutgreiinga i Denne vegutgreiinga vert og lagt til grunn for denne konsekvensutgreiinga. Odda kommune er ansvarleg planmynde for konsekvensutgreiinga og Statens vegvesen Region vest er tiltakshavar. Vinje kommune har ved vedtak i kommunestyret 11. mai 2006 overført planmynde for konsekvensutgreiinga til Odda kommune, saksnr. 06/32. Vurderte alternativ På austsida av planområdet er det vurdert ein alternativ trasé i tillegg til oppgradering av noverande tunnel ved Vågsli. Den alternative traséen har ein lengde på om lag 4,9 km og gjev ein tunnellengde på 1,575 km i forhold til noverande Vågslitunnel som er om lag 1,64 km lang. Mellom Haukeli Hall og austre tunnelpåhogg på Haukelitunnelen er det berre vurdert oppgradering av noverande trasé. Som alternativ til nytt tunnelpåhogg ved vestsida av Ulevåvatn er det og vurdert strossing av Haukelitunnelens austre del, tidlegare Pepparsteintunnelen, før opninga mellom tunnelane i Dyrskar vart bygd igjen. Ved kryssing av Valldalen er det vurdert fleire løysingar, totalt 9 alternativ. I silingsrapporten er 4 av alternativa foreslått silt bort og ein foreslår å arbeida vidare med 5 alternative løysingar. 2 av løysingane kryssar Valldalen i området ved Liamyra, alternativ M3 og M4. Alternativ M6 kryssar dalen om lag der noverande E134 kryssar Valldalen. I tillegg er det tatt med to løysingar like nord for Bråstøl, alternativ M7 og M10. Mellom Valldalen til Seljestad samlar tunnelløysingane til eit felles tunnelpåhogg ved Seljestad. I tillegg er det vurdert tunnelpåhogg i Løyningsdalen og ovanom Korlevoll om lag der dagens tunnelpåhogg for Seljestadtunnelen ligg, men på andre sida av dalen. Begge desse løysingane er foreslått silt bort i planprogram og silingsrapport. Frå Seljestad til Jøsendal (kryss med rv 13) føl planforslaget noverande trasé. Strekninga vil standardmessig bli oppgradert og krabbefelt opp frå Jøsendal vil bli forlenga og ført over bakketopp og fletta saman til eit felt. Mellom Jøsendal og Grostøl føl og framtidig veglinje noverande trasé, men med mindre omleggingar grunna større skilnad mellom ny og noverande standard. 4 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan Figur 3: Alternativ som inngår i konsekvensutgreiinga vist med svart strek. Alternativ foreslått silt bort vist med raud strek. Trafikk og reisetider Ei omlegging av traséen utanom Røldal vil ha stor betydning for trafikken over Haukelifjell og gje store innsparingar i tids- og køyrekostnader for trafikantane. Køyretida vert redusert med om lag 18 minutt for personbil og talet på høgdemeter vert redusert frå 1420 høgdemeter til om lag 500 høgdemeter. Køyrestrekninga vert korta inn med om lag km alt etter kva alternativ som vert valt. Ei omlegging av vegstrekninga mellom Valldalen og Midtleger vil gje betre regularitet i vintersesongen. Hovudgrunnen til at E134 har mange timar med stengt veg og kollonekøyring om vinteren, er denne strekninga med til dels stor stigning, mykje nedbør og stadvis rasutsett vegtrasé. Klimaendringar kan føre til at talet på timar med vinterstenging av høgfjellsovergangane kan auke med tida. Dette vil føre til endå fleire problem i framtida trur klimaforskarar. I vinter har høgfjellstrekningane i Sør-Noreg vore stengt lengre enn i dei tre føregåande åra. Utviklinga dei siste åra viser at ein kan få meir ekstremvêr i framtida. Mykje nedbør i form av snø og sterk vind frå sida kan medføra snøføyke som kan bli så ille at det fører til stengt veg. Dersom forholda er vanskeleg, men ikkje så ille at vegen må stengast, blir det kollonekøyring. Det er spesielt strekninga over høgfjellet frå Vågslitunnelen til tunnelpåhogg vest for Ulevåvatnet som er mest utsett for slike vêrforhold.

13 Tabell nedafor viser kor mange timar vegane har vore stengt eller det har vore innført kollonekøyring dei siste åra: Strekning 2003/ / / /07* Ev 16 Filefjell Rv 7 Hardangervidda Rv 13 Vikafjellet Rv 50 Hol - Aurland Rv 52 Hemsedal Rv 53 Tyin Årdal Ev 134 Haukelifjell *) Førebels tal, oktober februar (Kjelde: Bergens Tidende/Statens vegvesen) Tabellen ovanfor kan vera feil å samanlikna tal mot tal fordi det vert praktisert to typar kollonnekøyring på fjellovergangane. Dersom det er mogeleg, vert kollona køyrd med småbilar. Men dersom snøføyka er sterk, får småbilane ikkje vera med. Då får berre køyretøy over 7,5 tonn passera. I praksis betyr det større køyretøy som bussar og lastebilar. Denne ordninga vert praktisert til dømes på rv 7 over Hardangervidda. På Ev 134 over Haukelifjell vert denne oppdelinga ikkje praktisert. I nokon tilfeller vert høgfjellstrekningane stengt av snøskred eller fare for snøskred. Dette gjeld ikkje minst rv 13 over Vikafjell og rv 53 mellom Tyin og Årdal. Andre gongar kan høgfjellstrekningane verta haldne stengt, eller det vert innført kollonekøyring grunna smal vegbane etter uversperiodar. Brøytemannskapane treng då arbeidsro til å få utvida køyrebana til full breidde igjen. Verknader Prissette konsekvensar Prissette konsekvensar gjeld i hovudsak investeringar, drift og vedlikehald, regionale verknader (nyskapt trafikk), køyre- og tidskostnader og ulykker. Dei to viktigaste kriteria for vurdering av prissette konsekvensar er : Netto nytte som er uttrykk for den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket. Summen av dei individuelle velferdsmessige gevinstar (som for nokon kan vera negative) tiltaket genererer, trekt frå kostnadene ved gjennomføring av tiltaket. Eit kriterium for at tiltaket skal vera lønsamt med omsyn til prissette konsekvensar, er at det har ei utforming/løysing som viser ein positiv netto nytte, det vil seia at netto nytte er større enn (eller lik) null. Netto nytte i høve til budsjettkroner (NN/BK) som gjev uttrykk for kva ein får igjen for bruk av offentlege midlar. Nyttekostnadsbrøken viser forholdet mellom netto nytte av eit alternativ eller tiltak og dei betalelige kostnadene som vert dekka over avgrensa offentlege budsjett. Nyttekostnadsbrøken vert nytta saman med resten av konsekvensanalysen som beslutningsgrunnlag for val av alternative løysingar ved eit prosjekt, eller for prioritering/rangering av prosjekter. 5 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan Det er berekna prissette konsekvensar for dei vurderte alternativa som følgjer: Prissette konsekvensar, neddiskonterte verdiar i mill. kr. Alternativ Investering Sum trafikantnytte Sum investering og drift Netto nytte Sum offentlege kostnader Netto nytte/budsjett -krone (NN/B) S1 + M mill ,84 S1 + M mill ,84 S1 + M mill ,81 S1 + M mill ,82 S1 + M mill ,82 S2 + M mill ,83 S2 + M mill ,83 S2 + M mill ,80 S2 + M mill ,82 S2 + M mill ,81 Netto nytte er for alle alternativa negativ. Som tabellen syner varierer den negative nytta frå minus 3 011,572 mill. til minus 3 275,961 mill. kroner. Netto nytte/budsjettkronebrøken varierer mellom minus 0,80 til minus 0,84 og viser at prosjektet gjev liten nytte sett i høve til dei store kostnadene. Ikkje prissette konsekvensar Konfliktar med nærmiljø er knytt til støy og forureining, ulykker, utryggleik og barriereverknader. Innafor planområdet er det relativt liten busetnad. Det bur mest folk langs traséen frå Røldal til Håra. Denne strekninga får stamvegtrafikken flytta bort og får dermed forbetringar av nærmiljøet og trafikktryggleiken. Samanstilling av ikkje prissette konsekvensar Alternativ: S1 + M3 S1 + M4 S1 + M6 S1 + M7 S1 + M10 S2 + M3 S2 + M4 S2 + M6 S2 + M7 S2 + M10 Miljø - Kulturminne Natur Landskap Nærmiljø Landbruk Friluftsliv

14 Samla vurdering Dei viktigaste skilnadene mellom alternativa er: Vågsli Haukeli Hall Alternativ S1 er ei oppgradering av noverande trasé og har stor stigning frå Vågsli og eit stykke inn i Vågslitunnelen. Alternativet er den løysinga som har minst konfliktar både med omsyn til landskap og kulturmiljø. Vågslitunnelen har mange områder som har full utstøyping slik at strossing til T9,5-profil vert ei kostbar løysing. Under arbeidet kan gamal vegtrase nyttast som omkøyringsveg med signalregulering for mindre køyretøy. Ingen omkøyringsveg for større køyretøy. Skilnaden i kostnader mellom alternativ S1 og S2 er 68 mill. kroner med alternativ S1 som den dyraste. Alternativ S2 er ny trasé med mindre stigning enn alternativ S1, (2,1 % mot 5,1 %). Tunnellengda blir på om lag 1575 meter mot noverande Vågslitunnel på om lag 1640 meter. Tunnelen er forlengja langs Kjelavatnet for å redusera terrenginngrepa sjølv om dette er i eit område som alt har store inngrep ved vassregulering. Valldalen. Fem ulike løysingar ved kryssing av Valldalen er vurdert. Desse løysingane kan delast inn i tre grupper: 1. Alternativ M3 og M4 som kryssar dalen ved Liamyra. Desse løysingane kan få nærheit til mogeleg massedeponi på Liamyra der massedeponiet kan utviklast til næringsareal knytt opp mot Røldalsområdet. Desse alternativa kryssar dalen på lågaste høgde over havet, 540 m.o.h. for alternativ M3 og 600 m.o.h. for alternativ M4. Desse to løysingane får og den lengste veglengde med alternativ M3 som er 1214 meter lengre enn alternativ M6. Alternativ M4 er tilsvarande 1077 meter lengre enn M6. 2. Alternativ M6 kryssar Valldalen om lag der noverande E134 kryssar dalen. Løysinga ligg lengre frå mogeleg massedeponi enn M3 og M4 og får eit trongt kryss med noverande stamveg. M6 ligg og nært tidlegare vegsystem som er vurdert verneverdige. Dette gjeld pilegrimsvegen, veganlegg frå 1880-åra og noverande stamveg. 3. Alternativ M7 og M10 kryssar Valldalen aust for Bråstøl. Begge desse alternativa får konflikt med naturmiljø (-3) og kulturmiljø (-3). Alternativa vil gripa inn i eit område der det er og er planar om utvikling som eit område med fritidsbusetnad i tillegg til stølsdrift. Alternativa er for M7 120 meter og M meter lengre enn alternativ M6. Desse alternativa kryssar Valldalen på høgast kotehøgde, 672 meter for alternativ M7 og 670 meter for alternativ M10. Begge desse løysingane får stor avstand til massedeponi sjølv om noko av overskotmassane kan nyttast til opparbeiding av næringsareal i tilknyting til kryssområdet i Valldalen. 6 Aktuelle alternativ i Valldalen ovanom Røldal Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan

15 Tiltakshavar si tilråding og vidare arbeid Tiltakshavars tilråding vil vere basert på ei avveging mellom verknader og kostnader for prosjektet. Det er og fokus på finansieringa for prosjektet, og såleis vil vanlegvis mogelegheit for trinnvis utbygging vere ein faktor i vurderingane. Men løysingane i denne konsekvensutgreiinga er ikkje så ulike med omsyn til byggetrinn, slik at dette elementet ikkje har avgjerande betydning. Prosjektet har lav nytteverdi i høve til kostnadene, og faktoren netto nytte varierer frå minus millionar til minus millionar. Dei samla offentlege kostnadene er for alle alternativa mellom 4 og 5 gangar større enn tilsvarande berekna trafikantnytte. Nettonyttebudsjettkronerbrøken ligg såleis svært lågt, mellom -0,80 til -0,84. For dei ikkje-prissette konsekvensane er skilnadene betydelege mellom alternativa i Valldalen. Dess lengre inn i dalen ein kryssar dess større negative konsekvensar får alternativa. Det er spesielt på landskap og natur ein får dei mest negative konsekvensane for alternativ M7 og M10. Nedanfor har vi samla vist dei fire alternativa som vi meiner kan vere mest aktuelle. Kriterier/Alternativ S1+ M3 S1+ M4 S2 + M3 S2 + M4 Byggekostnad mill mill mill mill. Sum offentlege kostnader mill mill mill mill. Berekna trafikantnytte 852 mill. 856 mill. 862 mill. 865 mill. Netto nytte (trafikant-nytte minus bygge- og driftskostnad) mill mill mill mill. Miljøforhold Andre ikkje-prissette konsekvensar /-3-2/-3 Kostnads- og nyttetala i tabellen er neddiskontert over 25 år. Tala for nytte gjeld fullt utbygde alternativ. Ut frå samtlege alternativ meinar tiltakshavar at alternativ S2 ved Vågslitunnelen + U1 ved Ulevåvatnet + M4 ved kryssing av Valldalen er det beste saman med massedeponi på Liamyrane. Dei viktigaste grunnane for dette er følgjande: Det er liten skilnad på anleggskostandene mellom alternativa og kostnader er derfor ikkje ein tungtvegande faktor bortsett frå ved val av alternativ S2 ved noverande Vågslitunnel. Vegteknisk er alternativa stort sett like, men ein får minst stigning med ny trasé ved Vågslitunnelen og på strekninga mellom Ulevåvatn og Valldalen for dei alternativa som ligg lengst inn i Valldalen, alternativ M7 og M10. Skilnaden i stigning er ikkje større enn at vi likevel kan tilrå alternativ M4. På eit overordna geografisk nivå er det i første rekke Haugalandet/Sunnhordland som kan vente seg størst positive verknader av tiltaket. Det har samanheng med kommunikasjonsstruktur (E134 er einaste reelle vegsambandet aust-vest) og næringsstruktur i regionen. Transportverksemder vil merke positive verknader av innkorta reisetid, mindre transportkostnader og tryggare transport vinterstid. 7 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan Tiltaket vil vera til stor fordel lokalt ved at tilgjenget både vestover og austover vert tryggare og såleis føre til at lokalsamfunna vert mindre sårbare. Tiltaket vil være positivt med omsyn til risiko og sårbarheit, både for yrkestransportar og andre reisande på stamvegen. Dette skuldast i første rekke at tiltaket fører til at ein unngår flaskehalsane Austmannalia og Håradalen, to vegstrekningar som kan vera vanskeleg vinterstid spesielt for tyngre køyretøy. Alternativet medfører moderate miljøkonsekvensar både ved Vågslitunnelen og i Valldalen, men kjem dårleg ut med omsyn til landskapsinngrep med massedeponi på Liamyrane. Massedeponi på Liamyrane er valt fordi ein der kan få nytta massane til noko positivt og framtidsretta for Røldal. Kostnadene med eit deponi på Liamyrane er og mykje billigare og mindre konfliktfylt enn deponi i Austdalen. Ein rår til å halda i stand og open gamal veg over fjellet i sommarsesongen på begge sider av Røldal for å gje eit tilbod til turistar som vil oppleva høgfjellet og samtidig gje eit tilbod til sykkeltrafikken. Ved Vågslitunnelen: S2 gjev gode stigningsforhold og traséen går i nærleiken av eit område som alt har store inngrep i samband med kraftutbygging. S2 er betydeleg billigare enn S1, opprusting av dagen trasé. Skilnad 68 mill. kroner. Ved nordenden av Ulevåvatn: Ny trasé ved nordenden av Ulevåvatn er svært rasfarleg og har i tillegg store negative konsekvensar for kulturmiljø. Derfor vel vi alternativ U1 som er tunnelpåhogg ved dagens Haukelitunnel og ny tunnel med fall mot Valldalen. Valldalen: M4 gjev god tilkomst til Røldal og næringsareal i tilknyting til krysset som kan styrkja og utvikla næringslivet i bygda. Næringsarealet ligg tett inntil kryss og valt vegalternativ og er eit godt grunnlag for robuste og vellykka næringsverksemder innan først og fremst reiseliv og turisme. Næringsarealet ligg så tett inntil senteret i Røldal at ein ikkje trur at næringsarealet vil dra verksemder frå dagens Røldal sentrum. Etappevis utbygging: Dersom ein skal byggja strekninga ut etappevis, er strekninga frå søre tunnelpåhogg for Haukelitunnelen til Valldalen det viktigaste byggetrinnet å byggja ut først. Eit slikt byggetrinn vil kosta minimum 1,2 milliard kroner og vil gje store positive ringverknader, spesielt for tungtransporten. Kostnadene er avhengig av kor mykje tunnelmassar ein vil bruka inn over høgfjellet for å utbetra noverande trasé. Tiltaket vil og gje positiv bieffekt for reinen sine trekkruter i vintersesongen dersom noverande veg mellom Midtleger og Austmannalia vert vinterstengt. I tillegg er det denne strekninga som oftast er årsaka til kolonnekøyring eller at vegen vert stengt ved uvær vinterstid. Ved å byggja ny tunnel på denne strekninga, vil ein få betre regularitet og stamvegen vil verta sikrare og meir påliteleg og i periodar om vinteren med dårleg vær.

16 8 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan Parsell: Vågsli Haukeliseter Hall Alternativ S2, ny trasé: Teikning B_101 Teikning B_102 Alternativ S1, opprusting av eks. trasé: Teikning B_201 Teikning B_202

17 9 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan Parsell: Haukeliseter Hall Valldalen Alternativ U2, opprusing av eks. trasé: Teikning B_103 Teikning B_104 Teikning B_1051 Alternativ U1, ny trasé v/ulevåvatn: Teikning B_105

18 10 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan Parsell: Kryssing av Valldalen Alternativ M3: Teikning B005 Alternativ M4: Teikning B_106 Alternativ M6: Teikning B004 Alternativ M7: Teikning B002 Alternativ M10: Teikning B006

19 11 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan Parsell: Seljestad Grostøl Alternativ, opprusing av eks. trasé: Teikning B_107 Teikning B_108 Teikning B_109

20 Austedalen Liamyrane Forslag til massedeponi i Austdalen og på Liamyrane Alternativ Austdalen Snitt av deponi i Austdalen Deponiområdet i Austdalen. Mjølåna til 12 Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan Massedeponi venstre på biletet., sti til høgre. Alternativ Liamyrane Forslag til deponi på Liamyrane saman med alternativ M4 Perspektivteikning med 1,5 mill. m 3 massedeponi på Liamyrane.

