Dok.id.: Gjelder fra: Generell del Beredskapsplan matfisk bygger på de planene som er lagt for beredskap i SalMar ASA.

Transkript

1 Beredskapsplan Seterneset Dok.id.: Utgave: 1.00 Skrevet av: Lill Connie Furu Gjelder fra: Sign.: Alf Jostein Skjærvik Vesentlige endringer skal meldes til Mattilsynet Innhold Generell del... 1 Beredskapsteam... 2 Sentralt og lokalt beredskapsteam... 2 Akutt personulykke/sykdom... 2 Branninstruks... 3 Rømming av fisk... 4 Prioriterte handlinger ved beredskapssituasjon rømming... 9 Massedød av fisk (sykdom, alger, maneter osv.) Beredskap ved (masse-)uttak av fisk til slakting (pga lus, sykdom, alger, maneter osv.) 12 Avlusing - beredskap Akutt forurensning Spesielle forhold ved lokaliteten/avdelingen Oversikt over nøkkelkapasiteter (ensilasjekapasitet mm) på lokalitet og i nærliggende områder Beredskapsøvelser Årsaksanalyser Kontakt-/telefonlister Generell del 1. Beredskapsplan matfisk bygger på de planene som er lagt for beredskap i SalMar ASA. 2. Alle lokaliteter/avdelinger skal sørge for at beredskapsplanen også er tilpasset lokale forhold. 3. Hver lokalitet/avdeling skal i tillegg ha varslingsplan til oppslag. Formål Sørge for at alle matfisklokaliteter/-avdelinger i SalMar ASA - sikrer best mulig håndtering ved personskade, sykdom, rømming og havari, samt ved massedød av fisk og avlusing over tiltaksgrenser, - registrerer når en farlig situasjon oppstår, - varsler straks og uten unødig opphold, og på en hensiktsmessig måte, - har klare varslingsrutiner og har klarlagt lokale ressurser ved en eventuell hendelse, - avverger uønskede hendelser og bidrar til at situasjoner som kan forårsake rømming ikke finner sted, eller - begrenser skadeomfang når uønskede hendelser likevel oppstår, - og lærer av hendelser. Side 1 av 16

2 Omfang Beredskapsplanen gjelder for alle matfiskavdelinger i SalMar-konsernet. SalMar-postulat Vi bryr oss! Beredskapsteam og daglig leder/regionleder Sentralt og lokalt beredskapsteam 4. Daglig leder i SalMar Rauma skal i samråd med konserndirektør biologi avgjøre om en hendelse (personskade, rømming, akutt forurensing, massedød mm) kvalifiserer for at det sentrale beredskapsteamet skal tre sammen (se kontaktliste). 5. Konserndirektør biologi, daglig leder selskap og kvalitetssjef biologisk produksjon er faste medlemmer i det sentrale beredskapsteamet. Sammensetningen av eventuelt andre medlemmer i beredskapsteamet avgjøres av konserndirektør biologi og daglig leder ut i fra type hendelse og omfang. 6. Daglig leder skal i samråd med konserndirektør biologi oppnevne et lokalt beredskapsteam som skal hjelpe driftsleder å administrere arbeidet på lokaliteten ved alvorlige hendelser. Akutt personulykke/sykdom 7. Ta vare på deg selv og andre. Ansvar: Operatør 8. Følg det som er beskrevet i «Sikkerhet personell». 9. Hvis akutt sykdom eller skade oppstår, gjelder «Varslingsplan matfisk». Varslingsplikt ved arbeidsrelatert skade/sykdom 10. Arbeidsgiver skal snarest mulig varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når det skjer en ulykke med alvorlig personskade ( Arbeidsmiljøloven 5-2). Senere skal varslet bekreftes skriftlig. Bekreftelsen kan gjøres på skjemaet «melding av ulykke til Arbeidstilsynet» skjemaet ligger på faktasiden Varsling av skader og arbeidsulykker (følg link). Side 2 av 16

