Sakspapirer. Sakliste 99/09 09/4019 HØRING - FORSLAG TIL VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN

Transkript

1 Side 1 av 77 Sakspapirer Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sakliste Utvalgsaknr. Arkivsaknr. Tittel 99/09 09/4019 HØRING - FORSLAG TIL VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN Sørum kommune anbefaler at det ikke innføres hjemmel for vern av verdifull dyrka jord. Kommunen ber overordnede myndigheter være mer samkjørte om hva som er en bærekraftig utvikling og hvordan en helhetlig og langsiktig samfunnsplanlegging skal ivaretas. 100/09 09/2318 RETNINGSLINJER - VURDERING AV TILTAK ALTERNATIV BRUK AV DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET Retningslinjer om alternativ bruk av driftsbygninger i landbruket, datert , legges til grunn for Sørum kommunes holdning og behandling av saker innenfor området. 101/09 09/1518 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING AV DRIFTSBYGNING TIL ANNEN NÆRING / UTLEIE GNR 83 BNR 5, 13 Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. 102/09 09/1514 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING AV DRIFTSBYGNING TIL ANNEN NÆRING/UTLEIE OG BOLIGFORMÅL GNR 83 BNR 5, 13 Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. 103/09 08/3749 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR INNREDNING AV NÆRINGSLOKALE I DRIFTSBYGNING GNR 83 BNR1 Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart.

2 Side 2 av /09 09/3454 KLAGE OVER TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ENEBOLIG PÅ GNR 125 BNR 149 GULSPURVLIA 10 Kommunen kan ikke se at klagen inneholder momenter som tilsier en omgjøring av vårt vedtak av om tillatelse til oppføring av enebolig i Gulspurvlia 10. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse i henhold til forvaltingslovens kapittel 6 og plan- og bygningsloven s(2008) /09 09/4499 OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID FOR AVLØPSRENSEANLEGG SØR FOR SØRUMSAND Det gis tilslutning til at Sørum kommunalteknikk KF starter detaljregulering av område ved Vestbyvegen (Tangen/Vatterud), del av gnr. 45 bnr.1 med hjemmel i plan- og bygningslovens Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av kommunalt avløpsrenseanlegg. Ved varsel om oppstart medtas arealer for adkomst samt arealer for alternative plassering av anlegget. Planen skal i hht. plan og bygningslovens 12-3, 3.ledd konsekvensutredes etter 4-2. Det understrekes at kommunen først når planforslag med konsekvensutredning er utarbeidet, inkludert vurderinger av alternativer, kan ta stilling til om nytt renseanlegg vil bli anbefalt lokalisert ved Tangen/Vatterud. 106/09 07/ GANGS BEHANDLING REGULERINGSPLAN G/S-VEG SØRUMSAND - MONSRUDVEGEN Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg RV 171 fra Sørumsand til Monsrudvegen, datert , sist revidert med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. Den del av Gatebruksplan for Sørumsand Sentrum, vedtatt og av reguleringsplan for Noractorområdet, vedtatt som overlappes av planforslaget, oppheves. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 (1985). 107/09 09/736 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR ENERGI- OG KLIMAPLAN Planprogram for energi- og klimaplan fastsettes uten endringer slik det ble lagt ut til høring. Fastsettelsen skjer med hjemmel i Plan og bygningsloven /09 09/4086 REVIDERT GEBYRFORSKRIFT INNENFOR PLAN- OG UTBYGGINGSSEKSJONENS OMRÅDE Gebyrforskrift med betalingsregulativ innen plan- og utbyggingsseksjonens områder legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med forvaltningslovens 37.

3 Side 3 av /09 09/4301 BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNE Innstilling ved høringsrunden: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 for Sørum kommune til foreløpig orientering. Forslaget oversendes til de øvrige innstillingsutvalgene, arbeidsmiljøutvalget, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede til uttalelse før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Andre utvalg, styrer og råd kan på eget initiativ gi uttalelse til budsjettet. Innstilling ved den endelige behandlingen: Rådmannens forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommune. I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 utskrives eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen er 2 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. I medhold av eiendomskatteloven 7 bokstav a fritas etter søknad eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Bygning som har historisk verdi fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 bokstav b og nyoppført bygning som helt eller delvis benyttes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i ett år etter ferdigstillelse. Eiendomsskatten skal betales i to terminer; 20. april og 20. oktober i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 110/09 09/4151 BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF Innstilling ved høringsrunden: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2010 for Sørum kommunalteknikk KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommunalteknikk KF. Styrets forslag til gebyrregulativ 2010 vedtas. Størrelsen på kommunens driftstilskudd til foretaket vurderes på ny ved behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan

4 Side 4 av /09 09/4394 BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP KF Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2010 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF. Investeringsbudsjettet økes med kr , som lånefinansieres: Forprosjekt Melvold ungdomsskole kr Forprosjekt Blaker aldersheim kr Forprosjekt Boligsosial handlingsplan kr /09 09/4390 BUDSJETT 2010 FOR BINGSFOSSHALLEN I SØRUM KF Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2010 for Bingsfosshallen i Sørum KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Bingsfosshallen i Sørum KF.

5 Sak 99/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 99/09 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN Arkivsaknr: 09/4019 Saksbehandler: PLU/LAN/THOE Torunn Engebretsen Hoel K-kode: V60 &13 Saksnummer Utvalg Møtedato 99/09 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Sørum kommune anbefaler at det ikke innføres hjemmel for vern av verdifull dyrka jord. Kommunen ber overordnede myndigheter være mer samkjørte om hva som er en bærekraftig utvikling og hvordan en helhetlig og langsiktig samfunnsplanlegging skal ivaretas. Tidligere behandlinger: Side 5 av 77

6 Sak 99/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN K-kode: V60 &13 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Sørum kommune anbefaler at det ikke innføres hjemmel for vern av verdifull dyrka jord. Kommunen ber overordnede myndigheter være mer samkjørte om hva som er en bærekraftig utvikling og hvordan en helhetlig og langsiktig samfunnsplanlegging skal ivaretas. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Landbruks og matdepartementet (LMD) ser behov for å innføre nye tiltak for å redusere omdisponering av dyrka mark til andre formål. Statens landbruksforvaltning (SLF) har på oppdrag fra LMD utarbeidet et forslag om en vernehjemmel i jordloven. Vern av dyrka mark skal hindre nedbygging og sikre dyrka mark for matproduksjon for nå- og fremtiden. Vedlegg: 1. Høringsbrev datert Rapport, Vernehjemmel i jordlova 3. Endringsforslaget Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Kommuneplanen, konsekvensutredning med vedlegg; Jordressurser i Sørum Snrkart.no (jordressurser) Saksutredning: Bakgrunn for saken: Dyrka jord er en ikke fornybar ressurs og et nødvendig grunnlag for at framtidas generasjoner skal ha mulighet til å produsere egen mat. Omfanget av omdisponering av dyrka mark til andre formål er stort i Norge, er ikke i tråd med nasjonale målsettinger, og det er konkludert med at det kreves tiltak for å redusere omdisponeringstakten. Statens landbruksforvaltning (SLF) har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) lagt fram forslag til vernehjemmel i jordloven. LMD ber om uttales til forslaget innen 10. januar Saksopplysninger: SLF har vurdert eksisterende virkemidler og kommet frem til at norsk lovgivning ikke har hjemmel for vern av jordressurser med formål å sikre og videreføre matproduksjonen. Til tross for klare nasjonale målsettinger om å bevare matjord og til tross for mulighetene til å gjøre dette i eksisterende lovverk er det registrert en omdisponering høyere enn målsettingen. En hjemmel for vern av dyrka jord som hindrer nedbygging vil sikre at de mest verdifulle og mest utsatte matproduksjonsområdene i Norge kan bevares for nå- og fremtiden. Side 6 av 77

7 Sak 99/09 SLF foreslår at nye bestemmelser om jordvern tas inn i jordloven, og foreslår følgende: at Kongen i ny 8b får myndighet til å gi verdifulle jordressurser varig vern som jordvernområder at adgangen til å omdisponere og fradele dyrka jord på eiendommer i jordvernområder blir innskrenket, jf forslag til ny 8c at myndigheten til å gi samtykke til omdisponering og deling i jordvernområdene plasseres hos Fylkesmannen at vernet skal gjelde verdifull dyrka jord. Arealenes kvalitet og egnethet i matproduksjon, særlig for matkorn, vil være et vesentlig kriterium, men også arealer til fôrproduksjon kan være aktuelle at arealene bør være av en viss størrelse og mest mulig sammenhengende at det settes i gang en prosess for å vurdere aktuelle jordvernområder i alle deler av landet når loven er trådt i kraft at verneprosesser deretter kan igangsettes for enkeltstående områder at Fylkesmannen fremmer forslag overfor SLF som deretter vurderer og avgjør hvilke konkrete områder som skal utredes for vern at det legges til rette for gode medvirkningsprosesser slik at grunneiere, planmyndigheter og andre får anledning til å uttale seg at de strengere bestemmelsene skal gjelde fra det tidspunkt SLF har fattet vedtak om oppstart av verneprosess LMD ønsker tilbakemelding på: Hvilke arealer som skal vernes Avveiing mot andre samfunnsinteresser Forholdet til allerede gitt tillatelse og vedtatte arealplaner Prosess Økonomiske og administrative konsekvenser Forhold til eksisterende plandokumenter: Gjeldende kommuneplan med LNF områder. Bærekraftig utvikling: Med en bærekraftig utvikling menes en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Å ta vare på dyrka mark er en del av den bærekraftige utviklingen. Bemanningskonsekvenser: Innføring av jordvernhjemmel skal ikke føre til økt ressursbruk, men skal vurderes når en har vunnet erfaring. SLF mener at det skal tilføres nødvendige ressurser i den grad ordningen fører til merarbeid. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet? Nei Rådet for funksjonshemmede? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget? Nei Andre råd/utvalg? Nei Alternative løsninger: Anbefale innføring av ny hjemmel for jordvern. Side 7 av 77

8 Sak 99/09 Dersom jordvernhjemmel allikevel skal innføres er det viktig at: kommunen blir en likeverdig part i verneprosessene det kan dispenseres fra bestemmelsen for å kunne ivareta viktige samfunnsinteresser som f. eks bygging av gang- og sykkelveg m.v. Vurdering: Vern av produktive landbruksarealer er et sentralt nasjonalt landbrukspolitisk mål og nedfelt i jordloven. Det er et mål å redusere omdisponeringen og nedbyggingen av landbruksarealer generelt, og spesielt av jord med høyt produksjonspotensial. Målet med jordvernpolitikken er å føre en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksarealer for framtidig matproduksjon. Til tross for lovverk og retningslinjer som skal ivareta verdifull dyrka mark omdisponeres areal til andre formål og utviklingen ikke i tråd med nasjonale målsettinger. I 2008 ble det omdisponert 7900 daa dyrket mark til andre formål enn landbruk, mens målsettingen innen 2010 er 5700 daa. SLF foreslår jordvernhjemmel som tiltak for å sikre de mest verdifulle matproduksjonsarealene mot nedbygging for all framtid, og samtidig legge til rette for en ordinær og tidsmessig jordbruksdrift. Plan og bygningsloven kan ivareta jordvernet Ny Plan og bygningslov har som formål å sikre et godt fremtidig samfunn og skal ivareta viktige avveiinger i samfunnet. Loven gir gode muligheter for å drive aktivt jordvern gjennom krav til planprosesser og medvirkning. Virkemidler i loven: - Mulighet for planlegging på statlig, regionalt og kommunalt nivå. - Planprogram; fastsettelse av planprosessen som gir anledning til påvirkning. - Konsekvensutredninger; hvordan endringer berører natur og samfunn. - Utredningskrav til alternative løsninger som ikke berører dyrket mark, dersom det fremmes forslag om å omdisponere landbruksjord. - Arealformål; LNF er landbruksformål og tiltak i strid med landbruket er ikke tillatt. - Hensynssoner; Kommunen kan vedta soner med særlig hensyn til bl.a. landbruk, med retningslinjer knyttet til begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak. - Medvirkning i planprosessen; det er regler som sikrer medvirkning og åpenhet. - Innsigelsesinstituttet; Fylkesmannen har mulighet for å fremme innsigelse begrunnet i jordvern. - Felles planleggingsoppgaver; Det kan gis pålegg om plansamarbeid mellom kommuner, regional myndighet og statlig myndighet for å løse planoppgaver av regional og nasjonal betydning, herunder samordnet areal- og transportplanlegging. Plan og bygningsloven gir kommunen planmyndighet med formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen. Dette skjer under hensyn til statlige og regionale føring. Disse føringene er motstridende, og det er kommunen som utøver det skjønn som legges til grunn for vedtak, innenfor lovens rammer for prosess og medvirkning. Det er gitt et pålegg om plansamarbeid i Oslo/Akershus med målene: Å redusere utslipp av klimagasser og lokal forurensing. Å legge til rette for at en større del av befolkningen bruker kollektivtransport til sine reiser. Å redusere veksten i biltrafikken. Å lokalisere videre byvekst innenfor gjeldende byggesoner. Å stoppe økningen i bilbasert handel utenfor etablerte byer og tettstedssentra. Å bevare marka og grønne lunger og sikre tilgjengelighet i strandsonen. Flere av disse målene kan komme i konflikt med målet om ikke å omdisponere dyrket mark. Arbeidet bør ta inn over seg utfordringene med den raske nedbyggingstakten av dyrka jord. Side 8 av 77

9 Sak 99/09 Konsekvenser for Sørum Sørum har gjennom sin kommuneplan lagt en langsiktig arealstrategi i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Kommunen satser på eksisterende tettsted, først og fremst Sørumsand og Frogner, og tilknytningen til jernbanen som sikrer et godt kollektivtilbud. Fortetting innenfor dagens bebygde område vil være en viktig del av utviklingen fremover, men det vil også være behov for ytterligere areal. Tanken bak kommunens strategi er at jordbruksarealene i øvrige deler av kommunen får en langsiktig beskyttelse gjennom å kanalisere utbyggingen til tettstedene. Nærliggende områder utenfor tettstedene, som kan være aktuelle for nedbygging, er jordbruksarealer med høy verdi i hht departementets forslag til kriterier for verning av dyrka mark. Innføring av vernehjemmel vil føre til at kommunen må justere sin langsiktige arealstrategi. Regionalt samarbeid Det pålagte plansamarbeidet i Oslo/Akershus mht areal- og transport vil ha betydning for fremtidig arealbruk og bærekraftig utvikling av regionen. Regionale planer med anledning til å fremme regionale bestemmelser er et virkemiddel som ennå ikke er prøvd ut. Regionen vår har sterkt utbyggingspress og store arealutfordringer for flere viktige samfunnsinteresser. Arbeid med felles jordvernplan i SNR regi er igangsatt. Dette er et regionalt grep for å sikre god samfunnsutvikling og regionvise avklaringer. Konklusjon Bakgrunnen for forslag til vernehjemmel er at det omdisponeres mer dyrka mark enn hva som er den nasjonale målsettingen. Det kan innebære at skjønnet som utøves ikke er riktig, at overordnede føringer ikke er fulgt på dette området og at innsigelsesverktøyet ikke er brukt. Det kan også innebære at andre samfunnsinteresser og faktorer som bidrar til bærekraftig utvikling er blitt prioritert. Det finnes virkemidler innenfor Plan og bygningsloven, jordloven og andre retningslinjer, og det burde være mer hensiktsmessig å ta i bruk disse enn å gjøre inngripen i kommunenes myndighet. Med denne bakgrunn mener rådmannen at det ikke er behov for ny lovhjemmel for vern av verdifull dyrka jord. Det finnes lovverk, retningslinjer og plansamarbeid i dag som kan ivareta jordvernet. Utfordringen er at kommunene mottar sprikende nasjonale målsettinger. Det er behov for entydige retningslinjer fra overordnede myndigheter om hva som er en bærekraftig utvikling og hvordan en helhetlig og langsiktig samfunnsplanlegging skal ivaretas. Det er behov for regionale avklaringer, hvor arealutfordringene mht bosetting, næring og transportsystem sammen med jordvernet kan utvikles på en bærekraftig måte. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 9 av 77

10 Sak 100/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 100/09 Sakstittel: RETNINGSLINJER - VURDERING AV TILTAK ALTERNATIV BRUK AV DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET Arkivsaknr: 09/2318 Saksbehandler: PLU/LAN/THOE Torunn Engebretsen Hoel K-kode: K11 Saksnummer Utvalg Møtedato 100/09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Retningslinjer om alternativ bruk av driftsbygninger i landbruket, datert , legges til grunn for Sørum kommunes holdning og behandling av saker innenfor området. Tidligere behandlinger: Side 10 av 77

