Om Namsos Medisinske Senter, samt sjøkanten v/namsos Medisinske Senter

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Møterom 3. etasje, Namsos Medisinske Senter Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienteringer: Om Namsos Medisinske Senter, samt sjøkanten v/namsos Medisinske Senter Orienteringer v/ordføreren Sakliste Utvalgssaksnr PS 16/14 Innhold Etiske retningslinjer for Namsos kommune PS 17/14 BRA-midler, tilskuddsordningen til kommunesektoren PS 18/14 Forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper Namsos, Morten Stene/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen /sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 16/14 Innhold Etiske retningslinjer for Namsos kommune PS 17/14 BRA-midler, tilskuddsordningen til kommunesektoren PS 18/14 Forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper

3 Namsos s kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe:2014/498-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Etiske retningslinjerr for Namsos kommune Utvalg Namsos administrasjonsutvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 1/ / Rådmannens innstilling Det fremlagte forslaget til etiske retningslinjer for Namsos kommune vedtas. Hjemmel for vedtaket er: Sak KST 0065/01

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Etiske retningslinjer for Namsos kommune Saksopplysninger Etiske retningslinjer for Namsos kommune ble utarbeidet og vedtatt etter politisk behandling i Disse er etiske retningslinjer som gjelder for ansatte i kommunen. Etter henstilling fra ordfører og rådmann legges det nå fram forslag til reviderte etiske retningslinjer som vil bli gjeldende både for ansatte og folkevalgte. De felles etiske retningslinjene har beholdt grunnpreget fra de tidligere etiske retningslinjene, både i forhold til de verdier de bygger på og i forhold til de rettesnorer og bestemmelser som de inneholder. Måten de er formulert på er endret slik at det klart skal fremgå at de gjelder både for ansatte og folkevalgte. Av endringer som er tatt inn skal spesielt nevnes: 1. Kommunens verdigrunnlag er tatt inn i de etiske retningslinjene 2. Vurderingene omkring gaver/korrupsjon er presisert og forsterket 3. Hensynet til likebehandling av innbyggerne er forsterket 4. Vurderingen omkring det å ha annet arbeid, drive næring, inneha verv osv. er presisert og forsterket 5. Det er tatt inn nytt kap. 8 om forholdet mellom politisk og administrativt nivå. Etter avtale med rådmann og ordfører, har en del av saksforberedelsen vært å drøfte fremlagt utkast med formannskapsmedlemmene Kåre Aalberg og Tom Prytz. Vurdering De etiske retningslinjene vurderes å være ganske uttømmende i forhold til de områdene som er relevante å ta inn i retningslinjene. De er ikke utformet som et sett av regler, men som generelle rettesnorer som krever refleksjon fra den enkelte. Til hjelp for refleksjonen er det tatt inn et kommentarfelt i hvert enkelt kapittel. Etisk grunnholdning innøves ikke gjennom å huske et sett av regler for hva man skal og ikke skal gjøre. Etiske holdning hos et menneske utvikles først og fremst gjennom refleksjon omkring etikk og etiske dilemmaer. Dette er årsaken til at de etiske retningslinjene er utformet slik de er. Det er derfor viktig at de etiske retningslinjene gjøres til tema på samlinger og i dialog på den enkelte arbeidsplass og i sammenhenger der folkevalgte møtes, slik at ansatte og folkevalgte får en grunnleggende innsikt i de etiske retningslinjene og derved enkeltvis og i fellesskap bruker de etiske retningslinjene som rettesnor for hvordan man opptrer i sitt arbeid og i sin rolle som folkevalgt. Miljømessig vurdering Etisk opptreden er av stor betydning for kvaliteten på arbeidsmiljøet.

5 Etiske retningslinjer for Namsos kommune Innhold Forord 1 Etiske retningslinjer for Namsos kommune 2 1. Generelle bestemmelser 2 2. Åpenhet 2 3. Tillit til kommunen 4 4. Lojalitet 5 5. Faglig uavhengighet og objektivitet 6 6. Sanksjoner 7 7. Forholdet til lov- og regelverk 7 8. Forholdet mellom politisk og administrativt nivå 7 Forord Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne og brukerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at de skal bygge opp under en positiv kultur hvor ansatte og folkevalgte i Namsos kommune er seg dette bevisst og praktiserer det i sitt daglige arbeid og i sin rolle som folkevalgt. Det er viktig at de etiske retningslinjene gjøres til tema på samlinger og i dialog på den enkelte arbeidsplass, slik at ansatte og folkevalgte får en grunnleggende innsikt i de etiske retningslinjene og derved enkeltvis og i fellesskap bruker de etiske retningslinjene som rettesnor for hvordan man opptrer i sitt arbeid og i sin rolle som folkevalgt. De etiske retningslinjene er av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon fra den enkelte. Bestemmelsene som er nedfelt er ikke alltid presise, men angir rettslige standarder. Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Disse retningslinjene utfyller de eksisterende rettsreglene. Namsos kommune har valgt å ville kjennetegnes med verdiene Åpenhet, likeverd og engasjement Innenfor de etiske retningslinjene er det også bestemmelser som har relevans for hensynet til de ansatte og ivaretakelsen av et godt arbeidsmiljø. Hensynet til de ansatte vil imidlertid først og fremst fremgå av kommunens personalpolitiske retningslinjer som også vil kunne supplere de generelle etiske retningslinjene på dette området. Rådmann og ordfører har på hvert sitt område det overordnede ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt opp. Fagsjefene og enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging i forhold til de ansatte. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Ansatte og folkevalgte plikter å gjøre seg kjent med de etiske retningslinjene og de har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte og ikke opptre på en måte som kan bidra til utvikling av uheldige kulturer. I retningslinjene bruker vi av og til begrepet innbygger, også i de tilfellene det ville være naturlig å benytte begreper som publikum eller bruker. Ansatte i kommunen har gjennom sitt arbeid en annen type kontakt med innbyggerne enn de folkevalgte har. I de etiske retningslinjene vil det ofte forekomme formuleringer som klart er myntet på ansatte og ikke på folkevalgte. De etiske retningslinjene ville ha fått en tungvint utforming dersom disse nyansene hver gang skulle blitt påpekt i teksten. Det fremgår ganske tydelig av sammenhengen når de etiske retningslinjene henvender seg spesielt til ansatte. Derfor er slike presiseringer ikke tatt inn i teksten hver gang.

6 Etiske retningslinjer for Namsos kommune 1. Generelle bestemmelser Ansatte og folkevalgte i Namsos kommune skal ledes av både allmennetiske og forvaltningsetiske verdier og normer. For ansatte gjelder dette både i forvaltning og myndighetsutøvelse og innenfor de mer brukerorienterte tjenestene, som for eksempel skole, barnehage og pleie- og omsorgstjenestene. Alle ansatt har et selvstendig ansvar for å bidra til at tjenestene utøves på en etisk forsvarlig måte og at virksomhetens tillit og anseelse blir ivaretatt. De ansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandling eller arbeid for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser. 1.1 Hensynet til innbyggerne Både som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av samfunnsressurser, plikter kommunen, og derved den enkelte ansatte og folkevalgte, å ta hensyn til brukernes og innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ. Kommentarer: Både i myndighetsutøvelse og tjenesteytelse skal enhver opptre hensynsfullt, vennlig, høflig, korrekt og imøtekommende overfor innbyggerne i så vel skriftlig som muntlig kommunikasjon. Dette gjelder selv om den annen part ikke er det. All kommunikasjon må utformes på en måte som er lett forståelig for mottakerne. Alle lov- og forskriftsbestemmelser om taushetsplikt og personvern skal overholdes. Den enkelte ansatte skal alltid respektere den enkelte innbyggers personlige integritet. Det er viktig å være oppmerksom på behov, verdier, normer og forventninger hos medlemmer av etniske minoriteter, både i kommunikasjon og ved utforming av vedtak og levering av tjenester. 1.2 Hensynet til kommunens omdømme Ansatte og folkevalgte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader kommunens omdømme. 2. Åpenhet Kommuneforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksomhet. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til kommunen, og det vil motvirke klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er en sammenheng mellom kravet til åpenhet, lojalitet og plikten til å rapportere om uheldige forhold i virksomheten. For at man skal kunne danne seg en helhetlig oppfatning av f. eks. hvor langt rapporteringsplikten går, må konkrete saker vurderes i lys av kravet til åpenhet på den ene siden og kravet til lojalitet på den andre siden. Svarene man kommer fram til vil kunne variere fra sak til sak. I noen saker vil kravet til åpenhet kunne vurderes å være sterkere enn kravet til lojalitet, og i andre saker omvendt. 2.1 Offentlighet Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med kommunens virksomhet, og således kunne få innsikt i hvordan kommunen skjøtter sine oppgaver. Kommentarer: De viktigste lovbestemmelsene her er offentlighetslovens regler om allmennoffentlighet og meroffentlighet. Ikke bare bestemmelsenes ordlyd, men også formålet med bestemmelsene må etterleves. Bestemmelsene bør praktiseres på den mest innsynsvennlige måte. Hensynet til virksomhetens omdømme vil for eksempel ikke være et argument mot offentliggjøring. 2.2 Aktiv opplysningsplikt Kommunen har en aktiv opplysningsplikt. Ansatte i Namsos kommune skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil dette innebære at man uoppfordret skal gi nødvendige opplysninger av betydning for behandling av saken.