3 Branninstruks Instrukser og oppslag 11. Lokaliteten skal utarbeide et kart over brannobjektene landbase, flåte og båter. Følgende skal inngå i kartet: a. Rømningsveier og rømningsplan, b. plassering av slukkemidler, c. merking av brannfarlige gasser og væsker, d. og oppmøteplass. Kartet skal henges opp på landbase, båter, flåter og ved besøksprotokoll, og alle ansatte plikter å gjøre seg kjent med dette. 12. Ansatte som tar imot besøkende, plikter å gjøre gjesten(e) kjent med opplysningene i forrige punkt. Se under «Sikker arbeidspraksis» om verneutstyr for gjester. 13. Varslingsplan ved brann er en del av «Varslingsplan matfisk». Denne skal henges opp på landbase, båter, flåter og ved besøksprotokoll. Brannperm Det skal finnes en egen brannperm på lokaliteten. Denne skal inneholde: 14. Generelle opplysninger om bygget, flåten og båten. 15. Varslingsplan, branninstruks, instruks for ansatte og besøkende. 16. Organisering (Hvem har ansvaret for avdelingen/lokaliteten/bygningen). 17. Handlingsplan brannvern som minimum omfatter: a. 2 årlige brannøvelser, med alle ansatte. b. Sjekk av slukkemidler. c. Sjekk av rømningsveier. d. Kontroll av elektrisk anlegg. F.eks. termofotografering. e. Sjekk av brannvarslingsanlegg. Minimum 2 ganger årlig. f. Andre lokale forhold som skal hensyntas i planen. 18. Branntekniske tegninger, kart med anmerkninger hvor slukkemidler og alarmer finnes. 19. Branntekniske brannverntiltak. (eks; beskrivelse av varslingssystem, automatiske slukkeanlegg og ledelys-system). 20. Rapporter fra brannøvelser. Side 3 av 16

4 21. Kontroll og vedlikehold av elektriske anlegg, og annet utstyr som er risikovurdert som brannfarlig. 22. Rapporter fra offentlige institusjoner. 23. Forskrifter som gjelder for brannobjektet. e. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 24. Risikovurderinger for brann som minimum omfatter: f. Varme arbeider. g. Lagring av brannfarlige vesker og gasser. h. Plassering av utstyr som inneholder tanker med drivstoff. i. Bruk av frittstående varmekilder. j. Bruk av skjøteledninger. k. Behov for merking, ledelys (rømningsplan). l. Plassering av slukkemidler. m. Plassering av rømningsveier. n. Elektriske anlegget. o. Andre brannfeller. Rømming av fisk Rømming av fisk lokale risikovurderinger Ansvar: Operatør Risikovurderinger for å hindre rømming er foretatt på hver lokalitet/avdeling, og som minimum omfatter følgende kritiske punkt: 25. Nothåndtering: a. Rigging av nøter (all rigging og drift skal være i henhold til brukerhåndbok). b. Håv og lift-up c. Opplining av not d. Tømming av not med kulerekke e. Kontakt mellom bunnringskjetting/oppheng og not 26. Mobilt utstyr. a. Rammer. b. Fôrspredere og fòrautomater. c. Lys og lysflåter. d. Fuglnettstativ. 27. Lasting og lossing. Side 4 av 16

5 a. Mottak av smolt. b. Flytting av fisk. c. Sortering, avlusing. d. Orkast. 28. Båtanløp, ankerhåndtering og slep av utstyr. a. Forberedelser og planlegging (innseilings og anløpsplan). b. Anløp av brønnbåter og servicebåter. c. Ankerhåndtering. d. Slep av utstyr. Det skal utarbeides følgende dokumentasjon: - plan for innfesting/rigging av slepetrosser og hjelpesystem for slep (følg brukerhåndbøker), - kartlegging av dybde og ev hindringer i det aktuelle området, - maksimal slepehastighet og tillatte bølge- og vindlaster når slep foregår, - plan for bruk av hjelpemann på merd og hjelpebåt under sleping, - kontroll av at skade ikke er oppstått etter at slep er gjennomført. 29. Sleping av merd med fisk anses som så spesielt at det må utarbeides egen prosedyre med operasjonsplan og «Sikker Jobbanalyse» (SJA) for hver lokalitet hvor dette planlegges. Prosedyren skal baseres på en grundig risikovurdering, forelegges faggruppe Kvalitet og godkjennes av selskapets ledelse. 30. Turistfiske 31. Predatorer. 32. Ekstreme værforhold (vind, høye bølger, sterk strøm, springflo, ising mm). Side 5 av 16

