Tillatelse til mudring i Kvalsundet og dumping i Tromsøysundet og Kvaløyvågen, Tromsø kommune

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy / Deres dato Deres ref. Kystverket for Troms og Finnmark Postboks Ålesund Tillatelse til mudring i Kvalsundet og dumping i Tromsøysundet og Kvaløyvågen, Tromsø kommune Vi viser til søknad, datert 12. mai 2015 og senere tilleggsopplysninger, fra Kystverket Troms og Finnmark, om tillatelse til mudring og dumping av masser i forbindelse med utbedring av innseiling til Tromsø gjennom Kvalsundet. Fylkesmannen i Troms gir Kystverket tillatelse til mudring av inntil m 3 masser på sjøbunnen i Kvalsundet. Massene tillates dumpet på lokalitet i Tromsøysundet og i Kvaløyvågen. Tillatelsen er gyldig fra dags dato til Vilkår for tillatelsen er gitt i vedlegget. Vedtaket er fattet med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6 og forurensningsloven 16. Fylkesmannen varsler et gebyr for saksbehandlingen på kr , med hjemmel i forurensningsforskriftens Bakgrunn Det omsøkte tiltaket omfatter sprengning, mudring og dumping av inntil m 3 masser ( m 3 faste masser som skal mudres og dumpes, en utvidelsesfaktor på 1,4 til 1,7 i sjø gir en total mengde masser på inntil m 3 ). Det planlegges mudring og sprenging på fire ulike grunner i Kvalsundet og ved Gåsvær. Bakgrunnen for tiltaket er utdyping og breddeutvidelse av farleden for å gi en tryggere seilingsled og økt sikkerhet. Utbedring av farleden vil åpne for at større fartøy kan benytte leia på vei til Tromsø, noe som vil gi en kortere seilingsrute. I søknaden er det skissert tre alternative løsninger for håndtering av muddermassene. Nyttiggjøring av massene for utbyggingsprosjekt i sjø, dumping på tidligere benyttet dumpeområde i Tromsøysundet eller i dumpeområde i Kvaløyvågen. Søker oppgir at massene primært skal nyttiggjøres i utbyggingsprosjekt i Breivika på Tromsøya. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må massene dumpes på dumpelokalitet i sjø. Kystverket ønsker å få tillatelse til å benytte både dumpeområdet i Tromsøysundet og dumpeområdet i Kvaløyvågen. Begrunnelsen for dette er behov for fleksibilitet dersom uforutsette forhold skulle oppstå. Dumpeområdet i Tromsøysundet ligger i umiddelbar nærhet til Breivika og ønskes benyttet som første prioriterte alternative deponi. Som en Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 13 reserveløsning, i tilfelle dårlig vær for transport, eller andre forhold som hindrer bruk av deponiet i Tromsøysundet er det ønskelig å ha dumpelokaliteten i Kvaløyvågen som reserveløsning. Nærmere om mudreområdene Undersøkelser viser at sjøbunnen, i henhold til Miljødirektoratets klassifisering 1, har miljøgiftinnhold i tilstandsklasse I (bakgrunnsverdi) eller tilstandsklasse II (god miljøtiltand). Dette betyr at massene som planlegges mudres og dumpes, ikke er å anse som forurensede. Massene oppgis å variere fra siltig leire til større stein. I søknaden oppgis at dykkerundersøkelser gjennomført i forbindelse med planlegging av prosjektet viser et kupert terreng med vekselvis bart fjell og løsmasser. Fordelingen mellom fjell og løse masser er ikke anslått på grunn av at sterk strøm har gjort prøvetakingen vanskelig, og det er ikke prioritert å bruke mer ressurser på kartlegging av bunnforhold. Løsmassenes topplag er klassifisert som middelfast til fast på grunnlag av sedimentundersøkelser, og det antas at dette er harde morenemasser 2. Den dominerende strømmen i Kvalsundet er tidevannsstrøm som kommer opp i 3 m/s. Strømforholdene nordvest for Kvalsundet ved Vestertaren er betydelig roligere enn i Kvalsundet. Vestertaren Ved Vestertaren, nordvest for Kvalsundet ved Gåsvær, er vanndybden 9,8 til 12,3 meter i området som skal utdypes. Det utdypes ned til -12,5. Arealet som skal utdypes er på 2306 m 2. Nordvest for Vestertaren er det registrert et fiskefelt hvor det i følge Fiskeridirektoratet drives linefiske etter kveite og hyse. Nordre lysegrunnen Ved Nordre lysgrunnen er vanndybden i utdypingsområdet 