ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling KOMMUNESTYRET. Utval: Rådhuset, kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: KOMMUNESTYRET Dato: Tidspunkt: 10:00 Rådhuset, kommunestyresalen Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde til Åmli kommune sitt dokumentsenter på telefon Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling. Agenda: Kl : Tilstandsrapport skulen v/tore Flottorp Kl : Tidlig innsats for en god start v/ingeborg H. Anderssen og Jon Haugen Kl : Utvikling på Jordøya v/reidar Bergene Holm Kl : Lunsj Kl : Kommunestyremøte Partia ordnar med gruppemøter sjølv. Ordførar orienterer. Det er høve for publikum til å stille spørsmål før behandling av sakene starter.

2 SAKSLISTE: Saksnr.: PS 13/15 PS 13/16 Innhald: Godkjenning av protokoll frå forrige møte Referatsaker RS 13/10 Nyhetsbrev fra KS nr RS 13/11 Referat fra styremøte i Østre Agder 25. januar 2013 RS 13/12 Kopi av brev til Advokatfirmaet Hol - Klage søknad om deling ette jordloven 12 RS 13/13 Aktuelt fra KS Agder uke 3/2013 RS 13/14 PS 13/17 DS 13/30 DS 13/31 DS 13/32 Referat, nyhetsbrev og ny viljeserklæring - Agder Energi Delegerte vedtak Svar på søknad om "spikerlavvo" ved Litjønn, gnr.8, bnr. 3. Innvilga. Svar på søknad om ny hytte til erstatning for eksisterende, gnr. 11, bnr. 67. Innvilga. Scooterløyve gnr. 24 bnr Kjell Aaberg - innvilga. DS 13/33 Klokkargarden barnehage - tilskudd for 2013 PS 13/18 PS 13/19 PS 13/20 PS 13/21 Tilstandsrapport for Åmli skule Ekstrabevilgning for kjøp av hjullaster. Felles søknad for Østre- Agder kommunene om styrking av det kommunale barnevernet- søknad om stilling som prosjektmedarbeider. Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet PS 13/22 Revidering av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Åmli kommune for perioden PS 13/23 PS 13/24 FO 13/1 FO 13/2 PS 13/25 PS 13/26 Melding til kommunestyret Forespurnad/interpellasjon Interpellasjon til kommunestyremøte fra FRP v/tobias Tangen - ble lagt fram i møtet Svar på interpellasjon frå Tobias W Tangen om legetenesta i Åmli ble lagt fram i møtet Fastsetting av tomtepris Jordøya industriområde saken ble ettersendt Innføring av 5 dagers veke i skulen saken ble tatt opp direkte i møtet

3 PS 13/15 Godkjenning av protokoll frå forrige mçte

4 PS 13/16 Referatsaker RS 13/10 Nyhetsbrev fra KS nr RS 13/11 Referat fra styremçte i Østre Agder 25. januar 2013 RS 13/12 Kopi av brev til Advokatfirmaet Hol - Klage sçknad om deling ette jordloven 12 RS 13/13 Aktuelt fra KS Agder uke 3/2013 RS 13/14 Referat, nyhetsbrev og ny viljeserklæring - AGder Energi

5 PS 13/17 Delegerte vedtak DS 13/30 Svar på sçknad om "spikerlavvo" ved Litjçnn, gnr.8, bnr. 3. Innvilga. DS 13/31 Svar på sçknad om ny hytte til erstatning for eksisterende, gnr. 11, bnr. 67. Innvilga. DS 13/32 Scooterlçyve gnr. 24 bnr Kjell Aaberg - innvilga. DS 13/33 Klokkargarden barnehage - tilskudd for 2013

6 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Kommunestyret Arkivref: 2013/60-1 Saksbeh.: Tore Flottorp, Skuleleiar/rektor Avdeling: Skuleavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Margit Smeland Tilstandsrapport for Åmli skule RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Kommunestyret tek tilstandsrapporten for Åmli skule til etterretning. Saksnr: 2013/60-1 Dato: Saksframlegg: Tilstandsrapport for Åmli skule Side 1 av 2

7 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Tilstandsrapport for Åmli skule KORT OM SAKA: Tilstandsrapporten for skulen syner utviklinga i skulen dei siste åra. Dette kjem fram i samandraget på side 4 i rapporten. MERKNADER/VURDERING: Rapporten syner at det er god framgang på mange område i skulen i Åmli Saksnr: 2013/60-1 Dato: Saksframlegg: Tilstandsrapport for Åmli skule Side 2 av 2

8 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og

9 Kan inneholde data under publiseringsgrense. læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

10 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhald For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

11 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Samandrag Rapporten syner at vi på mange parameter har hatt god framgang dei siste åra. Vi arbeider dagleg med å få resultata til å bli stabile og gode. Vi har i desse dagar gjort ein avtale med utdanningsdirektoratet om rettleiing. Målet med dette arbeidet er at skuleeigar og skulane skal bli betre i stand til å drive eige utviklingsarbeid ut frå eigne behov. Område som vert avdekka gjennom ulike kvalitetsindikatorar slik som resultata frå dei nasjonale prøvene, elevundersøkjingane og andre undersøkjingar. Utviklingsarbeidet til skuleeigar og skulane skal rotfeste ein god kultur. På det viset vil vi ha eit godt grunnlag for kontinuerleg, evaluerande utvikling. Rapporten gjev i hovudsak dette biletet. Lærartettleiken i kommunen er ikkje like tett som gjennomsnittet for kommunar i kommunegruppe 05. Læringsmiljøet på skulen er bra, men det er utfordringar med å kvalitetssikre gjennomføringa og oppfylgjinga av desse. Vi ligg kring landsgjennomsnitt, men her skal vi arbeide målretta for å bli endå betre. Resultat Vi har styrkt fagkompetansen i kollegiet. Samtlege tilsette ved skulane i Åmli har gode faglege kvalifikasjonar og utdanning i tråd med tildelte oppgåver. Dette har, slik eg ser det, vore med på å få til ei god utvikling. Vi er ein liten skule og har framleis utfordringar med å utnytte fagkompetansen optimalt og bli betre på erfaringsutveksling. Nasjonale prøver: Norsk: Leseprosjektet ber synlege frukter. Vi har ei sterk gruppe som syter for god kvalitetsutvikling og resultata er betre enn nokon gong. Ein stor del av elevane presterar på høgste meistringsnivå. Vi har utfordringar med å få fleire opp i midtsjiktet. Rekning: God utvikling på dei høgste nivåa. Elevar som presterar på meistringsnivå 1 i 5. klasse har gått ned med vel 60 % samanlikna med føregåande år. 8. klasse syner og ei utvikling i rett lei samanlikna med prøvene dei hadde i 5. klasse. Det blir satsa godt på rekning gjennom prosjektet "økt læringsutbytte" Engelsk Styrking av fagkompetansen i personalet har vore positivt for resultatutviklinga. I 5. steg har det vore ein framgang på omlag 100% på dei som presterar på høgste nivå. 8. steg syner og ei utvikling i rett lei samanlikna med dei resultata klassa hadde for tre år sidan. Karakterar Vi ligg framleis litt under landsgjennomsnittet, men gapet har blitt mindre. Ein må og sjå at det kan førekome ein del feilkjelder på landsbasis, spesielt med standpunktkarakterar. Det som er særs gledeleg er at eksamenskarakterane for norsk skriftleg hovudmål ligg omlag 10% over lands og fylkesgjennomsnittet. Dette tyder på at vi arbeider godt. Grunnskulepoeng Vi er i ferd med å tette gapet til landsgjennomsnittet. Vi har stor framgang og ligg tett oppunder landsgjennomsnittet. Side 4 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

12 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,2 25,5 26,2 26,4 30,5 29,5 31,2 27,6 Åmli kommune skoleeier, Grunnskole Side 5 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

13 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Nedgang i stillingar kjem av mindre spesialundervising og færre grupper med språkdeling Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 6 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

14 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Vi har god dekning her, men på grunnlag av levekårsundersøkjinga finn ein at dette er viktig om ein skal halde fram med ei god utvikling Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Ha gode evaluerande system som heile tida utvikler samhandlinga mellom lærarar og elevar, og soleis kontinuerleg betre rammene for læring og utvikling. Mål: Ligge godt over gjennomsnitt for landet. Side 7 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

15 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 8 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

16 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Få svar gir store utslag og noko variasjon frå år til år. I 2012 vart ikkje testen teken alvorleg nok av einskildelevar i 10. klasse. Det kjem klart fram av svara. For seinare gjennomføringar er det viktig at skuleleiinga motiverer for å ta undersøkjinga på alvor og kvalitetssikre ei god gjennomføring. 7. klasse er veldig bra! Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Mål: Vere godt over gjenomsnitt for landet. I våre planar har vi 0-toleranse for mobbing. Dette har vi god fokus på og her skal vi vere blant dei beste. Side 9 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

17 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 10 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

18 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Sidan vi har få elevar på stega vil vi få større variasjonar frå år til år, enn om vi hadde hatt mange elevar. Om ein tek gjennomsnitt av dei fire siste åra ligg vi nær gjennomsnitt for landet. Variasjon i resultata kjem truleg av at undersøkjinga ikkje har blitt gjennomført grundig nok. Spørsmålsstillingane i undersøkjinga er krevjande og det trengs grundig forklaring for at elevane sine meiningar skal kome godt fram Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Mål: Syte for å utvikle eksisterande system innan vurdering for læring. Dette vil sikre god fagleg rettleiing. Side 11 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

