Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat

Transkript

1 Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat NB! Oppmøte på omsorgssenteret for synfaring! Innkalling Utval: Stryn kontrollutval Møtestad: Oppmøte på omsorgssenteret for synfaring Dato: Tid: Kl. 10:00 Innkalling: Faste medlemar i utvalet Dersom du ikkje kan møte: Meld frå på e-post: o Arnar Helgheim: ah@sekom.no (mobil: ) Sakliste Sak nr. Sakstittel 20/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 21/17 Skriv og meldingar 22/17 Synfaring på omsorgssenter og helsesenter 23/17 Udekka i investeringsrekneskapen - informasjon om oppfølging 24/17 Rise næringsareal - informasjon 25/17 Val av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll /17 Rekneskapsrevisjon - informasjon frå revisor /17 Budsjett for Stryn kontrollutval /17 Oppfølgingsliste /17 Eventuelt Med helsing Johan Berge Leiar

2 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 20/17 Stryn kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Arnar Helgheim Godkjenning av innkalling og sakliste Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak) Innkalling og sakliste vert godkjent.

3 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 21/17 Stryn kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Arnar Helgheim Skriv og meldingar 32T Saksnummer Tittel Fylkesmannen: Oversikt over tilsyn og forvaltningskontroll hausten 2017, datert Rapport frå tilsyn med legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang Tilsynsrapport - Skulebasert vurdering Stryn ungdomsskule Tilsynsrapport - Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Olden skule Referat frå møtet i Styringsgruppa , Omorganiserings revisjonen Tilråding frå SEKOM-sekretariat (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak) Skriv og meldingar vert tekne til orientering.

4 Sakshandsamar: Bodhild Therese Cirotzki Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Kommunane i Sogn og Fjordane Oversikt over tilsyn og forvaltningskontroll hausten 2017 Fylkesmannen gjennomfører i 2017 ei rekkje tilsyn og forvaltningskontrollar i kommunane i fylket. I vedlegget finn de ei oversikt over den aktiviteten som er planlagt for hausten, men endringar kan kome. Kommunane vil få eigne brev med nærare informasjon når tida for tilsyn, kontroll eller kommunebesøk nærmar seg. Spørsmål som gjeld dei ulike besøka/ tilsyna eller kontrollane kan rettast til kontaktpersonen som er ført opp i vedlegget. Dersom det fastsette tidspunktet ikkje høver for kommunen, ber vi om at de snarast tek dette opp med oss. Oversikt over tilsyn og rapportar frå tilsyn vert lagt ut på heimesida vår: Denne oversikten vert også sendt til andre statlege etatar slik at ein kan unngå at kommunane får fleire statlege tilsyn på same månad. Med helsing Gunnar Hæreid ass. fylkesmann Bodhild Therese Cirotzki rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. Kopi pr. e-post: Arbeidstilsynet i Sogn og Fjordane v/ Rune Ravnestad Mattilsynet i Sogn og Fjordane v/ Rune Myklatun og Are Natland Bø Sogn og Fjordane Fylkeskommune Sekretariatet for kontrollutvala i kommunane SEKOM v/ Arnar Helgheim PWC v/ Harald Moe og Maren Lien Vest Kontroll v/ Jostein Støylen Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Einar Ulla Vedlegg: Oversikt over tilsyn, kontrollar og kommunebesøk 2017 Telefon Organisasjonsnummer N Nettstad fylkesmannen.no/sfj E-post fmsfpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Postadresse Hovudkontor: Njøsavegen, Leikanger Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde

5 Oversikt over tilsyn og kontrollar i kommunane i 2017 Fargekodar for avdelingane Utdanningsavdelinga Beredskap Helse- og sosialavdelinga Miljøvernavdelinga Landbruksavdelinga Kommune/målgruppe Tidspunkt Avdeling Kontaktperson hjå Fylkesmannen Tema for tilsynet JANUAR Lærdal Utdanning Bodhild Therese Cirotzki Barnehagelova 8 og 16 Førde Utdanning Anne Marte Sæle Kap. 9a FEBRUAR Stryn Utdanning Helge Pedersen Elevanes utbytte av opplæringa Stryn Utdanning Helge Pedersen Skulebasert vurdering Gulen Beredskap Anne Eide Kommunal beredskapsplikt MARS Jølster Utdanning Bodhild Therese Cirotzki Barnehagelova 8 og 16 Selje Utdanning Lill Mona Solberg Elevanes utbytte av opplæringa Selje Utdanning Lill Mona Solberg Skulebasert vurdering Sogndal Beredskap Anne Eide Kommunal beredskapsplikt Førde 28. Riksarkivet og Statsarkiva Tilsyn med arkiv APRIL Hyllestad 27. Beredskap og Helse- og sosial Haavard Stensvand og Linda Kommunen si beredskapsplikt MAI

6 Eid Utdanning Bodhild Therese Cirotzki Barnehagelova 8 og 16 Aurland Utdanning Lill Mona Solberg Skulebasert vurdering Helse- og sosial Helse- og omsorgstenester til personar med Fjaler Anne Eli Wangen utviklingshemming Flora Helse- og sosial Anne Eli Wangen Helse- og omsorgstenester til personar med utviklingshemming Naustdal Beredskap Haavard Stensvand Kommunal beredskapsplikt JUNI Flora 1 Landbruk Trude Knagenhjelm SMIL Vik 6 Landbruk Helen Haaland Produksjonstilskot Balestrand 6 Landbruk Helen Haaland Produksjonstilskot Leikanger 6 Landbruk Helen Haaland Produksjonstilskot Stryn, fastlege 7 Helse og sosial Jacob Andersen Legemiddelgjennomgang/samstemming Gloppen, fastlege 8 Helse og sosial Jacob Andersen Legemiddelgjennomgang/samstemming Flora, fastlege 14 Helse og sosial Jacob Andersen Legemiddelgjennomgang/samstemming Gaular, fastlege 15 Helse og sosial Jacob Andersen Legemiddelgjennomgang/samstemming JULI AUGUST SEPTEMBER Hornindal Utdanning Bodhild Therese Cirotzki Barnehagelova 22 Flora Utdanning Thorvald Moen Individuell plan introprogram Høyanger Helse- og sosial Astrid Tveit Koordinerte tenester til ROP pasientar Naustdal Helse- og sosial Astrid Tveit Koordinerte tenester til ROP pasientar Stryn Utdanning Thorvald Moen Individuell plan introprogram

7 Gaular Beredskap Anne Eide Kommunal beredskapsplikt Gaular Landbruk Trude Knagenhjelm SMIL Vågsøy Landbruk Helen Haaland Produksjonstilskot Gloppen Landbruk Helen Haaland Produksjonstilskot Hornindal Landbruk Helen Haaland Produksjonstilskot OKTOBER Solund 16. Utdanning Bodhild Therese Cirotzki Barnehagelova 8 og 16 Lærdal 4. Utdanning Marne-Bjarte Hatlem Elevanes utbytte av opplæringa Lærdal 5. Utdanning Marne-Bjarte Hatlem Skulebasert vurdering NOVEMBER Stryn Beredskap Haavard Stensvand Kommunal beredskapsplikt Flora 15. Beredskap Anne Eide Kommunal beredskapsplikt Sogn og Fjordane fk 21. Utdanning Helge Pedersen Skulebasert vurdering DESEMBER

8 Rapport frå tilsyn med legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang - fastlege Nolan Mattsson, Stryn legekontor - Postadresse Toningsgata 4, 6783 STRYN Besøksadresse: Setrevegen 4, 6783 STRYN Tidsrom: Kontaktperson: Fastlege Nolan Mattsson Samandrag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i perioden til gjennomført tilsyn med fastlege Nolan Mattsson, Stryn legekontor. Tilsynet vart gjennomført etter metoden systemrevisjon og hadde som føremål å undersøke om fastlegens praksis som gjeld legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang var i tråd med lovkrava og sikrar at: Fastlegen oppdaterer listepasientens legemiddelliste Fastlegen gir listepasienten kopi av oppdatert legemiddelliste Fastlegen gir andre tenesteytarar kopi av oppdatert legemiddelliste ved behov Fastlegen har oversikt over listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel Fastlegen vurderer om listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel har behov for å gå gjennomført legemiddelgjennomgang Fastlegen gjennomfører legemiddelgjennomgang i tråd med god praksis Fylkesmannen avdekte eitt avvik under tilsynet. Avvik: Fastlegen gir ikkje alltid listepasientane ei oppdatert legemiddellista ved konsultasjonar der fastlegen gjer endringar i legemiddelbehandlinga eller ved første konsultasjon etter at fastlegen blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Dato: Jacob Andersen revisjonsleiar Beate Tollefsen revisor Rapporten er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrifter 1

9 Innhald 1. Innleiing Omtale av verksemda Gjennomføring Kva tilsynet omfatta Funn Regelverk Dokumentunderlag Deltakarar ved tilsynet

10 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn hjå fastlege Nolan Mattsson, Stryn legekontor, i perioden til Tilsynet er eitt av dei planlagde tilsyna som Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gjennomfører i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er gitt mynde til å føre tilsyn med helsetenesta i Sogn og Fjordane, jf. helsetilsynslova 2. Tilsynet vart gjennomført eter metoden systemrevisjon og har blitt gjennomført hjå i alt fire fastlegar i Sogn og Fjordane i løpet av våren 2017 og inngår som eitt av fleire planlagde tilsyn som Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gjennomfører på eige initiativ i Kriterium for å peike ut tilsynsobjekt var geografisk lokalitet. Det vart særskild ikkje gjort nokon risikoanalyse som bakgrunn for val av tilsynsobjekt. Systemrevisjon er ei tilsynsmetode som tar sikte på å undersøke om tilsynsobjektet arbeider systematisk for å sikre at aktivitetane vert utført i samsvar med lovkrava. Tilsynsmetoden kombinerer gjennomgang av relevante styringsdokument med intervju av relevant personell og stadleg inspeksjon. Rapporten gjer greie for eventuelle avvik og tilhøyrande funn, der eit avvik i denne samanheng er eit brot på lovkrava. 2. Omtale av verksemda Fastlegen Lege Nolan Williams Mattsson er utdanna lege frå universitet i Danmark Mattsson er autorisert som lege i Norge med verknad frå Mattson har ingen registrerte medisinske spesialitetar, men er under utdanning til spesialist i allmennmedisin. Mattsson har inngått fastlegeavtale med Stryn kommune og har jobba som fastlege i Stryn kommune sidan Mattsson har pasientliste med listetak på 750 listepasientar av desse nyttar 93 fire eller fleire legemiddel. Fastlegekontoret Mattson har kontorstad ved Stryn legekontor (Stryn Helsesenter). Stryn kommune har ti fastlegeheimlar og har etablert eit felles kommunalt legekontor for alle fastlegar i kommunen. Legekontoret har nyleg blitt flytta til nye lokale slik at størsteparten av kommunens helsetenester er lokaliserte i same bygg. Mattson deltek vidare i kommunal legevaktordning som innanfor vanleg kontortid vert teken i vare av Stryn kommune og som utanfor vanleg kontortid vert teken i vare av eit interkommunalt legevaktsamarbeid - Nordfjord interkommunale legevakt. Det er avtale om kollegial fråværsdekking ved kortvarig fråvær. Det er tilsett dagleg leiar, som snarleg skal tiltre i stillinga. Journalsystemet Mattson nyttar journalsystemet Infodoc Plenario som er eit elektronisk journalsystem. Programmet er kopla opp mot nasjonal reseptformidlar gjennom elektronisk identifikasjon med BuyPass. I dette tilsynet er det relevant at det i infodoc Plenario automatisk blir dokumentert når fastlegen tek ut utskrift av legemiddellista og når fastlegen sender elektronisk kopi av legemiddellista til heimesjukepleia. Samhandling med heimesjukepleien Dersom listepasientane får hjelp frå kommunen (heimesjukepleie) til administrasjon av legemiddel skjer dette som multidose og i eit samarbeid mellom fastlege, heimesjukepleie og apotek. For desse listepasientane må fastlegen sende kopi av oppdatert legemiddelliste til heimesjukepleia og apotek. 3

11 3. Gjennomføring Tilsynet omfatta følgjande aktivitetar: Tilsynsvarsel og innhenting av dokument Revisjonslaget sendte varsel om tilsynet 28. april 2017 med frist for oversending av eventuelle dokument innan 31. mai Dokumentgjennomgang Revisjonslaget leste gjennom oversendte dokument i forkant av tilsynsbesøket. Oversikt over tilsendte dokument går fram av avsnitt 7. Tilsynsbesøk Revisjonslaget gjennomførte tilsynsbesøk onsdag 7. juni 2017 på besøksadressa. Tilsynsbesøket tok føre seg startmøte, intervju med fastlegen, journalgjennomgang, oppfølgingsintervju med fastlegen og sluttmøte. I startmøtet informerte revisjonslaget om bakgrunnen for tilsynet, val av tilsynstema, val av tilsynsobjekt og lovgrunnlaget. I intervjuet stilte revisjonslaget spørsmål for å avdekke fastlegen praksis. I journalgjennomgangen leste revisjonslaget gjennom 20 tilfeldige pasientjournalar for listepasientar som nytta fire eller fleire legemiddel. I sluttmøtet informerte revisjonslaget om funna, men fastlegen vart først informert om konklusjonen gjennom telefonmøte måndag 19. juni Førebels tilsynsrapport Førebels tilsynsrapport vart sendt fastlegen 23. juni 2017 med frist for oversending av eventuelle merknadar innan 14. juli Endeleg tilsynsrapport Endeleg tilsynsrapport vart sendt fastlegen Kopi av tilsynsrapporten vil også rutinemessig bli oversendt Statens helsetilsyn til orientering. Kopi av tilsynsrapporten vil også rutinemessig bli publisert på heimesidene til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 4. Kva tilsynet omfatta Ved tilsynet undersøkte vi om fastlegen har ein praksis som sikrar at legemiddelsamstemming (LMS) og legemiddelgjennomgang (LMG) vert utført i samsvar med lovkrava. Vi undersøkte særskilt: Om fastlegen oppdaterer listepasientens legemiddelliste. Om fastlegen gir listepasienten kopi av oppdatert legemiddelliste. Om fastlegen gir andre tenesteytarar kopi av oppdatert legemiddelliste når det er nødvendig. Om fastlegen har oversikt over listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel. Om fastlegen vurderer om listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel har behov for å få gjennomført LMG og gjennomfører LMG når det er nødvendig. Om fastlegen gjennomfører LMG i tråd med god praksis. Hovudføremålet med å gjennomføre LMS og LMG er å førebygge legemiddelfeil, bidra til auka pasienttryggleik og å sikre ein hensiktsmessig bruk av legemiddel. Om lag tre fjerdedelar av befolkninga får utlevert minst eitt legemiddel på resept frå fastlegen i løpet av eitt år og legemiddelfeil er blant dei hyppigaste årsakene til feilbehandling innan helseområdet. Det har blitt vurdert at legemiddelfeil er årsak til om lag kvar tiande innlegging av eldre pasientar i sjukehus. Legemiddelområdet er difor eit viktig område når det gjeld pasienttryggleik. Det har blitt vurdert at ei oppdatert legemiddellista truleg er det einskildtiltak som kan bidra mest til auka pasienttryggleik innan legemiddelområdet. LMS og LMG er blant fastlegens kjerneoppgåve, der det nettopp også er gitt eksplisitte lovkrav. 4

12 Legemiddelsamstemming (LMS) er ei aktivitet der fastlegen kontrollerer at det er samsvar mellom dei legemiddel fastlegen meiner at pasienten skal nytte og dei legemiddel pasienten faktisk nyttar. Legemiddelgjennomgang (LMG) er ei aktivitet der fastlegen vurderer om behandlinga med legemiddel er hensiktsmessig. 5. Funn Revisjonslaget fann grunnlag for å konkludere med eitt avvik under tilsynet. Avvik: Fastlegen gir ikkje alltid listepasientane ei oppdatert legemiddellista ved konsultasjonar der fastlegen gjer endringar i legemiddelbehandlinga eller ved første konsultasjon etter at fastlegen blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Avvik frå følgjande krav: Helsepersonellova 4 første ledd Fastlegeforskrifta 25 andre ledd første punktum Fastlegeforskrifta 16 første ledd Styringssystemforskrifta 1 Avviket bygger på følgjande: Funn ved intervju: Fastlegen fortel at somme listepasientar, men ikkje alle, får ei oppdatert legemiddelliste når det er gjort endringar i legemiddelbehandlinga og når fastlegen vurderer at det er nødvendig. Fastlegen fortel at han ikkje er kjent med lovkrava om å skulle gi alle listepasientar ei oppdatert legemiddelliste når det er gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Funn ved gjennomgang av 20 tilfeldige pasientjournalar for listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel: Ved gjennomgang av pasientjournalane finn revisjonslaget at fastlegen sjeldan gir listepasienten ei oppdatert legemiddelliste når han sjølv har gjort endringar i legemiddelbehandlinga og sjeldan når han blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Funn som gjeld styring: Fastlegen er ikkje tilstrekkeleg kjent med aktuelle lovkrav eller tolkinga av lovkrava. Fastlegen har ikkje ein praksis som sikrar at listepasientane alltid får ei oppdatert legemiddeliste når det er gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Fastlegen gir likevel somme listepasientar ei oppdatert legemiddelliste, men fastlegen har ingen kriterium for kva for listepasientar som skal ha ei oppdatert legemiddelliste, slik at det vert tilfeldig og basert på skjønn. Tilhøve revisjonslaget meiner kan bidra til å førebygge svikt Fastlegen inngår i eit kontorfellesskap med dei andre fastlegane i kommunen. Det er nyleg tilsett dagleg leiar av legekontoret som mellom anna skal arbeide med kvalitetsforbetring og utvikle eit heilskapleg styringssystem for legekontoret på vegner av fastlegane. Det er per i dag regelmessige møte mellom legane (ein gong per veke) og regelmessige møte mellom legane og hjelpepersonellet (ein gong per månad). Tema på desse møta er driftstilhøve, mellom anna gjennomgang av rutinar og avvik frå rutinane og ved somme høve er det også 5