21 13 Støysonekart Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Kommunedelplan

22 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2007/247 Løpenr.: 12324/2008 Arkivkode: 148/3 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /125 Sakshandsamar: Lotte Næss Endring av reguleringsplan for Bjønnskardhaugen - del av 148/3 - klage Vedlegg: Rauland hyttefelt AS, klage datert Dokument i saka: Endra reguleringsplan for Bjønnskardhaugen, vedteken i kommunestyret Kst-sak 08/44 Vinje kommune, brev datert , kunngjering av vedtak Rauland hyttefelt AS, klage datert Bakgrunn: Endra reguleringsplan for Bjønnskardhaugen blei vedteken i kommunestyret , sak 08/44. Reguleringsvedtaket vart kunngjort i lokalavisene og med brev til dei det gjeld Det er komen inn ei klage frå Rauland Hyttefelt AS. Rauland Hyttefelt AS meinar kommunen si sakshandsaming er mangelfull, sjå vedlegg. Vurdering: Rådmannen meinar konsekvensane av veganlegget er tilstrekkeleg gjort greie for. Det er ikkje krav til konsekvensutgreiing etter pbl Kommunen si sakshandsaming har vore krunglet fleire gonger i den totale prosessen, men det har ikkje vore gjort nokon feil som ikkje har blitt retta opp att. Saka er no tilstrekkeleg gjort greie for, og dei saka gjeld har fått uttale seg til alle endringar. Plan- og miljøutval og kommunestyre har hatt dei opplysningane dei treng for å treffe avgjerd. Dei privatrettslege avtalene i saka er ikkje

23 offentlege. Rådmannen meinte det var for tidleg å vente at detaljteikningar for vegtrasè og skiundergang/overgang var på plass før sommaren, og pressa difor ikkje på for dette. Rådmannen vil rå til at klaga ikkje vert teken omsyn til. Rådmannens framlegg til vedtak: Klage frå Rauland Hyttefelt AS datert vert ikkje teken omsyn til. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/

24

25 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2007/4683 Løpenr.: 3097/2008 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /126 Sakshandsamar: Lotte Næss Bustader på del av Lid 149/1 - spørsmål om regulering Vedlegg: Utsnitt av kommunedelplan Rauland Ortofoto Skisse datert Vinje kommune, brev datert til Johannes Skinnarland, med referat frå synfaring Vinje kommune, brev datert med referat frå oppstartmøte Marit Moe, innspel til planarbeidet Plankontoret Hallvard Homme, brev dat med spørsmål til plm m/vedlegg Næringskontoret uttale dyrkamark Dokument i saka: Kommunedelplan Rauland Vinje kommune, brev Skisse datert , underteikna Johannes Skinnarland Vinje kommune, brev datert til Johannes Skinnarland, med referat frå synfaring Vinje kommune, brev datert med referat frå oppstartmøte Plankontoret Hallvard Homme, varsel om oppstat av planarbeid Innspel til planarbeidet : Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Marit Moe Næringskontoret uttale dyrkamark Plankontoret Hallvard Homme, brev dat med spørsmål til plm m/vedlegg

26 Bakgrunn: I samband med at planadministrasjonen har vore på leiting etter nye bustadområde ved Rauland sentrum, har me ein tid vore i dialog med grunneigar Johannes Skinnarland om å fortette med nokre bustadtomter på hans eigedom Lid 149/1, rett aust for Liåi. Det aktuelle området ligg mellom dei to vegane opp til Lid og opp til Solbu sport. Johannes Skinnarland er positiv til å dele frå nokre bustadtomter i området, såframt broren får dele frå ei bustadtomt lenger opp. Utgangspunktet er ein skisse datert som syner moglege tomter, sjå vedlegg. Noko seinare, , var planadministrasjonen på synfaring i lag med plankontoret Hallvard Homme v/ Alexander Stettin. Resultatet av synfaringa er referert i brev frå Vinje kommune datert , sjå vedlegg. Me har vore i dialog om utbygginga skal vere i privat eller kommunal regi. Ettersom kommunale tomter er sterk subsidiera i området, skal det mykje til at det løner seg å opparbeide private tomter, men det vil kanskje gå raskare. Skal det løne seg å opparbeide private tomter, må ein ha tilskot frå kommunen, td tilsvarande kostnadene ved opparbeiding av kommunale tomter. Det er naudsynt å fornye og utvide kapasiteten på vassleidningen til området. Dersom det er aktuelt med fleire bustader vidare austover, vil ein trenge ein vassleidning med større dimensjonar. Administrasjonen la til rette for dette i framlegg til budsjett for 2008, men postane blei ikkje med i det vedtekne budsjettet. Johannes Skinnarland er klar for å byggje ut i privat regi, såframt kommunen kostar vassleidning og yter noko tilskot til bustadtomtene. J. Skinnarland engasjerte i vår Plankontoret Hallvard Homme til å utarbeide ein privat reguleringsplan. Det vart varsla oppstart av planarbeid Planadministrasjonen og Plankontoret Hallvard Homme hadde oppstartsmøte , sjå vedlagde brev datert Her gir administrasjonen føringar for planarbeidet, og nemner omsynet til landbruket. Seinare har me blitt klar over at det blir svært lite att av utbygginga dersom ein skal ta omsyn til landbruksinteressene fullt ut. Det har kome fleire innspel til planarbeidet : Telemark fylkeskommune kan ikkje gjeva endeleg fråsegn til planarbeidet før ein har registrert kulturminne i planområdet. Fylkesmannen i Telemark føreset at ein fylgjer føresegner gjevne i overordna plan (kommunedelplan Rauland). Planarbeidet omfattar jordbruksareal. Den kommunale landbruksforvaltninga bør difor ta del i planlegginga. Sentrale styresmakter har no eit sterkt fokus på jordvern. Det bør vere ein buffersone mellom bustadområde og jordbruksareal. Marit Moe Garden Lid er stor, og ein av dei finaste på Rauland. Frådeling av tomter reduserar moglegheitene for seinare drift. Det er viktig å ta jordvernomsyn, med tanke på framtida. Næringskontoret i Vinje har gjeve uttale om dyrkamark , sjå vedlegg: Omsynet til trongen til bustadtomter må vegast opp mot omsynet til jordvern, landbruket i området og kulturlandskapet. Ut frå ei samla landbruksfagleg vurdering vil ein ikkje tilrå vidare

27 utbygging av areal som grenser inn til jordbruksarealet på denne eigedomen. Ein har då lagt vekt på gardens ressursar, trongen for buffer mot dyrkamark i aktiv bruk, framtidige generasjonar, og at det er fleire alternative område for bustadtomter i nærleiken. I brev frå Plankontoret Hallvard Homme ber grunneigar plan- og miljøutvalet om råd om regulering i medhald av pbl 30. Dei ynskjer ei avklaring i høve til landbruksinteressene. Dersom ein skal fylgje tilrådinga frå næringskontoret, blir seks av sju tenkte tomter uaktuelle. Vurdering: I kommunedelplan Rauland er det området som er aktuelt å byggje ut sett av til byggjeområde for bustader B6 og LNF-område med høve til spreidd yrkesbygging og bustadbygging SYB11 (4 bustadtomter). Ei regulering slik som tenkt vil vere noko i strid med kommunedelplanen, ettersom ein vil opparbeide eit lite bustadfelt med seks bustadtomter i LNF-område med høve til spreidd bygging. Planadministrasjonen har likevel gått inn for ein slik utbygging. Det hastar med nye bustadtomter i Rauland. Planadministrasjonen har starta arbeidet med å finne nye, større bustadfelt, men det vil ta tid å få desse felta klare. På Lid kan ein raskt få til om lag sju nye bustadtomter utan store kostnader (tomtene 1,2,3,4,5,6 og 9 i skisse frå ). Tomtene kan ikkje måle seg med Såtehov når det gjeld utsikt, men dei er likevel bra. Området ligg svært sentralt til. Seinare har ein blitt klar over at omsynet til landbruksinteressene krev ein buffer, ikkje berre at ein held seg unna dyrkamark. Ein bygging på Lid vil òg vere i strid med omsynet til kulturlandskapet. Ein burde ikkje byggje i og inntil jordbrukslandskapet rundt Lid - for at dette skal stande for seg sjølv som eit verdfullt landskapselement tett ved sentrum. Rådmannen vil likevel rå til at ein kan regulere til bustadtomter i skogen slik det er skissert Ein bør ikkje byggje nord for skogen rett vest for låven på Solbu, dvs ikkje dele frå tomtene 7 og 8. Rådmannen legg då meir vekt på trongen til bustadtomter enn omsynet til landbruket. Utbygginga vil då ikkje råke dyrkamark direkte, men det blir ingen buffer. I brev frå Plankontoret Hallvard Homme datert er det skissert mogleg bustadtomt med veg nordvest for tunet på Lid. Ein vil tru det er mogleg å finne plass til ein bustadtomt her, i samråd med landbruksrådgivar. Tomta skal ikkje vere på dyrkamark, men kan vere i skogkanten. Tilkomst til bustadtomta må taka omsyn til drifta på garden og kulturlandskapet. Det er fire tomter/bygg som blir brukt som fritidsbustader i området. Rådmannen vil ikkje rå til regulering til fritidsbustad. Retningsliner for planarbeidet elles vil vere referat frå oppstartsmøtet. Her er mellom anna føringar for høgder og anna utforming av busetnaden.

28 Rådmannens framlegg til vedtak: I medhald av pbl 30 rår plan- og miljøutvalet til at ein kan planleggje eit mindre bustadfelt på Lonnen del av Lid 149/1, slik det er gjort greie for i rådmannens vurdering. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/

29 Utsnitt av kommunedelplan for Rauland

30

31

32 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Johannes Skinnarland Kjærlighetsstien Notodden Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato LON 2007/ / Bustadfelt på Lid 149/1 Vinje kommune v/ Lotte Næss og plankontoret Hallvard Homme v/ Alexander Stettin var på synfaring på Lid , for å sjå på moglege bustadtomter. Her er resultatet av synfaringa : Tomter i tråd med skisse datert Tomt 9 Bra utsikt, særs bra soltilhøve. Særs sentrumsnært. Nær riksveg. Bygg må utformast med omsyn til støy frå riksvegen. Kanskje egna til bygg med 2-4 husvære. Tomter 1-3 Såframt dagens tre vert borte, blir det bra soltilhøve. Utsikt rett vest over skogholt på Lid, elles lite. Kanskje noko vind (herifrå og oppover)? Tomter 4-6 Framleis bra soltilhøve. Betre utsikt jo lenger opp ein kjem, men det ein ser er til dels litt uryddig med sentrumsbygg etc. Tomter 7-8 Særs bra soltilhøve. Enda betre utsikt, men framleis ikkje utsikt til vatn. Tomt 7 må lenger ned, helst takast ut, fordi det børe vere ein buffer mot det opne jordbrukslandskapet. Tomt 8 må lenger ned. Det viktigaste er at tilkomstvegen ikkje kjem for langt opp, det er terrenginngrepa den fører til som vert mest skjemmande. Tilkomstvegen må ikkje høgare enn den grøne bustaden på Solbu (nedanfor skogholtet i aust). Det må da heller ikkje vere intern veg på tomta. Alternativt kan innkøyring til garasje vere i høgde med grøn bustad, og tilkomstvegen lenger ned. Når tomt 8 kjem lenger ned, veil ein tapa noko utsikt, men berre noko fjell, såframt skogen på nedsida vert borte (der dei andre tomtene kjem). Skråninga mellom jordet på 149/1 og flata ved Liåi bør ein ikkje byggje på. Skråninga rammar inn og markerar dei to nivåa i landskapet Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro

33 Som du ser er vår vurdering at det er mogleg å få til 7 fine bustadtomter, pluss eventuelt eit bygg med husvære nede ved riksvegen. Men vi vil da helst ta ut tomt 7, og flytte tomt 8 noko ned. Dersom du synes dette er greitt, reknar me dette som føring for arbeidet vidare. Men dersom du vil, kan me ta spørsmålet om tomtene 7 og 8 opp med plan- og miljøutvalet. Med helsing Jan Myrekrok Plan- og økonomisjef Lotte Næss arealplanleggjar Side 2

34 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Plankontoret Hallvard Homme Postboks Valle Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato LON 2007/ / / Reguleringsplanarbeid - Lonnen bustadfelt - 149/1 - referat frå oppstartsmøte og innspel til planarbeidet Det er varsla oppstart av planarbeid for Lonnen bustadfelt. Plankontoret Hallvard Homme var i møte med kommunen Desse tema vart drøfta : Planavgrensing Det vil vere naturleg at plangrensa går langs dei to vegane opp i området, slik at vegane er med i planframlegget. Det er mogleg at det er naudsynt å regulere tilkomstveg til bustadtomt til Olav Skinnarland. Ein bør difor varsle oppstart i eit tilstrekkeleg stort område. Kommunen vil vere negative til å regulere til fritidsbustader. Bustadtomt i vest Tomta bør ikkje liggje høgt oppe i skogen, helst i nærleiken av eksisterande traktorveg. Ved plassering av tomt og framføring av veg til tomta må ein taka omsyn til landskap og framtidig drift av garden. Tilkomstveg bør plasserast i samråd med landbruksrådgjevar. Tomt nede ved vegen Tomta er sentral, men ligg nær riksvegen (støy, trafikktryggleik). Evt behov for sikring mot støy må truleg dokumenterast i byggesaken. Utnytting og utforming Grad av utnytting kan vere % BYA (avhengig av tomtestorleik over eller under 800m2). Dimensjonering tilpassa eksisterande busetnad. Kotehøgde på topp grunnmur, og mønehøgde og gesimshøgde frå topp grunnmur vil gi god kontroll på høgda. Formålet er å sikre god kvalitet og landskapstilpassing på feltet. Kommunalt tilskot og vasstilførsel Tilskot til private bustadtomter vart lagt fram for politisk handsaming (budsjett 2008), men ikkje prioritert. Ny vassleidning var det orientert om at også måtte gjerast noko med i så fall Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro

35 Etter oppstartsmøtet har sakshandsamar hatt kontakt med kommunens landbruksrådgjevar. Busetnad ut over det området som er sett av til byggeområde for bustader i kommunedelplan for Rauland vil ha negative verknader, både for kulturlandskapet og i høve til drift av garden. Me vil difor be om at ein tek omsyn til dette. Dersom dette er avgjerande for prosjektet, vil me rå til å ta spørsmålet opp i plan- og miljøutvalet før de brukar meir ressursar. Med helsing Lotte Næss arealplanleggjar Side 2

36

37

38 Plankontoret Hallvard Homme AS Vinje, 5. september 2008 Vinje kommune ØPU 3890 Vinje Spørsmål om råd til utvalet for plan og miljø etter 30 PBL Grunneigar Johannes og Olav Skinnarland på Lid i Rauland har tidlegare fått positive signal frå administrasjonen i Vinje kommune i høve til å fremje eit privat reguleringsplanforslag for utviding av eksisterande bustadfelt på Lid. Med bakgrunn i dette valde tiltakshavar å starte opp planarbeid. Under innspelsfasen fekk ein merknad frå kommunens landbruksavdeling om at landbruksinteressa er store i planområdet. Landbruksavdelinga tilrår tiltak for å skjerme kulturlandskapet i ein slik omfang at utbygging ikkje vil vere mogleg. Føre ein no fremjar reguleringsplanforslaget ynskjer tiltakshavar å avklare høve mellom utviklings- og landbruksinteressa. Tiltakshavar ynskjer difor å spørje utvalet for plan og miljø om råd til planarbeidet etter 30 PBL. Spørsmålet ein ber om å take opp er korleis utvalet stiller seg til konflikten mellom landbruks- og utviklingsinteressa. Ein ber om at utvalet far tilgang til vedlegget til dette brevet. Med vennleg helsing For Plankontoret Hallvard Homme AS Alexander Stettin Plankontoret Hallvard Homme AS Avdelingskontor: Pb 95, 4747 VALLE, post@pla n kontoret. n o Telefon Vinje, , stettin a plankontoret.no ORG.NR MVA 4973 Vegårshei, , eig,^,^a^plankgnret nq, Bankkonto: Gvarv, , taerjken@plankontgret no

39 Plankontoret Hallvard Homme A/S

40 Lonnen bustadfelt - spørsmål om råd frå plan- og mijøutvalet Bakgrunn og planarbeid hittil Vinje kommune er for tida inne i ein periode med høg aktivitet: næringslivet gjer det godt, arbeidsløysa er på rekordlåge 0,7 % i kommunen. I lengre tid har ein alt sett at det ikkje er problem å hente arbeidsplassar til vår del av distriktsnoreg, men tvert om å trekke nok kompetente arbeidstakarar hit. Det er mange faktorar som får folk til å velje buplassen sin, ein viktig faktor er likevel tilbodet på attraktive bustadtomter. På Rauland har ein tidlegare bestemt å byggje ut Såtehov, dette feltet har vore såpass attraktivt at bustadtomtene vart selde på rekordtid. Det er no ingen ledige bustadtomter att på Rauland, samstundes som interessa for tilflytting er stor. Kommunen har sett i gong ein prosess for å finne nye byggjeområde med liknande attraksjonskraft, men denne prosessen er tidkrevjande. I mellomtida bør ikkje tilflyttinga stoppe opp på grunn av manglande tilbod. Vinje kommune, ØPU, har difor sagt seg positive til at grunneigar Olav og Johannes Skinnarland kan setje i gong arbeid med privat reguleringsplanforslag for eit lite bustadfelt på Rauland aust for Liåi. Det ligg eit eksisterande bustadfelt i området frå før av og planarbeidet skal setje ljos på høve til fortetting og utviding av feltet. Det er KDP Rauland som styrer arealbruken for området. Potensialet for utvikling i tråd med overordna plan er lite, prosjektet må reknast for å vere marginalt. På grunn av mangelen på bustadtomter på Rauland og på grunn av at ØPU hadde signalisert at dei var positive til ei utviding av feltet, valde tiltakshavar likevel å setje i gong reguleringsarbeid. Over: Planområdet slik det vart meldt oppstart av planarbeid for (grått ) og området som vil vere relevant for planlegging (skravert). Men unntak av området til infrastruktur til bustadtomt er det ikkje tiltenkt inngrep i landbruksområdet. Under: Utsikt frå området nord for Sautjønn mot Lonnen. Driftsbygget i bildet tilhøyrer garden. Ein skimtar jordet og ser tydleg strukturen i kulturlandskap/hageland. I samband med innspelsrunden etter oppstart av planarbeid melde landbruksetaten i kommunen at det føreligg sterke landbruksinteresse for området. Dei tilrår at ein set av ein sterk buffer mot dyrka/dyrkbar jord, der ein ikkj e skal kunne byggje. Samstundes skal dyrka/dyrkbar jord ikkje byggjast ned. Desse tiltak skal tryggje framtidig drift av jorda og hindre konfliktar mellom jordbruk og buføremål (grunna støy-, støv- og luktplagar). Dessutan skal kulturlandskapet framstå som heilskapleg sett frå Krossen Plankontoret Hallvard Homme AS 1

41 nonnen bustadfelt - spørsmål om råd frå plan- og mijøutvalet Planleggjar har vore klar over utfordringane kring landskapsverdiane og sett på desse om ramma for arbeidet. Krava til landbruksmynde om buffer og bevaring av eit område, som ikkj e har vore dyrka på fleire tiår, sj åast derimot på som urimelege og vil velte lønsemda i prosjektet. Tiltakshavar ynskjer difor spørsmålet om rolla til landbruksarealet føre han går vidare med planarbeidet. Spørsmålet om råd til PMU Tiltakshavar ynskjer å få bindande retningslinjer frå plan- og miljøutvalet om kva status landbruksarealet har innanfor planområdet. PMU oppfordrast om å ta stilling til grenser for landbruksområde, som ikkje skal takast ut av drift fråstand mellom grense for jorde til byggjegrense for busetnad på tomtene høgder og annan utforming av busetnaden På bakgrunn av tilbakemelding frå PMU kjem tiltakshavar til å vurdere vidare planleggingsarbeid. Vinje, den 1. september 2008 For Plankontoret Hallvard Homme AS Alexander Stettin Landskapsarkitekt M.N.L.A Plankontoret Hallvard Homme AS 2