6,8 til 12,3 meter og tiltaksarealet er på 9669 m 2. Mengde sedimenter som skal mudres er beregnet til 9981 m 3. Det skal utdypes til -11,5 m. Ved Nordre Lysegrunnen er det i Fiskeridirektoratets kartdatabase registrert gyteområde for torsk (i perioden mars-april). Området som skal utdypes vil kunne komme i konflikt med de sørøstlige delene av gyteområdet. Gyteområder for torsk (Gadhus morhua) er i Miljødirektoratets veileder om håndtering av sedimenter (M-350) ført opp som marin naturtype og nøkkelområde som spesielt må vurderes ved sedimenttiltak. Akvaplan-niva 6 oppgir at bestanden av kysttorsk har avtatt kontinuerlig de siste 20 årene, og i følge Artsdatabanken utgjør bestandsreduksjonen %. ICES anser at bestanden har redusert reproduksjonsevne og at høsting av kysttorsk ikke er bærekraftig. I samme området som det registrerte gyteområdet er det også registrert fiske med passive redskaper i perioden februar til mai. 1 Miljødirektoratet. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. TA-2229/ Rambøll Miljøteknisk sedimentundersøkelse Kvalsundet og Gåsvær.

3 Side 3 av 13 Sørhelltaren Vanndybden på mudringsstedet ved Sørhelltaren er mellom 7,6 og 12,3 meter. Arealet som planlegges mudret utgjør m 2. Brureskjærtaren Vanndybden på mudringsstedet ved Brureskjærtaren er mellom 10 og 12,3 meter. Arealet som planlegges mudret utgjør 148 m 2. Både ved Sørhelltaren og Brureskjærtaren er det i Fiskeridirektoratets kartdatabase registrert gyteområdet for sei i perioden februar til april. Rundt utløpet sør i Kvalsundet foregår fiske etter hyse med passive redskaper i perioden mars- april. Nærmere om dumpingsområdet i Kvaløyvågen Dumpeområdet ligger i innseilingen til Kvaløysundet på om lag 30 meters dyp. Forurensningstilstanden på sjøbunnen i dumpeområdet er ikke undersøkt. Miljøundersøkelser gjennomført av Rambøll i 2013 i forbindelse med eventuell etablering av molo i Kvaløyvågen viser dårlig miljøtilstand (tilstansklasse IV) for to enkelforbindelser av PAH (polyaromatiske hydrokarboner) og moderat miljøtilstand (tilstandklasse III) for TBT (tributyltinn). Akvaplan Niva har i 2015 gjennomført strømmålinger ved den planlagte dumpelokaliteten 3. Det konkluderes med at strømmen var forholdsvis lav og at området kan karakteriseres som strømsvakt. Strømstyrken varierte lite med dypet, og strømmen hadde et vesentlig tidevannsbidrag. Strømmen går mot nordøst på synkende vannstand (ut av Kvaløyvågen) og mot sørvest (inn i Kvaløyvågen) på stigende vannstand. Det fremgår av naturbase at det er registret naturtypen sand- og grusstrand ved Makkjosneset. Naturtypen er vektet som lokalt viktig. Dumpeområdet er lokalisert om lag 300 meter fra gyteområde for torsk i Kvalsundet. Nærmere om dumpingsområdet Tromsøysundet Forurensningstilstanden på sjøbunnen i det planlagte dumpeområdet er undersøkt av Multiconsult AS i Undersøkelsene viser at sjøbunnen her har bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I) eller god tilstand (tilstandsklasse II), med unntak av ett prøvepunkt med dårlig tilstand for kobber (tilstandsklasse IV), og ett prøvepunkt med moderat tilstand for TBT (tilstandsklasse III). Kystverket dumpet i 2012 rene masser fra utdypingen i Sandnessundet på lokaliteten, og det forventes at sjøbunnen nå er tildekket av rene masser. Multiconsult har i 2011 gjort strømmålinger ved den planlagte dumpelokaliteten 5. Det konkluderes med at strømhastigheten er høy, og at det generelt er store bevegelser i vannet gjennom hele dybdeprofilen. Akvaplan Nivas modellering 6 av spredning av sedimenter fra dumpingsområdet, indikerer at det meste av massene som skal dumpes vil synke forholdsvis 3 Akvaplan-niva Strømmålinger i Kvaløyvågen, Multiconsult Utdyping farled Sandnessundet. Miljøgeologiske undersøkelser sjødeponi. 5 Multiconsult Utdyping farled Sandnessundet. Strøm- og profilmålinger i sjødeponi. 6 Akvaplan Niva Tiltak i Sandnessund og deponering av masser i Tromsøysund Hydrodynamisk modellering av massedeponering og konsekvenser for naturmiljø.

