VILJE TIL FORBEDRING VIRKSOMHETSKOMITÉEN FOR SIVILINGENIØRSTUDIET VED NTH NTH-UTREDNING

Transkript

1 VILJE TIL FORBEDRING VIRKSOMHETSKOMITÉEN FOR SIVILINGENIØRSTUDIET VED NTH NTH-UTREDNING

2 INNSTILLING FRA VIRKSOMHET SKOMITÉEN FOR SIVILINGENIØRSTUDIET VED NTH NTH DESEMBER 1993 $0... -J3/\...,.1_{ Jan M. Øverli u fl~ /imâw «;~z ab» New* Erik Andersen Siren Assev lie Feiiber Bjørn Hafskjold Nils Holme Arne ohansen arianne Lange St nar Nordal - -flnncfiad Fd/írw Jmqnra 80,4%» mg Anne Berit Rørlien ingrid Sanderud Ø in Skarstein Sissel Ravnsborg

3 FORORD Denne innstillingen er Virksomhetskomitéens anbefalinger for det fremtidige sivilingeniørstudiet ved NTH. Det har vært et mal a gjøre den sa kortfattet og leservennlig som mulig. Noen lesere vil kanskje i enkelte sammenhenger savne en grundigere argumentasjon og analyse av de foreslatte tiltak. I sa tall henvises det til de syv prosjektrapportene, som er utarbeidet iforbindelse med arbeidet. Disse tas ved henvendelse til Studieadministrasjonen, NTH. Leseme kan muligens fa inntrykk av at S-ars studietid var utgangspunktet for arbeidet. Wrksomhetskomitéen vil understreke at dette ikke er tilfelle. En utvidelse av studietiden er konsekvensen av komltéens samlede vurderinger. Arbeidet har vært omfattende, og det har vært nødvendig a begrense innstillingen til de vesentligste forhold ved studiet. Det overlates derfor til NTHs organer a utrede detaljene. _:-'

4 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG BAKGRUNN UTGANGSPUNKT SAMFUNNSUTVIKLING INGENIØRFAGENES KARAKTER UNDERVISNINGSSYSTEMETS UTVIKLING STERKE OG SVAKE SIDER VED DAGENS NTH-STUDIUM SAMMENLIGNING MED ANDRE STUDIESTEDER _ NTHS RESSURSER VIRKSOMHETSKOMITEENS ARBEID TEKNOLOGISK UTDANNING INGENIØR- OG SIVILINGENIØRUTDANNING I NORGE NTHS STRATEGISKE PLAN MAL STUDIETS KVALITET LÆRERNES KOMPETANSE NASJONALT RÅD FOR TEKNOLOGISK UTDANNING VIRKSOMHETSKOMITEENS ANBEFALINGER ORGANISERING AV STUDIET OPPTAK Søkere generelt Søkere fra videregående skole Søkere fra ingeniørhøgskolene Kvinnelige søkere Virksomhetskomitéens anbefalinger FAGENE Studiebelastning Antall fag Faggrupper Felles grunnlag Kobling mellom fag Virksomhetskomitéens anbefalinger STUDIESTRUKTUR Premisser Første avdeling Andre avdeling Tredje avdeling Kursperioder Gradsstruktur _ Virksomhetskomitéens anbefalinger UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger Øvinger Prosjektarbeid Forsøksvirksomhet Studentenes arbeidssituasjon Virksomhetskomitéens anbefalinger

5 3.5 EVALUERING Evaluering av kunnskap Evaluering av fag Evaluering av studiet Virksomhetskomitéens anbefalinger PRAKSIS Hensikt Gjennomføring Virksomhetskomitéens anbefalinger INTERNASJONAL VIRKSOMHET Dagens situasjon Verdien av internasjonalt samarbeid Fremtidig utveksling Sprákkunnskaper Virksomhetskomitéens anbefalinger STUDIETIDENS LENGDE Hvorfor utvide studietiden? Hvorfor ikke 4,5-árs studium? Oppsummering _ Virksomhetskomitéens anbefaling RESSURSER INNLEDNING SAMMENLIGNING MED ANDRE STUDIESTEDER RESSURSUTVIKLING DAGENS SITUASJON ANALYSE AV RESSURSBEHOV Analysemodellen Ressursbehov for 5-árs studium Praksis lnternasjonal utveksling Arealer og utstyr Kostnader i omstillingsperioden KVALITET KOSTER VIRKSOMHETSKOMITÉENS ANBEFALINGER FREMDRIFTSPLAN BESLUTNINGSPROSESS PRAKTISKE FORHOLD VIRKSOMHETSKOMITÉENS ANBEFALINGER AVSLUTNING FORHOLD SOM IKKE ER VURDERT SAMARBEID OG INFORMASJON VILJE TIL FORBEDRING _ REFERANSER VEDLEGG

6 SAMMENDRAG Virksomhetskomitéen for sivilingeniørstudiet ved NTH slår fast at NTH har et nasjonalt ansvar når det gjelder sivilingeniørutdanning. Dette ansvaret, samt hensynet til studiets innhold, kvalitet og internasjonale nivå, gjør det tvingende nødvendig å øke den normerte studietiden. Det foreslåtte 5-års studiet fremstår som integrert og helhetlig. Virksomhetskomitéens hovedanbefaling er at: * Studietiden utvides til 5 år. KAPITTEL 1 gir bakgrunn for arbeidet. Vi nærmer oss slutten av et hundreår preget av en teknologisk utvikling som radikalt og irreversibelt har forandret menneskenes livsvilkår. Forandringene i samfunnet, ingeniørfagenes karakter og undervisningssystemet har vært, og er fortsatt, betydelige, og den teknologiske kunnskapsmengden har økt formidabelt. Disse forhold stiller nye krav til sivilingeniørutdanningen. NTH-studiet er anerkjent som en faglig god, effektiv og målrettet profesjonsutdanning, med en klart definert ramme. Studentene lærer å tilegne seg kunnskap og å arbeide med mange oppgaver samtidig. Studie- og eksamenspresset oppøver evnen til raskt å sette seg inn i nye problemstillinger. Det sosiale miljøet er godt, med klassetilhørighet. imidlertid er studiepresset betydelig, med store pensa. Det er for liten tid til fordypning, kreativitet og initiativ samt for liten faglig integrering og helhet. l studiets første del er det få anvendte fag. Sammenligning med anerkjente høgskoler i utlandet viser at NTH-studentene bruker kortest tid på studiet. De har den korteste hovedoppgaven, flest studenter pr. lærer, mest skriftlig oppgaveløsning og minst laboratoriearbeid. Statens bevilgninger til NTH i reell kroneverdi har de siste årene vært synkende, og mesteparten av budsjettet brukes til faste utgifter. Bevilgningene pr. student er betydelig redusert de siste ti årene. Ressursene bak hver uteksaminerte kandidat er lavere enn ved høyere tekniske studiesteder i utlandet. KAPITTEL 2 tar for seg teknologisk utdanning i Norge, med NTH som det naturlige tyngdepunkt. lngeniørhøgskolene og NTH gir på hver sin måte yrkesrettet utdanning. Forenklet kan man si at NTH bør gi en teknisk, vitenskapelig utdanning, der det legges vekt på evnen til å løse nye og kompliserte oppgaver, se teknologien i en større sammenheng og å videreutvikle den. lngeniørhøgskolene bør gi en solid teknisk utdanning, en opplæring idagens teknologi og dagens metoder og ferdigheter for å løse oppgaver knyttet til løpende virksomhet. All teknologisk utdanning i Norge må vurderes i sammenheng, med sikte på å heve kvaliteten i tråd med tanken om Norgesnettet ~n.M».~-u-x~.~...~.,,.m....g,_.(...

7 Samfunnet er i rask utvikling, og NTH har både ønske om, og føler ansvar for, å delta. NTH er regionalt plassert, har et nasjonalt ansvar og opptrer på en internasjonal arena. Derfor må NTH kvalitetsmessig være fullt på høyde med de beste tekniske høgskoler og universiteter i utlandet. Utdanningen skal gi studentene etiske verdier og holdninger som styrker forståelsen av ingeniørfagenes rolle i et helhetlig samfunns- og miljøperspektiv. De skal fá gode vitenskapelige basiskunnskaper, brede ingeniørfaglige kunnskaper, forskningsbasert fordypning innen et begrenset felt, trening i kreativt arbeid og analyse av sammensatte oppgaver, stimulering til innovasjon og verdiskapning samt trening i å lede og motivere medarbeidere. Virksomhetskomitéen er opptatt av at de gode sidene ved NTH-studiet skal beholdes. Virksomhetskomitéen anbefaler at: ' NTH skal fortsatt ha et nasjonalt ansvar og en ledende posisjon innen høyere teknologisk utdanning. Det overordnede mål er at utdanningen skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som gir relevant handlingskompelanse. Utdanningen skal ligge på internasjonalt anerkjent Master of Sciencenivå. NTH tar initiativet til å etablere Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. KAPITTEL 3 behandler organisering av studiet. Interessen for NTHs sivilingeniørstudium har alltid vært stor. l 1993 var det 6650 søkere til vel 1400 studieplasser. Den valgfrihet som er innført i videregående skole, må ikke svekke rekrutteringen til teknologiske studier. NTH må sammen med myndighetene og lngeniørutdanningsrådet komme frem til den mest optimale løsningen for opptak av kandidater fra ingeniørhøgskolene. Virksomhetskomitéen tror at det foreslåtte studieopplegget vil virke mer motiverende på kvinner enn det nåværende. Virksomhetskomitéen anbefaler at: * Opptak direkte fra videregående skole skal fortsatt være det primære. i Søkere fra ingeniørhøgskolene tas opp i 3. årskurs etter to år ved en ingeniørhøgskole. Kvinneandelen skal økes med 1% pr. år over en tiårs periode. Større fag og enhetlig fagstørrelse kan gi studentene bedre arbeidsrutiner og mulighet for samarbeid på tvers av faglige og organisatoriske skillelinjer. Som et grunnlag for tverrfaglig samarbeid skal alle studentene ha felles, men fakultetstilpassede, matematisk-naturvitenskapelige basisfag, et informasjons- og databehandlingsfag samt ikke-teknologiske fag. Basisfagene gir grunnlag for videre læring, og studentene bør få bedre tid til å lære disse. lngeniørfagene skal gi tekniske kunnskaper, formidle erfaringer og gi innføring i sivilingeniørenes arbeidsmåter. lngeniør-breddefagene skal lede frem til en bred 2 i

