Meldingsløftet i Helse Sør-Øst

Transkript

1 Meldingsløftet i Helse Sør-Øst Samarbeidsmøte Vestfold 20. oktober 2010 Kjell Arne Grøtting

2 Agenda Status elektronisk samhandling i Norge Hva er egentlig Meldingsløftet? Hvilke andre initiativer innenfor elektronisk samhandling kan vi forvente de nærmeste år? Hvor kan jeg få hjelp når elektronikken klikker?

3 Status elektronisk samhandling i Norge HF legekontor: Elektronisk laboratoriesvar Elektronisk epikrise Elektronisk overføring av radiologisvar Henvisning og rekvirering HF Pleie- og omsorgstjeneste PT kun piloter (ELIN-k fase 2) Legekontor Pleie- og omsorgstjenester Meldingsløftet K (ELIN-k fase 1) E-resept Helsevesen publikum/pasient En rekke ukoordinerte nettsteder Noen spredte forsøk

4 Noen eksempler på pasientrettede nettsteder

5 Hvorfor meldingsløftet? Raskere og sikrere informasjonsflyt mellom sykehus, primærleger, legespesialister og pleie- og omsorgstjeneste Færre unødvendige undersøkelser Bedre kvalitet i behandlingsforløpet Raskere behandlingsprosesser Lavere kostnader

6 Hovedfokus Samarbeid og samhandling mellom helsepersonell På tvers av forvaltningsgrensene Innen HF Nye og mer effektive arbeidsprosesser Bedre kvalitet/tilgjengelighet for pasientinformasjon som skal utveksles Oppgradere teknologien slik at alle aktører skal være i stand til å kommunisere med alle på utvalgte områder Unngå dublerte arbeidsprosesser kutte ut papir

7 Den verden vi er i ferd med å forlate.. Den henvisningen kan jeg ikke se at vi har mottatt, kan du ikke sende den på nytt. Store virksomheter, mange aktører, mange mennesker, masse papir Med ti-tusenvis av papirer med henvisninger, epikriser og prøvesvar i flyt i og mellom sykehus, legekontor og laboratorier: aksept for at ting kan bli borte på veien, slik er verden rutiner basert på at det som blir borte, etterlyses preger kultur og holdninger

8 Den verden vi er på vei inn i: Helse-skandale, 100 prøvesvar forsvant. Sterkt fokus på innføring av elektroniske meldinger over de senere år; nasjonalt Meldingsløft. Krav stilt i oppdragsdokument og foretaksprotokoller. I en digital verden: nulltoleranse for feil/avvik som ikke blir overvåket, oppdaget og kan rettes opp Parallell til bankvesenet; fra sjekk og brevgiro til nettbank. Kan vi akseptere høyere risiko for data om liv og helse enn data om pengeflyt?

9 Tre hovedmål Nasjonalt meldingsløft 1. Utbredelse og samhandlingsarkitektur Volumtjenester: epikrise, henvisning, laboratorierekvisisjoner og - svar, røntgenrekvisisjoner og svar Løsningene skal være i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur 2. Innføringsprosesser skal være koordinert og av høy kvalitet brukerne skal oppleve innføringen som planlagt, profesjonell og koordinert, og bli påført minst mulig problemer. 3. Forvaltning og drift Løsningene skal være av høy kvalitet (forutsetning for at parallelle papirprosesser kan avvikles)

10 Kompleksiteten i Meldingsløftet i Helse Sør-Øst Endringer i arbeidsprosesser må gjøres i alle avdelinger i alle sykehus 74 laboratorie-/billeddiagnostiske avdelinger mer enn 200 kliniske avdelinger Endringer må gjøres i 30 IKT systemer levert av 15 leverandører Vi forholder oss som primærkontakt til mer enn 1500 legekontorer, men våre høyspesialiserte enheter har alle landets legekontorer og alle landets sykehus som mottakere av meldinger Fra Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet) sendes sendes ca 90% av utgående meldinger til andre sykehus kommunikasjon mot legekontor har ikke primærfokus

11 Et komplekst og stort endringsprogram!

12 Aktører Legekontor Norsk Helsenett Sykehuspartner Kommunal Pleie og omsorg Helseforetak

13 Hvorfor så komplekst? Stort antall meldinger Mange forkjellige typer meldinger Mange typer avsendere Mange mottakere En mengde fagsystem og journalløsninger Strenge krav til sikkerhet og sporbarhet Mål: effektiv, trygg kommunikasjon

14 Programmets hovedelementer Meldingsløftet i Helseforetak Tilknytning til legekontor Teknisk tilrettelegging

15 Prosjekt for tilknytning legekontor Styringsgruppe Programledelse Legekontor 1 Legekontor 2 Legekontor 3..n Regional koordinering ML - HF 1 ML - HF 2 ML - HF 3..n ML - HF 3..n ML - HF 3..n Prosjekt for felles teknisk tilrettelegging IR-RESH/ PKI Meld.miljø /BizTalk Drift og forvaltning

16 Meldingsløftets rolle i det helhetlige pasientforløpet Henvisning Rekvirering Henvisnings - håndtering i HF Epikrise og lab/rad svar Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp

17 Gruppering av henvendelser til spesialisthelsetjenesten (basismeldingene) Henvisning Formell forespørsel om at en annen helsefaglig instans skal utrede eller behandle pasientens helseproblem Radiologisk henvisning Anmodning om radiologisk undersøkelse Laboratorierekvisisjon (der hvor fysisk prøvemateriale skal sendes) Bestilling av spesifiserte undersøkelser sendes elektronisk Prøvematerialet sendes pr. post eller ved hente/bringetjeneste