7 Kommentarer: Den aktive opplysningsplikten tar sikte på å støtte opp om innbyggernes demokratiske deltakelse, så vel som å imøtekomme ulike gruppers behov for informasjon om deres plikter, rettigheter og muligheter. Informasjonen må være både korrekt og tilstrekkelig. Dette innebærer at vesentlige opplysninger ikke må holdes tilbake, verken av bekvemmelighetshensyn eller av andre grunner. Verken administrativt eller politisk overordnede skal instruere eller oppfordre underordnede til å gi feilaktige eller villedende opplysninger. Det er en rett, og i noen tilfelle følger det også av lojalitetsplikten, at den underordnede skal gjøre den overordnede oppmerksom på dette. I noen tilfelle kan det være riktig for ansatte å gå utenfor virksomheten med sin kunnskap eller mistanke om uriktige eller villedende opplysninger som har blitt gitt. Se for øvrig pkt. 5.2 om rapportering og 2.4 om varsling. 2.3 Ytringsfrihet Ansatte og folkevalgte i Namsos kommune, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet og alle andre forhold. Kommentarer: Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet som hviler på tungtveiende hensyn til samfunnet og den enkelte. Kommuneansatte omfattes av den samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger, jf. Grunnloven 100. Dette gjelder også på felter som har direkte tilknytning til virksomheten den ansatte arbeider i. Av hensyn til allmennhetens krav på innsyn og informasjon, er det viktig at ansatte med sin sakkunnskap har adgang til å formidle et kritisk og kompetent perspektiv i samfunnsdebatten. Ansatte må også ha anledning til å uttale seg på deres eget fagfelt, selv om lojalitetsplikten til virksomheten her kan sette noe snevrere grenser for ytringsfriheten. Kvaliteten på den offentlige debatten forringes når de som arbeider konkret med de aktuelle sakene ikke får, eller vil, delta i debatten. Arbeidsgiver skal legge til rette for en kultur på arbeidsplassen som sikrer at relevant informasjon, herunder kritiske ytringer, når frem til relevant internt nivå, og som sikrer bred aksept for at ansatte deltar i den offentlige debatt innenfor rammene av et romslig lojalitetsbegrep. Innskrenkning i ytringsfriheten må begrunnes særskilt. Arbeidstakers lojalitetsplikt overfor virksomheten kan være en slik særskilt begrunnelse. Som utgangspunkt kan bare ytringer som kan skade virksomhetens interesser begrenses ut fra hensynet til lojalitetsplikten. Innskrenkningen i den ansattes ytringsfrihet må være både relevant og saklig i det enkelte tilfelle, og innskrenkning må ikke gå lenger enn nødvendig. Stillingen eller posisjonen til den som uttaler seg vil også være et moment i vurderingen av om en ytring er å anse for brudd på lojalitetsplikten til virksomheten. Jo mer ledende stilling vedkommende har, jo strengere vil lojalitetskravet være. Dersom den som uttaler seg naturlig vil kunne oppfattes som en representant for virksomheten, er det viktig å presisere at uttalelsen står for egen regning. Selv om det må gjelde visse begrensninger etter lojalitetsplikten, bør kommuneansatte, på linje med andre samfunnsborgere, oppmuntres til å delta i den offentlige debatt. Selv om virksomheten har utpekt en talsperson, betyr ikke dette at de øvrige ansatte gis munnkurv. Det må imidlertid gå klart frem at den ansatte ytrer seg på egne vegne og ikke som representant for kommunen. Når dette skjer på en forsvarlig måte, må verken arbeidsgiver eller kolleger lage vanskeligheter av noen art for den som offentlig ytrer seg kritisk om kommunens virksomhet. Tillitsvalgte står i en særlig stilling i og med at de skal ivareta arbeidstakernes interesser. Dette kan tilsi at det skal mer til før uttalelsene til en tillitsvalgt anses å bryte med lojalitetsplikten i de tilfellene vedkommende opptrer som tillitsvalgt. 2.4 Varsling om kritikkverdige forhold Ansatte i Namsos kommune må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. I Namsos kommune er det laget egne retningslinjer/rutiner for varsling som ansatte plikter å følge. Kommentarer: Prinsippene om åpenhet og innbyggernes kontroll med kommuneforvaltningen forutsetter at allmennheten får innsyn i kritikkverdige forhold i forvaltningen. Dette innebærer at ansatte i noen tilfelle må kunne gi allmennheten faktiske opplysninger om klanderverdige forhold. Som vi har påpekt under punkt 3, må spørsmålet om adgang til å gi opplysninger til allmennheten også vurderes i lys av hensynene til lojalitet og plikten til å rapportere (innad) om uheldige forhold i virksomheten. Erfaringer fra Norge og andre land viser at selv om varsling blir applaudert i offentligheten og regnet som en samfunnsnyttig innsats, kan det for varsleren selv innebære en stor belastning, ikke minst i forhold til kolleger og overordnede. Det er derfor viktig å peke på at den som vurderer å varsle om et forhold som hun eller han oppfatter som alvorlig, bør stille seg selv spørsmål bl.a. om hva motivet for varslingen er og om forholdet objektivt sett må vurderes som alvorlig. Den enkelte skal også vurdere om det er mulig å ta opp saken internt. Et alternativ til å gå til media vil kunne være å henvende seg til en offentlig kontroll eller tilsynsmyndighet med saken, noe som normalt ikke vil kunne opp fattes som brudd på lojalitetsplikten. Varslingen må være motivert ut fra et ønske om å forbedre situasjonen på arbeidsplassen, opplyse innbyggerne om forholdene ved virksomheten, eller fremme brukernes, virksomhetens eller samfunnets interesser. Den ansatte bør normalt ha henvendt seg til sine overordnede før hun eller han går