8 teknologisk kompetanse, og ingeniør-fordypningsfagene skal dekke spesialiserte emner. De ikke-teknologiske fagene skal sette teknologien i et samfunnsmessig perspektiv. Antall fag, eksklusive prosjektfag, er ca. 720 i dagens studium. Virksomhetskomitéen mener at dette antallet bør begrenses til ca Det blir en utfordring for NTH á sørge for koblingen mellom fagene. Virksomhetskomitéen anbefaler at: * Studiebelastningen skal være 48 timer pr. uke (48 Bt). * Fagstørrelsen skal være 12 Bt, dvs. 4 fag hvert semester. * Antall fag reduseres med ca. 13%. ' Det legges større vekt pá basisfagene. * Ingeniør-breddefagene økes pá bekostning av ingeniørfordypningsfagene. De ikke-teknologiske fagene skal utgjøre ett semester, inklusive examen philosophicum-relaterte emner for teknologer. Virksomhetskomitéen gár inn tor at NTH-studiet fortsatt skal preges av en styrt studiestruktur, med fakulteter og linjer. Studiet inndeles i tre avdelinger. l første avdeling (1.-4. semester) er hovedvekten lagt pá basisfagene. I andre avdeling (5.-7. semester) legges hovedvekten pá ingeniør-breddefagene med mer prosjektbasert undervisning. ltredje avdeling skal studentene først gjennomføre et prosjektarbeid pá tvers av studieretninger og fakulteter (8. semester). Fordypningen i ingeniørfaglige emner starter med fordypningsprosjektet i 9. semester, og i 10. semester gjennomføres hovedoppgaven. I uken før eller etter immatrikuleringen tilbys et introduksjonskurs, med informasjon om NTH-studiet, studieteknikk og andre praktiske emner. Det innføres ogsá en obligatorisk aktivitetsuke for alle studenter midt i hvert vársemester, med seminarer, kurs, ekskursjoner osv. NTH skal tildele graden sivilingeniør, og studiet skal ha én-grads-struktur. Virksomhetskomitéen anbefaler at: NTH beholder linjedelingen ("klasser"). I 8. semester innføres et tverrfaglig prosjektarbeid med studenter fra flere studieretninger/fakulteter. Eksamen awikles de siste tre ukene før jule- og sommerferie. Hovedoppgaven utvides til 20 uker. Undervisningsmetodene er virkemidlene for á ná de kvalitative målene for sivilingeniørstudiet. Studiet skal holde høy pedagogisk kvalitet, basere seg pá varierte læremetoder og gi mulighet til fordypning og refleksjon. Antall forelesningstimer reduseres for á oppnà mer tid til selvstudium og prosjektoppgaver. Problembasert lænng bør tas i bruk i alle fag pá et av de mindre fakultetene og i minst ett fag pá hvert av de andre fakultetene. Virksomhetskomitéen mener at det nye studiet vil 3...~...w,».,...V _. _..... e _. M.-+ \~wx~ww»

9 aktivisere studentene på en bedre måte. Øvingene skal gi trening i formulering og løsning av oppgaver, og de skal innøve pensumstoff og illustrere sammenhengen mellom fagene. Antall øvinger bør reduseres. Noen bør være større enn nå, og de bør gjøres mer sammensatte. Smågruppeøvingene skal være sentrale iførste avdeling, mens øvingsundervisningen kan organiseres som kollokvier i 2. og 3. avdeling. Prosjektarbeid skal først og fremst lære studentene å løse den type oppgaver som en sivilingeniør møter i det daglige liv. Studentene skal få trening i problemformulering, samarbeid i grupper, kontroll av kompliserte beregninger, rapportskriving og muntlig presentasjon. Mindre prosjektoppgaver bør introduseres allerede i 1. årskurs og senere må det gis mer komplekse prosjekter. Det er spesielt viktig å stimulere til kreativitet og innovasjon. Faglærer skal gi tilbakemelding om studentenes prosjektpresentasjoner. Virksomhetskomitéen anbefaler at: * Forelesningene skal fortsatt være en sentral undeivisningsform, men antallet reduseres med ca. 20% pr. uke i gjennomsnitt. Studiet skal inneholde mer prosjektarbeid og selvstudium. Prosjektarbeidene skal gjennomføres som Iedet gruppearbeid, med trening i samarbeid og kommunikasjon. Evaluering av studentenes kunnskap må utformes slik at den fremmer ønsket studieadferd og måler den kompetansen man vil utvikle. Det blir hevdet at eksamen kun evaluerer det studentene kan av fakta. Den er imidlertid relativt rettferdig og enkel å gjennomføre. Alternative evalueringsformer bør allikevel vurderes. Studiets kvalitet må være gjenstand for kontinuerlig evaluering. Virksomhetskomitéen anbefaler at: * Skriftlig eksamen skal fortsatt utgjøre hovedgrunnlaget for kunnskapsevalueringen. Muntlig eksamen og andre evalueringsformer tas i bruk i større grad. Fagevalueringen fortsetter som nå. Det bør utarbeides et kvalitetssystem for NTH-studiet. Praksis er en vesentlig del av studiet. Det faglige utbyttet oppnås ved å bli kjent med typiske arbeidsoppgaver, som sivilingeniørene senere kan bli satt til å lede. Det er også viktig å få trening i manuelle, tekniske ferdigheter og praktisk ingeniørarbeid. Det sosiale utbyttet gir studentene innsikt i arbeidslivet sett fra "gulvet", og de lærer om verne- og sikkerhetsarbeid, fagbevegelsen og andre forhold. Det bør nedsettes et utvalg for å utrede praksisordningen. 4

10 Virksomhetskomitéen anbefaler at: * Studentene skal ha tolv uker faglig relevant praksis. NTH må arbeide for forlengelse av praksisperioden. 'I t Et seks-ukers praksisprosjekt integreres i studiet. NTH har ca. 20 formelle samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. I dag har vel 10% av NTH-studentene utenlandsopphold. Ikke så mange utenlandske studenter kommer til NTH, men tallet øker. Faglærerne har anledning til å ta friår i utlandet hvert 7. år, men få benyttet denne muligheten i Utvekslingen bidrar til faglig utvikling, nye impulser i undervisning og forskning samt kulturforståelse. NTH-studiet bør legge vekt på klar skriftlig og muntlig fremstilling, både på norsk og engelsk. De fleste fag skal imidlertid fortsatt undervises på norsk. Språkkurs kan tilbys som valgfag innen ikke-teknologiske fag. Virksomhetskomitéen anbefaler at: " Ca. 20% av studentene bør ha et utenlandsopphold på ett semester. ' Norske sivilingeniører bør beherske engelsk, både skriftlig og muntlig. Fremtidens sivilingeniører må ha grunnleggende kunnskaper, trening ikreativ løsning av tverrfaglige og sammensatte problemer samt trening i ledelse og samarbeid. Slik kompetanse kan kun oppøves gjennom tidkrevende læringsformer. Studiet må i fremtiden fokusere spesielt på verdiskapning, ressurser og miljø, samspillet mellom teknologi og samfunn og større grad av internasjonalisering. KAPITTEL 4 analyserer ressursbehov. Sammenlignet med seks utenlandske, tekniske universiteter har NTH høyest gjennomføringsprosent (91%), men lavest ressursinnsats bak hver uteksaminerte kandidat. Statens bevilgning pr. NTH-student er de siste ti år redusert med 21%. NTH må derfor arbeide for økt bevilgning pr. student. For tiden bruker fakultetene 80% av budsjettene i lønn og 14 % til drift, slik at det bare blir 6% til utstyr. Virksomhetskomitéen er bekymret for bevilgningene til NTH. Nå har NTH en underdekning på mer enn 70 faglærere. Det foreslåtte 5-års studiet vil kreve flere lærer- og assistentstillinger. De økte kostnader til personell og drift av nye lokaler, fratrukket reduksjonen ieksamensutgifter, beløper seg til NOK 37 mill. pr. år, eller 7% av dagens budsjett for sivilingeniørstudiet. Behovet for nye arealer ligger på 7100 ma, som representerer NOK 85 mill. i investeringer. Personell-kostnadene i omstillingsperioden er beregnet til NOK 14 mill. pr. år i 5 år. Praksisprosjektet samt økt internasjonal utveksling av studenter og lærere koster totalt NOK 26 mill. pr. år og bør gjennomføres gradvis. Det er viktig at NTH ser på muligheten for å redusere de beregnede kostnader. Virksomhetskomitéen mener at de foreslåtte tiltak hever studiets kvalitet ien slik grad at de økte ressursbehov mer enn oppveies. 5...,`»..., e...www mp-... f Vcvr......K,A..,,..».»-.».m»...fl..,_..._

11 KAPI'lTEL 5 skisserer en fremdriftsplan. Første opptak til det nye studiet kan skje i 1996, og de første nye sivilingeniørene uteksamineres i En innledende planlegging kan starte før departementets svar foreligger. Virksomhetskomitéen anbefaler at standardiseringen av fagstørrelsen samt arbeidet med praksisordningen starter umiddelbart. KAPl1TEL 6 representerer en avslutning. En rekke forhold er ikke vurdert, bl.a. prioriteringen mellom sivilingeniør-, sivilarkitekt-, doktor ingeniør- og etterutdanning. Virksomhetskomitéen slàr fast at NTH-studiet har mange kvaliteter, men det finnes i allikevel potensial for ytterligere forbedringer. Den vilje organisasjonen og menneskene har til dette, er imponerende. Derfor er innstillingen kalt: "VILJE TIL FORBEDRING". S, 6