13 undervising. Fastlegen har per i dag eit samarbeide med heimesjukepleien der legemiddelbehandling er eit sentralt tema. Per i dag møtast fastlegen og heimesjukepleien fast ein gong per månad, men fastlegen har kontakta heimesjukepleien for å få på plass eit fast møte ein gong per veke. Fastlegen gjennomfører LMG på listepasientane, men har til hensikt i større grad å systematisere dette. Legekontoret har i dag rutinar som gjeld reseptfornying som er med til å gi fastlegen oversikt over listepasientar som nyttar legemiddel. Fastlegen fortel at han i samband med varsling av tilsynet har blitt kjent med at det i journalsystemet er mogleg å ta ut liste over alle listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel, noko han difor har gjort og også vil gjere i framtida. Fastlegen fortel vidare at han i samband med varsling av tilsynet har blitt kjent med at det ligg føre nasjonal rettleiar frå Helsedirektoratet og relevante hjelpemiddel som gjeld LMS og LMG. Tilhøve revisjonslaget meiner kan bidra til svikt Når fastlegen gjennomfører LMG dokumenterer han dette ved bruk av ein standardfrase. Dette gjer at det vert vanskeleg for andre å yte helsehjelp, eller vanskeleg for andre som skal etterprøve helsehjelpa som har blitt ytt. Det vil i den anledning være føremålstenleg om vurderingane, men særleg konklusjonen av LMG går fram. 6. Regelverk Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. LOV (i denne rapporten forkorta HTL - helsetilsynslova) Lov om pasient- og brukerrettigheter LOV (i denne rapporten forkorta PBRL pasient- og brukarrettslova) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV (i denne rapporten forkorta HOL helse- og omsorgstenestelova) Lov om helsepersonell m.v. LOV (i denne rapporten forkorta HPL - helsepersonellova) Forskrift om fastlegeordning i kommunene FOR (i denne rapporten forkorta FLF - fastlegeforskrifta) Forskrift om pasientjournal FOR (i denne rapporten forkorta PJF - pasientjournalforskrifta) Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp FOR (i denne rapporten forkorta LMHF- legemiddelhandteringsforskrifta) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten FOR (i denne rapporten forkorta SSF - styringssystemforskrifta) I tillegg følgjande rundskriv, rettleiarar mv. Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998), Helsedirektoratet I tillegg følgjande rettleiingsmateriale Legemiddelgjennomgang (kapittel G24), Norsk legemiddelhåndbok Sjekkliste for legemiddelgjennomgang, Kunnskapssenteret. Lovgrunnlaget for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang I det følgande vert krava som gjeld LMS og LMG skildra nærare med referanse til relevant regelverk (sjå opplistinga øvst i avsnittet). Overordna krav Ein lege som har inngått avtale med ein kommune om å yte fastlegeordning på vegner av kommunen skal organisere verksemda si: 6

14 Slik at det vert mogleg for fastlegen å oppfylle lovpålagte pliktar, jf. HTL 3 første ledd, jf. HPL 16, jf. FLF 16 første ledd, jf. SSF 1, og Slik at det vert mogleg for fastlegen å yte helsehjelp som er fagleg forsvarleg og som er i tråd med god praksis, jf. HPL 4 første ledd, jf. FLF 16 første ledd, jf. SF 1, og Slik at fastlegen systematisk arbeider for å førebygge svikt, jf. HTL 3 andre ledd, jf. FLF 16 andre ledd, jf. SF 1. Fastlegen skal søke å ha oversikt over listepasientar der medisinskfagleg koordinering er nødvendig, jf. FLF 17, og fastlegen skal koordinere behandlinga med legemiddel til listepasientane, jf. FLF 25 første ledd første punktum. Fastlegen skal altså være den som har oversikt over og koordinerer legemiddelbehandlinga. Krav som gjeld legemiddelsamstemming Fastlegen skal for listepasienten gjennomføre ein legemiddelsamstemming når fastlegen gjer endringar i legemiddelbehandlinga eller når fastlegen blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga, jf. FLF 25 første ledd andre punktum. Fastlegen skal gi listepasienten ei oppdatert legemiddellista ved konsultasjonar der fastlegen sjølv gjer endringar i legemiddelbehandlinga og ved første konsultasjon etter at fastlegen blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga, jf. FLF 25 andre ledd første punktum (med merknadar). Fastlegen skal i forståing med pasienten gi andre tenesteytarar ei oppdatert legemiddellista når dette er nødvendig for å kunne gi listepasienten eit forsvarleg tilbod, jf. FLF 25 tredje ledd, jf. LMHF 5, jf. HPL 45 første ledd. I praksis betyr dette at fastlegen er den som har ansvar for å sikre at listepasienten har ei oppdatert legemiddelliste ikkje berre elektronisk (i journalsystemet) men også fysisk. Andre tenesteytarar skal ha ei oppdatert legemiddelliste ved behov typisk heimesjukepleie og apotek (dersom kommunen nyttar multidose), men også ved overføring av listepasienten frå eit hjelpenivå til eit andre hjelpenivå. Krav som gjeld legemiddelgjennomgang Fastlegen skal ha oversikt over listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel, jf. FLF 25 andre ledd andre punktum, jf. 17. Fastlegen skal for listepasienten som nyttar fire eller fleire legemiddel vurdere om det er nødvendig å gjennomføre LMG, jf. FLF 25 andre ledd andre punktum. Slik LMG skal være fagleg forsvarleg og gjennomførast i tråd med god praksis, jf. HPL 4 første ledd, jf. FLF 16 første ledd. I praksis betyr dette at fastlegen på ein systematisk måte skal vurdere om listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel har eit medisinskfagleg behov for å få gjennomført ein LMG. Fastlegen skal altså gjennomføre LMG så ofte det er nødvendig. I praksis skal LMG gjennomførast på bakgrunn av ein samstemt legemiddelliste og relevante kliniske opplysingar. Vurderingar som gjerast i samband med LMG og konklusjonen av LMG bør dokumenterast. 7. Dokumentgrunnlag Fastlegens dokumentasjon som vart tilsendt revisjonslaget før tilsynsbesøket: Oversendingsbrev frå fastlegen (omtale av generelle tilhøve) Fastlegeavtale (avtale mellom kommunen og fastlegen) 7

15 Liste over listepasientar (totalt 749) Liste over listepasientar med fire eller fleire legemiddel eller psykofarmaka (totalt 93) Kvalitetshåndbok, Stryn helsesenter (revidert september 2014) Retningsliner for bruk av elektroniske meldingar i Stryn kommune Retningsliner for handtering av legemiddel i Stryn kommune Retningsliner for bruk av multidose i Stryn kommune Retningsliner for administrering av legemiddel for heimebaserte tenester i Stryn kommune Korrespondanse mellom fastlegen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: tilsynsvarsel sendt til fastlegen program for tilsynsbesøk sendt til fastlegen dokumentasjon til revisjonslaget frå fastlegen motteke telefonsamtale med fastlegen med presentasjon av konklusjon førebels tilsynsrapport sendt til fastlegen tilbakemelding frå fastlegen motteke endeleg tilsynsrapport sendt til fastlegen 8. Deltakarar ved tilsynet Det deltok ikkje andre enn revisjonslaget og fastlegen i dette tilsynet. Revisjonslaget bestod av: Jacob Andersen, ass. fylkeslege, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, revisjonsleiar Beate Tollefsen, seniorrådgjevar, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, revisor 8

16 Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Stryn kommune Tonningsgata Stryn Oversending av endeleg tilsynsrapport Fylkesmannen i Sogn og Fjordane varsla tilsyn med Stryn kommune og Stryn ungdomsskules arbeid med skulebasert vurdering i brev , med pålegg om å sende inn relevant dokumentasjon innan Dokumenta kom innan fristen. Videointervju vart gjennomført med rektor og stadleg intervju med kontaktlærarar på trinn vart gjennomført det Fylkesmannen har ikkje avdekt lovbrot i tilsynet med Stryn kommune og Stryn ungdomsskules arbeid med skulebasert vurdering. Våre observasjonar og vurderingar går fram av den vedlagde tilsynsrapporten. Tilsynet med Stryn kommune og Stryn ungdomsskule er med dette avslutta. Med helsing John Ole Vange utdanningsdirektør Lill Mona Solberg seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg Tilsynsrapport Kopi med vedlegg til: Stryn ungdomsskule Postboks STRYN Telefon Organisasjonsnummer N Nettstad fylkesmannen.no/sfj E-post fmsfpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Postadresse Hovudkontor: Njøsavegen, Leikanger Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde

17 Stryn kommune Tonningsgata 4, 6783 Stryn TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Stryn kommune Stryn ungdomsskule Sak 2016/4326

18 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Stryn kommune Stryn ungdomsskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulebasert vurdering Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar Kommunens merknader etter førebels rapport Fylkesmannens vurderingar og konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Endeleg rapport...15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

19 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapleg vurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten handlar berre om resultat som er knytte til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok 1 som Fylkesmannen skal nytte. Handboka ligg på Utdanningsdirektoratet sine internettsider. Tema og formål Temaet for tilsynet er forskrifta til opplæringslova 2.1 skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulen si jamlege vurdering av eiga verksemd og måloppnåing. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. Gjennomføring Fylkesmannen gjennomførte ei dagsamling om det felles nasjonale tilsynet for kommunane i Nordfjord, der kommunen og skulen var representert. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleiingsmateriell, lovkrava og metoden for tilsynet var tema på samlinga. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Seinare er RefLex 2 tatt i bruk, spesielt med tanke på skulens og skuleeigars eigenkontroll. Tilsynet med Stryn kommune og Stryn ungdomsskule vart opna gjennom varselbrev Den gjennomførte vi videointervju med rektor og den gjennomførte vi stadleg gruppeintervju med kontaktlærarar på 8., 9. og 10. årssteg. Kommunen fekk frist til til å kommentere førebels tilsynsrapport. Vi mottok skriftlege kommentarar og ny dokumentasjon innan fristen. Kommunens merknader er vurdert i den endelege tilsynsrapporten. Fylkesmannens vurderingar og konklusjon er basert på intervju og skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 1 Metodehåndbok for tilsyn en håndbok i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 2 RefLex er eit nettbasert verktøy som skal gi offentlege skular og skuleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. 3

20 Det er ikkje avdekt brot på regelverket Når det gjeld kontrollspørsmåla om skulebasert vurdering, imøtekjem Stryn ungdomsskule dei aktuelle lovkrava. Det er såleis ikkje avdekt regelbrot. Status på rapporten og vegen vidare Tilsynet er avslutta. 4

21 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulebasert vurdering i Stryn kommune. Undersøkingane har vore på skulenivå ved Stryn ungdomsskule. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering (som denne rapporten handlar om). Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 3 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har ikkje avdekt lovbrot. Tilsynet blir avslutta med denne rapporten

22 2. Om tilsynet med Stryn kommune Stryn ungdomsskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulens jamlege vurdering av i kva grad eiga verksemd medverkar til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. I tilsynet vurderer vi om Stryn ungdomsskule gjennomfører skulebasert vurdering i samsvar med føresetnaden. Elevvurdering, skulebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skulen (Stortingsmelding ). Det overordna formålet med tilsynet er at skulebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen ved skulebasert vurdering vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket vurderer ulike endringar som kan bidra til auka måloppnåing og følgjer opp desse sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa gjennomfører vurderinga jamleg Manglande eller mangelfull gjennomføring av skulebasert vurdering kan føre til at skulen ikkje forbetrar si organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa for å auke elevane si måloppnåing. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 6

23 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Stryn kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og intervju med tilsette ved Stryn ungdomsskule, sjå vedlegg. 3. Skulebasert vurdering 3.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi ført opp og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skulebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skulen skal velje tema for den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Skulen skal jamleg vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidreg til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I vurderinga må derfor skulen samanhalde resultatet av opplæringa med dei mål og prinsipp som er formulerte i læreplanverket. Denne vurderinga skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremje utviklinga og utbyttet av læringa hos elevane. Som første del av å gjennomføre ei skulebasert vurdering må skulen etablere eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må byggje på kjelder som gir resultat frå faglege mål, og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. I tillegg til eigne kjelder har skulane tilgang til fleire nasjonale kjelder i Skuleporten, for eksempel Elevundersøkinga. Når skulen har fått eit breitt kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å gjere ei samla vurdering av i kva grad elevane når måla for opplæringa på ulike område. Dette skal gi skulen eit grunnlag til å reflektere og analysere heilskapleg i kor stor grad skulens elevar har nådd måla i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skulen velje tema for den skulebaserte vurderinga. Skulen skal sjå på område der skulen vurderer at endringar i skulens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan fremje utvikling og utbytte av opplæringa hos elevane. Det vil seie endringar som kan auke elevane si måloppnåing. Val av tema må over tid ta vare på breidda av mål for opplæringa. Skulen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Den skulebaserte vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåinga for elevane innafor det skulen har valt å sjå på i vurderinga. Måloppnåinga siktar her til alle måla i læreplanverket som inngår i det valde temaet, og ikkje berre faglege mål. 7

24 I kravet ligg det at skulen må vurdere endringar innanfor ulike rammevilkår for opplæringa, og i utgangspunktet ikkje berre velje å sjå på éin type tiltak. Endringar skulen kan vurdere, er nye tiltak som f.eks. oppstart av eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg vurdere om vidareføring av det som skulen allereie gjer, er det beste. Skulen må vurdere endringane for skulen som heilskap på systemnivå, sjølv om eventuelt konsekvensane av endringane i nokre tilfelle primært vil vise seg for enkelte klassar eller for enkelte fag. Skulen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga. Føremålet med den skulebaserte vurderinga er å syte for at skulen lærer og utviklar seg slik at elevane i enda større grad kan nå breidda av mål i læreplanverket. Når skulen gjennom vurderinga avdekkjer forbetringsområde, må skulen derfor følgje opp dette vidare. Endringane kan både vere at skulen set i verk nye enkelttiltak, eller at dei startar eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg komme fram til at dei berre vil oppretthalde og eventuelt forsterke det dei allereie gjer. I nokre tilfelle kan foreslåtte endringar eller tiltak vere slik at det er nødvendig med ein dialog med skuleeigaren før tiltaka eventuelt blir sette i verk. Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. I ordet «skulebasert» ligg det at vurderinga må involvere alle berørte partar på skulen i både analysen og i arbeidet med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderinga blir personalet bevisstgjort på samanhengen mellom korleis opplæringa blir gjennomført, og i kva grad elevane når måla. Lærarane vil også vere sentrale i å gjennomføre dei fleste endringstiltaka. Å involvere lærarane er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkast. Skulen vurderer elles kven som skal delta ut frå tema som blir omhandla. Å involvere elevane vil vere aktuelt i mange tema. Skulen skal gjennomføre skulebasert vurdering jamleg. Den skulebaserte vurderinga må utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføringa av vurderinga. Skulen må gjennomføre slik skulebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet bør vurderinga gjennomførast årleg, men det må brukast skjønn der tidsbruk blir vurdert opp mot det forsvarlege. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på eigenvurderingar, dokument og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar Vel skolen tema i den skolebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06)? Stryn kommune har laga ei rutine for arbeidet med skulebasert vurdering ved skulane i kommunen. Rutinen er datert og klargjer at skulane skal vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa i skulen medverkar til at elevane når måla i 8

25 læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det går vidare fram «Ein må velje tema for vurderinga ut i frå eit breitt kunnskapsgrunnlag. Dette kunnskapsgrunnlaget må skulen velje ut i frå kva som gir brei informasjon om alle elevane når måla i læreplanverket. Alle måla (faglege/sosiale/kulturelle) i læreplanen er aktuelle for å gå inn i ei vurdering.» Det kjem fram i intervju med rektor og lærarar at dei har sett dokumentet, men at dei ikkje har arbeidd med rutinen i fellesskap på skulen. Det går fram av rektors eigenvurdering at grunnlaget for skulens vurdering er nasjonale prøver 8. og 9. trinn, standpunktkarakterar og eksamensresultat 10. trinn, Elevundersøkinga trinn. I tillegg kjem ev. lokal oppfølgingsundersøking etter Elevundersøkinga, ståstadsanalyse og vurderingar, erfaringar og daglege observasjonar frå samhandling med elevane, skriv rektor. Stryn ungdomsskule har delteke i den nasjonale satsinga Ungdomstrinn i utvikling, som har grunnleggjande ferdigheiter som lesing og skriving, klasseleiing og vurdering som satsingsområde og gjennomgåande tema. I ein pilotfase valde skulen lesing i alle fag som sitt tema og i prosjektperioden valde skulen skriving i alle fag som fokusområde. På spørsmål om korleis skulen valde dette fokusområde vert det forklart av nokre lærarar at dei såg på kjelder som nasjonale prøver, ståstadsanalysen og «Skulen jobba med lesing som grunnleggjande ferdigheit i piloten for ungdomstrinn i utvikling, derfor var det naturleg å fortsette med skriving som grunnleggjande ferdigheit i neste periode.» Skular som skal delta i den nasjonale satsinga Ungdomstrinn i utvikling må gjennomføre ein ståstadsanalyse «Hver skole som deltar i satsingen, skal foreta en behovsanalyse (også kalt ståstedsanalyse). Denne skal gi svar på hvilke av de fire satsingsområdene skolen bør velje.» 4 I innsendte ståstadsanalyse frå våren 2015 går det fram at skulen si samla vurdering av analysen er at dei skal starte med ungdomstrinnsatsinga pulje 3. Rektor har eit eige årshjul der omgrepet skulebasert vurdering i samsvar med den kommunale rutinen er skrive inn. Dette gjeld i samband med vurdering av to elevsvar frå eksamen i faga norsk, engelsk eller matematikk (oktober), oppfølging av resultat frå nasjonale prøver (november), val av satsingsområde (januar-), drøfting av resultat frå Elevundersøkinga (februar). I intervju med lærarane kjem det fram at arbeid med til dømes eksamensresultat har som hovudføremål sikre eit betre tolkingsfellesskap blant lærarane. Nokre lærarar forklarar «Det er viktig for oss at vi vurderer likt mellom oss på skulen, at vi gjev rettferdige karakterar. Det var ikkje 4 Fra politisk visjon til virkeligheten i klasserommet Evaluering av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling. Delrapport 2 Eifred Markussen, Tone C. Carlsten, Idunn Seland og Jørgen Sjaastad Rapport 2015:27 9

