YM-plan. Ytre miljøplan. Prosjekt/kontrakt nr: E6 Arnkvern Moelv. Fv 213 G/S-veg Steinsvingen. Prosjektnr Oppdatert 17/6-16 i høringsperioden.

Transkript

1 YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt/kontrakt nr: Oppdatert 17/6-16 i høringsperioden. E6 Arnkvern Moelv. Fv 213 G/S-veg Steinsvingen. Prosjektnr

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: E6 Arnkvern Moelv Fv 213 G/S-veg Steinsvingen. Prosjektnr Statens vegvesen Region Øst, Ressursavdelingen, Transportanalyse og miljø v/ Siri Guldseth Dato: Godkjent av: Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Jan Terje Løitegård Oddny Gudmundsdottir Firma/kontor/seksjon mv Ressurs, Veg- og gateplanlegging Ressurs, Veg- og gateplanlegging Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: 17/6-16 Lagt inn tiltak mht evt alunskiferforekomster. Siri Guldseth YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 2 av 24

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan...2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan...2 Innholdsfortegnelse Prosjektet/kontrakten Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektets/kontraktens miljømål Forankring av YM-plan Andre systemer for ivaretagelse av miljø Organisering Byggherre Prosjekterende Entrepriser Samarbeidspartnere Miljøfaglige kvalitetskrav Risikovurdering Tiltak Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Permanente løsninger og tiltak Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Overlevering Tids- og framdriftsplan Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Hendelsesberedskap Varslingsplan Avviksbehandling Dokumentasjon Begreper/definisjoner...23 YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 3 av 24

4 1 Prosjektet/kontrakten 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten I forbindelse med utvidelse av E6 til 4-felts motorveg fra Arnkvern til Moelv vil det bli etablert et nytt løp i Skarpsnotunnelen og ombygging av Moelvkrysset mellom fv. 213 og E6. Her skal E6 senkes og det vil bli omfattende anleggsarbeid som vil kunne kreve omkjøringsveg i lengre perioder. Denne vegen kan legges til dagens offisielle omkjøringsrute som ligger langs fv. 213 Storgata (forbi Ringsaker kirke og Stein Gård). Tidligere er det gjennomført sikkerhetstiltak på denne strekningen. Sikkerhetstiltakene er listet her: Tingvang: ca. 165 meter fortau, opphøyd gangfelt, tilrettelagt kryssing, belysning, oppgradert bussholdeplass og redusert fartsgrense. Fullført kirkegårdsmuren til enden av bussholdeplassen/eiendomsgrensen. Krokvik: Revet Husmannsplass, etablert 75 meter fortau, samt oppgradert bussholdeplassen. Hersaugkrysset: Etablert ca. 145 meter g/s-veg med bedre belysning, tilrettelagt kryssing og redusert fart. Figur 1 Kartutsnitt prosjektstrekning Naturmangfold I 2010 ble lokaliteten øst for Stein gård langs fv. 213 kartlagt som naturtypen artsrik vegkant i mosaikk med naturtypen sørvendt berg og rasmark. Lokaliteten omfatter en tørr, kalkrik, ustabil skrent ned mot veien. Den sørligste delen består av en artsrik veikant som gradvis går over i sørvendt berg og rasmark like øst for Stein gård. I den sørlige delen domineres vegetasjonen av arter som engtjæreblom, hestehavre og dunhavre. Den sørlige delen av lokaliteten er mest variert og artsrik, mens den nordlige er mer ensartet. Blomsterrike lokaliteter har potensial for sjeldne arter innen flere insektgrupper. Lokaliteten representerer en åpen og artsrik vegetasjonstype på kalkgrunn. Kollen øst for fv. 213 er kartlagt som kalkskog (hentet fra Naturbase). YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 4 av 24

5 I 2012 og 2013 ble det observert to rødlistearter (mosearter) ved vegen rett ovenfor Stein gård, hovedsakelig lokalisert i kalkskogen. Av disse er Encalypta spathulata (hårklokkemose) sterkt truet (CR) og Encalypta vulgaris (småklokkemose) kategorisert som sårbar (EN). Det er også registrert en forekomst av Catapyrenium psoromoides (lav) som er kategorisert som sterkt truet (CR). Steinsbekken er en liten til middels stor bekk som renner i forholdsvis slakt terreng i jordbrukslandskap. Det er lite gunstige gyte- og oppvekstforhold i bekken, og tidligere undersøkelser har vist at bestanden av ørret og harr normalt har vært meget tynne. Bekken virker sedimentasjonspåvirket, og er trolig sterkt påvirket av landbruksforurensning. Oppgang av fisk er antakelig vis mulig kun ved gunstig vannstand/vannføring. (Kilde: E6 Arnkvern Moelv. Kartlegging av bekker og dammer langs ny E6 Arnkvern Moelv). YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 5 av 24