8 ut offentlig med kritiske opplysninger. Det er imidlertid ikke i alle situasjoner det er mulig å gå til overordnet først. Det kan for eksempel være mistanke om straffbare forhold i ledelsen. I en slik situasjon vil det imidlertid i første omgang som oftest være tilstrekkelig å melde fra til politiet. Uttalelsene bør være holdbare med hensyn til de faktiske forhold. Det vil her være tilstrekkelig om den ansatte har gjort det han eller hun har kunnet for å legge riktige fakta på bordet. 3. Tillit til kommunen For å ivareta og styrke befolkningens tillit til kommunen, er det særlig viktig at de avgjørelsene som tas, ikke blir påvirket av hensyn som er saken uvedkommende. Avgjørelser som tas skal basere seg på objektive kriterier slik at man sikrer likebehandling av innbyggerne. Våre viktigste regler for å sikre tilliten til den offentlige forvaltning er habilitetsreglene i forvaltningsloven 6. I tillegg har vi regler om bierverv og forbud mot gaver i tjenesten. I kommuneloven er det bestemmelser som regulerer folkevalgtes habilitet. Samlet sett dekker disse reglene ulike sider ved det å sikre at offentlig ansatte og folkevalgte ikke lar seg påvirke av usaklige hensyn, og at kommunens interesser og tilliten til kommunen blir ivaretatt. 3.1 Habilitet Ansatte og folkevalgte i Namsos kommune skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet. Kommentarer: Det vises her til forvaltningslovens 6 første og annet ledd. I første ledd er det fastsatt at en offentlig tjenestemann er inhabil (ugild) til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak bl.a. når han eller hun selv eller vedkommendes familie er part i saken, og når han eller hun er partsrepresentant for en part i saken. Det er særlig viktig å være oppmerksom på avveiningen som må foretas etter annet ledd, hvor det fremgår at en tjenestemann er inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Her skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen som han eller hun har nær personlig tilknytning til. Den enkelte har selv ansvaret for å opplyse om egen inhabilitet og tre til side når saken krever det. Enkelte rollekombinasjoner vil kunne føre til at det oppstår interessekonflikter, eller påstander om dette, og at det stilles spørsmål ved tjenestemannens uavhengighet og integritet. Dette kan f.eks. gjelde hvor ansatte sitter i styrer og råd. mv. Det vil derfor være viktig å unngå rollekombinasjoner hvor man ofte vil måtte erklære seg inhabil. Ellers vises det til bestemmelsene i kommuneloven 40-3 om folkevalgtes habilitet. 3.2 Ekstraerverv og bierverv En ansatt i Namsos kommune kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller andre verv som er uforenelige med arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Det må være åpenhet om ansattes ekstraerverv og bierverv m.v. som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen. Kommentarer: I Namsos kommunes arbeidsreglement er det bestemmelse om at ansatte ikke uten tillatelse fra sin leder kan ta annet lønnet arbeid som vil være av et slikt omfang at den samlede arbeidsbyrden overskrider hel stilling. Ved vurderingen av dette skal det legges størst vekt på om annet arbeid/annen aktivitet/verv/tillitsverv/næring osv innebærer at det kan oppstå interessekonflikter, lojalitetskonflikter, inhabilitet eller om slik virksomhet/aktivitet er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. I følge lojalitetsplikten er det tilfeller hvor den ansatte uoppfordret må gi opplysninger om bierverv. Dette gjelder når det kan være tvil om biervervet er forenlig med arbeidsgivers legitime interesser. Arbeidsgiver kan ikke benytte styringsretten for generelt å pålegge alle arbeidstakere å gi opplysninger om bierverv. Arbeidsgiver kan imidlertid i konkrete tilfeller kreve slike opplysninger dersom det er tvil om arbeidstaker har adgang til å inneha slike bierverv. En individuell arbeidsavtale kan være hjemmel for at arbeidstaker på kontraktrettslig grunnlag er forpliktet til å gi opplysninger om sitt bierverv. Tvilstilfelle bør tas opp med arbeidsgiver i forkant for å unngå vanskeligheter for den ansatte eller arbeidsgiver og for å ivareta den alminnelige tillit til kommunens virksomhet. 3.3 Kontakt med tidligere kolleger Alle ansatte skal være varsomme med hvordan man behandler sensitive opplysninger. Dette gjelder bl.a. overfor tidligere kolleger, og spesielt dersom de representerer en partsinteresse i forhold hvor kommunen er beslutningsmyndighet, eller er ansatt i virksomhet som er i et samhandlings- eller forhandlingsforhold til kommunen. Kommentarer: Det er viktig at de ansatte er varsomme med hvordan sensitive opplysninger behandles. Tidligere kolleger er bedre kjent med saksfelter og problemstillinger i virksomheten enn befolkningen ellers, og de ansatte må derfor

9 være spesielt bevisst på hvilke opplysninger man deler med disse. Ikke minst gjelder dette de kollegene som har gått over til en virksomhet som står i et samhandlings- eller forhandlingsforhold til egen virksomhet, dersom disse kollegene skulle ønske å benytte seg av sitt tidligere kontaktnett. Dette betyr selvsagt ikke at man skal unngå sosial kontakt med tidligere kolleger. 3.4 Mottak av gaver og andre fordeler Ansatte og folkevalgte i Namsos kommune skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot eller legge til rette for å motta gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som kan være egnet til å påvirke deres tjenestehandlinger eller standpunkt i en sak. Kun i helt klare tilfeller er det grunnlag for å vurdere en gave eller fordel som ikke egnet til å påvirke ens tjenestehandlinger ens standpunkt i en sak. Ansatte og folkevalgte må ikke bruke sin stilling/posisjon til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjeneste handlinger eller standpunkt i en sak. For ansatte og folkevalgte i Namsos kommune vil det kunne betegnes som korrupsjon å motta gave eller fordel i kraft av sin stilling. Kommunens brevhode og logo skal aldri brukes i privat korrespondanse. Kommentarer: Forbudet mot gaver gjelder også for ansatte og folkevalgte på tjenestereise. I forbindelse med sin tjenesteutøvelse vil ansatte og folkevalgte kunne bli invitert til måltider, forestillinger og reiser m.v. Bespisning, og i en viss utstrekning også underholdning, vil kunne være naturlige ledd i programmet ved tjenestereiser. Offisielle middager og kulturarrangementer representerer normalt ikke noe problem. Men dersom besøk skjer som et ledd i forhandlinger om kontrakter eller for å få demonstrert produkter og / eller tjenester, bør som hovedregel alle reise- og oppholdsutgifter dekkes av kommunen. I noen sammenhenger mottar representanter for kommunen invitasjoner til sports- eller kulturarrangementer fra leverandører eller fra parter som er i søknads- eller forhandlingsprosesser med kommunen. Det bør i hvert enkelt tilfelle nøye vurderes om en bør ta imot slike invitasjoner. Alle utgifter i forbindelse med slike invitasjoner bør, dersom invitasjonene aksepteres, som hovedregel dekkes av kommunen. Brudd på korrupsjonsbestemmelsene kan medføre påtale og straff, jf. strl. 276 a-c. 3.5 Tilbud om gaver og andre fordeler Ansatte og folkevalgte i Namsos kommune skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger. Ansatte og folkevalgte i Namsos kommune vil kunne bidra til korrupsjon dersom de i kraft av sin stilling tilbyr noen en slik gave eller fordel, f.eks. for å få gjennomslag i forhandlinger om kjøp eller leveranser av varer eller tjenester. Kommentar: Ansatte må ikke gi eller tilby noen en gave eller fordel som et ledd i sin tjenesteutøvelse, i den hensikt å påvirke råd eller beslutninger fra mottakeren, f.eks. i forbindelse med kontrakts forhandlinger eller lignende. Selv om tilbudet rent faktisk ikke skulle påvirke vedkommendes råd eller beslutninger, vil selve det forhold at en ansatt eller folkevalgt har forsøkt å påvirke andre, svekke befolkningens tillit til kommunens virksomhet. Dette vil være uforenlig med gjeldende normer for god forvaltningsskikk. Det vil likevel være anledning til å gi oppmerksomhetsgaver ved offisielle besøk når gavens størrelse eller verdi er i samsvar med alminnelig høflighetsnormer. 4. Lojalitet Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er en gjensidig lojalitetsplikt mellom arbeidstaker og virksomheten. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Arbeidsgiver skal på sin side sikre at arbeidstakers interesser blir ivaretatt så langt det er mulig, og ledere har et særlig ansvar for å bidra til beskyttelse av arbeidstakere som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold. 4.1 Lydighetsplikt Ansatte i Namsos kommune plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnede. Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk. Kommentarer: Det følger av lojalitetsplikten at ansatte skal reise de nødvendige motforestillinger før en avgjørelse tas, slik at det gjennom saksforberedelsen presenteres et mest mulig fullstendig bilde av de hensyn og verdier som gjør seg gjeldende. Når avgjørelsen er tatt, følger det like klart av lydighetsplikten at avgjørelsen skal iverksettes hurtig