12 1 BAKGRUNN 1.1 UTGANGSPUNKT Vi nærmer oss slutten av et hundreår preget av en teknologisk utvikling som radikalt og irreversibeit har forandret menneskenes livsvilkår. ingeniørfagenes suksess er imponerende. Norsk ingeniørfaglig utdanning, med NTH som ledende institusjon, har fulgt utviklingen. Utdanningen holder et godt nivå etter internasjonale mål, og den har stort sett nødvendig bredde for Norges behov. Forandringene i samfunnet, ingeniørfagenes karakter og det øvrige undervisningssystemet har vært, og er fortsatt, betydelige. De stiller nye krav til sivilingeniørutdanningen. Noen av kravene vil i praksis være motstridende. Derfor ligger det en betydelig utfordring i å utforme studiet slik at de viktigste kravene blir aweiet på en balansert måte. 1.2 SAMFUNNSUTVIKLING Den globale utviklingen stiller de industrialiserte land under et økende sosialt og økonomisk press. Viktige stikkord er befolkningsvekst, knapphet på energi, vann og andre ressurser, økologiske problemer og internasjonalt organisert kriminalitet og terrorisme. Fattigdom og krig skaper folkevandringer, og kampen om godene skjerpes. Internasjonalisering av næringslivet åpner muligheter, men stiller også krav til konkurransedyktighet. Derigjennom reduseres spillerommet for nasjonale valg av virkemidler. All sosial utvikling har en teknologisk dimensjon og er knyttet til den økonomiske utviklingen. Det økende press pá samfunnet fører til at teknologien kommer til å spille en større rolle i fremtiden, både i næringsliv og offentlig forvaltning. Sivilingeniørene representerer forbindelsen mellom teknologien og det samfunnsmessige formålet for dens anvendelse. Dessverre har den tekniske utviklingen iøkende grad blitt møtt med avmakt, skepsis og til dels frykt. Hvis denne tendensen fortsetter, blir det en stadig mer krevende oppgave åformidle ingeniørfaglige synspunkter i ikke-teknologiske fora. Sivilingeniørene må, istørre grad enn hittil, delta i beslutningsprosessene inæringsliv og offentlig forvaltning. I tillegg til ingeniørfaglig innsikt krever dette evne og vilje til å kommunisere med ikke-teknologiske miljøer. Utdanningen må gi studentene forståelse og ansvar for samfunnsutviklingen. l NOU 1988: 28, "Med viten og vilje", heter det bl.a. at "I et land med Iiten befolkning og begrensete naturressurser, må kunnskapspo/itikken spille en sentral rolle. For det som sikrer nasjonens fremtid, er den evne ti/ á vinne ny kunnskap, den dømmekraft til á treffe humane valg og den innsikt til á beherske teknologi som landet gir sine innbyggere." Kompetanse blir den viktigste faktor i vår evne til å møte samfunnsendringene forventes. som 7 o.._-...w,,...».»»»..~«m~«.»»«~w@p,

13 1.3 INGENIØRFAGENES KARAKTER ingeniørfagene karakteriseres ved anvendelse av vitenskapelige metoder og beregninger i løsning av tekniske oppgaver. De siste tiår har datateknikken og fremskritt i numerisk matematikk og simuleringsteknikk utvidet områdene for det praktisk beregnbare nesten dramatisk. Informasjon og kunnskap formidles raskere enn noen gang. Sammen med den generelle vitenskapelige utvikling har dette bidradd til en betydelig utvidelse av ingeniørfagene, både i bredde og dybde. Utviklingen av datateknikken har også medført endringer i ingeniørfaglig praksis. For løsning av sammensatte problemstillinger finnes det i dag dataprogrammer som omfatter både beregningshjelpemidler og erfaringsavledede konstruksjonsregler. Med økende omfang og kompleksitet øker problemet med å holde oversikt over teori og metodegrunnlag, for å sikre riktig anvendelse samt oppdagelse og retting av feil. Sivilingeniørutdanningen skal gi grunnleggende forståelse og ikke begrenses til operatørtrening. Samtidig ligger det en særlig utfordring i å sikre at utdanningen ikke blir så konsentrert om teori, programmene metoder og simuleringer at det skjer på bekostning av utviklingen av praktisk dømmekraft. Sivilingeniørene må også i fremtiden kjenne alle ledd i verdiskapningsprosessen. Da kan de opptre med tillit og innsikt i laboratoriet, på anlegg og produksjonsgulv så vel som i styrerommet. Utvidelsen av ingeniørfagene har ført til at aweiningen mellom faglig fordypning og spesialisering på den ene siden, og faglig bredde og helhetssyn på den annen, er mer komplisert enn tidligere. Selv for et relativt avgrenset felt kan metodegrunnlaget i ingeniørfagene, det teoretiske så vel som det praktiske, fylle et helt studium. Tidligere generasjoners polytekniske utdanning kan derfor ikke realiseres med dagens krav til faglig dybde. Stadig flere sivilingeniører vil stå overfor oppgaver som krever faglig dybde i tillegg til innsikt utover ingeniørfagene. Faglig fordypning innenfor en helhet blir derfor viktig. Den raske teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen av markedet har ført til kortere levetid for både metoder og produkter. I stigende grad vil næringslivet være avhengig av evne til å se anvendelsesmuligheter for ny teknologi. Kreativ og hurtig anvendelse av teknologi stiller krav til den enkelte medarbeider, til industriell organisasjon og til samarbeidsformer. 1.4 UNDERVISNINGSSYSTEMETS UTVIKLING Det har skjedd en utbygging av ingeniørhøgskolene, som nå har mulighet for påbygging til sivilingeniør. Mangfoldet i universitetenes undervisningstilbud innenfor naturvitenskap og teknologi har dessuten på noen fagområder delvis utvisket grensen mellom sivilingeniørstudiet og cand. scient.-studiet. NTH må derfor ha veldefinerte mål for sivilingeniørstudiet som en profesjonsrettet utdanning. Den ønskede vekselvirkning med andre utdanninger må ikke tillegges slik vekt at det målrettede og helhetlige studiet ved NTH svekkes. 8

14 Det har skjedd en endring av NTH-studentenes forkunnskaper. Variasjonen i kunnskapsnivå er blitt større, som et resultat av økt valgfrihet i videregående skole. Virksomhetskomitéen serdenne utviklingen som uheldig, men NTH-studiet må allikevel tilpasses variasjonen. Sivilingeniørutdanningen har en internasjonal forankring, og internasjonalisering av næringslivet øker betydningen av at vekselvirkningen med utenlandske læresteder bygges ytterligere ut. Dette vil gi bedre faglig kontakt og mulighet for at flere studenter kan få utenlandserfaring som en del av sitt studium. Det vil derfor være nødvendig å sikre fortsatt aksept i utlandet for vår faglige standard. Tilpasningen til utenlandske læresteders studieopplegg må gjøres slik at helheten i NTHs egen undervisning bevares og helst styrkes. 1.5 STERKE OG SVAKE SIDER VED DAGENS NTH-STUDIUM Sivilingeniørstudiet ved NTH er anerkjent som en faglig god, effektiv og målrettet profesjonsutdanning, med en klart definert ramme og klassetilhørighet. Fagene bygger på hverandre, og de må tas i en foreskrevet rekkefølge. Studentene er heltidsstuderende. Denne faste strukturen fører til et effektivt studium, der 91% av studentene fullfører. Det stilles strenge krav til både studenter og lærere. Det hevdes at NTH-studiet lærer studentene å lære. Studie- og eksamenspresset oppøver evnen til raskt å sette seg inn i nye problemstillinger, til å skjære gjennom og til å bli ferdig med en oppgave. Studentene lærer å arbeide med mange oppgaver samtidig. Virksomhetskomitéen har gjennomført en spørreundersøkelse for åkartlegge hvordan NTH-utdannede sivilingeniører, nåværende studenter og næringslivsledere vurderer studiet. Det er godt samsvar mellom sivilingeniørenes erfaringer med sin kompetanse og studentenes forventninger til hva de skal lære. De spurte var fornøyde med kvaliteten på sivilingeniørstudiet. Samtidig er det mangler ved studiet. Studiepresset er betydelig, med tildels urealistisk store pensa. En stram timeplan gir for liten tid til fordypning, kreativitet og initiativ. Dette fremmer teknikker for å overleve eksamen, fremfor å spore til optimal læring. I studiets første del er det mange basisfag med tungt teoretisk stoff og få anvendelsesorienterte fag. Dette kan føre til motivasjonsproblemer, spesielt siden studentene har begrenset arbeidslivserfaring. Det er for lite integrering og interaksjon mellom fag og fagansvarlige. Nye emner kommer stadig inn. Studiet kan derfor virke oppstykket, med små fag og manglende helhet. Studentene får ikke nok trening i kommunikasjon. Det studietilbudet søkere fra ingeniørhøgskolene møter ved NTH, er ikke optimalt. 9

15 T. 1.6 SAMMENLIGNING MED ANDRE STUDIESTEDER Virksomhetskomitéen har sammenlignet NTH med følgende anerkjente læresteder: Chalmers tekniska högskola og Kungliga Tekniska Högskolan i Sverige, Danmarks Tekniske Højskole, Technische Universteit Delft i Nederland, Eidgenössische Technishe Hochschule i Sveits, Stanford University i USA og Universitet i Kyoto i Japan. For en del av opplysningene er det variasjoner mellom fakultetene innen den enkelte institusjon. Engelskspråklige land, som USA og Storbritannia, har et to-grads-system (Bachelorog Master-grad). Sentraleuropeiske land har kun én grad før doktorgrad. Flere land har også en utdanning på lavere nivå, tilsvarende vår ingeniørhøgskole. Normert studietid varierer fra 4 år (Delft) til 6 år (Kyoto). Gjennomsnittlig reell studietid er kortest ved NTH (4 år og 6 måneder). Deretter følger Chalmers med 4 år og 10 måneder. Alle de andre har et gjennomsnitt på 5 år eller mer. Eidgenössische Technishe Hochschule har den høyeste matematikkandelen (25%), og Danmarks Tekniske Højskole har den laveste (7%). NTH har 12%, omtrent som de andre studiestedene. I andre grunnleggende fag er forskjellene mellom institusjonene små. lngeniørfagene utgjør 40-60%. De fleste studiestedene oppgir andelen ikke-teknologiske fag til ca. 5%, og NTH har 6%. Når det gjelder undervisningen, ligger NTH høyest i andel skriftlige øvinger og lavest i andel laboratoriearbeid. Skriftlig eksamen er det vanligste, selv om muntlig også forekommer. Det omtrentlige antall eksamener i løpet av studiet er 35 på NTH, 40 ved de to svenske høgskolene og 60 ved Eidgenössische Technishe Hochschule. I Danmark kreves ingen praksis, mens kravene ellers ligger på NTHs nivå. Hovedoppgavens lengde varierer også, og NTH har den korteste. Student/lærer-forholdet er vanskelig å sammenligne direkte, siden det brukes fulltids lærerassistenter ivarierende grad. Med lærere = (vitenskapelig ansatte + "post. doc." +vitenskapelige assistenter) varierer student/lærer-forholdet fra 4,1 (Chalmers) til 10,7 (NTH) og 11,2 (Stanford, inkl. B.Sc.-studenter). Ved de fleste studiestedene er forholdet 5-6. Ved å se bon fra vitenskapelige assistenter, blir forholdet 13,9 for NTH. Hvis man også ser bort fra ubesatte stillinger, blir forholdet 16, NTHS RESSURSER Sammenlignet med teknologiske studiesteder i utlandet, har NTH de laveste ressursene bak hver uteksaminerte kandidat, mens ressursene bak hver ansatt er omtrent på samme nivå som andre steder? 94% av fakultetenes budsjetter brukes til å dekke faste utgifter (lønn og drift), og kun 6% går til utstyr. Statens bevilgninger til NTH har de siste fem årene vist en synkende tendens i reell kroneverdi. Bevilgningen pr. student er de siste ti år redusert med 21%. Samtidig har student/lærer-forholdet økt med 26%. 10