4 Side 4 av 13 raskt. På grunn av strøm vil en del av massene imidlertid spre seg ut over det avsatte dumpeområdet. I rapporten utarbeidet i forbindelse med tidligere dumpetillatelse på samme område, har Akvaplan Niva gjort rede for konsekvenser for naturmiljøet. I Akvaplan Niva sin rapport sies det at høy partikkelkonsentrasjon i vannmassene, som følge av dumping, kan medføre negative konsekvenser for fisk og andre organismer, men konkluderer med at effekten lokalt ikke vil være betydelig. Et gyteområde for kysttorsk ligger i umiddelbar nærhet av tiltaksområde i følge opplysninger fra Fiskeridirektoratets kartløsning. Modelleringen gjennomført av Akvlaplan Niva i nevnte rapport viser i hovedsak at nærliggende gyteområde for torsk ikke påvirkes av dumpingen, da middelstrømmen går i sørlig retning i dypere vannlag i sundet. Offentlig ettersyn og uttalelser til saken Tromsø kommune opplyser i brev av at utdyping av farleden i Kvalsundet er i tråd med Kommuneplanens arealdel, og at det ikke stilles krav om ny plan for tiltakene. Planmessig uttale for dumpeområdene i Tromsøysundet og Kvaløyvågen er gitt av Tromsø kommune i brev av Tromsø kommune ved byggesakssjefen har ikke planfaglige merknader til dumpingen, men viser til at nærheten til kommunal sjøledning i Tromsøysundet må avklares med kommunens vann- og avløpskontor. I planens bestemmelser (5.2) heter det at saken skal legges fram for Tromsø museum med hensyn på marine kulturminner før områdene tas i bruk til deponering. Dette er ikke fremlagt i søknaden til Fylkesmannen for dumpelokaliteten i Kvaløyvågen, og Fylkesmannen forutsetter at Kystverket oppfyller bestemmelsen før dumpelokaliteten tas i bruk. Tromsø Museum har, i brev datert , uttalt at de ikke har merknader til mudretiltakene i Kvalsundet angående kulturminner under vann. Dumpelokaliteten i Tromsøysundet er tidligere klarert etter kulturminneloven i forbindelse med tillatelse til dumping av masser fra Sandnessundet i Søknaden har ligget ute til offentlig høring i perioden 8.7. til Fylkesmannen har mottatt en uttalelse til saken fra Trondjord og Kvaløyvågen utviklingslag. Utviklingslaget anbefaler at masser fra utdyping av seilingsled blir benyttet til molo i Kvaløyvågen og viser til samfunnsmessig regnskap og lokalsamfunnet. Opplysningene har ikke avgjørende betydning for Fylkesmannens behandling av søknaden, uttalelsen er oversendt Kystverket. Fiskeridirektoratet region Troms uttaler, i brev av , at mudring og dumping må unngås i eller i nærheten av gytefelt for torsk i perioden januar til og med april, som følge av at torsken vandrer inn på gytefeltet og gyter i den perioden. Ved Nordre Lysegrunnen foregår det et fiske med garn etter torsk i perioden februar-mai. Dette er også et registrert gytefelt for torsk. Fiskeridirektoratet region Troms uttaler videre i epost av at de kystnære fiskeridata som ligger til grunn for uttale til saken datert er data registrert i 2010 og tidligere.