42 Vinje kommune Næringskontoret Uttale dyrkamark - Nytt bustadområde ved Rauland sentrum Landbruksfagleg uttale i høve til nye planlagde bustadområde i Rauland. Til grunn for uttala ligg jordlova som legg opp til eit strengt jordvern, jf. 9 (Omdisponering) der det mellom anna står at dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Tilsvarande gjeld og for dyrkbar jord. Som dyrka jord reknast fulldyrka jord, overflatedyrka jord og gjødsla beite. Strengt jordvern er og uttalt politisk hovudsatsingsområde i nasjonal landbrukspolitikk. Det står vidare i jordlova 9 at ein kan i særlege høve gi dispensasjon til omdisponering. Ein skal da ta omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Rundskriv M-4/2003 om jordlova gjev ytterlegare føresegnar. Ein føresetnad for forbodet er mellom anna at arealet objektivt må ligge til rette for ein aktuell produksjon av eit vist omfang enten aleine eller saman med resten av eigedomen. Om ein vil gje dispensasjon kan det leggast vekt på om omdisponeringen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i området eiendommen ligger. Aktuell problemstilling er om ein kan bygge i skogteigane her, eller i jordkanten.omsynet til busetting må med andre ord vegast opp mot omsynet til jordvern, landbruket i området og kulturlandskapet. Eigedomen Lie ligg slik til og har såpas med ressursar at det kan vere aktuelt med ein sjølvstendig produksjon på garden av eit av eit vist omfang. Det omsøkte området er registrert som dyrkbar jord, jf. NIJOS Det kan i utgangspunktet vere uheldig med bustadfelt nære jordbruksareal. Faktorar som dårleg arrondering, støy, beitedyr, gjødsling, sprøyting, lukt og flueplager kan vere grunnlag for konfliktar. Vinje kommune har mykje areal. Av dette er berre 0,6 % jordbruksareal. Det synast av den grunn unødvendig å bruke slik mark til utbygging. Forvaltning av landbruksressursane skal ha eit langsiktig perspektiv, jf føremålsparagrafen til jordlova. Sjølv om ein del areal ikkje vert nytta fult ut i dag, skal ein ta omsyn til framtidige generasjonar sine behov. Planane for nye bustadområde i Rauland peker og på fleire alternative område for bustadtomter utan å bruke kulturmark. Landskapet i området ber allereie preg av noko utbygging av hus og vegar. Det er med andre ord allereie gjort inngrep i kulturlandskapet, men utifrå ein samla landbruksfagleg vurdering av momenta over vil ein ikkje tilrå vidare utbygging areal som grenser inn jordbruksarealet på denne eigedomen Thor Christiansen Landbruksrådgjevar

43 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2008/1430 Løpenr.: 10601/2008 Arkivkode: L82 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /112 Plan- og miljøutvalet /127 Sakshandsamar: Jon Tvitekkja Kjell S. Nordgarden - Søknad om kaup av tomt til driftsbygning for sau i huskrull, Grungedal Vedlegg: Søknad om kaup av tomt Oversiktskart Dokument i saka: Bakgrunn: K. Nordgarden har planar om å byggje nytt kaldtfjos for sau, fordi den gamle driftsbygningen som blir nytta i dag er for liten, og etter hans meining ikkje lønsamt å få tidsmessig. Nordgarden ynskjer å få tildelt areal av huskrullen til den nye driftsbygningen. I søknaden er ikkje sett opp arealbehov. Med å dele frå tomt til ny driftsbygning blir den, saman med bustad og reiskapshus/garasje, det nye tunet på garden. Med andre ord tunet på garden blir flytt inn i huskrullen. For å få ein viss oversikt er det nødvendig med litt historie. I 1980 kaupte kommunen eit 14 da areal til huskrull i Grungedal. Arealet var frå fyrst av tenkt til 6-7 bustader, men seinare til berre 3. Det var ei viss interesse for huskrullar i 80-åri, og kommunen la til rette for det. Kjell Nordgarden fekk tildela tomt på ca 1,8 mål i 89, bygde bustad, og bur der med familien. Bustaden grensar til bruket, Øvre Nordgarden, gnr 81/11, som familien driv, og bustaden i huskrullen blir i dag bruka som hovudbygningen på garden.

44 I 98 fekk K. Nordgarden tildela eit tilleggsareal på vel 5 mål, for m.a å setje opp reiskapshus/garasje, men samstundes noko areal til å betre driftsforholda på bruket Øvre Nordgarden. Familien Nordgarden har no ei bustadtomt på ca 7 mål, og det er no att snautt halve arealet av huskrullen. Vurdering: I arealdelen til kommuneplanen, frå 03, er i Grungedal avsett eit areal i kombinasjonen, bustadbygg/yrkesbygg, (SBY 10) 2 til kvar. I dette arealet inngår huskrullen. Å dele frå areal til driftsbygning er i strid med arealdelen. Arealet som er att i huskrullen, ca 7 mål, er fint til bustad, og der vil kunne bli 1-2 bustader, avhengig av storleik på tomtene. For at utvalet skal få full oversikt over denne saka kunne nok ei synfaring vera fornuftig. Administrasjonen kan ikkje tilrå søknaden, fordi areal til landbruk vil vera i strid med kommuneplanens arealdel. Rådmannens framlegg til vedtak: Med heimel i pbl 20-6 blir søknad om tomt til driftsbygning avslått. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Handsaming i Plan- og miljøutvalet : Framlegg frå H v. Ole Kristian Nyhus: Saka blir utsett til utvalet har vore på synfaring i området. Framlegget frå Nyhus vart samrøystes vedteke. Saka blir utsett til utvalet har vore på synfaring i området.

45 Arsa'ksnr VINE KOMMUNE Af%_1Vt4rnW,1 _- Ksr til - 7 M A I ^0'08 ^,jell S. Nordgarden Grungedal 3895 EDLAND Arkkode P Lopanr Saksa Kassasjonsår Arkko d e S ^ Qnk.nr. Seksi Gradering Grungedal, Vinje kommune - Sektor for plan og næring 3890 VINJE SØKNAD OM KAUP AV TOMT Eg søkjer om å få kaupe tileggstomt, noverande tomt 81/24 og 81/28 (Huskrull i Grungedal). Planane med tomta er å setje opp eit kaldtfjøs. Driftsbygningen som vert nytta i dag er for liten og byggtekniske krav gjer sitt til at kostnadane vert høge ved utbygging. Dagens krav til brannsikring gjer at utbetring av det noverande driftsbygget vil bli for dyrt i forhold til inntekta på garden. Behovet for hustomter i Grungedal har ikkje vore stort dei seinaste åra. Tomta er ikkje opparbeidd med verken vatn eller kloakk. Det vil difor bli dyrt å klargjera tomta for ein eventuell bustad. Eg har ikkje moglegheit til å setje opp liknande driftsbygg andre stadar på gardseigedomen. Tomta eg søkjer om å overta, grensar til eigedomen min. Husdyrhaldet har som kjent gått sterkt tilbake i Øvre Vinje dei seinaste åra. Kulturlandskapet er i ferd med å gro igjen. Dessutan er behovet for kjøtt i den norske marknaden er sterkt aukande. Eg ynskjer difor å utvide husdyrhaldet. Eg ynskjer å kaupe tomta til landbrukstakst, då det ikkje er tilrettelagt for bustadhus. Eg har stått for vedlikehald og brøyting av veg utan kompensasjon sidan Helsing Kjell S. Nordgarden

46

47 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2007/4980 Løpenr.: 10665/2008 Arkivkode: 99/6 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /102 Plan- og miljøutvalet /128 Sakshandsamar: Jon Tvitekkja Forslag til reguleringsplan for Bukkeneset Vedlegg: Plankart og føresegner Pl-sak 03/58 i møte Brev til plankontoret Hallvard Homme Dokument i saka: Bakgrunn: Ivar Kåsa, v/plankontoret Hallvard Homme, har med brev oversendt forslag til reguleringsplan. Det er ein forenkla plan med berre reguleringsformål og grad av utnytting. Vurdering: Det er nødvendig å knyte litt historie til denne reguleringa på Bukkeneset. I april 03 mottok me eit forslag til reguleringsplan for Bukkeneset og Tyrvelikrysset. Sakshandsamar hadde den gong merknader til at planforslaget ikkje tok stilling til den konkrete utbygginga på arealet, det skulle fyrst skje med ein seinare utbyggingsplan. I denne samanheng syner me til saksframstillinga i sak 03/58, i planutvalet Administrasjonen tilrådde at planforslaget blei sendt attende, og at det blei utarbeidd ein detaljert reguleringsplan. Planutvalet var langt på veg einige, og det var ein omarbeidd plan utvalet vedtok å leggje ut til offentleg ettersyn. Planen synte berre vegføremål, avkøyringar frå E 134 til utbyggingsareal på båe sider av vegen. Vedtaket lyder slik:

48 Planen vert avgrensa til å omhandle veg/trafikkføremål i planframlegget. Det vert lagt ut til offentleg ettersyn, jf pbl Kartet må rettast opp før det vert lagt ut til offentleg ettersyn. Resten av planframlegget må jobbast vidare med i tråd med intensjonane i kommunedelplanen. I staden for å arbeide vidare med planforslaget slik planutvalet hadde vedteke blei det sett i gang eit planlaust terrenginngrep, med knuseverk, og masseuttak. Det er ein stor skade det naturinngrepet som ulovleg har skjedd, og som blei stoppa med pålegg etter pbl 113. Inngrepet er i strid med kommunedelplanen for Vågsli, som omtalar uttak av fjell på Bukkeneset slik: I samband med tilrettelegging av området N 8 Bukkeneset, kan fjellknausen mot E 134 fjernast. Uttaket skal skje i ein avgrensa periode og reguleringsplan for området skal setje nærare vilkår for uttaket, jf retningslinene om masseuttak ovanfor. Dette planforslaget legg opp til fyrst å sprenge ut mykje meir fjell enn det som alt er gjort, slik at det blir bare att 20 m til vassdraget. Administrasjonen har dei same innvendingane til dette planforslaget som til det frå 03, på den måten at planforslaget tek ikkje stilling til den konkrete utbygginga på arealet, men overlet den til seinare byggjesaksbehandling. Etter vårt syn blir det for dårleg styring. Erfaring syner at det er viktig med ein detaljert reguleringsplan for å styre utbygginga. Hovudformålet i kommunedelplanen er friluftsbasert nærings-/aktivitetsområde. Det er ikkje noko formell arealbrukskategori som er nytta. Der kommuneplanen er uklar må reguleringsplanen vera klar, og detaljert. Reguleringsformål. Det er eit missforhold mellom teiknforklaringa, og teksten på plankartet. I teiknforklaringa der det er nytta område for næringsverksemd, medan det på byggeområdet på plankartet står reiselivsbasert nærings-/aktivitetsområde - servering, dagparkering og rasteplass. Næring er ikkje noko eige reguleringsformål, men blir bruka som ei samlenemning på forretning, kontor, industri. Servering er eit eige formål etter pbl, men det kan neppe vera meininga at eit areal på ca 12 mål, med 18 % utnytting, og bygningar med mønehøgde på opp til 9 m, skal nyttast berre til servering, parkering. Planforslaget er ufullstendig. Me kan ikkje tilrå ein plan med så stort byggeareal utan å vite heilt konkret kva arealet skal nyttast til. Og i brev til plankontoret tok me opp at planforslaget måtte få eit konkret innhald, jf også krav til tidlegare planforslag. At me likevel ikkje har fått eit detaljert planforslag tolkar me til at det ikkje ligg føre konkrete utbyggingsplanar på arealet. Avslutting av masseuttaket. Det som er bra med planforslaget er at det legg opp til å få ein slutt på masseuttaket på neset. Det er alt no sprengt ut alt for mykje fjell i høve til det kommunedelplanen legg opp til, og me kan difor ikkje tilrå ein plan som legg opp til med vesentleg meir sprenging, enn det som

49 alt er gjort. Det er ikkje masseuttak kommunedelplanen legg opp til at området skal nyttast til. Administrasjonen meinar masseuttaket må avsluttast med den fjellsprenging, som er gjort. Planforslaget må omarbeidast i tråd med det, ha eit eintydige reguleringsformål etter pbl, syne plassering av bygningane, med form og volum, trafikkareal, parkering m.m. På denne staden kunne det nok vera fornuftig at utvalet tok ei synfaring. Rådmannens framlegg til vedtak: Planforslaget er ikkje i samsvar med plankravet i kommunedelplanen for Vågsli, pkt 1 i fellesføresegnene. Det er og i strid med retningslinene i kommunedelplanen når det gjeld masseuttak. Det var bare kollen mot E 134 som kunne fjernast. Planforslaget blir sendt attende, jf sak 05/58, i møte Eit nytt planforslag må taka utgangspunkt i at masseuttaket blir avslutta med den sprenging som alt er gjort. Avsluttinga av masseuttaket må gjerast med ei spleising mot opphavleg terreng, og heile arealet påførast vegetasjonsmateriale. Nytt planforslag må vera detaljert, syne reguleringsformål, og utbyggingsform, trafikkareal m.m. Gjerne også med illustrasjonsplan som syner utbyggingsformi, volum av bygningar m.m. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Handsaming i Plan- og miljøutvalet : Framlegg frå Ap v. Roar Berg Hansen: Saka blir utsett til utvalet har vore på synfaring i området. Framlegget frå Berg Hansen vart samrøystes vedteke. Saka blir utsett til utvalet har vore på synfaring i området.

50

51 FØRESEGNER Reguleringsplan Bukkeneset Massetak og Næringsområde Ivar Kåsa, gnr. 99 bnr. 6 Føresegner I medhald av plan- og bygningslova av 14. juni 1985, nr. 77 med revisjonar, og 30, er det utarbeidd reguleringsplan for Bukkeneset, del av Gnr 99, Bnr. 6 i Vinje kommune. Reguleringsplanen byggjer på føringar som er nedlagde i kommuneplanen for Vågslid, godkjend juni 2002, samt "trafikkplan" for avkøyring ved Bukkeneset og Tyrvelidkrysset frå E 134, godkjent i Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med plangrense på plankartet «REGULERINGSPLAN, Bukkeneset, massetak og næringsområde, del av Gnr 99, Bnr. 6», Vinje kommune, Målestokk 1:1000, datert Innafor reguleringsgrensa skal areala nyttast som vist på planen. Vedteken plan er bindande for arealbruk, frådeling og byggje - og anleggsverksemd innan planområdet. 1. Generelt 1.1 Området regulerast til følgjande formål (jfr. pbl 2 Byggjeområde, 25.1 (friluftsbasert nærings-/ aktivitetsområde) Offentlege trafikkområder, 25.3 (gangveg) i Kassasjonsår I Qrgdoring Spesialområde, 25.6 (privat veg, parkbelte i industristrøk, friluftsområde, privat småbåthamn, anna spesialområde-strandområde) Kombinerte formål, 25,2 (Rekkjefølgjeområde- massetak) 1.2 Hensikten med reguleringsplanen Formålet med planen er å heimle ein god avslutning av det påbegynte massetaket på Bukkeneset, samt regulere etterbruken av området i trå med kommunedelplanen. 2. Felles føresegner 2.1 Krav til planen a) Anleggsarbeid skal ikkje skje i påska (Skjærtorsdag - 2.påskedag), pinse (pinseaftan - 2.pinsedag), jul (julaftan - 2. juledag), eller nyttårshelg Rekkjefølgjeføresegner a) Frist for avslutta uttak med oppknusing av massar er satt til 1 år etter at planen er godkjent i kommunestyre. b) Før avslutningsarbeidet startast opp skal all utsprengd masse fjernes frå området og alt driftsutstyr fjernes. c) Tiltak i området regulerttil "parkbelte i industristrøk" kanberre utførast når heile uttaket av massetaket er fullført. Plankontoret Hallvard Homme AS 1

52 FØRESEGNER Reguleringsplan Bukkeneset Massetak og Næringsområde Ivar Kåsa, gnr. 99 bnr. 6 d) Før uttaksområdet etter avslutta drift kan leggast ut til sal som næringsområde skal: Heile inngrepsområdet i trå med grønplanen påførast minimum 30cm stadnære overskotsmassar og revegeterast på naturleg måte med massens eiget frøinnhald. o Det er såleis ikkj e tillete å tilføre området stadframand vegetasjonsmateriale, ei heller gjødsle området. o Frist for tilføring av massar til området i hendhald til grønplanen er satt til 2 år etter at planen er godkjent i kommunestyre. Føringar for området nedlagde i "Trafikkplan" for Bukkeneset og Tyrvelidkrysset, godkjend i kommunestyret , skal oppfyllast. Her under skal det bla etablerast godkjend avkøyring frå E-134 og planfri overgang for mjuke trafikantar over europavegen. 2.3 Automatisk freda kulturminner Dersom det under anleggsarbeid skulle dukke opp freda kulturminner, må arbeidet straks stanses og regionaletaten varsles, jf. Kulturminneloven REGULERINGSFORMÅL 3.1 Byggjeområde Friluftsbasert nærings-/ aktivitetsområde a) Innan føremålet er det tillete å etablere friluftsbasert næringsverksemd som: bevertning, rasteplass, dagparkering. b) Mot senterlinje av E134 er det 30m byggjegrense, elles 4m byggjegrense. c) Byggjegrunnen skal dokumenterast under tiltaksgrensa for skadeleg radonstråling, eller det skal gjerast byggjetekniske tiltak, radonsperre el liknande. d) Før utbygging innanfor teig 1, 2 og 3 skal det på situasjonsplan for den aktuelle teig visast aktuelle bygningar, vegar og parkering med meir i samband med byggemelding. e) Utnyttingsgraden på tomtene settes til: Teig Mønehøgde BYA % Teig 1 9m 18 Teig 2 8m 15 Teig 3 8m 18 f) Takvinkel skal være mellom g) Det er ikkje tillata med store, dominerande bygg i teigane som kan verte øydeleggande for påtenkt bruk av område. 3.2 Offentlege trafikkområde Gangveg a) Gangvegen kan opparbeidast med ein breidde på 3m. Plankontoret Hallvard Homme AS 2

53 FØRESEGNER Reguleringsplan Bukkeneset Massetak og Næringsområde Ivar Kåsa, gnr. 99 bnr Spesialområde Privat veg a) Vegen kan etablerast med ein køyrebanebreidde på 4m Privat småbåtanlegg (landelen) a) Det er høve til å gjere nødvendige inngrep for den landfaste delen av bryggeanlegget innan formålet Privat småbåtanlegg (sjødelen) a) Det er høye til å anlegga flytebryggeanlegg for inntil 20 småbåtplassar på 3.5 x 6m innan formålet Anna spesialområde - strandområde a) Det er høve til å etablere rasteplass med benkar og anna som gagnar formålet om rekreasjon innan formålet. b) Det er også høve til å rydde vegetasjon og tilrettelegge for bading og andre aktivitetar som gagnar formålet Parkbelte i Industristrøk a) Sona skal være ein spleisesonesone mellom massetaket og eksisterande terreng etter sluttførd drift av massetaket. b) Terrengbehandling for innspleising av massetaksområde mot spesialområde friluftsliv er tillat, sjå tverrsnitt av område. c) Tiltak i området kan berre utførast når heile uttaket av massetaket er fullført Friluftsområde (på land) Ingen føresegner Friluftsområde (i sjø) Ingenføresegner 3.4 Kombinerte formål Rekkiefolgieområde - Massetak e) Område for rekkj efølgj eføresegner er regulert til sluttføring av massetaket. f) Det er høve til å ta ut masse i område. g) Område for massetaket innan teig 1 skal ligge på høgdenivå med vegen, kote 823. Innan teig 2 skal området ligge på høgdenivå 821, sjå korrigerte høgdekotar. h) Sprengingsarbeid er tillete på kvardagar mellom kl i) Det er høve til å bearbeide utsprengde massar i knuseverk Plankontoret Hallvard Homme AS 3