26 på grunn av at elevane hadde missa på noko kompetansemål vi såg på det.» På spørsmål om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring er ein del av skulens kunnskapsgrunnlag i den skulebaserte vurderinga, vart dette avkrefta av nokre lærarar. På spørsmål om kva som kan vere tema for skulens satsingsområde framover kjem det fram at dei har snakka om å sjå nærare på temaet psykososialt miljø. Nokre av lærarane forklarar «Vi vurderer psykososialt miljø fordi vi ser at forskinga viser det er viktig, og fordi vi ser det er viktig i kvardagen. Det er blitt meir og meir fokus på det i media, og i følgje media så er det tendensar til at det er fleire som slit på skulen.» På spørsmål om skulen ser dette att på resultata frå Elevundersøkinga vert dette avkrefta «Nei, det gjer vi ikkje. Men det er noko vi kan bli betre på uansett.» Rektor kommenterer i samband med førebels tilsynsrapport at dei siste resultata frå Elevundersøkinga vart gjennomgått på personalmøte 10. mars og der ser dei ein tydeleg nedgang i trivsel. Det vert peika på at dette stadfestar det dei tilsett har sett igjennom det daglege arbeidet Vurderer skolen om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet? Rektor peikar i eigenvurderinga på at skulen kva haust ser på standpunktkarakterar og eksamensresultat for våren før. I denne prosessen vert det gjort vurderingar av om skulen må endre vurderingspraksisen, skriv ho. Likeins ser skulen på resultata av nasjonale prøvar på elev- og trinnnivå og vurderer om det er behov for å gjere endringar når det gjeld elevanes måloppnåing i grunnleggande ferdigheiter i fag. Sameleis peikar rektor på at skulen gjennomfører Elevundersøkinga og vurderer om det er tendensar dei må ta tak i. Lærarane viser i sine eigenvurderingar til endringar i undervegsvurdering av elevane; som endring av gjennomføringa av større skrivearbeid, elevane får rettleiing i sjølve skriveprosessen og tilrettelegging for meir eigenvurdering for elevane. Det vert òg peika på at skulen årleg har ein diskusjon om dei skal gjennomføre opplæringa i heil klasse, gruppe eller med to-lærar system. Rektor forklarar i intervju at ho ikkje har lagt klare føringar for personalet når det gjeld å vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i eit gitt [i det valde] temaet. Men på vårparten legg rektor planar i lag med personalet for neste skuleår. Rektor undersøker med teama kva ønskjer dei har for tilrettelegging i faga. Nivåbasert inndeling i matematikk var eit slik ønskje som vart teke omsyn til og prøvd ut i nokre månader. 10

27 Nokre lærarar fortel «Når vi for eksempel har sett på eksamenskarakterane og ser at det krev endringar så omorganiserer vi oss.» 1.3. Følgjer skolen opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skolebaserte vurderinga? Rektor viser i eigenvurderinga til arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling og tematikken skriving i alle fag. Det vert vidare understreka i intervju at alle møter dei har handlar om korleis dei kan arbeide betre og kommunisere betre saman. Nokre lærarar fortel i intervju om døme på endringar i tilrettelegginga av opplæringa «I mattematikk i fjor delte vi eit trinn i tre faglege nivå. Dette vart evaluert, og vi kom fram til at det ikkje fungerte som vi hadde håpa. Det same har vi gjort i forhold til skriveøkter i norsk, der vi gjev dei meir hjelp under vegs.» 1.4. Er det brei og representativ medverknad i arbeidet med skolebasert vurdering? Rektor forklarar i eigenvurderinga at «Alle lærarane er med på analyse av skulen sine resultat på nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkinga.» Det vert òg peika på at Elevundersøkinga mellom anna blir presentert for rådsorgana på skulen. Plandokumentet for arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling syner at både leiing og kontaktlærarar frå alle årsstega var representert i prosjektleiinga. I tillegg hadde deltakarane andre funksjonar i organisasjonen som tillitsvald, ressurslærar eller teamleiar. Læraren forklarar òg i sine eigenvurderingar at kollegiet deltek gjennom skuleåret i ulikt vurderingsarbeid som «t.d. vurdering av tidlegare eksamensoppgåver, før- og etterarbeid med nasjonale prøver, elevundersøkinga og kartleggaren.» 1.5. Gjennomfører skolen skolebasert vurdering jamleg? I kommunes instruks for skulebasert vurdering står det at skulen årleg skal vurdere eiga verksemd og måloppnåing. Omfanget av vurderinga vil vere avhengig av kva tema ein har plukka ut for vurdering, står det. På spørsmål til rektor om skulen hadde eit oppsummerande stoppunkt førre skuleår vert det avkrefta og vist til at arbeidet med skriving for læring gjekk over eit og eit halvt år. Nokre lærarar forklarar i intervju «Lærargruppene jobbar med skulebasert vurdering heile tida.» På spørsmål om det er noko stoppunkt vert det avkrefta «Nei, det er stadige endringar. Vi skriv ikkje referat i lærargruppa, vi endrar praksis utan at vi skriftleggjer dette i faggruppa. Elevvurdering blir gjort i faggruppa.» 11

28 3.3 Kommunens merknader etter førebels rapport Fylkesmannens pålegg Skulebasert vurdering 1.Stryn kommune må syte for at Stryn ungdomsskule jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jfr. Forskrift til opplæringslova 2-1. Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen vel tema i den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket. b. Skulen vurderer om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. c. Skulen gjennomfører skulebasert vurdering jamleg. Stryn kommunes tilbakemelding: Stryn kommune har i samråd med Stryn ungdomsskule utarbeidd eit skjema som skal nyttast som kunnskapsgrunnlag for val av tema i Skulebasert vurdering. Dette meiner vi då vil dekke kravet i punkt a) og vil vere eit godt verktøy og eit dokumentasjonsdokument for skulane i Stryn kommune i arbeidet med Skulebasert vurdering. Vi meiner at Skulebasert vurdering har vore gjort jamleg opp mot vurdering av t.d. nasjonale prøver, standpunkt-/eksamenskarakter og elevundersøkinga, men at dette ikkje har kome tydleg fram i skulen sine planar, og ikkje spesifikt opp mot Skulebasert vurdering. At det skal gjennomførast jamnleg, pkt c), skal kome tydlegare fram i Årshjulet for skule og barnehage og i dei lokale årsplanane for skulane. Dette vert arbeidd inn no våren Vurdering av arbeid med tema og eventuelle endringar(pkt b)skal ein gjere som ein del av den Skulebaserte vurderinga. Organisering av dette skal kome fram i skulen sin instruks for arbeidet lokalt. Kommunen set av tid til gjennomgang av Skulebasert vurdering på administrasjonsmøte årleg. Kommunen kan gjennomføre tilsyn med skulane for å følgje opp korleis skulen arbeider med vurderinga/tema. Arbeidet med den Skulebaserte vurderinga skal vere ein del av Pedagogisk Årsrapport/Tilstandsrapport for skulane. Prosedyra for Skulebasert vurdering(vedlegg) er justert slik at den er endå meir i tråd med målet for Skulebasert vurdering. 12

29 3.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Stryn kommune og Stryn ungdomsskule har i tilsynsprosessen starta arbeidet med å endre rutinane og sikre arbeidet med skulebasert vurdering. Kommunen har oppdatert prosedyren som gjeld arbeidet ved grunnskulane i kommunen, mellom annan klargjort kva som utgjer kunnskapsgrunnlaget, når på året skulane bør gjennomføre skulebasert vurdering og skildra nærare kva som er føremålet med vurderingsprosessen. Ungdomsskulens eigen prosedyre byggjer på den kommunale prosedyren og skildrar metoden for vurdering av kunnskapsgrunnlaget og val av tema. Prosedyren skal sikre forankring i skulens årshjul og oppfølging av eventuelle tiltak. Det går fram av innsendt dokumentasjon at skulebasert vurdering og gjennomgang av tilsynet var sett opp som tema på administrasjonsmøte mellom kommunen og skulane den 11. mai i år. Hovudmålet med skulebasert vurdering er å sikre at alle elevane når måla i læreplanverket, og vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos alle elevar. Både i eigenvurderingane til dei tilsette, i kommunens oppdaterte prosedyre og i skulens prosedyre for skulebasert vurdering er det underkommunisert at føremålet med vurderingane som dei tilsette skal gjere er å sjå på om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos alle elevar. I tilknyting til dette er det t.d. viktig å klargjere at vurderingar og merknadar som skal førast opp i skjemaet Skulebasert vurdering kunnskapsgrunnlag for val av tema skal handle om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa med tanke på å fremje auka måloppnåing for alle elevane ved skulen. Dette inkluderer òg ei samla vurdering av organisering, tilrettelegging og gjennomføring av spesialundervisninga eller språkopplæringa ved skulen. Fylkesmannens oppgåve blir å ta stilling til om dei nye tiltaka kommunen og skulen har gjennomført er tilstrekkeleg for å etablere og implementere ny praksis som er i samsvar med regelveket. Generelt er det aldri tilstrekkeleg i seg sjølv å leggje fram ei ny skriftleg prosedyre. Kommunen og skulen må òg ha gjennomført tiltak som er eigna til å sikre at rutinen blir følgt. Dersom aktivitetane som er omtalt ligg fram i tid, må vi vurdere om det er sannsynleg at aktiviteten blir gjennomført som den skal i framtida. Fylkesmannen vektlegg skuleeigars tette oppfølging gjennom tilsynet, spesielt legg vi vekt på samanhengen mellom skulens prosedyre og kommunens overordna prosedyre i Kvalitetslosen. Vi legg òg vekt på at skuleeigar har hatt møte med rektorane og gått igjennom fasane og rutinane knytt til skulebasert vurdering for alle rektorane i kommunen. Vi vurderer tiltaka som Stryn ungdomsskule vil setje i verk til å vere relevante og aktuelle med tanke på å sikre skulens arbeid med skulebasert vurdering. Kommunen og Stryn ungdomsskule har sannsynleggjort at skulen vil etablere nye rutinar og praksis for arbeidet med skulebasert vurdering. Når det gjeld kontrollspørsmåla om skulebasert vurdering, imøtekjem Stryn ungdomsskule no dei aktuelle lovkrava. 13

30 4. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 4.1 Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp om krava i regelverket er oppfylte, jf. opplæringslova andre ledd. Dette gjekk fram av varselbrevet vårt. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn eigenvurdering frå skuleeigaren og frå skulen, intervju på skulen og dokument og funn i tilsynet. Samla sett vurderer vi at informasjon frå desse kjeldene ikkje tilseier ei utviding av tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor det temaet tilsynet omfattar. Vi viser da spesielt til: Skuleeigar har laga ein instruks for skulebasert vurdering som gjeld for alle grunnskulane i Stryn kommune. Instruksen er ein del av skuleeigars forsvarlege system; Kvalitetslosen, og skal reviderast Det går fram av instruksen at arbeidet med skulebasert vurdering skal rapporterast på årleg i Pedagogisk årsrapport/tilstandsrapport for skulen. Vi registrerer at skuleeigar no har gjeve føringar for skulebasert vurdering som er eigna til å ivareta slik vurdering etter føresetnadane i forskrifta. Vi legg vidare til grunn at skuleeigar held fram arbeidet med å auke kompetansen i forståing og bruk av regelverket kring skulebasert vurdering ved skulane og har oppfølging med at slik vurdering vert gjennomført systematisk og jamleg. Vi understrekar at denne informasjonen ikkje er eit godt nok grunnlag til å vurdere om skuleeigaren sitt system oppfyller alle krava i regelverket. Vi kan derfor på eit seinare tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor temaet i dette tilsynet eller på andre område. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysningar frå andre kjelder eller gjennom andre tilsyn. 14

31 5. Endeleg rapport Tilsynet er med dette avslutta. Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Leikanger Lill Mona Solberg Helge Pedersen 15

32 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Skuleleiinga Stryn ungdomsskule - Skulebasert vurdering.pdf Team 8 - Skulebasert vurdering.pdf Trinn 9 - Skulebasert vurdering.pdf Kontaktlærarar ved 10.trinn - Skulebasert vurdering.pdf Ståstadsanalysen for grunnskule 2015.docx Årsrapport - verksemdplan 2016.docx Målsetjing.docx Plandokument SKUP.docx Eksempeltekst arbeidsbeskriving og logg KHV.docx Gjort-lært-lurt utfylt.docx Gjort-lært-lurt.docx Kollegarettleiing - gjennomføring.docx Kollegarettleiing - utfylt.pdf Mellomliggjande arbeid 1.doc Mellomliggjande arbeid 2.docx møteplan.xlsx Ny tentamensordning.docx Skriveramme- fagtekst.docx _Referat_fau-møte_StrynU.pdf Arbeid med eksamensresultat.docx Arbeid med elevundersøkinga.docx Arbeid med NP.docx Gjennomføringsplan.docx Kafedialog-Gruppe 1.docx Kafedialog-Gruppe 2.docx Kafedialog-Gruppe 3.docx Kafedialog-Gruppe 4.docx Kafedialog-Gruppe 5.docx Referat frå årsmøte for 9 klasse.pdf Spørjeundersøking skulemiljø.docx Årshjul 2016.doc Kommunal instruks for skulebasert vurdering.docx Kommunal instruks nasjonale prøver resultathandtering.pdf Møteplan docx Møteplan docx Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget etter førebels rapport Stryn kommunes tilbakemelding på førebels tilsynsrapport Stryn ungdomsskules tilbakemelding på førebels tilsynsrapport Kommunal rutine skulebasert vurdering datert Stryn ungdomsskule lokal prosedyre for skulebasert vurdering Stryn kommune oversikt over arbeidet med skulebasert vurdering 16

33 Det vart gjennomført intervju via videostudio med rektor Karin Sæten Det vart gjennomført stadleg tilsyn Det var intervju med: Kontaktlærarar 8. klassetrinn: Silje Kirkeeide, Stine Storevik, Christin Hilde, Ingrid Flore Kontaktlærarar 9. klassetrinn: Tone Merete Vik, Janne Sæten, Ingrid Oline Solvåg Kontaktlærarar 10. klassetrinn: Kari Anna Halsteinslid, Terese Roset, Kari Garlid, Vigdis Ørjasæter, Lisbeth Myklebust, Arvid Gjørven 17

34 Sakshandsamar: Helge Pedersen Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Stryn kommune Tonningsgata Stryn Oversending av endeleg tilsynsrapport for tilsyn med Olden skule Stryn kommune mottok førebels tilsynsrapport etter tilsyn med Olden skule sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Den førebelse tilsynsrapporten er eit førehandsvarsel etter forvaltningslova 16. Kommune fekk frist til å uttale seg om rapporten innan Det kom svar frå kommunen innan fristen. Vedlegget er den endelege tilsynsrapporten frå tilsynet med Stryn kommune og Olden skule. I tilsynsrapporten får Stryn kommune frist til å rette regelverksbrot som er avdekt i tilsynet, jf. kommunelova 60 d. Fristen er Innan denne fristen må Stryn kommune erklære til Fylkesmannen at regelverksbrota er retta og korleis dei har retta dei aktuelle brota. Dersom regelverksbrota ikkje blir retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Våre vurderingar og konklusjonar kjem fram av den vedlagde tilsynsrapporten. Med helsing John Ole Vange utdanningsdirektør Helge Pedersen seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: Olden skule Telefon Organisasjonsnummer N Nettstad fylkesmannen.no/sfj E-post fmsfpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Postadresse Hovudkontor: Njøsavegen, Leikanger Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde

35 Stryn kommune Tonningsgata Stryn TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Stryn kommune Olden skule Sak 2016/4326

36 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Stryn kommune Olden skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Kommunens merknader på førebels rapport - skulens arbeid med opplæringa i fag Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Kommunens merknader på førebels rapport auke eleven sitt læringsutbytte Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Kommunens merknader på førebels rapport - behov for særskild språkopplæring Fylkesmannens vurderingar og konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigarens system Førehandsvarsel om vedtak Kommunen sin frist til å rette...38 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...39 Vedlegg: Intervju

37 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka 1 ligg på Utdanningsdirektoratets nettsider. Tema og føremål Temaet for tilsynet er retta mot skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet er:skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, og vurdering av behov for særskild språkopplæring. Gjennomføring Våren 2015 gjennomførte Fylkesmannen ei dagsamling med kommunane i Nordfjord der vi informerte skulefagleg ansvarlege, rektorane/inspektørane om retteleiingsmateriellet for det felles nasjonale tilsynet På samlinga det òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Samlinga var lagt til Nordfjordeid. Seinare er RefLex 2 tatt i bruk, spesielt med tanke på skulens og skuleeigars eigenkontroll. Tilsynet med Olden skule i Stryn kommune vart opna gjennom varselbrev Den gjennomførte vi opningsmøte og intervju med elevar, rektor og lærarar som underviser på 8., 9. og 10. årstrinn i faga kunst og handverk, norsk og matematikk. Elevane på 8., 9. og 10. årssteg har svart på eit eige spørjeskjema med åtte spørsmål om undervegsvurdering i faga kunst og handverk, norsk og matematikk. Det er levert inn tre anonyme elevsaker om spesialundervisning og tre elevsaker om særskild språkopplæring. 1 Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 2 RefLex er eit nettbasert verktøy som skal gi offentlege skular og skuleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. 3

38 Brot på regelverket Det er avdekt brot på regelverket under følgjande undertema: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Vurdering av behov for særskild språkopplæring Status på rapporten og vegen vidare Kommunen fekk tilsendt førebels tilsynsrapport der dei fekk frist til med å kommentere dokumentet. Det vart gjennomført sluttmøte med Stryn kommune og Olden skule Møtet vart gjennomført som videomøte med skule- og kultursjef, nestleiar skule- og kulturetaten og rektor på Olden skule. Vi mottok svar frå kommunen innan fristen. Kommunen sine merknader er vurdert i den endelege tilsynsrapporten. Fylkesmannen har i kapitla 3 til 6 konstatert regelverksbrot. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Stryn kommune får ein frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 4

39 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Olden skule i Stryn kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om elevanes utbytte av opplæringa og inneheld tre tilsynsområde: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 3 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt brot på regelverket knytt til dei tre deltema i rapporten: skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, og vurdering av behov for særskild språkopplæring

40 2. Om tilsynet med Stryn kommune Olden skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av mynde og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelverksbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Stryn kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 6

41 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. 7

42 Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innanfor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, innsendte eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar på 8., 9, og 10 årssteg i faga; kunst og handverk, matematikk og norsk. I eigenvurderingane svarar både rektor og lærarane «ja» på kontrollspørsmåla under dette deltemaet. I kommunen vert vedtak om spesialundervisning gjort på nivået over skulen, dvs. skuleog kulturkontoret i kommunen. 1.1 Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte fag? I rektors eigenvurdering går det fram at skulen har utarbeidd felles mal for årsplanar, periodeplanar og vekeplanar som lærarane skal nytte. 8