10 og effektivt innenfor de opptrukne rammer, uansett hva de aktuelle ansatte måtte ha av faglige og politiske oppfatninger om avgjørelsen. Lydighetsplikten medfører ingen plikt for ansatte i administrasjonen til å gjøre tjenester for det politiske systemet som ikke ligger innenfor rådmannens ansvarsområde, som f. eks. å utarbeide valgkampmateriell. Ansatte skal ikke formidle sine vurderinger av saker som er til behandling til kommunestyrets medlemmer, komiteer eller komitéfraksjoner uten at rådmannen er orientert om dette. Ansattes ytringsfrihet må vurderes i forhold til lojalitetsplikten til virksomheten. Det er viktig at ansatte lar seg engasjere i en åpen, fri og allsidig dialog om samfunnsspørsmål, men lojalitetsplikten innebærer at en ansatt i Namsos kommune vil kunne ha noe snevrere adgang til å ytre seg på eget fagfelt enn på andre områder. For å unngå at eventuelle egne uttalelser blir oppfattet som et uttrykk for virksomhetens standpunkter, må en ansatt som uttaler seg innenfor virksomhetens ansvarsområde, alltid understreke at uttalelsene står for egen regning. 4.2 Rapporteringsplikt Ansatte i Namsos kommune plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han blir kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade, slik at det kan iverksettes tiltak med sikte på å unngå eller begrense tapet eller skaden. Kommentarer: Brudd eller begrunnet mistanke om brudd på sikkerhetsbestemmelser eller andre forhold som medfører fare for liv eller helse for ansatte eller befolkningen, er eksempler på handlinger og forhold som skal rapporteres. Det samme gjelder korrupsjon og forbrytelser eller andre misligheter. Når det gjelder korrupsjon, vil det være særlig viktig at det gis så nøyaktig og utfyllende informasjon som mulig om både giver og mottaker av bestikkelsen, jf. straffeloven 276 a, 276 b og 276 c. Et alternativ til å varsle internt kan etter omstendighetene være å henvende seg til politiet eller kontroll- eller tilsynsmyndigheter. Dette vil normalt ikke kunne oppfattes som brudd på lojalitetsplikten, Uttrykket andre misligheter indikerer at forholdet må være av en viss alvorlighet, og man må i denne sammenheng ikke oppfordre til at det utvikles en sladrekultur. Hvordan de ansatte ved en enhet skal forholde seg til f.eks. kollegaers uheldig opptreden overfor andre kollegaer, klienter eller brukere generelt, er et spørsmål som må avklares gjennom en intern dialog, og eventuelt egne retningslinjer, i den enkelte enhet. Rapportering skal normalt skje til nærmeste leder, som har ansvaret for hvordan saken skal håndteres videre. Hvis den ansatte finner det vanskelig å gå til nærmeste leder, skal rapportering skje til andre overordnete. Ledere har et særlig ansvar for at ansatte, som i god tro melder fra om ulovlige eller uetiske forhold eller handlinger, eller begrunnet mistanke om slike, ikke blir utsatt for represalier eller liknende fra arbeidsgivers eller kollegers side. For nærmere detaljer henvises det til Namsos kommunes retningslinjer/rutiner for varsling. 4.3 Effektivitetsplikt Ansatte i Namsos kommune plikter å bruke og ta vare på kommunens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med kommunens midler. For å nå de oppsatte målene på en god og effektiv måte, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forvaltningsskikk. Kommentarer: Begrepet kommunens ressurser strekker seg selvsagt lenger enn til budsjettmidler, og omfatter alt fra bygninger, biler og maskiner til kontormateriell og elektroniske tjenester. Effektivitetsplikten kan ikke vurderes isolert fra andre hensyn som forvaltningen må ta under utøvelsen av sin myndighet. Rask og effektiv produksjon og måloppnåelse må avveies mot kvalitet og grundighet, jf. her forvaltningslovens regler og de uskrevne regler om god forvaltningsskikk. Kravene til effektivitet, grundighet og kvalitet vil kunne variere mellom de forskjellige saksområder. Generelt må vi likevel kunne si at jo mer inngripende et forvaltningsvedtak er for en part eller for en større gruppe, jo større krav må det stilles til grundighet og kvalitet. Effektivitetshensyn må ikke føre til at viktige forvaltningsrettslige prinsipper ikke blir ivaretatt. Effektivitetsplikten må også ses i sammenheng med intensjonene om et inkluderende arbeidsliv. Ansatte, og særlig ledere, har ansvar for å motvirke utstøting fra arbeidslivet, bygge helsefremmende arbeidsplasser og forebygge stress og utbrenthet. 5. Faglig uavhengighet og objektivitet Faglig uavhengighet må ses i sammenheng med lojalitet og nøytralitet. Kravet til faglig uavhengighet gjelder hele kommunens virksomhet, både i forberedelse og avgjørelse av saker, i rådgivning og ved presentasjon av informasjon. 5.1 Faglig uavhengighet Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at ansatte i Namsos kommune skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skjønn til grunn gjennom hele tjenesteutøvelsen.

11 Kommentarer: Det er den faglige kunnskapen og det faglige skjønnet som skal være utgangspunktet for de ansattes arbeid i forvaltningen. Mange ansatte arbeider med forvaltning av vedtatt politikk, og spørsmålet om faglig uavhengighet blir her normalt ikke satt på prøve. Prinsippet om faglig uavhengighet innebærer en rett og plikt til å reise faglig begrunnede innvendinger eller motforestillinger til overordnedes synspunkter og til etablert praksis der det måtte være nødvendig. Plikten til å gjøre ledelsen oppmerksom på svakheter i synspunkter eller praksis, kan imidlertid også begrunnes ut fra lojalitetsprinsippet. Prinsippet om faglig uavhengighet innebærer ikke noen rett til å ignorere standpunkter, beslutninger, praksis mv som den politiske eller administrative ledelse fastholder etter at den underordnede har gitt uttrykk for sine betenkeligheter, med mindre det skulle dreie seg om ulovlige eller uetiske beslutninger mv. I tilfelle hvor en saksbehandlers faglig velbegrunnede forslag til løsning av en sak blir tilsidesatt til fordel for en løsning som han eller hun mener er faglig uholdbar eller dårlig, har ved kommende rett til å få dette syn gjort kjent i saken (evt. tatt inn i de saksforberedende dokumentene). Det er viktig at det føres en dialog om hvilke roller kommunen er satt til å ivareta, hvilke utfordringer disse rollene skaper og hvordan rollene skal ivaretas. En gjennomtenkt rolleforståelse vil kunne være til hjelp for den enkelte ansatte når han eller hun står overfor et etisk dilemma eller en etisk utfordring. 6. Sanksjoner Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner. Men for eksempel vil brudd på habilitetsbestemmelsene kunne føre til at et vedtak blir ugyldig, og en handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som tjenesteforsømmelse og kan føre til tjenestelige reaksjoner. Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner. Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer. Selv om en tjenestelig handling eller unnlatelse ikke medfører et direkte brudd på lover eller formelle regler, kan de bli tillagt vekt i en personalsak dersom de innebærer et brudd på etiske retningslinjer. Brudd på disse retningslinjene vil være et moment som kan tillegges vekt, f.eks. i en samlet vurdering av vedkommende ansattes skikkethet eller ved en intern søknad på ny stilling. 7. Forholdet til lov- og regelverk Forvaltningsloven inneholder en rekke saksbehandlingsregler som har etiske aspekter. Vi har bestemmelser om grundighet i saksbehandlingen, bl.a. at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Den enkelte medarbeider skal behandle sakene så raskt og effektivt som mulig. I avveiningen mellom grundighet og hurtighet bør den enkelte enhet etablert en praksis for hva som er godt nok i forhold til de forskjellige sakstyper. Vi har bestemmelser om varsling av den/de saken gjelder. Denne parten skal gis adgang til å uttale seg om saken før vedtak treffes. Parten er også gitt rett til å klage på forvaltningsvedtak. Forvaltningsloven har habilitetsregler som har som formål å sikre tilliten til forvaltningen. Dersom det er omstendigheter som kan være egnet til å svekke beslutningstakerens upartisk het, må vedkommende tre til side. I tillegg har forvaltningsloven regler om partsoffentlighet, veiledningsplikt og taushetsplikt, og offentlighetsloven har regler om åpenhet og meroffentlighet. Disse reglene legger plikter og rettigheter til forvaltningsorganet og parten, og omsetter derved viktige etiske prinsipper og holdninger til praktiske handlingsregler. Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, om for eksempel myndighetsmisbruk, setter normer for hvordan skjønn skal utøves. Offentlig ansatte skal vurdere alle relevante hensyn, behandle like tilfeller likt, ikke ta utenforliggende eller vilkårlige hensyn og ikke fatte urimelige beslutninger. I tillegg har vi generelle ulovfestede prinsipper om god forvaltningsskikk. Straffeloven har bestemmelser om korrupsjon og påvirkningshandel i straffeloven 276 a, b og c. Grov korrupsjon har en strafferamme på inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om et forhold er å anse som grov korrupsjon, skal det blant annet legges vekt på om handlingen er utført av en offentlig tjenestemann eller overfor en offentlig tjenestemann. Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser som ivaretar liv og helse til den enkelte ansatte og sikrer ivaretakelsen av arbeidsmiljøet. Blant annet har arbeidstakerne en plikt til å underrette arbeidsgiver, verneombud og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere om feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse. Arbeidsgiver og alle ansatte har et felles ansvar for å vise respekt for andre, forebygge helseskader, utvikle et godt arbeidsmiljø, ivareta god kvalitet og sikkerhet i arbeidsutførelsen og sørge for at miljøhensyn blir ivaretatt i den daglige drift. I Namsos kommune er vi avhengig av en god sikkerhetskultur. Alle ansatte plikter å overholde gjeldende sikkerhetsbestemmelser, herunder bestemmelser om IT-sikkerhet og taushetsbelagte opplysninger. 8. Forholdet mellom politisk og administrativt nivå Det er et bærende prinsipp i kommuneloven at det politiske nivå (kommunestyret) kun ser rådmannen. Dette innebærer blant annet at når folkevalgte ønsker å ta kontakt med saksbehandler eller annen ansatt for å få

12 opplysninger om eller vurderinger av en sak, da må denne kontakten gå via rådmannen. Videre innebærer det at ansatte ikke skal formidle sine vurderinger av saker som er til behandling, til kommunestyrets medlemmer, komiteer eller komitéfraksjoner uten at rådmannen er orientert om dette.