6 Det er registrert en forekomst av lupin i ytterkant av planstrekningen. Dersom det registreres ytterligere fremmede skadelige arter i anlegget, skal disse håndteres slik det er beskrevet i Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter, Kulturminner Den største utfordringen ved å legge gang- og sykkelveg langs kurven ved Stein gård er at det ligger kulturminner, en bygdeborg, ikke langt fra vegen. Innmåling av det fredete kulturminnet er på det nærmeste 11,5 meter fra vegbanen, men vernesonen for kulturminnet ligger 5 meter utenfor denne grensen. Disse verdiene er basert på gamle innmålinger, men nye observasjoner viser at disse stemmer ganske bra. Ifølge arkeologiske undersøkelser burde hele bergformasjonen anses som fredet siden det er den som er årsaken til at det ble anlagt en bygdeborg der. Det viser seg også at stein fra den opprinnelige muren har rast ut nær fylkesvegen på nordsiden av kulturminnet (befaring , arkeolog ved Hedmark Fylkeskommune). Det må derfor søkes om dispansasjon for å gjennomføre tiltaket. Det bør også vurderes innsnevring av gang- og sykkelvegen eller andre alternative løsninger ved dette partiet. Berggrunn I følge NGU sitt berggrunnsgeologiske kart består berggrunnen i området av kalkstein og ulike typer skifer, her også alunskifer. Det er ikke alunskifer i dagens bergskjæring, men det kan ikke utelukkes at det avdekkes noe alunskifer der hvor utvidelsen av veien der man skal inn i terrenget som i dag er dekket av løsmasser. Dersom det avdekkes områder med alunskifer, vil dette kreve nødvendige tiltak. Disse tiltakene er nærmere beskrevet i denne YM-planen. Det er ellers ikke ventet at berget vil gi spesielle problemer for utbedring av fv.213. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 6 av 24

7 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Overordnede føringer Statens vegvesen har et selvstendig ansvar for at hoved- og etappemålene for ytre miljø i NTP , kan oppfylles. I NTP er følgende hovedmål satt for miljø: Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Statens vegvesens miljøvisjon om at Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker eller miljø, og målene i Nasjonal transportplan for , gjelder for dette prosjektet. Som følge av transport skal blant annet: ingen mennesker blir alvorlig syke eller få vesentlig redusert livskvalitet det biologiske mangfoldet ikke reduseres eller skades vesentlig ingen viktige funksjoner eller områder i naturen skades vesentlig ingen viktige kulturminner eller kulturmiljøer skades eller bli ødelagt Målene, utover NTP-målene, er identifisert gjennom en systematisk gjennomgang av ytre miljøforhold, for dette prosjektet og basert på risikoanalysen som er gjennomført i forkant av utarbeidelse av YM-planen. Prosjektspesifikke miljømål: Naturtypen «artsrik vegkant» skal bevares eller gjenskapes i størst mulig grad. Registrerte rødlistearter innenfor naturtypen «kalkgranskog» skal bevares. Spredning av fremmede uønskede arter, samt sykdomsorganismer, skal unngås. Automatisk fredede kulturminner skal ikke ødelegges. Områdene rundt Stein bygdeborg skal ikke berøres i anleggsfasen. 1.3 Forankring av YM-plan YM-planen er forankret i Statens vegvesens håndbok R760 Styring av utbyggingsprosjekter. I hht til denne skal det utarbeides en Ytre miljøplan (YM-plan) for alle prosjekter/kontrakter. Hensikten med å ha en spesifikk YM-plan for hvert prosjekt/kontrakt er å sikre at Statens vegvesen som byggherre tar et klart og komplett ansvar for å klarlegge og håndtere miljøutfordringer i prosjektene/kontraktene, samt at alt arbeid i regi av Statens vegvesen skal gjennomføres på en måte som er forsvarlig med hensyn til ytre miljø-påvirkninger. YM-planen skal være et levende dokument som følger utviklingen i prosjektene/kontraktene. YM-planen er etablert som et separat dokument. Den utgjør en del av prosjektets kvalitetsplan. YM-planen utarbeides for å sikre at føringer og krav for ytre miljø blir innarbeidet i konkurransegrunnlag, samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. Miljøutfordringer knyttet til driftsfasen er også omtalt dersom dette er relevant. Hjemmel for YM-planen finnes i internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Entreprenøren er ansvarlig for å etablere prosedyrer og gjennomføre tiltak for å ivareta kravene til ytre miljø. YM-planen følges opp og oppdateres under gjennomføringen av prosjektet/kontrakten. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 7 av 24