43 Lærarane arbeider mykje med planane, særleg på planleggingsdagane før skulestart om hausten. Både rektor og lærarar viser til skulens årshjul september er fristen for når årsplanar og periodeplanar skal vere på plass på skulens fellesområde. Rektor opplyser i intervju at han sjekkar at planane er ferdige og er lagt på det elektroniske fellesområdet. Vi har fått tilsendt årsplanar i norsk, matematikk og kunst og handverk for skuleåret for 8., 9. og 10. klasse. I tillegg har skulen sendt inn periodeplanar i desse faga. Vekeplanar for 8. klasse (veke 39 og 46 i 2016 ), 9. klasse (veke 39 og 45 i 2016) og 10 klasse (veke 36 i 2016 og veke 2 i 2017) er innsendt. Elevane får utdelt både periodeplanar og vekeplanar. Vi får opplyst at elevane får utlevert vekeplanen på måndag. Lærarane forklarer at periodeplanane «(.)inneheld spesifisert/forenkla læringsmål med utgangspunkt i kompetansemåla som gjer det lettare for elevane å forstå kva dei skal lære. Dei inneheld også vurderingsform, pensum og arbeidsmåtar. Vekeplanane viser kva mål vi jobbar mot i den aktuelle veka.» I intervju stadfestar lærarane at dei opplever at det er tydelege føringar gjennom planleggingsarbeidet, dvs. at dei skal ta utgangspunkt i kompetansemåla når dei lagar års-, periode- og vekeplanar. Både rektor og lærarane seier at lærarane ved skulen nyttar eit avskryssingsystem innafor hovudtrinnet for å kunne sikre at alle kompetansemåla i faga er dekka. 1.2 Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til mål for opplæringa? I eigenvurderinga skriv rektor at elevane skal vere kjende med mål for opplæringa gjennom årsplanar, periodeplanar og vekeplanar. Han viser til at for den einskilde undervisningsøkta skal det setjast mål for kvar økt og viser til fire punkt som er sentrale for læring: «I vurdering for læring har vi sett opp desse fire punkta som viktige for elevane si læring : 1 Elevane skal kjenne til måla for opplæringa. 2 Tilbakemelding. 3 Framovermelding. 4 Eigenvurdering.» I innsendt dokument som gjeld forventningar 5 står det m.a.: «Skrive instruksjon og mål for timen på tavla.» I intervju seier rektor at dette dokumentet vart utforma i samband med skulens arbeid med «( )klasseleiing og PALS.» I eigenvurderingane frå lærarane svarar alle «ja» på kontrollspørsmålet. I intervju med lærarar seier dei at rektor forventar av dei at måla skal vere forståelege for elevane. Vår spørjeundersøking meiner stort sett alle av elevane på ungdomstrinnet at læraren forklarer dei kva som er måla i faget, slik at du forstår kva dei skal lære. Forholdet er òg stadfesta i intervju med elevane der dei gir uttrykk for at det er lett å forstå måla på vekeplanen. Elevane forklarer at vekeplanen vert delt ut på måndag. I tillegg til vekeplanen får dei også utdelt emneplanar som går over ein lengre periode. Elevane forklarer at til vanleg startar læraren timen anten med å skrive eller snakke om måla for timen. Det hender òg at læraren snakkar om kva dei skal gjere i løpet av veka, gjerne i samband med utdeling av vekeplanen. 4 Årshjul Olden skule ADM 5 Forventningar i klasserommet 9

44 I innleverte vekeplanar finn vi at måla i faga norsk og matematikk tek i vare elevens rett til å kjenne til mål for opplæringa, også i andre fag er det jamt over oppført mål som formulerer kva eleven skal lære. I faget kunst og handverk er det levert inn periodeplanar som òg imøtekjem elevens rett til å kjenne til mål for opplæringa. 1.3 Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse? I eigenvurderinga skriv rektor at dette vert synleggjort for eleven då: «Skulen har utarbeidd vurderingskriterier i det enkelte fag. Elevane skal vite kva som vert vektlagt når læraren vurdere eleven sin kompetanse. Dette skal gjerast når ein startar på eit nytt emne.» I eigenvurderingane frå lærarane svarar lærargruppene litt ulikt, m.a. at dei utarbeider vurderingskriterier i samband med prøver, dvs. større prøver, kapittelprøver og munnlege prøver. Andre seier at dei utarbeider skriftlege vurderingskriterier ved oppstart av arbeid. Det står òg at utarbeiding av vurderingskriterier er krav frå leiinga. I intervju med rektor forklarer han at det er faggruppene som utarbeider vurderingskriteriene og at dei i stor grad nyttar «( ) tredelte skjema med låg, middels og høg meistring.» Nokre av skjema har dei laga sjølve, i tillegg til dei nyttar andre, t.d. Utdanningsdirektoratets kjenneteikn på måloppnåing 6. I faget norsk og matematikk er det innlevert dokument med vurderingskriterier, t.d. i samband med munnleg prøve (matematikk) og artikkel (norsk). I faget kunst og handverk er det levert inn årsplanarar for 8., 9. og 10 klasse, men kva som blir vektlagt i vurderinga av elevens kompetanse er forholdsvis generelle. Dette forholdet gjeld òg for innleverte periodeplanar i faget. I intervju med lærarar seier dei at dei diskuterer vurderingskrieterier på fagmøta. Dei forklarer at dei går igjennom kva dei legg vekt på før prøver og innleveringar, men at dette ofte vert gjort munnleg då elevane ikkje alltid klarer å nytte utarbeidde «eigenvurderingar» (sjekklister). Dei viser òg til at elevar får vurderingskriterier på periodeplanane. Lærarane seier at rektor har tilgang til t.d. periodeplanar der det er utarbeidde vurderingskriterier, men at dei ikkje kjenner til i kva grad rektor vurderer desse opp i mot lovkrava. Innleverte årsplanar i matematikk 8. klasse viser at «Innsats i timane» er oppført under vurdering. Dette er også tilfellet i periodeplanen «Tal og talforståing, veke 33 36». I faget norsk er det òg i eigenvurderingsskjema til eleven spurt etter innsats: «Vurdering av min eigen arbeidsinnsats i denne perioden (på skulen og heime).» I notat etter fagsamtale i norsk ( ) er det formulering som går på innsats: «( ) kan nå middels ved «hardt arbeid».», men samstundes finn vi i det same dokumentet døme på ros som har direkte merksemd mot det eleven har prestert i faget. «( ) god på å samtale om/oppsummere innhald i tekstar». 6 Utdanningsdirektoratet: Kjennetegn på måloppnåelse 10

45 1.4 Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet? Både i intervju og i eigenvurderingar seier rektor og lærarane at dei nyttar ein matrise 7 som skal fyllast ut for kvart fag. På skjemaet står alle kompetansemåla for hovudtrinnet, og det er kolonnar for avkryssing av kompetansemåla på kvart årstinn på hovudtrinnet. For kvart årstrinn skal faglærar signere. Lærarane sier i intervju at dei anten gjer avkryssingar undervegs, men frå rektor er kravet at faglæraren skal krysse av og signere ved skuleslutt. Rektor kontroller at dette vert gjort, og protokollane er plasserte på rektors kontor. Både rektor og lærarane forklarer at det hender at eit planlagt emne eller kompetansemål vert forskuve mellom årstrinna på hovudtrinnet, men til slutt skal alle kompetansemåla på hovudtrinnet vere dekka. På spørsmål om læreplanverket i faga som skulen nyttar, dekker alle kompetansemåla, svarer lærarane at nokre av læreplanverka ikkje er heilt oppdaterte, men at dei supplerer difor med anna læremiddel for å sikre alle kompetansemåla. 1.5 Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle dei individuelle opplæringsmåla i IOP? I kommunens overordna rutine 8 går det fram at «( )IOP vert utarbeidd og levert skule- og kulturkontoret innan 30. juni før skuleåret startar. IOP skal vise mål for innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal drivast. Lærar utarbeider IOP etter fastlagt mal i Oppad Lærar web, sikker sone. Rektor godkjenner eller sender tilbake til lærar for bearbeiding. Når rektor godkjenner vert IOP arkivert i eleven si saksmappe i Acos web, sikker sone.» I rutinen går det òg fram at det er skuleog kulturkontoret som gjer enkeltvedtak om spesialundervisning og til vanleg skjer dette i mars månad. I eigenvurderinga viser rektor til kommunens prosedyre for utarbeiding av IOP og opplyser at det er kontaktlærar som utarbeider IOP. I skulens årshjul for team 9 går det òg fram at IOP ar for komande skuleår skal vere ferdige i juni. Lærarane skriv i eigenvurderingane at dei «( ) nyttar tilpassa vekeplan til elevar med IOP. Desse følgjer klassen sine tema i faget, men er tilpassa elevane sitt nivå.» Vidare skriv lærarane at rektor har tilgang til tilpassa vekeplanar og tilpassa periodeplanar på sikker sone. På spørsmål under intervju svarar rektor at det inspektøren ved skulen som har ansvar for å gå gjennom og godkjenne IOP ane, dvs. for å sjå etter kva fag og kva ressursar som vert nytta i forhold til enkeltvedtaka. Ved tvil diskuterer inspektøren aktuelle IOP ar med rektor. Rektor opplyser at han ein gong har sendt IOP attende til kontaktlærar då han meinte det var for stor avstand mellom innhaldet i IOP en og læreplanen. 7 Oversikt oppfylling kompetansemål 8 Kvalitetslosen. Spesialundervisning skule 9 Årshjul for Olden skule - team 11

46 1.7 Har alle elevar som har vedtak om spesialundervisning IOP? I kommunens overordna rutine er det klargjort at det for elevar med vedtak om spesialundervisning skal det utarbeidast IOP. I eigenvurderinga seier rektor at på Olden skule utarbeider dei «( ) IOP for kvart skuleår.» Han stadfestar òg dette forholdet i intervju: «Alle elevar med vedtak har IOP.» Rektor forklarer vidare at elevar med såkalla «styrking» ikkje har vedtak og heller ikkje IOP, men elevane har ein eigen «styrkingsplan». Desse elevane følgjer den ordinære læreplanen og har ikkje avvik frå læreplanen. Rektor seier at foreldre til elevar med «stryking» til ei kvar tid kan be om spesialundervisning, dvs. at skulen skal gjennomføre undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning. 1.8 Samsvarer innhaldet i IOP-en med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06? Skulen har sendt inn tre anonymiserte elevsakar, dvs. sakkunnig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsrapport. Enkeltvedtaka er daterte i veke 17 og 18 i 2016 og gjeld for skuleåret Ein gjennomgang av IOP ane viser at alle er i samsvar med dei aktuelle enkeltvedtaka. 1.9 Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar? Skulen har sendt inn tre anonymiserte elevsakar, dvs. sakkunnig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsrapport. Enkeltvedtaka er daterte i veke 17 og 18 i I ei av sakene går det fram av enkeltvedtaket at eleven skal følgje klassens plan. I to av vedtaka er det avvik frå den ordinære opplæringa, og i begge desse sakene det er utarbeidd eigne mål for opplæringa i elevens IOP Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at IOP-en er samordna med den ordinære opplæringa (klassen)? Rektor skriv i eigenvurderinga at dette skjer i eit samarbeid mellom kontaktlærar, spesiallærar og faglærar: «Utarbeiding av IOP vert gjort i samarbeid mellom kontaktlærar, spesiallærar og faglærarar for trinnet.» Dette samarbeidsforholdet er òg stadfesta av lærarane i deira eigenvurderingar. Rektor seier i intervju at dette vert sikra med at ein ved utarbeiding av IOP må «(.) sjå kva som ligg i årsplanen, og lage IOP opp mot dette. Så gjer ein justeringar etter kvart.» Vidare seier rektor at dersom det er «( ) same lærar som har faget som IOP, er dette lettare å koordinere. Eg ser at dette kan vere ei utfordring å ha på plass.» I intervju seier lærarane at dei fleste elevane med IOP har individuelle vekeplanar, men at dei likevel følger klassens vekeplan, men det kan «( )vere forskjellig frå fag til fag.» Innsendte elevsaker viser at IOP ane er laga 6. og 8. juni for skuleåret , og årsrapportane er skrive den 13. og 15. juni. Under tidlegare 12

47 kontrollspørsmål (1.1) går det fram at lærarane arbeider spesielt med års-, periode- og vekeplanar på planleggingsdagane før ved skulestart om hausten. På spørsmål til lærarane om kva som er skulens framgangsmåte for å sikre samordning IOP og klassens planar under denne delen av prosessen, dvs. ved skulestart, er dei usikre på dette. Vi finn heller ikkje heilt klare svar på kva som er skulens framgangsmåte elles i skuleåret for å sikre samordning mellom IOP og den ordinære opplæringa. 3.3 Kommunens merknader på førebels rapport - skulens arbeid med opplæringa i fag Fylkesmannnens pålegg 1: 1. Stryn kommune må syte for at det lokale arbeidet med læreplanar ved Olden skule oppfyller krava til opplæringslova 2-3, jf. forskrift til opplæringslova 1-1, 3-1 og 3-2. Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på elevens rett til å kjenne til - kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse. Stryn kommune si tilbakemelding: Olden skule har starta arbeidet med å justere planar, endre rutinar og instruksar slik at dei skal oppfylle krava i opplæringslova og forskrift til opplæringslova. Dei har sett opp ein framdriftsplan for gjennomføring av dette arbeidet(vedlegg: plan for vidare arbeid). Stryn kommune vil følgje opp arbeidet på skulen i dialogmøte hausten Fylkesmannens pålegg 2 2. Stryn kommune må syte for at arbeidet med individuelle opplæringsplanar ved Olden skule er i samsvar med opplæringslova 5-1 og 5-5. Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa i klassen. Stryn kommune si tilbakemelding: Ny mal for IOP vart utarbeidd i Den er ikkje lagt ut i sikker arbeidsflyt p.g.av konkurs i Oppad som var levrandør av SAS(viser også til forklaring i sluttmøte ). Uavhengig av ny mal så vert samordninga mellom IOP og planane for den ordinære opplæringa i klassen lagt inn som eige punkt i Årshjulet for skule og barnehage. Dette vert også lagt inn i skulane sin årsplanar. Kommunen vil følgje opp dette med skulane i samband med skulestart hausten Prosedyra for spesialundervisning er også endra slik at dette punktet er dekka opp mot lovverket. Ny mal for IOP vert å ta i bruk ved neste søknadsperiode i desember

48 3.4 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Under dette temaet «Skulens arbeid med opplæringa i fag» er fleire av kontrollspørsmåla retta mot om «rektor sikrar». Å sikre inneber at rektor både må gi føringar og ha oppfølging slik at skulen har eit system. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i fag, dvs. at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra. Både gjennom dokument og intervju er det stadfesta at skulens planar, t.d. års-, periode- og vekeplanar tek utgangspunkt i kompetansemåla i fag. Elevane får utdelt vekeplanar der det står læringsmål for veka i faga, og elevane får òg periodeplanar i nokre fag med mål for den aktuelle perioden. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av elevens kompetanse. Skulen har utarbeidd forventningar til lærarane, t.d. skal læraren skrive instruksjonane eller mål for timen på tavla. Innleverte veke- og periodeplanar ivaretek elevanes rett til å kjenne til måla. Elevane uttrykker både gjennom spørreskjemaundersøking og intervju at det er lett å forstå måla. Vi vurderer at det er samanheng mellom års-, periode- og vekeplanar. Det er krav om at rektor må sikre at undervisningspersonalet tek vare på elevanes rett til å kjenne til kva som blir lagt vekt på i vurderinga av deira kompetanse. Vi har vist til at det er utarbeidd vurderingskriterier, t.d. gjerne i samband med ulike prøver. Lærarane forklarer at dei òg går gjennom krava munnleg for elevane. I innleverte dokument, t.d. i matematikk og norsk i går det fram at innsats eller arbeidsinnsats er vektlagt i vurderinga av elevens kompetanse. Det er berre i faget kroppsøving at elevens innsats skal vere ein del av grunnlaget for vurdering, jf. forskrift til opplæringslova 3-3. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Skulen har eit system med års-, periode- og vekeplanar. Både i intervju og i eigenvurderingar seier både rektor og lærarane at dei nyttar ein matrise der alle kompetansemåla for hovudtrinnet er ført opp. For kvart årstrinn skal faglærarar kvittere ut for dei kompetansemåla som er gjennomgått. På den måten vil både rektor og lærar relativt tidleg ha oversyn over kompetansemål som er gjennomgått og kva kompetansemål som står att. Når det gjeld i kva grad rektor sikrar at opplæringa dekkjer dei individuelle opplæringsmåla i IOP, går skuleleiinga ved inspektør gjennom alle IOP ane for m.a. å kontrollere dei individuelle opplæringsmåla opp enkeltvedtaket. Opplæringslova seier at det skal utarbeidast IOP for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning. I kommunes overordna rutine er det klargjort at for elevar med vedtak om spesialundervisning skal det utarbeidast IOP, dvs. IOP for neste skuleår skal vere ferdig innan 30. juni. Gjennom intervju med rektor og lærarar er det stadfesta at for alle elevar med vedtak om spesialundervisning er det utarbeidd IOP. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. Innleverte elevsaker viser at IOP ane er i samsvar med vedtaka. 14

49 IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring avvik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). I to av dei tre innleverte enkeltvedtaka er det avvik frå ordinær læreplan, og det er her ført opp individuelle mål i elevanes IOP. Når det gjeld samordning mellom klassens plan og elevar med IOP, viser innsendte elevsaker at IOP er laga i byrjinga av juni for skuleåret etter. Lærarane arbeider spesielt med års-, periode- og vekeplanar på planleggingsdagane før skulestart om hausten. Vi finn det uklart kva form for samordning som skjer mellom dei utarbeidde IOP ane som allereie er utarbeidde, opp imot arbeidet med klassens planar som ved skulestart. Rektor uttrykker òg at dersom det er forskjellige lærarar har ansvar for den ordinære opplæringa i klassen og for spesialundervisninga, kan dette vere ei utfordring med tanke på samordning. I kommunens tilbakemelding på førebels rapport under dette deltemaet går det fram at kommunen 10 og skulen 11 er komen i gang med rettingsarbeidet, men vi finn førebels ikkje grunnlag for å gjere endringar på dei varsla pålegga. I kommunens tilbakemelding må dei vise til korleis dei ulike planlagde tiltaka på skulen er følgt opp og gjennomført. Vi opprettheld difor våre vurderingar om at på dei fleste punkta er skulens praksis i samsvar med minimumskrava i regelverket, men i forhold til to kontrollspørsmål imøtekjem ikkje skulen dei aktuelle lovkrava Våre førehandsvarsel om pålegg går fram av kap Stryn kommune: Tilbakemelding på førebels tilsynsrapport 11 Olden skule: Kommentar frå Olden skule til førebels tilsynsrapport frå Fylkesmannen 15

50 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurdering skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. 16

51 Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar på 8., 9. og 10. årstrinnet i faga; kunst og handverk, norsk og matematikk. Under dette temaet har til saman 96 elevar på 8., 9. og 10 årstrinn svart på eit eige spørreskjema. Det vart utarbeidd åtte spørsmål om vurdering som gjaldt faga matematikk, norsk og kunst og handverk. 1/3 av elevane svarte i forhold matematikk, 1/3 norsk og 1/3 kunst og handverk. I eigenvurderingane svarar både rektor og lærarane «ja» på kontrollspørsmåla under dette deltemaet. 2.1 Rettleiar lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Rektor viser i eigenvurderinga til års-, periode- og vekeplanar og seier at «(.) ved nytt emne gjennomgår faglærar mål og vurderingskriterier.» Rektor framhevar bestemte punkt i skulens rutine for den enkelte time 12 : «Starter med å skrive mål på tavla. Mål vert gjennomgått og forklart for elevane. Undervisning gjennomført. Oppsummering av timen knytt til mål for opplæringa. Har vi nådd målet for timen.» Lærarane viser i eigenvurderingane til same rutinar. 12 Forventningar i klasserommet 17