6 Rømming av fisk prosedyrer og tiltak for å forebygge og oppdage Ansvar: Operatør rømming 33. Inspeksjon av nøter, ring og fortøyninger skal følges i henhold til fastsatte prosedyrer: a. Kontroll av not (daglig, ukentlig og 6-ukers inspeksjon) b. Kontroll av not før og etter dårlig vær, og når det observeres mye rak, drivgods eller is på drift. c. Kontroll av not før og etter håndtering (avlusing, sortering, flytting av fisk, slakting og bruk av kulerekke). d. Ring og Fortøyning. Brukerhåndbøker skal følges. Disse beskriver i detalj hvordan utstyr og fortøyninger skal inspiseres. e. Under daglig kontroll av anlegget skal det samtidig sjekkes for om det er laks utenfor merdene, og om det er fremmed fisk i nøtene. f. Uforklarlig dropp i appetitten følges opp med inspeksjon av nøter. 34. Lasting og lossing. Prosedyrer er utarbeidet for: a. Mottak av smolt. Prosedyre b. Flytting av fisk. Prosedyre c. Sortering. Prosedyre d. Avlusing. Prosedyre Prosedyre Avlusing av laks i brønnbåt Prosedyre Avlusing av laks med hel duk e. Orkast. Prosedyre Båtanløp (brønnbåt, arbeidsbåt/servicebåt), ankerhåndtering og slep av utstyr (egen prosedyre): a. Det skal opprettes kommunikasjon mellom anløpende båt og anleggets personell i god tid, og minimum en time før ankomst. Ansvarlig på anlegget skal gi informasjon fra innseilings- og anløpsplan, avklare hvor båt skal komme inn i anlegget, opplyse om hvor i anlegget arbeidet/lasting/lossing skal utføres, be om oversending av dokumentasjon på rengjøring og desinfeksjon, og be om oversendelse av, eller muntlig redegjørelse for hvor båten har vært de siste tre anløp. b. Det tillates ikke at båt anløper uten at det er godkjent av driftsleder eller stedfortreder. Følgende skal legges til grunn for vurderingen: Opplysningene fra anløpende båt (se punktet foran), og vær- og strømforhold. Side 6 av 16

7 c. Endrede vær og strømforhold etter oppstart av operasjon: Driftsleder, eller ansvarlig for arbeidsoperasjon, har full rett og plikt til å avbryte arbeidet dersom fortsatt arbeid medfører risiko for liv, helse, rømming av fisk eller skade på utstyr. 36. Sleping av merd. Brønnbåt skal som hovedregel benyttes dersom fisk skal flyttes. Dersom sleping av merder med fisk kan være aktuelt, skal det på forhånd gjøres en risikovurdering for hver lokalitet med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare («Sikker jobbanalyse»). Denne skal forelegges faggruppe Kvalitet og godkjennes av selskapets ledelse. 37. Anleggets ansatte bør sørge for god og jevnlig kontakt og dialog med fiskere i nærheten av lokaliteten. Rømming av fisk - varslingsplikt 38. Varslingsplikten utløses når Ansvar: Operatør a. det er kjennskap til at fisk rømmer, eller b. når mistanke om rømming foreligger. Varslingsplikten gjelder uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter/installasjoner. 39. Mistanke om rømming betyr at det er en mulighet for at fisk kan ha rømt, og innebærer ikke en subjektiv vurdering av hva den enkelte tror kan ha skjedd. Dette er strengt regulert i lov og forskrift, og utløser plikt til umiddelbar varsling. 40. Alle situasjoner/uhell som gjør at fisk kan ha kommet seg ut av not/merd/anlegg utløser beredskap- og varslingsprosedyrer, herunder; a. Det registreres hull i not som er større enn den minste fisken i merda. b. Fisk havner i sjøen under arbeidsoperasjoner. c. Observasjoner av fisk utenfor merdene, eller fremmed fisk inne i merdene. d. Hoppenett løsner og telne kommer under vann, merda blir presset under vann. e. Påkjørsel av not, merd eller anlegg. f. Fiskere melder om fangst av oppdrettsfisk. g. Fiskeridirektoratet/Fylkesmannen/Statens naturoppsyn har fått innrapportert fangst av oppdrettsfisk. 41. Varsling Fiskeridirektoratet skal varsles umiddelbart på tlf ved all mistanke om rømming eller rømming. All melding gjøres på fastsatt skjema som sendes til Fiskeridirektoratet på e-post Side 7 av 16