8 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø Krav som fremkommer av denne planen og som fremsettes av miljømyndighetene, skal innarbeides i konkurransegrunnlaget for utbyggingen. Internkontrollsystemet for kontrakten og gjennomføringen av byggearbeidene, skal sikre at kravene blir fulgt og dokumentert. Ansvarlige entreprenører skal ha egne systemer for å sikre at krav i YM-planen ivaretas. Det legges opp til at entreprenør skal utarbeide en egen miljøoppfølgingsplan som dokumenterer egen miljøorganisasjon og hvordan miljømål og miljøkrav skal oppfylles. Denne planen skal være prosjektspesifikk. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 8 av 24

9 2 Organisering 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: Oddny Gudmundsdottir Siri Guldseth, Ressursavdelingen, Transportanalyse og miljø 2.2 Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Eksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson 2.3 Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson 2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson Ringsaker kommune Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 9 av 24

10 3 Miljøkrav Støy Anleggsfasen Retningslinjen for støy T-1442/2012 skal ligge til grunn for vurdering av anleggsstøy i prosjektet. Støynivå fra anlegg med total driftstid 6 uker bør ikke overskride basisverdiene 65dB på dagtid, 60dB på kveldstid og 45dB på nattetid for bygningstypene boliger og fritidsboliger. Dersom anlegg har lengre totalt driftstid enn 6 uker skal grenseverdiene skjerpes. Anleggsfasen skal ikke gi støy over grenseverdier i bebygde områder mellom kl 16:00 og 08:00 uten at kommunelegen og beboere er informert og tiltak vurdert og tilbudt beboere. Driftsfasen Alle boliger langs vegen skal ha tilfredsstillende innendørs støynivå. Leq skal ikke overskride 30 dba. På utendørs oppholdsplass skal døgnekvivalent støynivå, Lden, ikke overskride 55 dba. Det kan bli midlertidig økt støy når E6 gjennom Ringsaker skal bygges ut dersom man velger å benytte fv 213 som omkjøringsveg. Tiltak for å redusere midlertidig støy må da iverksettes. Luftforurensning Anleggsfasen Anleggsfasen skal ikke medføre utslipp av støv eller annen luftforurensning som gir vesentlige ulemper for mennesker, dyr eller planter. Driftsfasen Ingen personer ved ny vei skal utsettes for luftforurensning som overstiger Folkehelseinstituttets og Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterier. Fv 213 har ÅDT på mellom 1475 og Dette antas å være så lavt at det ikke vil være problemer med luftkvalitet knyttet til trafikken i området. Det kan imidlertid bli økte forurensningsnivåer når E6 gjennom Ringsaker skal bygges ut og man velger å benytte fv 213 som omkjøringsveg. Tiltak for å redusere midlertidige støvplager må da iverksettes. Vibrasjoner fra anlegg Anleggsfasen Vibrasjoner knyttet til aktiviteter som sprengning, spunting, pigging og peling skal ikke medføre skader på forsvarlig oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg, eller medføre vesentlig ubehag for naboer til anlegget nærmere enn 150 m. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 10 av 24