11 Sak 100/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV TILTAK - ALTERNATIV BRUK AV DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET K-kode: K11 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Retningslinjer om alternativ bruk av driftsbygninger i landbruket, datert , legges til grunn for Sørum kommunes holdning og behandling av saker innenfor området. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. En del gamle driftsbygninger i landbruket har mistet sin funksjon for tradisjonell drift, men kan være aktuelle til alternativ bruk. Etter en gjennomgang av lovverk og praksis er det utarbeidet enkle retningslinjer, som skal være til bruk i saksbehandlingen. Retningslinjene har som formål å bidra til likebehandling og forutsigbarhet. Vedlegg: Retningslinjer/momenter for behandling av saker om alternativ bruk av driftsbygninger i landbruket Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Notat Alternativ bruk av landbruksbygg, datert Saksfremlegg, utvalgssak nr 44/09 med diskusjonsnotat Saksutredning: Bakgrunn for saken: Det har vært behov for å gjennomgå lovverk og praksis mht bruksendring av driftsbygninger i landbruket. Et diskusjonsnotat ble lagt ut på høring, det har vært holdt et høringsmøte og kommunen har mottatt uttalelser fra næringsorganisasjoner m.v. Med dette som bakgrunn ble det foreslått at det skulle lages retningslinjer for håndtering av søknader. Rådmannen har også foreslått at temaet kan tas opp i neste kommuneplanrullering. Saksopplysninger: Retningslinjer er utarbeidet og skal være til hjelp for likebehandling og forutsigbar saksbehandling. Forhold til eksisterende plandokumenter: Kommuneplanen Forhold til gjeldende vedtak: Oppføling av Vedtak utvalgssak nr 44/09 Økonomiske konsekvenser: Investeringer, drift og vedlikehold: Ikke aktuelt Bærekraftig utvikling: Side 11 av 77

12 Sak 100/09 Alternativ bruk av gamle driftsbygninger kan bidra til inntekter, interesse for og muligheter til å ta vare på viktig kulturarv. Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet? nei Rådet for funksjonshemmede? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget? nei Andre råd/utvalg? nei Vurdering: I arbeidet med å lage retningslinjer er følgende vurdert spesielt: Landbruksbasert næringsutvikling Innenfor begrepet landbruksbasert næringsutvikling finnes det en rekke muligheter for utvikling av virksomhet på gården: landbruksbasert reiseliv, grønt vertskap, matproduksjon, foredling av varer, aktivitet innen treproduksjonen m.v. Sesongmessig utleie av lagringsplass faller normalt også inn under begrepet. Dette er tiltak som det i utgangspunktet skal gis tillatelse til å sette i verk på en landbrukseiendom. Tiltak kan være av en slik karakter at det vil utløse søknadsplikt. Varehotell Varehotell faller inn under begrepet andre tiltak og er ikke i tråd med kommuneplanen. Ethvert tiltak krever imidlertid søknad og en konkret vurdering hvor kriterier som ulempehensyn vil spille en sentral rolle for om tiltaket allikevel kan tillates. Antall boenheter Antall boenheter på en landbrukseiendom er regulert i gjeldende jordlov med rundskriv. Tillatelse til oppføring av kårbolig er strengt og det skal en grundig vurdering til før det eventuelt gis tillatelse til oppføring av bolig nr to. Oppføring av bolig nr tre tillates normalt ikke. Innredning av boliger til rent utleieformål er ikke aktuelt iht. gjeldende kommuneplan. Det er grunn til å presisere at ethvert tiltak krever en konkret vurdering og at selv om tiltak er søknadspliktig betyr ikke det at tiltaket ikke kan tillates. Kommuneplanens arealdel er styrende og kommunen har anledning til å ta opp temaet i neste kommuneplanrevisjon. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 12 av 77

13 Sak 101/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 101/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/1518 Saksbehandler: K-kode: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING AV DRIFTSBYGNING TIL ANNEN NÆRING / UTLEIE GNR 83 BNR 5, 13 PLU/BYG/RSORR Rune Sør-Reime Saksnummer Utvalg Møtedato / Miljø- og utviklingsutvalget - byggesak / Miljø- og utviklingsutvalget - byggesak 101/09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Tidligere behandlinger: Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 84/09 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Søknad av fra Ingar Merli om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-område i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av kjellerdel av driftsbygning fra landbruksformål til generelt lagerlokale. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. Are Tomasgard (Ap) la på vegne av alle frem følgende fellesforslag: Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Avstemmingen: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 13 av 77

14 Sak 101/09 Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 45/09 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Søknad av fra Ingar Merli om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-område i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av kjellerdel av driftsbygning fra landbruksformål til generelt lagerlokale. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. Mona Øyen (Ap) på vegne av alle satte frem følgende utsettelsesforslag: Vi foreslår at saken utsettes til sak 44/09 har vært ute på høring og behandles på M/U-møte i september. Avstemmingen: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Vi foreslår at saken utsettes til sak 44/09 har vært ute på høring og behandles på M/U-møte i september. Side 14 av 77

15 Sak 101/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/1518 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING AV KJELLER I DRIFTSBYGNING TIL ANNEN NÆRING / UTLEIE GNR 83 BNR 5, 13 Rune Sør-Reime Innstilling: Søknad av fra Ingar Merli om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-område i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av kjellerdel av driftsbygning fra landbruksformål til generelt lagerlokale. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i område avsatt til landbruks-, naturog friluftsområde, for bruksendring av kjellerdel av eksisterende driftsbygning fra landbruksformål til annen næring/lager/utleie. Vedlegg: 1. Oversiktskart i målestokk 1: Kopi av innsendt søknad om dispensasjon fra Husrådgiveren v/ Frank Aasheim, datert Nedfotografert kopi av innsendt plantegning med det aktuelle lokalet det søkes om dispensasjon for. 4. Nedfotografert kopi av innsendt fasadeoppriss med det aktuelle lokalet det søkes om dispensasjon for. 5. Utskrift av innsendt epost av med opplysninger om mulig leietaker i lokalet. 6. Kopi av uttalelse fra PLU, landbruk av Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sakens øvrige dokumenter. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunen har tidligere behandlet saker vedrørende ulovlige forhold på gardstunet og i bygningene på tunet. Det henvises i denne sammenheng til saksutredning til sak 7/09 Klage på vedtak vedrørende Trimlåven m.m. Tiltakshaver har rettet seg etter de pålegg som er gitt, og har arbeidet aktivt for å få bragt all virksomhet på garden i samsvar med plan- og lovverk. Det er innsendt søknad om tillatelse til tiltak fra ansvarlig søker for de bygningsmessige arbeidene som uten tillatelse er utført i bygningen. Søknaden om dispensasjon for bruksendring av lokaler i kjelleren på driftsbygningen kan ses på som et ledd i Side 15 av 77

16 Sak 101/09 prosessen med å bringe sakene i orden. Lokalet i kjelleren er, så langt kommunen har oversikt, pr. dato tomme/ledige. Miljø- og utviklingsutvalget var på befaring på eiendommen og besiktiget blant annet det aktuelle kjellerlokalet. Kommunen mottok søknad om dispensasjon fra kommuneplan for bruksendring fra låve/landbruk til annen næring, lager, utleie for lokalet i kjelleren. Det er også innkommet søknad om dispensasjon for bruksendring av lokaler i 1. og 2. etasje. Dette legges frem for utvalget i egen sak. Saksopplysninger: Det er tidligere gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av driftsbygningen fra landbruksformål til næringsvirksomhet i form av treningslokaler eiet og drevet av tiltakshaver selv ( Trimlåven ). Det er gitt ferdigattest for disse lokalene. Søker vil ha klageadgang etter forvaltningslovens kap. 6 og plan- og bygningslovens 15 på det vedtaket som Miljø- og utviklingsutvalget fatter i saken. Forhold til eksisterende plandokumenter: Eiendommen ligger i område avsatt til landbruks-, natur-, og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Det er gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for eksisterende virksomhet i Trimlåven. Forhold til gjeldende vedtak: Det er ikke fattet noen vedtak som omfatter eller direkte berører det aktuelle lokalet i underetasjen på låven etter at den ulovlige virksomheten i lokalet ble avviklet høsten Se også sak 7/09. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen for kommunen. Drift, vedlikehold: Ingen for kommunen. Bærekraftig utvikling: Bruk av driftsbygninger til andre formål enn det som er direkte knyttet til landbruksdrift vil på sikt kunne svekke mulighetene for forsvarlig drift og ressursforvaltning i primærnæringen ved at annen type virksomhet kan redusere mulighetene for, eller bli til hinder for hensiktsmessig gardsdrift. Bemanningskonsekvenser: Ingen for kommunen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ingen Alternative løsninger: På bakgrunn av uttalelsen fra landbruksmyndigheten finner rådmannen at det ikke er grunnlag for å fremme en alternativ løsning. Side 16 av 77

17 Sak 101/09 Vurdering: Innenfor landbruks- natur- og friluftsområder skal det etter gjeldende lovverk ikke være annen virksomhet enn det som er relatert til LNF-formål. Omdisponering av arealer innenfor LNF-områder kan foretas, -og da etter nøye vurdering og med påfølgende revidering av kommuneplanens arealdel. LNF-områdene er underlagt strengt vern, ikke minst for å sikre at arealene brukes til landbruksformål med tilhørende virksomhet. Å tillate omdisponeringer til andre formål ved dispensasjoner relatert til det enkelte gardsbruk, vil kunne medvirke til å svekke landbrukets stilling innenfor det aktuelle området. Særlig gjelder dette når det søkes om generelle tillatelser som verken er knyttet opp til drift på gardsbruket eller til eier av bruket. I kommuneplanens arealdel er det avsatt egne byggeområder for annen næringsvirksomhet. I dette ligger det ikke at all næringsvirksomhet vil være i strid med formålet for LNF-områder; det vil for eksempel være anledning til utvikling og etablering av landbruksbasert næringsvirksomhet innenfor reiseliv, gardsturisme, opplevelse, m.m. (Landbruk pluss). Bruksendring av hele eller deler av driftsbygninger til generell næringsvirksomhet vil kunne medføre vesentlig økning i trafikk til og fra eiendommen med større belastning på felles avkjørsel fra fylkesveg 260. Det er i tillegg til dispensasjonssøknaden opplyst konkret hva slags næringsvirksomhet/lager som er tenkt i lokalene. Se vedlegg 5. Søknaden blir likevel behandlet som en søknad om bruksendring til generell næringsvirksomhet/lager fordi det så langt kommunen har forstått ikke er inngått leieavtale med den leietakeren som er oppgitt, og fordi det ikke synes formålstjenlig å gi dispensasjon som er knyttet opp mot et slikt privatrettslig forhold. Rådmannen kan ikke se at det er rom for å gi dispensasjon til etablering av slik ny virksomhet på garden. Det er tidligere gitt dispensasjon for bruksendring av deler av driftsbygningen til konkret næringsvirksomhet knyttet til gardens eier, treningslokaler med tilhørende fasiliteter. Landbruksforvaltningen i kommunen uttaler i notat av at lokalet det søkes om bruksendring for fortsatt bør brukes til LNF-formål. Lokalet kan være godt egnet for lagring av egne maskiner og utstyr knyttet til landbruksdrift. Avgrensingen mellom gardsdrift og Trimlåven er i dag klar med virksomhetene plassert i hver sin ende av driftsbygningen. Dette gir også et oversiktlig trafikkbilde på eiendommen. Man kan ikke se at det vil være hensiktsmessig med ytterligere næringsvirksomhet uten tilknytning til LNF-formål eller Landbruk pluss på gardsbruket. Rådmannen anbefaler at lokalene i underetasjen opprettholdes til bruk som del av driftsbygning i landbruket. Utskrift av saken til: Saksbehandler. Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 17 av 77

18 Sak 102/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 102/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/1514 Saksbehandler: K-kode: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING AV DRIFTSBYGNING TIL ANNEN NÆRING/UTLEIE OG BOLIGFORMÅL GNR 83 BNR 5, 13 PLU/BYG/RSORR Rune Sør-Reime Saksnummer Utvalg Møtedato / Miljø- og utviklingsutvalget - byggesak 102/09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Tidligere behandlinger: Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 83/09 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Søknad av fra Ingar Merli om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-område i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av 1. og 2.etasje i driftsbygning fra landbruksformål til annen næring, kontorer, lager, bod og wc og/eller boligformål, leiligheter. Vedtaktet er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. Are Tomasgard (Ap) la på vegne av alle frem følgende fellesforslag: Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Avstemmingen: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Side 18 av 77

19 Sak 102/09 Vedtak: Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 47/09 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Søknad av fra Ingar Merli om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-område i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av 1. og 2. etasje i driftsbygning fra landbruksformål til annen næring, kontorer, lager, bod og wc og/eller boligformål, leiligheter. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. Mona Øyen (Ap) på vegne av alle satte frem følgende utsettelsesforslag: Vi foreslår at saken utsettes til sak 44/09 har vært ute på høring og behandles på M/U-møte i september. Avstemmingen: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 19 av 77

20 Sak 102/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/1514 Sakstittel: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING AV 1. OG 2. ETASJE AV DRIFTSBYGNING TIL ANNEN NÆRING/UTLEIE OG/ELLER BOLIGFORMÅL/LEILIGHETER GNR 83 BNR 5, 13 K-kode: Saksbehandler: Rune Sør-Reime Innstilling: Søknad av fra Ingar Merli om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-område i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av 1. og 2. etasje i driftsbygning fra landbruksformål til annen næring, kontorer, lager, bod og wc og/eller boligformål, leiligheter. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i område avsatt til landbruks-, naturog friluftsområde, for bruksendring av deler av 1. og 2. etasje i eksisterende driftsbygning fra landbruksformål til annen næring, kontorer, bod og wc og/eller boligformål, leiligheter. Vedlegg: 1. Oversiktskart i målestokk 1: Kopi av innsendt søknad om dispensasjon fra Husrådgiveren v/ Frank Aasheim, datert Nedfotografert kopi av innsendt plantegning med lokalene i 2. etasje det søkes om dispensasjon for. (Det er ikke innsendt plantegning av lokalene i 1. etasje som har en annen planløsning) 4. Nedfotografert kopi av innsendt fasadeoppriss med de aktuelle lokalene det søkes om dispensasjon for. 5. Kopi av uttalelse fra PLU, landbruk av Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sakens øvrige dokumenter. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunen har tidligere behandlet saker vedrørende ulovlige forhold på gardstunet og i bygningene på tunet. Det henvises i denne sammenheng til saksutredning til sak 7/09 Klage på vedtak vedrørende Trimlåven m.m. Tiltakshaver har rettet seg etter de pålegg som er gitt, og har arbeidet aktivt for å få bragt all virksomhet på garden i samsvar med plan- og lovverk. Det er innsendt søknad om tillatelse til tiltak fra ansvarlig søker for de bygningsmessige arbeidene som uten tillatelse er utført i bygningen. Søknaden om dispensasjon for bruksendring av lokaler i 1. og 2. etasje på driftsbygningen kan ses på som et ledd i prosessen med å bringe sakene i orden. Lokalene i 1. og 2. etasje er, så langt kommunen har oversikt, pr. dato tomme/ledige. Side 20 av 77

21 Sak 102/09 Miljø- og utviklingsutvalget var på befaring på eiendommen og besiktiget blant annet de aktuelle lokalene i 1. og 2. etasje. Kommunen mottok søknad om dispensasjon fra kommuneplan for bruksendring av lokaler i 1. og 2. etasje fra landbruksformål til annen næring, kontorer, lager, bod og wc og/eller boligformål, leiligheter. Det er denne søknaden som skal behandles i denne saken. Det er også innkommet søknad om dispensasjon for bruksendring av lokalet i kjelleren. Dette legges frem for utvalget i egen sak. Saksopplysninger: Det er tidligere gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av driftsbygningen fra landbruksformål til næringsvirksomhet i form av treningslokaler eiet og drevet av tiltakshaver selv ( Trimlåven ). Det er gitt ferdigattest for disse lokalene. Søker vil ha klageadgang etter forvaltningslovens kap. 6 og plan- og bygningslovens 15 på det vedtaket som Miljø- og utviklingsutvalget fatter i saken. Forhold til eksisterende plandokumenter: Eiendommen ligger i område avsatt til landbruks-, natur-, og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Det er gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for eksisterende virksomhet i Trimlåven. Forhold til gjeldende vedtak: Det er ikke fattet noen vedtak som omfatter eller direkte berører det aktuelle lokalene i 1. og 2. etasje på låven etter at den ulovlige virksomheten i lokalene ble avviklet høsten Se også sak 7/09. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen for kommunen. Drift, vedlikehold: Ingen for kommunen. Bærekraftig utvikling: Bruk av driftsbygninger til andre formål enn det som er direkte knyttet til landbruksdrift vil på sikt kunne svekke mulighetene for forsvarlig drift og ressursforvaltning i primærnæringen ved at annen type virksomhet kan redusere mulighetene for, eller bli til hinder for hensiktsmessig gardsdrift. Bemanningskonsekvenser: Ingen for kommunen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ingen Alternative løsninger: På bakgrunn av uttalelsen fra landbruksmyndigheten om lokalet i kjelleren, -som i første og tredje avsnitt omtaler hele gardsbruket, finner rådmannen at det ikke er grunnlag for å fremme en alternativ løsning. Side 21 av 77