16 Rekruttering av kvalifiserte faglærere er vanskelig på enkelte fagområder. NTH har et stort antall ubesatte stillinger, noe som også skyldes vanskelig økonomi. Forutsatt at lærerne skal bruke like mye tid til undervisning som til forskning, har NTH en betydelig underdekning av lærere. 1.8 VIRKSOMHETSKOMITÉENS ARBEID Det er over 20 år siden NTH gjennomgikk hele studieopplegget for sivilingeniørerfi Senere har det funnet sted en revisjon av første halvdel av studiet. l løpet av disse årene har det foregått en rivende utvikling, både teknologisk, samfunnsmessig og studieteknisk. Høgskolestyret ved NTH oppnevnte derfor en bredt sammensatt virksomhetskomité for å vurdere sivilingeniørstudiets kvalitet, struktur og innhold. Komitéen fikk følgende sammensetning: Professor Jan M. Øverli, NTH (leder) Stud. techn. Erik Andersen, NTH Spesialistingeniør Siren Assev, Kværner Engineering a.s. Førsteamanuensis Julie Feilberg, AVH Professor Bjørn Hafskjold, NTH Direktør Nils Holme, Forsvarets forskningsinstitutt Direktør Arne Johansen, Uglandgruppen Dr. ing.-student Marianne Langedal, NTH Professor Steinar Nordal, NTH Stud. techn. Anne Berit Rørlien, NTH Seksjonssjef Ingrid Sanderud, Norsk Hydro Professor Øyvin Skarstein, NTH Assisterende studiedirektør Sissel Ravnsborg, NTH, har fungert som komitéens sekretær. Virksomhetskomitéen startet sitt arbeid i november Den har hatt elleve møter, hvorav ett over to dager. Mandatet er gitt i vedlegg 1. Komitéen organiserte sitt arbeid gjennom en hovedkomité (den samlede komité) og et arbeidsutvalg (NTHs representanter, inklusive studentene). Arbeidet ble organisert iprosjekter (vedlegg 2). Oppnevnte prosjektkomitéer har gjennomført prosjektene, og sammendragene er gjengitt ivedlegg 3-9. Konklusjonene i prosjektrapportene har ikke vært bindende for Virksomhetskomitéen. Med dette leverer Virksomhetskomitéen sin innstilling om det fremtidige sivilingeniørstudiet ved NTH. 11 e~» wn,...~..,. \(4 V.. _,...,.,._...,,.`.,...,...,..._.,...,,s...,.s,»

17 .itum 2 TEKNOLOGISK UTDANNING 2.1 INGENIØR- OG SIVILINGENIØRUTDANNING I NORGE Det foregår teknologisk utdanning pà tekniker-, ingeniør-, sivilingeniør- og doktorgradsnivà. Utdanningen er i dag mangesidig og geografisk spredd, med spesialiteter som erutviklet ved de respektive enhetene. lngeniørhøgskolene girtreàrig ingeniørutdanning. Sivilingeniørutdanning tilbys flere steder, med NTH som et naturlig tyngdepunkt. I Stortingsmelding nr. 40, "Fra visjon til virke"`2, ble det gitt uttrykk for at "Norges tekniske høgskole bør ha den sentrale rolle i videre utvikling av teknologisk utdanning og forskning." Høsten 1993 var det 6091 sivilingeniørstudenter ved NTH. Dette utgjorde 84% av alle sivilingeniørstudenter i Norge. Dessuten var det et betydelig antall norske sivilingeniørstudenter i utlandet. I Stortingsmelding nr. 40 er det beregnet fremtidig utvikling av antall sivilingeniører. Hvis opptak og produksjon holdes pà samme nivà som i 1990, vil antall sivilingeniører i àr 2010 være vel 41000, dvs. nærmere en fordobling. Det utdannes over dobbelt sà mange ingeniører som sivilingeniører, og det ventes en tilsvarende fordobling av ingeniører i perioden. lngeniørhøgskolene og NTH supplerer hverandre og gir pà hver sin màte en yrkesrettet utdanning. Forenklet kan man si at: - NTH bør gi en teknisk, vitenskapelig utdanning, der det legges vekt pà evnen til à løse nye og kompliserte oppgaver, à se teknologien i en større sammenheng og à videreutvikle den. - lngeniørhøgskolene bør gi en solid teknisk utdanning, en opplæring i dagens teknologi og dagens metoder og ferdigheter for à løse oppgaver knyttet til løpende virksomhet i næringsliv og forvaltning. Det mà være et màl at all teknologisk utdanning i Norge vurderes isammenheng, sikte pà à heve kvaliteten, slik det er uttrykt i tanken om Norgesnettet. med lngeniørutdanningsràdets utkast til ny rammeplana skisserer màl som i store trekk kunne være màl for en sivilingeniørutdanning. Det er Virksomhetskomitéens klare oppfatning at lngeniørhøgskolene iførste rekke bør sikte mot en optimal utdanning for dem som ønsker et yrke som ingeniør. Derfor bør tilpasningen av studiet for overgang til NTH eller regional sivilingeniørutdanning være et underordnet màl. 2.2 NTHS STRATEGISKE PLAN l 1986 var NTH den første norske statlige institusjonen som tok i bruk næringslivets metoder ved à formulere en strategisk plan med màl, strategier og tiltak. 12

18 Virksomhetskomitéens arbeid er ett av resultatene av NTHs nye strategiske plan for perioden I planen står det at "NTH skal ha et nasjonalt ansvar og en ledende posisjon innen høyere teknologisk utdanning. Grunnutdanningen skal være vitenskapelig basert og ligge pá internasjonalt M.Sc/M.Art. -niva. " Det betyr at NTH mà gi en grunnutdanning som kvalitetsmessig er fullt pà høyde med utdanningene ved de beste tekniske høgskoler og universiteter i andre industrialiserte land. Virksomhetskomitéen er enig i at dette màlet fortsatt skal gjelde. Vart samfunn er i rask utvikling. NTH har ønske om, og føler ansvar for, á delta i denne utviklingen. I en slik sammenheng må det understrekes at NTH er regionalt plassert, har et nasjonalt ansvar og opptrer pà en Internasjonal arena. 2.3 MAL Det overordnede màl for NTH er at utdanningen skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som gir relevant handlingskompetanse til á møte behov og utfordringer i privat og offentlig virksomhet. Ifølge NOU 1991: 4, "Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle"5, benyttes begrepet handlingskompetanse om de "kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for á løse problemer eller oppgaver". Som yrkesgruppe skal sivilingeniørene representere forbindelsen mellom teknologien og formålet for dens anvendelse. Dette krever en faglig fordypning som følger den teknologiske utviklingen. Det krever ogsá evne til à løse problemer pá tvers av fagog miljøgrenser. Virksomhetskomitéen har satt opp følgende kvalitative màl for hva sivilingeniørutdanningen skal gi studentene: Etiske verdier og holdninger som styrker forståelsen av ingeniørlagenes i et helhetlig samfunns- og miljøperspektiv. rolle - Gode vitenskapelige basiskunnskaper, som utgangspunkt for metodetorstàelse, anvendelse, faglig fornyelse og omstilling. - Brede ingeniørfaglige kunnskaper. - Forskningsbasert fordypning innen et begrenset felt. - Stimulering til innovasjon og verdiskapning. - Trening i definisjon og analyse av sammensatte oppgaver. - Syntese av helhetlige løsninger, som kan dekke flere teknologiske og ikketeknologiske fag. 13

19 .iv - Trening i kreativt arbeid. - Trening ivurdering av beregninger og resultater. - Trening i å lede og motivere medarbeidere. - Trening igruppearbeid og kommunikasjon. - Arbeidslivspraksis som gir trening i ingeniørfaglig arbeid og styrker evnen til samarbeid med andre yrkesgrupper. - Internasjonalorientering. Med utgangspunkt i disse målene har Virksomhetskomitéen fremmet forslag til fremtidig struktur og innhold av studiet. 2.4 STUDIETS KVALITET Disse kvalitative målene nødvendiggjør en streng prioritering mellom ulike faggrupper, mellom bredde og dybde, mellom obligatoriske fag og valgfag. De innebærer også krav til helhet og faglig sammenheng i studiet. Utgangspunktet for Virksomhetskomitéens arbeid har vært at de gode sidene ved dagens NTH-studium skal bevares. NTH-studiet skal fortsatt være kjennetegnet av høy kvalitet. Læringsmiljøet skal ha engasjement, initiativ, kreativitet og nyskapning som sentrale elementer. ltillegg til det rent faglige skal studentene lære samarbeid, kommunikasjon og kulturell forståelse. Dette stiller store krav til læringsprosess og pedagogiske virkemidler. Undervisningen skal fortsatt være forskningsbasert, det vil si at den skal "bygge pá vitenskapelig innvunnet innsikt. Innsikt i, og vektlegging av, pedagogiske forhold blir ikke alltid viet nok oppmerksomhet. Disse forhold er diskutert i "lnnstilling fra Studiekvalitetsutvalgetü. Stortingsmelding nr. 40 understreket at det må settes mål som inkluderer forbedring av studieopplegg, undervisning og læring. Dette er en utfordring for lærere, studenter og NTH som institusjon. De kvalitative målene må være etterprøvbare gjennom evalueringer, der studentenes læring og kompetanse vurderes. Virksomhetskomitéen ser det som viktig at det i fremtiden foretas en kontinuerlig evaluering av NTH-studiet. 2.5 LÆRERNES KOMPETANSE Utdanning på universitets- og høgskolenivá krever at både undervisning og forskning holder høy kvalitet. Materiell som f.eks. bibliotek, Iaboratorieutstyr, arbeidsplasser og auditorier, må holde høy standard. Det viktigste er imidlertid gode lærerkrefter og motiverte studenter. 14