8 eller faks Se mer om ansvar for melding i skjema med prioriterte handlinger ved beredskapssituasjon rømming. Rømming av fisk- strakstiltak 42. Strakstiltak ved hull i not: Ansvar: Operatør a. Opplining av not og tetting av hull, eller b. orkastnot senkes ned og stenger igjen åpning. 43. Nødvendige utbedringer på not og anlegg iverksettes umiddelbart. Rømming av fisk- gjenfangst 44. I situasjoner hvor det er muligheter for /mistanke om at fisk kan ha rømt, skal gjenfangst iverksettes. 45. Lokaliteten skal minimum ha følgende ressurser tilgjengelig for gjenfangstfiske: a. 5 garn i riktig fiskestørrelse b. Beskrivelse av hvor nærmeste lager med gjenfangstgarn c. Plan (kart) for hvor garn skal settes ved gjenfangstfiske. Hvor lokalitetens egne garn skal settes, markeres spesielt i planen. d. Kontaktinfo til lokale fiskere og/eller andre oppdrettsselskaper som kan bistå i gjenfangst. 46. Setting av gjenfangstfiske: a. Garn bør settes i lenker ut fra den merden hvor det er mulig rømming/mistanke om rømming. b. Det skal fiskes i en maksimal avstand på 500 meter fra anlegget. c. Ved fiske utover 500 meter fra anlegget, skal det innhentes tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. d. Fiskeridirektoratet kan i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og område. 47. Røkting av gjenfangstgarn a. Lokaliteten skal ha ei plan for røkting av garn. Side 8 av 16

9 b. Det kan fôres lett ved gjenfangstgarna. Dette er særlig aktuelt ved garna nær den nota det er rømt fisk fra. c. Det skal alltid være ansatte til stede som har opplæring i bruken av gjenfangstgarn. d. Lokalitetene bør ha en avtale med lokale fiskere om røkting av gjenfangstgarnene. Prioriterte handlinger ved beredskapssituasjon rømming Hvem Hva Ressurser Når Alle Sikre skadestedet slik at det ikke rømmer flere fisk. Umiddelbart Varsle kollegaer på lokaliteten og nærmeste leder. Radio, telefon Umiddelbart Driftsleder Varsler regionleder. Telefon Umiddelbart Skaffe oversikt over skaden. Not og ring kontrolleres visuelt. Nøtene sjekkes med kamera og dykker. Gjenfangst med lokalitetens egne garn starter. Se egen plan for setting av garn. Fiskeridirektoratet varsles på Hvis en ikke når fram på dette nummeret, må en forsøke å få tak i noen fra Fiskeridirektoratets regionkontor. Kamera, serviceteam, dykkerteam Plan for setting av garn. Lokalitetens garnlager. Umiddelbart Umiddelbart Innen en time Regionleder Varsler daglig leder Varslingsliste Umiddelbart Fiskeridirektoratet skal varsles umiddelbart ved all mistanke om rømming eller rømming. All melding gjøres på fastsatt skjema som sendes til Fiskeridirektoratet på e-post fmc@fiskeridir.no, eller faks Hvis en ikke når fram på dette nummeret, må en forsøke å få tak i noen fra Fiskeridirektoratets Varslingsliste Så snart som mulig Side 9 av 16