22 Sak 102/09 Vurdering: Innenfor landbruks- natur- og friluftsområder skal det etter gjeldende lovverk ikke være annen virksomhet enn det som er relatert til LNF-formål. Omdisponering av arealer innenfor LNF-områder kan foretas, -og da etter nøye vurdering og med påfølgende revidering av kommuneplanens arealdel. LNF-områdene er underlagt strengt vern, ikke minst for å sikre at arealene brukes til landbruksformål med tilhørende virksomhet. Å tillate omdisponeringer til andre formål ved dispensasjoner relatert til det enkelte gardsbruk, vil kunne medvirke til å svekke landbrukets stilling innenfor det aktuelle området. Særlig gjelder dette når det søkes om generelle tillatelser som verken er knyttet opp til drift på gardsbruket eller til eier av bruket. I kommuneplanens arealdel er det avsatt egne byggeområder for boligformål og for annen næringsvirksomhet. I dette ligger det ikke at all næringsvirksomhet vil være i strid med formålet for LNF-områder; det vil for eksempel være anledning til utvikling og etablering av landbruksbasert næringsvirksomhet innenfor reiseliv, gardsturisme, opplevelse, m.m. (Landbruk pluss). Bruksendring av hele eller deler av driftsbygninger til generell næringsvirksomhet vil kunne medføre vesentlig økning i trafikk til og fra eiendommen med større belastning på felles avkjørsel fra fylkesveg 260. Det er i søknaden ikke oppgitt konkret hva slags næringsvirksomhet som er tenkt i lokalene. Rådmannen kan ikke se at det er rom for å gi dispensasjon til etablering av slik ny virksomhet på garden. Bruksendring av hele eller deler av driftsbygninger til boligformål/leiligheter vil også være i strid med landbrukslovgivningen og kommuneplanen. Rådmannen kan ikke se at det er rom for å gi dispensasjon til etablering av flere boenheter på garden. Rådmannen anbefaler at lokalene i 1. og 2. etasje opprettholdes til bruk som del av driftsbygning i landbruket. Utskrift av saken til: Saksbehandler. Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 22 av 77

23 Sak 103/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 103/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 08/3749 Saksbehandler: K-kode: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR INNREDNING AV NÆRINGSLOKALE I DRIFTSBYGNING GNR 83 BNR1 PLU/BYG/RSORR Rune Sør-Reime Saksnummer Utvalg Møtedato / Miljø- og utviklingsutvalget 103/09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Tidligere behandlinger: Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 82/09 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Søknad av fra Hans Kristian Kjærstad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-området i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av driftsbygning fra lager knyttet til eksisterende snekkerbedrift til generelt næringslokale/kontor. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. Are Tomasgard (Ap) la på vegne av alle frem følgende fellesforslag: Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Avstemmingen: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 23 av 77

24 Sak 103/09 Sak 82/09, 83/09 og 84/09 utsettes til etter at saken om retningslinjer for bruk av driftsbygninger er avklart. Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 46/09 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Søknad av fra Hans Kristian Kjærstad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-område i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av driftsbygning fra lager knyttet til eksisterende snekkerbedrift til generelt næringslokale/kontor. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. Mona Øyen (Ap) på vegne av alle satte frem følgende utsettelsesforslag: Vi foreslår at saken utsettes til sak 44/09 har vært ute på høring og behandles på M/U-møte i september. Avstemmingen: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Vi foreslår at saken utsettes til sak 44/09 har vært ute på høring og behandles på M/U-møte i september. Side 24 av 77

25 Sak 103/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 08/3749 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR INNREDNING AV NÆRINGSLOKALE I DRIFTSBYGNING GNR 83 BNR 1, 7 Rune Sør-Reime Innstilling: Søknad av fra Hans Kristian Kjærstad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser til arealdel LNF-område i Sørum kommune avslås. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av driftsbygning fra lager knyttet til eksisterende snekkerbedrift til generelt næringslokale/kontor. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 7, samt gjeldende forskrifter til plan- og bygningsloven. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i område avsatt til landbruks-, naturog friluftsområde, for bruksendring av deler av eksisterende driftsbygning fra lager knyttet til eksisterende snekkerbedrift til generelt næringslokale/kontor. Vedlegg: 1. Oversiktskart i målestokk 1: Kopi av innsendt søknad om dispensasjon fra Løvberg Bygg AS, datert Kopi av innsendt oversiktskart i målestokk 1: Nedfotografert kopi av innsendt plantegning med de aktuelle lokalene det søkes om dispensasjon for i 2. etasje, vist på Loftsplan. 5. Kopi av innsendt brev datert hvor den delen av dispensasjonssøknaden som gjelder bruksendring til boligformål trekkes tilbake. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sakens øvrige dokumenter. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunen fikk epost fra Østre Romerike Brann- og redningsvesen med opplysninger om mulig ulovlig innredning av boenheter i driftsbygningen på Ruud gård, Trondheimsvegen 306. Se oversiktskart, vedlegg 1. Kommunen sendte på grunnlag av dette et brev til tiltakshaver datert med krav om redegjørelse for de faktiske forhold. Tiltakshaver Hans Kristian Kjærstad sendte brev til kommunen datert med opplysninger om innredning og bruk av lokaler i 2. etasje i eksisterende driftsbygning til leilighet og til næringsformål. Det ble opplyst at ulovlig bruk av lokalene var bragt til opphør, og at man ønsket å fremme søknad om dispensasjon for bruksendring, og eventuelt påfølgende søknad om tiltak for de ulovlig utførte byggearbeidene. Side 25 av 77

26 Sak 103/09 Kommunen ga i svarbrev av tiltakshaver anledning til å sende inn søknad i ettertid for tiltaket, og ga samtidig en frist til for retting av ulovlig bruksendring. Kommunen avholdt forhåndskonferanse med søker og tiltakshaver den I dette møtet understreket kommunen at man ikke kunne se at dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kunne vedtas av administrasjonen med delegert myndighet, og at saken derfor må avgjøres av Miljø- og utviklingsutvalget. Søker sendte brev datert med søknad om utsettelse av fristen for retting av ulovlig bruksendring. Kommunen ga i brev av utsettelse av fristen til Fristen er oversittet, men kommunen har ikke funnet det formålstjenlig å gå videre med dette før saken har vært til politisk behandling. Kommunen mottok søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring fra lager tilknyttet eksisterende næringsvirksomhet til generelt næringsareal/kontor. Se vedlegg 2. Kommunen mottok brev fra søker hvor søknadens del om bruksendring til boligformål trekkes tilbake. Se vedlegg 5. Saksopplysninger: Det er tidligere gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av driftsbygningen i underetasje fra landbruksformål til næringsvirksomhet i form av snekkerbedrift eiet og drevet av tiltakshaver selv. Det er gitt rammetillatelse og igangsettingstillatelse for disse lokalene. Det er gitt igangsettingstillatelse for utstillingsarealer etc. i 1. etasje og lager i 2. etasje. Se vedlegg 4. Søker vil ha klageadgang etter forvaltningslovens kap. 6 og plan- og bygningslovens 15 på det vedtaket som Miljø- og utviklingsutvalget fatter i saken. Forhold til eksisterende plandokumenter: Eiendommen ligger i område avsatt til landbruks-, natur-, og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunen har i brev av gitt tiltakshaver anledning til å sende inn søknad for tiltaket i ettertid. Det er i samme brev gitt varsel om pålegg om retting i medhold av plan- og bygningslovens 113 av ulovlig bruksendring av arealer i 2. etasje fra landbruksformål til næring og leilighet dersom det ikke blir innsendt søknad om tillatelse for tiltaket eller arealene ikk er tilbakeført til opprinnelig utforming innen Det er også gitt varsel om tvangsmulkt i medhold av pbl. 116a. Kommunen har gitt utsettelse av fristen til Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen for kommunen. Drift, vedlikehold: Ingen for kommunen. Bærekraftig utvikling: Bruk av driftsbygninger til andre formål enn det som er direkte knyttet til landbruksdrift vil på sikt kunne svekke mulighetene for forsvarlig drift og ressursforvaltning i primærnæringen ved at annen type virksomhet kan redusere mulighetene for, eller bli til hinder for hensiktsmessig gardsdrift. Side 26 av 77

27 Sak 103/09 Bemanningskonsekvenser: Ingen for kommunen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ingen Alternative løsninger: Et alternativ kan være at Miljø- og utviklingsutvalget fatter et vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til generell næringsvirksomhet. Det er svært uvanlig å gi en slik dispensasjon, og det vurderes av rådmannen å være uheldig at man eventuelt gir en slik åpen tillatelse. Ikke engang reguleringsplaner opererer med slike åpne arealformål som generell næringsvirksomhet uten nærmere angivelse av hva slags næringsvirksomhet som kan tillates, og rådmannen vil derfor sterkt fraråde at det gis en slik dispensasjon da konsekvensene over tid av tillatelse til slik generell næringsvirksomhet er umulig å forutse. Et annet alternativ kan være at Miljø- og utviklingsutvalget fatter et vedtak om at søknad av om dispensasjon skal innvilges med bestemte vilkår. Det kan gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av deler av driftsbygning fra lager knyttet til eksisterende snekkerverksted til næringslokale/kontor på det vilkår at bruken fortsatt skal være knyttet til snekkerverkstedet. Et slikt vedtak vil innebære bruksendring av lokaler snekkerverkstedet allerede har fått dispensasjon for å benytte til lager, og vil kunne betraktes som en omdisponering av bedriftens eksisterende lokaler. Dersom miljø- og utviklingsutvalget ønsker å fremme en alternativ innstilling, må det fremgå av vedtaket hvilke særlige grunner utvalget har vektlagt ved sin vurdering av grunnlaget for å innvilge dispensasjonen. Vurdering: Rådmannen har vurdert det som uaktuelt å tillate bruksendring av hele eller deler av driftsbygninger til leiligheter/beboelse. Leiligheter i driftsbygninger på gardsbruk vil være i strid med plan- og bygningsloven og landbrukslovgivningen. Søker har den trukket sin søknad om bruksendring til boligformål, og det skal derfor ikke tas stilling til denne typen bruksendring i denne saken. Innenfor landbruks- natur- og friluftsområder skal det etter gjeldende lovverk ikke være annen virksomhet enn det som er relatert til LNF-formål. Omdisponering av arealer innenfor LNF-områder kan foretas, -og da etter nøye vurdering og med påfølgende revidering av kommuneplanens arealdel. LNF-områdene er underlagt strengt vern, ikke minst for å sikre at arealene brukes til landbruksformål med tilhørende virksomhet. Å tillate omdisponeringer til andre formål ved dispensasjoner relatert til det enkelte gardsbruk, vil kunne medvirke til å svekke landbrukets stilling innenfor det aktuelle området. Særlig gjelder dette når det søkes om generelle tillatelser som verken er knyttet opp til drift på gardsbruket eller til eier av bruket. I kommuneplanens arealdel er det avsatt egne byggeområder for annen næringsvirksomhet. I dette ligger det ikke at all næringsvirksomhet vil være i strid med formålet for LNF-områder; det vil for eksempel være anledning til utvikling og etablering av landbruksbasert næringsvirksomhet innenfor reiseliv, gardsturisme, opplevelse, m.m. (Landbruk pluss). Bruksendring av hele eller deler av driftsbygninger til generell næringsvirksomhet vil kunne medføre vesentlig økning i trafikk til og fra eiendommen med større belastning på felles avkjørsel fra fylkesveg Side 27 av 77

28 Sak 103/ Søker har oppgitt at eiendommen har to avkjørsler fra fylkesvegen. Statens vegvesen har krevd at avkjørselen mot øst skulle stenges og at felles avkjørsel mot vest skal benyttes. Det er i dispensasjonssøknaden ikke opplyst konkret hva slags næringsvirksomhet/kontor som ønskes i lokalene og søknaden blir derfor behandlet som en søknad om bruksendring til generell næringsvirksomhet/kontor. Rådmannen kan ikke se at det er rom for å gi dispensasjon til etablering av slik ny virksomhet på garden. Det er tidligere gitt dispensasjon for bruksendring av deler av driftsbygningen til konkret næringsvirksomhet knyttet til gardens eier, snekkerverksted med tilhørende kontor, utstillingsareal og lager. Dette er blitt vurdert som et positivt tilskudd til gardsdriften. Rådmannen anbefaler at lagerlokalene i 2. etasje tilbakeføres til godkjent bruk til lagerformål i forbindelse med tidligere godkjent snekkerverksted. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 28 av 77

29 Sak 104/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 104/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/3454 Saksbehandler: K-kode: KLAGE OVER TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ENEBOLIG PÅ GNR 125 BNR 149 GULSPURVLIA 10 PLU/BYG/HBALT Hans Olav Balterud Saksnummer Utvalg Møtedato / Miljø- og utviklingsutvalget - byggesak 104/09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget - byggesak Administrasjonens innstilling: Kommunen kan ikke se at klagen inneholder momenter som tilsier en omgjøring av vårt vedtak av om tillatelse til oppføring av enebolig i Gulspurvlia 10. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse i henhold til forvaltingslovens kapittel 6 og plan- og bygningsloven s(2008) 1-9. Tidligere behandlinger: Side 29 av 77

30 Sak 104/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: KLAGE OVER TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ENEBOLIG PÅ GNR 125 BNR GULSPURVLIA 10 Hans Olav Balterud Innstilling: Kommunen kan ikke se at klagen inneholder momenter som tilsier en omgjøring av vårt vedtak av om tillatelse til oppføring av enebolig i Gulspurvlia 10. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse i henhold til forvaltingslovens kapittel 6 og plan- og bygningsloven s(2008) 1-9. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Kommunens tillatelse til oppføring av enebolig i Gulspurvlia 10 på Orderudfeltet er påklaget av naboer i Svartrosttoppen 17. Klager viser til at nybygget vil få direkte innsyn og oversikt over store deler av deres hus og utearealer og dette vil innvirke kraftig inn på deres trivsel. Ulempen kan enkelt unngås ved å senke bygget noe. Rådmannen bemerker at klagen er en videreføring av de merknadene som kom inn i forbindelse med nabovarsling og er således tidligere vurdert av kommunen. Rådmannen finner at det for tiltaket er gjort en god avveining mellom høydeplassering, grad av terrenginngrep og hensynet til naboer og anbefaler at klagen ikke tas til følge. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Situasjonsplan 3. Tegninger 4. Tillatelse til tiltak, Gulspurvlia 10 av Klage av Kommunens svar på henvendelse av Tillatelse til tiltak, Gulspurvlia 8 av Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter og korrespondanse Saksutredning: Bakgrunn for saken: Den ga kommunen tillatelse til oppføring av enebolig i Gulspurvlia 10. (vedlegg 4) Tillatelsen omfatter også oppføring av garasje, men det er ennå ikke tatt stilling til endelig plassering av denne. Det forelå to protester til tiltaket. Begge ble vurdert og kommentert i forbindelse med saksbehandlingen. Byggetillatelsen er begrunnet ut fra at tiltaker er i samsvar med gjeldende regelverk og reguleringsbestemmelser. Side 30 av 77