54 FØRESEGNER Reguleringsplan Bukkeneset Massetak og Næringsområde Ivar Kåsa, gnr. 99 bnr. 6 j) Drift av knuseverket kan føregå kvardagar mellom kl k) Sprengnings og knusearbeid skal ikkje skje i påska (Skjærtorsdag - 2.påskedag), pinse (pinseaftan - 2.pinsedag), jul (julaftan - 2. juledag), nyttårshelg eller i fellesferien (l Juli) 1) Før avslutningsarbeidet startast opp skal all utsprengd masse fjernes frå området og alt driftsutstyr fjernes. m) Frist for avslutta uttak med oppknusing av massar er satt til 1 år etter at planen er godkjent i kommunestyre. n) Frist for tilføring av massar til området i hendhald til grønplanen er satt til 2 år etter at planen er godkjent i kommunestyre. Gvarv den For Plankontoret Hallvard Homme AS Trond Ansten Eriksen Naturforvalter, Arealplanlegger Plankontoret Hallvard Homme. AS Plankontoret Hallvard Homme AS 4

55 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Plankontoret Hallvard Homme AS Pb Valle Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato JTV 2007/ / / Reguleringsplan for Bukkeneset Eg syner til møte med Hallvard Homme (HH) på mitt kontor , og til telefonsamtale i dag, om utkast til reguleringsplan. I møte såg me fyrst og fremst på ein plan for å avslutte masseuttaket, og ikkje på detaljplanlegging av etterbruken av arealet. Til planutkastet HH la att på kontoret har eg fylgjande merknader: I den form plankart og føresegner har, er planutkastet i hovudtrekk i strid med kommunedelplanen (KD). Plankartet syner store voluminøse bygningar, og i føresegnene er nytta: herberge og servering friluftsbasert næringsverksemd. Herberge og servering omfattar alle former for overnattingstader som hotell, pensjonat, hospits, motell og hytteanlegg for overnatting. På område, N 8, skal det vera lettare former for utbygging. I KD står det friluftsbasert aktivitetsområde, dagparkering/rasteplass, servering. Servering i denne samanheng må knytast til dei friluftsaktivitetar planen skal innehalde. Ein reguleringsplan kan ikkje syne eksempel på utbygging, men må heilt konkret taka stilling til bruken av arealet. I telefonsamtale med HH i dag forstod at der var konkrete utbyggingsinteresser. Planen må syne dei aktuelle tiltaka som er aktuelle i dag, og ikkje kva som kan bli aktuelt i framtida. Byggeområde til fritidsbustad er i strid med KD. Ein ny reguleringsplan grip ikkje inn i eksisterande bruk av bygningen. Dersom det er usikkert med konkrete utbyggingstiltak kan eit alternativ vera at det denne omgang berre blir utarbeidd reguleringsplan for å avslutte masseuttaket. Det er å avslutte masseuttaket fylkesmannen har kome med innspel til i brev Med helsing Jon Tvitekkja 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro

56 Vinje kommune Arkiv saknr: 03/855 Løpenr.: 6398/03 Arkivkode: 99/6 Utval Møtedato Utval Saksnr Planutvalet Sakshandsamar: Jon Tvitekkja Framlegg til reguleringsplan for Bukkeneset og Tyrvelikrysset, gnr 99/6 Dokument i saka: Framlegg til reguleringsplan motteken , frå plankontoret Hallvard Homme AS. Brev frå sakshandsamar til plankontoret Svarbrev frå plankontoret, motteke Bakgrunn: Planframlegg vart motteke I brev til planleggjar vart gjort greie for merknader sakshandsamar hadde til planframlegget, og ut frå det vart det bede om at planframlegget vart vurdert på nytt. Den mottok me brev frå plankontoret Hallvard Homme AS på vegne av utbyggarane i området, men utan noko endring av planframlegget. Vurdering: Brevet frå plankontoret er det nødvendig å kommentere, då det inneheld ein del formelle feil på dei område som her er viktige. Me går ikkje inn på noko av førearbeidet til kommunedelplanen, men berre slår fast at det er kommunestyret gjennom kommunedelplanen som har fastsett korleis det vidare detaljplanarbeidet skal gjerast. Kravet er reguleringsplan, og då er det ikkje opp til planleggjaren å gå vegen om eit anna plansystem. Kommunestyret måtte ha gjort særskilt vedtak i tilknyting til kommunedelplanen dersom utbyggingsplan kunne nyttast som plantype. Når det gjeld arealdelen til kommuneplanen er der ein særskilt heimel for å krevje reguleringsplan i pbl 20-4 andre ledd, bokstav a.

57 Det kunne vore sagt mykje om kvifor plankravet i kommunedelplanen er reguleringsplan, og ikkje utbyggingsplan, men me peikar berre på det viktigaste. For ikkje å gjera dei overordna planane alt for omstendelege vert det berre lagt inn hovudføremål, og med føresegner slik at intensjonane i dei overordna planane vert ført vidare gjennom detaljplanar. For byggeområda vert det kravd detaljert reguleringsplan. Desse reguleringsplanane får så kommunestyret seinare til handsaming, og på den måten tek kommunestyret stilling til planane frå overordna nivå, der intensjonane ligg, og ned til detaljnivå der ein ser dei realiserte. Utbygginga vert vurdert i ein heilskap av kommunestyret. Ein utbyggingsplan derimot går ikkje til kommunestyret, men vert vedteken i planutvalet. Slike planar vert nytta i LNF- områda, der kommunestyret i dei overordna arealdelplanane har fastsett lokalisering og omfang av t.d spreidd utbygging av hytter. I slike område vil det vera svært lite interessekonfliktar, og såleis få og enkle avvegingar. For slike område er det vanleg at det i dei overordna arealplanane berre vert sett krav om utbyggingsplanar. I dette planområdet er det viktige omsyn å taka. Fleire innspel til planarbeidet peikar og på det, m.a frå fylkesmannen, både miljøvernavdelinga og landbruksavdelinga. I tidlegare kommunedelplan var Bukkeneset eit LNF-område, og området er urørt. Med den utbygging som no er planlagt bli det store endringar, og det bli mange interesser involvert. Planutvalet, og til sist kommunestyret, må gjera viktige avvegingar av desse mange, og ulike interessene. Bukkeneset er ein fin odde som stikk ut i Eivindbuvatn, og har kvalitetar som det er viktig å taka vare på i ei utbygging. I kommunedelplanen er det sagt noko om kva for utbygging som kan gjerast, og det bli viktig å taka stilling til korleis utbygginga i detalj skal gjerast i form av ein detaljert reguleringsplan. Planen som er fremja er ein flateplan, med berre reguleringsføremål og føresegner, og såleis svært lite å halde seg til, og er som nemnt i strid med kommunedelplanen for Vågsli. Planframlegget er ikkje fremja i samsvar med kravet i kommunedelplanen, jf saksutgeiinga. Planframlegget må difor sendast attende. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Planframlegget er ikkje i samsvar med det formelle plankravet i kommunedelplanen for Vågsli. Planframlegget vert difor sendt attende. Det må utarbeidast detaljert reguleringsplan for heile planområdet, i samsvar med føresegn i kommunedelplanen, jf også 20-4, 2. ledd pkt a, i pbl. Rådmannen, Rune Lødøen, rådmann /s/

58 Vedtak i Planutvalet : Framlegg: Planen vert avgrensa til å omhandle veg/trafikkføremål i planframlegget. Det vert lagt ut til offentleg ettersyn, jfr. Pbl Kartet må rettast opp før det vert lagt ut til offentleg ettersyn. Resten av planframlegget må jobbast vidare med i tråd med intensjonane i kommunedelplanen. VEDTAK: Samrøystes Framlegget vart vedteke. Planen vert avgrensa til å omhandle veg/trafikkføremål i planframlegget. Det vert lagt ut til offentleg ettersyn, jfr. Pbl Kartet må rettast opp før det vert lagt ut til offentleg ettersyn. Resten av planframlegget må jobbast vidare med i tråd med intensjonane i kommunedelplanen.

59 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2007/4409 Løpenr.: 13730/2007 Arkivkode: 88/20 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /18 Plan- og miljøutvalet /129 Sakshandsamar: Jon Tvitekkja Klage på avslag om ikkje å få utvide/tiltette utbyggingsplanen på gnr 88 bnr 20 Vedlegg: Klage frå Knut Olav Edland, datert Pl-sak 06/42 i møte ; klagesak utsett for å vente på uttale frå fylkesmannen. Svarbrev frå fylkesmannen, datert Dokument i saka: Brev frå Knut Olav Edland ; spørsmål om å utvide hyttefeltet. Pl-sak 06/27; avslag på søknaden. Bakgrunn: Me syner til vedlegga som gjer greie for saka. I tillegg eit stutt samandrag nedafor. Knut Olav Edland fekk i 02 ein godkjent ein utbyggingsplan for hytter i området ved Maurebu. I 06 søkte Knut Olav om å utvide/tiltette dette hyttefeltet. Utgangspunktet for søknaden er at han meinar at det sperregjerdet for sau som har kome i området, avgrensar leveområdet for villreinen, og at kommuneplanen av den grunn må kunne fråvikast slik at det kan byggast fleire hytter enn fastsett i planen. Planutvalet avslo søknaden i møte Vedtaket, sak 06/27, lyder slik: Med heimel i arealdelen til kommuneplanen, vedteken , blir utviding/tiltetting i tidlegare utbyggingsplan avslått. Vedtaket blei påklaga, og vedtaket, sak 06/42, i møte lyder slik: Saka vert utsett inntil ein får avklara frå Fylkesmannen korleis ein i framtida skal handsame saker av liknande art. I dette høvet er det prinsipielle spørsmålet om ein skal leggje vekt på å hindre trekk av sau ved hjelp av sperregjerde eller ein skal prioritere villreinens trekkvegar slik som det oftast har vore semje om hittil?

60 Etter fleire purringar mottok me svar frå fylkesmannen , og det er grunnen til at saka blir teke fram att. Brevet frå fylkesmannen ligg med saka som vedlegg, og me syner til det. Vurdering: Talet på hytter er avklara i kommuneplanen. Og kommuneplanen er bindande, jf pbl Det sperregjerde som er bygd i området endrar ikkje noko på det. Saka om sperregjerde blei avgjort av fylkesmannen etter dei kriterium forskrift om tilskot til organisert beitebruk har. Forskrifta har strenge rammer, og dei landbruksfaglege og miljøfaglege vurderingane har ikkje vore samanfallande. Område for hytter reiser heilt andre og langt meir omfattande problemstillingar enn eit sperregjerde for sau. Det er ein grundig planprosess som ligg bak når dette hytteområdet blei vedteke i kommuneplanen. Rådmannen har same tilrådinga no som i sak Rådmannens framlegg til vedtak: Klaga blir ikkje teke til fylgje, og planutvalet held fast på vedtaket i møte , sak 06/27. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Handsaming i Plan- og miljøutvalet : Framlegg frå Ap. v. Roar Berg Hansen: Saka blir utsett til Plan- og miljøutvalet har vore på synfaring i området. Framlegget til Berg Hansen blei vedteke med 5 mot 1 røyst. Saka blir utsett til Plan- og miljøutvalet har vore på synfaring i området.

61

62

63

64 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 06/523 Løpenr.: 4702/06 Arkivkode: 88/20 Utval Møtedato Utval Saksnr Planutvalet Sakshandsamar: Jon Tvitekkja Klage på avslag om å utvide/fortette tidlegare utbyggingsplan på gnr 88 bnr 20 Vedlegg: Klagebrev motteke m/vedlegg. Dokument i saka: Pl -sak 06/27 i møte , med tilhøyrande dokument. Bakgrunn: I møte avslo planutvalet ei utviding/tiltetting av hyttefelt i tidlegare utbyggingsplan. Vedtaket lyder slik: Med heimel i arealdelen til kommuneplanen, vedteken , bli utviding/fortetting i tidlegare utbyggingsplan avslått. Vedtaket har Knut Olav Edland klaga på, og klaga har kome innan fristen. Vurdering: Knut Olav Edland hevdar at saka ikkje er vurdert godt nok. Me syner til brevet hans, som fylgjer som vedlegg. I klagebrevet har det ikkje kome fram andre opplysningar enn dei som var kjende då planutvalet gjorde sitt vedtak , men dei same opplysningane har fått ei noko breiare omtale i klagebrevet. Klagar hevdar at når det er gjeve løyve til eit sperregjerde for sau i området så har det som konsekvens at leveområde for villrein blir avgrensa tilsvarande. På den bakgrunn meinar klagar at det då må kunne byggast fleire hytter i området.

65 Det resonnementet kan me ikkje vera med på. Formålet med sperregjerde for sau er å leggje til rette for best mogleg beite i utmark. Arealdelen til Kommunedelplanen har ikkje restriksjonar på gjerdehald. Men sperregjerdet i området vil vera med å hindre villreintrekket på same måte som utbygging, så det er like viktig å ha streng haldning til det tiltaket som til utbygging og ferdsel. Me kan difor ikkje trekke den konklusjonen at når det har kome eit sperregjerde så kan det også skje hytteutbygging. Det er arealdelen som styrer talet på hytter i utbyggingsplanen. Rådmannens framlegg til vedtak: Klaga bli ikkje teke til fylgje, og planutvalet held fast på vedtaket i møte Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/

66 FYLKESMANNEN I TELEMARK Sakshandsamar, innvalstelefon Gerd Louise Wessel, Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling 3890 Vinje VINJE KOMMUNE,w 2 41 PrfA )' {..^^ 9 1 I _,^ l1} w_ Qi,(,L -^^^ '/^ 2 :? 0 KT Ark.kod:? ^ ^0% A r k.koda S ^123 Vår dato Vår referanse /4177 Dykkar dato Dykkar referanse Saksh. Sam. /011 Svar til utviding / fortetting av hyttefelt ved Maurebu 88/20 - Vinje kommune Vi viser til brev dagsett , og Vi er leie for seint svar. Kommunen ber om ei avklaring frå Fylkesmannen og staten si side om korleis planar om utbygging av hytter i dette området skal vurderast i høve til villrein når det er bygd eit sperregjerde for sau med statstilskot som hindrar villreinens bruk av same område. I høve til vidare hyttebygging er Fylkesmannen sitt syn avklara i samband med gjeldande kommuneplan. Fylkesmannen har ikkje endra syn på dette. Det er slik at Stortingsmelding 21 - Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand (2005) og tilsvarande stortingsmelding nr. 26 ( ) har sett vesentleg sterkare fokus på villreinrog gitt klåre retningsliner for arealforvaltninga i villreinområde. Vi ser det slik at Fylkesmannen si vurdering i samband med kommuneplanen er i tråd med gjeldande nasjonal arealpolitikk. Støtte til sperregjerdet vart avgjort med endeleg verknad i Gjerdet og handteringa av det står der som eit faktum. Spørsmålet i denne saka no er difor om standpunktet vårt i gjerdesaka frå må få konsekvensar for vår handsaming av dagens hytteplanar. Her er det viktig å.halde fast ved at alle vurderingar som er knytt til gjerdesaka i 2005 vart gjort innanfor strenge rammer som var fastlagde gjennom forskrift. Forskrift om tilskot til, organisert beitebruk fastsette kva for kriterium det var sakleg å leggje til grunn for vurderingaav eit eventuelt tilskot. Å leggje andre kriterium og omsyn til grunn, til eksempel' miljøfaglege, ville vera usakleg og i strid med gjeldande rett og kunne føre til eit ugyldig vedtak. Fylkesmannen var i sin vurdering bunde til å vurdere dei temaa som var- fastsett i- forskrifta. Hyttebygging reiser heilt andre og langt meir omfattande problemstillingar. Stilt overfor ønska arealdisponering er ikkje Fylkesmannen bunde av snevre rammer for vurdering og sakshandsaming. Vi skal tvert om sikre at det vert teke vidtrekkande og breie nasjonalpolitiske omsyn. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Org.nummer Internett: Statens hus Gjerpensgt E-post: postmottakø f nte.no 3708 SKIEN 3715 SKIEN

67 Heile saksgangen over fleire år viser at saka om sperregjerdet har vore ei vanskeleg sak for Fylkesmannen i Telemark, med klagehandsaming og omgjering av vedtak, der også Statens landbruksforvaltning har lagt premisser for handsaminga. Landbruksfaglege og miljøfaglege vurderingar har ikkje vore samanfallande hos Fylkesmannen. Miljøfagleg har ein ikkje ønskt dette gjerdet av di det kan hindre at reinsdyra far tilgjenge til ytre del av tangen mellom Songa og Bordalen. Landbruksfaglege vurderingar legg vekt på kva gjerdet tyder for beitebruken i området. Fylkesmannen vil peike på at det no arbeidast med ein regional plan for Hardangervidda som vil omfatte fylka Hordaland, Buskerud og Telemark. Som ei oppfølging av Stortingsmelding 21 ( ) har Miljøverndepartementet bede fylkeskommunar med nasjonale villreinområde om å utarbeide slike planar. Det er naturleg at Vinje kommune spelar problemstillinga inn i planprosessen. Kari Nordheim-Larsen Kopi: Statens Landbruksforvaltning Miljøverndepartementet Direktoratet for Naturforvaltning Telemark Fylkeskommune Mattilsynet, Distriktskontoret for Vest-Telemark 2

68 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2008/2422 Løpenr.: 11779/2008 Arkivkode: 91/5 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /130 Sakshandsamar: Thor Christiansen Søknad om frådeling av eigedomen "Hamre" gnr.91/5 - Halvor Hamre Vedlegg: Gardskart Dokument i saka: Søknad om frådeling m/kart, motteken Vinje kommune Utskrift møtebok m/ kart frå møte i Vinje jordstyre Bakgrunn: Halvor Hamre, Edland søkjer om frådeling av tomt med hytte frå sin eigedom Hamre gnr. 91/5 i Haukeli, Vinje kommune. Småbruket grenser til eit bustadområde. Tomta skal vere på eit dekar og ligg i ein skogteig om lag 80 meter vest for tunet på garden. Det er dotter Margit Hamre, Edland som skal overta hytta til fritidsføremål. Ho overtok og våningshuset på eigedomen då det vart frådelt i Hytta er på 45 kvm er frå 1958 og er tidlegare nytta som ei av til saman fire utleigehytter på eigedomen. I samband med søknad om godkjenning av hytteplan i 1975 gjorde Vinje Jordstyre i møte den vedtak om at dei ikkje vil gå mot planen, men setje krav om at hyttene ikkje må delast i frå garden, jf. møtebok. Hyttene er ikkje i bruk lenger, og det er om lag 20 år sidan det var husdyr på eigedomen. Arealdata frå NIJOS gardskart for gnr. 106/18. Tal i dekar. Fulldyrka Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Anna Ikkje Totalt mark klassifisera Vurdering:

69 Deling av landbrukseigedom er omhandla av lov om jord av nr. 23 (Jordlova) Jordlova 12. Deling 1,2,3. ledd Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. [ ] Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan gjevast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. I høve til jordlova 12 kan ein gjeve løyve til deling om det er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gje, eller om det er samfunnsinteresser av stor vekt som talar for å gje løyve til frådeling. Ut frå arealoppgåva kan ein stille spørsmål om denne eigedomen har ein slik storleik og ligg slik til at den objektivt kan gje grunnlag for lønsam drift som er eit krav for at eigedomen skal kunne definerast som ein landbrukseigedom i høve til jordlova 12, jf. rundskriv M-4/2003. Ressursane er uansett så små at ein neppe kan rekne med sjølvstendig drift på eigedomen, men at jordbruksarealet vert halden vedlike ved utleige av slått. Utleigehytter har i dag ein heilt annan storleik og standard enn for på 30 sidan då Vinje Jordstyre sette som krav at hyttene ikkje kunne delast i frå garden. Dei vil neppe utgjere noko inntektspotensial i dag. Med dette til grunn kan ein ikkje sjå at frådeling vil vere i strid med delingsparagrafen i jordlova og vil tilrå søknaden. Frådeling som omsøkt er i strid med arealplanane på staden som er landbruk, natur og friluftsliv (LNF). I LNF- området kan det berre gjevast løyve til frådeling i samband med stadbunden næring, og søknaden må i tillegg handsamast etter plan- og bygningsloven. Rådmannens framlegg til vedtak: Halvor Hamre, Edland får i medhald av jordlova 12 løyve til å dele i frå tomt på eit dekar med hytte frå sin eigedom gnr.91, bnr. 5 i Vinje kommune som omsøkt Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/