11 Driftsfasen Temaet er ikke aktuelt for prosjektet. Forurensning av jord og vann Anleggsfasen Anleggsarbeidene skal gjennomføres uten skadelige utslipp av forurensede stoffer til vann og grunn. Dette inkluderer evt forurensning fra alunskifer dersom dette forekommer. Eventuelt forurensede masser innen anleggsområdet skal håndteres forskriftsmessig etter gjeldende regelverk (Forurensningsforskriftens kapittel 2, «Opprydding i forurenset grunn ved byggeog gravearbeider»). Forurensning i grunn og vann som er til stede før Statens vegvesen gjør inngrep må kartlegges. Det er pr i dag ikke mistanker om at det har foregått aktiviteter langs prosjektstrekningen som kan ha forårsaket forurensning til grunn. Driftsfasen Veganlegget skal drives uten vesentlig skadelig avrenning av forurensende stoffer til jord og vann. Landskap Anleggsfasen Anleggsområdet skal så langt det er mulig framstå som rent og ryddig. Midlertidige inngrep begrenses i areal og tid og gjøres så skånsomt som mulig. Vegetasjon som er særlig viktig som landskapselement eller utgjør viktige naturstrukturer (artsrike vegkanter) skal i størst mulig grad bevares. Driftsfasen Drift av anlegget, inkl håndtering av søppel langs veg, fortsetter som i dag. Nærmiljø og Friluftsliv Anleggsfasen Ferdsel langs og på tvers av fv 213 skal opprettholdes på en sikker måte også i anleggsfasen. Driftsfasen Etablering av gang- og sykkelveg langs fv 213 bidrar til å ivareta sikkerheten for folk som ferdes langs vegen. Det skal være god framkommelighet på gang- og sykkelvegen hele året. Naturmiljø Anleggsfasen Anleggsarbeidet skal gjennomføres uten at det fører til større negative konsekvenser for natur og dyreliv i området som blir berørt av utbyggingen. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 11 av 24

12 Anleggsvirksomhet skal ikke medføre spredning av fremmede skadelige arter. Driftsfasen Dersom det registreres arter som står på svartelista over fremmede skadelige arter, skal disse bekjempes så langt det lar seg gjøre ihht Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter (2011). Kantslått må ikke medføre spredning av fremmede skadelige arter. Kulturmiljø Anleggsfasen Anleggsarbeidene skal gjennomføres uten at det fører til utilbørlige skader eller ulemper for kulturminner eller kulturmiljøer i området. Automatisk fredede kulturminner skal ikke bli berørt av anleggsarbeidet såfremt det ikke er gitt dispensasjon for inngrep. Nyere tids kulturminner innenfor og nær anleggsområdet skal ikke påføres skade. Ved eventuelle funn av ukjente kulturminner under anleggsarbeidet skal byggeleder og kulturmiljømyndigheter straks varsles og arbeidet stanses. Driftsfasen Det ansees ikke å være konflikter mellom driftsrutiner og kulturminner i området. Energibruk Temaet ansees som uaktuelt i dette prosjektet. Materialvalg og avfallshåndtering Anleggsfase Prosentandelen for utsortert materiale skal være minimum 80 %. Driftsfase Ved vedlikehold av anlegget skal det benyttes materialer med lang levetid. Alt avfall fra veganlegget sorteres og leveres godkjent mottak. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 12 av 24