31 Sak 104/09 Saksopplysninger: Den mottok kommunen en e-post fra naboene i Svarttrosttoppen 17. (vedlegg 5) Det framkom verken av overskrift eller innhold at brevet var en klage. Kommunen besvarte de spørsmålene som ble stilt i brev av (vedlegg 6) Den mottok kommunen så e-post fra naboene i Svarttrosttoppen 17 der det opplyses om at e-posten av var ment som en klage. Ansvarlig søker og tiltakshaver er underrettet om klagen, men har i telefonsamtale samtykket til videre behandling av klagesaken uten at de har uttalt seg spesifikt til klagen. Forhold til eksisterende plandokumenter: Eiendommen omfattes av reguleringsplan nr 129 for Orderudåsen sør og er avsatt til byggeområde for bolig. Forhold til gjeldende vedtak: Det klages over kommunens byggetillatelse av vedrørende høydeplassering av bygget. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Ingen Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Vurdering: Kommunen forstår klagen som en klage over kommunens tillatelse til høydeplassering av eneboligen definert som overkant gulv på kote 129,9 som omsøkt. I klagen stilles det spørsmål ved hvordan kommunen kunne tillate en plassering av bygg slik det er gjort i Gulspurvlia 8. Her er det ikke tatt hensyn til eksisterende bebyggelse og denne uheldige plasseringen har blitt førende for plasseringen av bygget i Gulspurvlia 10 som det nå klages over. Det er lagt ved foto som viser dette. Klager viser til at nybygget vil få direkte innsyn og oversikt over store deler av deres hus og utearealer og dette vil innvirke kraftig på deres trivsel. Ulempen kan enkelt unngås ved å senke bygget noe. I forvaltningslovens bestemmelser om klageadgang i 33 står det at underinstansen, det vil si det organet eller den instansen som først fattet vedtaket, skal foreta de undersøkelsene klagen gir grunn til. Kommunen anser at klagen er en videreføring av de merknadene som kom inn i forbindelse med nabovarslingen og at merknadene er vurdert i forbindelse med søknadsbehandlingen. Kommunen kan ikke se at det er anført nye momenter som tidligere ikke har vært kjent for kommunen. Side 31 av 77

32 Sak 104/09 Bakgrunn for godkjent høydeplassering av bygg i Gulspurvlia 8: Når det gjelder godkjent høydeplassering for Gulspurvlia 8, vises det til kommunens svarbrev til klager av og begrunnelsen slik det framkommer av vedtaket med godkjennelse for bygget for Gulspurvlia 8. (vedlegg 7) Her framkommer det at kommunen var klar over utfordringer med tilpasning til bolig i Gulspurvlia 6 grunnet høydeforskjellene på tomta i Gulspurvlia 8. I vår vurdering foretok kommunen en vekting mellom de ulike hensynene hvor vi så at en senking av bygget ville gi en noe bedre tilpasning til nabobygget i sør, men medføre vesentlig større terrenginngrep og utfordringer i forhold til terrengutforming i bakkant mot naboer i Svarttrosttoppen. Etter en konkret vurdering av de ulike hensynene fant vi å godkjenne en plassering som omsøkt. Kommunen fant her å måtte legge særlig vekt på at huset i Gulspurvlia 6 er vesentlig lavere enn hva som kan forventes ut fra gjeldende reguleringsbestemmelser. Dette ble også påpekt i forbindelse med kommunens saksbehandling av denne byggesaken i Gulspurvlia 10: Tiltaket befinner seg innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser med hensyn til byggets høyde hvor bestemmelsene fastsetter en gesimshøyde på maks 6 meter og en mønehøyde på 8 meter. Etter plan- og bygningslovens 70 nr 1 er kommunen gitt myndighet til å godkjenne bygningers plassering, også høydeplassering. I forarbeidene til plan- og bygningsloven i Ot.prp. nr 27 for om høydefastsettelse framgår det at kommunen under behandling av en byggesøknad skal se til at trivsels- og miljømessige forhold ikke blir vesentlig skadelidende. Kommunaldepartementets rundskriv H-18/90 slår imidlertid fast at bestemmelsen skal praktiseres slik at tiltakshavers ønske om plassering imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler mot dette. Bygningsmyndighetene må derfor foreta et skjønn mht hva som kan utgjøre en betydelig ulempe for naboene, og avveie tiltakshavers ønsker i forhold til disse ulempene. Kommunen viser her til de vurderingene som framgår av vedtaket. Etter en konkret vurdering av de naturgitte forholdene, avstanden til øvrige boliger i Svarttrosttoppen og Høglivegen, samt gjeldende reguleringsbestemmelser med hensyn til tillatte høyder, kan ikke kommunen se at det foreligger grunnlag for å avslå omsøkt plassering og utforming. Gjeldende byggegrenser og tomtegrenser gjør at boligen blir trukket godt sør for boligen i Svarttrosttoppen 17 og for Svarttrosttoppen nr 15 sin del er bygget kun plassert foran garasjen. En ytterligere senking av bygget vil oppfattes som positivt av naboer, men medføre behov for vesentlig større terrenginngrep og utfordringer i forhold til terrengutforming i bakkant og utearealer for boligen skal føres opp. Etter en vekting av disse ulike hensynene finner vi å godkjenne høydeplasseringen som omsøkt. Det er her også lagt vekt på at bygget fremstår med et moderat uttrykk i seg selv. Kommunen forutsetter imidlertid at ansvarlig søker er oppmerksom på dette forholdet og ved endelig plassering av bygget på stedet, søker å plassere dette så lavt som mulig terrenget og i forhold til vegen. Etter en ny gjennomgang av sakene som både gjelder Gulspurvlia 8 (ikke gjenstand for klagebehandling her) og for Gulspurvlia 10 fastholder kommunen sin vurdering av at ulempene som anføres av naboer ikke i tilstrekkelig grad hjemler en omgjøring av vedtaket med krav om ytterligere senking av bygget. Klagen tas ikke til følge. Side 32 av 77

33 Sak 104/09 Utskrift av saken til: Hans Olav Balterud Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen. Tveranger Side 33 av 77

34 Sak 105/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 105/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/4499 Saksbehandler: K-kode: OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID FOR AVLØPSRENSEANLEGG SØR FOR SØRUMSAND PLU/PLAN/AGS Anne Grindal Søbye Saksnummer Utvalg Møtedato 105/09 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Det gis tilslutning til at Sørum kommunalteknikk KF starter detaljregulering av område ved Vestbyvegen (Tangen/Vatterud), del av gnr. 45 bnr.1 med hjemmel i plan- og bygningslovens Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av kommunalt avløpsrenseanlegg. Ved varsel om oppstart medtas arealer for adkomst samt arealer for alternative plassering av anlegget. Planen skal i hht. plan og bygningslovens 12-3, 3.ledd konsekvensutredes etter 4-2. Det understrekes at kommunen først når planforslag med konsekvensutredning er utarbeidet, inkludert vurderinger av alternativer, kan ta stilling til om nytt renseanlegg vil bli anbefalt lokalisert ved Tangen/Vatterud. Tidligere behandlinger: Side 34 av 77

35 Sak 105/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID FOR AVLØPSRENSEANLEGG SØR FOR SØRUMSAND Anne Grindal Søbye Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørum kommunalteknikk KF starter detaljregulering av område ved Vestbyvegen (Tangen/Vatterud), del av gnr. 45 bnr.1 med hjemmel i plan- og bygningslovens Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av kommunalt avløpsrenseanlegg. Ved varsel om oppstart medtas arealer for adkomst samt arealer for alternative plassering av anlegget. Planen skal i hht. plan og bygningslovens 12-3, 3.ledd konsekvensutredes etter 4-2. Det understrekes at kommunen først når planforslag med konsekvensutredning er utarbeidet, inkludert vurderinger av alternativer, kan ta stilling til om nytt renseanlegg vil bli anbefalt lokalisert ved Tangen/Vatterud. Sørum kommunalteknikk KF ber om klarsignal for igangsetting av planarbeid for regulering av areal for nytt avløpsrenseanlegg ved Sørumsand. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Brev av fra Sørum kommunalteknikk KF Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Kommunestyret sak 63/09 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum kommunalteknikk KF forespør om oppstart av regulering for avløpsrenseanlegg sør for Sørumsand. Det kan være aktuelt med et samarbeid med Gjerdrum og Fet om et nytt stort renseanlegg, mulig overføring av Frogner rensedistrikt fra NRA, samt overføring av rejektvann fra Krogstad Miljøpark som også medfører nedlegging av Hogset renseanlegg. Overføring av rejektvann fra Krogstad vil uansett utløse krav om biologisk rensetrinn på Sørumsand renseanlegg for å overholde utslippskravene fra fylkesmannen. Saksopplysninger: Arealet er foreslått fordi det ligger utenfor tettbebyggelsen, men samtidig så nært Sørumsand at det unngås lange overføringsledninger. Forespørselen gjelder et område på ca. 10 daa ved enden av Vestbyvegen nær jernbaneundergangen ved Tangen/Vatterud. Rådmannen har innhentet følgende bakgrunnsfakta om området: Side 35 av 77

36 Sak 105/09 Landskap og jordbruk: Arealet er ravinert, og består delvis av innmarksbeite, delvis av dyrket mark. På jordressurskartet er toppen av ravinen er vist som jordbruksareal med svært høy verdi, mens beitearealene har lav verdi. Biologisk mangfold: Arealet grenser inn mot 2 evjer til Glomma. Disse er avmerket som områder med prioriterte naturtyper. Den nordre evja er registrert som lokalt viktig for plantelivet, mens den søndre evja er en del av et større sammenhengende område av Glomma som er svært viktig for fuglelivet. Nord for Tangen er en fiskeplass. Nabobebyggelse og kulturminner: Nærmeste naboer er en liten ubebodd enebolig med 2 uthus på gnr.42 bnr.86, samt en liten driftbygning oppført i 1984 på gnr.45 bnr.1. Sørover langs Glomma ligger en rekke fritidsboliger, hvorav flere er oppført før 1900 og har vært brukt som fløterhytter. Tømmerlensene i Glomma ligger rett vest for eiendommen. Friluftsliv: Fra turstien langs Glomma fra Sørumsand sentrum er Vestbyvegen mye brukt for rundturer via Østby gårdene eller via Lystadmoen. På kommuneplanen er en videreføring av turstien langs Glomma markert med framtidig turveg. Forholdet mellom et eventuelt renseanlegg i dette området, friluftsliv og en framtidig turveg må være sentralt i planarbeidet. Det kan være aktuelt med rekkefølgebestemmelse til reguleringsplanen om å realisere turstien. Grunnforhold: Det er ikke avmerket faresone for kvikkleireras innenfor planarealet, men det er faresoner m. sør og øst for området. Avmerkede fareområder gjelder bare store ras (over 10 daa) og kvartærgeologiske kart viser at grunnen består av leire og elvesandavsetninger. Grunnforholdene må undersøkes nærmere før 1.gangsbehandling av planforslaget. Andre forhold: Sørum kommunalteknikk KF har opprettet dialog med grunneier for gnr.45 bnr.1. Planen vil bli en detaljregulering i hht. plan- og bygningslovens 12-3, 5-årstidsfristen for gjennomføring vil ikke gjelde, siden tiltaket er i offentlig regi. Plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger stiller krav om konsekvensutredning. Plan- og bygningsloven: Detaljregulering (..) Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2 andre ledd Planbeskrivelse og konsekvensutredning (..) For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, Side 36 av 77

37 Sak 105/09 skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Forhold til eksisterende plandokumenter: I kommuneplan for Sørum er området avsatt til landbruk, natur- og friluftsliv. Renseanlegget er således i strid med kommuneplanen. Innspillet om behov for areal til renseanlegg kom også i forbindelse med kommuneplanrevisjonen, men da mer som et varsel om at foretaket var i tidlig fase med å vurdere plassering av nytt renseanlegg, og at dette området var svært aktuelt dersom løsningen skulle bli at SKT KF bygde nytt renseanlegg i Sørum. I grønnstrukturkartet for Sørum (vedlegg til kommuneplanen 2009) er Vestbyvegen vist som en viktig gangforbindelse til turområdene. I grønnstrukturplanen fremheves at kommunen har et betydelig nasjonalt og regionalt ansvar for å ta vare på mudderbanker (særlig langs Glomma) pga. dyre- og planteliv som er sjeldent og i noen tilfeller truet. Det er viktig å bevare yngledammer for amfibier og sikre sammenhengende lauvskogsområder med stort innslag av døde og døende trær langs de store vassdragene (Glomma, Åa og Rømua) og hindre fysiske inngrep og utfyllinger av grunne områder i Glomma. I grøntstruktur Romerike (Akershus fylkeskommune 2002) er Glomma ved Sørumsand registert som et kulturmiljø av nasjonal og regional verdi, med automatisk fredede kulturminner. Landområdet sør for Sørumsand er registert som et sammenhengende kulturlandskap/kultur- miljø som har lokal verdi. Kommunedelplan hovedplan avløp (kommunestyresak 73/02): Det skal tilstrebes at Glomma skal være kommunens eneste resipient for avløpsvann fra kommunale anlegg. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyret sak 63/09: Sørum kommunalteknikk KF arbeider videre med å kartlegge om det er mulig å få realisert et nytt renseanlegg sør for Sørumsand Økonomiske konsekvenser: Utredes som egen sak. Bærekraftig utvikling: Forbedret rensning av avløpsvannet og utslipp til store resipienter er viktig for å ivareta vannkvaliteten. Flytting av renseanlegget ut av sentrale Sørumsand er positivt for omkringliggende beboere, og åpner muligheter for annen bruk av eiendommen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet : Får saken tilsendt ved varsel om oppstart og ved offentlig ettersyn Rådet for funksjonshemmede: Får saken tilsendt ved varsel om oppstart og ved offentlig ettersyn Andre råd/utvalg: Evt. BUKS i fh. barn og unges interesser. Alternative løsninger: Konsekvensutredningen må redegjøre nærmere for alternative plasseringer av renseanlegget og adkomstmulighetene. 0-alternativet med å beholde og oppgradere Sørumsand renseanlegg der det nå ligger skal også utredes. Vurdering: Forholdet til kommuneplanen: Områder avsatt til LNF- formål skal normalt først endres gjennom en kommuneplanprosess der arealbruken vurderes i et helhetlig perspektiv. Kommuneplanen ble vedtatt Side 37 av 77

38 Sak 105/09 Det er imidlertid mulig å regulere området til utbyggingsformål uten forutgående endring av kommuneplanen når det er viktige hensyn som taler for det. Utbygging av et nytt kommunalt renseanlegg må ha mer langsiktig tidsperspektiv enn 12 årsperspektivet i kommuneplanens bindende arealdel. I forbindelse med kommuneplanrulleringen er 30-årsperspektivet utredet, de foreslåtte strategiene er fortetting og utvikling av sentrumsnære boligområder mot øst/sør-øst. Områdende vest for Vestby er ikke foreslått som framtidig areal for boliger. Det er en viktig forutsetning at renseanlegget ikke skal bli innhentet av ny boligbebyggelse nær opp til anlegget. Vurdering av krav til konsekvensutredning: Omdisponering av LNF-område til kommunalteknisk virksomhet (utbyggingsformål) er et vesentlig avvik fra vedtatt kommuneplan, jmf. plan- og bygningslovens Reguleringsplanen vil kunne få vesentlige virkninger for miljø- og samfunn. Tiltaket må derfor konsekvensutredes i hht. plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredning etter rådmannens vurdering. Krav om konsekvensutredning er en prosessuell avgjørelse som ikke kan påklages. Planavgrensning: Forslag til avgrensning av reguleringsforslaget fremgår av vedlegg 3 fra forslagstiller SKT KF. Det er avmerket et noe større område enn det SKT KF forventer blir det endelige arealet for reguleringsplanen. For å holde mulighetene for alternative løsninger åpne, foreslår rådmannen at et større areal medtas ved varsel om oppstart enn hva som fremkommer av forespørselen fra Sørum kommunalteknikk KF. Dersom konsekvensutredningen for eksempel konkluderer med at renseanlegget bør plasseres lenger bort fra våtmarksområdene, bør oppstartsvarselet gi rom for å gå videre med forskjøvet lokalisering. Plangrensen kan snevres inn ved behandling av planforslaget, dersom det viser seg hensiktsmessig. Vegadkomst er ikke vist i oversendelsen fra foretaket, men alternative adkomster via Østby, Lystad eller Vestby medtas i planområdet ved varsel om oppstart. Utredninger: Sammen med varsel om oppstart må Sørum kommunalteknikk KF legge ut til høring forslag til planprogram for konsekvensutredningen. Konsekvenser for følgende forhold må utredes nærmere: - Jordvern og forhold til landbruksdrift - Landskapsvern og naturvern/biologisk mangfold - Grunnforhold (må undersøkes og evt. avbøtende tiltak må fastsettes før planforslaget 1.gangsbehandles) - Trafikk og adkomst/avkjøringsforhold - Kulturminnevern og kulturlanskapsverdier - Friluftsliv/områdets bruk som turområde og hytteområde. - Evt.luktproblematikk - Flom - Forurensning - ROS - Alternative plasseringer og dimensjonering utfra mulig samarbeid med nabokommuner. Konsekvensutredningen må redegjøre nærmere for alternative løsninger både mht. samarbeid med nabokommuner og mht. alternative plasseringer av renseanlegget og adkomstmulighetene. 0- alternativet med å beholde/oppgradere Sørumsand renseanlegg der det nå ligger skal også utredes. Planprogram inkl. hvilke temaer som skal utredes fastsettes av Miljø- og utviklingsutvalget som egen sak etter at dette har vært på høring. Det kan vise seg at det er flere temaer som må utredes. Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredning og planforslag. Side 38 av 77