70

71 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2008/457 Løpenr.: 12262/2008 Arkivkode: 123 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /131 Sakshandsamar: Lasse Mathisen/Dorthe Huitfeldt Fylkesdelplan for Hardangervidda høring på planprogram Vedlegg: Planprogram Fylkesdelplan for Hardangervidda Dokument i saka: Fylkesdelplaner for bruk og vern av prioriterte fjellområder fastsetting av nasjonale villreinområder, datert (Miljøverndep). Planprogram Fylkesdelplan for Hardangervida , datert juni Bakgrunn: I bestillingsbrevet frå MD den står det: Miljøverndepartementet ber med dette om at fylkeskommunene utarbeider fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. For flere områder vil oppgaven bestå i å revidere eksisterende planer. Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. De vil være rettningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene. Hardangervidda er eitt av områda som har status som nasjonalt villreinområde. Det er tidlegare utarbeidd fylkesdelplan for Hardangervidda aust, målet no er å revidere denne og lage ein heilskapleg plan for heile Hardangervidda. Planen omfattar 3 fylke og 9 kommunar. Det er nedsett ein topptung politisk styringsgruppe, med rep. frå alle kommunane og fylka, samt ein frå villreinnemnda. Leiar av styringsgruppa er Lars Bjaadal (fylkesvaraordførar i Telemark). Det er oppnemnt eit arbeidsutval, der mellom anna Arne Vinje er representert. I tillegg til dette kjem det referansegruppe, administrativ faggruppe og andre fag- og

72 interessegrupper. Ellen Korvald er tilsett som prosjektleiar, med kontorstad Buskerud fylkeskommune. Planarbeidet skal gjennomførast som eitt 3-årig prosjekt, der ein legg opp til slutthandsaming i fylkestinga i løpet av 2010 og med endeleg handsaming i MD i Planprosjektet skal gjennomførast som eitt spleiselag mellom dei tre fylkeskommunane og MD. Det er ikkje lagt opp til at kommunane skal bidra økonomisk, men det er ein føresetnad at kommunane yter ein betydeleg eigeninnsats i arbeidet med planen. Alle dei tre fylkeskommunane handsama planprogrammet i juni og har gjort vedtak om å legge det ut på høring. Frist for merknader til planprogrammet er sett til 10. oktober Vurdering: Vinje har vore gjennom ein tilsvarande prosess tidlegare, med fylkesdelplanen for Hardangervidda aust. Lokalt gode prosessar er viktige å få til dersom planarbeidet skal lukkast, og det lokale arbeidet må kome i gang så fort det endelege planprogrammet er vedteke. Arbeidet med planprogrammet har vore igjennom ein brei prosess før den vart lagt ut på høring. For kommunane er kapittel 6.2 det mest sentrale. Dette kapittelet omhandlar sentrale spørsmål og oppgåver i dei lokale prosessane. Eventuelle merknader til planprogrammet bør fyrst og fremst kome her. Rådmannens framlegg til vedtak: Plan- og miljøutvalet i Vinje kommune har ikkje merknader til planprogrammet for Fylkesdelplan for Hardangervidda Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/

73 Buskerud fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Telemark fylkeskommune PLANPROGRAM etter 16-2 i plan- og bygningsloven for Fylkesdelplan for Hardangervidda Omfatter deler av kommunene Hol, Nore og Uvdal og Rollag i Buskerud fylke, Eidfjord, Odda, Ullensvang og Ulvik i Hordaland fylke Tinn og Vinje i Telemark fylke Revisjon av fylkesdelplan for Hardangervidda Aust og ny fylkesdelplan for vestlig del av Hardangervidda. Høringsutgave juni 2008 Høringsfrist

74 Forord Dette planprogrammet utarbeides som første ledd i arbeidet med Fylkesdelplan for Hardangervidda. Det utarbeides etter plan- og bygningslovens 16-2 og skal vise rammer, utredningsbehov og opplegg for gjennomføring av selve planprosjektet. Planarbeidet har bakgrunn i oppdrag fra Miljøverndepartementet, jfr. brev datert Det skal være et 3-årig prosjekt med avslutning innen utgangen av For mer informasjon om bakgrunn og rammer vises det til selve planprogrammet. Planprogrammet utformes gjennom en bred prosess. Nedenfor listes møter der dette har vært til drøfting og/eller behandling så langt: Dato: Møte: 10. april 2008 Administrativ gruppe Geilo i Hol kommune 21. april 2008 Arbeidsutvalget (AU) Åmot i Vinje kommune 21. mai 2008 Styringsgruppen Tyssedal i Odda kommune 4. juni 2008 Fylkesutvalget i Telemark Vedtak om høring 11. juni 2008 Fylkesutvalget i Buskerud Vedtak om høring 19. juni 2008 Fylkesutvalget i Hordaland Vedtak om høring De tre fylkeutvalgene fattet i juni 2008 følgende vedtak: 1. Fylkesutvalet vedtek å legge framlegg til planprogram for fylkesdelplan for Hardangervidda ut til offentleg ettersyn med høyringsfrist 10. oktober Berørte kommunar, statlege etatar med ansvarsfelt i planområdet, Mi jøverndepartementet, grunneigarorganisasjonar, næringsorganisasjonar, miljø- og friluftsorganisasjonar, og andre organisasjonar med interesser i området skal tilskrivast om høyringa. 3. Fylkesutvalet legg til grunn at resultatet frå høyringa vert innarbeidd i eit endeleg planprogram, som vert lagt fram for fylkesutvala i dei tre fylka til godkjenning. Vedteke planprogram skal vera utgangspunkt for utgreiingsbehov og vidare planprosess. Etter høringen skal innkomne merknader vurderes av arbeidsutvalget og av styringsgruppen, og planprogrammet skal revideres før det endelig fastsettes av fylkesutvalgene i de tre fylkene. Spørsmål om planarbeidet kan rettes til leder av styringsgruppa Lars Bjaadal (fylkesvaraordfører i Telemark) lars.bjaadal)t-fk.no eller prosjektleder Ellen Korvald ellen.korvald(a)bfk.no. På nettsiden ligger også informasjon om planprosjektet. Merknader til planprogrammet sendes sekretariatet for Fylkesdelplan for Hardangervidda, Buskerud fylkeskommune, Fylkeshuset, 3020 Drammen innen 10. oktober 2008.

75 Innhold Forord side 2 Innhold side 3 1. Fylkesdelplanens formål side 4 2. Nasjonale føringer side 5 3. Regionale planer etter plan- og bygningsloven side Kommunenes plansituasjon side Organisering og politisk behandling side Planfaglige rammer for prosjektet side Kunnskapsbehov - utredninger og registreringer side Gjennomføring og sluttføring side 29 Gryttjønn Foto: Lars Inge Enerstvedt 3

76 1. Fylkesdelplanens formål Miljøverndepartementet har i brev datert 12. april 2007 gitt flere fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Hardangervidda, med landets største villreinstamme, er ett av disse fjellområdene. Tilsvarende planarbeid er per i dag satt i gang i Rondane - Sølnkletten og Setesdal Ryfylke - Setesdal Austhei. Andre planer starter opp etter hvert. Hovedformålet med fylkesdelplanen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Planen skal legge til rette for lokalsamfunnenes behov for nærings - og bygdeutvikling, samtidig som den skal sikre villreinen langsiktig gode livsvilkår og tilstrekkelige leveområder. Bruk og vern av nasjonalparken og andre verneområder er fastsatt i egne forskrifter og forvaltningsplaner, og inngår ikke i denne planens vurderingsområde. Planen skal omfatte både de vestlige og de østlige deler av Hardangervidda, og omfatter således arealer i både Hordaland, Telemark og Buskerud fylker. Berørte kommuner er Odda, Ullensvang, Ulvik og Eidfjord i Hordaland, Tinn og Vinje i Telemark, samt Hol, Nore og Uvdal og Rollag i Buskerud. Hordalan Kart 1. Hardangervidda med administrative grenser. Fylkesdelplan for Hardangervidda innebærer revisjon av Hardangervidda Aust, godkjent av Miljøverndepartementet i 1998, og ny planlegging på Vestvidda. Målsettingen er å få en felles og helhetlig plan som kan bli et aktivt styringsverktøy for så vel lokale som regionale myndigheter. 4

77 2. Nasjonale føringer 2.1 Miljøverndepartementets føringer Oppdragsbrev fra Miljøverndepartementet datert Miljøverndepartementet skriver i sitt brev: "Det er en overordnet nasjonal målsetting at Norges unike fjellandskap skal tas vare på som leveområder for sårbare arter, regionalt og nasjonalt rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag for levende bygder. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Villreinen skal ha en sentral plass i norsk fjellfauna også i framtida, og det et nasjonalt mål at villreinens leveområder skal sikres. Dette skal skje gjennom regionale planer. Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planene vil være et ledd i oppfølging av regjeringens samlede politikk for fjellområdene." I brevet trekkes viktigheten av å stanse tap av biologisk mangfold fram, og dessuten Norges internasjonale ansvar for å ta vare på villreinen. Videre understrekes at regjeringen ønsker at nasjonalparker og landskapsvernområder skal utvikles som en ressurs for lokal verdiskapning. Regjeringen har i erklæringen fra Soria Moria og i St.meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken slått fast at den vil utvikle en fjellpolitikk parallelt med en videreutvikling av landbrukssektoren. I følge brevet: "Regjeringen ønsker å medvirke til en positiv utvikling for de områdene som er mest utsatt når det gjelder bosetting og arbeidsmarked. Det legges vekt på næringsutvikling basert på det lokale ressursgrunnlaget og regionale fortrinn. Potensialer som ligger i næringskombinasjoner i fjellregionene må utnyttes. Regjeringen ønsker å medvirke til en satsing for å videreutvikle samarbeidet mellom lokalt og regionalt næringsliv, forvaltning og kunnskapsinstitusjoner med sikte på økt innovasjon i fjellområdene, bl.a. grønt reiseliv. Departementet peker også på det grunnlag kulturminner og kulturmiljøer gir av kunnskap, opplevelser og verdiskapning. Hardangervidda er ett av 10 nasjonale villreinområder. Avgrensning og retningslinjer for arealbruk i det enkelte område skal avklares gjennom regionale planprosesser. Hardangervidda vil sammen med områdene Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei og Nordfjella utgjøre "europeisk villreinregion sør". Om organiseringen sier departementet at de legger vekt på at politisk ledelse i berørte kommuner får plass i planarbeidets styringsgruppe. Det forutsettes videre at fylkesmenn og statlige villreinnemnder trekkes aktivt inn i planarbeidet. Om planens form og innhold sier MD bl.a. at planen bør: omfatte tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområder gi strategier for avgrensning av fritidsbebyggelse og reiselivsanlegg, over kommune- og fylkesgrensene konkretisere omfang og lokalisering av framtidig utbygging unngå oppsplitting av nasjonale villreinområder utbedre mulighetene for utveksling mellom villreinens leveområder avklare omfang og lokalisering av virksomhet og tiltak i influensområdene Det skal kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene hvor ny utbygging bør unngås: "Med utgangspunkt i en naturfaglig begrunnet avgrensning av vilireinenes leveområder, må det foretas en avveining mot andre samfunnsinteresser før det kan kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene, som skal danne den langsiktige grensen mot utbygging i fylkesdelplanen. " Det forventes at alle aktuelle sektorer og interessegrupper er del av vurderingen i planen. 5

78 Videre dialog med departementet Oppstartsmøte for planen ble holdt i Drammen 13. april 2007 med 50 deltakere. Statsråd Helen Bjørnøy innledet om planarbeidet og presiserte at planen skal ha et videre perspektiv enn bare villrein. Oppstartsmøtet viste stor interesse og positiv holdning til dette planarbeidet. I dialogmøte mellom politisk rådgiver i Miljøverndepartementet og politisk ledelse av planprosjektet den 14. april 2008 var bl.a. balansen mellom langsiktig sikring av villreinens levekår og lokalsamfunnenes muligheter for bygdeutvikling og bruk av Hardangevidda tema. Departementets ledelse var tydelige på at villreinen skal ivaretas, men at den helhetlige prosessen som fylkesdelplanen legger opp til også vil avklare hvor det kan åpnes for ulike typer arealbruk og næring. 2.2 Nasjonale føringer ellers Stortingsmeldinger Av stortingsmeldinger som de siste åra gir føringer av betydning for arbeidet med fylkesdelplan for Hardangervidda oppsummerer vi kort: I St. meld. nr. 25 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slås det fast at inngrepsfrie områder har stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse, men også kan være svært viktig for det biologiske mangfoldet. I den såkalte 'Fjellteksten' en kommentar til statsbudsjettet i 2003 i St.meld. nr. 65 ( ), ble det utarbeidet føringer for bærekraftig bruk av utmark og fjellområdene i Norge. Her gis retningslinjer for økt turistmessig bruk av disse områdene, både på arealer utenfor og innenfor større verneområder opprettet etter naturvernloven. Dette gjelder spesielt tiltak retta mot utvikling av kvalitetsturisme, med respekt for det naturlige, økonomiske, sosiale og kulturelle miljøet i fjellregioner. Stortinget ble forespeilet en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområder. I St. meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet. Om regional og distriktspolitikken omtales spesielt innsats for utviklingsstrategier for fjellområdene. Regjeringen har som mål å utvikle en politikk for fjellområdene parallelt med videreutvikling av landbrukssektoren, jfr. Soria Moria erklæringen. Regjeringen ønsker å medvirke til å videreutvikle samarbeid mellom lokalt og regionalt næringsliv, forvaltning og kunnskapsinstitusjoner med sikte på økt innovasjon basert på lokale fortrinn i fjellområdene, bla. grønt reiseliv. Satsingen har som mål å utnytte samspillet mellom ulike sektorer og næringer som er lokalisert i fjellområdene, og å stimulere til økt tilflytting til disse områdene. St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fokuserer bl.a. på at regjeringen ønsker å prioritere arbeidet med forvaltingsplaner for verneområder med sikte på økt bruk uten at verneområdene svekkes (3.3). landbruks- og matdepartementet har utarbeidet en strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk. Strategien legger vekt på levende bygder med et livskraftig landbruk, samt økt produksjon av andre varer og tjenester med grunnlag i næringens ressurser. (3.3.3) regjeringen vil støtte og oppmuntre arbeid med bl.a. fylkesdelplaner med vekt på lokal verdiskapning knyttet til natur og kultur (3.4) regjeringen vil stimulere til en helhetlig arealforvaltning i fjellkommunene. Den vil stimulere til at fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner samarbeider om regionale planer for fjellregioner som avklarer langsiktige rammer for blant annet hyttebygging, næringsutvikling og store infrastrukturtiltak. Regjeringen vil også stimulere til bedre samordning mellom verneforvaltning og forvaltning etter plan- og bygningsloven og andre lover i fjellet. Det vises til St.meld. 21 ( ) Hjarte for heile landet. (5.3.3) regjeringen vil sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder (5.3.4). regjeringen vil ha en nasjonal hyttepolitikk som sikrer miljø og omgivelser, med kommunene som hovedansvarlig aktør (5.3.7). Det skal trekkes klare grenser for områder med nasjonale interesser der hyttebygging bør unngås, bl.a. leveområder, randsoner mot leveområder og viktige korridorer for villrein nevnes. 6

79 Verneområder Store arealer på og rundt Hardangervidda er vernet etter naturvernloven: Hardangervidda Nasjonalpark Møsvatn Austfjell Landskapsvernområde Bjortjønn dyrefredningsområde Møsvasstangen Landskapsvernområde med dyrefredning Skirvedalen naturreservat Bjoreiddalen natrureservat Skaupsjø/Hardangerjøkulen landskapsvernområde Kart 2. Verneområder på Hardangervidda. I disse områdene gjelder forvaltingsregler fastsatt i verneforskrifter, i forvaltningsplan eller i planbestemmelser. Arbeid med revidering av forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsområde har pågått i 2006 og Den er nå til sluttbehandling i Direktoratet for naturforvaltning. I tillegg er en biotop på Finse vernet gjennom viltloven og et område i Ullensvang er vernet gjennom plan- og bygningsloven. Fylkesdelplanen vil ikke gi føringer for disse områdene, men fylkesdelplanen må vurdere de omkringliggende arealene i lys av forvaltningsplanen. 7

80 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Aktuelle rikspolitiske retningslinjer gjeldende for Hardangevidda er RPR for Verna Vassdrag. Disse vassdragene er vernet mot kraftutbygging: Buskerud: Numedalslågen (også Hordaland) Rolv Gvetåi Hordaland fylke: Veig Opo Opo med Låtefoss Kinso o Bjotveitelva Telemark: o Kvenna (også Hordaland) o Austbygdåi o Skjerva Retningslinjene har innvirkning på tiltak knyttet til inntil 100 metersbeltet langs vannstrengen, og gir også retningslinjer for håndtering i henhold til kommunale arealplaner. Nasionalparkkommuner og nasionalparklandsbyer Tinn, Vinje og Hol kommuner ble i februar 2008 utpekt som nasjonalparkkommuner. Geilo ble utpekt som nasjonalparklandsby knyttet opp mot Hallingskarven nasjonalpark. I alt 23 kommuner og 5 tettsteder i landet er gitt denne statusen. Ideen er å stimulere til økt verdiskapingen i kommuner og lokalsamfunn med utgangspunkt i nasjonalparkenes verdi som kvalitetsstempel på villmarksnatur. Prosjektet skal evalueres om 2-3 år. Prosjektet vil således gå parallelt med fylkesdelplanarbeidet, og kunne være til gjensidig nytte. Den internasjonale landskapskonvensjonen Norge har ratifisert den internasjonale landskapskonvensjonen. Dette betyr at begrepet landskap skal integreres bedre i bl.a. arealforvaltningen. Vurderinger av landskapets betydning skal også tillegges større vekt og forutsetter en god lokal integrasjon i arbeidet med utforming av hva som er landskapets innhold. Nve lovforslag Følgende nye lovforslag kan få betydning for den statlige politikken og påvirke rammene for fylkesdelplanen innenfor planperioden: Forslag om ny lov om naturmangfold Forslag til ny plan- og bygningslov Andre offentlige utredninger/ dokumenter 0 ViSa-rapporten - Villrein og samfunn, fra 2004, har vært med å gi grunnlag for arbeidet med fylkesdelplanene for villreinområdene. Norges internasjonale ansvar for å ta vare på villreinen for framtida fokuseres. Rapporten har som mål å gi en veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. En viktig intensjon er også å løfte villreinforvaltningen inn i den generelle samfunnsplanlegging og arealforvaltning, og slik får en helhetlig tilnærming til fjellområdene. o Ta landet i bruk - Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling , fra 2007, tar utgangspunkt i regjeringens mål om et levende landbruk, samt verdiskapning og livskvalitet basert på bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdene sine ressurser. Mht. reiseliv og opplevelsesproduksjon påpekes utmarka som en unik ressurs for opplevelser innen friluftsliv og reiseliv. Potensialet for økt nærings- og turistbruk av fjellområdene, både innenfor og i tilknytning til vernede områder, fokuseres også. o Rv 7 Hardangervidda og villreinen. Statens vegvesen avsluttet i 2006 et 5-års prosjekt hvor man fulgte villreinens arealbruk på Hardangervidda med GPS-teknologi. Prosjektet skulle blant annet dokumentere i hvilken grad rv 7 påvirker villreinens trekk mot, og bruk av, områdene nord 8