13 4 Risikovurdering Det er gjennomført ROS-analyse for prosjektet. Vurderingspunktene er om eksisterende forhold i eller nær planområdet kan få virkninger for planen, om tiltaket i seg selv kan medføre virkninger, og hvilke barrierer som eventuelt allerede finnes. Der det er avdekket mulige virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. Under følger utsnitt av ROS-analyse med fokus på momenter som er aktuelle ifm ytre miljø. Nr Hendelse/situasjon S. K. R. Kommentar/tiltak 1 Masseras/-skred eller steinsprang 3 2 Steiner kan falle ned og skade myke trafikanter eller bilister. Skrent på østsiden av ny g/s-veg bør vurderes sikret mot steinsprang. 9b Fremmede arter 2 2 Hagelupin registrert. Tiltak for å forebygge spredning er beskrevet i YM-plan. 11 Verneområder/ verdifulle naturtyper 4 2 Tre verdifulle naturtyper registrert i planområdet, artsrik vegkant, kalkskog og åpen kalkmark. Noe av naturtypene går tap til g/s- formål. Inngrepene må begrenses mest mulig både i anleggs- og driftsfase. Se også pkt Vassdragsområder 3 2 Steinsbekken er sterkt forurenset, men opplyses å være mulig fiskeførende. Bekken renner ut i Mjøsa innenfor Steinsodden naturreservat. Tiltak for å begrense inngrep og forurensning som ytterligere forringer vannkvalitet og bekken som leveområde og mulig gytebekk er beskrevet i YM-plan og må følges opp, særlig i anleggsfase. 13 Automatisk fredede kulturminner (fornminner) 4 2 Område med bygdeborg fra eldre jernalder berøres av tiltaket. Potensiale for flere funn. Tiltaket avklares med fylkeskommunen etter kulturminneloven. Inngrepene må begrenses mest mulig både i anleggs- og driftsfase. 26 Akutt forurensing 2 2 Risiko for akutt forurensning til jord og vann (Steinsbekken) fra ulykker med kjøretøyer, drivstofftank i både anleggs- og driftsfase. Forebyggende og risikoreduserende tiltak er beskrevet i YM-plan. 27 Forurensning i grunn 2 2 Ingen grunnforurensning registrert i planområdet i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Dersom det likevel avdekkes, håndteres det etter YM-plan. 30 Støv og støy; trafikk 3 1 Det vil oppstå støv og støy i anleggsfase. Gjeldende retningslinjer for støy og støv forutsettes fulgt opp i SHA-planer/YM-planer og på vernerunder. Se ellers avgrensning i kap Avfallsbehandling 2 2 Det forutsettes at det utarbeides en plan for avfallshåndtering i anleggsperioden i samsvar med krav i avfallsforskriften og TEK Ulykke med gående/syklende i driftsperiode Det må ifølge TEK utarbeides en miljøsaneringsplan for hus som skal rives som følge av tiltaket. 1 4 Hensikten med ny g/s-veg er å bedre trygghet og framkommelighet for myke trafikanter langs fv To forhold kan likevel medføre en viss risiko: Ulykke mellom kjøretøy og myke trafikanter der ny g/s-veg langs fv 213 krysser Skarpsnovegen. Tiltak: God skilting og merking Myke trafikanter vil kunne krysse over fv. 213 til/fra Stein gård og utsettes for trafikkulykke. Sving og noe uoversiktlig. Rekkverk vil begrense mulighet for kryssing. 41 Ulykke ved anleggsgjennomføring 2 2 Det forutsettes god skilting og planlegging av trafikkavviklingen i anleggsperioden. Det forutsettes god skilting og planlegging for trygg fremkommelighet for myke trafikanter i anleggsperioden. 46 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.?) 1 4 Høy skjæring langs g/s-veg opp mot bygdeborgen kan medføre risiko for fall. Tiltak: Bør sikres mot fall uten at kulturminneverdiene skades eller forringes. Funnene i ROS-analysen legges til grunn for tiltak som beskrives i YM-planen. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 13 av 24

14 5 Tiltak 5.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Private brønner skal registreres og tilstandsvurderes (vannkvalitet og kapasitet)? Registrering av svartelista arter må gjennomføres. Registrering av alunskifer forekomst og omfang. 5.1 Permanente løsninger og tiltak Støy Støyberegninger viser at det er behov for støytiltak ved boliger. Tiltak vil antakelig være fasadetiltak, balansert ventilasjon eller lokal skjerm. Det kan hende man må ha økt beredskap for midlertidige støytiltak dersom fv 213 skal benyttes som omkjøringsveg ved utbygging av E6. Luftforurensning Støv fra veien dempes vha feiing av veg på våren. Punktet ivaretas av YM-plan for vedlikehold- og drift for kontraktsområdet. Det kan hende man må ha økt beredskap for vedlikehold dersom fv 213 skal benyttes som omkjøringsveg ved utbygging av E6. Vibrasjoner Vibrasjoner antas ikke å være et problem i driftsfasen. Forurensning av jord og vann I driftsfasen vil forurensning til jord og vann hovedsakelig være knyttet til: salting ved vintervedlikehold avrenning fra vegbanen (diffuse utslipp av tungmetaller, miljøgifter og asfaltslitasje) akutte utslipp ved uhell. Det forutsettes at YM-plan for drift og vedlikehold i driftsområdet ivaretar hensynet til ovennevnte punkter i driftsfasen. Landskap Driftsfasen for dette temaet er knyttet til vedlikehold av veganlegget inklusive grøntarealer, sidearealer og plukking av søppel etc. Det forutsettes av vegvedlikeholdet fortsetter som i dag gjennom eksisterende driftskontrakt. Nærmiljø og friluftsliv Tiltaket i seg selv vil bidra til bedre og sikrere framkommelighet for myke trafikanter langs vegen. Det er ikke lagt opp til ytterligere tiltak for nærmiljø og friluftsliv. Naturmiljø YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 14 av 24