39 Sak 105/09 Konklusjon: Kommunestyret vedtok at SKT KF skulle gå videre med saken for å kartlegge om det var mulig å få realisert et renseanlegg sør for Sørumsand. Kommunestyret har således ikke enda tatt stilling til om nytt renseanlegg helt konkret blir ved Vatterud/Tangen. Rådmannen er positiv til at Sørum kommunalteknikk starter arbeid med regulering. Det understrekes imidlertid at dette må utredes grundig, og andre alternative lokaliseringer må også utredes, i samsvar med kravene til konsekvensutredninger. Først når dette er gjort kan en ta stilling til om den lokaliseringen SKT KF nå peker på kan anbefales og vedtas. Utskrift av saken til: Saksbehandler Daglig leder SKT KF Økonomisjefen Seksjonsleder PLU Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 39 av 77

40 Sak 106/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 106/09 Sakstittel: 2. GANGS BEHANDLING REGULERINGSPLAN G/S-VEG SØRUMSAND - MONSRUDVEGEN Arkivsaknr: 07/3872 Saksbehandler: PLU/PLAN/ISERV Ingunn Pernille Servold K-kode: L12 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 106/09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Eldrerådet /09 Råd for funksjonshemmede /09 Miljø- og utviklingsutvalget /08 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg RV 171 fra Sørumsand til Monsrudvegen, datert , sist revidert med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. Den del av Gatebruksplan for Sørumsand Sentrum, vedtatt og av reguleringsplan for Noractorområdet, vedtatt som overlappes av planforslaget, oppheves. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 (1985). Tidligere behandlinger: Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtedato: Sak: 12/09 Behandling: Rune Sør-Reime redegjorde for saken. Han melder at det på en kort strekning vil være vanskelig å overholde anbefalt 1:20 stigning, uten å berøre grunneiere. Rådet ser ikke på dette som noen stor sak, da det er snakk om en svært kort strekning. Rådet anbefaler Høga Eiendom om at de stenger innkjøringen, da denne er svært uoversiktelig. Ved kryss og overganger forutsetter rådet at det blir gode markeringer og ledelinjer. Vedtak: Råd for Funksjonshemmede har behandlet saken og kommet med følgende bemerkninger: Anbefaler Høga Eiendom å stenge nåværende innkjøring, da denne er svært uoversiktelig. Rådet forutsetter at det blir gode markeringer og ledelinjer ved kryss og overganger. Side 40 av 77

41 Sak 106/09 Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 42/09 Behandling: Avstemmingen: Rådmannens innstilling ble estemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg RV 171 fra Sørumsand til Monsrudvegen, datert , med tilhørende bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn. De deler av gatebruksplan for Sørumsand Sentrum, vedtatt og reguleringsplan for Noractorområdet, vedtatt som overlappes av planforslaget, foreslås opphevet. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-1 Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 16/08 Behandling: Avstemmingen: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 8 stemmer for og 1 stemme mot (FrP). Vedtak: Det gis tilslutning til at det kan jobbes videre med å lage reguleringsplan for gang- og sykkelveg som vist i alternativ 4, langs museumsjernbanen Teritten fra brannstasjonen til passering under Konsvingerbanen, og videre på sydsiden langs rv 171 til Monsrudvegen. Side 41 av 77

42 Sak 106/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 07/ Sakstittel: 2. GANGS BEHANDLING REGULERINGSPLAN G/S-VEG SØRUMSAND - MONSRUDVEGEN K-kode: L12 Saksbehandler: Ingunn Pernille Servold Innstilling: Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg RV 171 fra Sørumsand til Monsrudvegen, datert , sist revidert med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. Den del av Gatebruksplan for Sørumsand Sentrum, vedtatt og av reguleringsplan for Noractorområdet, vedtatt som overlappes av planforslaget, oppheves. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 (1985). For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Statens vegvesen har i samarbeid med Sørum kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg for RV 171 fra Sørumsand til Monsrudvegen. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringsplan 3. Reguleringsbestemmelser 4. Vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak for plankryssing og nærføring til Tertitten 5. Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS, brev av Jernbaneverket, brev av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av Marit Østby Kjensjord og Dag Kjensjord, brev av Ingunn og Roy Nysted, brev av NVE Region Øst, e-post mottatt Sørumsand Industribygg AS v/johnny Nyengen, brev av Akershus fylkeskommune, brev av Vedtak om dispensasjon etter kulturminnelov m/søknad og vedlegg. (vedtak ettersendes) Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Planbeskrivelse med konsekvenser og vedlegg (vedlagt 1.gangsbehandling) se internett Tegningshefte (detaljplan) se internett Sakens øvrige dokumenter Saksutredning: Bakgrunn for saken: Side 42 av 77

43 Sak 106/09 Statens vegvesen og Sørum kommune har i samarbeid fått utarbeidet reguleringsplanforslag for gangog sykkelveg langs rv 171 fra Sørumsand til Monsrudvegen. Formålet med planen er å legge til rette for trafikksikker ferdsel for myke trafikanter og dermed bidra til at flere sykler eller går til fritidsaktiviteter, skole eller arbeid. På lang sikt skal parsellen inngå i en gjennomgående gang- og sykkelveg fra Sørumsand til Aurskog-Høland grense. Saksopplysninger: I møte sak 42/09 vedtok MU å legge ut forslag til reguleringsplan med tilhørende bestemmelser til offentlig ettersyn. Planforslag med bestemmelser har vært utlagt i perioden Planen blir behandlet etter plan- og bygningsloven av 1985, da den ble sendt ut til offentlig ettersyn før ny PBL trådte i kraft. Følgende merknader har kommet: Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS, brev av : Mener trafikksikkerhet og trygg ferdsel for fotgjengere ikke blir ivaretatt slik gang- og sykkelvegen er planlagt forbi brannstasjonen. Når de skal ut med brannbilene bruker de hele den asfalterte bredden (9,5 m). Gang og sykkelvegen blir liggende ytterst på denne plassen og må brukes til manøvreringsareal for brannbilene. ØRBR foreslår å legge gang- og sykkelvegen på det 5 meter brede feltet langs Tertittensporet. Ved flytting av gjerde vil det fortsatt vere 2 meter fra sporet til gjerdet. De opplyser at det er kun 1,5 m fra gjerdet til spor på strekningen fra Europris til stasjonen. Rådmannens kommentar: Fra slutten av eksisterende fortau og nesten frem til kryssing av Kongsvingerbanen er en vanskelig strekning å finne plass til gang- og sykkelveg. Løsningen er valgt for ikke å komme i konflikt med fredet område langs Urskog-Hølandsbanen. Konflikten med utrykningskjøretøy og annen trafikk til og fra brannstasjonen versus myke trafikanter må takles. Brannbilene må bruke deler av gang- og sykkelvegen som manøvreringsareale. Farten vil være lav og det er sjåfører som har spesialutdannelse/-opplæring og høy grad av aktsomhet. Et tiltak kan være varsling (skilt) for brukerne av gang- og sykkelvegen om at utrykning kan forekomme. Jernbaneverket, brev av : Kommenterer at planforslaget forutsetter at gang- og sykkelveg krysser Tertittenbanen i plan ved brannstasjonen. De skriver at siden banen er i drift gjelder Jernbaneverkets tekniske regelverk knyttet til avstander, kryssinger mv. Statens jernbanetilsyn gir normalt ikke tillatelse til nyanlegg som krysser trafikkerte baner i plan. Jernbaneverket kan ikke se at problemstillingen er berørt i planmaterialet og framlegger at det som et minimum i det videre planarbeidet vil vere nødvendig å gjennomføre en ROS-analyse der jernbaneverket deltar. Dette for å identifisere mulige farer med forslag til avbøtende tiltak. Jernbaneverket aksepterer at gang- og sykkelvegen blir liggende nærmere enn 9 meter fra Tertittensporet fordi det er vanskelig å finne andre løsninger. For kulvert under Kongsvingerbanen forutsetter de nært samarbeid mellom tiltakshaver og Jernbaneverket. Rådmannens kommentar: På bakgrunn av Jernbaneverkets uttalelse tok Statens vegvesen initiativet til å lage en ROS-analyse for plankryssing og nærføring til Tertitten. Det ble satt sammen en gruppe med representanter fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Tertitten og Sørum kommune som skulle se på dette. Resultatet er dokumentet Vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak for plankryssing og nærføring til Side 43 av 77

44 Sak 106/09 Tertitten (vedlegg 3). Jernbaneverket har bekreftet i e-post at dette tilfredsstiller nødvendig analyse i planarbeidet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av : Fylkesmannen ber om at det i planbestemmelsene sikres at jordbruksarealets produksjonsevne opprettholdes ved tilbakeføring av midlertidig anleggsområde til jorbruksformål. Dette inkluderer også krav til behandling av matjordlag og tiltak for å unngå erosjon. Rådmannens kommentar: Forholdene Fylkesmannen påpeker i sin uttalelse er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Under 2 Fellesbestemmelser er følgende tatt med: (..)Det skal dokumenteres at overvann håndteres slik at bygging av gang- og sykkelveg ikke medfører økt erosjon på tilgrensende arealer.(..) Under 6 Midlertidig anleggsområde står følgende: (..)Områdene skal istandsettes og tilbakeføres til respektive formål senest 6 måneder etter at anlegget er tatt i bruk.(..) Under 7 Anleggsperioden står følgende: (..)Det skal dokumenteres at eventuelt matjordlag fra planområdet tas av, og at det overskytende brukes på jordbruksareal.(..) Marit Østby og Dag Kjensjord, brev av : De er positive til gang- og sykkelveg til tross for at det innebærer avståelse av hage og landbruksjord og andre ulemper. Til planen har de følgende kommentarer: 1. At bekk i rør, kum og drenering i grensen mellom gbr 124/1 og 124/4 blir ivaretatt i forbindelse med utbyggingen. 2. At stenging av utkjørsel kompenseres som den ulempen det er. 3. At hagen istandsettes slik den var før utbygging, og utegrillplass, trær og busker som ødelegges erstattes. 4. At en borrebrønn som tenkes brukt i forbindelse med vannbåren varme erstattes. 5. Foreslår at det bygges autovern mellom gang- og sykkelveg og veibanen for å unngå flytting av mur og inngrep i deres hage 6. Ønsker at fartsgrensen settes ned til 50 km/t på strekningen både av trafikksikkerhetsmessige årsaker og for å redusere støyen. De ønsker støyskjerming av uteplass og tiltak for å redusere innendørs støy. 7. De ønsker at uthuset rives for å bedre sikten ved utkjøring på Fossumvegen og at nytt uthus bygges på jordet mellom Fossumvegen, Blakervegen og hovedbygning. De forventer at kostnad dekkes av utbygger. 8. Ber om at utvidelse av Fossumvegen gjøres på av ubenyttet areal på andre siden av vegen og ikke enda nærmere bygningene på deres eiendom. 9. De forutsetter at næringstakst legges til grunn for verdisettelse ved overdragelse med tanke på at gang- og sykkelveg er en forutsetning for å bygge ut Fossumjordet. Rådmannens kommentar: 1. Det vil lages løsninger for rør, kummer og drenering mv. som berøres i byggeplanene som utarbeides etter at reguleringsplanen er vedtatt. I 2 Fellesbestemmelser er følgende tatt med: (..)Det skal dokumenteres at overvann håndteres slik at bygging av gang- og sykkelveg ikke medfører økt erosjon på tilgrensende arealer.(..) 2. Områdene skal istandsettes og tilbakeføres til respektive formål senest 6 måneder etter at anlegget er tatt i bruk. 3. Istandsetting er sikra i 6 Midlertidig anleggsområder: (..)Områdene skal istandsettes og tilbakeføres til respektive formål senest 6 måneder etter at anlegget er tatt i bruk::. 4. Se punkt 2 og Flytting av mur er nødvendig for å bedre sikten i krysset RV171 Fossumvegen1 6. Det er utført støyberegninger og boligen til Kjensjord er en av 11 boliger langs parsellen som tiltaket utløser behov for støyskjerming for. Fordi de 11 boligene ligger spredt, er det mest Side 44 av 77

45 Sak 106/09 hensiktsmessig med lokale skjermingstiltak for de enkelte boligene. De lokale støyskjermingstiltakene og eventuelle fasadetiltak må vurderes nærmere i byggeplanfasen. 7. Reguleringsplanen forutsetter ikke riving av bygg. Dette må eventuelt tas i forbindelse med erverv av grunn før utbygging. 8. For å berøre gnr 124 bnr 68 minst mulig i på østsiden i starten av vegen og og gnr 124 bnr 4 minst mulig på vestsiden forbi bygningene, er Fossumvegen lagt inn med en liten bøy i planene. 9. Se punkt 2. Ingunn og Roy Nysted, brev av : Har følgende kommentarer: 1. Forusetter at drenering skjøtes og at utløp ikke blir stengt. 2. Det må lages oversiktlige landbruksavkjøringer over gang- og sykkelvegen. 3. Forutsetter at matjordlaget tilfaller grunneier 4. Forutsetter at næringstakst legges til grunn for verdisettelse ved overdragelse med tanke på at gang- og sykkelveg er en forutsetning for å bygge ut Fossumjordet. 5. Midlertidig anleggsområder skal tilbakeføres i samme stand som før anleggstart. 6. Foreslår å bruke autovern mellom gang- og sykkelveg og veg mellom parsell istedenfor jordvoll for å redusere bruk av dyrka mark. 7. Forutsettes kommunens imøtekommelse på ønske om å fradele 4 tomter i Fossumvegen. Rådmannens kommentar: 1. Det vil lages løsninger for rør, kummer og drenering mv. som berøres i byggeplanene som utarbeides etter at reguleringsplanen er vedtatt. I 2 Fellesbestemmelser er følgende tatt med: (..)Det skal dokumenteres at overvann håndteres slik at bygging av gang- og sykkelveg ikke medfører økt erosjon på tilgrensende arealer.(..) 2. Landbruksavkjøring inn på gnr 124 bnr 1 er regulert med tilfredsstillende frisikt. 3. Se merknad fra Fylkesmannen. Er ivaretatt. 4. Områdene skal istandsettes og tilbakeføres til respektive formål senest 6 måneder etter at anlegget er tatt i bruk. 5. Se merknad fra Fylkesmannen. Er ivaretatt 6. Dette er vurdert nøye og av hensyn til trafikksikkerhet gir det ikke en akseptabel løsning med autovern. 7. Fradeling av tomter utenfor planområdet behandles som egen sak etter søknad og kan ikke kobles opp mot reguleringsplan for gang- og sykkelvegen. NVE Region Øst, e-post mottatt : Forutsetter at geoteknisk vurdering inneholder vurdering av områdestabilitet iht vedlegg 1 i våre retningslinjer NVE Foreslår at konklusjonen i geoteknisk rapport følges opp i bestemmelsene ved at det framgår hvilke krav som stilles til supplerende grunnundersøkelser og tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet med hensyn på kvikkleireskred. Rådmannens kommentar: Den geotekniske vurderingen inneholder ikke vurderinger av områdestabilitet iht vedlegg 1 i retningslinjer NVE Grunnen til dette er at veileder ble gjort tilgjengelig juli 2008, etter at reguleringsarbeid var oppstarta og undersøkelser var utført. Det er foretatt stabilitetsberegninger ved parkering syd for glassbygget (ca profil 150). Ut i fra grunnundersøkelser antas at massen består av fyllmasser av grusig silt over middels fast leire. Beregnet sikkerhetsfaktor er ca 1,3 uten last. Grunnens styrkeegenskaper i dette området er ikke godt Side 45 av 77