18 Hvilke andre initiativer innenfor elektronisk samhandling kan vi forvente de nærmeste år? Kjernejournal Er pt ikke definert hva er Satt av penger til utvikling i 2011 Teknologirådets anbefalinger/helseportalen

19 Teknologirådet: Pasient 2.0 Helse på nett Forslag om 6 tiltak presentert 20. april i år

20 Teknologirådets anbefaling: En norsk helseportal innen 2012 inneholdende: Helseinformasjon på nett (kvalifisert) Valg og kvalitetsdata Tilgang til pasientjournal Sikre dialogtjenester som e-konsultasjon og timebestilling Sikre fora for pasientnettverk Opplegg for samtykke- og reservasjonsforvaltning for forskning

21 Hva går vi som helsevesen glipp av i dag?: Pasienten som ressurs og deltaker i verdikjeden Jeg er vant til å bruke nettportaler i min dialog med tjenesteleverandører Flyselskap, hoteller og banken drar nytte av det hele tiden De vet hvem jeg er når jeg logger på og slipper å stille alle de spørsmålene hver gang Jeg vedlikeholder selv all informasjon om meg Innhenting av anamnese i konsultasjonen kunne vært overflødig Som pasient hadde jeg sluppet å fortelle den samme historien på nytt mange ganger.. Konsultasjoner kunne vært unngått Jamen, har du ikke vært til MR?

22 Hva skal til for at Teknologirådets anbefalinger skal bringe oss nærmere KP sin virkelighet? Sikker PKI Elektronisk informasjonsflyt mellom aktørene i norsk helsevesen må være på plass Elektronisk journalinformasjon må gjøres tilgjengelig for meg som pasient Timebestillingsfunksjonalitet hos aktørene må åpnes opp direkte eller via en dialogfunksjon e-post basert, sikker dialogtjeneste må komme på plass Sørge for at ansvar for utvikling, finansiering, forvaltning og drift i alle nødvendige ledd i informasjonskjeden plasseres

23 Eksemplet: Brukerstøtte/Support Primært: Å Sørge for at brukerne kan fortsette sitt arbeid etter evt. hendelser Være dag-til-dag støtteapparat for legekontorets brukere Motta, registrere og prioritere henvendelser Ansvar for analyse av hendelsen og initiell løsing av problemet -eller sende hendelsen videre til den som kan løse problemet, enten dette er legekontorets EPJ leverandør, Norsk Helsenett, Sykehuspartner eller sykehuset Løpende overvåke og følge opp alle hendelser Holde kundene/brukerne informert om status og fremdrift Utarbeide rapporter Skal aktivt være med å øke kundetilfredsheten Hvem er brukerstøtte for legekontorene i dag?

24 Brukerstøttens oppgave epost Telefon henvend. Internet HW / appl. events Brukere Hovedoppgave: sørge for at brukerne kan fortsette sitt arbeid ved evt. hendelser Service Desk Single Point of Contact Infrastructure NHN Sandefjord kommune EPJ leverandør Sykehuspartner Sykehusavdeling

25 Hva slags brukerstøtte? Førstelinje brukerstøtte første nivå av problemløsning og single point of contact. Spesialisert brukerstøtte når det er konstatert hvor feilen med størst sannsynlighet ligger: Lokal programvare (EPJ og meldingsformidler) Sentral Meldingsformidling Nettverket Helsetjenesteorientert brukerstøtte når henvendelsen synes å ha faglig karakter, eller skyldes manglende svar/problem med applikasjonskvittering for henvisning eller rekvirering

26 Hvem bør håndtere førstelinjen? Svar: Den som raskest kan sørge for at brukeren kan fortsette sitt arbeid Hvem er så det? Svar: Den som ved første henvendelse kan analysere og løse flest av de problemer brukeren vanligvis møter, og effektivt håndterer problemet mot neste nivå dersom det er nødvendig. OK - men hvem er så det? Svar: Den som har størst kunnskap om driftssituasjonen på legekontoret, og samtidig er i stand til å betjene en profesjonell service desk

27 Hvem bør håndtere førstelinje brukerstøtte? Legekontorets egne ressurser, evt driftsleverandør Ja, det er legekontorets eget ansvar enten med egne ressurser eller vha en proff driftsleverandører Legekontorets EPJ leverandør Ja, - hvis de profesjonaliserer rollen og tar ansvar for hele meldingskjeden - må Norsk Helsenett Ja, - hvis de skaffer seg god nok kompetanse på legekontorenes EPJ systemer til at de klarer å løse andre problemer enn de relatert til nettverk og adresseregister Sykehuspartner (eller tilsvarende) Kanskje - hvis de skaffer seg god nok kompetanse på legekontorenes EPJ systemer til at de klarer å løse andre problemstillinger enn de relatert til meldingshåndtering Sykehusavdelingen Nei

28 Uansett hvem som tar førstelinje, så må forholdet til de andre aktørene avtalefestes. Eksempel: Dersom Profdoc har ansvaret, så må det inngås avtaler om at Profdoc har ansvaret for å følge opp hendelsen videre inn mot: - NHN dersom analysen tyder på at problemet ligger i nettet - Sykehuspartner dersom analysen tyder på at problemet ligger i meldingsmiljøet eller sykehusets fagsystem - Sykehusavdelingen, dersom analysen tyder på at problemet kan skyldes deres rutiner Helt til problemet er løst. Tilsvarende, må NHN, Sykehuspartner og Sykehusavdelingen forplikte seg på å svare opp henvendelser fra Profdoc