15 Det etableres ingen spesielle tiltak for ivaretakelse av naturmiljø i driftsfasen, men det kan være viktig med en oppfølging av vegetasjonsetablering langs veg der det i dag er registrert artsrik vegkant. Tiltak for å hindre spredning av fremmede skadelige arter langs vegen ifm vedlikeholdsarbeid (som grøfterensk etc) må innarebeides i YM-plan for driftskontrakten i området. Kulturmiljø Det er ikke avdekket spesielle forhold for dette temaet som må følges opp i driftsperioden. Energibruk Det forutsettes at driftskontrakten for strekningen ivaretar dette tema. Materialvalg og avfallshåndtering Det kan genereres avfall fra vegstrekningen dersom gammelt utstyr må skiftes ut. Det er derfor viktig å benytte materialer og konstruksjoner med langt livsløp slik at man slipper å skifte ut vegrekkverk, kantstein etc med for korte mellomrom. 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Støy Entreprenør må forholde seg til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012) med tilhørende veileder (TA2115). Disse gir anbefalte grenseverdier for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Tabell 1 Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn/helligdag (LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage 60 i brukstid - - Tabell 2 Anbefalte innendørs støygrenser. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i db, frittfeltverdi og gjelder i rom for varig opphold. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Arbeidsplass med krav om lavt støynivå Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn/helligdag (LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) i brukstid Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger seks uker, se tabell 3. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 15 av 24

16 Tabell 3 Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde. Lengde Fra 7 uker til 6 mnd Fra 7 mnd til 12 mnd Fra 13 mnd til 24 mnd Mer enn 2 år Grenseverdiene skjerpes med 3 db 6 db 8 db 10 db Det kan være aktuelt å legge inn tidsbegrensninger på ulike typer støyende aktiviteter, for eksempel sprengningsarbeider, pigging etc. Luftforurensning Luftforurensning i dette prosjektet vil med stor sannsynlighet først og fremst dreie seg om støv som følge av transport til og fra anleggsområdet, og internt på anlegget, samt støv ved fjellrensk. Entreprenør skal sørge for at det settes i verk støvdempende tiltak for å begrense plagen mot naboer. Lokalveger som benyttes til anleggstransport skal også vaskes jevnlig for å dempe støvproblematikken. Dersom lokalvegene ikke har fast dekke, skal de benyttes støvdempende midler. Vibrasjoner Vibrasjoner kan gi setningsskader på bygninger, samt føre til forstyrrelser, søvnproblemer og virke skremmende på berørte naboer. Vibrasjoner defineres i denne sammenheng som lavfrekvente rystelser som mennesket kan føle på kroppen. Frekvensområdet for følbare vibrasjoner er 0,5 160 Hz. Boliger som ligger i nærheten av anlegget og kan være utsatt ved eventuell sprengning, boring eller pigging, skal tilstandsvurderes før arbeidet igangsettes. Dette innebærer bilde- og videodokumentasjon som skal gjennomføres før arbeidet starter, samt rystelsesmålinger under arbeidets gang. Forurensning av jord og vann Private drikkevannsbrønner kartlegges, og vannkvalitet og kapasitet undersøkes før arbeid iverksettes. For å begrense faren for spredning av oljeforurensning og andre kjemikalier, er det viktig å ha gode oppstillingsplasser for maskiner for vask og vedlikehold. Disse områdene bør legges lengst mulig vekk fra Steinsbekken (minimum 50 m) slik at eventuell avrenning ikke når vannstrengen og blir spredt nedstrøms anlegget til Steinsodden naturreservat. Påfylling av drivstoff skal skje med tankbil. Entreprenør skal fremlegge dokumentasjon på hvilke vedlikeholdsrutiner de har. Det stilles krav om at absorberende materialer skal være lett tilgjengelig for alle som arbeider på anlegget. Dersom det oppdages oljefilm på vann i grøfter/bekker/dammer i anleggsområdet, skal arbeidet som mistenkes som årsak til utslippet, stanses, og årsak til utslippet identifiseres og rettes før arbeidet kan gjenopptas. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 16 av 24