5 Side 5 av 13 De seinere år har det vært sildeinnsig på høsten på yttersida av Troms, inkludert i dette området. Dette medfører fiskeriaktivitet spesielt med notfiske etter sild fra oktober og videre utover høsten. Det forgår også et garnfiske etter torsk i de samme områdene. Feltene rundt Gåsvær, særlig på østsiden og inn mot Vågsøysundet, benyttes til dette fisket. I perioder med dårlig vær blir disse feltene mer brukt på grunn av mer skjermet beliggenhet. Fiskeridirektoratet anmoder om at tidspunkt for mudring og sprenging avklares med lokale fiskere, Havbruksstasjonen og oppdretter ved lokaliteten Finnvika i forbindelse med eventuell påvirkning av deres virksomhet. Regelverk Tiltak i sedimenter kan medføre at eventuell forurensning på sjøbunnen virvles opp og bidrar til spredning av miljøgifter, men kan også påvirke biologisk mangfold og viktige naturområder. Dette er bakgrunnen for at forurensningsforskriftens 22-3 setter et generelt forbud mot all mudring og dumping i sjø, unntatt når tillatelse er gitt i medhold av 22-6 med vilkår, jf. forurensningsloven 16. Ved utøving av offentlig myndighet skal prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer under vurderingen, jf. 7 i naturmangfoldloven. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, jf. vannforskriften 4. I henhold til 12 i vannforskriften, kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes: a) nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. Fylkesmannens vurdering Fare for spredning av forurensning i mudreområdet Miljøundersøkelsen fra omsøkte tiltaksområde tilsier at sedimentene som planlegges mudret ikke er å anse som forurenset. Mudringsarbeidene vil med andre ord ikke forårsake spredning av forurensning. Konsekvenser for naturmiljøet i mudreområdet Opplysninger fra Naturbase viser at det i mudreområdet ikke er registrert prioriterte arter eller utvalgte naturtyper. Registreringene i Naturbase viser at det i store deler av Kvalsundet er beiteområde for alke (Alca torda) og praktærfugl (Somateria spectabilis). Praktærfugl er en art av nasjonal forvaltningsinteresse. Alke kan forventes å finnes i Kvalsundet i store deler av året, og kan om vinteren trekke mer ut på åpent hav, mens praktærfugl overvintrer i området. Mudreaktiviteten vil kunne virke forstyrrende på beitende fugl og berøre beiteområdet i Kvalsundet. Mudreområdene utgjør likevel en liten del av de totale beiteområdene og mudringen forventes derfor ikke å ha betydelig innvirkning på artenes tilgang på beite.