20 Ved ansettelse av vitenskapelig personell stilles det strenge krav til faglig og vitenskapelig kompetanse. Undervisningen skal forankres i forskningen. Derfor har lærerne et legitimt krav pà tid til à konsentrere seg om forskning. Virksomhetskomitéen mener at lærerne også må ha muligheten til à arbeide med konkrete ingeniøroppgaver for næringslivet. Dette vil gi erfaring, inspirasjon og impulser til arbeidet på NTH. Mye av NTHs forskning publiseres i interne NTH/SINTEF-rapporter, og mye skjer som oppdrag. Resultatene er derfor fortrolige. Virksomhetskomitéen vil imidlertid understreke at NTHs renommé i internasjonal sammenheng er avhengig av at faglærerne presenterer sine resultater i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og på internasjonale konferanser. Lærere og studenter har sammenfallende interesser når det gjelder à utvikle og bevare et godt læringsmiljø. Fagevalueringen er et viktig hjelpemiddel idenne sammenheng. Virksomhetskomitéen mener at god undervisning må være meritterende på samme måte som forskning. Det er en selvfølge at lærerne gis variert pedagogisk skolering. Dette omfatter pedagogisk opplæring av nyansatte lærere, kurs for studentassistenter, kurs i undervisningsmetoder, tilbud om pedagogisk assistanse osv. NTH har allerede virksomhet pà dette omràdet. Studiet skal ikke bare gi studentene kunnskaper og ferdigheter, men også holdninger. Lærerne må derfor kjenne utdanningens kvalitative màl og ha et bevisst forhold til dem, slik at de gjenspeiles i undervisningen. NTH har motiverte, kvalifiserte studenter, og lærerne har faglig frihet i forsknings- og utviklingsarbeid. Det er anledning til å ta friàr, i forskning eller næringsliv, i utlandet eller i Norge. Virksomhetskomitéen anbefaler at flere lærere enn i dag benytter seg av ordningen. Det er viktig at det ikke blir "innavl" i lærerstaben, og det må være et màl at lærere også skal ha erfaring fra livet utenfor universitetene. NTH må ha personell med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn. Statens lønnssystem kan ikke konkurrere med det private, så det er vanskelig à rekruttere kandidater utenfra. Derfor oppfordres NTH til mer aktiv bruk av lønnsskalaen, slik det er àpnet for. 2.6 NASJONALT RÅD FOR TEKNOLOGISK UTDANNING Universitetene og høgskolene har sine valgte styringsorganer. I tillegg finnes flere samarbeidsorganer og fagråd innen høyere utdanning. Om disse står det i Stortingsmelding nr. 40 bl.a.: "Deres myndighet er ikke hjemlet i lov e//er regelverk gitt av departementet. Disse organene er like fullt viktige som høringsinstanser og premiss/everandører isentrale utdanningspo/itiske spørsmá/ og som utredningsorganer." 15,..,.,--M,..,.W *; la..ua.t...<,t».ee.._.m-..a.~m.ls.s.

21 Det norske universitetsråd dekker alle universitetene, inklusive NTH. For selve sivilingeniørutdanningen eksisterer i dag intet eget samarbeidsorgan. Derimot finnes lngeniørutdanningsrådet, som er et samarbeidsorgan for høgskoler som gir ingeniørutdanning. Virksomhetskomitéen mener at det er behov tor et felles samarbeidsorgan med medlemmer fra alle institusjonene som gir sivilingeniør- og ingeniørutdanning i tillegg til brukerrepresentanter. Derfor bør NTH nå ta initiativet til å etablere "Nasjonalt råd for teknologisk utdanning". Etter modell av lngeniørutdanningsrådet bør det nye rådet - ha en rådgivende funksjon - behandle generelle og prinsipielle utdanningspolitiske, faglige og organisatoriske spørsmål av betydning for teknologiutdanningen - virke som et koordinerende og kontaktskapende forum både mellom utdanningsinstitusjonene og overfor andre institusjoner, organisasjoner, departementer og næringsliv. lngeniørutdanningsrådet bør da vurderes oppløst som egen enhet og inngå i det nye rådet, som skal bidra til at både undervisning og forskning gir bedre resultater på en mer effektiv måte. Gjennom et slikt råd kan Norgesnettet innen teknologi videreutvikles. 2.7 VIRKSOMHETSKOMITÉENS ANBEFALINGER NTH skal fortsatt ha et nasjonalt ansvar og en ledende posisjon innen høyere teknologisk utdanning. Det overordnede mål er å gi studentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som gir relevant handlingskompetanse til å møte behov og utfordringer i privat og offentlig virksomhet. NTHs sivilingeniørutdanning skal ligge på internasjonalt anerkjent Master of Science-nivå. De gode sidene ved NTH-studiet skal bevares. Både undervisning og forskning må holde høy kvalitet. NTH tar initiativet til å etablere Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. 16

22 3 ORGANISERING AV STUDIET 3.1 OPPTAK Søkere generelt Interessen for NTH-studiet har alltid vært stor, og NTH har derfor kunnet rekruttere studenter blant de beste. I 1993 var det 6650 søkere til vel 1400 studieplasser i sivilingeniørstudiet. Av dem som ble tatt opp, kom 71% fra videregående skole og 23% fra ingeniørhøgskole (lh). Bare i Iiten utstrekning (6% i 1993) foregår det opptak av studenter med annen utdanningsbakgrunn. Virksomhetskomitéen påpeker at det også i fremtiden er viktig at NTHs søkere er kvalifiserte og motiverte. Opptak direkte fra videregående skole skal fortsatt være den primære rekrutteringsvei, da dette gir den mest helhetlige og effektive utdanningen. Nivået for lh-opptaket bør derfor vurderes. Opptaket krever spesiell tilpasning, og det må unngås at ingeniørhøgskolene blir "forskoler" til NTH. I årene fremover vil rekrutteringsgrunnlaget til universiteter og høgskoler endre seg. Fødselstallene i Norge sank med ca. 18% i perioden Deretter steg de igjen til omtrent 1973-nivå i Den vestlige verden erfarer at søkningen til teknologiske yrker er synkende. Det er av avgjørende betydning å snu utviklingen. Da må også de positive sidene av teknologiutviklingen presenteres i media. Virksomhetskomitéen anbefaler at NTH og ingeniørhøgskolene sammen gjør en innsats for å øke interessen for teknikk og naturvitenskap i befolkningen. Mulige tiltak kan være utbygging av "vitensentere", slik som i andre land, eller en årlig "teknikk- og naturvitenskapsuke" Søkere fra videregående skole Søkerne må ha generell studiekompetanse og oppfylle særkrav med hensyn til realfag. Ved opptaket prioriteres søkere med spesielt gode karakterer i matematikk, fysikk/kjemi/biologi/data og norsk gjennom tilleggspoeng. Det er viktig at NTH sikrer at de som opptas også i fremtiden har tilstrekkelige kunnskaper idisse fagene. NTNFs Komité for teknologisk utdanning hevder at valgtriheten som erinnført ivideregående skole, fører til at tor få velger tilstrekkelig fordypning i realfag. Dermed svekkes rekrutteringen til teknologiske studier. Antall elever i videregående skole som fullførte naturvitenskapelig studieretning, sank i perioden med ca. 21%. Elevenes interesse for teknikk og naturvitenskap bør vekkes tidlig, slik at de søker videregående skole og velger fag som kvalifiserer for opptak på NTH. Eksperimentelle fag som belyser naturvitenskapelige spørsmål, vil bidra til dette. 17

23 3.1.3 Søkere fra lngeniørhøgskolene NTH utgjør det sentrale knutepunktet i Norgesnettet for teknologisk utdanning. Virksomhetskomitéen vil påpeke at NTH i denne rollen bør vise omtanke og gis ansvar for både lngeniørhøgskolene og den regionale sivilingeniørutdanningen. ingeniørene opptas idag i 3. årskurs på NTH. Det innebærer at de som går veien om ingeniørhøgskolen totalt bruker 5,5 år. Ved regional sivilingeniørutdanning bruker de 5 år, mens de som går direkte til NTH fra videregående skole bruker 4,5 år. Virksomhetskomitéen har, ut fra de mål som er satt opp for NTH-studiet, funnet det nødvendig å anbefale 5-års studietid. Spørsmålet blir da om lh-kandidatene skal tas opp i 3. eller 4. årskurs. Det finnes tre alternative muligheter: 1. Etter to år på en ingeniørhøgskole tas studentene opp i 3. årskurs på NTH. 2. Ferdig utdannede ingeniører tas opp i 3. årskurs på NTH. 3. Ferdig utdannede ingeniører tas opp i 4. årskurs på NTH. Sivilingeniører med IH-bakgrunn og sivilingeniører med hele utdanningen fra NTH skal ikke nødvendigvis oppnå identisk kompetanse. Det må allikevel være et mål at begge gruppene kvalitetsmessig skal ligge på samme nivå. Idet fremtidige NTH-studiet må forholdene legges til rette for IH-opptaket. Dette gjelder bl.a. "skreddersydde" basisfag for IH-kandidatene, som ikke får med seg basisfagene i første del av NTH-studiet. Til gjengjeld har lh-kandidatene et bedre grunnlag iingeniørfagene, når de begynner på NTH. Hvis dette gir fritak i anvendte ingeniørfag, må de erstattes med basisfag. Det må være en forutsetning at alle NTH-studenter har samme årlige studiebelastning. For alle alternativene kan det være aktuelt med sommerkurs i basisfag før opptak på NTH. Virksomhetskomitéens vurderinger er som følger: Alternativ 1 kombinerer kvalitet med effektivitet. Den nye rammeplanen for ingeniørhøgskolenea legger forholdene til rette for en slik overgang, med en mer standardisert utdanning de to første årene og en spesialisering det siste året. lngeniørhøgskolene kan da legge vekt på å utvikle sin egen yrkes- og profesjonsrettede utdanning. Ordningen kan stimulere de beste kandidatene til åsøke NTH, men det er også mulig at rekrutteringen fra lngeniørhøgskolene svekkes. For lngeniørhøgskolene kan det være et problem at ikke alle kandidatene fullfører studiet der. Alternativ 2 anses som det minst aktuelle, med en total studietid på seks år. Det er ikke økonomisk akseptabelt at ingeniørene skal bruke et helt år mer for å bli sivilingeniør ved NTH enn ved en regional sivilingeniørutdanning, selv om kvaliteten på disse sivilingeniørene ville bli høy. 18 f*