13 Namsos s kommune Namsos bydrift Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Andre Michael Aglen Saksframlegg BRA-midler, tilskuddsordningen til kommunesektoren Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 17/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre godkjenner trafikksikkerhetsprosjekt med etablering av 3 stk. busslommer i boområdene øvre Guldholmstranda, Gullvikmoen og Spillumhøgda. Prosjektet gjennomføres for å bedre tilgjengeligheten og trafikksikkerheten ved bussholdeplassene. En forutsetning for gjennomføringen er at det i salderingsdebatten i kommunestyret i juni 2014 kan finnes dekking av den kommunale egenandelen på kr ,-

14 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Trafikksikkerhetsmidler Nord-Trøndelag fylkeskommune U Søknad om Trafikksikkerhetsmidler Statens vegvesen Region midt S BRA-midler, tilskuddsordningen til kommunesektoren Vedlegg 1 Busslommeprosjekt 2014 Saksopplysninger BRA-midler er en ordning som har sin bakgrunn i oppfølgingen av tilgjengelighetsprogrammet BRA (St.meld. nr 24 ( )) og Nasjonal transportplan Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører som må involveres i arbeidet for å bedre tilgjengelighet i kollektivtransporten, gjennomå stimulere kommuner og fylkeskommuner til å prioritere tiltak for å bedre tilgjengeligheten. Ordningen delfinansierer kommunale og fylkeskommunale tiltak som støtter opp under statlige etater og virksomheters arbeid for bedre tilgjengelighet, og bidrar til at hele reisekjeden blir tilgjengelig. Det kreves en lokal egenandel på minst 25%. Prosjektet er en videreføring fra 2011 da Namsos kommune realisertesju bussholdeplasser, hvor 75% av kostnadene ble dekket av Staten. De tre adressene som ønskes realisert nå i 2014, sto på lista for 2011, men manglet finansiering den gang. Iht. HPØP har Namsos kommune kr ,- som benyttes til trafikksikkerhetstiltak pr. år. I tillegg er det mulig å søke til Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg om et tilsvarende beløp. Plan, byggesak og teknisk drift som er kommunens Trafikksikkerhetsutvalg vedtok en ny Handlingsplan for kommunalt trafikksikkerhetsarbeid i utvalgsmøte pr I denne planen vil en fortauløsning i Prestegårdsalleen bli prioritert i Dette for å bedre trafikksikkerheten til gående/syklende i dette boområdet som er sterkt trafikkert i dag. Trafikksikkerhetsmidlene som er avsatt i budsjettet for 2014 vil bli prioritert brukt i dette prosjektet. Det søkes derfor om en egen finansiering av den kommunale egenandelen for å få realisert busslommene som er omhandlet i dette saksframlegget. Vurdering Namsos kommune har i dette prosjektet mulighet til å få finansiert 75% av totalkostnaden på kr ,- inkl. mva. Staten dekker kr ,- og kommunen skal dekke kr ,- for at prosjektet kan realiseres. Staten har gitt tilsagn om kr ,- som er bundet opp for realisering i 2014, tilsvarende 75% av prosjektkostnaden. Prosjektet må gjennomføres i 2014, og være avslutta før november Kommunen forskutterer prosjektet og sender refusjonskrav pålydende kr ,- i november Finansiering: Tilskudd fra Staten v/ Statens Vegvesen Egenandel Namsos kommune Sum prosjektfinansiering kr ,- inkl. mva. kr ,- inkl. mva. kr ,- inkl. mva.

15 Miljømessig vurdering Alle tre bussholdeplasser har areal ved siden av vegen, men mangler ly iform av leskur for ventende busspassasjer til sentrum o.e. skolene (barne-/ungdoms-/olav Duun videregående skole). I tillegg skal asfalt og taktile heller legges for å markere for synshemmede. En oppgradert busslomme vil tilføre det lokale boområde èn positiv kvalitet. Oppgradering av tre busslommer er ett viktig supplement til det arbeidet som Trafikksikkerhetsutvalget i kommunen utfører. Rådmannens vurdering Tiltaket med tre busslommer er et viktig trafikksikkerhetstiltak, og det er et stort statlig tilskudd knyttet til busslommetiltaket dersom tiltaket gjennomføres i Det er viktig for Namsos kommunes trafikksikkerhetsarbeid å finne en løsning på finansiering av den kommunale egenandelen for å få utløst det store statlige tilskuddet på kr ,- i dette tilfellet. Allikevel, søknader om ekstra bevilgninger til nye tiltak behandles normalt ikke fortløpende gjennom året. Dette er nyttet til en stram økonomikontroll og styring gjennom året. Kun helt spesielle saker kan få en slik behandling, og rådmannen vurderer denne saken ikke å være av en slik spesiell karakter. Kommunestyret har i budsjettet for 2014 bevilget kr ,- til trafikksikkerhetstiltak. Midlene er disponert til egenandel i prosjekt fortausløsning langs hovedveg til Bjørum hvor det ligger sykehjem, skoler og barnehage, hvor kommunen 3. mars 2014 mottok et tilsagn fra Fylkets trafikksikkerhetsutvalg om kr ,- i medfinansiering. Prosjektet med tre busslommer i denne saken med en kommunal egenandel på kr ,- utløser et statlig tilskudd på kr ,- De budsjetterte trafikksikkerhetsmidlene for 2014 er allerede disponert til fortau. En forutsetning for gjennomføring av prosjekt tre busslommer er dermed at prosjektet finansieres ved omprioriteringer i salderingsdebatten i kommunestyret i juni 2014.

16 NAMSOSKOMMUNE v/ Namsosbydrift BUSSLOMMEPROSJEKT 2014 Adresseroppgraderingav bussholdeplasserm/ universiellutforming Kostnad Busslommev/ Konvallvegen,øvreGuldholmstrand Busslommev/ KjellHalsveg,Vestbyenskole Busslommev/ Spillumsvegen, undergangspillumshøgda Suminkl. mva Alledissebussholdeplassenehar manglerogliggerværutsatttil. Oppgraderinginkl. busskursomer universieltutformet. Finansiering: BRA-midler,tilskuddfra Staten(75%) Egenbidragfra kommunen(25%) Sumfinansieringinkl. mva , , , , , , ,-

17 Namsos s kommune Teknisk sjef i Namsos Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Ståle Ruud Saksframlegg Forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 18/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune vedtar forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. 2. Forskriften trer i kraft straks, og oppheves 31. desember Namsos kommune vedtar oppstart av planarbeid. Det tas sikte på å utarbeide en kommunedelplan i samarbeid med Overhalla og Namdalseid. Hjemmel for vedtaket er: Lov 26.juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. Res. 11.desember 1992 nr

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper (jfr. saksmappe 2013/3572) Vedlegg 1 Brev fra Miljøverndepartementet, datert , vedr. forsøksordning med etablering av snøscooterløyper 2 Forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper (jfr. saksmappe 2013/3572) 3 Søknad om deltakelse i forsøket med etablering av snøscooterløyper 4 Kart som viser aktuell løypetrase i forsøksperioden 5 Særutskrift MNS-sak 40/13, Høring på forslag til endringer i motorferdselforskriften, samt invitasjon til deltakelse i forsøksordning med snøscooterløyper Saksopplysninger I forbindelse med deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring må de enkelte kommunestyrer i Midtre Namdal samkommune vedta forskriften, og oversende den til departementet for stadfesting innen 1.april Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven, og departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket, jf. vedlegg 2. Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jf. Forsøksloven 5 tredje punktum og Forvaltningsloven 37. Det vil derfor ikke være nødvendig med en ytterligere lokal høring av forskriften før fastsetting i deltakerkommunene. Forskriften kan ikke endres, og vil tre i kraft straks etter departementets stadfesting. Regjeringen understreker at kommunene som deltar i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jf. forskriften 3. Hvis kommunen vil, kan planprosessen for etablering av løyper starte før forskriften er stadfestet. Kommunen kan imidlertid ikke treffe planvedtak om snøscooterløyper eller andre vedtak forskriften gir hjemmel for før forskriften er stadfestet. Historikk resyme Miljøverndepartementet utlyste ei forsøksordning ( ) med åpning for etablering av snøscooterløyper i kommunene. Midtre Namdal samkommunestyre vedtok den at administrasjonen i samarbeid med komiteen for miljø og landbruk (MNS) utarbeider søknad om deltakelse i forsøksordningen med scootertraseer, uten videre behandling i samkommunestyre. I tillegg ble informasjon om søknad om etablering av scootertraseer for rekreasjonskjøring, samt foreslåtte endringer i Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag - tatt til orientering. Samkommunen vedtok også innspill til næringskjøring i form av snøscootersafari. Komiteen for miljø og landbruk (MNS) inviterte reindriftsdistriktene til møte den for å drøfte alternative traseer før søknaden ble utformet. Representant fra Fosen reinbeitedistrikt deltok, mens representanter for Vestre-, og Østre Namdal reinbeitedistrikt hadde meldt forfall.