46 Sak 106/09 nok dokumentert og sikkerhetsfaktor bør være minimum 1,4. Det er i den geotekniske vurderingen foreslått to aktuelle tiltak: 1. Supplerende grunnundersøkelser 2. Avlastning på toppen av skråning. Det er i planen foreslått å senke terrenget på toppen av skråningen med 1 meter for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. Tiltak nr 2 er altså valgt og det er ikke behov for supplerende grunnundersøkelser. Som det fremgår av NGUs kvikkleire faresonekart, ligger hele parsellen utenfor de områder som på kartet er markert som potensielt skredfarlige kvikkleireområder. Sørumsand Industribygg AS v/johnny Nyengen, brev av : Mener at gang- og sykkelvegen ikke bør ligge der hvor brannbilene må manøvrere for å komme ut av garasjen og at det er god plass på Aurskog-Hølandsbanens areal. Egen kulvert under Kongsvingerbanen anser Nyengen som sløsing med offentlige midler. Han mener at det bør være mulig å finne en løsning med Aurskog- Hølandsbanen og bruke eksisternde kulvert. Han mener Tertitten kjører bare i korte perioder på året og sjelden eller aldri når skolebarn går til og fra skolen. Refererer bl. a til at trikkene på Rådhusplassen kjører på gangareal. Nyengen stiller seg spørrende til at gang- og sykkelvegen må berøre dyrket mark fra Aksel Orderud sitt jorde (gnr 125 bnr1), når vegvesenet har tilgjengelig og udyrka areale på andre siden av bekken. Rådmannens kommentar: Se merknad til Østre Romerike brann- og redningsvesen. Fellers bruk av kulvert for Tertitten og myke trafikanter vil være et problem i forhold til drift og vedlikehold av gang- og sykkelvegen, sikkerhet for myke trafikanter og universell utforming. Den eksisterende kulverten er forholdsvis smal, 3 meter. Den planlagte nye kulverten er 4,5 meter for at det skal være mulig å passere med maskiner for vintervedlikehold mv. Det er ikke ideelt å legge opp til flere treffpunkt enn nødvendig mellom fotgjengere og tog som er trege å starte og stoppe. Framkommelighet og tilgjengelighet for myke trafikanter og vedlikeholdsutstyr blir begrenset av togskinner. Asfaltering i mellom skinnene mv. vil ikke bli godtatt av antikvariske myndigheter i det freda området. I kulverten er det ikke mulig å unngå togtraseèn som du kan velge å gjøre på Rådhusplassen i Oslo. Alternativet med å legge gang- og sykkelvegen langs kanten av Orderudjordet betyr minst inngrep i terrenget og bekkelukking unngås. Tverrprofil i randsonen mellom bekkedal og Orderudjordet Akershus fylkeskommune, brev av og : Side 46 av 77

47 Sak 106/09 Arkeologiske undersøkelser av funn (3 kokegroper og en nedgravning) av automatisk fredete kulturminner i traseen er foretatt. Fylksrådmannen anser reguleringsplanforslaget for ikke å kommer i konflikt med kulturminnelovensbestemmelser om automatsik fredete kulturminnne. Fylkesrådmannen ber likevel om at de som skal utføre arbeid i marka gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. Minner om at i hht 15 i kulturminneloven er inngrep som går lengre enn et normalt vedlikehold ikke tillatt. I den grad planlagt gang- og sykkelveg berører den fredete jernbanetraseen må dette behandles som en dispensasjon fra kulturminneloven. Fylkesrådmannen savner punkt om universell utforming i reguleringsbestemmelser. Rådmannens kommentar: I forbindelse med utvidelse av planovergang over freda område er det søkt om dispensasjon i henhold til Lov om kulturminner 15a ( vedlegg 13 ). Forslag til bestemmelser er oppdatert som forutsatt i søknaden: Utvidelse av planovergang over freda område for Urskog-Hølandsbanen skal opparbeides i samsvar med dispensasjon i medhold av lov om kulturminner 15a. Før utbygging skal det utarbeides byggeplan for overgangen i samråd med fylkeskulturmyndigheter og museumsjernbanen Tertitten. For å ivareta universell utforming som blir etterlyst, er følgende lagt inni forslag til reguleringsbestemmelser, 2 fellesbestemmelser: Områdene skal opparbeides etter prinsipp for universell utforming. Alle gangarealer skal ha asfalt eller annet fast dekke. Avkjørsler og krysningspunkter skal markeres med tversgående ledelinjer, for eksempel med gatestein lagt flusj i asfaltdekket. Lysstolper, skilting og andre faste eller flyttbare innretninger skal plasseres utenfor gangarealene. Planbeskrivelse Prosjektet omfatter bygging av ny gang- og sykkelveg på strekningen Sørumsand - Monsrudvegen. Gang- og sykkelvegen er planlagt med en bredde på 3,0 m, og er plassert på sørsiden av riksvegen. Fra parsellstart ved Sørumsand legges gang- og sykkelvegen på vestsiden av museumsbanen Tertitten og parallelt med denne til og med Kongsvingerbanen som krysses i kulvert. Gang- og sykkelvegen er videre planlagt i randsonen mellom bekkedalen sør for riksvegen og Orderudjordet, fram til gårdsvegen til Orderud. Fra gårdsvegen til Orderud til parsellslutt ved Monsrudvegen er gang- og sykkelvegen foreslått etablert parallelt med riksvegen. I kurven fra gårdsvegen og østover er det foreslått å etablere en voll mellom rv 171 og gang- og sykkelvegen. Forslaget skyldes trafikksikkerhet fordi det er registrert utforkjøringer i denne kurven. Bredde mellom de to vegene vil her være 7,3 m. Langs resten av strekningen vil avstanden mellom riksvegen og gang- og sykkelvegen være 3 m. Av hensyn til trafikksikkerhet foreslås å stenge næringsområdet øst for Fossumvegen for utkjøring direkte til riksvegen og delvis for innkjøring. Det foreslås atkomst til området direkte fra rikvsvegen for kjøretøy med retning fra Sørumsand. Atkomst til lagerlokale foreslås omlagt og stengt mot riksvegen. Ny atkomst til næringsområdet foreslås etablert via Fossumvegen. På grunn av tungtrafikken til og fra næringsområdet, må Fossumvegen utvides og forsterkes. En bolig ved Fossumvegen har atkomst nær krysset med riksvegen. Atkomsten foreslås omlagt. Side 47 av 77

48 Sak 106/09 Vest for Fossumvegen vil planlagt gang- og sykkelveg berøre en eksisterende støttemur av type Trønderblokk. Muren er foreslått flyttet, og plasseres slik at nødvendig frisikt kan etableres for krysset. Ny mur er foreslått etablert som tørrsteinsmur. Driftsavkjørsler Gang- og sykkelvegen planlegges gjennom et jordbruksområde med mange større og mindre jorder. Det er flere landbruksadkomster fra begge sider av riksvegen. For å sikre fortsatt hensiktsmessig drift av jorda ble det avholdt en befaring sammen med de berørte. På bakgrunn av dette er det i planforslaget foreslått opprettholdt tre driftsavkjørsler som vil krysse gang- og sykkelvegen. Konstruksjoner Det er utarbeidet et forprosjekt for kryssing av Kongsvingerbanen i kulvert. Kulverten vil ligge svært nærme kulverten til Tertitten, og det er vektlagt at den nye kulverten harmonerer med den gamle. Kulverten blir ca 11m lang.valgt konstruksjonsløsning er en betongkulvert med hel bunnplate. Lysåpningen er 4,5m x 3m. Veggene er vertikale, og taket er horisontalt. Støyskjerming Det er utført støyberegninger på strekningen. Støyberegningene viser at 11 boliger delvis ligger i rød støysone, med utendørs støynivåer over 65 db. På grunn av spredt beliggenhet og mange enkeltavkjørsler fra rv. 171 vurderes det som mest hensiktsmessig å gjøre lokale skjermingstiltak for de aktuelle boligene. Skjerming i tomtegrensen, tett rekkverk på veranda eller lignende tiltak kan være aktuelle. Det kan også være aktuelt å gjøre tiltak på deler av fasaden til spesielt utsatte boliger. De lokale støyskjermingstiltakene og eventuelle fasadetiltak må vurderes nærmere i byggeplanfasen. Drenering og VA-anlegg Anlegget er planlagt med til dels lukket drenering. På første del av parsellen føres overvann direkte fra sandfangene gjennom fyllingen og ut i bekken mellom rv. 171 og gang- og sykkelvegen. På siste del av parsellen etableres overvannsledninger langs strekningen som fører vannet til eksisterende bekker i området. Vest for gårdsvegen til Orderud krysser gang- og sykkelvegen en 280 mm vannledning. Det må påregnes omlegging av denne. Det er ikke foretatt registreringer av dreneringsanlegget i felt i forbindelse med detaljplanen. Det bør derfor foretas en full gjennomgang av dette i forbindelse med byggeplanarbeidet. Belysning Langs rv. 171 er det i dag kun veglys på strekningen fra Sørumsand til bru over Kongsvingerbanen. Det er i planforslaget foreslått å etablere belysningsanlegg langs gang- og sykkelvegen på hele strekningen. På første del av parsellen følger gang- sykkelvegen en annen trasê enn riksvegen, og det er foreslått å etablere lysmaster med høyde 8 m som settes med en avstand på 40 m. Fra gårdsvegen til Orderud ligger gang- og sykkelvegen parallelt med rv 171, og det er foreslått å etablere et belysningsanlegg som gir tilfredsstillende belysning både på gang- og sykkelvegen og riksvegen. For å få et anlegg som tilfredsstiller dagens normer for veglys, er det foreslått å etablere anlegget på utsiden av gang- og sykkelvegen. Anlegget vil bestå av 12 m høye master plassert med en avstand på ca m på utsiden av gang- og sykkelvegen. Side 48 av 77

49 Sak 106/09 Det etableres en voll med lengde ca 120m mellom rv 171 og gang- og sykkelvegen fra gårdsvegen til Orderud og østover. For å få tilfredsstillende belysning både på gang- og sykkelvegen og riksvegen, er det foreslått å plassere lysmastene oppå vollen på denne strekningen. Midlertidig anleggsområde Det er i planene satt av plass til et anleggsbelte med 8 m bredde langs vegens sørside, i tillegg er det fra Sørumsand til gårdsveg mot Orderud satt av plass til anleggsbelte med varierende bredde på nordsiden av tiltaket. Like øst for tursti mellom riksvegen og gang- og sykkelvegen er det satt av plass til riggområde. Det midlertidige anleggsbeltet og riggområdet skal tilbakeføres til opprinnelig stand etter at anlegget er ferdig. Det er utført en Risiko, sårbarhets- og tiltaksvurdering som ble referert i heftet Planbeskrivelse med konsekvenser som var vedlagt ved 1. gangs behandling. Heftet er tilgjengjengelig på internett. Se vedleggsoversikt. Konsekvenser av planen Miljømessige konsekvenser Det er ikke registrert noen områder med verdifullt arts- eller naturmangfold langs den planlagte gang og sykkelvegen. Traseen ligger hovedsakelig i en smal vegetasjonssone mellom riksvegen og dyrket mark, og det er lite trolig at dette beltet inneholder noen verneverdige arter. Trafikksikkerhet, barn og unges interesser Det er ikke antatt at trafikkbelastningen på riksvegen vil øke som følge av etablering av gang- og sykkelveg langs trasêen. Antallet direkte atkomster vil reduseres som følge av tiltaket. Direkteatkomst til næringsområde ved Fossumvegen, samt atkomst til to boliger i samme område er foreslått stengt. Atkomstene er i stedet foreslått via Fossumvegen. Tiltaket forventes forøvrig ikke å endre situasjonen vesentlig for kjørende. Ved å bygge gang- og sykkelveg mellom Sørumsand og Monsrudvegen, vil sikkerheten bli vesentlig bedre for de myke trafikantene. Planområdet omfattes i dag av to skolekretser, Sørumsand og Haugtun, og det er skoleskyss til Haugtun skole, Sørumsand skole og Bingsfoss ungdomsskole. Ved å etablere gang- og sykkelveg langs riksvegen, vil dette kunne redusere behovet for skoleskyss til Sørumsand skole og Bingsfoss ungdomsskole. Konsekvensene for barn og unge er utelukkende positive. Tilgjengelighet universell utforming Det er tilstrebet en vertikalkurvatur på gang- og sykkelvegen som tilfredsstiller krav til universell utforming. Gang- og sykkelvegen er planlagt med en maksimal stigning på 5 % (1:20). Et unntak er der eksisterende gårdsveg til Orderud gård er planlagt benyttet som en del av gang- og sykkelvegen. Her er stigningen ca. 8 % over en strekning på ca 35m. Gårdsvegen er hevet inn mot krysset med rv. 171, men det var i dette området ikke mulig å etablere tilfredsstillende stigning på grunn av eksisterende atkomst til bolighus. Støy Det er utført støyberegninger for tiltaket. Etablering av en ny gang- og sykkelveg vil ikke medføre endring av støynivået, men Statens vegvesens interne praktisering av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 tilsier at det skal gjennomføres støyreduserende tiltak i de tilfeller utendørs støynivå overskrider L DEN > 65 db på arealer som er opparbeidet til utendørs oppholdsarealer. Side 49 av 77

50 Sak 106/09 Gang- og sykkelvegen utløser behov for støyskjermingstiltak for flere boliger langs parsellen. På grunn av spredt beliggenhet og mange enkeltavkjørsler fra rv. 171 vurderes det som mest hensiktsmessig å gjøre lokale skjermingstiltak for de aktuelle boligene. Skjerming i tomtegrensen, tett rekkverk på veranda eller lignende tiltak kan være aktuelle. Det kan også være aktuelt å gjøre tiltak på deler av fasaden til spesielt utsatte boliger. De lokale støyskjermingstiltakene og eventuelle fasadetiltak må vurderes nærmere i byggeplanfasen. Arealbeslag Eiendomsinngrepet for den planlagte utbyggingen er satt til minimum 1m utenfor skjæringstopp/ fyllingsfot. I tillegg vil det bli utført midlertidige beslag av arealer som er nødvendig for at anlegget skal kunne bygges (midlertidig trafikkareal og riggområde). Bredden på midlertidig trafikkareal er satt til 8m. Disse arealene kan i anleggsperioden benyttes til anleggsareal, lagring av masser og annet materiell. Når anleggsperioden er avsluttet, skal områdene istandsettes og tilbakeføres eier. Det er foreslått at riggområde plasseres på østsiden av turstien som knytter sammen gang- og sykkelvegen og riksvegen (ca pr. 300). Det er utført en foreløpig beregning av arealer som berøres av ny gang- og sykkelveg. Etter kartforretning for ny eiendomsgrense når anleggsarbeidene er ferdig, vil endelig beregning av avstått areal bli foretatt. Erstatning ved grunnavståelse vil bli gitt etter gjeldende regler til de berørte parter. Oversikt over de eiendomsinngrep som er beregnet for anlegget: Jordbruk- og skogbruksareal: 8,98 da Bolig/ hager: 0,65 da Næringsarealer: 1,37 da Offentlige trafikkarealer: 0,45 da Planforslaget medfører ikke riving av bygninger. Berørte grunneiere: GNR BNR EIER(E), HJEMMELSHAVER ADRESSE Hans-Martin Presterud Løkenåsen 31, 1900 Fetsund Jorun Synnøve Stokstad Valsringen 22, 1920 Sørumsand Sørum kommune 1921 Sørumsand 46 8 Sørumsand Industribygg AS 1920 Sørumsand Sørumsand Industribygg AS Blakervegen Sørumsand 46 7 Jernbaneverket PB 4350, 2308 Hamar Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen Pb 59, 1921 Sørumsand Aksel A. Orderud Orderud, 1920 Sørumsand Daniel Sundby Blakervegen 59, 1920 Sørumsand Tommy Magnussen Blakervegen 42, 1920 Sørumsand Laila Helen Randulf Blakervegen 42, 1920 Sørumsand Fride Thorsen Blakervegen 63, 1920 Sørumsand Side 50 av 77

51 Sak 106/ Ingunn A. E. Nysted Blakervegen 104, 1920 Sørumsand Aud Marit Ø. Kjensjord Fossumvegen 1, 1920 Sørumsand Dag T. Kjensjord Fossumvegen 1, 1920 Sørumsand Umatr. Sørum kommune 1921 Sørumsand Gorm Ivan Bryhn Fossumvegen 2, 1920 Sørumsand Høgda Eiendom AS 1920 Sørumsand Høgda Eiendom AS 1920 Sørumsand Lars Martin Orderud Fossum, 1920 Sørumsand Erik Fjellhaug Monsrudvegen 7, 1920 Sørumsand Umatr Sørum kommune Rådhuset, 1920 Sørumsand Halvor Smedsrud Blakervegen 166, 1920 Sørumsand Forhold til eksisterende plandokumenter og vedtak: Planforslaget overlapper en del av av Gatebruksplan for Sørumsand Sentrum, vedtatt og del av reguleringsplan for Noractorområdet, vedtatt De deler av reguleringsplanene som overlappes foreslås opphevet ved vedtak av ny plan. Gang- og sykkelveg på strekningen er i henhold til kommuneplanens arealdel. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det knytta krav om etablering av gang- og sykkelveg langs rv 171 før utbygging av Orderudjordet og Fossumjordet. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen investeringer for kommunen. Gang- og sykkelveger langs riksveger hører under vegvesenets område. Fra årsskifte er det fylkeskommunens ansvar. Drift, vedlikehold: Ingen kostnder for kommunen Bærekraftig utvikling: Gang- og sykkleveg vil føre til trygg ferdsel for myke trafikanter på strekningen og legge til rette for at andelen som velger å gå og sykle vil øke. Bemanningskonsekvenser: Ingen for kommunen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Har tatt planen til etteretning Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Har hatt planen til behandling ved offentlig ettersyn. Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Side 51 av 77