24 Alternativ 3 må betraktes som tiltalende for de utdanningssøkende, siden de får full profesjonsutdanning før de begynner pà NTH. Dersom kravet til kvalitet skal opprettholdes, ma de som ønsker å studere videre pà NTH, ha spesielle studieplaner i 3. àrskurs pà ingeniørhøgskolen. Allikevel blir det, med en hovedoppgave på ett semester og en prosjektoppgave l siste del av NTH-studiet, kort tid til à oppgradere kunnskapene innen basisfagene. Dette kan gà ut over kvaliteten pà de ferdige sivilingeniørene. Opptakskravene må derfor settes slik at kvalitelssenkning unngàs. Virksomhetskomitéen mener at den beste løsningen er à ta IH-kandidatene opp i tredje àr på NTH etter to àr ved en ingeniørhøgskole (alternativ 1). Sekundært kan komitéen gà inn for alternativ 3. l begge tilfelle reduseres den totale studietiden for IHkandidatene med et halvt àr i forhold til i dag. Det bør opprettes en dialog mellom myndighetene, lngeniørutdanningsrådet og NTH for å komme frem til den mest optimale løsning Kvinnelige søkere Andelen kvinner som tas opp på NTH, har sunket de siste àrene. I 1985 var den høyest med ca. 28%, og i 1993 utgjorde den ca. 22%. Tallet varierer mellom fakultetene og er lavest ved Fakultet for elektro- og datateknikk. Rekrutteringen av kvinnelige søkere til naturvitenskapelige og teknologiske studier er generelt lav i den vestlige verden. Kvinnene inntar stadig flere ledende posisjoner i samfunnet. Det hevdes at kvinner løser oppgavene på andre màter enn menn, de tenker mer helhetlig og de har andre màter à kommunisere pà. Forskjellige erfarings- og verdlsett gjør at det er viktig à ha bàde kvinner og menn representert der beslutninger tas. Dette gjelder også innen teknologi. Jevnere fordeling mellom kjønnene vil vanligvis ogsà føre til et bedre sosialt miljø. Det er derfor viktig at NTH utdanner flere kvinner. NTH oppfordres til bl.a. bevisst bruk av kvinnelige gjesleforelesere, for à skape kvinnelige rollemodeller. Virksomhetskomitéen tror at det foreslåtte studieopplegget vil virke mer motiverende pà kvinner enn det nåværende gjør. Studieopplegget preges av større helhet, og det er lettere å se sammenhengen mellom fagene og nytten av det enkelte fag. Det skal ogsà legges større vekt pà verdiskapning, etikk og miljø. Et nødvendig tiltak for à øke kvinneandelen er å styrke informasjons- og motivasjonsarbeidet i ungdomsskolen og den videregående skolen. Jentene må stimuleres til åvelge matematisk-naturvitenskapelige fag. Den beste reklame for NTHstudiet er fornøyde kvinnelige NTH-studenter og sivilingeniører som arbeider med spennende oppgaver. Disse bør benyttes irekrutteringsarbeidet for à motivere jenter som står overfor valg av yrkeskarriere. NTHs strategiske plan" har som langsiktig mål å øke kvinneandelen til 40%, hvilket ser ut til à være en stor utfordring med dagens utgangspunkt. Virksomhetskomitéen mener at et mer realistisk màl er å øke kvinneandelen med 1% pr. år over en tiàrs periode. Selv dette målet forutsetter en kraftinnsats. NTH må vurdere sterkere kvotering av kvinnelige søkere. 19."M ,...W...,.,,,, ROV. ll vuvvf»w.., u...x...~..-,.

25 3.1.5 Virksomhetskomitéens anbefalinger Opptak direkte fra videregående skole skal fortsatt være det primære. Opptakskravene må sikre at søkerne har tilstrekkelige forkunnskaper. Søkere fra ingeniørhøgskolene tas opp i 3. årskurs etter to år ved en ingeniørhøgskole. Kvinneandelen skal økes med 1% pr. år over en tiårs periode. 3.2 FAGENE Studiebelastning NTH-studiet oppfattes som krevende. Studiebelastningen angis i dag ved begrepet "belastningstimer" (Bt), som er forventet studieinnsats iantall arbeidstimer pr. uke. De fleste andre læresteder i Norge angir fagenes størrelse i "vekttall", der et semesters fulltidsstudium gir 10 vekttall. I forbindelse med EUs utdanningsprogram har man utviklet et internasjonalt system, det såkalte European Credit Transfer System (ECTS). NTH bør se nærmere på mulighetene for, og konsekvensene av, å gå over til EUs system. Det anbefales imidlertid at belastningstimer inntil videre benyttes som mål for studieinnsats. For øvrig bør det vurderes å omdøpe "belastningstimer" til "arbeidstimer" (At), som ikke er så negativt ladet. Fagevalueringer tyder på at studiebelastningen på NTH er vel 50 timer pr. uke. Undersøkelser ved Massachusetts lnstitute of Technology (USA), Chalmers tekniska högskola (Sverige) og Eidgenössische Technische Hochschule (Sveits) viser at studentenes arbeidsinnsats der var henholdsvis 45, 50 og 60 timer pr. uke. Virksomhetskomitéen synes derfor at NTHs nåværende krav om en arbeidsuke på 48 timer (48 Bt) er rimelig Antall fag Fagenes antall og størrelse har ofte historiske årsaker. I de første årskursene er lagene hovedsakelig bestemt av behovet for basiskunnskaper, mens de i høyere årskurs er bestemt ut fra hver faglærers vurdering av hva som er relevant. Dette har ført til mange små tag, som til dels er lite koordinerte. Dagens sivilingeniørstudium inneholder omtrent 770 fag, hvorav ca. 50 prosjektfag. Mer enn halvparten gis i 4. årskurs. Gjennomsnittlig fagstørrelse idette årskurset er 10,2 Bt, mens den i og 3. årskurs er henholdsvis 9,7 og 9,1. Fagenes størrelse varierer sterkt. 20

26 Større fag kan gi studentene bedre arbeidsrutlner og videre perspektiv. Virksomhetskomitéen anbefaler en enhetlig fagstørrelse pà 12 Bt. Den enkelte student làr da fire fag pr. semester. Nàr alle fag er like store, blir det enklere à velge fag pà tvers av faglige og organisatoriske skillelinjer. l fag som fàr økning i antall Bt, skal dette ikke benyttes til spesialisering, men til sammenkobling av emner. Mange vil betrakte en enhetlig fagstørrelse som et unødvendig stivbent system. Det er derfor nærliggende à tillate fag pà 8, 12 eller 16 Bt, med maksimalt fire eksamener pr. semester for hver student. Denne løsningen vanskeliggjør imidlertid tverrfaglige valg, og Virksomhetskomitéen anbefaler den derfor ikke. Antall fag vil gàned som følge av standardiseringen til 12 Bt. Samtidig mà det innføres flere parallelle fag for à ivareta tilpasning av basisfagene til fakultetenes behov. Antall fag mà ogsà økes pga. IH-kandidatenes behov for basisfag. Tilbudet av ikketeknologiske fag skal økes. Virksomhetskomitéen mener allikevel at antall fag bør begrenses til ca. 630 (eksklusive prosjektfag), dvs. en reduksjon pà ca. 13%. Dette innebærer at en del spesialemner tas ut av sivilingeniørstudiet og legges til etter- og doktorgradsutdanning. NTH mà vurdere à redusere antall fag ytterligere, forutsatt at det ikke gàr utover studiets kvalitet Faggrupper Fagene kan deles inn som vist i tabell 3.1. En sammenligning mellom dagens minimum og foreslàtt minimum innen noen faggrupper er vist i tabell 3.2. Fagmiljøene har den rette kunnskap til à vurdere fagenes innhold og oppbygning. Virksomhetskomitéen overlater derfor denne vurderingen til fakultetene og Den sentrale utdanningskomité (SUK). Tabell 3.1 Inndeling i faggrupper Hovedgrupper Undergrupper Basisfag Matematisk-naturvitenskapelige basisfag Teknologiske basisfag lngeniø rfag lngeniør-breddefag lngeniør-fordypningsfag Ikke-teknologiske fag 21.u,.MM..=..=...-~...o...

27 Tabell 3.2 Minimumskrav til faggruppenes omfang Faggruppe Dagens studium 5-års studium Minimum mat.-nat. basisfag 80 Bt 108 Bt Minimum mat.-nat. og ca. 145 Bt 168 Bt teknologiske basisfag Minimum ikke-teknologiske fag 27 Bt 48 Bt Basisfagene omfatter matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologiske basisfag. De representerer varige kunnskaper, som er en forutsetning for læring av ingeniørfag både under studiet og senere. Et sterkt matematisk-naturvitenskapelig fundament i sivilingeniørutdanningen får sin fulle verdi først når det anvendes gjennom lngeniørfagene. Virksomhetskomitéen anbefaler økt vekt på basisfagene, slik at studentene får bedre anledning til å lære seg stoffet og få den nødvendige forståelse. Tradisjonelt har studiets to første år bestått av de felles matematisknaturvitenskapelige basisfagene og få anvendte fag. Ved å legge noen anvendte fag tidlig i studiet vil det bli bedre sammenheng mellom basis- og ingeniørfag. Dette vil også gi bedre motivasjon i studiets første del. Basisfagene skal være fakultetstilpassede, og andelen basisfag avtrappes gradvis utover i studiet. De teknologiske basisfagene skal gi grunnlag for å løse ingeniørmessige problemer. Fagene vil variere mellom fakultetene. Eksempler på slike fag er elektrisk kretsteknikk, statikk, teknisk termodynamikk og det foreslåtte fellesfaget i informasjons- og databehandling. lngeniørfagene skal gi tekniske kunnskaper, formidle erfaringer og gi innføring i arbeidsmetoder som fører frem til utvikling av komponenter, konstruksjoner, systemer og prosesser. De skal løse praktiske problemer gjennom systematiske arbeidsmetoder og kreativ bruk av kunnskaper fra basisfagene. lngeniørfagene deles inn i ingeniørbreddefag ogingeniør-fordypningsfag. lngeniør-breddefagene skal lede frem tilen bred teknologisk kompetanse innen en linje eller en studieretning, mens ingeniørfordypningsfagene skal dekke spesialiserte emner. For ågi økt tverrfaglighet må breddefagene økes på bekostning av fordypningsfagene. Primærhensikten ved fordypning skal være at man lærer å tilegne seg omfattende kunnskaper innen et spesialfelt. Fordypningsundervisningen skal være smal og vel tilpasset samfunnsutviklingen. Ikke-teknologiske fag omfatter for eksempel etikk, juridiske emner, kommunikasjon, miljøkunnskap, organisasjonslære, psykologi, språk, teknologihistorie og økonomi. De kan være både profesjonsrettede og holdningsskapende. Ikke-teknologiske fag har i Virksomhetskomitéens prosjektrapporter betegnelsen samfunnsfag. De har bl.a. til hensikt å sette teknologien i et samfunnsmessig perspektiv, slik at sivilingeniørene forutser og tar ansvar for konsekvensene av sine avgjørelser. Fagene skal øke 22