19 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 12 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi ligg nær snittet for fylket og landet Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Realistisk mål vil vere å kome over 4. Side 13 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Sjølv om skuleresultata ligg under gjennomsnitt så opplever elevane i Åmli meistring på line med elevane elles i landet. Dette trur eg kjem av gode relasjonar og tett oppfylgjing av lærarane. Dette er vidare eit godt utgangspunkt for å utvikle skuleresultata Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Side 14 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Utarbeide interne system som sikrer elevane optimale utfordringar. Kvalitetssikre gjennomføringa av elevundersøkjinga. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Side 15 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering For Læring må endå sterkare inn i skulekvardagen, då trur eg vi vil oppleve framgang her og Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Mestringsnivå 3: % Mestringsnivå 2: 60 % Mestringsnivå 1: % Side 16 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Det har blitt arbeidd godt med leseprosjektet. Vi er no inne i ei god utvikling med sterk fokus på lesing. Resultata i år viste stor framgang på høgste nivå, der vi har 1/3 av elevane. Vi må arbeide hardt for å få fleire elevar opp på nivå Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Mestringsnivå 5: 10 % Side 17 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mestringsnivå 4: 30 % Mestringsnivå 3: 50 % Mestringsnivå 2: 10 % Mestringsnivå 1: 0 % Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Leseprosjektet gjev resultat. 37 % av elevane er på nivå 4 og 5 og imgrn på nivå 1. Vi må halde fram med å arbeide hardt for å få fleire opp på nivå Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Side 18 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Nivå 1: % Nivå 2: 50 % Nivå 3: % Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 19 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Gjennom godt og målretta arbeid har ein hatt fin utvikling i resultata. Fleire på mestringsnivå 2 ligg tett oppunder Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Mestringsnivå 1: 0 % Mestringsnivå 2: 10 % Mestringsnivå 3: 48 % Mestringsnivå 4: 30 % Mestringsnivå 5: 12 % Side 20 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi er i god utvikling. Vi må arbeide målretta for å få fleire opp på høgre nivå og færre på dei lågaste nivåa Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 21 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Mestringsnivå 3: 25 % Mestringsnivå 2: 60 % Mestringsnivå 1: 15 % Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Det har vore merkbar heving av høgste nivå. Vi ligg over eiga målsetjing. Vi må arbeide hardt vidare for å få ein endå større del opp på eit høgare nivå. Vi har styrkt fagkompetansen i engelsk Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar Side 22 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Mestringsnivå 5: 10 % Mestringsnivå 4: 25 % Mestringsnivå 3: 50 % Mestringsnivå 2: 15% Mestringsnivå 1: 0% Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 23 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Vi har god utvikling på fleire nivå, men har utfordringar med å få endå fleire opp på høgare nivå Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Arbeide målretta for optimale resultat for den einskilde elev. Side 24 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi presterer mykje kring snittet på fleire parameter. Det er verdt å merke seg at i eksamen i norsk hovudmål ligg vi godt over gjennomsnitt for fylket og resten av landet! Det blir arbeidd godt og vi har høg fagkompetanse i kollegiet Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Side 25 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Innan 2015 kome opp på 40p. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi har siste år hatt fin framgang her. Resultata vil nok likevel kome til å svinge litt framover, men vi er i ferd med å utvikle gode system for kvalitetsutvikling og har godt håp om å stabilisere oss på høgare nivå enn i dag. Det må og nemnast at den norske skulen er den skulen i norden som i dag viser best utvikling. Det blir gjort mykje godt arbeid Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Side 26 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål 100% Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Åmli kommune skoleeier Kommunegruppe 05 Aust-Agder fylke 90,3 96,3 97,7 96,6 Nasjonalt Åmli kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Få elevar gjev store utslag på resultatet. Vurdering For Læring og systematisk kvalitetsutvikling med å treffe den enkelte elev der eleven er vil hjelpe. Vi er på rett veg. Prosjektet Ny Giv viser gode resultat. Side 27 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Vi arbeider med ulike satsingsområde innanfor læringsmiljø. Eg nemner. 1 Økt læringsutbytte - Klasseleiing - Leiing på alle nivå - Rekning 1 Vurdering for læring: Elevane skal: - Kva dei skal lære og kva som blir forventa. - Få tilbakemelding som fortel om kvaliteten på arbeid og prestasjon. - Få råd om korleis dei kan utvikle seg. - Vere involvert i og vurdere eige læringsarbeid og utvikling. 3 Ny Giv: Tilbod til primært elevar med under 30 grunnskulepoeng i matematikk og norsk siste halvdel av 10.kl. Dette for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring. 4 Leseprosjektet ( Prosjektet er avslutta, men skulen har etablert gode system for vidareutvikling) 5 Nettverksamlingar i regionen. 6 Deltaking i ulike styringsgrupper. 7 Gjennomføring av tilsyn 8 Lovpålagte undersøkjingar og prøver 9 Ulike kartleggingsprøver 10 Skulerettleiing fra utdanningsdirektoratet frå 1. januar 2013 til 1. august GNIST: Arbeid mot eit meir praktisk ungdomssteg frå august Ulike kommunale og interne planverk og styringsdokument. Utvikling og evaluering gjennom: 1 Personalmøte 1 x pr. veke 2 Møte med teamleiarane kvar veke. 3 Møte med HTV og skuleadministrasjon. 4 Team-møte 2 x pr. veke. 5 Jamnlege møte ulike støttefunksjonar. Side 28 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Sjølv om ein ikkje er nøgd med resultata ser ein likevel optimistisk på framtida for Åmli-skulen. Vi scorer godt på det at elevane opplever meistring og opplevinga av tilbakemelding frå lærarane. Dette er eit godt utgangspunkt for utvikling. Vi har ein god stab, og om rammene ikkje vert endra, så har eg god tru på at vi kan oppnå dei målsetjingane vi har sett. Side 29 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

37 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Formannskapet 13/ Kommunestyret Arkivref: 2013/78-1 Saksbeh.: Jan Terje Jansen, Teknisk leiar Avdeling: Teknisk avdeling Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Kurt-Tore Aas Ekstrabevilgning for kjøp av hjullaster. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommunestyre øker rammen for kjøp av hjullaster med kr ,- til en kostnadsramme på kr ,-. Den økte kostnaden på kr ,- finansieres med økt låneopptak. BEHANDLING I FORMANNSKAPET DEN Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling. TILRÅDING I FORMANNSKAPET DEN : Som rådmannens innstilling. Saksnr: 2013/78-1 Dato: Saksframlegg: Ekstrabevilgning for kjøp av hjullaster. Side 1 av 2

38 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen. ANDRE SAKSDOKUMENT: Handlingsprogram og økonomiplan Årsbudsjett Vedtatt i kommunestyret , sak K 11/204 KORT OM SAKA: I handlingsprogram og økonomiplan som var vedtatt i kommunestyret , blei det bevilga midler til anskaffelse av en ny brukt hjullaster til Teknisk avdeling. Anskaffelsen av en brukt hjullaster var budsjettert med kr ,- som er planlagt lånefinansiert. Det har vist seg svært vanskelig å finne en brukt hjullaster som ikke er for gammel eller har gått for mange timer, innenfor den bevilgede kostnadsrammen på kr ,-. En har derfor måttet innse at en har tatt feil av kostnadene for anskaffelse av en ny brukt hjullaster til Teknisk avdeling, og må derfor be om økt økonomisk ramme for anskaffelse. MERKNADER/VURDERING: Åmli kommune Teknisk avdeling har i dag en 31 år gammel hjullaster av typen Hannomag 55, 1982 modell, som er sliten og krever mer og mer vedlikehold for hvert år. Det er også problemer med støy i fra motor for den som kjører hjullasteren. Det har vist seg at hjullasteren også har problemer med dieseltilførselen når gradestokken kryper ned mot minus 15 grader. Dette har gitt problemer ved flere anledninger, seinest ved forberedelsene til kongebesøket den 29. januar i år. Hjullasteren brukes i dag til snørydding av kommunale veier og plasser om vinteren og massetransport om sommeren. Den brukes ved vårreingjøring av kommunale veier og plasser, ved reparasjoner av vann- og kloakkledninger og veivedlikehold. Hjullasteren har også tidligere vært leid ut til private oppdrag, eks. for av- og pålessing av frest asfalt og liknende. Teknisk avdeling har stor nytte av hjullasteren i den daglige driften ved avdelingen. Det har vist seg svært vanskelig å finne en brukt hjullaster som ikke er eldre eller har gått mindre timer enn dagens hjullaster innefor den bevilgede kostnadsrammen på kr ,-. En må erkjenne at en har tatt feil av bruktpriser på hjullastere, og derfor må en be om økt økonomisk ramme for anskaffelse av en ny brukt hjullaster. En trenger å øke rammene med kr ,- slik at en har en sum på kr ,- eks mva til disposisjon for anskaffelsen. En kan finansiere den økte kostnaden enten med å øke lånerammen med kr ,- dette vil utgjøre en ekstra kostnad på ca kr ,- i året, med avdragstid på 8 år og en rente til 2,5 %,eller en kan finansiere den ekstra kostnaden med bruk av kommunens budsjetterte overskudd for 2013, og dermed vil en ikke behøve å øke lånerammen for kjøp av hjullaster. Saksnr: 2013/78-1 Dato: Saksframlegg: Ekstrabevilgning for kjøp av hjullaster. Side 2 av 2

39 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Kommunestyret Arkivref: 2010/ Saksbeh.: Anne-Grete Askland, Leiar av helse- og familieavd. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Mona Liane Felles søknad for Østre- Agder kommunene om styrking av det kommunale barnevernet- søknad om stilling som prosjektmedarbeider. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Kommunestyret er positiv til at Østre-Agder kommunene som vil delta i det kommende felles interkommunale barnevernet fremmer en felles søknad om midler fra fylkesmannen til en stilling som prosjektmedarbeider for 2013 i det interkommunale barnevernet. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Felles søknad for Østre- Agder kommunene om styrking av det kommunale barnevernetsøknad om stilling som prosjektmedarbeider. Side 1 av 2