6 Side 6 av 13 Bunnfauna- og flora på mudringslokalitetene vil bli skadelidende siden tiltakene vil fjerne substrat som er leveområde for disse organismene. Det foreligger ikke undersøkelser av bunnfauna eller flora for områdene som skal mudres. Strømforholdene vil bli noe endret men Fylkesmannen finner det sannsynlig at de mudrende områdene vil reetableres relativt kort tid etter avsluttet mudring. Det er registret den prioriterte naturtypen kalkalgeforekomst i Kvalsundet. Kalkalgene tjener som «hjem» for mange virvelløse dyr som børstemark, små slangestjerner, muslinger, krepsdyr og sjøpiggsvin. Identifiserte trusler mot kalkalgeforekomster er uttak av forekomstene, forurensning og endring av strømforholdene. Kalkalgeforekomstene som er registrert i Kvalsundet er registrert som punkter og disse er ikke i direkte konflikt med utdypingstiltaket. Den sterke strømmen i området tilsier at sedimenter som virvles opp av mudringsarbeidet vil bli spredd hurtig, og det anses lite sannsynlig at kalkalgeforekomstene i nærområdene blir nevneverdig skadelidende som følge av nedslamming. Fisk og eventuelt dykkende fugl som befinner seg i umiddelbar nærhet ved undervannssprengning vil sannsynligvis gå tapt. Etter Fylkesmannens vurdering vil imidlertid ikke dette medføre betydelige negative konsekvenser, da dette sannsynlig vil gjelde kun en begrenset mengde individer. Fylkesmannen vurderer at mudring ikke kan tillates i og like ved gytefelt for torsk og sei i gyteperioden og setter vilkår knyttet til dette. Fare for spredning av forurensning i dumpeområdet i Kvaløyvågen Med bakgrunn i at miljøtilstanden i området ikke er kartlagt, og at det er påvist forurensning i kort avstand til omsøkte område, tar Fylkesmannen høyde for at sedimentene i dumpeområdet kan være forurenset. Dumping av rene masser i dette området vil kunne ha en gunstig effekt gjennom tildekking av eventuell forurensning og at spredning dermed forhindres. Under tiltak vil dumping av sprengstein kunne virvle opp forurensning og bidra til økt spredning av forurensning under tiltaket. Ved å dumpe mudrede løsmasser før dumping av sprengstein vil en kunne redusere risikoen for en slik spredning. Med bakgrunn i dette setter Fylkesmannen vilkår om at rene løsmasser må dumpes før det eventuelt dumpes sprengstein på lokaliteten. Konsekvenser for naturmiljøet i dumpeområdet i Kvaløyvågen Opplysninger fra Naturbase viser at det i dumpeområdet ikke er registrert prioriterte arter eller utvalgte naturtyper. Det fremgår av Naturbase at det er registret naturtypen sand- og grusstrand ved Makkjosneset. Naturtypen er vektet som lokalt viktig. Det forventes ikke at omsøkte dumping vil påvirke naturtypen. Dumpeområdet er lokalisert om lag 300 meter fra gyteområde for torsk i Kvalsundet. Området ligger innenfor terskel i Kvaløyvågen i et strømsvakt område, mens gyteområdet ligger i det mer strømsterke Kvalsundet. Teoretisk vil spredning av partikler fra dumpingen kunne påvirke gyteområdet i Kvalsundet. Det er ikke gjennomført partikkelspredningsvurderinger eller modelleringer. Modelleringene som er gjort for Tromsøysundet 6 viser imidlertid at

7 Side 7 av 13 partikkelkonsentrasjonene i vann reduseres raskt i strømsterke områder. Dumping pågår ikke kontinuerlig, og det vil mest sannsynlig ikke være hyppige utslipp fra dumpingen. Fylkesmannen vurderer at det er nødvendig ut fra et føre-var hensyn å sette vilkår knyttet til tidspunkt for eventuell dumping av masser under torskens gyteperiode. Fare for spredning av forurensning i dumpeområdet i Tromsøysundet Fylkesmannen vurderer i utgangspunktet det omsøkte dumpingsområdet i Tromsøysundet å være egnet til formålet. Det aktuelle området har blitt benyttet til dumping av sedimenter tidligere. I 2012 ga Fylkesmannen i Troms tillatelse til dumping av rene masser fra Sandnessundet. Massene som skal dumpes er rene, og Fylkesmannen i Troms vurderer at det ikke er noen fare for spredning av miljøgifter under tiltaket. Konsekvenser for naturmiljøet i dumpeområdet i Tromsøysundet Opplysninger fra Naturbase viser at det i dumpeområdet ikke er registrert prioriterte arter eller utvalgte naturtyper. Bunnfauna