19 Møtet konkluderte med at det ikke var aktuelt å foreslå noen lysløypetrase for rekreasjonskjøring innenfor Fosen-, og Vestre Namdal reinbeitedistrikt. Eget møte mellom Vestre Namdal reinbeitedistrikt og jordbrukssjef i MNS avholdt. For reinbeitedistriktet er det svært ugunstig med traseer for rekreasjonskjøring med snøscooter etter de aktuelle skogsbilvegene i Fosnes og Namsos kommune. Eget møte mellom Østre Namdal reinbeitedistrikt og jordbrukssjef i MNS avholdt den Reindrifta i utgangspunktet skeptisk til økt bruk av snøscooter innenfor vinterbeite, da det vil medføre ulemper/merarbeid for næringa. Det vil derfor være vanskelig å akseptere forslaget om å etablere et sammenhengende løypenett mellom Namdalseid/Namsos/Overhalla (jf. vedlegg 4) Reindrifta ga uttrykk for at en økning i trafikken etter allerede etablerte snøscootertraseer ville gi minst ulemper for reindrifta. Traseen fra Solum i Bangdalen til Bangsjøen i Namsos/ Overhalla/Steinkjer kommuner er den minst problematiske. Ellers kan det vurderes om traseen som brukes fra Homstad/Vesteråvatnet til Bangsjøen i Overhalla kommune kan være aktuell. Felles søknad om deltakelse ble oversendt departementet i brev datert Aktuelt løypenett i forsøksordningen er foreslått ut fra et politisk forslag om å prøve ut et felles løypenett som strekker seg over 3 (Overhalla, Namdalseid og Namsos) av de 4 kommunene i samkommunen, jf. vedlegg 4. Det foreslåtte løypenettet er tenkt lagt etter ubrøyta skogsbilveger på privat grunn og i statsallmenninger (Fra Homstad i Overhalla kommune, gjennom Namsos kommune til Deråsgrenda i Namdalseid kommune, med tilførselsløyer både i Namsos og Namdalseid). Regjeringen har besluttet å iverksette forsøksordningen, og samtidig utvide den til å omfatte alle kommuner som har meldt sin interesse for å delta, brev fra Miljøverndepartementet datert Møte i rådmannsgruppen i MNS den , hvor landbrukssjef i MNS og avd.ing. fra teknisk avdeling møtte for å orientere om videre planprosess, og et eventuelt felles plansamarbeid. Avd.ing. i Overhalla fikk ansvar for å koordinere i en evt. felles planprosess i samarbeid med en representant fra Namdalseid og Namsos kommune. Hver enkelt kommune må imidlertid vedta forskriften og oversende den inn for stadfesting innen fristen Seminar om forsøksordningen arrangert av Fylkesmannen den Fra Namsos kommune deltok en avd.ing. og teknisk sjef. Fra Miljø- og landbruk (MNS) deltok miljø- og skogbrukssjefen. Vurdering Forskriften Med bakgrunn i tidligere behandlinger og møter i samkommunen vedrørende deltakelse i forsøksordningen, tilrås det å vedta forskriften og at den trer i kraft straks departementet har stadfestet den. Videre planprosess og plansamarbeid Hvis felles løypetrase som lå til grunn for søknaden fortsatt skal legges til grunn for den videre arealplanleggingen, så vurderes plantypen kommunedelplan som den mest hensiktsmessige planformen for Namsos. Dette begrunnes i hovedsak med at det er lite ønskelig å åpne for en revisjon av kommuneplanens arealdel på grunn av en forsøksordning, samt at nåværende arealplan for perioden gjelder til ny arealplan blir vedtatt av kommunestyret.

20 Når det gjelder en videre planprosess etter plan- og bygningsloven (pbl), tas det sikte på å inngå et samarbeid med Overhalla og Namdalseid. Forskriften gir nærmere bestemmelser for forsøket, herunder om planprosessen kommunene må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for løypene. Blant annet må den enkelte kommune få samtykke fra både private og offentlige grunneiere (for statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret) om snøscooterkjøring over deres eiendom. Samtykke må gis før kommunestyrene kan treffe et planvedtak i saken. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart, samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. Forhold som kan påvirke planprosessen er blant annet omfang av kartlegging og utredningskrav som er gitt i forskriften (støy, ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø). Tidspunkt for sluttbehandling av plan vil per i dag være vanskelig å tidfeste. Planprosessen vil kreve en administrativ ressurs i kommunen. I tillegg må det påregnes kostnader til planlegging og til evt. utredninger og utarbeidelse av plandokumenter. Neste steg etter vedtak av forskriften i denne saken, vil altså være igangsetting av planprosessen som skal munne ut i vedtak om kommunedelplan. Prosessen følger ordinær saksgang i tråd med Plan- og bygningsloven, her under involvering berørte, høringsprosess m.v.. Rådmannen fremmer saken med bakgrunn i behandlingen i Midtre-Namdal samkommune. Om initiativet ikke ønskes fulgt opp i Namsos kommune kan saken stoppes allerede nå. Alternativt vil en planprosess bidra til mer kunnskap om muligheter og konsekvenser, og dermed utgjøre et bedre beslutningsgrunnlag. Miljø Etablering av løype vil kunne ha vid miljømessig betydning. En kommende planprosess stiller strenge krav til dokumentasjon av mulig og faktisk påvirkning av ulike miljøfaktorer og naturverdier. Det tas endelig stilling til evt. deltagelse i forsøksordningen når planprosessen er gjennomført.

21 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av xxxx kommunestyre (dato) med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret.

22 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 8 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 9 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft og oppheves (senest 31. desember 2018).

23 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av xxxx kommunestyre (dato) med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret.

24 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 8 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 9 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft og oppheves (senest 31. desember 2018).

25 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Det KongeligeMiljøverndepartement Postboks8013Dep 0030OSLO Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/ JoMagnusSaugen Søknad om deltakelsei forsøket med etablering av snøscooterløyper. Innledning Midtre Namdalsamkommunesøkerom å få deltai forsøksordningenmedetableringav snøscooterløyper. Søknadenfremmesav Midtre Namdalsamkommunepåvegneav de4 medlemskommunene Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhalla.Kommuneneharhattsamarbeidinnenformiljø- og landbruksforvaltningsiden2004.i perioden var detet forsøketterkommunelovens 27, dermyndighetog ansvarble overførtfra kommunenetil et egetpolitisk valgt styrefor ordningen.i perioden hardetværtet forsøkmedsamkommunemedoverføringav myndighetog ansvartil et samkommunesty re. Kommuneneer nåi enprosessfor å videreføre samkommunensomenpermanentordning,hvor bl.a.lov om motorisertferdselvil bli overførttil samkommunen. I henholdtil planenevil detteskjefra DersomMidtre Namdalsamkommuneblir medi forsøket,vil deaktuellesnøscooterløypenebli behandletetterplan- og bygningslovenav hverenkeltkommuneinnenforsinekommunegrenser. Opplysninger om søkerkommunene/samkommunen Folketall og bosettingsmønster: Detborgodtogvel19.000innbyggerei de4 kommunene,medfølgendefordelingpr : Fosnes 670innbyggere Namdalseid 1.700innbyggere Overhalla 3.690innbyggere Namsos innbyggere Bosettingsmønsteret er varierende,alt fra bymessigutbyggingi Namsosvia boligfelt til spredt boligbyggingog gårdsbruki alle 4 kommuner. Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks333Sentrum Namdalshagen,SørenR. Thornæsveg Bank: , Namsos 7801NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@midtre-namdal.no