40 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen KORT OM SAKA: Telemarksforskning har gjennomført en mulighetsstudie for å se på interkommunalt barnevernsamarbeid i Østre- Agder med kommunene Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. I etterkant av mulighetsstudien har også Tvedestrand meldt fra om at de ønsker å være med i et interkommunalt barnevernsamarbeid. Det er i rådmannsgruppen besluttet at de aktuelle kommunene skal arbeide for et felles interkommunalt barnevern, og i forbindelse med dette er det opprettet en prosjektgruppe med en representant fra hver av de deltakende kommunene, en representant fra Barnevernsamarbeidet i Østre- Agder, en fra sekretariatet i Østre- Agder og en tillitsvalgt. Det er satt en frist til april 2013 for prosjektgruppen til å komme med en anbefaling overfor rådmannsgruppen på hvordan en felles barnevernløsning kan etableres, organiseres og finansieres. Dette skal i etterkant opp til politisk behandling i løpet av våren 2013, og en tenker seg oppstart av et felles barnevern fra januar I forbindelse med utlysning av statlige midler til styrking av det kommunale barnevernet søker den enkelte kommune om stilling til sin kommune. I tillegg har prosjektgruppen besluttet å søke om midler til en felles stilling som prosjektmedarbeider. Dette er en stilling som vi ønsker å dra med inn videre i det interkommunale samarbeidet også ut over 2013, og ikke bare i prosjektperioden. Prosjektmedarbeideren vil ha som oppgave å være pådriver i det videre arbeidet med å opprette en felles barneverntjeneste i tillegg til det daglige ansvaret for iverksetting av et felles barnevernsamarbeid. Det forutsettes et tilsvarende vedtak i de ander samarbeidende kommunene. MERKNADER/VURDERING: Prosjektgruppen som arbeider med en felles barneverntjeneste har pr. i dag ikke kapasitet til å påta seg oppgaven med å være prosjektmedarbeider, det samme gjelder for de ulike barneverntjenestene. Det har vært foreslått ulike muligheter for å få organisert dette innenfor de rammene en har, men det ser en som lite mulig uten å få tilført økning i ressurs. Pr. i dag foreligger det noen skjønnsmidler som kan brukes inn i en stilling som prosjektmedarbeider, men ikke nok. Dersom er skal få gjennomført en best mulig overgang til et felles interkommunalt barnevernssamarbeid er det vurdert som viktig at en person har dette som sin oppgave slik at forholdene ligger best mulig til rette og at de utfordringene som vil komme kan håndteres på en god måte. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Felles søknad for Østre- Agder kommunene om styrking av det kommunale barnevernetsøknad om stilling som prosjektmedarbeider. Side 2 av 2

41 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Kommunestyret Arkivref: 2013/88-1 Saksbeh.: Anne-Grete Askland, Leiar av helse- og familieavd. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Hans Fredrik Tangen Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Kommunestyret er positiv til at Åmli kommunen søker om midler fra fylkesmannen til en 50 % stilling som barnevernkonsulent. Saksnr: 2013/88-1 Dato: Saksframlegg: Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet Side 1 av 2

42 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Søknad KORT OM SAKA: Det kongelige barne- likestillings og inkluderingsdepartementet sendte den ut et Rundskriv Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern Det er i statsbudsjettet for 2013 satt av ytterligere 205 mill. kroner til øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Sammen med satsingen i 2011 og 2012 som videreføres, er dette om lag en halv milliard kroner øremerket til det kommunale barnevernet. Hoveddelen skal gå til nye stillinger. Siden stillingene forventes å få ¾ effekt i 2013 skal den ene ¼ frigjøres til kompetanse- og samhandlingstiltak for kommunene. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad fra kommunene. Svar på søknaden om stillinger vil foreligge 25. mars Det er krav om rapportering på bruken av midler. Det er et stadig økende antall barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet. I løpet av 2011 mottok over barn og unge hjelp. Dette er en økning på over 56 % fra Åmli kommune har også de senere år hatt en økning i antall barnevernssaker, både i form av meldinger og tiltak. Det har vært en utfordring for barneverntjenesten å kunne overholde fristene samtidig som det arbeides med tiltak og forebygging. Det er få ansatte i barneverntjenesten og en er sårbare ved sykdom og stor saksmengde. Åmli kommune har derfor søkt om øremerkede midler i henhold til utlysning av midler. Det er søkt om midler til en 50 % stilling som er tenkt knyttet opp mot saksbehandling. Det stilles krav til at søknaden er behandlet i kommunestyrene i de søkende kommunene. MERKNADER/VURDERING: Søknad om tilskudd gjort på bakgrunn av at barneverntjenesten i dag har mange saker, og at det er et ønske å arbeide enda mer i retning av forebygging inn i familier, og i forhold til barn- og unge. I forhold til allerede eksisterende prosjekt som Åmli kommune er med i, det gjelder Tidlig start, og Syng, les og snakk med meg, så kan en styrking av det kommunale barnevernet gjøre at barneverntjenesten kan arbeide mer direkte knyttet opp mot enkeltfamilier, og barn- og unge. Til sammen vil flere innfallsvinkler å arbeide i forhold til familier på, komme barna og deres familier til gode. Barneverntjenesten deltar inn i observasjonskorpset knyttet opp mot prosjektet Tidlig start for god innsats. Stillinger som følger av eventuelle tilskudd vil gjelde for Hvordan en videre organiserer stillingen vil være avhengig av om det blir et interkommunalt barnevern i Østre- Agder fra Saksnr: 2013/88-1 Dato: Saksframlegg: Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet Side 2 av 2

43 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 12/ Administrasjonsutvalet 12/ Ungdomsrådet 12/ Administrasjonsutvalet 13/ Kommunestyret Arkivref: 2012/ Saksbeh.: Anne-Grete Askland, Leiar av helse- og familieavd. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Mette Nordlie Revidering av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Åmli kommune for perioden RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Revidert helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden vert godkjent. BEHANDLING I ADMINISTRASJONSUTVALET DEN Framlegg frå Sveinung Seljås: Stortinget har tidlegare vedtatt ei nasjonal målsetjing i tråd med tilrådingar frå WHO om å redusere alkoholforbruket med 25%. Dette bør også kome til uttrykk i planen. Punkt 7.2 bør difor få denne endringa: (ny 2. setning til erstatning for føreslått): Behandling av bevillingssøknader skal derfor være restriktive, og også støtte opp under ei nasjonal målsetting om en betydelig reduksjon av alkoholforbruket. I debatten blei det også frå fleire representantar sagt at det er eit klart fleirtal i kommunestyret for å oppretthalde dagens praksis. Omforeint framlegg i møtet: Saka sendast tilbake til utvalget med oppmoding om å sjå på følgjande punkt på ny: Kap. 4 Åmli kommunes mål og strategier Utvalet oppfordrast til å kome med meir konkrete framlegg på tiltak og satsingsområde og med opplisting av kven som har ansvar for tiltaka. Kap. 7 Alkoholpolitiske retningslinjer Utvalet oppfordrast til å sjå på dette kapitelet på ny. Bl.a. følgjande: - Pkt. 7.4 punkt b)..kan bør endras til..skal.. - Pkt. 7.8 Reaksjonsformer ved brot bør inn som ein del av planen (restriktive sanksjoner ved brot på salsog skjenkeløyve. Kap. 8 Hvordan har vi det? - Pkt. 8.5 Hjemmesykepleien Må rettast i høve til noverande bemanning. Alltid 2 på vakt og alltid 2 ved utdeling av preparater som Subutex. Avrøysting: Det ble ikke stemt over forslaget fra Sveinung Seljås. Det omforente forslaget ble enstemmig vedtatt. TILRÅDING I ADMINISTRASJONSUTVALET DEN : Saksnr: 2012/ Dato: Saksframlegg: Revidering av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Åmli kommune for perioden Side 1 av 3

44 Saka sendast tilbake til utvalget med oppmoding om å sjå på følgjande punkt på ny: Kap. 4 Åmli kommunes mål og strategier Utvalet oppfordrast til å kome med meir konkrete framlegg på tiltak og satsingsområde og med opplisting av kven som har ansvar for tiltaka. Kap. 7 Alkoholpolitiske retningslinjer Utvalet oppfordrast til å sjå på dette kapitelet på ny. Bl.a. følgjande: - Pkt. 7.4 punkt b)..kan bør endras til..skal.. - Pkt. 7.8 Reaksjonsformer ved brot bør inn som ein del av planen (restriktive sanksjoner ved brot på salsog skjenkeløyve. Kap. 8 Hvordan har vi det? - Pkt. 8.5 Hjemmesykepleien Må rettast i høve til noverande bemanning. Alltid 2 på vakt og alltid 2 ved utdeling av preparater som Subutex. BEHANDLING I UNGDOMSRÅDET DEN Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling. TILRÅDING I UNGDOMSRÅDET DEN : Som rådmannens innstilling. BEHANDLING I ADMINISTRASJONSUTVALET DEN Nytt framlegg frå rådmannen: Saka blir trekkt. Avrøysting: Samrøystes for rådmannen sitt nye framlegg. VEDTAK I ADMINISTRASJONSUTVALET DEN : Saka blir trekkt. Saksnr: 2012/ Dato: Saksframlegg: Revidering av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Åmli kommune for perioden Side 2 av 3