52 På spørsmål om korleis lærarane rettleiar elevane om kompetansemåla, seier lærarane i kunst og handverk at dette er avhengig av kor elevane er i prosessen. Dei forklarer at i dette faget nyttar dei gjerne periodeplanar. På spørsmål om rektor og lærarane har drøfta nærare korleis måla på vekeplanen skal utformast seier dei at dei legg vekt på at det er læringsmål og ikkje gjeremål som skal stå på planen. I vår spørjeundersøking svarer ca. 96 prosent av elevane at læraren forklarer dei kva som er måla i faget, slik at dei forstår kva dei skal lære. Forholdet er også stadfesta i intervju med elevane: «Læraren skriv mål på tavla, og av og til snakkar vi om desse måla.», «Om vi har matte på måndagar så snakkar vi om kva vi skal gjere i løpet av veka. Vi har måla på periodeplanar og i bøkene.» På spørsmål til elevane i kva grad lærarane startar timen på same måten, svarer dei at vanlegvis skriv lærarane måla på tavla, men ikkje alle: «Dei lærarane som ikkje skriv på tavla, snakkar om det når det er nye tema.» 2.2 Rettleiar lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? I rektors eigenvurdering seier han at «Vurderingskriterier og kjenneteikn for måloppnåing vert gjennomgått.» I læraranes eigenvurderingar skriv lærargruppa i matematikk til at dette skjer i «Fagsamtaler, tilbakemelding på prøver/innføring. Rettleiing i timane undervegs.» Norsklærarane viser til at dei nyttar «( ) modelltekstar, demonstrasjonar m.m. i si rettleiing, for å vise elevane kva som vil bli vurdert og kva som er målet.» Lærarane i kunst og handverk seier at dei «(.) går igjennom årsplanar og periodeplanar i lag med elevane. Her er det rom for å stille spørsmål, slik at eventuelt uklare punkt vert tydeleggjort for elevane.» I samband med dette kontrollspørsmålet har skulen sendt inn desse dokumenta: Utdanningsdirektoratets kjenneteikn på måloppnåing i matematikk 13, vurderingskriterium for munnleg prøve, evalueringsskjema i norsk 14 og årsplanar i kunst og handverk 15 med generelle vurderingspunkt. I intervju med rektor seier han at lærarane nyttar Utdanningsdirektoratets vurderingsmatriser og at dei gjer lokale tilpassingar. Han seier òg at måten lærarane rettleiar elevane på er noko leiinga ser på når dei er ute i klassane og observerer. Han seier òg at dette er nok dei har diskutert, men «( )eg har ikkje noko svar på korleis dei gjer det i klasserommet.» Lærarane i kunst og handverk seier i intervju at dei gjer dette t.d. ved introduksjon av emne, men at dei òg rettleiar undervegs i læringsprosessen: «( ) der vi beskriv korleis ein skal utføre arbeidet og eventuelt korleis dei kan utvikle seg.» Lærarane i norsk seier at dei gjere gjer dette i samband med prøver: «Før prøvar og tentamen går eg igjennom kva som blir forventa av eleven ( ).» Elles nyttar dei målark: «( ) så kan dei krysse av kva dei kan eller ikkje kan.» I spørjeundersøkinga til elevane svarer 91 prosent av elevane at dei meiner at dei får vite av læraren kva som blir lagt vekt på i vurderinga i faga. Skulen har sendt inn anonymiserte vurderingsutskrifter 16. Her ser vi at òg innsats vert lagt til grunn for vurderinga i faga: Kunst og handverk: «(.) jobbar godt og 13 Sentralt gitt skriftleg eksamen i MAT0010 Matematikk 14 Munnleg presentasjon av roman 15 Årsplan Kunst og handverk 8.,9. og 10.kl Frå tre vurderingsutskrifter datert

53 nyttar tida godt.», matematikk: «jobbar godt med faget ( )og jobbar betre og meir systematisk enn tidlegare.» og norsk: «Bra munnleg aktiv rekk ofte opp handa. Jobbar godt.» På spørsmål om lærarane vurderer innsats t.d. i timen som eit vurderingskriterium, seier m.a. lærarane i matematikk at dei meiner periodeplanane er endra på dette punktet, men at dette ikkje har skjedd med årsplanane. Dei meiner at det er «( ) felles forståing at det er kompetansen som tel og ikkje innsatsen( ). Vi brukar ein matematisk modell for å rekne ut karakterar, men vurderer måloppnåing i tillegg.» 2.3 Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? I eigenvurderinga skriv rektor at tilbakemeldingar til elevane skjer på ulike måtar: «Århjul. Munnlege og skriftlege tilbakemeldingar i det daglege arbeidet. Planlagde elevsamtaler, utviklingssamtaler og fagsamtalar gjennom året. Faglærar legg inn skriftlege kommentarar i Oppad.» Han meiner dei har prosedyrane i orden, «( )men svar på spørsmålet til elevane om dette, fortel oss at vi må bli flinkare til å gje tilbakemeldingar. Spesielt gjeld dette kunst og handverk.» I eigenmeldingane skriv lærarane stort sett om det same som rektor. Spørjeundersøkinga til elevane viser at 58 prosent av elevane på ungdomssteget meiner at dei får tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga (norsk, matematikk, og kunst og handverk). 41% av elevane meiner difor at dei ikkje får tilbakemeldingar. Svara fordeler seg òg norsk og matematikk. I intervju seier lærarane at dei gir tilbakemeldingar direkte i læringssituasjonen eller i arbeidsmappene. Men legg til at dei kanskje har størst merksemd på framovermeldingar, og kanskje i mindre grad på kva eleven meistrar. Dei meiner at elevane ikkje alltid ser på samtalane i timen som tilbakemeldingar på meistring, men knyter dette til meir formelle vurderingar, t.d. fagsamtale med faglærarar eller samtale med lærar ute av klasserommet. At elevane opplever at dei får tilbakemelding i formelle settingar, kjem òg fram i intervju med elevane: «Vi får tilbakemelding på innlevingar og læraren kjem bort og forklarar. Læraren forklarar ein-til-ein. Vi får vite i foreldresamtale. På tentamen så får vi tilbakemeldingar om korleis vi kan gjere det betre.» Undervegsvurdering skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg. I ei anonymisert «vurderingsnotatutskrift» frå skulen står følgande: «Vi har ikkje hatt innleveringar til vurdering i hovudmålet så langt i år. Akkurat no held vi på med å skrive dikt under emnet lyrikk.( ) Ut over føreståande vurdering av diktmappa, er det tentamen som kjem til å danne grunnlaget for karakter i hovudmål denne terminen.» Vi ser òg at slike meldingar er gitt i andre fag, t.d. engelsk. Dersom vurderinga i for stor drag er avhengig av ein bestemt prøve, vil ikkje dette vere undervegsvurdering som er løpande og systematisk. 19

54 2.4 Rettleiar lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget? Både rektor og lærarane skriv i eigenvurderingane stort sett det same som under kontrollspørsmål 2.3. I intervju seier lærarane at dei har mest merksemd på framovermeldingar, dvs. kva eleven bør gjere for å auke kompetansen i faget, dvs. dei nyttar mest tid på kva elevane må gjere for å kome seg vidare. I spørjeundersøkinga svarer 75 prosent av elevane at dei meiner dei får rettleiing i kva dei må gjere for å auke kompetansen i faget, dvs. 25 prosent meiner dei ikkje får rettleiing om kva dei må gjere for å auke kompetansen. Elevane seier i intervju at dei får tilbakemeldingar frå lærarane på kva dei må gjere for å bli betre: «Ja, vi får tilbakemeldingar på kva vi kan gjere betre.» Vi har elles vist til fleire dokument der det går fram at elevanes innsats i faget utgjer ein del av vurderingsgrunnlaget. 2.5 Syter lærarane for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid? I eigenvurderingane viser rektor til: «Elevsamtaler, utviklingssamtaler og fagsamtaler. Skriftlege og munnlege tilbakemeldingar frå eleven. Logg. Eigenvurderingsskjema i det enkelte fag.» Lærarane skriv i eigenvurderingane at dei nyttar ulike former for eigenvurdering, t.d. sjekklister, logg, korte tilbakemeldingar i slutten av timen og at elevane gir karakter til eige arbeid. I spørjeundersøkinga svarer ca. 65 prosent av elevane at lærarane involverer dei i vurdering av eige læringsarbeid, dvs. det er 35 prosent som opplever at lærarane ikkje involverer dei i eige læringsarbeid. I intervju med elevane seier dei at dei får utlevert eit eigenvurderingsskjema som dei skal «( ) krysse på kva vi er flinke til (..). Læraren ser på det så får vi det tilbake.» Vidare forklarer elevane at i t.d. norsk går læraren gjennom vanskeleg stoff etter at elevane har svart på avkryssingsskjema. I ei av sjekklistene er elevane òg bedt om å vurdere eigen arbeidsinnsats: «Vurdering av min eigen arbeidsinnsats i denne perioden.» Innsendte vedlegg under dette kontrollspørsmålet er skjema der elevane skal krysse av og levere inn, t.d. i samband med tentamen eller eit emne. Lærarane omtalar desse skjema òg som sjekklister. Det er difor usikkert på kva måte elevane då vert involverte i vurdering av eige læringsarbeid. Vi ser ikkje i kva grad logg er nytta regelmessig slik rektor og lærarane skriv i eigenvurderingane. 20

55 2.7 Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag. I eigenvurderinga viser rektor til skulens årshjul 17 : «(..)Elevsamtale og utviklingssamtale i oktober og mars. Fagsamtaler i desember og juni.» Lærarane viser i sine eigenvurderingar òg til årshjul, fagsamtale, elevsamtale og utviklingssamtale. I intervju seier rektor: «Vi har elevsamtale og foreldresamtale midt i periode, oktober/november. Før eleven får karakter, har læraren ein fagsamtale med eleven i desember og juni. Vi har mål om ha denne fagsamtalen før elevane får karakter i alle fag, men vi når ikkje alltid dette målet.» To anonymiserte notat etter fagsamtalar i faget norsk 18 er begge daterte til 8. desember Det er notert både på elevens og lærarens delar, dvs. elevens vurderingar av fagleg nivå og utfordringar, og kva læraren meiner eleven bør arbeide vidare med. I notatet er det nytta høgt og middels nivå, med konkretisering frå læraren: «God på å utarbeide tekstar gjennom ein prosess + meistrar tekstbinding godt». Skulen sine årsplanar viser at skulen gjennomfører elevsamtale og utviklingssamtale i oktober eller november. Deretter utarbeider skulen individuelle vurderingsnotatutskrifter. Skulen har sendt inn tre slike utskrifter for skuleåret , ei av utskriftene er skrivne ut og dei to andre er skrivne ut Alle utskriftene inneheld vurderingar av alle fag og med karakterar. I byrjinga av desember gjennomfører lærarane fagsamtalar for elevane frå og med 8. årstrinn, dvs. elevane får no halvårsvurdering utan karakter. Etter dette utarbeider skulen individuelle karakterutskrifter. Vi har fått to anonyme karakterutskrifter 19 som begge gjeld for hausten 2016 med datoar frå byrjinga av september til midten av desember. Rektor seier i intervju at fagsamtalen skal gjennomførast før eleven får karakter, men at det ikkje er alltid dei får til dette. I skulens årshjul kan vi ikkje sjå at det går fram når elevane frå og med 8. årstrinn skal ha vurdering med karakter, dvs. etter at elevane har fått vurdering utan karakter. Elevane i 9. klasse avsluttar faget kunst og handverk til jul. Skulens årshjul viser gjennomføring av utviklingssamtaler i oktober, men i det er ikkje klargjort at elevane i 9. klasse får halvårsvurdering utan karakter i faget kunst og handverk midt i opplæringsperioden, dvs. mellom skulestart og skulenslutt før jul. På spørsmål om kva som er midt i opplæringsperioden for dette faget i 9. klasse, seier rektor: «Midt i opplæringsperioden ( ) er oktober eller november, og dei skal ha ein elevsamtale då. Så skal dei ha ein fagsamtale før jul.» I intervju svarer lærarane slik på spørsmålet: «Dei får vurdering utan karakter i oktober og med karakter i desember.» Halvårsvurdering med karakter kan givast litt etter at halvårsvurderinga utan karakter er gjennomført, men ikke seinare enn at det er direkte samsvar mellom vurderinga med og utan karakter. 17 Årshjul for Olden skule - adm 18 Fagsamtale i norsk, datert Karakterutskrift utskriftsdato

56 2.8 Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurdering utan karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta? Forholdet er det same som under kontrollspørsmål 2.7., og rektor viser i eigenvurderinga til skulens årshjul: «(..)Elevsamtale og utviklingssamtale i oktober og mars. Fagsamtaler i desember og juni.» Lærarane viser til skulens årsplan og skriv i eigenvurderingane at fagsamtalar blir gjennomført i juni. I skulens årshjul 20 er det klargjort at det skal gjennomførast fagsamtalar og halvårsvurdering utan karakter i juni, og skriftleg vurdering og vurdering med karakter for dei som skal ha det. 2.9 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gitt informasjon om eleven sin kompetanse i faga? Då svara under kontrollspørsmål 2.9 og 2.10 overlappar kvarandre, har vi ikkje splitta opp kontrollspørsmåla Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gitt rettleiing korleis eleven kan auke kompetansen sin? I eigenvurderingane frå både rektor og lærarane er det vist til fagsamtalen og mal for samtalen. Skulen har levert inn tre skjema som vert nytta i samband med fagsamtalar. Det eine skjemaet inneheld fire delar og det går fram at dette skjemaet skal vere eit grunnlag for fagsamtalen 21. Det andre skjemaet er todelt, dvs. fagsamtale 22 for 1. og 2. halvår. Det er ikkje levert inn døme på utfylte skjema for desse. Det tredje skjemaet som skulen nyttar er todelt og skulen har levert inn to anonymiserte skjema i faget norsk. Den eine delen inneheld elevens vurdering av sitt faglege nivå og sine faglege utfordringar. Den andre delen inneheld lærarens vurdering av elevens faglege nivå og kva læraren meiner eleven bør arbeide meir med. Både eleven og læraren skriv under. Begge delane inneheld kolonne for læringsmål. I dei innleverte skjema viser læraren til konkrete forhold som eleven meistrar, t.d. «Bruk sjekkliste/kompisvurdering og retteprogram aktivt.» Det er òg konkrete råd om kva eleven bør arbeide meir med, t.d. «Ha fokus på variasjon i tekstane (særleg korleis du startar setningar)» og «Ver presis i bruken av kjelder (oppstilling av desse).» For dei to andre faga, dvs. kunst og handverk og matematikk, har vi ikkje fått tilsendt døme som viser bruken av dette skjemaet i samband med halvårsvurdering Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en? I kommunens prosedyre for spesialundervisning 23 går det òg fram at fristen for årsrapport er 30. juni. Det går fram av prosedyren at «( ) eleven skal vurderast ut frå måla som er sette i den individuelle opplæringsplanen til eleven. Læraren skriv rapport i juni etter fastlagt mal( ).» 20 Årshjul for Olden skule - adm 21 Undervegsvurdering I grunnlag for fagsamtale 22 Fagsamtale kunst og handverk (kontrollspørsmål 3.1) 23 Kvalietetslosen Spesialundervisning skule

57 I eigenvurderinga skriv rektor: «Årsrapport - frist 30. juni: Skulen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderast ut frå måla som er sette i den individuelle opplæringsplanen til eleven( ). Lærar skriv rapport for opplæringa i juni etter fastlagt mal i Oppad lærarweb, sikker sone. Desse vert sendt til rektor for godkjenning. Når rektor godkjenner, vert dei arkivert i eleven si saksmappe i Acos websak, sikker sone.» Lærarane skriv i sine eigenvurderingar at det er mal for årsrapport og rapportane skal òg godkjennast av rektor. I samband med tilsynet har skulen levert inn tre saker for skuleåret med sakkunnig vurdering, enkeltvedtak, IOP ar og årsrapportar. Under dette kontrollspørsmålet har vi særleg vurdert årsrapporten inneheld vurdering av måla i IOP. I dei innleverte rapportane er det gjort vurderingar er måla i IOP ane, dvs. vi finn at dei individuelle måla og vurderingar av desse. I årsrapportane er det gjerne gjort konkrete vurderingar opp mot dei individuelle måla. 4.3 Kommunens merknader på førebels rapport auke eleven sitt læringsutbytte Fylkesmannens pålegg 3: 3. Stryn kommune må syte for at den individuelle undervegsvurderinga ved Olden skule medverkar til at elevane får realisert sine moglegheiter til å nå måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Lærarane rettleier elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget. b. Lærarane gjev elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga. c. Lærarane rettleier elevane om kva dei må gjere for å auke kompetanse sin i det enkelte faget. d. Lærarane syter for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid. e. Elevane frå og med 8. årstrinn får halvårsvurderinga utan karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag. Stryn kommune si tilbakemelding: Olden skulen skal i løpet av våren 2017 innarbeide nye rutinar for undervegsvurdering(vedlegg:plan for vidare arbeid) slik at skulen medverkar til at elevane får realisert ein moglegheiter til å nå måla for opplæringa. Desse nye rutinane må innarbeidast i nært samarbeid med lærarane på skulen. Rektor saman med leiarteamet ved skulen er ansvarleg for at dette vert gjennomført. Stryn kommune vil følgje dette arbeidet med oppfølgingssamtalar med rektor, og i dialogmøte hausten