og flora på dumpingslokaliteten vil bli skadelidende siden tiltakene vil begrave sedimentene som er leveområde for disse organismene. Det foreligger ikke undersøkelser av bunnfauna eller -flora for det planlagte dumpeområdet. Som Multiconsults målinger viser, er det relativt høye strømhastigheter i det planlagte dumpeområdet. Fylkesmannen er innforstått med at det alltid vil være en viss spredning av sedimenter når masser skal dumpes på sjøbunnen. I dette tilfellet dreier det seg om rene masser som skal dumpes i et område som har naturlig sedimentering, blant annet fra Skjelnanelva og Krokenelva. Etter Fylkesmannens vurdering vil nedslamming av nærområdene til dumpingsområdet ikke medføre betydelige negative konsekvenser for naturmiljøet. Spredning av sediment i vannmassene og nedslamming av nærområdene til dumpingsområdet vil likevel medføre en viss forstyrrelse av naturmiljøet. For å begrense spredning av sedimenter ved dumping av massene opplyser søker at dumping vil skje under rolige strømforhold og i en kortere periode ved hvert strømskifte. I enkelte modellsimuleringer gjennomført av Akvaplan-Niva befinner sørlige deler av gyteområdet seg i ytre del av influensområdet, hvor det i følge rapporten er ubetydelig påvirkning. Modellsimuleringen er gjennomført med bakgrunn i masser fra tidligere tiltak i Sandnessundet. I omsøkte tiltak er det ikke oppgitt kornfordeling, med bakgrunn i likhetstrekkene mellom Sandnessundet og Kvalsundet med hensyn til strømforhold og artsregistreringer antas at massene er relativt lik med hensyn til kornfordeling av løsmassene. I hovedsak viser modelleringen at nærliggende gyteområde for torsk ikke påvirkes av dumpingen, da middelstrømmen går i sørlig retning i dypere vannlag i sundet. Influensområdet er funnet å være 5-8 ganger større enn selve tiltaksområdet, på grunn av at strømmene sprer sedimentene utover. Vannforskriften Den økologiske statusen for vannforekomsten ved Kvalsundet er satt til «udefinert», mens den kjemiske tilstanden er satt til «god» (vann-nett.no). Fylkesmannen i Troms at vurderer at det er liten risiko for at tiltaket vil forringe vannkvaliteten i området.

8 Side 8 av 13 Oppsummering og konklusjon Slik Fylkesmannen ser det, vil omsøkte tiltak ikke medføre fare for uakseptabel spredning av forurensning, da massene som skal mudres og dumpes er rene. Kravet i 8 i naturmangfoldloven om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap anses oppfylt. Siden planlagte dumping, etter Fylkesmannens vurdering, ikke vil ha nevneverdig negative effekter på natur av særskilt verdi finner vi det ikke nødvendig å vurdere de andre prinsippene i naturmangfoldloven, Sammenholdt med den samfunnsnytten tiltaket vil ha i form av kortere og sikrere seilingsled til Tromsø, har Fylkesmannen i Troms fattet følgende vedtak: Vedtak Fylkesmannen i Troms gir Kystverket tillatelse til mudring av inntil m 3 masser på sjøbunnen i Kvalsundet. Massene tillates dumpet på lokalitet i Tromsøysundet og på alternativ dumpelokalitet i Kvaløyvågen. Tillatelsen er gyldig fra dags dato til Vilkår for tillatelsen er gitt i vedlegget. Vedtaket er fattet med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6 og forurensningsloven 16. Gebyr for behandling av søknaden Forurensningsforskriften kapittel 39. Gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven gir grunnlag for fastsetting av gebyr. Gebyret er satt til kr for behandling av saken, jf. 39-4, gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser, gebyrsats 3. Gebyrsatsen har blitt endret med bakgrunn i at arbeidet med tillatelsen har medført mer arbeid enn forutsatt i henhold til varsel om gebyr av Faktura med innbetalingsblankett vil bli ettersendt fra Miljødirektoratet. Gebyret vil forfalle til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket kan etter forvaltningsloven 28 påklages til Miljødirektoratet av sakens parter, eller andre med rettslig klageinteresse, innen 3 uker fra det tidspunktet underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. En eventuell klage skal angi det vedtaket som det klages over, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen.