52 Sak 106/09 Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Det ble utarbeidet forprosjekt for trasèvalg for gang- og sykkelvegen. 4 hovedprinsipp ble vurdert. I sak 16/08 i møte vedtok MU traséen som er utgangspunkt for reguleringsplanforslaget. Vurdering: Det har vært et grundig planarbeid og samarbeidet med vegvesenet har fungert godt. I planforslaget som legges frem for behandling er det gjort endringer som er henvist til i rådmannens kommentar under refererte innkomne merknader. Rådmannen anbefaler planen vedtatt Utskrift av saken til: Saksbehandler Ingunn P. Servold Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 52 av 77

53 Sak 107/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 107/09 Sakstittel: FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR ENERGI- OG KLIMAPLAN Arkivsaknr: 09/736 Saksbehandler: PLU/PLAN/AVEIE Anita Veie K-kode: 140 Saksnummer Utvalg Møtedato 107/09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Eldrerådet /09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Kommunestyret /09 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Planprogram for energi- og klimaplan fastsettes uten endringer slik det ble lagt ut til høring. Fastsettelsen skjer med hjemmel i Plan og bygningsloven Tidligere behandlinger: Utvalg: Eldrerådet Møtedato: Sak: 16/09 Behandling: Eldrerådet har behandlet saken Vedtak: Forslag til planprogram for energi- og klimaplan datert , tas til etterretning av eldrerådet. Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 68/09 Behandling: Avstemmingen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn. Side 53 av 77

54 Sak 107/09 Hjemmel for vedtaket er Plan og bygningsloven av 2008, 4-1, og Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 23/09 Behandling: Fra miljø- og utviklingsutvalget forelå slik innstilling: Det vedtas oppstart av energi- og klimaplan for Sørum kommune som kommunedelplan. Planen bekjentgjøres i henhold til plan- og bygningsloven Følgende politiske representanter oppnevnes til prosjektgruppen: 1. Are Tomasgard (Ap), leder 2. Rune Viestad (SV) 3. Mona Øyen (Ap) 4. Ivar Øygarden (H) 5. Tor Slemdal (FrP) Repr. Are Tomasgard (Ap) satte fram slikt endringsforslag til sammensetning av prosjektgruppen: Følgende politiske representanter oppnevnes til prosjektgruppen: Miljø- og utviklingsutvalgets medlemmer. Repr. Jan Erland Tønnessen (V) satte fram slikt tilleggsforslag til sammensetning av prosjektgruppen: Følgende politiske representanter oppnevnes til prosjektgruppen i tillegg til miljø- og utviklingsutvalgets medlemmer: Én representant for Venstre og én for KrF. Repr. Are Tomasgard (Ap) endret sitt forslag til sammensetning av prosjektgruppen slik: Følgende politiske representanter oppnevnes til prosjektgruppen: Kommuneplanutvalgets medlemmer. Miljø- og utviklingsutvalgets innstilling med Are Tomasgards justerte endringsforslag ble vedtatt enstemmig. Vedtak: Det vedtas oppstart av energi- og klimaplan for Sørum kommune som kommunedelplan. Planen bekjentgjøres i henhold til plan- og bygningsloven Følgende politiske representanter oppnevnes til prosjektgruppen: Kommuneplanutvalgets medlemmer. Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 10/09 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Side 54 av 77

55 Sak 107/09 Det vedtas oppstart av Energi- og klimaplan for Sørum kommune som kommunedelplan. Planen bekjentgjøres i henhold til plan- og bygningsloven Vivi N. Sandbråten (Ap) satte frem følgende fellesforslag: Foreslår Are Tomasgard (Ap), leder, Rune Viestad (SV), Mona Øyen (Ap), Ivar Øygarden (H), Tor Slemdal (FrP). Avstemmingen: Rådmannens innstilling med fellesforslaget ble enstemming vedtatt. Vedtak: Det vedtas oppstart av Energi- og klimaplan for Sørum kommune som kommunedelplan. Planen bekjentgjøres i henhold til plan- og bygningsloven Følgende politiske representanter oppnevnes til prosjektgruppen: 1. Are Tomasgard (Ap), leder 2. Rune Viestad (SV) 3. Mona Øyen (Ap) 4. Ivar Øygarden (H) 5. Tor Slemdal (FrP) Side 55 av 77

56 Sak 107/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR ENERGI- OG KLIMAPLAN K-kode: 140 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Planprogram for energi- og klimaplan fastsettes uten endringer slik det ble lagt ut til høring. Fastsettelsen skjer med hjemmel i Plan og bygningsloven For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Forslag til planprogram for energi- og klimaplanen har vært på høring i perioden Det kom inn sju høringsuttalelser. Planprogrammet foreslås fastsatt uten endringer. Vedlegg: Forslag til planprogram for energi- og klimaplanen Høringsuttalelse av fra Akershus Energi Høringsuttalelse av fra Jernbaneverket Høringsuttalelse av fra ROAF Høringsuttalelse av fra Statens vegvesen Høringsuttalelse av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Uttalelse fra eldrerådet av Uttalelse fra barnerepresentanten av Sakens øvrige dokumenter Saksutredning: Bakgrunn for saken: Forslag til planprogram har vært på høring i henhold til plan- og bygningsloven dd. Planprogrammet skal fastsettes av innstillingsutvalget i henhold til kommunens delegeringsreglement. Saksopplysninger: Høringsuttalelser til forslag til planprogram: Høringsuttalelse av fra Akershus Energi Fjernvarme bør ha en sentral plass i planen. Akershus energi anbefaler at kommunen tar følgende hensyn: Innfører tilknytningsplikt. Gir klare føringer om tilknytning for kommunale bygg. Bidrar til et godt samarbeid for å gi fjernvarmeutbygger forutsigbarhet for fremføring av fjernvarmenettet. Bidra til tidlig avklaring av plassering av varmesentral gjennom arealplanarbeid. Side 56 av 77

57 Sak 107/09 Uttalelse fra eldrerådet av Eldrerådet tar saken til etteretning. Uttalelse fra barnerepresentanten av Barnerepresentanten er svært positiv til at det utarbeides en energi- og klimaplan. Barnerepresentanten har ingen kommentarer til forslag til planprogram. Høringsuttalelse av fra ROAF ROAF har følgende ønsker/innspill til planen: Kommunen bør kreve avfallsplan ved utbygging i sentrum/tettbygde strøk, for å sikre at planleggingen skjer på et tidlig tidspunkt. Det vil åpne for bruk av avfallssug, som reduserer kjøring av tunge biler i bomiljøet. Kildesortering i husholdningene reduserer bruk av jomfruelig materiale. ROAF sine planer for utvidelse av sorteringsordninger er beskrevet. Det ønskes flere steder for plassering av glassog metalloppsamlere. ROAF har et skoleprosjekt for å skape gode holdinger omkring kildesortering og miljø. Dette tilbys alle skolene. Hjemmekompostering er den beste formen for avfallshåndtering. ROAF gir ros til Sørum for at det gis kompensasjon gjennom renovasjonsgebyret til de som hjemmekomposterer. Høringsuttalelse av fra Jernbaneverket Jernbaneverket er positive til arbeidet og har ingen vesentlige merknader. Det fremholdes viktigheten av utvikling og forsterkning av utbygging rundt stasjoner og kollektivknutepunkter. Ulempene ved spredt boligbebyggelse er økt transportbehov og vanskeligheter med å skape grunnlag for kollektivtrafikk. Det er viktig å satse på innfartsparkering og gang- og sykkelforbindelser. Jernbanen gjennom Sørum er elektrifisert, jernbaneverket og NSB arbeider for å redusere strømforbruket til tog. ROM Eiendom arbeider med energieffektivisering i bygningsmassen tilknyttet jernbanen. Høringsuttalelse av fra Statens vegvesen For å redusere utslippene fra transportsektoren er det viktig å fokusere på tiltak som reduserer transportbehovet. Nye utbyggingsområder må ligge i god tilknytnig til kollektivknutepunkt og det må legges til rette for bruk av sykkel. Næringsarealer må lokaliseres i tråd med ABC-prinsippet. Det vises også til statens vegvesen region Øst sitt forslag til strategi til handlingsprogram Reduksjon av transportomfang og klimagassutslipp. Høringsuttalelse av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen er positiv til planarbeidet med den beskrivelsen som er sendt på høring. Fylkesmannen viser til Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene av , og anbefaler at kommunen gjennomgår planretningslinjen og legger denne til grunn ved videre oppfølging av planen. Fylkesmannen viser også til St.meld nr 39 ( ) klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Det anbefales at drøfting og behandling av landbruket i klimasammenheng tas med i planen. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen, CIENS-rapport1-2007, som redegjør for mulige konsekvenser av klimaendringer for helse, bygningsmasse, vann og avløp og annen infrastruktur. Forhold til eksisterende plandokumenter: Det er blant annet angitt i kommuneplanen at det skal utarbeides en energi- og klimaplan. Forhold til gjeldende vedtak: Oppstart av planarbeidet ble vedtatt i sak 23/09 i kommunestyret Arbeidet belyses mer inngående i denne saken. Side 57 av 77

58 Sak 107/09 Uttalelse fra andre utvalg: Eldrerådet og barnerepresentanten har avgitt uttalelse til forslaget til planprogram. Alternative løsninger: Ikke aktuelt. Vurdering: Høringsuttalelsene bringer flere gode faglige innspill til planen, som vil bli vurdert ved utarbeidelsen. Ingen av innspillene er av en slik karakter at det endrer planprogrammet. Det foreslås derfor at planprogrammet fastsettes slik det ble sendt på høring. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den 3. november Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 58 av 77

59 Sak 108/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 108/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/4086 Saksbehandler: K-kode: 221 REVIDERT GEBYRFORSKRIFT INNENFOR PLAN- OG UTBYGGINGSSEKSJONENS OMRÅDE PLU//IKT Inger Kronen Tveranger Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Økonomi- og administrasjonsutvalget 108/09 Miljø- og utviklingsutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Gebyrforskrift med betalingsregulativ innen plan- og utbyggingsseksjonens områder legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med forvaltningslovens 37. Tidligere behandlinger: Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 85/09 Behandling: Avstemmingen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Gebyrforskrift med betalingsregulativ innen plan- og utbyggingsseksjonens områder legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med forvaltningslovens 37. Side 59 av 77

60 Sak 108/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: REVIDERT GEBYRFORSKRIFT INNENFOR PLAN- OG UTBYGGINGSSEKSJONENS OMRÅDE K-kode: 221 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Revidert gebyrforskrift med betalingsregulativ innen Plan- og utbyggingsseksjonens områder vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens 109 og delingslovens 5-2. Justerte satser etter kap. E vedtas (meglerhenvendelser, kartsalg og kopiering). Endringene trer i kraft fra Forslag til revidert gebyrforskrift innenfor deler av PLUs områder har vært på høring. Ingen høringsuttalelser er mottatt. For de aller fleste tjenester foreslås kun indeksregulering på 4 %. Vedlegg: Forslag til revidert gebyrforskrift. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Gjeldende gebyrforskrift: nde+fra pdf?return= KST sak 62/08, Prinsipper for selvkost innenfor PLUs tjenester se M/U sak 96/09: Revidert selvkostgrunnlag for Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal legge til grunn selvkostprinsippet for de tjenester PLU utfører der dette er mulig. Dette gjelder innenfor byggesak, regulering, deling og kart/oppmåling. Med bakgrunn i omfattende endringer i plan- og bygningsloven og matrikkelloven samt organisasjonsmessige endringer i PLU som påvirker selvkostgrunnlaget, er revidert selvkostgrunnlag nå utarbeidet. Dette er godkjent hos kommunerevisjonen. M/U fikk det til orientering , ØA tilsvarende Saksopplysninger: Til grunn for de reviderte satsene videreføres følgende fra gjeldende forskrift: Det skal betales gebyr for alle selvkostrelaterte tjenester. Det gjøres ikke unntak for gebyrer for tjenester utført for visse grupper; f. eks idrettslag, verneverdig bebyggelse, yrkesgrupper eller bestemte typer næring. Side 60 av 77

61 Sak 108/09 Gjennomsnitt antall timer pr sakstype legges til grunn, og dermed gjennomsnittlige priser. I gebyrgrunnlaget ligger både direkte og indirekte kostnader som: Lønn, kontorhold, utstyr, merkantil hjelp, IKT-støtte, opplæring, dvs. alle kostnader seksjonen har i f. h. t. disse årsverkene. Det antall timer som er lagt til grunn er antall fakturerbare timer, dvs. antall effektive timer knyttet til den enkelte sakstype. For detaljert oversikt over beregningsgrunnlaget, se ØA sak 116/08. Nytt: Antall årsverk som kan finansieres via selvkost er redusert fra 11,2 til 8,15. Timesatsen som legges til grunn er kr 740,- (indeksregulert 4 %). Grunnen til at antall årsverk finansiert via selvkost er redusert er følgende: 1. Ny plan- og bygningslov fra lovfester at en langt større andel av planleggingen må skje i regi av kommunen, eller at kommunen kan overlate det i noen grad til private men uten at vi kan ta gebyr for vår behandling og medvirkning til denne planleggingen. 2. Ansettelse av egen virksomhetsleder på Byggesak reduserer i noen grad andelen av kostnadene til seksjonsledelse som kan finansieres via selvkost. Arbeid som ikke kan dekkes inn via selvkost: Strategisk ledelse Kommuneplan og delplaner (f.eks. klima- og miljøplan) Områdeplaner, dvs. reguleringsplaner kommunen er ansvarlig for å utarbeide Øvrig overordnet planarbeid/utviklingsarbeid geodata, kartgrunnlag Miljøarbeid, oppfølging av forurensingssaker, deponisaker Support/arbeid for øvrige seksjoner (f.eks. utarbeidelse av kartene til Kulturminnevernplan og turkartet) Tettstedsutvikling, befolkningsprognoser Landbruksforvaltning Noen av våre tjenester har fastsatte satser fra staten, f.eks. konsesjonssaker, seksjonering og deling etter jordloven. Her er satsene veldig lave, men vi kan ikke endre dem i fht selvkost. 0,5 årsverk går til meglerhenvendelser, dette er gebyrfinansiert og har tilnærmet full inndekning. 0,5 årsverk er finansiert av SKT KF (utvikling og vedlikehold av foretakets ledningskartverk). Forslaget har vært på høring fra Ingen høringsuttalelser er mottatt. Forhold til eksisterende plandokumenter: Basert på gjeldende økonomiplan og rådmannens forslag til budsjett Forhold til gjeldende vedtak: Endrer dagens gebyrforskrift, vedtatt av KST , sak 8/09. Basert på kommunestyrets fastsatte prinsipper for selvkost av , sak 62/08, revidert administrativt september 2009, M/U sak 96/09. Økonomiske konsekvenser: Investeringer, Drift, vedlikehold:ingen. Dersom andre prinsipp enn selvkost legges til grunn for tjenester vi kan finansiere via selvkost, får det økonomiske konsekvenser. Bærekraftig utvikling: Å tilpasse gebyrene selvkost er bærekraftig. Side 61 av 77

62 Sak 108/09 Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet: nei Rådet for funksjonshemmede: nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget: nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke nei Alternative løsninger: Å innføre fritak eller reduserte gebyrer for tjenester relatert til nærmere bestemte grupper: For idrettslagene og andre frivillige lag og organisasjoner. For dem som søker om rehabilitering av fredet og verneverdig bebyggelse. Slike endringer bryter med prinsippet om at alle skal betale for de tjenester seksjonen utfører, men gjør at andre formål vektlegges. Mange kommuner har denne typen bestemmelser. Alle reduksjoner i gebyrinntektene av denne art må i så fall inndekkes utenfor selvkostområdene. Vurdering: Da revidert gebyrforskrift ble utarbeidet tidlig i oktober var det varslet at ny bygningsdel i plan- og bygningsloven skulle tre i kraft Gebyrforslaget ble derfor tilpasset henvisninger til ny lov. I ettertid er ikrafttredelsestidspunktet endret til Gebyrforskriften er derfor justert tilbake til dagens lov, men med en setning om at rådmannen har fullmakt til å endre henvisingene når ny lov trer i kraft. Forslaget legges for øvrig fram for vedtak lik forslaget som ble sendt på høring: Generelt: Alle priser er indeksregulert med 4 %. Det er foreslått at rådmannen får fullmakt til ved senere revisjoner å indeksregulere regulativet. Lovhenvisninger er tilpasset ny plan- og bygningslov og ny matrikkellov. Noen betalingssatser/inndelinger er fjernet som følge av lovendringer, og nye er kommet til av samme grunn. Kap D er helt omarbeidet som følge av ny matrikkellov, og i samsvar med forslag til mal som nå er på høring hos KS. Kap B; Byggesak: I ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven gjeldene fra , forsvinner begrepet meldingssak. Dette blir erstattet med tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver. I realiteten er dette likt dagens meldingssak. Når det gjelder driftsbygninger i landbruket og diskusjonen om at disse også skal være søknadspliktige, så er en forskrift på høring som foreslår at driftsbygninger over 1000 m 2 skal være fullt søknadspliktige. Ingen endringer utover indeksregulering, bortsett fra: For søknader sendt elektronisk gjennom Byggsøk foreslås å redusere gebyrene fra 5 til 10 %. Kap C, Reguleringsplaner med mer: Ingen endringer utover indeksregulering, bortsett for følgende tjenester: Ekspropriasjonssaker C5: Foreslås økt fra kr til kr for å gjenspeile arbeidsmengden på denne typen saker. Side 62 av 77