17 I dette prosjektet kan forurensninger fra vegen komme ut i de nedre delene av Steinsbekken som er potensiell gytebekk for mjøsørret og videre ut i Steinsodden naturreservat. Et uhell her kan få negative konsekvenser for både ørretstammen, harr og andre vannlevende organismer. Bergrunnskart viser at det kan forekomme alunskifer i berggrunnen. Forekomst av alunskifer må kartlegges før anlegget starter. Alunskifer er sterkt reaktiv når den utsettes for luft, og kan medføre sterkt forurensende avrenning. Masser med alunskifer skal derfor fraktes ut av anlegget og deponeres på godkjent mottak for slike masser. Det tillates ikke at masser med alunskifer benyttes i anlegget. Landskapsbilde I anleggsperioden skal anleggsområdet holdes ryddig og ordentlig, avfall og materialer skal ikke ligge henslengt men samles på egnede steder. Dette inngår også som et viktig punkt i SHA-plan for å sikre arbeidstakerne på arbeidsplassen. Anleggsområdet skal framstå som ryddig og være til minst mulig sjenanse for omgivelsene. Maskiner og utstyr skal hensettes på en ryddig og ordentlig måte etter endt arbeidsuke. Inngrep utenfor regulert anleggsbelte skal ikke forekomme. Anleggsbeltet skal merkes av i felt for å markere grensene på en tydelig måte. Ved ferdigstillelse av arbeidene skal rigg/lagerplass så vel som anleggsområdet ellers være ferdig ryddet. Nærmiljø og friluftsliv Under anleggsperioden må det legges til rette for at ferdsel langs eksisterende veg kan foregå på en sikker måte. Bruk av sikringsgjerder og eventuell god skilting gjennom anleggsområdet er viktig for å både kanalisere ferdselen til sikre områder, samt hindre at folk ferdes der de ikke skal eller bør. Dersom det er nødvendig, kan alternativ gang- og sykkelveg skiltes via Stein skole. Naturmiljø Det er registrert flere rødlistede arter, kalkgranskog, kalkberg, artsrike vegkanter og åpen kalkmark langs prosjektstrekningen. For å ta vare på den artsrike vegkanten på prosjektstrekningen skal matjordlaget som fjernes, legges i mellomlager og så tilbakeføres etter at g/s-vegen er etablert. Det tilstrebes å reetablere den artsrike vegkanten, og dette skal følges opp gjennom driftskontrakt når anlegget er ferdig. Fjellrensk vil foregå nært inntil en registrert forekomst av de rødlistede artene hårklokkemose (EN) og småklokkemose (VU). Arbeidet rundt denne forekomsten må utføres på en særdeles skånsom og forsiktig måte, slik at moseforekomsten ikke berøres. Det settes opp beskyttende gjerde eller tilsvarende rundt forekomsten før arbeidet med fjellrensk starter. Området legges også inn i RM-plan med koordinater. Steinsbekken er et viktig bekkedrag i området. Det må legges opp til tiltak som reduserer tilførsel av slam fra anleggsarbeidet, samt hindrer utslipp av oljerelaterte forbindelser og andre kjemikalier ved arbeider i og i nærheten av bekken. Se for øvrig avsnitt om forurensning til jord og vann. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 17 av 24

18 Det er foreslått å åpne opp skogen inn mot bygdeborgen. Dette arbeidet må gjennomføres på en særdeles skånsom måte, og vanlige driftsmetoder i skog kan ikke benyttes dersom bygdeborgen og arealene rundt skal bevares i opprinnelig tilstand. Beskrivelse av skjøtselstiltak og driftsmetoder for dette tiltaket finnes i BioFokus-notat Kulturminner og kulturmiljø Siden det i området er registrert viktige kulturminner og kulturmiljø må man ha en beredskap dersom det skulle dukke opp uregistrerte forekomster i bakken. Ved funn skal alt arbeid stoppes og Hedmark fylkeskommune varsles. Fylkeskommunen skal gis en tidsfrist på 3 uker på å grave ut og registrere funnet. For å unngå inngrep i allerede kjente kulturminner, skal det settes opp sikringsgjerder som beskytter forekomster mot inngrep i anleggsfasen. Energibruk Temaet er mindre aktuelt i dette prosjektet. Materialvalg og avfallshåndtering Avfall ifm anleggsarbeidet skal i størst mulig grad gjenvinnes. Det stilles krav om sorteringsgrad på minst 80%. Kjemikalier, olje og annet spesialavfall skal leveres til godkjent mottak for slikt avfall. Det er viktig å håndtere kjemikalier på riktig måte, og det skal dokumenteres hvilke kjemikalier som blir benyttet på anlegget. Sikkerhetsdatablad for alle kjemikalier skal være tilgjengelig på anlegget. Alt avfall skal leveres til godkjent mottak for avfallsfraksjonen. Brenning av avfall på anlegget skal ikke forekomme. Stubber/røtter og hogstavfall tillates ikke lagt i deponi, men kan benyttes som en ressurs i anleggsområdet eller omdisponeres til annet bruk. 5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Krav og restriksjoner i entreprisearbeidet går fram av tiltak i kap. 5.1 og 5.2. I kontraktens E- kapittel skal samtlige restriksjoner som er lagt på anleggsarbeidet legges inn i de respektive poster for arbeidene. 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i håndbok R760. Byggeleder har den daglige oppfølgingen av miljømessig kvalitet på anlegget. 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Entreprenør skal utarbeid en enkel YM-plan for anlegget. Fokus skal være på tiltak for å begrense forurensning til bekk både med tanke på olje/kjemikalieutslipp og tilslamming. Det er viktig med gode tiltak for slamreduksjon i bekken. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 18 av 24