45 SAKSVEDLEGG: 1 Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen KORT OM SAKA: Åmli kommunestyre vedtok i februar 2012 at helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden skulle evalueres og ny plan skulle utarbeides. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med evaluering og revidering av planen gjennom våren 2012, og fristen for utarbeiding av planen var satt til 1. august med kommunestyrebehandling i august Gjennom arbeidet med den nye planen har gruppen kartlagt utfordringer i Åmli, og kommet med forslag til tiltak. Planen ble sendt til politisk behandling i august, men ble sendt tilbake til gruppen for endringer og presiseringer i planen. I etterkant av dette har gruppen hatt møte og gjort de endringene formannskapet ønsket. I forbindelse med arbeid med planverk for Åmli kommune kom det forslag fra fylkesmannen om å utarbeide en Plan for bedre levekår- og folkehelse i Åmli gjeldende for med helhetlig rusmiddel politisk handlingsplan, plan for psykisk helse og handlingsplan for vold i nære relasjoner inn i denne planen. Dette har vært oppe til politisk behandling, og i den nye planen vil tiltakene fra helhetlig rusmiddel politisk plan bli integrert. MERKNADER/VURDERING: Arbeidet med evaluering og revidering av planen er gjort med utgangspunkt i veileder for rusarbeid utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet, samt gjennom kartlegging av ulike utfordringer som ulike etater opplever i forbindelse med rusmiddelbruk- og misbruk. Øydis Bruun Nordås har vært sekretær for arbeidsgruppen som har arbeidet med planen, og Kurt Tore Aas har vært leder. Gruppen har hatt tre møter på våren/sommeren, og det har vært aktiv deltakelse av gruppemedlemmene under arbeidet med ny plan. I etterkant av behandling i formannskapet ble planen sendt tilbake og gruppen innarbeidet endringene som formannskapet ønsket. Etter innspillet fra fylkesmannen vil Plan for bedre levekår- og folkehelse på sikt erstatte følgende planer ved at disse blir integrert i en plan: Folkehelseplan Plan for psykisk helse Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Handlingsplan for vold i nære relasjoner Saksnr: 2012/ Dato: Saksframlegg: Revidering av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Åmli kommune for perioden Side 3 av 3

46 Helhetlig rusmiddel politisk handlingsplan Rådmannen sitt forslag

47 INNHALD: 1 Innledning Hvorfor en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan? Kommunens arbeid med planen Nasjonale mål og strategier Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv: Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse: Mål 3: Mer tilgjenglige tjenester og økt sosial inkludering: Mål 4: Forpliktende samhandling: Mål 5: Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: Åmli kommunes mål og strategier Ressursbruk og kompetanse i psykisk helse/rus Russituasjonen i Norge Hvordan har vi det? Legekontoret NAV Barnevern Politi Hjemmesykepleien Helsestasjonen Psykisk helse/rus Utfordringer i Åmli kommune Tiltak som vi har i dag Kjærlighet og grenser Dagsenter Støttesamtaler med psykisk helse/rus Andre aktuelle tiltak som blir brukt etter behov Fysisk aktivitet Arbeid Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Henvisninger Alkoholpolitiske retningslinjer Innledning Målsetting Bevillingsperioden Generelle bestemmelser Krav til søknad Krav til skjenkesteder Krav til salgssteder Sanksjonsprosedyrer Side 2 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

48 11.9 Tilsyn og kontroll Avgjørelsesmyndighet/delegasjon Gebyrer Retningslinjer ved overtredelser av alkoholloven og forskrifter Alkoholloven 1-8 om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger lyder slik: Overtredelser deles inn i følgende tre kategorier etter alvorlighetsgrad: Reaksjonsformer: Overtredelse i kategori Overtredelse i kategori Overtredelse i kategori Forslag til nye tiltak Nytt tiltak, Ungdomsarbeider Aktuelle forebyggende tiltak Revidering av planen Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 3 av 19

49 Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Åmli kommune for perioden Vår ref.: 2008/ Side 3 av 12 1 Innledning 1.1 Hvorfor en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan? Etter alkoholloven 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. Staten anbefaler derfor at kommunen utarbeider en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår. Rusmiddelproblemene er sammensatte. Dette tilsier at planen bør være tverrfaglig og tverretatlig. Den bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. 2 Kommunens arbeid med planen Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Åmli kommune ble sist utarbeidet i april i Den ble påbegynt i 2008, men på grunn av ulike sykmeldinger ble arbeidet utsatt. Kommunestyret bestemte i februar 2012 at den tidligere Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan skulle evalueres og ny plan utarbeides. Til å utarbeide planen satte kommunestyret ned følgende arbeidsgruppe. En fra ungdomsrådet, Marit Borgen Vaule. En fra rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, Solveig Aaland. To politikere, Tore Konnestad og Kurt Tore Aas. En lege, Ole Einar Møster. En fra NAV, Anne Tordis Skjeggedal. En fra hjemmesykepleien, Astri Vorland. Rektor eller sosiallærer, Anne-Berith Råbu Steinklev. Helsesøster, Lise Børtinghus. En fra barnevernet, Monica Mostad Güttrup. En fra politiet, Odd Arvid Bjørnbakk. En fra administrasjonen med ansvar for oppfølging av skjenkeløyve med mer, Trine Krossbekk Agersborg. 2-3 tilsette fra psykisk helse/rus, Anne-Grete Askland, Margit Bringsverd Moe og Øydis Bruun Nordås. En innehaver av serveringssted for brennevin, Barbro Hillestad. En pårørende til bruker av psykisk helse/rus En avgangselev grunnskolen, Ian Andre Olsen. En avgangselev vgs, Eivind J Sangvik. For å få med en pårørende til bruker av psykisk helse/rus ble LPP (Landsforeningen for pårørende) kontaktet. De hadde for tiden ingen medlemmer i Åmli kommune og stilte derfor ikke. Vi i avdelingen syns det ble uetisk å bare plukke ut en pårørende. Helse og familieavdelinga har hatt sekretæriatfunksjon. Kurt Tore Aas har vært gruppas leder, med Tore Konnestad som vara. Frist for utarbeidelse av Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan ble satt til 1. august Side 4 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

50 3 Nasjonale mål og strategier Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet et hefte om Opptrappingsplan for rusfeltet. Dette kapittelet bygger på heftet. Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunn. Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Åmli kommune for perioden Vår ref.: 2008/ Side 4 av Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv: Vi må forebygge mer og bedre. Dette gjelder både alkohol- og narkotikafeltet. Vi skal beholde en virkningsfull, befolkningsrettet alkoholpolitikk samtidig som vi må målrette forebyggingen slik at den er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. Norge skal være aktiv deltaker, samarbeidspartner og pådriver i internasjonale prosesser både på alkohol- og narkotikafeltet. 3.2 Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse: Vi må heve kompetansen og kvaliteten på rusfeltet. Det er behov for å styrke rusmiddelforskning og undervisning, og sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. De som jobber i rusfeltet må få økt kompetanse, vi må rekruttere flere og arbeide systematisk for bedre kvalitet i tjenestene. Vi trenger bedre dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. 3.3 Mål 3: Mer tilgjenglige tjenester og økt sosial inkludering: Vi må tilby hjelp så tidlig som mulig og sørge for at tjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Det er derfor behov for å øke antall behandlingsplasser på alle nivå. Alle personer med rusmiddelavhengighet skal møtes med et utgangspunkt om at de har behov for akutt hjelp. Personer med rusmiddelavhengighet må sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Målet må være at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, må sikres videre oppfølging med en gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. 3.4 Mål 4: Forpliktende samhandling: Vi må få til mer og bedre samhandling på hele rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå. Særlig er det behov for at instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer for samordning. 3.5 Mål 5: Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: Vi må sikre at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir bedre ivaretatt. Særlig viktig er bedre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personer med rusmiddelproblemer. Vi må sikre at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukere i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen på feltet. Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 5 av 19

51 4 Åmli kommunes mål og strategier Det er vanskelig å finne mål i kommuneplanen som er knytta til rusmisbruk. Ett av hovedmåla er å skape bærekraftig utvikling med vekt på trygghet, trivsel og livskvalitet. Ingen hadde spesielt fokus på rus. Sosialtjenesten var opptatt av å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og bidra til å øke likeverd og forebygge sosiale problemer. Det målet vi i arbeidsgruppa var mest engasjerte i var at unge i risikosonen ikke må vokse opp og senere bli en del av den gruppen åringer som sliter med rus. Forebyggende arbeid er viktig. Gjennom forebyggende arbeid er målet å nå inn til ungdom og foreldre slik at de kan få en reflektert holdning til rusmiddelbruk. Vi må også satse på å redusere rusmiddelbruken blant en del åringer, som har for høyt alkoholforbruk, og dermed redusere de helsemessige skadevirkningene og de sosiale, negative virkningene for familiemedlemmene. Vi må styrke ungdommene til å stå imot press. Debutalderen er viktig å heve. Grensesetting er viktig fra barna er små. 5 Ressursbruk og kompetanse i psykisk helse/rus I psykisk helse/rus har vi to årsverk fordelt på tre personer. En i 100 % stilling som har videreutdanning i psykisk helse og videreutdanning i rus. En i 60 % stilling som har videreutdanning i psykisk helsearbeid, 30% av hennes stilling går med til å lede dagsenteret. Så har vi en med videreutdanning i psykisk helsearbeid som har 40 % stilling i psykisk helse/rus. Hun har i tillegg 20 % som folkehelsekoordinator. Alle tre er kvinner. 6 Russituasjonen i Norge Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skader i Norge. Det har vært en betydelig økning i alkoholkonsumet i Norge de siste årene. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppen år, selv om det de siste årene har skjedd en utflating og også tegn til en viss nedgang (SIRUS) i forbruk blant ungdom. I følge Verdens helseorganisasjon er alkohol den tredje viktigste risikofaktor til sykdom og død i industrialiserte land. Det er en dokumentert sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og helsemessige og sosiale skader, sykdom og ulykker. Alkohol medfører også avhengighetsproblem og sosiale problem for tredjepart. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. De fleste som bruker narkotika, er en gruppe som gjennomgående bruker mye alkohol. Det gjenspeiler også rusproblemene deres. Når en skal uttale seg om risikoen ved alkoholbruk, har mange tatt utgangspunkt i forbruket pr. dag eller uke og faren for å bli alkoholiker. I tillegg til alkoholisme og avhengighet er de mest utbedte skadevirkninger knyttet til fyll eller akutt rus. Sykdommer som er knyttet til langvarig drikking er nok omfattende i samfunnsmålestokk, men fylleulykker og adferdsproblemer rammer langt flere mennesker. De fleste nordmenn drikker sjeldent og lite. Men det blir likevel galt å si at alkohol er en måteholdsdrikk, for de 10% som drikker mest, drikker ca halvparten av alkoholen. Disse stordrikkerne har et risikofylt forbruksnivå. Grovt sett kan vi derfor si at ca hver annen flaske drikkes av en som ikke burde ha drukket den flasken. Side 6 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