9 Side 9 av 13 En eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan, etter anmodning eller av eget tiltak, beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (jf. forvaltningsloven 42). Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages (jf. forvaltningsloven 2 bokstav b, jf. 28)." Med hilsen Evy Jørgensen e.f. miljøverndirektør Anne Birte Tennøy seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Vilkår for tillatelse til mudring i Kvalsundet og dumping i Tromsøysundet og Kvaløyvågen, Tromsø kommune Kopi til: Fiskeridirektoratet region Troms Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Kystverket Troms og Finnmark Postboks Ålesund Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tromsø Havn KF Postboks Tromsø Tromsø Museum v/marinarkeolog Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Trondjord og Kvaløyvågen utviklingslag 9100 Kvaløysletta Havbruksstasjonen i Tromsø AS 9131 Kårvik

10 Side 10 av 13 Tillatelse etter forurensningsloven til mudring i Kvalsundet og dumping av masser i sjø i Tromsøysundet og Kvaløyvågen for Kystverket Troms og Finnmark Tillatelsen er gitt i medhold i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, og av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12. mai 2015 og senere endringer. Vilkårene framgår nedenfor. Tillatelsen gjelder fra 22. desember Virksomheten må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Troms endringer som kan ha miljømessig betydning. Bedrifts- og anleggsdata Virksomhet (ansvarlig enhet) Kystverket Troms og Finnmark Postadresse Postboks 1502, 6025 Ålesund Org. nummer (bedrift) Anleggsnavn Kvalsundet/Tromsøysundet Lokalitetsangivelse Kvalsundet N Ø Euref 89 UTM-sone 33 Lokalitetsangivelse N Ø Euref 89 UTM-sone 33 Kvaløyvågen Lokalitetsangivelse N Ø Euref 89 UTM-sone 33 Tromsøysundet Kommune og fylke Tromsø Troms Fylkesmannen i Troms referanser Tillatelsesnummer: T Tillatelsens gyldighet: Arkivkode: 2015/734-8 Risikoklasse 7 3 Tillatelse gitt: Endringsnummer: Sist endret: Evy Jørgensen e.f. miljøverndirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Anne Birte Tennøy seniorrådgiver 7 Jf. forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven.

11 Side 11 av 13 Vilkår for tillatelse til mudring i Kvalsundet og dumping i Tromsøysundet og Kvaløyvågen, Tromsø kommune. Generelle vilkår 1. Kystverket er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å sørge for at den som skal gjennomføre tiltakene er kjent med vilkårene som gjelder. 2. Kystverket er selv ansvarlig for å avklare eventuelle privatrettslige forhold, og sørge for at tiltaket ikke kommer i strid med annen offentlig lovgivning. Herunder kommunal sjøledning i Tromsøysundet og avklaring med hensyn på marine kulturminner. 3. Tillatelse til mudring og dumping fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler jf. forurensningsloven 10, 2. ledd. 4. Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven 18 er til stede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til å stoppe arbeidene. 5. Ved eventuelle endringer av oppsatte planer, skal Fylkesmannen varsles skriftlig i god tid før endringene ønskes gjennomført. 6. Kystverket Troms og Finnmark skal varsle Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. 7. Fylkesmannen skal informeres pr. epost om når anleggsarbeidet starter og forventet varighet av tiltaket. Straks arbeidene er sluttført, skal Fylkesmannen likeledes informeres skriftlig. Internkontroll 8. Tiltakshaver plikter å etablere internkontroll for tiltakene, jf. internkontrollforskriften. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at tiltakene utføres i tråd med vilkår i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter for disse lovene. Tiltakshaver plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning, og kunne redegjøre for risikoforhold og tiltak for å sikre at vilkårene overholdes. Tiltakshaver plikter å holde internkontrollen oppdatert. 9. Tiltakshaver plikter å påse at den som til enhver tid mudrer, transporterer eller deponerer mudringsmasser, har internkontrollsystem i tråd med vilkår 8. Mudring 10. Tillatelsen gjelder mudring og sprengning under vann av tilsammen inntil m 3 løsmasser og sprengstein på fire grunner i Kvalsundet/Gåsvær som angitt på kartvedlegg i søknaden. 11. Mudring og transport skal utføres kontrollert med en metode/teknologi som gir minst mulig negative konsekvenser for miljøet. En skal til enhver tid påse at masser ikke fraktes med vannstrømmen ut av anleggsområdet. Fare for eventuelle skader på biologisk mangfold ved sprengning skal vurderes fortløpende og avbøtende tiltak/eventuell stopp i arbeidene vurderes. 12. Det tillates ikke å mudre ved Nordre Lysegrunnen i torskens gyteperiode i mars og april.