28 forståelsen for andre disipliner og bidra til større variasjon og bredde i et teknologipreget studium. De inneholder emner som senere vil gi bedre grunnlag for å påta seg lederoppgaver. En studietid på 4,5 år gjør det umulig å prioritere en økning innen ikke-teknologiske fag. Med 5-års studietid vil de ikke-teknologiske fagene utgjøre ett semester, dvs. nesten en fordobling. Virksomhetskomitéen anbefaler at examen philosophicum-relaterte emner for teknologer tas inn i et av de obligatoriske ikketeknologiske fagene Felles grunnlag For å oppnå tverrfaglig samarbeid må alle NTH-studenter ha en felles faglig plattform, som bør omfatte matematisk-naturvitenskapelige basisfag, et lag i informasjons- og databehandling samt ikke-teknologiske fag. Alle fakultetene skal ha disse fagene, følgelig betegnes de som fellesfag. Innholdet skal tilpasses det enkelte fakultet, hovedsaklig gjennom valg av eksempler og øvingsoppgaver. De felles obligatoriske matematisk-naturvitenskapelige basisfagene er matematikk, statistikk og fysikk. Kjemi og mekanikk foreslås tatt ut som felles obligatoriske fag, se tabell 3.3. Virksomhetskomitéen mener likevel at begge disse fagene bør defineres som obligatoriske for et flertall av fakultetene. Kjemi kan med fordel gis i siste del av studiet, og det er spesielt viktig at dette faget er fakultetstilpasset. I tillegg kan fakultetene tilby andre basisfag som valgfag, f.eks. biologi og geologi. Tabell 3.3 Felles matematisk-naturvitenskapelige basisfag Fag Dagens studium 5-års studium Matematikk 42 Bt 48 Bt Statistikk 10 Bt 12 Bt Fysikk 8 Bt 12 Bt Kjemi 6 Bt Valg Mekanikk 8 Bt Valg SUM obligatoriske felles 74 Bt 72 Bt mat.-nat. basisfag Kobling mellom fag Det er en av NTHs største utfordringer å oppnå god kobling mellom lagene og spesielt mellom basisfag og ingeniørfag. Her ligger nøkkelen til fornyelse og til en utdanning med høy kvalitet og vekt på teknisk innsikt og forståelse. Slik kobling er ikke enkel å oppnå. Den er avhengig av samarbeid mellom faglærere og forutsetter at de i grove trekk kjenner innholdet iforegående og påfølgende fag. Spesielt i første del av studiet 23.,...-~...,_~...a_...,..., s.,..,.,m.,,..._..,,.,,..w..=«.t--.w,.~`.t

29 er det viktig at faglærerne samordner terminologi, definisjoner og symbolbruk. Virksomhetskomitéen ønsker iverksatt spesielle tiltak for å sikre koblingen mellom fagene. Forslag som kan prøves ut, er: - En årskurskoordinator skal ha et overordnet ansvar for helheten i undervisningen. Koordinatoren bør være faglærer for årskurset. Vedkommende får rollen som en slags "klasseforstander", som skal koordinere fagene og holde kontakt med studenter og faglærere. - Koordinatoren kan få hjelp av et klasseråd, som består av alle lærerne på årstrinnet og studentrepresentanter. - Årskurskoordinator/Fakultetets undervisningsutvalg gis myndighet ogbudsjett til a iverksette eventuelle tiltak. - Fakultetets undervisningsutvalg arrangerer et årlig halvdagsseminar for studenter og lærere, som et forum for informasjonsutveksling. Det er usikkert hvilke virkemidler som er mest egnede. Virksomhetskomitéen synes det er positivt at Den sentrale utdanningskomité allerede har begynt å arbeide med slike spørsmål Virksomhetskomitéens anbefalinger Studiebelastningen skal være 48 timer pr. uke (48 Bt). Fagstørrelsen skal være 12 Bt, dvs. studentene får 4 fag pr. semester. Antall fag reduseres med 13%. Det legges økt vekt på basisfagene. Noen basisfag forskyves oppover i studiet, og ingeniørfag forskyves nedoven lngeniør-breddelag økes på bekostning av ingeniør-fordypningsfag. De ikke-teknologiske fagene skal til sammen utgjøre ett semester, inklusive examen philosophicum-relaterte emner for teknologer. Alle studentene skal ha en felles faglig plattform. Koblingen mellom fagene må sikres. 3.3 STUDIESTRUKTUR Premisser Virksomhetskomitéen går inn for at NTH-studiet fortsatt skal ha en styrt studiestruktur. Det er også vesentlig å beholde en fakultetsstruktur. Studentenes tilhørighet til et 24 y,

30 fakultet har både faglige og sosiale fordeler, og denne tilhørigheten bør etableres allerede i 1. årskurs. De fleste fakultetene har bare én linje, mens noen har to eller tre linjer. Linjevalget gjøres ved søknad og opptak, og en student følger linjen gjennom hele studiet. I det fremtidige studiet må det legges vekt på - styrket basisfagundervisning - bedre kobling mellom basis- og ingeniørfagene - større tverrfaglighet og mer prosjektbasert undervisning - fordypningsundervisning forankret i et forskningsmiljø. Virksomhetskomitéen har kommet til at det er tvingende nødvendig å forlenge studietiden. Presentasjonen tar derfor utgangspunkt i 5-års studiet. Studiet inndeles i tre avdelinger. Antall obligatoriske fag avtar oppover i studiet. Eksamen bør awikles i løpet av omtrent tre uker før henholdsvis jule- og sommerferie. Derved kan hvert av forelesningssemestrene økes med ca. en uke. Det foreslåtte studiet gir studentene bedre tid til selvstudium i semesteret. Kontinuasjonseksamen skal avholdes umiddelbart før høstsemesteret, som nå Første avdeling lførste avdeling (1.-4. semester) er hovedvekten lagt på basisfagene, som gis mer tid enn tidligere. Den linje man har valgt, avspeiles gjennom de teknologiske basisfagene. Første avdeling inneholder også ingeniørfag. Alle fag er obligatoriske innenfor linjen. I fag der det er naturlig, bør det inngå prosjektbasert læring. Derved kan muntlig og skriftlig kommunikasjon oppøves allerede tidlig i studiet Andre avdeling I semester legges hovedvekten på ingeniør-breddefagene, og studiet i denne avdelingen er profesjonsrettet. Det skal være to til fire studieretninger for hver linje. Studieretningen skal ha en klar faglig profil, som avspeiler et teknisk virksomhetsområde i samfunnet. I denne avdelingen skal det gis mer prosjektbasert undervisning, med trening i muntlig og skriftlig kommunikasjon. Andre avdeling har tolv fag (fire i hvert semester). Seks av disse skal være obligatoriske. Fire fag kan velges innenfor en gruppe av fag som er spesifikke for studieretningen (valgbare), og de to siste kan velges helt fritt (valgfrie). Basisfag som studentene ikke hadde i første avdeling, kan fakultetet definere som obligatoriske, valgbare eller valgfrie i andre avdeling. 25 _,.»..,,,...,.t...-m=v...,.

31 3.3.4 Tredje avdeling De tre semestrene itredje avdeling ( semester), skal hver for seg ha et bestemt formål. Sammen representerer de et helhetlig studietilbud. lngen fag er obligatoriske. l 8. semester skal studentene bevisstgjøres mht. sine fremtidige roller som medspillere igrupper, som skal løse tverrfaglige problemer. Studentene skal erverve ferdigheter som gjør dem i stand til á arbeide sammen med medarbeidere med ulik bakgrunn, ingeniørfaglig og annen. Studentene skal gjennomføre et tverrfaglig prosjektarbeid. Det skal foregå igrupper, med studenter fra ulike studieretninger/fakulteter. Hver gruppe skal veiledes av minst to lærere, som samarbeider om prosjektet. l tillegg skal studentene velge tre fag, hvorav ett skal være et ingeniørfag fra en annen linje/studieretning. Dette faget skal, sammen med prosjektet, bidra til en mer tverrfaglig profil. Det neste faget skal være et ingeniørfag, og det siste skal være et basisfag, et ingeniørfag eller et ikketeknologisk fag. l 9. semester starter den egentlige fordypningen i ingeniørfaglige emner. Fordypningsfaget, som skal være en enhet, består av et prosjekt og flere tilhørende emner, som kan undervises av forskjellige lærere. Det skal kun være én eksamen. Dette er det eneste faget som ikke er pá 12 Bt. Virksomhetskomitéen overlater til fakultetene à fordele emner og undervisningsformer innenfor en ramme pá 36 Bt, men selve prosjektet bør ligge mellom 12 og 24 Bt. Foruten fordypningsfaget skal det tas et ikke-teknologisk lag. Fordypningen fortsetter i10. semester gjennom hovedoppgaven, som økes til 20 uker. Den må tas i et emne innen fordypningsfaget. Ved á øke lengden pá hovedoppgaven, kan den bli mer forsknings- og/eller industripreget. Dette kan bedre kontakten med FoU-miljøer og industri i inn- og utland. Dermed blir nytteverdien større både for studentene og NTH. Studiet i 9. og 10. semester utgjør "hovedfaget". Figur 3.1 og tabell 3.4 oppsummerer forslaget til studiestruktur. Tabellen viser en mulig fordeling av basisfag, ingeniørfag og ikke-teknologiske fag. Fagenes rekkefølge innen hver av disse gruppene kan tilpasses det enkelte fakultets behov. 26 5

32 IIIIIIIII r THOVEDOPPGAVE - Slv.lng. 1 (M.Sc.) T :! l-l! l! l ' FOHDYPNINGSFAG I 9 _I_I_I_I_I_I_I..I_I_I_I_+ TVERRFAG 8 3. AVDELING l Andel ingeniørfag STUDIERETNINGER AVDELING 5 LINJE : AVDELING N (A) å I Ikko-toknologlako l Andol l batman I U1 OJ fag N Semester Figur 3.1 Forslag til studiestruktur Tabell 3.4 Forslag til fagsammensetning il' Avd S em 12 Bt Bl HOVEDOPPGAVE (20 uker) 12 Bt 12 Bt _.i IKKETEK 4 PROSJM,,,,_ TEKBAS 5 MATNAT3 STAT MAT 4 MAT 3 MAT2" MAT 1 FORDYPNINGSFAG ING annen lime IKKETEK 3 ING IKKETEK 2 f MATNAT a' MATNAT 1 FYS IKKETEK 1 ING ING ING ING (prosjekt + støtte-emner) TEKBAS 4 ~ TEKBAS3 A TEKBAS å. TEKBAS1 BAS/ING/ IKKETEK :NG :NG :NG :NG :NG ' :NG :NG BAS= Basisfag, FYS= Fysikk, IKKETEK= Ikke-teknologiske fag, ING= Ingeniørfag, MAT= Matematikk, MATNAT= Andre matematisknaturvitenskapelige fag, PROSJW,,_= Tverrfaglig prosjektfag med studenter fra ulike studieretninger/lakulteter, STAT= Statistikk, TEKBAS= Teknologiske basisfag, TEKBAS 1= Felles fag i informasjonsog databehandling. Skraveringen angir at fagene er obligatoriske. 27