10 regionkontor. Daglig leder Varsler sentralt beredskapsteam v/konserndirektør biologi. Avklarer i samråd med konserndirektør biologi om sentralt beredskapsteam skal tre sammen, og hvilke fagsjefer på konsernnivå som bør være med, samt ressurser fra avdelings-/lokalitetsnivå. Varslingsliste Umiddelbart I samråd med konserndirektør biologi, oppnevne lokalt beredskapsteam og pressekontakt, rydder i kalendere og finner egnet sted for å møtes. Varslingsliste Så snart som mulig Lokalt beredskapsteam Oppnevnes av daglig leder i samråd med konserndirektør biologi etter behovsvurdering. Teamet trer sammen og tar seg av videre håndtering lokalt. Så snart som mulig etter oppnevnelse Organisere videre gjenfangst med selskapets andre båter og ansatte samt lokale fiskere. Varslingsliste Garndepot Så snart som mulig Båter Avklarer rammer for gjenfangstfiske med Fiskeridirektoratets regionkontor. Varslingsliste Så snart som mulig Sentralt beredskapsteam (SBT) Pressekontakt. Avklare eventuelle ressurser fra resten av SalMar ved behov i samråd med daglig leder. Hele tiden Hele tiden Daglig leder i selskapet Årsaksanalyse LPN-verktøy Så snart som mulig når arbeidet i felt er avsluttet og situasjonen er normalisert Side 10 av 16

11 Massedød av fisk (sykdom, alger, maneter osv.) 48. Hvis akutt dødelighet eller akutt sykdom oppstår, gjøres følgende: a. Stopp fôring. b. Kontakt regionleder og tilsynsveterinær. c. Varsle Mattilsynet. d. Hvis tilsynsveterinær kommer fram til at dødeligheten kan ha andre årsaker enn sykdom, meldes situasjonen til Fiskeridirektoratets beredskapstelefon e. Beredskapsteam aktiveres. f. Vannprøver tas ut. g. Hvis årsaken er alger og/eller maneter, kan i noen tilfeller garn brukes for å begrense skaden ved å hindre/samle opp manetene. Det skal gjennomføres en risikoanalyse av dette for lokalitetene og eventuelle planer for utsett av garn baseres på denne. h. Behov for flytting av fisk vurderes fortløpende. Brønnbåt skal som hovedregel benyttes. Dersom sleping av merder kan være aktuelt, skal det på forhånd gjøres en risikovurdering med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare. Det skal utarbeides følgende dokumentasjon: - plan for innfesting av slepetrosser og hjelpesystem for slep (følg brukerhåndbøker), - kartlegging av dybde og ev hindringer i det aktuelle området, - maksimal slepehastighet og tillatte bølge- og vindlaster når slep foregår, - plan for bruk av hjelpemann på merd og hjelpebåt under sleping, - kontroll av at skade ikke er oppstått etter at slep er gjennomført. i. I samråd med tilsynsveterinær og Mattilsynet vurderes behovet for slakting. Regionleder planlegger videre aksjon sammen med beredskapsteamet. j. Benytt kamera til å kontrollere dødeligheten i enhetene. Opptak av dødfisk gjøres daglig. k. Kontakt Hordafôr AS for smittehygienisk transport av ensilasje eller destruering av syk/død fisk. l. Alle lokaliteter/anlegg skal kunne beskrive og/eller vise til avtaler hvilke ensilasje-, brønnbåt- og slaktekapasiteter som inngår i den enkelte beredskapsplan. m. De avtaler som selskapet har inngått med hensyn til masseavliving må dokumentere at kun listeførte metoder for bedøvelse/avliving benyttes. Se Mattilsynets liste over godkjente avlivingsmetoder (egnet eller midlertidig anbefalt bedøvelse ved avliving av store mengder fisk i akvakulturanlegg i henhold til dyrevelferdsmessige krav i akvakulturdriftsforskriften). n. Husk at akvakulturanlegget uansett må søke Mattilsynet om tillatelse til avliving av store mengder fisk i akvakulturanlegg (jf 34 i akvakulturdriftsforskriften). Side 11 av 16