58 4.4 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Under temaet «Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte» dreier fleire av kontrollspørsmåla seg i kva grad lærarane «rettleiar» elevane. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. I dette ligg at læraren forklarer måla på ein slik måte at dei er forståelege for elevane. Skulen har etablert ordning med årsplanar med kompetansemål og læringsmål for ulike emne, periodeplanar med læringsmål og vekeplanar med opplæringsmål. Stort sett alle elevane meiner at læringsmåla blir formidla på ein måte som dei forstår. Når det gjeld kva som vert lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget, skal dette òg formidlast på ein måte som er forståeleg for elevane, dvs. dei veit kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse og kva som blir lagt vekt på i vurderinga. Stort sett alle elevane på 8., 9. og 10. klasse meiner at lærarane formidlar vurderingane på slik måte at dei forstår kva læraren legg vekt på. Eigenvurderingane viser at lærarane gjerne gjer dette i samband med prøver, arbeid og oppgåver eller ved at dei går gjennom årsplanen med elevane. Lærarane i kunst og handverk sier at dei gjer dette t.d. ved introduksjon av eit emne, men at dei òg viser elevane i det praktiske arbeidet. Vi har vist til ulike dokument som viser at innsats er lagt til grunn som ein del av vurderingsgrunnlaget i alle tre faga. Dette er i strid med gjeldande regelverk. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar og rettleiing kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Gjennom undervegsvurderinga skal elevane få gode tilbakemeldingar og rettleiing slik at det er ein reiskap i læreprosessen. Vurderinga skal skje løpande og systematisk, både skriftleg og munnleg. Informasjon til elevane skal vere grunngjeven med sikte på fagleg utvikling. 58 prosent av elevane på ungdomstrinnet svarer dei får tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga. 41 prosent meiner at dei ikkje får slik tilbakemelding. Rektor peiker spesielt på at dette gjeld for faget kunst og handverk, men vi ser at svara fordeler seg òg på norsk og matematikk. Lærarane forklarer dette med at dei kanskje gjev mest tilbakemeldingar til elevane i form av framovermeldingar. Innsendte vurderingsnotatutskrifter viser at vurderinga for ein termin i for stord grad er avhengig av ein bestemt prøve, t.d. tentamen. Dette gjeld for faga norsk og engelsk. Ei slik vurderingspraksis imøtekjem ikkje kravet om at undervegsvurdering skal vere løpande og systematisk. Størstedelen av elevane seier dei får tilbakemelding frå lærarane om korleis dei kan auke sin kompetanse. Lærarane seier at dei har størst merksemd på å gje tilbakemeldingar om korleis elevane kan auke kompetansen. Elevane seier i intervju at dei får tilbakemeldingar på kva dei kan gjere for å bli betre. Men vi har lagt til grunn at innsats utgjer ein del av vurderingsgrunnlaget, dvs. dette gjeld òg kva elevane må gjere for å auke sin kompetanse. Som ein del av undervegsvurderinga må lærarane syte for at elevane blir involverte i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal difor delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Både eigenvurderingar og innsendte dokument syner at elevane ofte skal krysse av og levere inn, t.d. i samband med tentamen eller eit emne. Lærarane omtaler òg skjemene som sjekklister. Det er difor usikkert på kva måte elevane på denne måten deltek aktivt i vurdering av eige læringsarbeid. For å få til dette må skulen legge til rette for at elevane kan vurdere kvalitet eller kjenneteikn på kvalitet, utarbeide standardar (t.d. tekster) dei kan samanlikne seg med og legge til rette for at elevane har ferdigheiter til å kunne observere og gje tilbakemeldingar. 24

59 Frå og med 8. årstrinn skal elevane få halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og dette skal òg skje på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. For elevane frå og med 8. årstrinn gjennomfører skulen fagsamtalar i byrjinga av desember og elevane får halvårsvurdering utan karakter. Regelen er at skulen deretter utarbeider individuelle karakterutskrifter, dvs. halvårsvurdering med karakter, men dette forholdet går ikkje klart fram av skulens årshjul i det aktuelle tidsrommet. For vårhalvåret er derimot dette forholdet klargjort. Når det gjeld faget kunst og handverk, avsluttar elevane i 9. klasse dette faget til jul. I skulens årshjul er det ikkje klargjort at dette årstrinnet får halvårsvurdering utan karakter og med karakter midt i opplæringsperioden. At dette forholdet er uklart er òg stadfesta i intervju. Halvårsvurdering med karakter kan givast litt etter at halvårsvurderinga utan karakter er gitt til eleven, men ikkje seinare enn at det er direkte samsvar mellom vurderinga med og utan karakter. Dersom det går t.d. to månader mellom vurdering med karakter og utan karakter, er det stor sjanse for det ikkje er direkte samsvar mellom vurderingane. Lærarane skal i halvårsvurderinga gi informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Dette skal vere ein innarbeidd framgangsmåte, dvs. at lærarane veit korleis dei skal gi informasjon om elevens kompetanse i faga og skulen må følge opp at denne informasjonen blir gitt av lærarane. Innlevert dokumentasjon i samband med fagsamtale i faget norsk viser læraren konkrete døme på kva eleven meistar og konkrete råd kva eleven bør arbeide meir med. For dei andre faga, dvs. kunst og handverk og matematikk, har vi ikkje sett døme som viser bruken av dette, t.d. korleis skjemaet er nytta i samband med halvårsvurdering i desse faga. Når det gjeld årsrapporten til elevar med vedtak om spesialundervisning, må skulen ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at årsrapporten vert skriven på rett tidspunkt og med utgangspunkt i dei individuelle måla i IOP-en. I dei innsendte elevsakene er det levert årsrapport for skuleåret som alle viser at dei er daterte i juni månad og inneheld vurderingar av måloppnåing i forhold til måla i dei aktuelle IOP ane. I kommunens tilbakemelding på førebels rapport under dette deltemaet går det fram at kommunen 24 og skulen 25 er i gang med rettingsarbeidet, men vi finn førebels ikkje grunnlag for å gjere endringar på dei varsla pålegga. I kommunens tilbakemelding må dei vise til korleis dei ulike planlagde tiltaka på skulen er følgt opp og gjennomført. Vi opprettheld difor våre vurderingar som viser at på ein del punkt er skulens praksis i samsvar med minimumskrava i regelverket, men i forhold til nokre av kontrollspørsmåla imøtekjem ikkje skulen fullt ut dei aktuelle lovkrava. Våre førehandsvarsel om pålegg går fram av kap Stryn kommune: Tilbakemelding på førebels tilsynsrapport 25 Olden skule: Kommentar frå Olden skule til førebels tilsynsrapport frå Fylkesmannen 25

60 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 26

61 5.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar på 8., 9. og 10 årstrinn i faga: kunst og handverk, norsk og matematikk. I eigenvurderingane svarar både rektor og lærarane «ja» på kontrollspørsmåla under dette deltemaet. Stryn kommune har eit eige dokument som om kartleggingar som grunnlag for tilpassa opplæring 26 som går att i mange svara under dette temaet. Kommunen skriv m.a. at verktøyet skal kunne sikre at det blir ei «( )pedagogisk forsvarleg oppfølging av dei resultata som blir avdekka gjennom kartlegging og at undervisninga vert tilpassa utifrå desse resultata.» Den kommunale planen inneheld obligatoriske kartleggingar som skal gjennomførast på kvart årssteg og korleis skulen skal følgje opp resultat. Ansvar til t.d. skuleeigar, rektor, kontaktlærar/faglærar er klargjort når det gjeld førebuing, gjennomføring og etterarbeid i samband med testar eller kartleggingar. Det er utarbeid eit eige skjema for utviklingslogg for enkeltelev som viser: kartleggingsprøve, dato, resultat/tiltak og retest. Den kommunale planen inneheld m.a. testar og kartleggingar kartleggingar - bruk og pedagogisk oppfølging ansvar, oppgåver og rettar hugseliste/sjekkliste for gjennomføring av kartleggingar Sjekkliste for: Nasjonale prøver og Elevundersøkinga Skjema for resultat Oppsummering Vedtak om spesialundervisning er ikkje delegert i rektor, men vedtaka vert gjort på nivået over skulen, dvs. skule- og kulturkontoret i kommunen. 3.1 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevar har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? I eigenvurderinga skriv rektor: «Eigenvurdering. Kontinuerleg vurdering av elevane. Kartleggingar. Felles for kommunen. Skuleinterne kartleggingar. Nasjonale prøver.» I eigenvurderingane viser lærarane til mykje av det same som rektor, i tillegg peikar dei på: «(.)nyttar eigenvurderingane frå elevane for å skaffe oss oversikt over utbytte av undervisninga.» I kommunens prosedyre om styrkingstiltak 27 går det fram at «Lærar melder bekymring til teamet. Teamet drøftar eleven sine svake og sterke sider.» Rektor og lærarar uttrykker at teammøta er sentrale med tanke på å vurdere om alle elevar har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Det er seks team på skulen inkludert SFO og det er møte i teama kvar veke. Rektor seier vidare i intervju at skulen har begynt å registrere resultat i eit digitalt system, men «( ) vi er ikkje komne i mål.» 26 Kartlegging som grunnlag for tilpassa opplæring, revidert hausten Styrkingstiltak - søknad og prosedyrar 27

62 3.2 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbyte av opplæringa blir gjennomført vurdering av a) arbeidsmåtar, b) vurderingspraksis, c) læringsmiljøet. Då svara under kontrollspørsmål 3.2 og 3.3 overlappar kvarandre, har vi ikkje splitta opp kontrollspørsmåla. 3.3 Gjennomfører skulen tiltak i dei tilfella det ikkje blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbyte av opplæringa? I kommunens plan om kartleggingar som grunnlag for tilpassa opplæring går det fram rektors og lærarens ansvar, t.d. gjennomføring av kartleggingar og etterarbeid. Når det gjeld etterarbeid, har rektor ansvar for å «Støtte lærarane i arbeidet med å tolke resultata og nytte dei i tiltaksplanlegging, både på individog trinnivå. Vurdere behov for ekstra styrkingstiltak.» Lærarane sitt ansvar er å analysere resultat og «Drøfte ekstra styrkingstiltak.» Rektor skriv i eigenvurderinga: «Elev/foreldresamtaler etter behov og fastsette tidspunkt. Tilpassa vekeplaner. Teammøte kvar veke. Her vert det drøfta sosiale og faglege tiltak for klassen og den enkelte elev. Interne utprøvinger av kva som virker. (Hjelpemiddel som f.eks. lettlestbøker, dataprogram, lydbøker etc.)» Lærarane viser i eigenvurderingane at skulen har teammøter kvar veke, der ein diskuterer m.a. elevane sitt faglege utbytte. I tillegg har dei klasselærarmøter, og uformell, dagleg kommunikasjon mellom kontaktlærar og faglærarar. «Vi har fokus på varierande arbeidsmåtar/læringsstrategiar, og tilpassar desse for elevar som treng det. i tillegg til metodevariasjon, lagar vi samandrag til elevar, tilbyr munnlege prøver og lagar tilpassa vekeplaner.» I intervju seier lærarane at dei fangar opp bekymringar på teammøta. «Teamet diskuterer, kjem fram til tiltak og gjennomfører desse. Meiner teamet at leiinga bør vite noko frå desse møta så tek ein kontakt. Det blir skrive referat frå møtet.» Skulen har ei ordning med leiarmøte på måndag. Lærarane forklarer i intervju at «Her møter alle teamleiarane og administrasjonen er representert, og så er det teammøte etter dette. Eleven sitt utbytte er eit tema som skal takast opp i dette møtet, utan at dette treng å vere eit fast punkt.» På spørsmål om kva dei gjer når dei er bekymra for ein elev, forklarer lærarane i intervju at «Vi har ei matrise som heng på team-rommet. Kva har vi observervert? Kva kan dette komme av? Så tek vi det systematisk, og evaluerer til slutt.» Innleverte referat frå teammøte ( , , , ) viser at teama har drøfta tiltak eller prøvt ut tiltak i forhold til ein namngitt elev eller fleire elevar. 28

63 3.4. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning? I kommunens prosedyrar om styrkingstiltak - søknad og prosedyrar går det fram at skulen kan søkje om tilleggsressursar. Det vert nytta eit eige skjema for melding eller hjelp PPT og skal gå via føresette. 28 Prosedyren viser at styrkingstiltak gjeld «Elevar som treng styrking for å følgje ordinær undervisning.» Meldinga innheld elev på namn, går gjennom rektor og vidare til skule- og kulturkontoret. Meldinga er berre underteikna av kontaktlærar, men etter prosedyren skal skjemaet gå via føresette. Kontaktlærar er ansvarleg for utarbeiding av tiltaksplan og tiltaka vert evaluert i form av rapport. Rektor stadfestar i intervju at det her ikkje vert fatta enkeltvedtak, dvs. dette er tiltak innanfor ramma av tilpassa opplæring innafor ordinær undervisning. I intervju klargjer rektor at det ikkje er klagerett på desse tiltaka. Kommunen har òg ein prosedyre for spesialundervisning. 29 Prosedyren gjeld «( )elevar som ikkje kan følgje ordinær undervisning eller kompetansemåla i læreplanen.» Det går fram at læraren i samråd med føresette utarbeider ein melding eller søknad 30 som går gjennom rektor til kommunenivået. Rektor, kontaktlærar og føresette underskriv søknaden. I desse sakene vert det gjort enkeltvedtak om spesialundervisning med klagerett. 3.5 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor? I eigenvurderinga skriv rektor at gangen er slik: «Først melder team/faglærar behov for styrking. Styrkingstiltak vert utprøvde og vurderte. Ved behov for vidare tiltak, tek skulen i samråd med føresette kontakt med PPT for utgreiing. Lærarane skriv i eigenvurdering m.a. «Alle kartleggingsresultat blir formidla til administrasjonen. Alle resultat under kritisk grense blir drøfta.» I kommunens prosedyre for spesialundervisning (skule) står følgjande: «Rektor går gjennom søknaden og anten sender ha tilbake til lærar m/melding for vidare behandling, eller godkjenner søknaden.» 5.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Under dette deltemaet er det i fleire kontrollspørsmåla etterspurt om skulen har ein innarbeidd framgangsmåte, dvs. at ein framgangsmåte må vere kjent og at denne vert følgt opp av skulen. Skulen skal ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten skal vere systematisk og innehalde ei løpande vurdering. 28 Meldingsskjema for tilrettelagt undervisning/tilpassa opplæring 29 Spesialundervisning skule, ikkje offentleg 30 Søknad om teneste, ikkje offentleg 29

64 Kommunen har utarbeidd fleire overordna planar som gjeld for dette området tilpassa opplæring og spesialundervisning. Kommunen har ein eigen kartleggingsprosedyre med tanke på tilpassa opplæring. Prosedyren gir føringar for at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevar har tilfredsstillande utbytte. Når det gjeld å følgje opp resultat etter kartleggingar, vurdering av resultat, igangsetjing og evaluering av tiltak er teama ved skulen sentrale. Det er teammøte kva veke og det vert skrive referat som m.a. viser at bekymringar rundt enkeltelevar er drøfta på teamet. Skuleleiinga er òg kopla tett opp mot teamleiarane. Når det å gjeld å vurdere behov for spesialundervisning, vurderer skulen først tiltak innanfor ordinær opplæring. Kommunen har utarbeidd ei overordna prosedyre for dette. Kontaktlærar melder behov for styrking gjennom rektor til kommunenivået. Men det vert det ikkje fatta enkeltvedtak. For elevar med styrkingstiltak ser vi det som viktig å klargjere for dei føresette og eleven at dei til ei kvar tid kan krevje at skulen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven òg treng spesialundervisning, jf. òg kontrollspørsmål 1.7. Når det gjeld å vurdere behov for spesialundervisning, har kommunen utarbeidd ein kommunal prosedyre. Denne følgjer vanleg saksgang for spesialundervisning, men vedtak vert i denne kommunen fatta på kommunenivået. Vedtaka om spesialundervisning vert fata i mars månad for komande skuleår. Årsrapporten for inneverande skuleår skal vere utarbeidd i slutten av juni. Vi ser det kan vere ei utfordring å sikre kontinuiteten i det spesialpedagogiske tilbodet mellom to skuleår. Vi kan ikkje sjå at det ligg føre oppdaterte vurderingar av det spesialpedagogiske tilbodet for det inneverande skuleåret ved vedtakstidspunktet. Både innsendt dokumentasjon og intervju stadfestar at skulen har ein innarbeid framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Både lærarane og rektor seier at lærarane til ei kvar tid kan melde behov for spesialundervisning til rektor. Sjølv om vi har peika på nokre problemstillingar under dette deltemaet, finn vi at skulens praksis på dette området er i samsvar med lovkrava. 30

65 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor. Skulen har elevar ved vedtak om særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-6. I eigenvurderingane svarar både rektor og lærarane «ja» på alle kontrollspørsmåla under dette deltemaet, bortsett frå på kontrollspørsmål 4.3 der både rektor og lærarane svarar «nei». Kommunen har laga ein kommunal prosedyre for særskild språkopplæring. 31 Prosedyren inneheld m.a. desse hovudpunkta: Mottak av nytilkomne elevar Kartlegging av eleven før det vert gjort enkeltvedtak om særskild språkopplæring Enkeltvedtak Kartlegging undervegs 31 Minoritetsspråklege elevar - særskild språkopplæring, sist revidert

66 I tillegg til den kommunale prosedyren er det utarbeidd ein eigen plan om tilrettalagt opplæring for minoritetspråklege elevar. 32 Under innleiinga står det m.a. at planen er meint som ei hjelp i arbeidet med: å gje dei minoritetsspråklege/fleirspråklege elevane ei god og rask opplæring i norsk språk som gjer dei i stand til å følgje opp andre fag og kunne sosialisere seg i både skulefellesskapet og lokalmiljøet. Det er viktig å gje desse elevane eit godt grunnlag, både gjennom opplæring og rådgjeving å gje elevar oppfølging på eige morsmål via tolketeneste rask språkinnlæring og integrering av minoritetsspråklege elevar i ordinær opplæring lik og god informasjon til heimane og samarbeid med heimane for å skape kontakt og forståing for norsk skule og for det norske samfunn. Det er viktig at ein gjer seg nytte av tolketeneste tidleg i dette arbeidet for å sikre forståing og førebyggje kommunikasjonsproblem. 4.2 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å kartlegge elevane sine ferdigheiter i norsk? I eigenvurderinga viser rektor til kommunens plan og lærane skriv i tillegg at «Alle framanspråkelevar blir kartlagt med tanke på ferdigheiter i norsk når dei kjem til skulen.» I kommunens plan om tilrettelagt opplæring for minoritetspråklege elevar går det m.a. fram at føremålet med kartlegging er å vurdere kunnskapsnivå/bakgrunn. Ansvarleg er rektor og lærar. Under pkt i planen står følgjande: «Eleven skal kartleggast før det vert gjort enkeltvedtak om særskild språkopplæring.» Planen inneheld eit eige punkt med aktuelle kartleggingsverktøy som skal nyttast. Dersom skulen nyttar eige verktøy for kartlegging, skal det utarbeidast eigne rutinar: «Dersom eigne verktøy vert nytta, skal rektor syte for at det er laga rutinar for det.» Det er levert inn tre anonymiserte vedtak om særskild språkopplæring for skuleåret I to av vedtaka er det vist til opplysningar frå barneskulen, t.d. «Barneskulen opplyser at NN greier seg godt i norsk, men at han/ho framleis treng særskild språkopplæring.» I intervju stilte vi spørsmål til rektor om elevane vart kartlagt på nytt når skulen byggjer på opplysningar frå ein annan skule. Rektor svarer at elevane etter kort tid vert kartlagde på nytt, ca. ein månad Dersom eleven har behov for særskild norskopplæring; har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det vert vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring? I eigenvurderinga svarer både rektor og lærarane «nei» på dette kontrollspørsmålet. I kommuenens prosedyre står det følgjande: «Skulen er likevel ansvarleg for å gjennomføre kartlegging før vedtak om særskild norsk og evt. morsmålsopplæring/tospråkleg fagopplæring vert gjort.» 32 Tilerettelagt norskopplæring for minoritetetsspråklege / fleirspråklege elevar,