81 for riksvegen. Prosjektet er vedtatt videreført for ytterligere å styrke kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med fylkesdelplanen. Resultatene fra prosjektet danner det faglige grunnlaget for en anbefaling av fremtidig vinterdrift av rv 7 i budsjettproposisjonen for Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utført prosjektet på vegne av Vegdirektoratet. Statens vegvesen Region vest har samtidig vurdert forskjellige tunnelalternativer med sikte på både å redusere barriereeffekten av rv 7 for villreinen, og å øke regulariteten for trafikken ved å legge spesielt værutsatte strekninger av vegen i tunnel. o Konseptvalgutgreiing for E134 over Haukelifjell, rapporten fra Statens Vegvesen 2007, vurderer strekningen Grostøl - Vågsli. Dette er en ca. 60 km lang og til dels vanskelig høyfjellsstrekning over Seljestad og Haukeli. Hensikten er å skissere alternative løsninger for å forbedre framkommelighet, regularitet, redusere drivstofforbruk for kjøretøy og å ivareta villreinen på denne viktige fjellovergangen. Nye vegtrasser og tunnelløsninger er del av disse vurderingene. Nasjonal strategi for reiselivsopplevleser, utredning fra Nærings og handelsdepartementet desember 2007, har som mål å styrke det norske reiselivet. Utredningen har bl.a. fokus på at utvikling av reiselivet må balanseres med hensynet til miljøet. Man ønsker et pilotprosjekt for utvikling av bærekraftige reisemål, og dessuten å se på mulighetene for å bruke nasjonalparker i reiselivssammenheng. 9

82 3. Regionale planer etter plan- og bygningsloven 3.1 Fylkesdelplan for Hardangervidda Hardangervidda Aust 1998 Fylkesdelplan for Hardangervidda Aust ble vedtatt i fylkestingene desember 1996, og godkjent av Miljøverndepartementet Bakgrunnen for planarbeidet var et initiativ fra Miljøverndepartementet om "et plansamarbeid mellom Buskerud og Telemark fylkeskommuner for de delene av Hardangervidda som ligger i kommunene Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Tinn og Vinje. Formålet med planarbeidet var gjennom en kartlegging og avveining av arealbruksinteresser, bruk og vern sørge for at villreinstammen sikres overlevelse i livskraftig bestand. Det er viktig at kommunene får anledning til næringsutvikling i nærområdene til Hardangervidda, men dette må skje på en slik måte at kvaliteten på de viktige områdene for villreinen bevares." Den vedtatte fylkesdelplanen omfatter: en politisk del med plankart (målestokk 1: ), arealstrategier og retningslinjer for planoppfølging beskrivende del med underlagsmateriale og temakart Planens hovedmål var: "Villreinstammen på Hardangervidda skal sikres leveområder for å kunne overleve i en livskraftig bestand - i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og lokale ønsker om å ivareta villreinstammen. I samsvar med gjeldende forvaltning av villreinstammen på Hardangervidda skal stammen ha en størrelse som både sikrer en langsiktig overlevelse og et grunnlag for høsting. Den framtidige bruken av Hardangervidda skal bygge på et føre-var prinsipp og ivareta både naturgrunnlag, kulturelle verdier og næringsvirksomhet som grunnlag for bosetting i bygdene. Landbruket har gjennom generasjoner vært drevet i et samspill med naturen. For å sikre en levedyktig næring i området, må det legges til rette for en utvikling der utmarksressursene kan brukes til å styrke næringsgrunnlaget" Arealstrategiene i planen rettet seg mot villreinens leveområder og randområdene som ble avgrenset på plankartet. Leveområdene ble avgrenset på bakgrunn av lokale områdevise møter med aktører som har kunnskap om villreinens bruk av Hardangervidda. Randområdene ble delt i to soner; sone for hytte- og turistområder og sone for mindre berørte natur og landbruksområder. Hytte- og turistområdene var i hovedsak områder der det var, eller var åpnet for denne type utbygging i kommuneplanene på det tidspunktet fylkesdelplanen ble utarbeidet, og var områder som skal kunne videreutvikles som dette. De mindre berørte natur- og landbruksområdene var i hovedsak landbruks-, natur- og friluftsområder i kommuneplanene. Et viktig strategisk grep i fylkesdelplanen var innføring av retningslinjer om konsekvensvurderinger i plan- og tiltakssaker som kunne berøre hensynet til villrein. Konsekvensvurderingene rettet seg både mot villreinens leveområder og randområdene. I randområdene var problemstillingene spesielt knyttet til planer og tiltak som kunne gi økt/endret ferdsel i villreinens leveområder. Retningslinjene gir en detaljert opplistning over tiltak og aktiviteter som skal konsekvensvurderes, og saksgang for å avklare utredningsbehov og innhold i utredningene. Innenfor villreinens leveområder gir planens retningslinjer føringer for utbyggingstiltak, vegbygging og vinterbrøyting av veier, ferdsel (herunder kommunale sti- og løypeplaner, organisert turtrafikk, motorferdsel, Forsvaret og ferdselsrestriksjoner etter viltlova) og informasjon. Fylkesdelplanen har en egen del knyttet til planoppfølging. Planoppfølgingen omfatter årlig fylkesplanmelding, etablering av samarbeidsforum for oppfølging av planen, indikatorer for å følge utviklingen i planområdet, utarbeidelse av kommunale sti- og løypeplaner og oppfølgende undersøkelser og prosjekter. Her ble det lagt vekt på styrket kunnskap om miljøbasert næringsutvikling i de nære bygdene til Hardangervidda, kunnskap om ferdsel fra hytte- og turistområder i randsonene og endringer i friluftslivet. 10

83 Erfaringer og behov for revisjon Spørsmålet om revidering av Hardangervidda Aust planen ble tatt opp alt i Som ledd i dette ble det gjennomført en analyse av byggeaktiviteter i virkeområdet for Hardangervidda Aust. Denne viste bl.a. en kraftig vekst i byggeaktiviteten innenfor planens virkeområde. Byggeaktiviteten i villreinens leveområder holdt seg stabil i perioden, mens veksten i det alt vesentlige skjedde i randområdene utenfor villreinområdene. Det er også laget sti- og løypeplaner for de fleste kommunene. Disse planene viser at lokalt oppkjørte og merka løyper går utenfor denne planens virkeområde. Det tilrettelagte løypenettet som ligger i villreinens leveområder er primært knyttet til DNT's virksomhet ble det besluttet å revidere Hardangervidda Aust planen. Oppstartsmøte viste bred enighet om dette. Men oppstartsmøtet viste også noe ulike oppfatninger av fokus: kommunene og lokalsamfunnene fokuserte på behovet for å få presisert næringsutvikling og bosetting i forhold til dagens plan. De ønsket ikke en "villreinplan", men en "sameksistensplan". fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger ble det lagt vekt på at hovedfokus i Fylkesdelplanen er naturgrunnlag/villrein, og at det ikke var ønskelig at den "vris" til i hovedsak å tilrettelegge for utvikling. Ved årsskiftet 2004/2005 ble det gjennomført en internettbasert medvirkningsundersøkelse. Formålet var å få kunnskap om erfaringene fra gjeldende plan. Kort oppsummert viste undersøkelsen et ønske om revisjon, og at planen skal være en plan som balanserer bruk og vern. Arbeidet med revisjon av Hardangervidda Aust stanset opp, og er nå erstattet av oppdraget om den Hardangerviddaplanen man nå er i gang med. Det vises til utkast til planprogram for Hardangervidda Aust, datert , for mer om erfaringer fra forrige fylkesdelplan. 3.2 Fylkesplan for Buskerud Gjeldende plan er for perioden Ny planstrategi er under arbeid og nå til høring. Fra gjeldende plan refereres: Visjon: En ønsket utvikling i Buskerud skal være bærekraftig og innovativ for å fremme næringsutvikling og bolyst. Overordnede grep: Flere overordnede grep er aktuelle, i denne sammenheng er særlig følgende aktuelt: I øvre del av Buskerud gjennomføres en fortsatt satsing på reiseliv. Til reiseliv hører hyttebygging, natur- og kulturbaserte opplevelser og annet næringsliv som yter tjenester til turister og hyttebrukere. Prinsippene for Fremtidsrettet Hytteutvikling legges til grunn for å oppnå en bærekraftig utvikling som fremmer lokal verdiskaping og bosetting, og som bygger på langsiktig arealforvaltning og ivaretar viktige natur-, miljø- og kulturverdier. En ønsket utvikling for dalførene og midtfylket: Utvikling av tettstedene og en funksjonsfordeling mellom de etablerte sentrene vil være en viktig strategi i tillegg til bevisst og aktiv næringsutvikling. Tiltak for en befolkningsutvikling som stabiliserer og styrker bosettingen i disse områdene må stå sentralt. Bl.a. må fylkeskommunen sammen med kommunene arbeide for at kommunene framstår som like attraktive å bo og være i både for kvinner og menn og for hyttefolk og tilreisende. Reiselivet kan utvikles til å bli enda sterkere, men det forutsetter bedre kommunikasjon mot sentrale strøk. For disse områdene kan telependling og bruk av IKT være et viktig bidrag til å bremse videre sentralisering, men gode kommunikasjoner til byene er helt avgjørende. Fjellregionsamarbeidet er en erkjennelse av at fjellområdene står over for særskilte utfordringer som ses i sammenheng med andre fjellområder i Norge. Det må utformes en fjellregionpolitikk som bl.a. tar utgangspunkt i lokalsamfunnsutvikling, næringsliv, arealbruk og merke varebygging. 11

84 3.3 Fylkesplan for Hordaland Fylkesplan for Hordaland er vedtatt av Fylkestinget 11. oktober Det gjennomgående temaet i fylkesplanen er verdiskaping. Satsingsområdene er næringsutvikling, kompetanse, kultur, transport, areal og miljø. Det blir arbeidet med, eller er i ferd med å startes opp, flere fylkesdelplaner: bl.a. klimapolitisk handlingsplan for Hordaland og fylkesdelplan for små vasskraftverk. Det arbeides også med å utvikle reiselivsnæring i tråd med såkalte "geoturismeprinsipper". I bl.a. Hardanger er det, i samarbeid med Innovasjon Norge, satt i gang et prosjekt med sikte på at reiselivsnæringen kommer lokalsamfunnet til gode. Prosjektet skal framheve områdets egenart ved å fokusere på miljø, kultur, estetikk og kulturarv. Areal- og miljømål i fylkesplanen noen hovedpunkter: Regionene og lokalsamfunnene i Hordaland skal utfylle hverandre og utvikles med utgangspunkt i egne fordeler og særtrekk. Lokalisering av boliger, næringsvirksomhet og tjenesteyting skal skje med hensyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lavest mulig transportbehov. Lokalsamfunnene skal ha gode miljøkvaliteter, universell utforming, sammenhengende grøntstruktur, samt tilgang til friluftsareal og møteplasser for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. Hordaland sitt landskap skal forvaltes i et langsiktig tidsperspektiv og som kilde til identitet og livskvalitet Hordaland skal verne om biologisk mangfold og verdifulle areal- og naturressurser på land og i sjø, som strandsona, friluftsområde med regional verdi, større inngrepsfrie områder og kulturmiljø. Spesielle arter skal sikres mot utrydding. Egnede areal- og naturressurser skal kunne nyttes til bærekraftig næringsutvikling Hordaland skal ha et livskraftig landbruk i levende bygder. Gjengroing av verdifulle kulturlandskap og oppsplitting av viktige jordbruksområder skal begrenses. Kulturminne og kulturmiljø skal forvaltes som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. Nytteverdi/egenverdi må dokumenteres før vern. 3.4 Fylkesplan for Telemark Fylkesplanen for Telemark ble vedtatt i 2002 og forlenget i 2005 og 2007 slik at den nå gjelder ut Ny planprosess starter opp høsten 2008 med sikte på nye fylkesplan eller nytt planverk fra Hovedmålet for fylkesplanen er å øke folketall og arbeidsplasser gjennom å synliggjøre og videreutvikle fylkets kvaliteter som bosted, arbeidssted, etableringssted og ferie- og fritidssted. De strategiske satsingsområdene er infrastruktur - miljøvennlig areal og transportutvikling, kompetanse, næringsutvikling/det gode bosted og kultur og identitet: Bedre infrastruktur både på veg og bane for å få bedre og raskere kommunikasjon internt i fylket og til omgivelsene. Økt kompetanse i befolkning og arbeidsliv gjennom utvikling av utdanningsinstitusjoner og FoU og bedre samhandling mellom disse virksomhetene og samfunnet rundt. Nyskaping og nyetablering i næringslivet gjennom utvikling av bedriftsklynger, ilandføring av naturgass, utvikling av reiseliv og landbruk. Trekke til seg folk, arbeidskraft og etablerere gjennom utvikling av gode og attraktive lokalsamfunn og satsing på kultur og identitet. Det utarbeides årlige handlingsprogram med konkrete satsingsområder. 12

85 Programområder i gjeldende fylkesplan som har spesiell relevans for planarbeidet på Hardangervidda: Veg: Ruste opp E 134 som nasjonal transportkorridor mellom øst og vest. Jernbane : Videre utredningen av Haukelibanen (høghastighetsbanen). Reiseliv: Utvikle Telemarks særpreg og identitet gjennom kultur, natur, tradisjoner, landskap og utforming av stedene. Primærnæring : Stimulere kultur- og naturbaserte næringer, opprettholde kulturlandskapet. Gode lokalsamfunn Mobilisere lokalsamfunns- og næringsutvikling i de minste grendene. Økt fokus på fysisk aktivitet og friluftsliv. Identitetsbygging : Forvalte kulturlandskap og kulturminner. Villreinflokk. Foto: Knut Nylend 13

86 4. Kommunenes plansituasjon 4.1 Hol kommune Fakta om Hol: innbyggere Totalareal 1889 km2, der 91% ligger over 900 moh. Hardangervidda Nasjonalpark, Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde, Grothovdmyran naturreservat og Bruks og verneplan for Seterdalen har tilknytning til Hols del av Hardangervidda. Reiseliv er den viktigste næringen i Hol. Kommuneplan: Kommuneplanens langsiktige del er for perioden , og kommuneplanens arealdel for perioden Kommuneplanen for Hol skal revideres høsten Overordnede føringer: Opprettholde bosettingen i alle bygder Hol kommune skal bidra til et rikt og allsidig næringsliv med basis i reiseliv/service, industri og landbruk. Hol kommune skal utvikles som en turistdestinasjon med god miljøprofil. Det skal legges til rette for natur, kultur og friluftsaktiviteter som et grunnlag for nisjeprodukter. Natur og ressursgrunnlaget skal forvaltes på en slik måte at det ikke forringes. Dette skal skje i samarbeid med grunneierne og på en måte som styrker bosettingen. Hol kommune skal arbeide for vinteråpen rv. 7 og rv. 50. Arealdelen: 100 meters byggeforbud mot vassdrag Ikke tillatt med spredt bebyggelse i LNF dersom det ikke er tilknyttet stedbunden næring I spesielle tilfelle kan enkle jakt/fiske/tilsynsbuer tillates Ser positivt på restaurering/nyoppføring av stølsbuer/steinbuer på gamle tufter på stølsvoller som en del av driftsgrunnlaget på eiendommen Rollag kommune Fakta om Rollag: innbyggere 449 km2 Vegglifjell er det mest utviklede hytteområdet i Rollag kommune. Det er også denne delen av kommunen som inngår i Hardangerviddaplanen. Planstatus: For Vegglifjell er det utarbeidet en egen kommunedelplan. Som ledd i dette er det utarbeidet en konsekvensutredning mht. villrein samt en sti og løypeplan for området. Planen var til høring fram til september Høringen medførte innsigelse fra fylkesmannen. Planlagt godkjenningstidspunkt er nå høsten Planarbeidet har følgende målsettinger: Sikre bred lokal medvirkning for å utvikle helhetlige løsninger for framtidig næringsutvikling og bosetting og ivaretakelse av natur- og kulturverdier Synliggjøre muligheter for reiselivsutvikling og legge til rette for dette Klargjøre aktivitet i forhold til villreinens leveområder og andre viktige områder for vilt Kartlegging av nødvendige arealer for sti og løyper Kartlegging av nødvendig vegstruktur, bl.a veiforbindelse nord-sør i fjellet. Vurdering av nye områder for hyttebygging. 14

87 4.3 Nore og Uvdal kommune Fakta om Nore og Uvdal: innbyggere Totalareal: 2501 km2, av dette ligger 869 km2 i Hardangervidda nasjonalpark. Visjon: Vekst og trivsel i Nore og Uvdal Overordna føringer: Bærekraftig samfunnsutvikling Utvikling av Rødberg som regionsenter Utvikling av reiselivet Trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende Arealdelen av kommuneplan Gjeldende plan vedtatt i 2000 med fokus på tyngre reiselivsutbygging i Øvre Uvdal. Planprogram ble vedtatt i 2004, med rullering av arealdelen i 6 kommunedelplaner. Følgende berører fylkesdelplan for Hardangervidda: Kommunedelplan for Myrset - Ånesgården. Har vært ute på 1. gangs høring. Foreligger innsigelse til utbyggingsområder for fritidsbebyggelse. Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest. Har vært ute på 1. gangs høring. Foreligger innsigelse til utbyggingsområder for fritidsbebyggelse. Kommunedelplan Dagalifjellet. Ikke startet opp. 4.4 Eidfjord kommune Fakta om Eidfjord: 915 innbyggere Samlet areal km2-90% ligger over 900m, 95% ligger over 600m. 59% er vernet i medhold av naturvernloven. Reiseliv er viktig næringsvei i kommunen. Kommuneplanen er i fred med å rulleres. I planprogrammet har kommunestyret ikke åpnet for innspill om nye, eller utvidelse av eksisterende, hytteområder. tatt inn forslag om utvidelse av eksisterende alpinanlegg i Sysendalen. Det er også tatt inn forslag om å tillate bygging av stølshus/hytter i LNF-områder der det foreligger stølsrett i sameie som ikke er benyttet. Gjeldende kommuneplans viktigste bestemmelser til arealdelen: forbud mot bygging av bolig- og fritidshus over 1000 moh, krav til lokalisering, størrelse og høyde for fritidshus/stølshus i LNF-områder med tillatt spredd utbygging, forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs vassdrag. 4.5 Odda kommune Fakta om Odda: innbyggere km2 Odda kommune er omkranset av to nasjonalparker; Folgefonna i vest og Hardangervidda i øst. Dette bidro til at Odda kommune søkte om, og fikk tildelt, status som Nasjonalparkkommune. Store deler av kommunen er høyfjell og isbre. 90 % av kommunen ligger høyere enn 600 meter over havet. Målsettinger i kommuneplan for perioden : Odda - en spydspiss i Hardanger - en kommune bygd på kraft, handlekraft, opplevelser og omsorg. Odda skal være en aktiv samfunnsaktør, og en kommune som er bevisst på sin rolle som regionssenter. Merkevaren Hardanger skal være en del av reiselivssatsingen. Reiseliv og friluftsliv: 15