52 I følge Verdens helseorganisasjons klassifikasjonssystem av sykdommer, ICD 10, som benyttes i Norge, kjennetegnes et såkalt avhengighetssyndrom av en samling fenomener. Når tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av forgående året, kan man stille en avhengighetsdiagnose: 1. sterk lyst eller trang 2. manglende kontroll på innledning, avslutning og mengde 3. fysiologisk abstinenstilstand når rusbruken har opphørt, og som eventuelt fører til ny bruk for å lindre 4. toleranseutvikling 5. likegyldighet overfor andre gleder eller interesser 6. opprettholder bruken tross åpenbare tegn på skadelige konsekvenser Som vi ser av kriteriene, kjennetegnes avhengighet av at vedkommende er styrt, dvs. at han ikke makter å kontrollere egen adferd. En avhengig person er dominert av rusmidlet og makter ikke å kontrollere bruken på tross av åpenbare tegn på skadelige konsekvenser. En skotsk rusforsker konstaterte at selv om mennesker med et moderat forbruk pr dag har lav individuell risiko, kommer likevel de fleste skadevirkninger i denne gruppen. Det er fordi det er så høyt antall mennesker med moderat forbruk. Dette er ikke et uvanlig fenomen i medisinen. Alt i alt kommer flere tilfeller av lungekreft hos de mange som røyker 20 sigaretter pr dag enn hos de få som røyker 50 sigaretter pr dag. Dette kalles forebyggingsparadokset. Hvis en ved forebygging eller behandling får gjort noe med de som har svært høy personlig risiko, vil de fleste skadevirkningene likevel bestå. På alkoholfeltet vil dette slå spesielt sterkt ut fordi de fleste skadevirkningene er akutte skader knyttet til fyll og promille. En stor del av skadene skjer med unge menn som ikke drikker daglig, men med moderat forbruk pr uke. Selv om de som drikker mest har størst individuell risiko, skjer de fleste ulykkene blant de mange med moderat forbruk. Dette fenomenet har også norske forskere kommet fram til. Det er altså ikke ukeforbruket av alkohol, men forekomsten av fyll som er sterkest forbundet med skadevirkninger. Fyll er den fremste risikofaktoren på alkoholområdet og er den faktoren som forvolder mest skade. H 7 Hvordan har vi det? For å få en oversikt over hvordan russituasjonen i Åmli kommune er, har flere av deltagerne i arbeidsgruppa som skulle utarbeide planen, kommet med innspill. 7.1 Legekontoret Legen informerte om at de på legekontoret opplever at de har kontroll. I forhold til de pasientene som tidligere misbrukte store mengder B-preparat, har pasientene enten trappet ned, flyttet eller byttet fastlege. Ingen har i dag større forbruk enn anbefalt dose fra Helsetilsynet. Rusproblemet i Åmli er alkohol. På legekontoret har de få ungdom til konsultasjon. Det virker som de mellom år går lite til lege. Så denne gruppen har de lite kontakt med. Vi har en gruppe i Åmli i års-alderen som drikker mye alkohol. Dette er en stor utfordring. Narkotika er ikke den store utfordringen. Mange av de som drikker får ulike helsemessige problem som følge av drikkingen. Noen Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 7 av 19

53 ganger fører dette til at de ikke tar godt nok vare på barna sine. Det kan også føre til depresjon og suicid-tanker. 90% av problemene med rus skyldes alkoholmisbruk. Blant eldre kan det være noen mørketall. Skader i forbindelse med mye alkoholbruk oppstår som oftest blant de unge, ikke de eldre, de er vant til å leve slik. Psykiske ringvirkninger kommer etter mange års bruk av alkohol. Da kommer pasientene gjerne på legekontoret på mandags morgen med en depresjon eller selvmordstanker. Alkoholbruken har da ført til at de skader nerveceller. 7.2 NAV På NAV er det svært lite kjent rusmisbruk blant brukerne. Psykiske lidelser og sykdom i muskel/skjelett syns å være de hyppigste lidelser. 7.3 Barnevern De to siste årene har ikke barnevernet hatt mye problematikk rundt ungdom og rus. De kjenner til at en del yngre ungdom drikker. I noen barnevernssaker er det bekymring for foreldrenes alkoholbruk og medisinbruk. Barneverntjenesten mottar sjeldent meldinger fra samarbeidspartnere angående rus. De er bekymret for om det kan forekomme en del mørketall. 7.4 Politi Lensmannen var med i utarbeidelsen av forrige plan, og kom med noen innspill da som fortsatt er gjeldene. Da uttalte han at det er som tidligere mye hjemme alene fester i Åmli. Det er en arena som politiet ikke har adgang til. De får lite henvendelser. Deres oppfatning er at det for tiden virker greit. De har ingen holdepunkter for å si at det er verre eller bedre i Åmli enn andre steder. De opplever at det er blitt bedre i Åmli i forhold til narkotika blant unge, da en del unge i et rusmiljø som var svært synlig for ett par år siden har flyttet ut av kommunen. Lensmannen opplever at han har hatt et godt samarbeid med kommunen i forhold til søknader om skjenkebevilling. Politiet har hatt få saker som omhandler narkotika, fire i fjor og fem hittil i år (mai, 2012). Da har det dreid seg om eldre brukere. Det er viktig å se på drikke-kulturen. Drikkinga starter gjerne i 15 årsalderen, og så eskalerer det. Da er det fritt fram. Noen av ungdommene uttaler da at hvis ikke man drikker er det ikke noe å gjøre. Politiet har ikke ansvar i forhold til å utvikle godt skolemiljø. Lag og organisasjoner får tilskudd fra kommunen. En mulighet er å bruke de pengene til ungdomsarbeider på skolen. Mange av rusmisbrukerne har ikke fastlege i Åmli. Noen leger er foretrukket av mange rusmisbrukere. Skolelaget og politiet har flere ganger gått sammen om arrangement på 16. mai, et lavterskeltilbud for ungdom. De unge er opptatt av at det må informeres om rusmisbruk. Samtidig sier forskning at opplysningskvelder har ført til mer rusmisbruk i etterkant, ungdom kan bli trigga av det. 7.5 Hjemmesykepleien Side 8 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

54 Om kveldene arbeider det ingen i Psykisk helse/rus. Hjemmesykepleien kan møte utfordringer i forhold til rus på kveldstid. De har mindre erfaring og kompetanse til å møte disse utfordringene. Hjemmesykepleien har ansvar for utdeling av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). De har prosedyre på at de alltid må være to ansatte tilstede ved utdeling av disse medisinene. Det er viktig å være to i vurderingen av om brukeren er rusa. Hvis brukeren har ruset seg blir konsekvensen mindre eller ingen utdeling av medisin. Dette kan være en ubehagelig situasjon å stå i for personalet. Hvis brukeren har mange andre venner på besøk kan situasjonen føles ekstra belastende. Tidligere ringte ofte legevakta og utkommanderte hjemmesykepleien. Det har endra seg. 7.6 Helsestasjonen Helsestasjonen gjennomførte en undersøkelse på ungdomsskolen og den videregående skolen i Åmli i mai Noe av målet var å få oversikt over rusvaner hos ungdom i Åmli. Validiteten av undersøkelsen kan variere. Vi har fått noe tilbakemelding om at elevene tullesvarer når de fyller ut undersøkelses-skjemaene. Undersøkelsen ble foretatt midt i russetiden, og det kan også ha innvirkning på tallene som fremkommer. På spørsmål om ungdommene hadde smakt alkohol sammen med andre på egen alder, var det 20 % i 8. klasse, nesten 50 % i 9. klasse og over 50 % i 10. klasse som svarte ja. På videregående var det over 80 % i 1. klasse, alle på helsefag i 2. klasse og godt over 90 % i 3. klasse som svarte at de hadde smakt alkohol sammen med andre på egen alder. I forhold til hyppighet viser undersøkelsen en klar tendens til at det drikkes tettere jo eldre de blir. Funnene fra ungdomsskolen bærer preg av at de som har smakt alkohol har latt det bli med det. Ca 10 % av guttene i 9. klasse har drukket 1-5 ganger siste måneden. I 10. klasse er det 12,5 % av guttene og 10 % av jentene som har drukket 1-5 ganger siste måneden. I videregående skole er det få elever som oppgir at de drikker mer enn 6 ganger i måneden. I 1. klasse drikkes det mindre enn i 2. og 3. klasse, 25 % drikker 1-5 ganger i måneden. I 2. og 3. klasse drikker ca 50 % av elevene 1-5 ganger i måneden. Gjennomsnittlig debutalder for alkohol i Norge er år. På landsbasis er det 84 % av åringene som har drukket alkohol. Til sammenligning ser vi at for eksempel 10. klassingene ligger godt under landsgjennomsnittet. Hvis vi sammenligner tallene med landet ellers drikker de på ungdomsskolen i Åmli mindre enn ellers i landet, på videregående skole er det som ellers i landet. I forhold til dop eller andre rusmidler viser undersøkelsen at i ungdomsskolen er det 7 stykker som oppgir at de har prøvd dop. Det som blir nevnt er amfetamin, cannabis og heroin. På videregående er det 5 personer som oppgir at de har brukt dop. De oppgir å ha prøvd amfetamin, cannabis eller ecstasy. Lav svarprosent er alltid mer sårbar for feilkilder og tullesvar enn høy svarprosent. I undersøkelser blant dem som bruker mange ulovlige stoffer er det vanligvis en karakteristisk rekkefølge: først alkohol, så hasj, deretter sentralstimulerende stoffer, og til slutt eventuelt heroin. Derfor er det vanskelig for eksempel å tro at to elever på Åmli skole har prøvd heroin, slik det kom fram i undersøkelsen. Ungdomsskoleeleven i gruppa som utarbeider planen, mente at mange tuller når de fyller ut disse skjemaene. Derfor er det vanskelig å vite noe om validiteten av dem. Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 9 av 19