26 Side2 av 2 Geografi: Arealmessiger de4 kommunenenoenlundelike storemedet samlaflateinnholdpåi underkant av 3.000km2. Av detteer detca. 100km2 dyrka mark,1.000km2 produktivskogsmarkog restenuproduktivskog,myr og snaufjell.turterrengetbestårav skogsmarkog glissenfjellskog somstrekkersegoppmot snaufjellet.aktuelle snøscootertraseer tenktlagt hovedsakeligtil ubrøyta skogsbilveger,og vil ikke berøresnaufjellet. Hyttebyggingi kommunene: Det mesteav hyttebyggingeni kommuneneharforegåttsomspredtbebyggelse.det er ingen storehyttefelt,mendetforekommernoenfå hytteområdermed10 20 hytter.i Fosnesog Namsos er deflestehytteneknyttet til sjøen,mensdetmesteav hyttenei Namdalseidog alle hyttenei Overhallaer plasserti fjellskogen. Aktuelt løypenettfor snøscooterkjøring: Somnevnttidligereplanleggesdetåleggesnøscooterløypenehovedsakeligetter ubrøyta skogsbilveger.ettersomdelerav skogsbilvegnettet i regionenstrekkersegover kommunegrensene, er detnaturligat medlemmenei Midtre Namdalsamkommunesamarbeider om et fellesløypenettsomgåroverkommunegrensene. Dettevil gi et interessantilbud til snøscooterkjørerne i de4 kommunene,utenatdeter nødvendigåanleggeløypetraseeri alle kommunene.aktuelle løypetraseerer tegnetinn påvedlagtekartutsnitt. Omfangetav snøscooterkjøringi dag: Det er 700registrertesnøscooterei de4 kommunenei dag,og 180personerhartillatelsetil kjøring til egenhytte. Ut overdetteblir detbrukt snøscootereog tråkkemaskinertil oppkjøring avskiløyper,bådelysløyperog turløyper.det er lite bruk av snøscooteri næring/skogsdrift.det er mestkjøring i Overhallaog Namdalseidkommuner,menmindrei Fosnesog Namsos kommuner.noeav forklaringenpådetteligger i fordelingpåhytter vedsjøen/ifjellet. Deter etablertsnøscooterklubber i 2 av kommunene,og endel av medlemmenereisertil Sverige for å benytte segavdetgodtutbygdeløypenettetder.det vil derforværeinteressantå få registrertom muligheterfor rekreasjonskjøringi Norgevil begrensenordmennsaktivitet på svensksideav grensa. Konkreteutfordringerog problemstillingeri forvaltnings- og forskningssammenheng: Midtre Namdalsamkommunenharhvertår et stortantallsøknaderom motorisertferdseltil behandling.de flestesakeneblir behandletadministrativt,menkravenetil saksbehandlingav delegertesakergir omtrentsammearbeidsmengdefor administrasjoneni alle sakstyper.det kan derforværeinteressantå få kartlagthvor mye administrativeressursersomspares,dersom saksmengdeninnenfordetteområdetreduseresomenfølgeav at detblir etablertløyperfor rekreasjonskjøring. I flere områderi deaktuellekommuneneer detlagt til rettefor friluftsliv, spesieltom vinteren. Turaktivitetenpåski blir til envissgradregistrertalleredevedat deter lagt ut trimbøkerved endenav løypene.det vil derforværeenkelt å få registrertom åpningfor rekreasjonskjøringmed snøscootervil påvirkefriluftslivet i regionen.

27 Side3 av 3 Hvert år blir detbehandletomkring200søknaderom dispensasjonfra forbudetom motorisert ferdseli utmark,og storpartenav søknadenegjeldersnøscooterkjøring.en åpningfor rekreasjonskjøringmedsnøscooterkanføretil enreduksjoni antalletsøknader,daendel kan benytte segav aktuelleløypetraseerfor transporttil egenhytte. De distriktspolitiskeeffekteneav rekreasjonskjøringmedsnøscoterkanmålesgjennommindre handelslekkasjetil Sverige,spesieltfor overnattings- og serveringssteder. Det er eksisterende bedriftersommenerå hamuligheterfor økteinntekterdersomregionenblir medi forsøket. Spesieltgjelderdettefor OverhallaHotel somharet serveringsstedlike veddenaktuelle løypetraseeni Overhallakommune,og LyngenFjordhotelli Namdalseidkommunesomserfor segutvikling av bedriftengjennomøkningi overnatting,serveringog utleievirksomhet. Hvorfor vil Midtre Namdal samkommunedelta i forsøket Midtre Namdalsamkommunesty re vedtoki sak9/13at kommuneneskalfremmeenfelles søknadom deltakelsei forsøket.bakgrunnenfor detteer et sterktønskefra mangeinnbyggere om at detblir gitt muligheterfor rekreasjonskjøring medsnøscooteri regionen.i tillegg vil dette gi muligheterfor at eldreog funksjonshemmedekanfå kommesegut i naturenutenå måttesøke om dispensasjon. Frapolitikernehardetkommetforslagom å prøveut et fellesløypenettverksomstrekkerseg over3 av de4 kommunenei samkommune.løypeneer tenktlagt etterubrøyta skogsbilvegerpå privatgrunnogi statsallmenninger.detvil bli enhovedløypesomgårfra Homstadi Overhalla kommune,gjennomnamsoskommunetil Deråsgrendai Namdalseidkommune,med tilførselsløyperbådei NamsosogNamdalseid.Aktuelleløypetraseerer inntegnetpåvedlagte kartutsnitt. Hva vil de enkeltekommuneneleggevekt på ved etablering av snøscootertraseer: DersomMidtre Namdalsamkommuneblir medi forsøket,vil følgendeforhold bli vektlagtved etableringavløyperfor rekreasjonskjøring: Snøscootertrasene vil bli anlagti hovedsakpåubrøyta skogsbilveger Løypervil ikke bli anlagti verneområder Løypeneskalanleggesi samrådmedreindrifta.de aktuelleløypetraseneligger innenfor beiteområdetil ØstreNamdalReinbeitedistrikt.Det er alleredeavholdtmøtemed reinbeitedistriktet,hvor deharkommetmedinnspill somvil ble tatt medinn i planprosessen. Løypenevil ikke kommei konflikt medinngrepsfrienaturområdersomligger 3 eller flere kilometerfra tekniskeinngrep Detvil bli tatthensyn til virkningenfor friluftsliv, fugle- ogdyrearterogøkosystemer somer sårbarefor motorferdsel,ulemperfor bolig- og hytteområderog farefor negative konsekvenser for kulturminnerog kulturmiljøer Det vil bli foretattenkartleggingav friluftsområderderløypeneplanlegges,og virkningenfor naturmangfoldog friluftsliv Det vil ikke bli foretattterrenginngrep Løypervil ikke bli etablerti skredutsatteområderog brattterreng Det vil bli sattvilkår for brukenav løypenenårdetgjeldertidspunkt/tidsromfor kjøring Vår ref. 2013/ besoppgittvedhenvendelse

28 Side4 av 4

29

30 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Høring på forslag til endringer i motorferdselsforskriften samt invitasjon til deltakelsei forsøksordning med snøscooterløyper Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 10/ Midtre Namdalsamkommunesty re 40/ Administrasjonssjefensinnstilling Midtre Namdalsamkommunetar til orientering: Informasjonom søknadom etableringav scootertraseer for rekreasjonskjøring Foreslåtteendringeri Nasjonalforskrift om motorferdseli utmarkog påislagtevassdrag Administrasjoneni samarbeidmedoppnevntarbeidsgruppeutarbeidersøknadom deltakelsei forsøksordningenmedscootertraseerutenviderebehandlingi samkommunesty re. PåMiljøverndepartementets forespørselvedrørendenæringskjøringi form av snøscootersafari harmidtre Namdalsamkommunefølgendeinnspill: Snøscootersafari skalkun drivessomdel av annenturistvirksomhet. Virksomhetenbørbareleggestil alleredeetablerterekreasjonsløyperi dekommunene detteeksisterer Scootersafaribørkunneforegåsomendel av nødvendigtransporttil serveringssted/ overnattingsstedi utmark Behandling i Komite for Miljø og Landbruk Det ble fremmetforslagom å endre2. avsnitti administrasjonssjefens innstilling til: Administrasjoneni samarbeidmedkomiteenutarbeidersøknadomdeltakelsei forsøksordningenmedsnøscootertraseer utenviderebehandlingi samkommune styret. Administrasjonssjefens innstilling medforeslåtteendringav avsnitt2 ble enstemmigvedtatt. Innstilling i Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdalsamkommunetar til orientering: Informasjonom søknadom etableringav scootertraserfor rekreasjonskjøring Foreslåtteendringeri Nasjonalforskrift om motorferdseli utmarkog påislagtevassdrag