88 Reiselivet er et viktig satsingsområde i den nye kommuneplanen vedtatt Det er igangsatt store utbygginger i Røldals- og i Seljestadområdet. Kommunens innfallsport til Hardangervidda går først og fremst inn Valldalen, men også fra Haukeli. Friluftsliv har vært et viktig satsingsområde i kommunen og blir nå videreført i ny Folkehelseplan. Hardangervidda med fisk og vilt har i tidligere tider vært matskapet til Røldalsbygda. Villrein: Den siste tiden er det observert reinskalving innerst i Valldalen, mot Middalen/Glupen og kommunen har vært restriktiv med å åpne Valldalsvegen om våren. I kommunens arealplan er det ikke lagt opp til utbygging og aktivitet som truer intensjonen med Hardangervidda nasjonalpark. Vegspørsmål: I forbindelse med nye planer for E 134 fra Seljestad til Vågslid er det i utredningene vist nye veilinjer som krysser Valldalen ved Bråstøl og det gamle ysteriet. Statens vegvesen og Odda kommune har valgt hvert sitt alternativ som krysser dalen ved Liamyrane / Novre kraftverk, nærmere Røldalsbygda. 4.6 Ullensvang herad Fakta om Ullensvang: innbyggere km2 Visjon: 63 % av kommunens areal er vernet etter naturvernloven. landbruk/fruktdyrking og reiseliv er de viktigste næringsveiene. Ullensvang skal være et levende lokalsamfunn med gode levekår for innbyggere i dag og i framtida. et Ullensvang med aktive lokalsamfunn som tar ansvar for framtida og hvor skaperglede, livslyst, dugnadsånd, tilhørighet og engasjementet blomstrer. Overordnede føringer: Bærekraftig samfunnsutvikling, knyttet opp mot "Fredrikstad-erklæringa" og LA 21. Hardanger med fjell- og fjordlandskapet som et nasjonalt viktig område. Arealdelen av kommuneplan Gjeldende plan ble vedtatt i Rullering av kommuneplan er planlagt med oppstart hausten Hoveddelen av arealet som blir tatt med i fylkesdelplan for Hardangervidda, er vernet etter naturvernlova - Hardangervidda nasjonalpark. Hovedtyngden av stølene i Ullensvang, ligger i nasjonalparken. Føringer i gjeldende plan: Stølshus bør i den grad det er mulig, bli restaurert eller satt i stand, før det blir gitt tilltatesse til nybygg. Det er ikke åpnet nye byggeområder knyttet opp mot Hardangervidda nasjonalpark. 4.7 Ulvik kommune Fakta om Ulvik: innbyggere 721 km2 Ulvik er preget av fjell med 87% av arealene over 600 moh. Ulvik kommune har betydelige arealer vernet gjennom Skaupsjø/Hardangerjøkulen landskapsvernområde og Hallingskarvet nasjonalpark. I fjellet er Finse, Hallingskeid og Rallarvegen områder med særlig interesse. Målsettinger: I kommuneplanen for Ulvik for perioden er følgende hovedmål nedfelt: "Hovudmålet for Ulvik er å skapa trivnad ved å leggja vekt på eit samfunn der innbyggjarane tek ansvar for kvarandre og bygda si utvikling. 16

89 der menneska kan utvikla seg best mogeleg i gode fysiske, sosiale og kulturelleomgjevnader med ansvar for natur- og kulturverdiane" Det er særlig områdene på og ved Finse som er viktig for Ulvik i planarbeidet knyttet til Hardangervidda. Området har de siste årene endret karakter fra å være et minisamfunn med fastboende familier og en viss infrastruktur, til å bli et samfunn med periodisk ferie og fritidspregede aktiviteter. Om Finse sies det i kommuneplanen at det er et mål å holde oppe et fritidssamfunn med nødvendig infrastruktur å sikre en bærekraftig utvikling på Finse og i høgfjellet gjennom å tilrettelegge og organisere aktiviteten, slik at folk i framtida også kan oppleve freden og ensomheten i fjellet. Plansituasjon: Ulvik arbeider med rullering av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel. Denne forventes ferdig i første halvdel av Det arbeides med rullering av to reguleringsplaner ved Finse: Finse Finse - Lågheller Viktigste spørsmål i dette planarbeidet er rammer for påbygg til etablerte hytter (forslag å øke fra 80 m2 til 100 m2) og bestemmelser om tidsbegrenset jaktforbud. 4.8 Tinn kommune Fakta om Tinn innbyggere km2 Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel setter fokus på Tinn som reiselivskommune, og utpeker tre satsningsområder: byen, bygdene og fjellet. Som ledd i satsing på fjellet presiserer kommuneplanen ansvar for villreinen: "Tinn har forpliktelse for å ta ansvar for villreinstammen på Hardangervidda ved å sikre uberørte sammenhengende vinterbeiteområder." Tinn kommune har også mål om å utnytte utmarksområdene omkring bygdene til landbruk og til naturbasert reiselivsutvikling. Hyttebygging og utleievirksomhet med jakt, fisk og naturopplevelser er viktige elementer. Gjeldende fylkesdelplan for Hardangervidda Aust er fulgt opp i kommunenes oppfølgende arealplanlegging. Viktige planer der både villreinen på Hardangervidda og utvikling av landbruk og reiseliv har stått sentralt er kommuneplanens arealdel (vedtatt 1999) kommunedelplan for Sandsetdalen (vedtatt 2007) kommunedelplan for Breisetdalen (under arbeid) kommunedelplan for Øvre Måna (under arbeid) Særlig i Sandsetdalplanen har man lykkes med et ballansert kompromiss mellom bruk og vern. Det er åpnet for betydelig næringsmessig utvikling samtidig som villreinens leveområder er skjermet. I Strategiplan for landbruk og naturforvaltning utdypes at kommunen ønsker større kommersiell utnytting av randområda av Hardangervidda. Det er såleis et mål for Tinn kommune, gjennom fylkesdelplanarbeidet, å avklare hytteutbygging i dalene opp mot fjellet og småskala utnytting av Hardangervidda i næringsutvikling for bygdene. Spørsmålet om vinteråpen veg over Imingfjell er også en viktig sak for Tinn. Det er et sterkt ønske om dette i Tinn kommune, og det forventes en seriøs og grundig prosess om dette spørsmålet i arbeidet med fylkesdelplan. 17

90 4.9 Vinje kommune Fakta om Vinje: innbyggere Samlet areal km2, med mye høyfjell på bl.a. Hardangervidda. Større verneområder: Hardangervidda Nasjonalpark, Møsvasstangen landskapsvernområde og Møsvatn Austfjell. Verdigrunnlag og målsettinger: Næring: Natur og kultur står sentralt i verdigrunnlaget i Vinje med fokus på: o et livskraftig og moderne samfunn tuftet på kultur, tradisjoner og utvikling av egne ressurser. o å ta vare på natur og miljø for senere generasjoner o å videreføre Vinjes rike kulturverdier og tradisjoner, og ønske nye kulturer velkommen. Vinje er en reiselivskommune der bruk av naturen er et viktig produkt. Opplevelsesturisme og profilering av kultur og lokale mattradisjoner står sentralt. Kommunen har store kompetansearbeidsplasser innen ulike fagområder. Kommuneplanens arealdel: Sist revidert i De største utbyggingsområdene opp mot Hardangervidda ligger ved Rauland, Torvetjønn og Vågsli. Vinje står foran rullering av kommuneplanen, og ønsker å la dette skje parallelt med arbeidet med fylkesdelplanen for Hardangervidda. Viddafisk. Foto: Knut Nylend 18

91 5. Organisering og politisk behandling av planarbeidet Det gis her forslag til hvordan planarbeidet organisatorisk kan gjennomføres. Mye bygger på erfaringer fra Hardangervidda Aust planen, men er tilpasset nye avgrensninger og nye forventninger og forutsetninger. Bred forankring i alle berørte miljøer fremstår som særdeles viktig for planarbeidet, og det legges vekt på å sikre følgende: god lokal forankring forpliktende samarbeidsformer og oppfølging Med sikte på å få en felles plan skisseres også prosedyrer for sluttbehandling av en plan som skal godkjennes i tre ulike fylkesting. 5.1 Organisering Lokal forankring I all dialog om dette arbeidet er det presisert at planen må ha en god lokal forankring for å lykkes. For å oppnå dette, må ansvaret for å utvikle løsninger plasseres lokalt. Det forutsettes da at de lokale løsningene som foreslås ivaretar et helhetlig perspektiv der både bygdeutvikling og villreinforvalting er premisser, og at man søker å integrere lokale, regionale og statlige interesser. Kommunene må selv velge hvordan de vil organisere dette arbeidet og hvordan samarbeidet med nabokommunene skal legges opp. De må også selv vurdere hvordan grunneierinteresser og sektorinteresser skal kobles inn. (Mer om kommunenes oppgaver i kap. 6.2.) Grunneierorganisasjoner, interesseorganisasjoner Det er viktig å sikre bred involvering av alle parter og organisasjoner som har interesser og synspunkter på planarbeidet. Det bør derfor etableres en faglig referansegruppe, eller et referanseforum, der alle grunneierorganisasjoner og interesseorganisasjoner er velkommen til å delta. Dette forumet vil bli invitert til noen informasjons- og drøftingsmøter, og det vil også være en viktig dialogpartner for sekretariatet. Grunneierorganisasjonene er særlig viktige rettighetshavere på Hardangervidda. Det er naturlig å gjennomføre enkelte møter der bare grunneierorganisasjoner deltar. Administrativ deltakelse fra kommunene, fylkesmennene og fylkekommunene Fylkeskommunene er ansvarlig planmyndighet. De skal, gjennom egen politisk og administrativ deltakelse og gjennom plansekretariatet, sikre koordinering av det lokale arbeidet i kommunene og dessuten påse at nasjonale og regionale hensyn og perspektiver, samt særinteressers innspill, blir en integrert del av de lokale vurderingene. Fylkeskommunenes administrative ansvar er å utarbeide et samlet planforslag for den politiske styringsgruppa. (Mer om dette i kap. 6.4.) Det er viktig å etablere faglige og tette kontaktflater mellom sekretariatet/prosjektleder og rådmannsoppnevnte fagpersoner fra alle kommunene, fylkeskommunenes planleggere og fylkesmannens fagavdelinger. Det anbefales at det etableres en administrativ faggruppe der alle disse er med. Annen fagkompetanse Det finnes mye villreinfaglig kompetanse som det også må knyttes god kontakt med, dels innen offentlige fagetater og dels lokal erfaringsbasert kunnskap. Det forutsettes derfor en løpende dialog mellom planprosjektet og disse miljøene. Sentrale aktører her er Norsk Villreinsenter, Statens Naturoppsyn, Direktoratet for naturforvaltning, villreinnemnda og vilireinutvalget. Løpende dialog med disse miljøene er også en forutsetning for å få nok villreinkompetanse inn i planprosessen. Av andre viktige offentlige fagmiljøer som det må føres en løpende dialog med nevnes Statens Vegvesenet og Norges vassdrags- og energidirektorat. Etablering av et langsiktig samarbeidsforum for Hardangervidda For å sikre forankring og oppfølging av planen etter at den er vedtatt, må det etableres et bredt sammensatt samarbeidsforum. Et entydig resultat fra medvirkningsundersøkelsen fra 19

92 Hardangervidda Aust var at det må legges stor vekt på etablering av nye forpliktende samarbeidsformer og oppfølging. Samarbeidsforumet bør utgå av de parter som har blir involvert i planarbeidet, men det bør være langt færre aktører. Som ledd i planarbeidet bør det tas stilling til hvordan dette skal settes sammen. Trolig bør det være er et bruker- og administrativt forum som skal følge opp politiske føringer lagt i fylkesdelplanen. Organisasjonsmodell. Nedenfor vises en skjematisk skisse av organisasjonsmodellen for arbeidet. Viktig prinsipper i denne er en topptung politisk styringsgruppe (på ordfører/fylkesordførernivå), supplert med fylkesmennene og den statlige villreinnemnda for å sikre samordning med statlige ansvarsområder og hensyn til villreinen spesielt aktiv deltakelse og planutforming i kommunene bred deltakelse av interessegrupper og regionale myndigheter FYLKESTINGENE I BUSKERUD, TELEMARK OG HORDALAND FYLKES- UTVALGENE STYRINGSGRUPPE 19 medl. Referansegruppe m/alle berørte grunneier- og interesseorganisasjoner Undergruppe for grunneierinteresser ARBEIDSUTVALG 8 medl. Sekretariat Løpende dialog med bl.a. Norsk Villreinsenter, DN, villreinnemnda, vilireinutvalget og SNO Administrativ faggruppe (kommuner. fylkeskommuner og fylkesmenn) Lokal organisering i 3 kommuner i Buskerud Lokal organisering i 4 kommuner i Hordaland I Lokal organisering i 2 kommuner i Telemark Følgende er oppnevnt som medlemmer av styringsgruppa: Lars Bjaadal Fylkesvaraordfører i Telemark Steinar Berthelsen Ordfører i Rollag Roger Ryberg Fylkesordfører i Buskerud Mette Lund Stake Fylkespolitiker i Buskerud Kirsten Gjestemoen Hovda Ordfører i Nore og Uvdal Leder i styringsgruppa Nestleder i styringsgruppa 20

93 Erik Kaupang Kirsti Kolle Grøndahl Magnar Lussand Berit W. Eldøy Mona Hellesnes Anved Johan Tveit Solfrid Borge Gard Folkvord Terje Åsen Jørund A. Ruud Arne Vinje Erik Haatvedt Kari Norheim Larsen Olav H. Opedal Ordfører i Hol Fylkesmann i Buskerud Fylkespolitiker i Hordaland Fylkespolitiker i Hordaland Ordfører i Ulvik Ordfører i Eidfjord Ordfører Ullensvang Ordfører i Odda Fylkesmiljøvernsjef i Hordaland Fylkespolitiker i Telemark Ordfører i Vinje Ordfører i Tinn Fylkesmann i Telemark Villreinnemnda Følgende er oppnevnt som medlem av Arbeidsutvalget: Lars Bjaadal Steinar Berthelsen Mette Lund Stake Kirsti Kolle Grøndal Magnar Lussand Anved Johan Tveit Arne Vinje Olav H. Opdal Fylkesvaraordfører i Telemark Leder i AU Ordfører i Rollag Nestleder i AU Fylkespolitiker i Buskerud Fylkesmann i Buskerud Fylkespolitiker i Hordaland Ordfører i Eidfjord Ordfører i Vinje Villreinnemnda Referansegruppen vil bli etablert ved et møte som ledd i høringen av planprogrammet. Det er ønskelig med et bredt sammensatt forum Føringer for politisk behandlingen av planprogrammet og planen. Fylkesutvalgene skal, i parallelle prosesser i de tre fylkene, vedta høring av planprogram, og etter høring innstille til vedtak om planprogrammet i fylkestingene. Tilsvarende skal fylkesutvalgene vedta høring av planforslag, og innstille til vedtak om fylkesdelplanen til fylkestingene. For at planen skal kunne fungere og brukes i ettertid, er det en forutsetning at det gjøres like planvedtak i fylkestingene i Buskerud, Hordaland og Telemark. Erfaringene ved sluttbehandlingen av gjeldende fylkesdelplan for Hardangervidda Aust viste at dette kan være vanskelig å oppnå. Som ledd i å tilstrebe like planvedtak i de tre fylkene, anbefales følgende i den politiske behandlingen av både planprogram og selve planen: Fylkesutvalgene og fylkestingene bør godta eller forkaste forslag til planprogram og fylkesdelplan som legges fram til behandling. Dersom et eller flere fylkesutvalg eller fylkesting ønsker forslaget endret, bør saken med endringsforslag sendes tilbake til styringsgruppa for ny drøfting, før ny parallell behandling i fylkesutvalg/fylkesting. I praksis innebærer dette at det må arbeides fram ett felles planforslag før sluttbehandling i fylkesutvalg og fylkesting. Flere planalternativ kan gjerne legges fram ved høringer. Men styringsgruppa bør velge en løsning før sluttbehandlingen i de fylkeskommunale organer. En slik konsensusorientert plan forutsetter at styringsgruppas medlemmer fortløpende informerer og fører dialog med øvrige besluttende fylkespolitikere om planarbeidet. Plan- og bygningslovens bestemmelser legges til grunn for sluttbehandlingen av fylkesdelplanen der fylkestingene vil være planmyndighet med endelig godkjenning i Miljøverndepartementet. Ny plan- og bygningslov kan gi endringer her. 21

94 6. Planfaglige rammer for prosjektet. 6.1 Hovedfokus i planprosjektet Gjennom planprosessen vil følgende spørsmål, problemstillinger og vurderingsområder være sentrale: Målsettinger for fylkesdelplan for Hardangervidda: Fastsetting av visjoner og målsettinger for bærekraftig forvalting for Hardangervidda (overordnede, samt miljømål og utviklingsmål). Arealmessig ytre avgrensning av planområdet: De ytre grenser for planområdet er ikke fastsatt. Dette skal avklares som ledd i planprosessen. Det anbefales å starte denne prosessen med et faglig begrunnet helhetlig forslag, utarbeidet av prosjektleder i dialog med den administrative faggruppa. Et felles kriteriesett må legges til grunn. Dette forslaget skal gi grunnlag for grundige lokalpolitiske drøftinger i hver enkelt kommune. Inntil endelige plangrenser er fastsatt, anbefales det å starte planprosessen med et relativt vidt avgrenset vurderingsområde. Endelige plangrenser trekkes av styringsgruppa i god tid før planforslaget legges fram. Kortfattet presentasjon av Hardangervidda: For å skape forståelse for Hardangerviddas utfordringer og muligheter, skal det som del av planarbeidet utarbeides en kortfattet presentasjon av planområdet. Følgende vil da stå sentralt: o Landskap, naturverdier og biologisk mangfold (villrein og annet) o Kulturhistorie o Dagens bruk og aktuelle brukerinteresser o Nasjonalparken og andre verneområder, med særlig fokus på rammer gitt i Forvaltingsplan for Hardangervidda nasjonalpark og landskapsvernområde Oppdatert kunnskap om o villreinstammen (leveområder og atferd) o folks ferdselsvaner og muligheter for å styre ferdsel o forutsetninger for lokalsamfunnsutvikling (fokus på hva som gir bosetting og arbeidsplasser i bygdene på og rundt Hardangervidda) Ulike aktørers syn på bruken av Hardangervidda: o Hver enkelt kommunes innspill om egne arealer o Fylkesmennenes innspill om arealforvalting av Hardangervidda o Andre viktige innspill til planarbeidet o Konflikter, utfordringer og muligheter i planområdet Viktige strategiske grep i planarbeidet: o Avklare viktige arealstrategier bl.a. med sikte på å sikre villreinen på lang sikt, n gi muligheter for lokal nærings- og samfunnsutvikling, n sikre friluftsinteresser og andre brukerinteresser o Finne et detaljeringsnivå i planens føringer som er mer grovmasket enn kommuneplanene, men som sikrer sammenheng til og forutsigbarhet for videre kommunal arealforvaltning. o Sikre hensiktsmessig sammenheng i rammer for arealbruk i og utenfor nasjonalparken og andre vernområder o Bidra til å sikre arealmessig sammenheng med andre tilgrensende villreinområder. Planen skal søke å gi tydelige føringer for videre arealbruk i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning mht. bl.a. følgende: o Arealavgrensninger: n områder der villreinens behov har første prioritet (viktige leveområder, utvekslingskorridorer og buffersoner) n områder der annet biologisk mangfold, landskap og friluftsliv gis høy prioritet n områder som er særlig viktig for landbruk (bl.a. beite, jakt, fiske og utleie) n utbyggingsområder (hytter og/eller reiseliv) o Retningslinjer og rammer, med avklaringer av begrepsbruk, for ulik virksomhet knyttet til: 22