55 Mange unge mener at det ikke er miljø for å bruke hasj i Åmli, tidligere var det mer hasjbruk her. Sosiallærer fortalte at mange unge lukker seg i samtaler når narkotiske stoff blir nevnt. Det kan være vanskelig å få korrekt informasjon. 7.7 Psykisk helse/rus Litt om brukergruppa i Psykisk helse/rus: Over flere år har brukergruppa lagt på ca 40 brukere. For tiden har vi 37 brukere. 13 av dem har nok et rusproblem, alkohol eller medisin. 18 av brukerne lever av trygd 3 er i vanlig arbeid 6 går på skole 10 er sykmeldt eller har andre overgangsordninger Aldersfordeling: 5 brukere er født på 40-tallet 4 brukere er født på 50-tallet 10 brukere er født på 60-tallet 7 brukere er født på 70-tallet 6 brukere er født på 80-tallet 5 brukere er født på 90-tallet Utfordringen er først og fremst de godt voksne som sitter hjemme eller hos hverandre og drikker alkohol. Noen kombinerer med medisiner. 8 Utfordringer i Åmli kommune Ut fra den informasjonen vi har fått fra ulike medlemmer i gruppa har vi en del utfordringer innen rus. Legen sier at de har kontroll, men at noen av pasientene har bytta fastlege. Hva med de pasientene? Har vi et ansvar for de som velger fastlege i andre kommuner? Politiet sier at noen leger er foretrukket av mange rusmisbrukere. Kan vi gjør noe med det? Kan det være at de misbruker både medisin og alkohol? Vi har en gruppe rusmisbrukere mellom ca år. Hva kan gjøres for å bedre deres livskvalitet? På NAV er det lite kjent rusmisbruk blant brukerne. Kan det tenkes at problemet er der, men at de ansatte ikke ser det? Kan det tenkes at rusproblemet har utløst andre plager som det er mer akseptert å ha fokus på? Hjemmesykepleien opplever i perioder truende episoder. Skal vi ha fokus på det? Kan dette påvirke rekruttering av sykepleiere og annet helsepersonell? Kan vi forebygge eller sette inn tiltak slik at vi i større grad unngår å få problem? Hvilken gruppe ønsker vi å satse på? Hele Åmlis befolkning, risikogrupper som for eksempel ungdom eller de som har et etablert rusproblem. Har vi et overordnet mål for alle? For eks at alle skal nyte mindre alkohol, eller vil vi satse spesielt på en gruppe, for eksempel at de som har et rusproblem skal være mer i aktivitet på dagtid eller kveldstid? Eller kan vi jobbe for å nå et spesielt mål, for eksempel at debutalder for når ungdom prøver ut alkohol skal økes med ett år. Hvordan skal vi klare å nå det eller de måla vi har satt oss? Side 10 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

56 9 Tiltak som vi har i dag TILTAK MÅL/INNHOLD KOSTNAD Kjærlighet og grenser Forebygge alkohol, narkotika og tobakksbruk blant unge. Dagsenter Støttesamtaler Andre tiltak som blir brukt etter behov Fysisk aktivitet Tilrettelagt arbeid Meiningsfull aktivitet for brukere. Forebygge innleggelser. Få brukeren til å arbeide med sine psykiske lidelser eller sitt rusproblem slik at problemene blir mindre eller forsvinner. Trekke inn andre metoder eller tiltak som minsker problemene. Få brukerne i bedre fysisk form. Fysisk inaktivitet kan disponere både for fysiske og psykiske lidelser. Behandlingseffekt er også dokumentert ved alkoholavhengighet. En meningsfull hverdag kan minske problemene til rusavhengige. Tilsammen, skole og helsesøster Inn i driftsbudsjettet, stillingen Inn i driftsbudsjettet Inn i driftsbudsjettet ProFlex Kjærlighet og grenser Skolen og helsestasjonen driver et program som forebygger alkohol, narkotika og tobakksbruk blant unge. Kommunikasjon og relasjoner i familiene er i fokus. Foreldre og barn deltar i programmet sammen og hver for seg i en 8 ukersperiode. 9.2 Dagsenter Hver mandag og torsdag har vi åpent i Eikhaugen aktivitetssenter. Onsdag har vi en brukerstyrt dag. Dette er et lavterskeltilbud med ulike aktiviteter og turer. 9.3 Støttesamtaler med psykisk helse/rus Dette er samtaler der vi bruker ulike verktøy. Utfordringene kan sees på ut fra ulike perspektiv. En psykisk lidelse kan for eksempel sees på som en sykdom eller en naturlig reaksjon på en vanskelig situasjon. Motiverende intervju og kognitiv terapi blir brukt. Det samme gjelder enneagrammet, som er en modell for å se sin egen personlighetstype og sine egne mønster. 9.4 Andre aktuelle tiltak som blir brukt etter behov Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 11 av 19

57 Nettverksarbeid er en metode som av og til brukes. Da har vi samtaler med flere familiemedlemmer eller andre brukeren ønsker å ha med. Målet kan være å få en felles forståelse for hverandre, løse konflikter eller får til positive prosesser. Medavhengighet er ofte et tema når vi har samtaler med rusmisbrukere og deres familie eller venner. Gruppebehandling har vært noe brukt. Da samler vi ulike personer som har noen felles utfordringer. Gruppa lager sine regler og er med å støtter og hjelper hverandre. Noen brukere har støttekontakt for å få støtte til å delta i sosiale aktiviteter, gjerne i forbindelse med angsttrening eller for å få utvida nettverket sitt. 9.5 Fysisk aktivitet Vi har trening i fysioterapi-rommet en time i uka. Den tiden på året når svømmehallen er åpen har vi en time i uka i svømmehallen. På dagsenteret har vi også en del gå-turer. 9.6 Arbeid Brukere med uføretrygd, gjerne på grunn av rusmisbruk eller dårlig psykisk helse, kan søke om plass på ProFlex. Dette er varig tilrettelagte arbeidsplasser. NAV forvalter disse plassene. Åmli har 10 VTA plasser på ProFlex. 10 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Kommunen har ansvar for å hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Den har også ansvar for å gi råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. Dette følger av lov om helse-og omsorgstjenesteloven og pasientrettighetsloven. Ansvar for bruk av tvangsbestemmelser ligger hos Helse og familieavdelinga. Hjemmesykepleien tar ansvar for medisiner og evt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Kommunen er liten og det er ikke realistisk å tenke at tiltakene for de som sliter med rus og de som sliter med psykiske lidelser skal skilles. Kommunen er organisert på en slik måte at psykisk helse og rus er begge under Helse- og familieavdelinga Henvisninger Alle kan henvise til oss i psykisk helse/rus eller brukere kan ta kontakt selv. Vi trenger å vite hva vedkommende sliter med og hva de ønsker å jobbe med, i tillegg til fødselsdato og personnummer. Det er en fordel om vi kan samarbeide med fastlegen. En bør legge vekt på motivering av aktuelle personer for innlegging ved private eller offentlige institusjoner for å ta imot behandling. Det har i den senere tid vanligvis ikke vært vansker med å finne slike institusjonsplasser. Det er en begrensning at ansatte i psykisk helse/rus ikke jobber kvelder, netter, helger eller helligdager. 11 Alkoholpolitiske retningslinjer 11.1 Innledning a) Dette dokumentet utgjør Åmli kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer. Disse er å betrakte som kommunens retningslinjer for håndtering av salgs- og skjenkebevillinger i kommunen og er således førende for all saksbehandling av søknader om salgs- og skjenkebevillinger. Retningslinjene gis varighet fra dd.dd.år til Side 12 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

58 11.2 Målsetting a) Åmli kommune har som målsetting for sin alkoholpolitikk at denne ikke skal legge opp til en praksis som virker sosialt eller helsemessig skadelig for befolkningen Bevillingsperioden a) Bevillingsperioden for salgs- og skjenkebevillinger er 4 år og gjelder frem til 30. juni året etter at nytt kommunestyre har tiltrådt. b) Nye bevillinger gis varighet ut bevillingsperioden Generelle bestemmelser a) Ved tildeling av bevilling skal skjenke- og salgsstedets karakter, driftskonsept, beliggenhet, lokalenes egnethet, målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, samt næringspolitiske hensyn vektlegges. b) Negativ erfaring med tidligere driftsform skal også vektlegges Krav til søknad a) Søknader om salgs og skjenkebevilling skal gjøres på eget søknadsskjema. Nødvendig dokumentasjon som skal følge søknaden fremgår av søknadsskjemaet. Søker er selv ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon følger søknaden Krav til skjenkesteder a) Det kreves serveringsbevilling. b) En virksomhet som søker alminnelig skjenkebevilling skal ha en klar profil og en definert målgruppe. Følgende virksomheter kan tildeles skjenkebevilling: - Spiserestauranter og kafeer - Barer, puber og diskoteker - Overnattingssteder c) Følgende type virksomheter kan tildeles skjenkebevilling for brennevin: - Spiserestauranter - Barer, puber og diskoteker - Overnattingssteder d) Skjenketiden for øl og vin er fra kl alle dager. Skjenketid for brennevin er fra kl alle dager. e) Utendørs skjenketid for øl og vin er fra alle dager, for brennevin fra alle dager. f) Utendørs skjenking skal være fysisk avgrenset med gjerde eller lignende. Kommunen skal godkjenne avgrensningen. g) Bevillingshaver skal ikke ha noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol. h) Utskjenket alkohol skal være konsumert senest 30 minutter etter at skjenketiden opphørte. Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 13 av 19