12 Beredskap ved (masse-)uttak av fisk til slakting (pga lus, sykdom, alger, maneter osv.) 49. Hvis behovet for akutt utslakting av fisk på lokaliteten oppstår, enten på grunn av pålegg eller intern avgjørelse, gjøres følgende (prioritert rekkefølge): a. Ta ut fisk for slakting. Følg gjeldende prosedyrer for lasting og lossing, båtanløp mm. b. Dersom vi ser at vi ikke greier å ta ut all fisken til slakting innen pålagt eller egen frist på egne slakterier/slakterier med særavtale, vurderes eventuelle gjensidige avtaler med andre selskap om benyttelse av slakteri i krisesituasjoner. c. Dersom det ikke er mulig å ta ut fisk til slakting via egne eller eksterne anlegg, må destruering av øvrig biomasse vurderes. Det må på forhånd søkes Mattilsynet om tillatelse til avliving av store mengder fisk. Kontakt Hordafôr. Avlusing - beredskap 50. Overordna Lusestrategi «Strategi for kontroll av lus i SalMar» skal legges til grunn for kontroll og forebygging av lus, samt håndtering av en avlusingssituasjon. SalMar må ha beredskap på ulike nivå for å håndtere situasjoner som oppstår med svikt i legemiddeleffekt eller store påslag. Følgende punkter inngår i Salmars luseberedskap: a. Brønnbåtberedskap for avlusing b. Ekstra ringer i region eller på lokalitet for bruk under brønnbåtavlusing og mekanisk avlusing c. Ev mulighet for ekstra mengder leppefisk d. Ev mulighet for mekanisk avlusing (som tilleggsfunksjon hvis fisken allerede skal håndteres (sorteres) e. Ev beredskapslager av Releeze og Ektobann i Trøndelag 51. Hvis behovet for avlusing av fisk på lokaliteten oppstår, gjøres følgende: a. Kontakt tilsynsveterinær. b. Vurder ulike strategier (jf pkt 50 a-e) for avlusing ut i fra situasjonen på den enkelte lokalitet og med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare. c. Kontakt brønnbåtrederiet, ev andre spesialbåt-/sørvisrederier vi har avtale med. d. Kontakt ev øvrige avlusingskapasiteter, se selskapsvise avtaler (FSV Group). e. Følg Prosedyre Avlusing av laks f. Følg ev Prosedyre Avlusing av laks i brønnbåt g. Følg ev Prosedyre Avlusing av laks med hel duk Vise til (selskapsvise avtaler) om avlusingsberedskap. 53. Vise til ev gjeldende, felles plan for tiltak mot lakselus i lusekoordineringsområder 54. Vise til ev overordnet veterinær helseplan. Akutt forurensning 55. Ved akutt forurensning skal brannvesenets nødnummer benyttes til varsling. 56. Vi har plikt til å varsle både egne og andres utslipp. a. Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning b. Forurensningsloven Sørg for god kommunikasjon med Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunen dersom en situasjon med akutt forurensning skulle oppstå. Side 12 av 16