19 Entreprenør skal utpeke en miljøansvarlig (gjerne verneleder) som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeid og se til at det blir utført i henhold til krav og beskrevne rutiner og prosedyrer. YM-planen skal beskrive forebyggende tiltak (svare ut de tiltak som er beskrevet i denne planen), samt tiltak for å begrense skadevirkninger hvis en uønsket miljøhendelse skulle oppstå. Planen skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere/enkeltmannsforetak og alle skal vite hvor beredskapsmateriell er oppbevart. Beredskapsplanen skal inkludere varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser og forurensning (f eks oljeutslipp/søl). Utslipp og andre uønskede miljøhendelser skal registreres og rapporteres i prosjektets avvikssystem som RUH. Vernerunder på anlegget skal også omfatte miljøforhold. Som et minimum skal miljøforhold omfatte. Avfallshåndtering og kildesortering Lagring og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Rensing av vann før utslipp Støysikring Støvsikring Beredskapsutstyr Sikring av naturmiljø Sikring av kulturminner 5.6 Overlevering YM-planen vil inngå som en del av grunnlagsmaterialet til entreprenør. Planen danner grunnlag for oppfølging og vedlikehold av veganlegget (drift). Tiltakene i driftsfasen må imidlertid detaljeres og suppleres. I denne YM-planen har det vært mest fokus på anleggsfasen. 6 Tids- og framdriftsplan Tids- og framdriftsplan er avhengig av når prosjektet E6 Arnkværn Moelv starter opp. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 19 av 24

20 7 Forhold pa anleggsomra det/kontraktsomra det 7.1 Hendelsesberedskap Se SHA-plan. 7.2 Varslingsplan Se SHA-plan. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 20 av 24

21 8 Avviksbehandling Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 21 av 24

22 9 Dokumentasjon Ytre miljø følges opp gjennom vernerunder og byggemøter og dokumenteres gjennom møtereferatene. YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 22 av 24

23 10 Begreper/definisjoner Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons virksomhet, inklusive luft, NS-EN ISO 14001:2004 vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller produkter eller NS-EN ISO 14001:2004 tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en NS-EN ISO 14001:2004 organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. Miljøoppfølgingsplan Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp NS 3644:2009 miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Miljøpolitikk Overordnede intensjoner og retningslinjer for en NS-EN ISO 14001:2004 organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Miljøprogram Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå NS 3644:2009 og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Miljøpåvirkning Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller NS-EN ISO 14001:2004 fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter Miljøtema Tema som underinndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet NS 3644:2009 MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. Risiko Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og NS 5815 konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Risikoanalyse Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne NS 5814 risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Risikoevaluering Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte NS 5815 akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Risikoreduserende tiltak Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller NS 5815 sannsynligheten for en uønsket hendelse. Risikovurdering Samlet prosess som består av risikoanalyse og NS 5815 risikoevaluering. Tiltak Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri NS 3644:2009 miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Uønsket hendelse Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). NS 5815 YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 23 av 24

24 Ytre miljøplan (YM-plan) Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. Svv håndbok 151 YM-plan: Fv 213 G/S-veg Steinsvingen / Side 24 av 24