67 I eigenvurderinga skriv rektor: «Olden skule har ikkje tilgang til morsmållærarar i alle framandspråka. Som ein freistnad på å kompensere noko for dette, har vi styrka lærartettleiken, og styrka oppfølginga av elevane. Kvar elev får i gjennomsnitt tildelt to timar norskopplæring i veka (i realiteten blir det ofte meir). Det vert nytta telefontolk når dette er naudsynt.» Lærarane skriv òg det omtrent det same i sine eigenvurderingar. I intervju seier rektor: «Vi prøver, men vi får ikkje tak i folk som snakkar arabisk her. Vi får det til på polsk og tysk. Skulen har ikkje elevar som får morsmålsundervisning i år. Morsmålsundervisning er vi dårleg på.» I dei innsendte enkeltvedtaka går det ikkje fram om elevens rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar er vurdert Blir elevar med vedtak om særskild språkopplæring kartlagde undervegs i opplæringa? I eigenvurderinga viser rektor til at «Skulen nyttar UDIR sitt kartleggingsmateriale.. Dette skal gjerast med jamne mellomrom gjennom skuleåret.» Lærarane skriv i egenvurderinga: «Kartleggjing vert gjort langsmed i opplæringa for å vurdere om elevar har grunnlag nok til å følgje klassen i alle fag. Kartleggjing vert utført ved årsslutt (før nytt enkeltvedtak).» At skulen skal nytte Utdanningsdirektoratets karteleggingsverktøy går også fram i kommunens prosedyre og plan for kartlegging. I kommunens overordna prosedyre og plan går det fram på kva nivå eleven skal vere på når eleven skal følgje ordinær læreplan. 6.3 Kommunens merknader på førebels rapport - behov for særskild språkopplæring Fylkesmannens pålegg 4: 4. Stryn kommune må syte for at Olden skule sikrar at elevar som ikkje har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring når eleven har behov for særskild norskopplæring. Stryn kommune si tilbakemelding Stryn kommune har endra på mal for «Administrativt vedtak om rett til særskild norskopplæring, eventuelt morsmålopplæring/tospråkleg fagopplæring» slik at det under punktet vurdering skal kome fram om eleven har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring når eleven har behov for særskild norskopplæring. Om eleven har behov for morsmålopplæring og kommunen ikkje kan tilby dette, skal det kome fram i vurderinga kva alternativt tiltak kommunen kan setje inn. 33

68 6.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. Skulen gjennomfører karleggingar av elevar med behov for særskild språkopplæring før rektor fattar enkeltvedtak. Skulen har levert inn tre anonymiserte vedtak om særskild språkopplæring. Det går ikkje klart fram i vedtaka om skulen òg har vurdert elevens rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge deler. Dersom eleven har denne retten, men at skulen ikkje klarer å innfri retten, må det gå klart fram kva skulen gjer for leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring for å vurdere om eleven har gode nok ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Skulen har dokumenert at elevar med vedtak om særskild språkopplæring òg vert kartlagde undervegs. Våre vurderingar under dette deltemaet viser at på to punkt er skulens praksis i samsvar med minimumskrava i regelverket, men vurderingane viser òg at i forhold til eitt kontrollspørsmål imøtekjem ikkje skulen fullt ut dei aktuelle lovkrava. I kommunes tilbakemelding på førebels rapport går det fram at skulen har gjort endringar i kommunens vedtaksmal. I kommunens tilbakemelding på endeleg rapport bør dei dokumentere korleis Olden skule går fram for å vurdere om eleven har rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge deler, t.d. gjennom enkeltvedtak for skuleåret Vi opprettheld vårt varsel om pålegg under dette deltemaet. Våre førehandsvarsel om pålegg går fram av kap System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 7.1 Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigarens system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp om krava i regelverket er oppfylte, jf. opplæringslova andre ledd. Dette gjekk fram av varselbrevet vårt. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn eigenvurdering frå skuleeigaren og frå skulen, intervju på skulen og dokument og funn i tilsynet. Samla sett vurderer vi at informasjon frå desse kjeldene ikkje tilseier ei utviding av tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor det temaet tilsynet omfattar. Vi viser da spesielt til: Skuleeigar nyttar Kvalitetslosen som kvalitetssikringssystem, men i tillegg utarbeider skulen eigne planar og rutinar. Dei aktuelle brota på regelverket går i hovudsak på skulens planar og rutinar. Vi understrekar at denne informasjonen ikkje er eit godt nok grunnlag til å vurdere om skuleeigaren sitt system oppfyller alle krava i regelverket. Vi kan derfor på eit seinare tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor 34

69 temaet i dette tilsynet eller på andre område. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysningar frå andre kjelder eller gjennom andre tilsyn. 35

70 8. Førehandsvarsel om vedtak I denne rapporten får Stryn kommune frist til å rette regelverksbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis regelverksbrotet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Skulens arbeid med opplæring i fag 1. Stryn kommune må syte for at det lokale arbeidet med læreplanar ved olden skule oppfyller krava til opplæringslova 2-3, jf. forskrift til opplæringslova 1-1, 3-1 og 3-2. Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på elevens rett til å kjenne til - kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse 2. Stryn kommune må syte for at arbeidet med individuelle opplæringsplanar ved Olden skule er i samsvar med opplæringslova 5-1 og 5-5. Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 3. Stryn kommune må syte for at den individuelle undervegsvurderinga ved Olden skule medverkar til at elevane får realisert sine moglegheiter til å nå måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Lærarane rettleier elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget. b. Lærarane gjev elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga. c. Lærarane rettleier elevane om kva dei må gjere for å auke kompetanse sin i det enkelte faget. d. Lærarane syter for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid. e. Elevane frå og med 8. årstrinn får halvårsvurderinga utan karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag 36

71 Vurdering av behov for særskild språkopplæring 4. Stryn kommune må syte for at Olden skule sikrar at elevar som ikkje har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring når eleven har behov for særskild norskopplæring. 37

72 9. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt ovanfor, har kommunen fått ein frist til å rette regelverksbrota som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Leikanger Lill Mona Solberg Helge Pedersen 38

73 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Eigenvurdering frå skuleeigar, datert Eigenvurdering frå leiinga, datert Eigenvurdering lærarar i faget matematikk årssteg, datert Eigenvurdering lærarar i faget norsk årssteg, datert Eigenvurdering lærarar i faget kunst og handverk årssteg, datert Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet innsendt Referat frå anonymisert fagsamtale (I)i norsk Referat frå anonymisert fagsamtale (II) i norsk Referat frå teammøte Referat frå teammøte 8. trinn, Referat frå teammøte 8. trinn, Referat frå teammøte 10. trinn, Vurderingsnotatutskrift (elev 1) anonymisert Karakterutskrift anonymisert ( elev 1) Vurderingsnotatutskrift (elev 2) anonymisert Karakterutskrift anonymisert ( elev 2) Vurderingsnotatutskrift (elev 3) anonymisert Karakterutskrift anonymisert ( elev 3) Eigenvurdering anonymisert tentamen (elev 1 ) matematikk Karakterutskrift matematikk (elev 1) Eigenvurdering anonymisert tentamen (elev 2 ) matematikk Karakterutskrift matematikk (elev 2) Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget etter førebels rapport Olden skule: Plan for vidare arbeid med førebels tilsynsrapport frå fylkesmannen i sogn og fjordane Olden skule: Kommentar frå Olden skule til førebels tilsynsrapport frå Fylkesmannen sak 2016/4326. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Olden skule: Årshjul for Olden skule adm Stryn kommune: Prosedyre «Spesialundervisning skule» Stryn kommune: Tilbakemelding på førebels tilsynsrapport Stryn kommune: Mal Årsrapport Stryn kommune: Mal individuell opplæringsplan Stryn kommune :Mal enkeltvedtak rett til særskild språkopplæring, evt. morsmålsopplærig/tospråkleg fagopplæring 39

74 Dokument vedlagt dei ulike kontrollspørsmåla: 1.1 Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte faget? Matematikk Periodeplan 1 8. kl - Tal og talforståing Periodeplan 2 9.kl - Algebra Periodeplan 3 10.kl - Funksjonar Vekeplan veke 2 10 klasse Vekeplan veke 39-8.kl Vekeplan veke 39-9.kl Årshjul Olden skule TEAM Årsplan Matematikk 8.kl Årsplan Matematikk 9.kl Årsplan Matematikk 10.kl Norsk 8. Periodeplan 1 8. Periodeplan 2 8. Veke Veke Periodeplan 2 9. Periodeplan 3 9. Veke Veke Periodeplan 2 Drama 10. Periodeplan 3 Den store forteljinga 10. Veke Veke 36 Årshjul Olden skule TEAM Årsplan norsk 8. klasse Årsplan norsk 9. klasse Årsplan norsk 10. klasse Khv Oversikt oppfylling kompetansemål k&h Skuleleiing 9. Veke 46- tilpassa Periodeplan 1 8. kl - Tal og talforståing Vekeplan veke 39-9.kl Årshjul haust felles for oppvekst Stryn Årshjul Olden skule ADM Årshjul Olden skule TEAM Årsplan Kunst og handverk 8.kl Årsplan Matematikk 8.kl Årsplan norsk 8. klasse 1.2 Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til mål for opplæringa? Matematikk Norsk Forventningar til vaksne i klasserommet Khv 8 klasse periode 4 - Plastarbeid 2016_17 8. klasse Periodeplan - strikking og hekling 9. klasse årsplan kunst og handverk 10 klasse Periode 1 - arkitektur 2016_17 40

75 10 klasse Periode 2 - arkitektur 2016_17 10 klasse Periode 3 - arkitektur 2016_17 Oversikt oppfylling kompetansemål k&h Veke 37 Veke 44 Årsplan Kunst og handverk 8.kl Årsplan Kunst og handverk 10.kl Skuleleiing Eigenvurdering matematikk Kjenneteikn på måloppnåing Tilbakemelding til elev Tilbakemelding til elev og føresette etter tentamen haust2016_kull 2002 Tilbakemelding til elev og føresette etter tentamen vår 2016_kull Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse? Matematikk Kjenneteikn på måloppnåing Vurderingskriterier - munnleg prøve Norsk Døme på oppg. med vurderingskriterier Overordna vurderingskri. Vurderingskriterier for artikkel Khv 9. klasse årsplan kunst og handverk Årsplan kunst og handverk 8.kl Årsplan kunst og handverk 10.kl Skuleleiing Kapittel 3 og 4 i forskrift til opplæringslova Kjenneteikn på måloppnåing. Vurderingskriterie - munnleg prøve Vurderingsskjema - rekning med tal brøk 8. klasse 1.4 Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget? Matematikk Oversikt oppfylling kompetansemål matematikk Norsk Oversikt oppfylling kompetansemål norsk Khv 9. klasse årsplan kunst og handverk Oversikt oppfylling kompetansemål k&h Årsplan kunst og handverk 8.kl Årsplan kunst og handverk 10.kl Skuleleiing Oversikt oppfylling kompetansemål matematikk Oversikt oppfylling kompetansemål norsk Oversikt oppfylling kompetansemål k&h Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer dei individuelle opplæringsmåla i IOP? Matematikk Norsk Khv Årshjul Olden skule team Skuleleiing 41

76 Spesialundervisning - prosedyre 1.7 Utarbeider skulen IOP kvart år for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning? Matematikk IOP - Elev 1 IOP - Elev 2 IOP - Elev 3 Norsk Khv Skuleleiing IOP - Elev 1 IOP - Elev 2 IOP - Elev Samsvarar innhaldet i IOP med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06? Matematikk Administrativt vedtak - Elev 1 Administrativt vedtak - Elev 2 Administrativt vedtak - Elev 3 Norsk Khv Skuleleiing Administrativt vedtak - Elev 1 Administrativt vedtak - Elev 2 Administrativt vedtak - Elev 3 Sakkunnig vurdering - Elev 1 Sakkunnig vurdering - Elev 2 Sakkunnig vurdering - Elev Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar? Matematikk IOP - Elev 1 IOP - Elev 2 IOP - Elev 3 Norsk Khv Skuleleiing 1.10 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen)? Matematikk Norsk Khv Skuleleiing 2.1 Rettleier lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Matematikk 9. Veke 35- tilpassa Vekeplan veke 39-9.kl Norsk Khv 42

77 8 klasse periode 4 - plastarbeid 2016_17 8. klasse periodeplan - strikking og hekling 9. klasse årsplan kunst og handverk 10 klasse Periode 1 - arkitektur 2016_17 10 klasse Periode 2 - arkitektur 2016_17 10 klasse Periode 3 - arkitektur 2016_17 Årsplan kunst og handverk 8.kl Årsplan kunst og handverk 10.kl Skuleleiing 2.2 Rettleier lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget? Matematik Kjenneteikn på måloppnåing. Vurderingskriterie - munnleg prøve Norsk Vurdering munnl. pres. roman Khv 9. klasse årsplan kunst og handverk Årsplan kunst og handverk 8.kl Årsplan kunst og handverk 10.kl Skuleleiing Vurdering munnl. pres. roman Vurderingskriteriar for artikkel 2.3 Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? Matematikk Tilbakemelding til elev Tilbakemelding til elev og føresette etter tentamen haust 2016_kull 2002 Tilbakemelding til elev og føresette etter tentamen vår 2016_kull 2002 Norsk Sjekkliste for forteljing Vurdering av bokmelding Khv 9. klasse vurdering statuett mal Vurdering K&H mappe nym, Anno Skuleleiing Vurdering av bokmelding Vurdering munnl. pres. roman 2.4 Rettleier lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget? Matematikk Norsk Khv Vurdering K&H mappe nym, anno Skuleleiing Tilbakemeldin til elev Tilbakemelding til elevogføresette etter tentamen haust2016_kull 2002 Tilbakemelding til elevogføresette etter tentamen vår 2016_kull Syter lærarane for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid? Matematikk Eigenvurdering tentamen Målark eigenvurdering Vurderingsskjema rekning med tal brøk 8. klasse 43

78 Norsk Eigenvurdering artikkel Eigenvurdering av diktsamling Eigenvurdering barokken og oppl.tida Sjekkliste eventyr Khv Skuleleiing Eigenvurdering artikkel Eigenvurdering av diktsamling Eigenvurdering matematikk Eigenvurdering tentamen Målark - eigenvurdering 2.7 Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag? Matematikk Fagsamtale desember og juni Norsk Vurderingsnotatutskrift- 9. klasse, elev 1. Khv Årshjul Olden skule TEAM Skuleleiing 2.8. Får elevane frå og med 8. trinn halvårsvurderinga utan karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta? Matematikk Norsk Fagsamtale desember og juni Fagsamtale - periode Khv Fagsamtale - periode Fagsamtale desember og juni Skuleleiing 2.9 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om eleven sin kompetanse i faga? Matematikk Fagsamtale desember og juni Norsk Khv Fagsamtale - periode Fagsamtale desember og juni Skuleleiing Fagsamtale - Periode Fagsamtale desember og juni Grunnlag for fagsamtale 2.10 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin? Matematikk Norsk Khv Fagsamtale - Periode Fagsamtale desember og juni Skuleleiing 44

79 2.11 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en? Matematikk Rapport - Elev 1 Rapport - Elev 2 Rapport - Elev 3 Norsk Rapport - Elev 1 Rapport - Elev 2 Khv Årshjul Olden skule team Skuleleiing Rapport - Elev 1 Rapport - Elev 2 Rapport - Elev 3 Spesialundervisning - prosedyre 3.1 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa Matematikk Kartlegging som grunnlag for tilpassa opplæring Styrkingstiltak - søknad og prosedyre Norsk Kartlegging som grunnlag for tilpassa opplæring Khv 9. klasse eigenvurderingsskjema Eigenvurdering i kunst og handverk Fagsamtale - periode Fagsamtale desember og juni Grunnlag for fagsamtale Skuleleiing Arbeidsavtale PPT-skule Eigenvurdering barokken og oppl.tida Kartlegging som grunnlag for tilpassa opplaering Målark eigenvurdering 3.2 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljøet? Matematikk Arbeidsavtale PPT- skule Meldingsskjema - styrkingstiltak Søknad om teneste PPT Norsk Khv Skuleleiing Styrkingstiltak - prosedyre 3.3 Gjennomfører skulen tiltak i dei tilfella det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? Matematikk Norsk Khv Skuleleiing 45

80 Arbeidsavtale PPT- skule Meldingsskjema - styrkingstiltak 3.4 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning? Matematikk Norsk Khv Skuleleiing Arbeidsavtale PPT-skule Spesialundervisning - prosedyre Søknad om teneste PPT 3.5 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor? Matematikk Norsk Khv Skuleleiing Spesialundervisning - prosedyre 4.2 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk Matematikk Kartleggingsverktøyet Plan for opplæring av fleirspråklege elevar Norsk Kartlegging før enkeltvedtak Kartleggingsverktøyet Plan for opplæring av fleirspråklege elevar Samtaleguide Khv Kartleggingsverktøyet Skuleleiing Enkeltvedtak elev 1S (Språk) Enkeltvedtak elev 2S (Språk) Enkeltvedtak elev 3S (Språk) Kartlegging før enkeltvedtak Kartleggingsverktøyet Minoritetsspråklege -mal for enkeltvedtak Minoritetsspråklege elevar - prosedyre Plan for opplæring av fleirspråklege elevar Samtaleguide 4.3 Dersom eleven har behov for særskild norskopplæring: Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring? Matematikk Norsk Khv Skuleleiing 4.4 Blir norskferdigheitene til elevar med vedtak om særskild språkopplæring kartlagde undervegs i opplæringa? 46

81 Matematikk Kartlegging før enkeltvedtak Norsk Khv Kartlegging før enkeltvedtak Skuleleiing Kartleggingsverktøyet 47

82 Vedlegg: Intervju Det vart gjennomført tilsyn på staden 08. februar Det var gjennomført intervju med: Rektor: Reidar Bruland Lærarar i faget norsk: Marte Sande, Laura Magenbauer og Lene Kristin Vilhelmsen Lærarar i faget matematikk: Andreas Søndenå og Britt Lyslo Bøe Lærarar i faget kunst og handverk: Gunnar Nystøyl, Jan-Tore Hagen og Nina Ytreeide Det vart gjennomført intervju med seks representantar for elevane på 8.,9. og 10. årssteg; to elevrepersentantar per årssteg. 48

83 Fra: Terje Førde Sendt: 24. august :03 Til: Arnar Helgheim; Audhild Ragni Vie Alme Emne: Referat frå møtet i Styringsgruppa , Omorganiserings revisjonen Vedlegg: Møtereferat Styringsgruppa, møte Skei , Omorg kommunal revisjon i SF.pdf Vedlagt følgjer referat frå møtet i Styringsgruppa for omorganisering av revisjonen; - Møte på Thon Hotel, Skei, den Merk at Styringsgruppa vil forsere prosesseen pga. at vi ikkje treng vente på ei ny kommunelov (Stortinget utsette den saka med minst eitt år). Nytt møte i Styringsgruppa er planlagt til den , der endeleg rapport vil kome til handsaming. Planen vidar er at saka då går til dei styrande organ i dei tre noverande selskapa, og at det skal søkjast å bli laga til ei likelydande saksutgreiing, med tilrådingar til vedtak, som så blir oversendt KU-sekretariata/kontrollutvala og kommunane for vidare handsaming i løpet av Ein endeleg rapport, med tilråding om etablering av interimsstyre, selskapsform, og det vidare etableringsarbeidet, vil ventelege følgje med den saka. Viser til møtereferatet som ligg ved her.. /. Til informasjon for SEKOM og kontrollutvala. Med helsing KRYSS Revisjon Terje Førde Dagleg leiar/revisjonssjef Mobil: E-post: terje.forde@kryssrevisjon.no <mailto:terje.forde@kryssrevisjon.no>

84

85

86

87

88 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 22/17 Stryn kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Arnar Helgheim Synfaring på omsorgssenter og helsesenter Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Informasjonen frå synfaringa vert teken til vitande. Saksutgreiing: Sekretariatet viser til drøftingar i kontrollutvalet i møta den 2. mai og 20. juni: Møteplan KU-sak 34/16 den : Kontrollutvalet legg opp til følgjande møteplan for 2017: 28. februar 2. mai 20. juni 26. September Sak 12/17 den : Kontrollutvalet legg opp til synfaring på omsorgssenter og helsesenter på møte den 26. september. Sak18/17 den : Møte 26.9.: Ønskje om at helse og sosialsjef er med på synfaringa i tillegg til lokal leiing. 7. november Møtestart kl Møte den startar såleis med synfaring.