13 Spesielle forhold ved lokaliteten/avdelingen Seterneset Anleggets midtpunkt: GPS-koordinater: N Ø Ekstreme strøm- og værforhold, is, flom og lignende 58. Ved varsel om uvær/ ekstremvarsel, skal det gjennomføres en ekstra kontroll av anlegget. Dette for å hindre uønskede hendelser. 59. For dette anlegget er det særlig viktig å være obs ved følgende forhold: Vær/naturfenomen Retning, styrke eller annet Vind Strøm Isforhold Annet Oversikt over nøkkelkapasiteter (ensilasjekapasitet mm) på lokalitet og i nærliggende områder 60. Oversikten skal bidra til å gi oversikt over hva en har av ensilasjekapasitet på lokaliteten (flåten) og for øvrig (andre lokaliteter, flåter, landbaser mm) i sonen/nærliggende område dersom det oppstår forhøyet og/eller akutt dødelighet på lokaliteten. Lokalitet (Nummer + navn), flåtenavn, landbase Type dødfisksystem Kapasitet dødfiskopptak per døgn (kg) Kapasitet kverning og produksjon av ensilasje per døgn (kg) Lagerkapasitet ensilasje (m 3 ) Ev annet Side 13 av 16

14 12844 Seterneset kg Lybergsvika kg Skarbukta kg Annen nøkkelkapasitet a. Sørvisbåter, kran mm (sett ev opp i tabell, eller vise til avtaler) b. Brønnbåtkapasitet, se avtaler (Rostein-rederiet, ev andre) c. Slakterikapasitet, se avtaler (Vikenco, Innovamar, Aurora Lerøy osv) d. Ensilasjekapasitet utover egen, se avtaler (Hordafôr osv) Lokale avtaler 62. Legg inn alle lokale avtaler som vedlegg til denne planen (for eksempel avtale med lokale fiskere, spesialfartøy mm). Beredskapsøvelser 63. Se under «Redningsøvelser». Årsaksanalyser 64. Det skal alltid utføres en årsaksanalyse ved hendelser som berøres av beredskapsplanen. Side 14 av 16

15 Kontakt-/telefonliste Brann 110 Politi (Direktenummer) Nødnummer: 112 Medisinsk nødhjelp 113 Sentralt beredskapsteam Tittel Navn Tlf Teamleder Konserndirektør biologi Bjørn Larsen Fast medlem Daglig leder selskap Ingjarl Skarvøy Fast medlem Kvalitetssjef biologi Alf Jostein Skjærvik Hvis behov Konserndirektør Leif Inge Nordhammer Offentlige etater Navn/tittel Telefon Fiskeridirektoratet Beredskapstelefonen Fiskeridirektoratet region Møre og Regiondirektør Romsdal Mattilsynet Sentralbord Norge Mattilsynet DK Romsdal Inger Mette Hogstad Mattilsynet DK Ålesund Ulla Thorsen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Sentralbord / Møre og Romsdal fylkeskommune Cecilie Flatnes / Øvrige interne og eksterne ressurser i beredskapssituasjoner: Firma/navn Navn Telefon Produksjonssjef sjø Øyvind Våge Driftsleder Seterneset Driftsleder Lybergsvika Regionleder vår Peder Misund Regionleder høst Jan-Vidar Olsen Kvalitetsleder SalMar Rauma Asgeir Nogva Ekstern virksomhet Firma/navn Navn kontaktperson Telefon Fiskehelsetjenesten Tilsynsveterinær Dag Markeng Fiskehelsetjenesten Daglig leder Liv-Birte Rønneberg Servicebåt «Borris» Bård Ivar Våge Ensilasje Hordafôr, Bjånesøy Miljøtransport AS Mottak av ensilasje Mottak av ensilasje Dykkere Møre Dykkerservice Torstein Holsvik Utstyr (angi type) Vikenco AS Slakteriet Adm.dir Teknisk ansvarlig Produksjonssjef Per Olav Mevold Jonny Småge Egil Husøy Brønnbåt Ro-rederiet Odd Einar Sandøy Side 15 av 16

16 Fiskere/fiskarlag Andre Ekstra garn på base: Referanser: «Basenavn» Arbeidsmiljøloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forurensningsloven Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Varsling av skader og arbeidsulykker Rømming av fisk Vedlegg: Instruks - Varslingsplan lokalitet/avdeling Liste fra Mattilsynet over godkjente avlivingsmetoder Side 16 av 16