12 Side 12 av Det tillates ikke å mudre ved Sørhelltaren og Brurskjærtaren i seiens gyteperiode i februar til april. 14. Operatøren skal føre loggbok med oversikt over mengder, område og tidspunkt for opptak av muddermasser. Opptak av eventuelle fremmedlegemer, samt disponering av disse skal loggføres. Eventuelt tap eller skader på biologisk mangfold (fisk, fugl, etc.) under sprengningsarbeidene skal loggføres. Loggboken skal til enhver tid være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved eventuell kontroll. Kopi av loggboken skal følge med som vedlegg til endelig rapport. Dumping Tillatelsen gjelder dumping av inntil m 3 masser på dumpeplass i Tromsøysundet, som beskrevet på kart i søknaden. Midtposisjonen på dumpeområdene er: N / Ø (UTM sone 33W, EUREF89). 16. Tiltakshaver skal sørge for at partikkelspredning som følge av arbeidet blir så lite som mulig. 17. Dumping tillates kun utført i en periode på 3 timer ved hvert strømskifte. 18. Kun rene masser fra omsøkte tiltak tillates dumpet. 19. Operatøren skal føre loggbok med oversikt over mengder og tidspunkt for dumping av muddermasser. Loggboken skal til enhver tid være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved eventuell kontroll. Kopi av loggbok skal følge med som vedlegg til endelig rapport (se vilkår 18). 20. Skrot og eventuelle større gjenstander som måtte komme frem i forbindelse med mudring, tillates ikke dumpet i sjøen, men skal tas vare på og leveres godkjent avfallsanlegg. Dumping Tillatelsen gjelder dumping av inntil m 3 masser på dumpeplass i Kvaløyvågen, som beskrevet på kart i søknaden. Midtposisjonen på dumpeområdene er: N / Ø (UTM sone 33W, EUREF89). 22. Tiltakshaver skal sørge for at partikkelspredning som følge av arbeidet blir så lite som mulig. 23. Dumping tillates kun utført på stigende vannstand ved sørvestlig strøm under torskens gyteperiode i mars, april og mai og under rolige vindforhold. 24. Kun rene masser fra omsøkte tiltak tillates dumpet. Før eventuell dumping av sprengstein må det dumpes rene løsmasser over sedimentene i dumpeområdet for å redusere faren for spredning av eventuell forurensning. 25. Operatøren skal føre loggbok med oversikt over mengder og tidspunkt for dumping av muddermasser. Loggboken skal til enhver tid være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved eventuell kontroll. Kopi av loggbok skal følge med som vedlegg til endelig rapport (se vilkår 18).

13 Side 13 av Skrot og eventuelle større gjenstander som måtte komme frem i forbindelse med mudring, tillates ikke dumpet i sjøen, men skal tas vare på og leveres godkjent avfallsanlegg. Rapportering 27. Senest 6 uker etter at tiltaket er utført, skal tiltakseier sørge for at det sendes sluttrapport til Fylkesmannen. Sluttrapporten fra arbeidet skal minimum inneholde: - Kart over området som er mudret. - Arbeidets utførelse - beskrivelse av utstyret og teknologien som ble benyttet i de forskjellige arbeidsprosessene og eventuelle avvik. - Mengde muddermasse (kopi av loggbok skal vedlegges). - Mengde og type masser dumpet i sjø, på hvilken lokalitet massene er dumpet og mengde masser som er gått til lokale byggetiltak (kopi av loggbok). - Mengde skrot (kg) som er plukket opp og hvor mye som er gått til deponering i godkjent avfallsanlegg eller til gjenvinning. Endringer som tiltakseier ønsker å foreta utover gitte vilkår, må avklares skriftlig med Fylkesmannen.