31 Administrasjoneni samarbeidmedkomiteenutarbeidersøknadom deltakelsei forsøksordningenmedscootertraseerutenviderebehandlingi samkommunestyre. PåMiljøverndepartementets forespørselvedrørendenæringskjøringi form av snøscootersafari harmidtre Namdalsamkommunefølgendeinnspill: Snøscootersafari skalkun drivessomdel av annenturistvirksomhet. Virksomhetenbørbareleggestil alleredeetablerterekreasjonsløyperi dekommunene detteeksisterer Scootersafaribørkunneforegåsomendel av nødvendigtransporttil serveringssted/ overnattingsstedi utmark Behandling i Midtre Namdal samkommunestyre Innstillingenenstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdalsamkommunetar til orientering: Informasjonom søknadom etableringav scootertraseer for rekreasjonskjøring Foreslåtteendringeri Nasjonal forskrift om motorferdseli utmarkog påislagtevassdrag Administrasjoneni samarbeidmedkomiteenutarbeidersøknadom deltakelsei forsøksordningenmedscootertraseerutenviderebehandlingi samkommunesty re. PåMiljøverndepartementets forespørselvedrørendenæringskjøringi form av snøscootersafari harmidtre Namdalsamkommunefølgendeinnspill: Snøscootersafari skalkun drivessomdel av annenturistvirksomhet. Virksomhetenbørbareleggestil alleredeetablerterekreasjonsløyperi dekommunene detteeksisterer Scootersafaribørkunneforegåsomendel av nødvendigtransporttil serveringssted/ overnattingsstedi utmark

32 Vedlegg 1 Forskrift om kommunaltforsøkmedsnøscooterløyper Saksopplysninger / vurdering Miljøverndepartementet sendtei brevav påhøringforslagtil endringeri forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagtevassdrag15. mai 1988.Samtidiger detmed invitasjontil søknadom å deltai forsøksordningmedetableringav traseerfor rekreasjonskjøring. Høringsfristenpåendringenei motorferdselsforskriftener Frist for søknadom forsøkskommune Rekresjonsløyperfor snøscooter Midtre Namdalsamkommunevedtokå søkeom deltakelsei forsøksordningeni sak33/13.i invitasjonensomnåer sendtut, følgerinformasjonom ordningen.denvil etablere somet forsøketterlov om forsøki offentlig forvaltning.detteinnebærerat detfastsettesegenforskrift for gjennomføringeni hverkommunesomblir med,til erstatningfor delover og forskrifter som skalavvikes,dvshermotorferdslovenmednasjonalforskrift. Rammenesomskalgjeldefor forsøketvil altsåfremgåav forskriftenfor forsøket.forskriftenfastsettesav detenkelte kommunestyre. Denskalderetter godkjennesav Kommunaldepartementet, somharfagansvaret for forsøksloven.i dettetilfellet dreierdetsegom et statliginitiert og styrt forsøk.kommuner somskaldeltavil derforkun få godkjentforskrift lik densomer vedlagti brevetfra Miljøverndepartementet. Gjennomforskriftenfor forsøketfastsettesrammerog vilkår for planleggingensomharsommål å sikreat blantannethensyn til friluftsliv, natur,støy, reindrift, kulturminner,hytte- /boligområderog sikkerhetblir tilstrekkeligivaretatt.løyperbørsøkesunngåtti inngrepsfrie naturområdersomer 3 eller flere kilometerfra et tekniskinngrep.løypeneskalangisi kommunensarealplaneller i reguleringsplansomtrasefor scooterløype. Lokaliseringav løypeneskal følgesaksbehandlingsprosedyrer etterplanog bygningsloven.det innebærerutlegg til offentlig høringderregionalemyndigheter,samtinteresseorganisasjoner inviterestil uttalelse.videremåkommunenmedvirketil evalueringav forsøketunderveis. Departementetønskerat ordningenskalgi et bredterfaringsgrunnlag. I utvelgingenav kommunervil departementetderforleggevekt påå få medkommunermedulikt folketall og bosettingsmønster, kommunermedulik geografi(skog,fjell, lavland)og kommunermedulikt omfangav snøscooterkjøringi dag.departementetønskervideredeltakelsebådefra kommuner somi samarbeidmedandrekommunerkangi erfaringermedløypenettverksomstrekkerseg overkommunegrensene, og fra kommunerderslikt samarbeidikke er aktuelt. Departementetvil i utvelgelsenogsåsehentil om kommunenkantrekkefram konkrete utfordringerog problemstillingersomkanværeinteressanteå følgeoppi forvaltnings- og forskningssammenheng Departementetberpådennebakgrunnom at kommunenei søknadenredegjørhvorfor den ønskerå deltai ordningenog i tillegg kort redegjørfor:

33 innbyggertallog bosettingsmønster om deter storehytteområderi kommunen om snøscooterløypenevil ligge i skog,i fjellterreng,i lavlandet,i eller vedby/tettsted omfangetav og interessenfor snøscooterkjøringi kommuneni dag andreopplysningersomkanværeav betydningfor departementetsvurderingav søknaden Næringskjøring Regjeringenønskerå utvideadgangentil næringskjøringgjennomåpningfor fornøyelseskjøring somdel av utmarksnæringi form av snøscootersafari etterløype.slik reiselivsvirksomhetskal forutsetteløyve. Høringsinstansens inviterestil å kommemedsynspunkterpåhvordanenslik ordningkan utformes. Endringer av motorferdselsforskriften Det foreslåttnoenendringeri motorferdselsforskriftensomgårpåfølgende: Tilførselsløypertil løypenetti Sverigefra grensekommuner Nord-Tromsog Finnmark:Adgangtil å etableretilførselsløyperfra reiselivsbedriftertil detåpneløypenettet Nord-Tromsog Finnmark:Sammenknytning av løypermellomkommuner Motorferdselvedettersøkav skadetstorvilt utenomordinærjakt Opphevingav 5 førsteleddbokstavd (utmarksnæringfor fastboende) Kulepunkt1, 2 og 3 harikke betydningfor Midtre Namdal I kulepunkt4 vil adgangen til bruk av motorkjøretøyværeklart begrensetil ettersøki kommunalregi, og til tilfeller derkommunenmenerdeter hensiktsmessigmedbruk av motorkjøretøyut fra dyrevelferdsmessigegrunner.adgangenvil ikke gjeldedyr somer påskutt underordinærjakt. Forskrift om utøvelseav jakt og fangståpnerogsåfor dettemeddesamme begrensningenesomherer nevnt. For kulepunkt5 er begrunnelsenat ny 5a fra 2009og 5d i storgradoverlapperhverandreog skaperusikkerhet.i ny 5akankommunenettersøknadgi tillatelsetil brukavmotorkjøretøy, bådepåsnøog barmarktil transportav materiellog utstyr i forbindelsemedutmarksnæring. 5d gjelderkun snøscooter,menhari tillegg medtillatelsetil transportav gjestertil utleiehytter. Departementetmenerat behovfor persontransportbørsøkesom etter 6, og vil dagjeldei spesielleenkelttilfeller. Vurderinger Rekresjonsløyperfor snøscooter Midtre Namdalsamkommuneharalleredevedtattå søkeom å deltai forsøksordningen. Opplysningeneer derforkun til orienteringi forbindelsemedutarbeidelseav søknad. Det er kort tid mellomutsendelseav invitasjontil søknadog møtei samkommunesty re, og hellerikke berammetnytt møtei samkommunesty re før søknadsfristen.derfor foreslåsat tidligereoppnevntarbeidsgruppei samarbeidmedadministrasjonensendersøknadinnen1. septemberutenviderebehandlingi samkommunen. Næringskjøring Pådepartementetsforespørselom innspill foreslåsfølgendefor enslik ordning: Snøscootersafari skalkun drivessomdel av annenturistvirksomhetsomovernattingog servering.

34 Virksomhetenbørbareleggestil alleredeetablerterekreasjonsløyperi dekommunene detteeksisterer Scootersafaribørkunneforegåsomendel av nødvendigtransporttil serveringssted/ overnattingsstedi utmark Endringer av motorferdselsforskriften EndringenesomangårMidtre Namdalansessomubetydelige,og børkun tastil orientering.