89 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 23/17 Stryn kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Arnar Helgheim Udekka i investeringsrekneskapen - informasjon om oppfølging Vedlegg i saka: Stryn kommune - årsrekneskapen for 2016 og udekka beløp i investeringsrekneskapen Stryn kontrollutval sin uttale til rekneskap underskriven Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Informasjonen vert teken til vitande. Saksutgreiing: Vi viser til kontrollutvalet sin uttale til rekneskapen for Stryn kommune har også fått brev frå Fylkesmannen om det same tilhøvet. Rådmannen vert kalla inn for å informere om status i saka.

90 Sakshandsamar: Marit Lunde Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Stryn kommune Tonningsgata Stryn Stryn kommune - årsrekneskapen for 2016 og udekka beløp i investeringsrekneskapen Vi viser til innsendt årsrekneskap og årsmelding for Stryn kommune for Alle dokument er vedlagt og gir ei god og informativ oversikt for året. Ved gjennomgang av dokumenta ser vi at det for 2016 kjem fram eit udekka beløp i investeringsrekneskapen på kr I note 18 i rekneskapen ser vi at samla udekka beløp frå tidlegare år endå ikkje er handsama, og at samla udekka beløp i investeringsrekneskapen utgjer kr Same beløp finn vi att i balansen under gjeld og eigenkapital. I forskrift for årsrekneskap 9 står det mellom anna følgjande: Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. Det udekkede beløpet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet og ved å overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. Eventuelle udisponerte beløp i investeringsregnskapet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. Av vedlagde dokumentasjon ser vi at kontrollutvalet oppmodar kommunestyret til å disponere årets mindreforbruk på drift, og dekke inn udekka beløp i investeringsrekneskapen. Vedtaket til kommunestyret, i sak 035/17, viser disponering av mindreforbruk på drift, men det er ikkje gjort vedtak på korleis det udekka beløpet i investeringsrekneskapen skal gjennomførast. Fylkesmannen viser til kommunelova 48 og ovannemde forskrift om årsrekneskap 9, og ber om ei tilbakemelding om at kommunen i 2017 kjem til å dekke inn det samla udekka beløpet i investeringsrekneskapen i samsvar med regelverket. Med helsing Anne Karin Hamre Marit Lunde seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: markvard.sunde@stryn.kommune.no, ah@sekom.no Telefon Organisasjonsnummer N Nettstad fylkesmannen.no/sfj E-post fmsfpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Postadresse Hovudkontor: Njøsavegen, Leikanger Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde

91

92 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 24/17 Stryn kontrollutval Arkiv FA - L00 Sakshandsamar Arnar Helgheim Rise næringsareal - informasjon Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Informasjonen vert teken til vitande. Saksutgreiing: Sekretariatet viser til drøfting under eventuelt (sak 19/17) den : Rise næringsareal KU-sak 19/17 den (frå eventuelt) Rise næringsareal: Kontrollutvalet ønskjer informasjon frå rådmannen i neste møte om vilkår for arealet som t.d. byggefristar. Rådmannen vert kalla inn for å svare på spørsmål.

93 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 25/17 Stryn kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Arnar Helgheim Val av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2017 Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). 1. Kontrollutvalet er positive til å samarbeide med andre kommunar om felles forvaltningsrevisjon i selskap. 2. Kontrollutvalet tingar forvaltningsrevisjon om «Rekruttere og behalde arbeidskraft» hjå Kommunerevisjonen i Nordfjord. Problemstillingar: a. Har kommunen prosedyrar ved tilsetjingar som er i tråd med lov- og avtaleverk? Vert desse følgde opp? b. Klarar kommunen å rekruttere kvalifiserte medarbeidarar til ledige stillingar? Er det skilnadar i dette mellom ulike einingar i kommunen? c. Har kommunen oppdatert kartlegging av kompetansen til tilsette? Korleis nyttar kommunen kompetanse på tvers av organisering? d. Har kommune register / planar over noverande og framtidig kompetansebehov? 3. Frist for prosjektplan: Frist for rapport: Saksutgreiing: Revisjonsrapport om eigarskapskontroll vart handsama i kontrollutvalet 20. juni og sendt over til kommunestyret med tilråding til vedtak. Det er ein målsetjing om 4 forvaltningsrevisjonar / revisjonsrapportar i løpet av valperioden. I denne saka, legg vi opp til val og tinging av prosjekt nr 2 for Stryn kommune. Mogeleg fellesprosjekt SEKOM-sekretariat, Vest kontroll (sekretær for Vågsøy og Selje) og revisor har drøfta mogeleg felles forvaltningsrevisjon i selskap. Fleire av kommunane har forvaltningsrevisjon knytt til Nordfjord Hamn som tema i løpet av 4-årsperioden. Sekretariata og revisor har difor starta arbeidet med å skissere eit opplegg for ein slik felles revisjon. Tanken er at dette skal gi grunnlag for at kvart av dei aktuelle utvala kan vurdere om dei ønskjer å delta. Det er Kommunerevisjonen i Nordfjord som leverer forvaltningsrevisjon til Stryn kommune innanfor dei ressursane som eigarkommunane dekker. Innan ein del område, kan det vere spesielt mykje å

94 hente ved å samordne revisjonsprosjekta i dei 6 kommunane som har same revisor. Rekruttere og behalde arbeidskraft Sekretariatet meiner fordelane ved eit felles prosjekt er så store at Stryn kontrollutval bør vere med på dette. Vår tilråding er difor at utvalet tingar forvaltningsrevisjonsprosjektet som er prioritert som nr 3 i planen: Rekruttere og behalde arbeidskraft. Avklaring av felles prosjekt tek litt lenger tid, og kan i så fall komme inn att som tredje prosjekt i valperioden. SEKOM-sekretariat rår difor til at kontrollutvalet gjer eit todelt vedtak: Positive til fellesprosjekt med forvaltningsrevisjon av Nordfjord Hamn (eventuelt anna selskap) Tinging av forvaltningsrevisjon «Rekruttere og behalde arbeidskraft» med problemstillingar og tidsfristar. Første delpunkt vert formulert slik at utvalet kan ta endeleg stilling når det ligg føre ein nærare prosjektomtale frå sekretariata og revisor. Frå kommunestyret si møtebok om plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll: Klipp frå plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll med aktuelle problemstillingar:

95

96 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 26/17 Stryn kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Arnar Helgheim Rekneskapsrevisjon - informasjon frå revisor 2017 Vedlegg i saka: Sakstilfang orientering om revisjonsarbeidet - overordna revisjonsstrategi Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Informasjonen vert teken til vitande. Saksutgreiing: Revisor vert kalla inn for å informere om arbeidet med rekneskapsrevisjon mellom anna ut frå revisjonsplan. Viser til sak 15/16 om saker og oppgåver for kontrollutvalet, der det vert lagt opp til ei slik sak i august/september kvart år. Klipp frå utgreiinga i sak 15/16: Rekneskapssaker Årsrekneskapssakene skal handsamast av kontrollutvalet. Når det gjeld informasjon om revisjonsplan og gjennomgang av rekneskapsrevisjon, så har kontrollutvala hittil hatt ulik praksis. Sekretariatet ser det som naturleg at revisor informerer fast om dette. Vi syner mellom anna til «Kontrollutvalsboka». Sak Heimel Merknad KU si rolle Årsrekneskap Kml 77,4, F.skr. k-utval April / mai Uttale kap. 4, F.skr. rev kap. 2 Rekneskap KF, fond, m.m. Kml 77,4, F.skr. k-utval April / mai Uttale kap. 4, F.skr. rev kap. 2 Rekneskapsrevisjon - info om August / september Info/drøfting revisjonsplan (Jf Kontrollutvalsboka ) Rekneskapsrevisjon - gjennomgang November / desember (Jf Kontrollutvalsboka ) Info/drøfting Prosjektrekneskap Kml 77,4, F.skr. k-utval kap. 4, F.skr. rev kap. 2 Sjå kvar kommune sine økonomireglar Klipp frå Kontrollutvalsboka der vi har utheva punkta som gjeld informasjon og drøfting i kontrollutvalet: Uttale

97

98 Oppdrag: Arkiv: KOMMUNEREVISJONEN I NORDFJORD Oppdrag: År: Utarb. dato/sign.: Stryn kommune - årsrekneskapen HS Sak: Gj.gått dato/sign.: Overordna revisjonsstrategi I henhold til ISA 300 pkt. 7 må revisor utarbeide en overordnet revisjonsstrategi for oppdraget. Revisjonsstrategien og overordnede handlinger må dokumenteres, jf. ISA 300 pkt. 12 ISA 240 pkt 45 og ISA 330 pkt 28. Innholdet i revisjonsstrategien framgår av ISA 300 pkt. 8. Vedlegg til ISA 300 gir eksempler på forhold som revisor kan vurdere ved utarbeidelse av den overordnede revisjonsstrategien og kan benyttes som en sjekkliste. Hovedreferanser: ISA 300 Planlegging av revisjon av regnskaper, pkt ISA 315 Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser, pkt 5. ISA 330 Revisjonshandlinger for å håndtere anslått risiko, pkt. 5, 28 ISA 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper, pkt ISA 315 pkt 5 krever at revisor utfører risikovurderingshandlinger for å danne grunnlag for å identifisere og anslå risikoer for vesentlige feil på regnskapsnivå. ISA 330 pkt. 5 og RS 240 pkt krever at revisor må fastsette overordnede handlinger på regnskapsnivå. INNHALD 1. Innleiing 2. «Karakteristiske trekk ved oppdraget som definerer oppdragets omfang» (jf ISA 300 pkt 8 a): 3. «Oppdragets rapporteringsmål for å planlegge når revisjonen skal gjennomføres og typen kommunikasjon som kreves» (ISA 300 pkt 8 b) 4. «Vurdere hvilke faktorer som etter revisors profesjonelle skjønn vil være avgjørende for styring av arbeidet til medlemmene av revisjonsteamet» (ISA 300 pkt 8 c): 5. «Vurdere resultatene av de innledende handlingene og, der det er relevant, hvorvidt kunnskap som er opparbeidet på andre oppdrag utført av oppdragsansvarlig revisor for enheten, er relevant» (ISA pkt 8 d) 6. «Verifisere typen og omfanget av ressurser som er nødvendige for å gjennomføre oppdraget, samt når ressursene må være tilgjengelige» (ISA pkt 8 e, jf punkt A8 A11) NKRF 13.1 Overordna revisjonsstrategi 2017.doc (L)(14053) Side 1 av 5

99 Arkiv: 1 Innleiing Kommunens årsrekneskap som eitt oppdrag Opplysningar i strategiplanane for kommunerekneskapane skal avgrensast til å gjelde kommunen som juridisk person. KF høyrer under kommunen som juridisk person, men merk at desse opererer vi likevel som særskilde oppdrag (fordi KF skal ha særskild rekneskap f.t. ingen KF i Stryn). Overordna handlingar og kvalitetskontroll Formålet med revisjon er å auke brukarane sin tillit til rekneskapen, og revisor si oppgåve er å gi uttrykk for om årsrekneskapen hovudsakleg er utarbeidd i samsvar med gjeldande rammeverk. Revisjonsarbeidet skal planleggast slik at revisjonen kan utførast på ein effektiv måte. Revisjonssjefen har utarbeidd verksemdplan (plan for oppdragsstyring og årsplan) for heile kontoret, og i tillegg ei oversikt over bruk av metodikkskjema, jf skjema 2.4 Oversikt planprosess, som forklarer revisjonsprosessen per oppdrag. Når skjemaet er utfylt, dokumenterer dette i stor grad den interne kontrollen hos oss. Som medlem av NKRF er vi elles underlagt forbundsbasert kvalitetskontroll. Metodikk Vi bruker Revisjonsmetodikk Praktisk Del frå NKRF; RPD-en. Vi mottok oppdatering av RPD-en i desember 2010, men denne vart først teke i bruk sommaren 2011 for revisjon av årsrekneskapen Innhaldet i RPD er til ei kvar tid gjenstand for drøfting, og revisjonseininga har på fellesmøte i perioden som har gått etter 2011 etter skjønn endra, fjerna og lagt til handlingar som følgje av endringar i lov, standardar og INFO frå NKRF. Planlegging Revisjonssjefen utarbeider overordna revisjonsstrategi i samsvar med ISA 300 i samråd med revisjonskonsulentane. Revisjonsplanane utarbeider revisorane i samråd med revisjonssjefen; Vi har revisjonsplan per område ei plan for løpande revisjon og ei for årskontrollar. I tillegg har vi ei plan for årsoppgjørskontrollar som er områdeuavhengig. Fullmakt Revisjonssjefen har valt å gi sjølvstendige arbeidsoppgåver med vide fullmakter. Viktige spørsmål eller spørsmål som valdar særleg tvil skal likevel alltid leggast fram for revisjonssjefen. NKRF 13.1 Overordna revisjonsstrategi 2017.doc (L)(14053) Side 2 av 5

100 Arkiv: 2 Karakteristiske trekk ved oppdraget som definerer oppdragets omfang (jf ISA 300 pkt 8 a) Særskild rekneskapsforskrift for kommunane. Særskild kontoplan, jf hovudveileder KOSTRA: Forståelse av kommunen, jf skjema Inndeling i område, jf skjema Fastsetjing av vesentleggrense, jf skjema Immunitet m.o.t. tvang Kommunelova 55. Utlegg og arrest. Konkurs og gjeldsforhandling: 1. En kommunes eller fylkeskommunes eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest. 2. En kommune eller fylkeskommune kan ikke tas under konkurs eller åpne gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs. Meirverdiavgift Deler av verksemda er avgiftspliktig; VAR-områda (vatn, avløp, renovasjon), feiing og ymse sal av tilfeldige tenester (for eksempel kopiering). Anna kommunal verksemd gir momskompensasjon. Verksemd som ikkje er spesielt kommunal gir ikkje rett til momskompensasjon (for eksempel utleige av bustadar). Kompleks tenesteorientert organisasjon Rekneskapen består for det meste av kostnadar knytt til tenester som kommunen sjølv produserer: Tenester m.o.t. oppvekstvilkår for barn. Tenester m.o.t. helse for folket (alle både yngre og eldre). Tenester m.o.t. pleie for funksjonshemma og eldre. Tenester m.o.t. forureining og reint vatn. Tenester m.o.t. kommunikasjon. Tenester m.o.t. arealplanlegging, kart- og oppmålingsdata Tenester m.o.t. tilrettelegging av utbyggingsområde (bustad-, fritid- og næringsareal) Tenester m.o.t. brannvern og redning. Tenester m.o.t. opplevingar for folket det utvida kulturomgrepet. Noko sal av varer og fast eigedom (for eksempel tomtar, vatn, mat frå institusjonskjøkken). Budsjettrekneskap Kommunerekneskapen er ein budsjettrekneskap der løyvde midlar skal brukast til bestemte formål. Rekneskapen kan seiast å vere budsjettstyrt ( ikkje resultatstyrt). Dette er lovbestemt og det er kommunestyret som har ansvaret kor mykje skal brukast og kva skal midlane brukast til. Det er ikkje formålstenleg å ha ubrukte driftsmidlar ved årets slutt (utover det kommunestyret evt har budsjettert avsett). I hovudsak skal inntektene som kommunen har eit år dekke utgiftene det same året. NKRF 13.1 Overordna revisjonsstrategi 2017.doc (L)(14053) Side 3 av 5

101 Arkiv: Budsjettrekneskapen er to-delt; ein drifts- og ein investeringsrekneskap. Driftsrekneskapen ( )ekskl finansieringstransaksjonar Utgiftene i driftsrekneskapen (571,1 mill) blir først og fremst finansiert med rammetilskot, andre statstilskot og skatteinntekter inklusiv eigedomsskatt (455,7 mill), som utgjer 80 % av samla driftsinntekter (572,4 mill). I 2017 utgjer lønsbudsjettet 69 % (395 mill) av samla driftsutgifter 571 mill). Investeringsrekneskapen Utgiftene i investeringsrekneskapen varierer mykje i frå år til år og blir kvart år i stor grad finansiert med lånemidlar. 3 «Oppdragets rapporteringsmål for å planlegge når revisjonen skal gjennomføres og typen kommunikasjon som kreves», (pkt b): (jf handboka side 760). Tidsplan, jf skjema pkt «Vurdere hvilke faktorer som etter revisors profesjonelle skjønn vil være avgjørende for styring av arbeidet til medlemmene av revisjonsteamet (pkt c)» Angrepsvinkel, jf skjema Oppsummering av risikovurderingen, jf RPD arkiv 13.2 NKRF 13.1 Overordna revisjonsstrategi 2017.doc (L)(14053) Side 4 av 5