95 n eiendomsutvikling og hyttebygging n reiseliv og annen næringsutvikling (bl.a. jakt, fiske og utleie) turisthytter i fjellet n friluftsaktiviteter og behov for ferdselsstyring: stier, skiløyper, kiting, hundekjøring, sykling/sykkelveier, riding n motorisert ferdsel i utmark n landbruk, inkludert bl.a. beite, jakt, fiske og utleie. n bruk og rehabilitering av driftshusvære som støler, jakt- og fiskebuer i utmark n landskap og byggeskikk i utbyggingsområdene og i stølsområdene n vassdrag og vannkraft n Forsvarets aktiviteter o Avklare vegspørsmål: n vinterbrøyting av Rv 7 (på strekningen Haugastøl - Sysendalen) n vinterbrøyting av Fv 364 (Tessungdalen-lmingfjell-Uvdal) nye tunneler og trassendringer på E134 på Haukelifjell og på rv. 7 av hensyn til både framkommelighet og villrein. n andre vegspørsmål av betydning for lokalsamfunn, storsamfunn og villrein Konsekvensutredning: Planforslaget skal inkludere en konsekvensutreding som skal redegjøre for antatte virkninger av planforslaget. Dette er nærmere omtalt i kap. 7. Oppfølgingstiltak Gjennom planarbeidet skal behov og rammer for følgende drøftes oppfølgende handlingsplan n indikatorer for å følge utviklingen framover n sammensetning og oppgaver for et samarbeidsforum for Hardangervidda 6.2 Sentrale spørsmål og oppgaver i de lokale planprosessene Fylkesdelplanen må bygge på lokale prosesser og konkrete innspill fra berørte kommuner. I hver enkelt kommune må det derfor tidlig i planprosessen gjennomføres lokale prosesser som skal avklare hvordan den enkelte kommune primært ønsker sine arealer brukt og forvaltet. Det forutsettes at disse lokale vurderingene gjøres i lys av både regionale og nasjonale hensyn, og i lys av både langsiktig bygdeutvikling og langsiktig miljøforvalting. Villreinens behov skal tillegges særlig vekt. Kommunene må selv avklare hvorledes prosessen legges opp og hvorledes grunneierinteresser og lokale sektorinteresser trekkes inn i planarbeidet. Regionale og nasjonale perspektiver som skal integreres i disse vurderingene må bl.a. spilles inn fra regionale og nasjonale myndigheter. I tillegg forutsettes det gjennomført kunnskapsoppbygging gjennom felles utredninger, jfr. kap. 7. De lokale prosessene bør ta utgangspunkt i relativt vide plangrenser, i "vurderingsområdet". Prosessen videre vil avklare de endelige ytre plangrenser. En del av betraktningene nedenfor tar utgangspunkt i erfaringer fra Hardangervidda Aust-planen. Dette er erfaringer som er svært relevant for fem av de ni kommunene, men det vurderes også å ha stor overføringsverdi for de fire øvrige. Rammebetingelser for nærings - og lokalsamfunnsutvikling I "medvirkningsundersøkelsen" (knyttet til Hardangervidda Aust planen) er det fra lokalt nivå framhevet at rammebetingelsene for næringsutvikling innenfor fylkesdelplanens virkeområde ikke er gode nok. Spørsmålet er da hvilke krav som må settes til gode rammebetingelser for næringsutvikling innenfor hele planområdet, når hensynet til miljø og villrein skal være en integrert del og en forutsetning. I fjellturismen er det viktige utfordringer knyttet til å sikre langsiktig verdiskaping gjennom tjenesteyting og produktutvikling. Verdiskapingen i bygdene vil i et langsiktig bærekraftig perspektiv ikke kunne baseres på eiendomsutvikling og utbygging som hovedgrunnlag. For å utvikle gode rammebetingelser som er lokalt forankret, bør kommunene gjennom lokale prosesser klarlegge: 23

96 Hvilke næringsgrener det er viktig å gi gode rammebetingelser for innenfor fylkesdelplanens virkeområde - og som har betydning for nærings-, bosettingsmål og lokalsamfunnsutvikling. Hvilke deler av de rammebetingelsene som ligger i gjeldende fylkesdelplan/praktiseringen av denne er det viktig å endre? Bør særlig vurderes av kommunene i Buskerud og Telemark. Nye forslag til rammebetingelser for næring og lokalsamfunnsutvikling der hensynet til naturmiljø og villrein og kulturmiljø er en integrert del av rammebetingelsene. Det er aktuelt å knytte disse spørsmålene opp mot et felles og mer generelt prosjekt om lokalsamfunnsutvikling (jfr. kap. 7) Kvalitetssikring av villreinens leveområder Både fra fylkesmennene og fra lokale aktører er det etterlyst en gjennomgang og kvalitetssikring av leveområdenes avgrensninger. Det pågår derfor nå (vinter/vår 2008), i regi av Norsk Vilireinsenter på Skinnarbu, en revidert kartlegging av villreinens leveområder. Dette vil bli et viktig innspill til planprosjektet. Tidligere erfaringer viser at det ofte er mange meninger om slike avgrensninger. Med sikte på å få en omforent forståelse av hva som er de faktiske leveområder gjennom en lengre tidssyklus, blir det gjennomført en "høring", eller kvalitetssjekk, av denne kartleggingen. Kommunene oppfordres til å gå aktivt inn i denne. Flere spørsmål knyttet til villrein anbefales utredet som ledd i planprosjektet. Se kap. 7. Arealbruk Randområdene i gjeldende fylkesdelplan for Hardangervidda Aust er avgrenset som soner for hytteog turistområder og mindre berørte natur- og landbruksområder. Hytte- og turistområdene var i hovedsak områder der det er åpnet for denne type utbygging i kommuneplanene på det tidspunktet fylkesdelplanen ble utarbeidet. Sone for mindre berørte natur- og landbruksområdene var i hovedsak landbruks-, natur og friluftsområder i kommuneplanene. I "medvirkningsundersøkelsen" ble arealbruksavklaringer i randområdene trukket fram som en relevant problemstilling for revisjonsarbeidet. Både i forhold til om sonedelingen er tilpasset dagens bruks- og forvaltningssituasjon, og i forhold til ønsket om evaluering av utviklingen innenfor planområdet av bla. bygge- og anleggstiltak. Det er også påpekt behov for bedre samordning mellom arealkategorier på fylkesdelplan og kommuneplaner. Gjennom lokalpolitiske prosesser bes kommunene på bakgrunn av dette å gi konkrete innspill til fylkesdelplanen på bl.a. følgende områder: Arealavgrensning : Drøfte forslag til ytre planavgrensning i egen kommune. Arealbruk : Gi forslag til grovmasket arealbruk i egen kommune som sikrer bygdeutvikling samtidig som hensynet til villrein og miljø er godt integrert i vurderingene. De østlige kommunene bør vurdere dette i lys av gjeldende fylkesdelplan. Viktige vurderings tema: Utviklingsområder for reiseliv og/eller hytter. Hver kommune bør prioritere 1-3 utviklingsområder og skissere hvilken utnyttingsform som anses som ønskelig. Sammenhengende 'grønne" områder som vurderes som særlig viktig å beholde inngrepsfrie av hensyn til natur- og friluftsinteresser. Jakt- og fiskebuer og støler i LNF-områder: Klarlegge evt. bruk/ønsket bruk. Retningslinjer: Forhold som bør vektlegges i retningslinjene for planområdet. Bla. rammer for aktiviteter og virksomheter (for eksempel ferdsel). Veger : Avklare lokale ønsker om endrede rammer for vinterbrøytede veger og evt. ønsker om nye veger. Annet som kommunen mener er viktig. Kommunene bør også vurdere hvor grovmasket de mener fylkesdelplanen bør være. Vurderingen bør ta hensyn til at detaljer må avklares i kommunenes egen planer, samtidig som fylkesdelplanen bør gi forutsigbare rammer for kommunenes oppfølgende planlegging. En slik vurdering kan ta utgangspunkt i Hardangervidda Aust planens soneinndeling og grensetrekking. Arealrelaterte innspill bør markeres på kart i egnet målestokk og begrunnes skriftlig. Øvrige innspill bør beskrives og begrunnes i notater. 24

97 Fakta om kommunen : Det forutsettes videre at administrasjonen i hver kommune kan framskaffe sentrale grunnlagsdata til fylkesdelplanen. Hvilke datasett avklares etter hver, men noe er skissert i kap Viktige oppgaver for regionale og statlige etater En rekke statlige etater har forvaltingsoppgaver innenfor planområdet. En forutsetning for å kunne ivareta deres faglige innspill i planen er at faglig begrunnede vurderinger spilles inn til planprosessen i kommunene og fylkeskommunene i rett tid. Det legges opp til løpende dialog med plansekretariatet. Men det er viktig at det også etableres dialog med den enkelte kommune når de skal gjennomføre sine planprosesser Oppgaver som skal løses i fylkeskommunenes regi Fylkeskommunene har ansvar å få utarbeidet en felles og omforent fylkesdelplan for Hardangervidda innenfor de rammer som er beskrevet i kapitlene før. Det er etablert et plansekretariatet under ledelse av styringsgruppe og arbeidsutvalg. Sekretariatet har en nøkkelrolle i å drive prosessen framover, med særlig ansvar for følgende deloppgaver: Utarbeide planprogram og gjennomføre høringen når fylkesutvalgene har vedtatt offentlig ettersyn Koordinere planarbeidet i kommunene, påse at det er nødvendig fremdrift, og bistå etter behov. Hovedansvaret for dette ligger likevel i kommunene. Tett dialog med rådmennenes fagpersoner i kommunene er nødvendig. Føre løpende faglig dialog med fylkesmennenes fagavdelinger, fylkeskommunenes planansvarlige, villreinmiljøene og andre statlige etater som DN, SNO, NVE og Vegvesen med ansvar og oppgaver innenfor planområdet. Dette for å få deres faglige innspill inn i planprosessen. Etablere og ha dialog med en bredt sammensatt referansegruppe med. Grunneierorganisasjonene må gis særlig oppmerksomhet. Følge opp utredningsprosjekter som gjennomføres som ledd i fylkesdelplanen. Utarbeide et samlet planforslag med kart, retningslinjer og strategier med hovedtrekk i fremtidig arealbruk på Hardangervidda (utenfor verneområdene). Sentrale punkt i dette er skissert i kap 6.1. Skal baseres på innspill fra kommunene og bearbeides videre i dialog med så vel kommuner, som andre faglige organ og sektorinteresser. Gjennomføre høring. Være sekretær for styringsgruppe og AU, og forberede parallelle saksframlegg til fylkesutvalg og fylkesting i alle tre fylker. Utføre løpende utadrettet informasjonsarbeid, primært gjennom egen nettside. Seldalshovda. Foto: Lars Inge Enerstvedt. 25

98 7. Kunnskapsbehov - utredninger og registreringer Om konsekvensutredninger Plan og bygningslovens 16-2 stiller krav om konsekvensutredning for planer med vesentlige virkninger: "For fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging, samt for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, gjelder bestemmelsene om konsekvensutredninger..." Spørsmålet om behov for konsekvensutredninger i en fylkesdelplan som dette har blitt drøftet med Miljøverndepartementet. Departementet presiserer at siden planarbeidet omfattes av forskriften, skal planforslaget også omfatte en konsekvensutredning. Denne skal redegjøre for antatte virkninger av forslaget. Prinsippet er at utredningen skal dekke de områder og ha det omfang som planen og aktuelle tiltak og inngrep tilsier, og at konsekvensutredingen skal være en integrert del av planforslaget. Ved oppstart av planarbeidet ser man særlig behov for ny og/eller revidert kunnskap på følgende områder for å kunne foreta konsekvensvurderinger av planens ulike forslag: Kunnskap om lokalsamfunnsutvikling o forutsetninger for nærings- og lokalsamfunnsutvikling o hva skape bo- og virkelyst i distriktskommuner Kunnskap om villreinen o oppdatert kunnskap om villreinens leveområder o utredning om forutsetninger for bruk av Lufsjåtangen og andre tanger o virkning på villreinen ved ferdsel i/nær villreinens leveområder Kunnskap om folks ferdsel og muligheter til å styre denne o fra hytter, reiselivsbedrifter og turisthytter i fjellet. o nye ferdselsformer Oppdatert kunnskap om lokal arealbruk, utbyggingsmønster, byggeaktiviteter, ferdsel, naturgrunnlag og biologiske mangfold med mer. Alle utredninger som blir gjennomført forutsettes å munne ut i konkrete anbefalinger som kan anvendes i arbeidet med å utvikle praktiserbare retningslinjer i fylkesdelplanen. Lokalsamfunnsutvikling, bo- og virkelyst Det finnes betydelig kunnskap knyttet til nærings- og lokalsamfunnsutvikling fra arbeid i prosjektene Euromontana, Pilot utmark Tinn-Vinje, Fjellregionsamarbeidet og Innovativ fjellturisme. Dette utgjør verdifull kunnskap om nødvendige rammebetingelser for næringsutvikling i distriktene. Hvilken effekt har disse prosjektene, og andre næringsprosjekter i distriktskommuner, hatt for bosetting og sysselsetting? Det er videre aktuelt å trekke veksler på de erfaringer som vil bli gjort i kommunene Hol, Tinn og Vinje som har fått status som nasjonalparkkommuner. Det er behov for mer kunnskap om hvorledes nasjonalparker og større naturområder kan brukes til bygdeutvikling uten å forringe områdenes langsiktige verdier. Vi foreslår å gjennomføre et prosjekt med fokus på hva som er kritiske faktorer for utvikling og trivsel, og bo- og virkelyst, i fjellkommuner. Et slikt prosjekt forutsetter ekstern finansiering, men kan gjennomføres i samarbeid med de øvrige fjellfylkesdelplanene som nå pågår. Som ledd i dette bør alle deltakende kommuner selv drøfte rammebetingelser og virkemidler for nærings- og lokalsamfunnsutvikling i egen kommune (jfr. kap.6.2). Hva erfarer kommunene gir best effekt på boog virkelyst? Hvilke virkemidler virker, og overfor hvem? Hvordan få lokal ungdom, og kanskje særlig jenter, med høy utdannelse til å bosette seg? Faglig ekstern kompetanse innen samfunnsfag og bygdeutviking bør gjennomføre dette, og koble lokal erfaring med generell forskerkunnskap. Disse elementene vil danne et viktig grunnlag for en samlet strategi for lokalsamfunnsutvikling i fylkesdelplanen. 26

99 Kartlegging av villreinens leveområder Det pågår vinter/vår 2008 en fornyet kartlegging av villreinens leveområder. Dette skjer i regi av Villreinsenteret på Skinnarbu. Dette prosjektet skjer i nær dialog med alle villreinmiljøer rundt Vidda, men gjennomføres i høyt tempo. Som ledd i dette prosjektet gjennomføres en bred høring i alle berørte lokalsamfunn og villreinfaglige miljøer. Villreinens bruk av Lufsiåtangen Tilgang på godt vinterbeite er ansett å være den viktigste begrensningen for størrelsen på vilireinstammen. De østlige delene av Hardangervidda har normalt lite snø og is og her finnes de viktigste vinterbeiteområdene. Lufsjåtangen og Dagalitangen en naturlige forlengelser av vinterbeiteområdene på østvidda. Tidligere beregninger tilsier at de to områdene utgjør prosent av det samlede vinterbeitet på Hardangervidda. De siste årene har Lufsjåtangen vært lite brukt av villreinen. Det kan spekuleres i om manglende bruk av området skyldes naturlige endringer i villreinens bruksmønster, eller om det skyldes inngrep og bruk av området. Det skal gjennomføres et prosjekt med mål å avklare 1. Lufsjåtangens betydning som leveområde for villreinen på Hardangervidda ut fra naturgitte forhold 2. Hva som er begrensende faktorer for villreinens bruk 3. Hvilke tiltak som eventuelt må gjøres for å gjøre området tilgjengelig for villreinen 4. Kostnads- og nytteverdier av eventuelle tiltak Virkning av ferdsel i villreinens leveområder Ferdsel fra utbygging i randområdene har vært en betydelig planutfordring i oppfølgingen av gjeldende fylkesdelplan for Hardangervidda Aust. Det er usikkerhet om hvor stor denne ferdselen er, i hvilken grad den påvirker villreinens bruk av leveområdene og i siste ledd hvilke konsekvenser den kan ha for villreinen. Fra lokalt hold er det lagt vekt på at en stor andel av ferdselen vinterstid følger oppkjørte løyper. Evalueringen av kommunenes sti- og løypeplaner viser også at disse i stor grad legges utenom villreinens leveområder slik de er avgrenset i fylkesdelplanen. I rapporten fra VISA (Villrein og samfunn) er det pekt på at selv om det er gjennomført en rekke gode undersøkelser som viser at reinen påvirkes av forstyrrelser, har man enda til gode å vise at disse har konsekvenser for bestandens vekstevne. Det er imidlertid slått fast at tilgjengelige leveområder for reinen i praksis er redusert, slik at det ved samme mengde dyr enten blir større beitebelastning eller økt konkurranse om knappe ressurser. Det blir pekt på et behov for å gå gjennom kunnskapsstatus på dette området for å klarlegge forvaltningens behov for kunnskap på dette området. Med bakgrunn i de perspektiver som bla. er trukket opp i VISA-rapporten foreslås det at det gjennomføres et prosjekt for å klarlegge hvorledes villreinen påvirkes av ferdsel i sine nærområder. Norsk Villreinsenter på Skinnarbu, i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, bør gjennomføre dette prosjektet. Kunnskap om dette er viktig for å klarlegge strategier for videre arbeid, og bør gjennomføres snarest for å gi faglige innspill til planarbeidet. Folks ferdsel Kunnskap om ferdsel i fjellet, ut fra hytter, fra bedrifter og turisthytter og fra fast bosetting er et viktig supplement til kunnskap om villreinens reaksjonsmønster. En sentral problemstilling er i hvilken grad man effektivt kan styre ferdsel og fjellbruk, og hvilken betydning dette har. Dette er viktig kunnskap når man gjennom planprosesser skal avveie rammer for bruken av fjellområdene. Det finnes en del kunnskap om dette emnet, og dette suppleres nå noe. For få år siden gjennomførte Oppland og Hedmark fylker en undersøkelse knyttet til ferdsel fra private hytter i Rondane. Denne forteller en god del om hyttefolkets friluftsatferd i dette området, men kunnskapen herfra har også en viss overføringsverdi. Det er nå som ledd i arbeidet med fylkesdelplanene for Hardangervidda, for Rondane-Sølekletten og Setesdal-Ryfylke tatt initiativ til en liknende undersøkelse knyttet til folks ferdsel ut fra turisthytter og reiselivsbedrifter. Hensikten en ingen totalkartlegging, men å få generell kunnskap om emnet. Prosjektet vil bli gjennomført som en spørreundersøkelse på noen utvalgte bedrifter på noen utvalgte 27

100 tidspunkter i løpet av Faglig ansvarlig for dette prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA). Nyere ferdselsformer Det er behov for kunnskap om omfanget av nyere ferdselsformer som kiting og hundekjøring. Hvilke trender man ser her, og hvilken virkning har slike aktiviteter på villreinens atferd? Lokal kartlegging oq registrering For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for planleggingen rundt Hardangervidda vil kommunene bli bedt om å framskaffe kunnskap om følgende fra egne områder: Bygdenes bruk av Hardangervidda i historisk tid (fra fangstgraver til dagens jakt/fiske) Fakta om de enkelte kommuner, fokus Hardangervidda (befolkning, arealbruk og inngrep, tradisjoner og forventninger. Fritidsbruk og reiseliv: framvekst av hytter og reiselivsanlegg rundt og på Vidda Veger og motorferdsel på Hardangervidda - utvikling siste 50 år Fisker. Foto: Knut Nylend 28