63 Sak 108/09 Mindre reguleringsendringer C4: Dersom disse er av en art som krever politisk vedtak, gis et påslag på kr 4000,-. Kap D. Deling, oppmåling med mer: Lov om eiendommer (matrikkelloven) trer i kraft fra Største foreslåtte endringer: Gebyret for klarlegging av eksisterende, innmålt grense (D.7) økes fra 1500 til 3000 kroner. Dette gjøres på bakgrunn av den tiden kommunen i gjennomsnitt benytter på denne typen saker. Gjennomsnittlig tidsbruk anslås å ligge mellom 4 og 5 timer ved rekonstruksjon av to punkter. Her er vi for billige i dag. Gebyret for klarlegging av eksisterende grense som ikke tidligere er innmålt eller for klarlegging av rettigheter økes fra 3000 for to punkt til 4500 kroner i Samme begrunnelse gjelder her. For begge disse forretningstypene har kommunen nå vesentlig lavere gebyr enn kommunene rundt oss, uten at det er grunn til å anta at kommunen bruker kortere tid på disse sakene. Foreslått prisøkning gjør at kommunen vil ligge innenfor gjennomsnittlig pris i 2009, og gjør at prisene harmonerer med forbrukt tid. Kap E. Ikke innenfor selvkost området. Diverse kopiering, kartsalg, Infoland: En presisering av at det ikke tas betaling for kopier ved partsinnsyn. Prisene er indeksregulert. Kap F. Konsesjonssaker, deling etter jordloven med mer: Prisnivået her fastsettes av staten og er ikke i nærheten av å være selvkost. Kap G. behandling av avfallsplaner: Kun indeksregulert. Kap H: Behandling av utslippssaker: Indeksregulert bortsett fra søknader om rehabilitering av gamle anlegg for utslipp (nr b): Satsene her er foreslått økt til samme nivå som for behandling av søknader om nye anlegg. Dette foreslås for å gjenspeile faktisk arbeidsmengder: Det er ikke mindre arbeid med søknader om rehabilitering enn for nye anlegg, heller tvert om. Utskrift av saken til: saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 63 av 77

64 Sak 109/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 109/09 Sakstittel: BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNE Arkivsaknr: 09/4301 Saksbehandler: RKO/ØKO/SKR Stein Kristian Andersen K-kode: 151 Saksnummer Utvalg Møtedato / Sosial- og omsorgsutvalget 18/09 Råd for funksjonshemmede /09 Oppvekstutvalget /09 Miljø- og utviklingsutvalget / Kulturutvalget 19/09 Eldrerådet / Arbeidsmiljøutvalget / Kommunestyret 92/09 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Innstilling ved høringsrunden: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 for Sørum kommune til foreløpig orientering. Forslaget oversendes til de øvrige innstillingsutvalgene, arbeidsmiljøutvalget, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede til uttalelse før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Andre utvalg, styrer og råd kan på eget initiativ gi uttalelse til budsjettet. Innstilling ved den endelige behandlingen: Rådmannens forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommune. I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 utskrives eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen er 2 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. I medhold av eiendomskatteloven 7 bokstav a fritas etter søknad eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Bygning som har historisk verdi fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 bokstav b og nyoppført bygning som helt eller delvis benyttes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i ett år etter ferdigstillelse. Side 64 av 77

65 Sak 109/09 Eiendomsskatten skal betales i to terminer; 20. april og 20. oktober i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Tidligere behandlinger: Side 65 av 77

66 Sak 109/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNE K-kode: 151 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved høringsrunden: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 for Sørum kommune til foreløpig orientering. Forslaget oversendes til de øvrige innstillingsutvalgene, arbeidsmiljøutvalget, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede til uttalelse før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Andre utvalg, styrer og råd kan på eget initiativ gi uttalelse til budsjettet. Innstilling ved den endelige behandlingen: Rådmannens forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommune. I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 utskrives eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen er 2 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. I medhold av eiendomskatteloven 7 bokstav a fritas etter søknad eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Bygning som har historisk verdi fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 bokstav b og nyoppført bygning som helt eller delvis benyttes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i ett år etter ferdigstillelse. Eiendomsskatten skal betales i to terminer; 20. april og 20. oktober i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Administrasjonens forslag til budsjett for 2010 "åpnes" av økonomi- og administrasjonsutvalget, som sender dokumentet på høring før sluttbehandlingen i desember. Vedlegg som egne dokumenter: 1. Årsbudsjett 2010 for Sørum kommune, rådmannens forslag. 2. Detaljert tallbudsjett, rådmannens forslag. Side 66 av 77

67 Sak 109/09 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Rådmannens forslagt til årsbudsjett for 2010 legges fram for politisk behandling i henhold til Lov nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 45. Saksopplysninger: I tråd med kommunens økonomireglement legger rådmannen fram forslag til budsjett for Sørum kommune for neste budsjettår. Forslaget offentliggjøres samtidig som det oversendes til økonomi- og administrasjonsutvalget, som etter å ha innhentet synspunkter fra de øvrige innstillingsutvalgene og andre høringsinstanser, avgir innstilling overfor kommunestyret. Behandling av budsjett for 2010 vil forløpe etter følgende tidsskjema: Uke 45/46: Forslaget til budsjett foreligger og sendes til økonomi- og administrasjonsutvalget. Budsjettforslaget offentliggjøres samtidig. Uke 46, 11. november: Økonomi- og administrasjonsutvalget foretar en foreløpig behandling av budsjettforslaget og sender det på høring til de andre innstillingsutvalgene, AMU, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Øvrige organer som måtte ønske det, gis også anledning til å gi uttalelse. Uke 47 49, men før 2. desember: K/U, M/U, O/U, SO/U, arbeidsmiljøutvalget, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede foretar sin behandling av budsjettforslaget med uttalelse til økonomi- og administrasjonsutvalget, slik at denne foreligger skriftlig i økonomi- og administrasjonsutvalgets møte 2. desember. Uttalelser fra andre utvalg, styrer og råd må også foreligge til økonomi- og administrasjonsutvalget møte 2. desember. Uke 49, 2. desember: Økonomi- og administrasjonsutvalget har fått alle avgitte uttalelser til budsjettforslaget, behandler budsjettetforslaget og avgir sin innstilling til kommunestyret. Uke 50, 9. desember: Kommunestyrets behandling av budsjettforslaget med endelig vedtak. Forhold til eksisterende plandokumenter: Første år i Handlingsprogram med økonomiplan er førende for årsbudsjett Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Framgår av budsjettforslaget. Se også budsjettforslagene for de kommunale foretakene. Drift, vedlikehold: Framgår av budsjettforslaget. Bærekraftig utvikling: Lov nr 107 om kommuner og fylkeskommuner, 45, stiller en rekke krav til kvaliteten på kommunens årsbudsjett nettopp for å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling. Bemanningskonsekvenser: Framgår av budsjettforslaget. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet? Ja Rådet for funksjonshemmede? Ja Side 67 av 77

68 Sak 109/09 Andre råd/utvalg - I tilfelle hvilke(t)? AMU, andre på eget initiativ. Forslaget til budsjett 2010 bør i tillegg til innstillingsutvalgene, som er økonomireglementets krav, også oversendes til eldrerådet, rådet for funksjonshemmede og AMU, slik at disse rådenes syn blir hørt i prosessen. Dessuten kan også andre utvalg mv. gi uttalelse, dersom de skulle ønske det. Alternative løsninger: En rekke alternativer er mulige ut ifra politisk ståsted. Vurdering: Rådmannens vurdering framgår av forordet i budsjettdokumentet. Utskrift av saken til: K/U M/U O/U SO/U AMU Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Lederforum De kommunale foretakene Revisor Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sørumsand, den 28. oktober 2009 Rannveig E. Eidet, rådmann Side 68 av 77

69 Sak 110/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 110/09 Sakstittel: BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF Arkivsaknr: 09/4151 Saksbehandler: RKO/ØKO/SKR Stein Kristian Andersen K-kode: 151 Saksnummer Utvalg Møtedato 110/09 Miljø- og utviklingsutvalget / Arbeidsmiljøutvalget / Kommunestyret 94/09 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Innstilling ved høringsrunden: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2010 for Sørum kommunalteknikk KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommunalteknikk KF. Styrets forslag til gebyrregulativ 2010 vedtas. Størrelsen på kommunens driftstilskudd til foretaket vurderes på ny ved behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan Tidligere behandlinger: Side 69 av 77

70 Sak 110/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF K-kode: 151 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved høringsrunden: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2010 for Sørum kommunalteknikk KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommunalteknikk KF. Styrets forslag til gebyrregulativ 2010 vedtas. Størrelsen på kommunens driftstilskudd til foretaket vurderes på ny ved behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. KF-styrets forslag til budsjett for 2010 "åpnes" av økonomi- og administrasjonsutvalget, som sender dokumentet på høring før sluttbehandlingen i desember Vedlegg: 1. Årsbudsjett 2010 for Sørum kommunalteknikk KF, styrets forslag. Saksutredning: Saksopplysninger: I tråd med kommunens økonomireglement legger styret for det kommunale foretaket fram forslag til budsjett for foretaket for neste budsjettår. Forslaget offentliggjøres samtidig som det oversendes til økonomi- og administrasjonsutvalget, som etter å ha innhentet synspunkter fra de øvrige innstillingsutvalgene og andre høringsinstanser, avgir innstilling overfor kommunestyret. Behandlingen av budsjett for det kommunale foretaket for 2010 vil forløpe etter samme tidsskjema som er beskrevet i saken Budsjett 2010 for Sørum kommune. Det foreslås imidlertid at det ikke er obligatorisk for de øvrige innstillingsutvalgene og andre utvalg å behandle det budsjettforslaget (styrets forslag) som økonomi- og administrasjonsutvalget sender på høring. Utvalgene bør selv, på eget initiativ, avgjøre hvorvidt de ønsker å behandle og avgi uttalelse til budsjettforslaget for det enkelte kommunale foretak. Forhold til eksisterende plandokumenter: Side 70 av 77

71 Sak 110/09 Første år i vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan er førende for årsbudsjett Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Framgår av budsjettforslaget. Drift, vedlikehold: Framgår av budsjettforslaget. Bemanningskonsekvenser: Framgår av budsjettforslaget. Vurdering: Det er etter rådmannens oppfatning en nødvendighet at foretaket utarbeider de nødvendige rutiner for å synliggjøre de økonomiske konsekvensene av investeringer i foretakets regi. Rådmannen viser i denne sammenheng til kommunestyresak 15/09 i møte 18. mars 2009, hvor følgende vedtak ble fattet: Sørum kommunalteknikk KF skal hvert år utarbeide oversikt over hvilke veier som er overtatt siste år, samt hvilke som vil bli overtatt inneværende år (som vil få konsekvenser på inneværende års budsjett). Oversikten oversendes Sørum kommune som et innspill ved utarbeidelse av økonomiplan for de neste fire år. Rådmannen viser for øvrig til styrets vedtak i sak 4/09 i møte 22. april 2009: Administrasjonen utarbeider så snart som mulig en samlet oversikt over planer og vedtak som får konsekvenser for foretakets investeringer i infrastruktur som gir grunnlag for prioriteringer i fremtidige budsjett- og økonomiplandokumenter. Rådmannen ber om at styret i Sørum kommunalteknikk KF også oversender denne oversikten som innspill til utarbeidelsen av neste Handlingsprogram med økonomiplan. Årsbudsjettets investeringsdel inkluderer en avsetning på kr 12 millioner til ny Hammeren bru. Parallelt med årsbudsjettet blir det lagt fram en egen sak med alternativer for valg av løsning når det gjelder hvilken type bru som bør bygges. Utskrift av saken til: K/U M/U O/U SO/U AMU Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Lederforum De kommunale foretakene Østre Romerike revisjonsdistrikt Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sørumsand, den 16. oktober 2009 Rannveig E. Eidet, rådmann Side 71 av 77

72 Sak 111/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 111/09 Sakstittel: BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP KF Arkivsaknr: 09/4394 Saksbehandler: RKO/ØKO/SKR Stein Kristian Andersen K-kode: 151 Saksnummer Utvalg Møtedato 111/09 Miljø- og utviklingsutvalget / Arbeidsmiljøutvalget / Kommunestyret 101/09 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2010 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF. Investeringsbudsjettet økes med kr , som lånefinansieres: Forprosjekt Melvold ungdomsskole kr Forprosjekt Blaker aldersheim kr Forprosjekt Boligsosial handlingsplan kr Tidligere behandlinger: Side 72 av 77

73 Sak 111/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: BUDSJETT 2010 FOR SØRUM KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP KF K-kode: 151 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2010 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF. Investeringsbudsjettet økes med kr , som lånefinansieres: Forprosjekt Melvold ungdomsskole kr Forprosjekt Blaker aldersheim kr Forprosjekt Boligsosial handlingsplan kr For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. KF-styrets forslag til budsjett for 2010 "åpnes" av økonomi- og administrasjonsutvalget, som sender dokumentet på høring før sluttbehandlingen i desember. Vedlegg: 1. Årsbudsjett 2010 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF, styrets forslag. Saksutredning: Saksopplysninger: I tråd med kommunens økonomireglement legger styret for det kommunale foretaket fram forslag til budsjett for foretaket for neste budsjettår. Forslaget offentliggjøres samtidig som det oversendes til økonomi- og administrasjonsutvalget, som etter å ha innhentet synspunkter fra de øvrige innstillingsutvalgene og andre høringsinstanser, avgir innstilling overfor kommunestyret. Behandlingen av budsjett for det kommunale foretaket for 2010 vil forløpe etter samme tidsskjema som er beskrevet i saken Budsjett 2010 for Sørum kommune. Det foreslås imidlertid at det ikke er obligatorisk for de øvrige innstillingsutvalgene og andre utvalg å behandle det budsjettforslaget (styrets forslag) som økonomi- og administrasjonsutvalget sender på høring. Utvalgene bør selv, på eget initiativ, avgjøre hvorvidt de ønsker å behandle og avgi uttalelse til budsjettforslaget for det enkelte kommunale foretak. Side 73 av 77

74 Sak 111/09 Forhold til eksisterende plandokumenter: Første år i vedtatt økonomiplan er førende for årsbudsjett Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Framgår av budsjettforslaget. Drift, vedlikehold: Framgår av budsjettforslaget. Bemanningskonsekvenser: Framgår av budsjettforslaget. Vurdering: Rådmannen viser til forslaget til årsbudsjett 2010 for Sørum kommune hvor det framgår at det er behov for økte bevilgninger til forprosjekter. For øvrig viser rådmannen til Økonomi- og administrasjonsutvalgets vedtak i sak 74/08 i møte 27.august 2008 hvor Sørum kommunale eiendomsselskap KF ble bedt om å iverksette et forprosjekt der kostnader og nytteeffekt ved å opprette en park-/grøntavdeling utredes. Rådmannen har fortsatt ikke mottatt slik utredning for politisk behandling. Utskrift av saken til: K/U M/U O/U SO/U AMU Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Lederforum De kommunale foretakene Revisor Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sørumsand, den Rannveig E. Eidet, rådmann Side 74 av 77

75 Sak 112/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 112/09 Sakstittel: BUDSJETT 2010 FOR BINGSFOSSHALLEN I SØRUM KF Arkivsaknr: 09/4390 Saksbehandler: RKO/ØKO/SKR Stein Kristian Andersen K-kode: 151 Saksnummer Utvalg Møtedato 112/09 Miljø- og utviklingsutvalget / Arbeidsmiljøutvalget / Kommunestyret 93/09 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2010 for Bingsfosshallen i Sørum KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2010 for Bingsfosshallen i Sørum KF. Tidligere behandlinger: Side 75 av 77