59 i) Innehaver skal være ansvarlig for sitt nærområde i forhold til forsøpling og støy Krav til salgssteder a) Bevilling gis til dagligvarebutikker der hovedvekten av varesortimentet er dagligvarer. b) Øl og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom: Kl på hverdager Kl på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften Kl på jul, - påske og pinseaften. c) Salg og utlevering skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov. d) Virksomheten må ha godt synlig informasjon om aldersbestemmelser og legitimasjonsplikt ved ølet og ved kassene. e) Salgsstedet skal ha helårsdrift Sanksjonsprosedyrer Sanksjonsmyndigheten skal utøves i tråd med retningslinjer ved overtredelser på alkohollovgivningen: a) Skriftlig advarsel gis av rådmannen og melding vil bli sendt kommunestyret. b) Vedtak om inndragning skal fattes av kommunestyret Tilsyn og kontroll a) Tilsyn med salgs- og skjenkestedene reguleres ihht retningslinjer for sanksjoner ved brudd på alkohollovgivningen. b) Rådmannen gis fullmakt som kontrollorgan. Kontrollrapporter for salgs- og skjenkestedene gjennomgås av saksbehandler og ved avvik hvor overtredelsen er grov og inndragning kan være en aktuell reaksjonsform blir saken lagt frem for Kommunestyret til behandling. c) Rådmannen innhenter uttale fra politi og skatte og avgiftsmyndighetene midt i bevillingsperioden som kontrolltiltak. I tillegg innhentes det fortløpende uttale med mistanke om overtredelser Avgjørelsesmyndighet/delegasjon Følgende er delegert til rådmannen ihht delegasjonsreglementet (k-sak 09/130): Tildele ambulerande løyve og påsjå at løyva vert utøvd i samsvar med lov, forskrift og kommunale vedtak. Avgjere søknader om utvida skjenkeareal for enkelt høve. (alkohollova 4-2) Avgjere søknader om utvida skjenketid for enkelt høve. (alkohollova 4-4) Avgjere søknader om utvida skjenkeløyve for enkelt høve. (alkohollova 1-6) Godkjenne styrar for salgs- og skjenkeløyve, samt stedfortreder for styrar. Avgjere søknader om oppsettande virkning under klagebehandlinga i saker om inndragning av salgs- og skjenkeløyve og fastsette nytt tidspunkt/tidsperiode for inndragning av løyve. Inndragningsperioden skal som hovudregel bli iverksatt 4 veker frå løyvar har fått melding om vedtaket. Rekne ut og kreve inn årleg løyvegebyr. Fastsetting av den årlege alkoholavgifta for næringsdrivande med løyve etter satsar vedtatt av Kommunestyret Side 14 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

60 I tillegg kan Rådmannen: Avgjøre saker om bevilling for enkelt anledning av inntil 4 dagers varighet ( 1-6) Innvilge nye skjenke- eller salgsbevillinger ved eksisterende lokaliteter (f.eks. knyttet til eierskifte), eller mindre endringer av lokaliteter og konsept ved eksisterende virksomhet Gebyrer a) Alminnelig skjenkebevilling i hht 6-2. i forskrift Skjenkebevilling: - 0,36 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,99 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,24 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3 Minstegebyr pr. år kr ,- for skjenking. Kommunens minimumsavgift for skjenking av alkoholholdig drikke ble fra (sak 11/67) satt til kr 1200,- pr. år for skjenking under 30 liter alkohol for øl og vin samlet. Salgsbevilling: - 0,18 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Minstegebyr pr. år kr ,- for salg b) Ambulerende skjenkebevilling (lukket selskap) kr. 280,- pr. anledning. Kommunen fastsetter gebyrene for skjenking ved enkeltanledning i forbindelse med det årlige Budsjettvedtaket. En enkelt bestemt anledning: - kr 280,- pr. anledning der det forventede antall deltagere er under 50 - kr 500,- pr. anledning der det forventede antall deltagere er under kr 1500,- pr. anledning der det forventede antall deltagere er under kr 2500,- pr. anledning der det forventede antall deltagere er over 500. Retningslinjer foelhetlig rusmiddelpolitisk Retningslinjer ved overtredelser av alkoholloven og forskrifter Alkoholloven 1-8 om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger lyder slik: Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven 349a. En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Departementet gir forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter dette ledd. Statlige skjenkebevillinger kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene etter første ledd ikke foreligger. Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 15 av 19

61 Nedenstående retningslinjer er veiledende. Reaksjon overfor bevillingshaver må i hvert enkelt tilfelle besluttes på grunnlag av en konkret vurdering av den særskilte overtredelse. 12 Overtredelser deles inn i følgende tre kategorier etter alvorlighetsgrad: Kategori 1 1. Salg og skjenking til mindreårig. 2. Salg og skjenking til person som er åpenbart påvirket av rusmidler. 3. Skjenking på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler. 4. Personer som ikke fyller alderskravene i alkoholloven 1-5 drikker alkohol som skjenkes andre gjester. 5. Salgs- og skjenketiden overholdes ikke. 6. Omsetning av smuglervarer eller ulovlig innkjøpte varer. 7. Oversitting av fristen for å inngi oppgave over forventet og faktisk omsetning. Kategori 2 1. Person som er åpenbart påvirket av rusmidler er gitt adgang til skjenkestedet. 2. Bevillingshaver eller personalet unnlater å sørge for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater skjenkestedet. 3. Personer som sitter sammen med person som er åpenbart påvirket av rusmidler, skjenkes alkoholholdig drikk før vedkommende som er åpenbart påvirket, er fjernet. 4. Gjester nyter medbrakt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet. 5. Skjenking foretas ut over godkjent skjenkeområde. Kategori Andre overtredelser av bevillingshavers forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne, samt ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål. 13 Reaksjonsformer: Presisering: Kommunal bevilling til salg- og skjenking av alkoholholdigdrikk gis for 4 år av gangen, med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. Alkohollovens 1-6. En bevillingsperiode er derfor 4 år. Det må være sammenhengende dager (ikke stykkes opp) der straffereaksjonen er 2 dager eller mer Overtredelse i kategori 1 Ved første gangs overtredelse kan bevillingen inndras for en periode på mellom 14 dager og 1 måned. I særlige tilfeller kan det reageres med administrativ advarsel i stedet for inndragning, når forholdet vurderes som mindre graverende. I så tilfelle skal den administrative advarsel være streng, og med opplysning om at ny overtredelse i bevillingsperioden uansett art eller grovhet, vil resultere i inndragning. Ved annen gangs overtredelse inndras bevillingen for 1 måned. Side 16 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

62 Ved tredje gangs overtredelse inndras bevillingen for resten av bevillingsperioden Overtredelse i kategori 2 Ved første gangs overtredelse kan bevillingen inndras for en periode på mellom 1 dag og 14 dager. I særlige tilfeller kan det reageres med administrativ advarsel i stedet for inndragning, når forholdet vurderes som mindre graverende. Ved annen gangs overtredelse kan bevillingen inndras en uke lenger enn første inndragning Overtredelse i kategori 3 Overtredelse i kategori 3 fører til en administrativ advarsel og melding vil bli sendt til kommunestyret. Dersom ikke forholdene blir rettet opp/ordnet innen en gitt tidsramme, vurderes inndragning. Politianmeldelse: Ved alvorlige brudd på alkoholloven skal det vurderes om forholdet skal anmeldes til politiet. Myndighet etter retningslinjene: - Rådmannen skal behandle alle saker om overtredelse, og kan selv gi advarsel når forholdet er mindre alvorlig. - Komunestyret skal behandle alle saker hvor overtredelsen er grov og hvor inndragning kan være en aktuell reaksjonsform. - Kommunestyret avgjør om overtredelse av alkoholloven skal politianmeldes. Saksbehandling: - Rådmannen forestår saksbehandling av alle sakene, og sikrer at sakene behandles i tråd med alkohollovens bestemmelser, jfr. også forvaltningslovens saksbehandlingsregler. - Advarsel er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. - Inndragningsvedtak er enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen. Klageadgang etter Forvaltningsloven 28, 2.ledd, jfr. 2 1.ledd - Alle vedtak skal begrunnes og det skal redegjøres for de vurderinger som ligger bak vedtaket. - Ved inndragning bestemmer Kommunestyret når inndragningen skal iverksettes fra. Hovedregel er at vedtaket iverksettes umiddelbart etter at vedtaket er truffet. - Kommunestyret kan ta stilling til utsatt iverksetting etter forvaltningslovens Fylkesmannen er klageinstans når bevilling inndras, jfr. lovens Forslag til nye tiltak Arbeidsgruppa har evaluert nåværende tiltak. Konklusjonen ble at nåværende tiltak skal videreføres og evt. forbedres. Folkehelsekoordinator er nå ansatt, og hun skal utarbeide en folkehelseplan i løpet av Det er tenkt å opprette frisklivsentral, noe som helsedirektoratet gir sterke signaler om at skal være i alle kommuner. I mai 2012 kom en ny utlysning av tilskudd til kommunalt rusarbeid for Tilskudd til kommunalt rusarbeid er en del av opptrappingsplanen for rusfeltet. Tilskuddet skal bidra til en reell kapasitetsøkning i det samlede Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 17 av 19

63 kommunale arbeidet på rusmiddelfeltet og bidra til en styrking av de lovpålagte kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det kan søkes tilskudd til årsverk, ikke til øvrige driftsutgifter. I den forbindelse startet samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen en prosess om et felles prosjekt om kommunalt rusarbeid. Kommunene som er med er Gjerstad, Vegårshei og Åmli. NYE TILTAK MÅL/INNHOLD KOSTNAD FELLES PROSJEKT OM KOMMUNALT RUSARBEID Tilskudd i UNGDOMMSARBEIDER EN SOM KAN MOTIVERE UNGE I RISIKOSONEN SLIK AT DE SKAL VOKSE OPP OG IKKE BLI EN DEL AV GRUPPEN ÅRINGER SOM SLITER MED RUS. UNGDOMMENS HUS ET STED Å VÆRE, ET STED Å LÆRE FOR DE UNGE, MED SPESIELT FOKUS PÅ DEM I RISIKOSONEN. Husleie Nytt tiltak, Ungdomsarbeider Ut fra diskusjonen i arbeidsgruppa er det ett tiltak som peker seg ut. Det er miljøterapeut for ungdom. Kostnad ungdomsarbeider i 100 % stilling: Det vil koste ca kr. Dette ble lagt inn som forslag til tiltak i budsjettet 2011, men gikk ikke gjennom den gangen. For at en miljøterapeut skal klare å arbeide systematisk og bevisst med å utvikle gode relasjoner, positive og bevisste holdninger, kreves det god kompetanse. Terapeuten må også ha kunnskap om hvordan god sosial kompetanse utvikles blant ungdom, og ha evne til å påvirke denne utviklingen. Ut fra det må det kreves en person med høgskoleutdanning, gjerne med videreutdanning i psykisk helsearbeid, rus, eller psykososialt arbeid med barn og unge. Denne stillinga bør sees i sammenheng med forebyggende tiltak i forhold til rus blant barn og unge Aktuelle forebyggende tiltak Miljøterapeuten vil være sentral ved igangsetting og gjennomføring av ulike forebyggende tiltak. Noen tiltak vil koste penger, mens andre vil kreve små eller ingen økonomiske ressurser. Det pekes på følgende forebyggende tiltak som kan være aktuelle å vurdere nærmere: - Ungdommens hus - Fast klatretilbud - Vannsport - Motorsport - Paintball - Natteravn (enkelte kvelder/netter) - Rusfrie ungdomsarrangement kvelden før/på visse datoer (17.mai, nyttårsaften.) - Rusforum - Trygge Åmli - Flytte hjemmefra - opplegg - Fristil - skolering av ungdomsskoleelever om rusforebygging med elevrådet ved Åmli skole som ansvarlig Side 18 av 19 Vår ref.: 2012/ Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan

64 15 Revidering av planen Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan skal revideres hvert fjerde år. I Åmli kommune er rus og psykisk helse organisert under Helse- og familieavdelingen. Det er de samme ansatte som arbeider med begge deler. Brukerne er felles, noen kan slite både med rus og psykisk helse. På sikt burde Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helse, ikke bare samordnes, men bli en felles plan. Det er kommet et forslag fra de som arbeider med kommunal planstrategi om å lage en levekår- og folkehelseplan der rus, psykisk helse og vold inngår som en del av planen. Forslag til Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vår ref.: 2012/ Side 19 av 19

65 PS 13/23 Melding til kommunestyret

66 PS 13/24 Forespurnad/interpellasjon FO 13/1 Interpellasjon til kommunestyremçte fra FRP v/tobias Tangen - FO 13/2 Svar på interpellasjon frå Tobias W Tangen om legetenesta i Åmli

67 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Kommunestyret Arkivref: 2013/171-1 Saksbeh.: Sigmund Tveit, Prosjektleiar bygg Avdeling: Teknisk avdeling Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Fastsetting av tomtepris Jordøya industriområde. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Pris for industritomt på Jordøya industriområde fastsettast pr til kr.357,- pr. m2 eks mva. Prisen gjeld området i reguleringsplanen som er kalla I 4 og I 5. Tomtepris inkluderer grunnerverv, ferdig planert tomt på sprengsteinfylling med avretta berelag for asfalt, samt opparbeidd intern veg, vatn- og avløpsanlegg fram til tomtegrense. Kostnader ved frådeling og erverv av tomt kjem i tillegg til kjøpesum og dekkast av kjøpar. Tomteprisen regulerast kvart år pr. 1.januar etter konsumprisindeksen. ( bygg og anlegg). Tomtene vil vere sikra rett til felles lasterampe med tilknytning til jernbane når denne er realisert. Tomtene vil vere tilknytta kommunalt anlegg for forsyning av forbruksvatn og avløpsanlegg mot betaling av vanlege kommunale tilkoplings- og årsgebyr for vatn og avløp. Straumforsyning, brannslokkevatn, evt. prosessvatn og -avløp må den enkelte etablering sjølv sørge for ut frå eigne behov og løysingar. Dette er ikkje med i tomteprisen. Saksnr: 2013/171-1 Dato: Saksframlegg: Fastsetting av tomtepris Jordøya industriområde. Side 1 av 3

68 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Revidert reguleringsplankart. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Kostnadsoverslag VVA anlegg Jordøya industri utarbeidd av Asplan Viak as Kostnadsoverslag tomteopparbeiding, område I 4 og I 5 utarbeidd av teknisk avd. Anbud VVA anlegg, Knut Haugsjå AS Avtale om kjøp av grunn Rammeavtale mellom AT Skog, Bergene Holm AS og Åmli kommune KORT OM SAKA: Saka gjeld fastsetting av tomtepris på kommunalt område av Jordøya industriområde. Tilrådd tomtepris på kr. 357,- pr. m2 er kalkulert gjennomsnitt pris for områda I 4 og I 5 i reguleringsplanen for Jordøya, i alt ca.70 da industriareal. Prisen er basert på sjølkostprinsippet. Tomteprisen inkluderer grunnerverv, ferdig planert og avretta tomt med berelag for asfalt, samt opparbeidd intern veg, vatn- og avløpsanlegg fram til tomtegrense. Kommunal VA utbygging er føresett finansiert gjennom vanleg kommunale årsgebyr for vatn- og avløp og er ikkje del av kostnadene til opparbeiding av tomt. MERKNADER/VURDERING: Åmli kommune har i samarbeid med Bergene Holm AS og AT Skog BA gjennomført første etappe av utbygginga av Jordøya industriområde. Den kommunale delen av utbygginga gjeld i hovudsak ny kommunal veg og jernbanetracè med felles lasterampe, samt tilrettelegging for framtidig kommunalt vassforsynings- og avløpsanlegg i området. Denne del av utbygginga er i all hovudsak finansiert av RDA midlar og er ikkje teke med i grunnlaget for utrekning av tomtepris. Etter avtale med AT Skog er kommunen sikra om lag 20 da samanhengande tomteareal i området som i reguleringsplanen er kalla I 4. (nedre nivå). Dette området er nå utsprengt og grovplanert og nærmer seg klart for salg. Det står enno att å disponere overskottsmasser av sprengstein som ligg igjen på området. Kommunen er gjennom avtale med Mosvold sikra eigarskap til 278 da grunn innanfor det regulerte området på Jordøya til ein pris på kr.10,- pr m2 pluss omkostningar. Nyttbart utbyggingsareal er omlag 153 da. Pris for grunn er for fastsetting av tomtepris rekna ut frå nyttbart utbyggingsareal og med det sett til kr.22,- pr.m2. Neste byggetrinn for kommunalt utbygging i området vi gjelde kommunal vassforsyning (drikkevatn) og avløpsrensing. Dette er føresett bygd ut innanfor den kommunale vatn- og avløpssektoren og finansiert gjennom vanlege gebyr for vatn og avløp. Vidare planar for utbygginga gjeld veglys, jernbane, veg, ledningsanlegg og nye tomteareal. Budsjetterte kommunale midlar som står til rest etter gjennomført utbygging vil i eiga sak til kommunestyret i mars bli tilrådd disponert med prioritering for vidare utbygging på Jordøya. Forslag til tomtepris på kr. 357,- pr. m2 eks mva er kalkulert pris basert på sjølvkostprinsippet. Tomtepris er framkome som gjennomsnittpris etter utrekning av kostnader til opparbeiding av to industritomter på Jordøya på tilsaman 70 da. Anbudsprisar frå gjennomført utbygging er lagt til grunn for kalkylene. Saksnr: 2013/171-1 Dato: Saksframlegg: Fastsetting av tomtepris Jordøya industriområde. Side 2 av 3

69 Utrekna tomtepris inkluderer grunnerverv (kr 22,-m2), ferdig utsprengt og planert tomt på sprengsteinfylling og avretting med berelag for asfalt, samt opparbeidd intern veg, vatn- og avløpsanlegg fram til tomtegrensa. El.forsyning, brannslokkevatn, prosessavløp mv må den enkelte etablering sjølv planlegge og koste og er ikkje med i tomteprisen. Gjennom inngått rammeavtale vil det vere mogeleg å få levert både brannslokkevatn og varmtvatn til oppvarming frå Bergene Holm AS sitt anlegg på Jordøya. Saksnr: 2013/171-1 Dato: Saksframlegg: Fastsetting av tomtepris Jordøya industriområde. Side 3 av 3

70 x AREAL=11,3daa AREAL=10,2daa x km /t ak s. M x 20 jer tlin Sik BRUTTOAREAL =35,3daa %-BYA=50% I AREAL=107,1daa je r Siktlin , x je r Siktlinje 6 x r2 14 je tlin Sik o_v Sik AREAL=79,0daa AREAL=51,1daa %-BYA=50% M.MØNEH.=15m tlin Siktlinje 6 x 45 N AREAL=9,7daa V AREAL=26,8daa %-BYA=50% M. MØNEH.=15m I-7 r2 0x 45 M.MØNEH.=12m Siktlin je 6 x 45 tlin je M.MØNEH.=15m o_v2 Sik 45 x je r2 0 lin Sik t 6 x 45 Siktlinje H 540_1 I-5 I: AREAL=35,3daa %-BYA=50% M.MØNEH.=15m N-1 I AREAL=106,8daa o_v LASTERAMPE AREAL=10,5daa %-BYA=50% M.MØNEH.= 15m Siktlin je 6 x I RAMPE LASTE AREAL=192.8daa %-BYA=50% M.MØNEH.=15m AREAL=10,6daa %-BYA=50% M.MØNEH.=15m 45 x 6 je I-1 I-3 Si kt lin V-3 V-2 N-2 AREAL=23,8daa MÅLESTOKK 1:1500