33 3.3.5 Kursperioder Når studentene begynner på NTH, er det en brå overgang fra tidligere skolegang. Det foreslås derfor at NTH, i uken rett før eller etter immatrikuleringen, tilbyr et introduksjonskurs. Dette kan inneholde informasjon om NTH-studiet, studieteknikk, "ansvar for egen læring", studentpolitikk, sosiale og kulturelle tilbud og andre praktiske emner. Det foreslås at det innføres en obligatorisk aktivitetsuke for alle studentene midt i hvert vársemester (unntatt i 10. semester). Da kan det tilbys seminarer (f.eks. om aktuelle tekniske prosjekter), kurs (f.eks. i informasjonsbehandling, rapportskriving, presentasjonsteknikk), ekskursjoner, debattmøter, prosjekter ute i næringslivet osv. Studentene kan arbeide med tverrfaglige problemer og helhetlig problemdefinisjon og -løsning. De skal delta aktivt i planlegging og gjennomføring av aktivitetsukene. En slik alternativ undervisningsuke er også foreslått i NTHs strategiske plan. En eller to av aktivitetsukene kan brukes til opplæring i praktiske ferdigheter, som er aktuelle for det enkelte fakultet (f.eks. verkstedpraksis, laboratoriearbeid etc.). Dette skal være obligatorisk for studenter som til da ikke har hatt faglig relevant praksis. Det overlates til fakultetene à vurdere innføring av et intensivkurs ibegynnelsen av 10. semester. Kurset kan være en introduksjon til hovedoppgaven, og det kan eventuelt kombineres med Kursdagene ved NTH eller Eksamensrettede etterutdanningskurs (EEU-kurs). Dette kan gi kommunikasjon mellom studenter og sivilingeniører med arbeidslivserfaring Gradsstruktur NTH skal tildele graden sivilingeniør, som skal tilsvare graden Master of Science. Studiet skal utgjøre en helhet, og Virksomhetskomitéen ser derfor ingen grunn til å innføre graden Bachelor of Science Virksomhetskomitéens anbefalinger NTH beholder linjedelingen ("klasser"). Studiet inndeles i 1. avdeling (1.-4. semester), 2. avdeling (5.-7. semester) og 3. avdeling ( semester). l 8. semester innføres et tverrfaglig prosjektarbeid med studenter fra flere studieretninger/fakulteter. Eksamen awikles de siste tre ukene før jule- og sommerferie. Hovedoppgaven utvides til 20 uker. 28

34 3.4 UNDERVISNINGSMETODER Virksomhetskomitéen har satt opp kvalitative mål for sivilingeniørstudiet, og undervisningsmetodene er virkemidlene for å nå disse. Ifølge NTHs strategiske plan skal studiet "holde høy pedagogisk kvalitet, basere seg på en variert /æremetodikk og gi muligheter til fordypning og refleksjon." Forelesninger Den pensumformidlende forelesningsformen utgjør en vesentlig del av de to første årene idagens studium. De fleste faglærere foreleser nesten hele pensum, selv det som er godt dekket i lærebøkene. Forelesningstempoet er høyt. Det blir liten tid til refleksjon i løpet av forelesningene. På grunn av at arbeidsmengden totalt er stor, blir det heller ikke tilstrekkelig tid til å fordype seg i stoffet før og etter forelesningene. Studentene må aktiviseres i forelesningene. Dagens emne kan bearbeides ved hjelp av ulike former for samarbeidslæring og dialogpedagogikk. Samarbeidslæring i forelesningene praktiseres allerede av noen faglærere, og virksomheten må utvides. Foreleserne må skoleres i dette pedagogiske hjelpemiddelet. En annen form for aktivisering er å gi studentene ansvar for kollokvier osv. For å møte disse utfordringene, må fakultetenes pedagogiske kompetanse og kapasitet styrkes. Dette kan bl.a. gjøres ved opplæring, gjerne ved interne kurs. Virksomhetskomitéen foreslår at antall forelesningstimer reduseres med 20% pr. uke l gjennomsnitt. Forelesningene skal motivere studentene til å arbeide med faget. Faglærerne må derfor omhyggelig velge ut det stoffet som m_å presenteres fra tavlen. Dette bør primært være stoff som studentene erfaringsmessig finner vanskelig, eller som er nødvendig for å skape sammenheng og forståelse. Resten av lærestoffet bør studentene sette seg inn i på egen hånd, fortrinnsvis før forelesningene. Faglærerne må utarbeide gode pensumlister, forelesningsplaner og kompendier. Det blir viktigere enn tidligere at pensummaterialet holder høy kvalitet. Tiden som blir frigjort ved å redusere antall forelesninger, skal studentene bruke til prosjektarbeid, selvstudium, selvdrevet læring, gruppearbeid med trening i muntlig kommunikasjon, laboratoriekurs og løsning av reelle, sammensatte problemer med mulighet for integrering mellom fag. Studieplanen må legge opp til styrt gjennomføring av slike aktiviteter, slik at kvalitet og effektivitet opprettholdes Øvinger Øvingene skal gi trening i formulering og løsning av oppgaver. De skal innøve pensumstoff og illustrere sammenhengen mellom basisfag og ingeniørfag samt mellom de ulike ingeniørfagene. Det må følgelig være tids- og innholdsmessig sammenheng mellom teori og øving. Dette krever organisering fra faglærer og årskurskoordinator/ Undervisningsutvalg. Faglærer må ha en mer aktiv rolle i øvingene enn før. Studentassistentene bør gis pedagogisk opplæring, og de skal fortrinnsvis rekrutteres fra fakultetet som undervisningen gis til. 29 ~-- -N->-::v~siI~0o-uanwuvotaasrz-n>1Iim:H'-..

35 Regne- og teoriøvingene gir studentene mulighet til aktivt å bearbeide kunnskap i løpet av semesteret. lbasisfagene skal det gis fakultetstilpassede øvinger, fordi innsikt i ingeniørproblemer virker motiverende og setter basisfagene inn i en sammenheng. Noen av øvingene bør være større enn nå, slik at de gir rom for reelle problemstillinger. Antall øvinger bør derfor reduseres noe. Da vil studentene få mer arbeidsro, siden det blir færre innleveringer. Smågruppeøvingene skal fortsatt.være sentrale i første avdeling. Studentene får trening i kommunikasjon og idéutveksling. Via studentassistentene får faglærerne inntrykk av studentenes forståelse, slik at undervisningen kan tilpasses. Hovedinnsatsen må rettes mot første årskurs, slik at studentene lærer seg gode arbeidsvaner tidlig i studiet. Ett av fakultetene har god erfaring med en studentassistent som har spesielt ansvar for praktisk tilrettelegging og gruppeprosess/andre sosiale forhold i forbindelse med smågruppeøvingene. I høyere årskurs kan det være naturlig å organisere mer av øvingsundervisningen som kollokvier, der studentene selv presenterer og diskuterer løsninger på enkle øvingsoppgaver så vel som mer åpne problemstillinger. En del av denne aktiviteten kan inngå i vurderingsgrunnlaget ved fastsettelse av karakter. Laboratorie- og feltøvingene bør gjøres mer sammensatte, evt. med noen øvinger uten entydig resultat. Slike oppgaver er realistiske, og de vil oppøve studentenes kreativitet. Oppgavene skal gi studentene forståelse av hvordan arbeidet utføres og hvilke verktøy og hjelpemidler som er tilgjengelige. Omtrent halvparten av øvingene bør gjennomføres av to eller flere studenter sammen, slik at de får trening i praktisk problemløsning i grupper Prosjektarbeid Prosjektarbeidene har en viktig og mangesidig funksjon i NTHs studieopplegg. De skal først og fremst trene studentene i å løse den type problemer som sivilingeniørene møter idet daglige liv. Studentene får kunnskaper og trening av ferdigheter, slik som problemformulering, samarbeid i grupper, kontroll av kompliserte beregninger, rapportskriving og muntlig presentasjon. Her får de anledning til å analysere sammensatte problemer og syntetisere helhetlige løsninger, som dekker flere fagområder. Under arbeidet vil det oppstå behov for nye kunnskaper, som studentene da er motiverte for å skaffe seg. Mindre prosjektoppgaver bør introduseres tidlig i studiet, allerede i forbindelse med øvinger i 1. årskurs. Senere skal det gis mer komplekse prosjektoppgaver. Sivilingeniørene må i sitt yrke stå frem og presentere produkter og resultater. Gjennom prosjektarbeidene utvikles studentenes kommunikasjonsferdigheter. Prosjektpresentasjonene skal skje med faglærer, studentassistent og medstudenter til stede. For større prosjektarbeider er presentasjonen spesielt viktig. Faglærer skal da gi tilbakemelding om faglig innhold, språk, muntlig fremføring m.m. Karakteren ifaget bør baseres på kvaliteten av de ulike elementene som inngår. 30

36 Virksomhetskomitéen er opptatt av at sivilingeniørene skal bidra til verdiskapningen i samfunnet. l prosjektarbeidene er det spesielt viktig a stimulere til kreativitet og innovasjon, da dette er vanskelig i andre deler av studiet. For à motivere, og à gi studentene bedre bakgrunn, bør NTH tilby et eget kurs for "entreprenører", f.eks. ien aktivitetsuke Forsøksvirksomhet NTH må tilstrebe større variasjon i undervisningsmetodene. En aktuell metode er problembasert læring, som tar utgangspunkt iet faglig problem og trekker inn teorier etter behov. Ett av de mindre fakultetene oppfordres til á ta metoden ibruk for alle fag. Det anbefales ogsá at problembasert læring innføres i minst ett fag pà hvert av de andre fakultetene. Dette vil kreve pedagogisk assistanse. Undervisningsutvalget fàr ansvar for utvelgelse og oppfølging. Problembasert læring benyttes allerede ved Fakultet for arkitektur, NTH og ved UNlTs medisinske fakultet. Ved den tekniske høgskolen i Linköping benyttes metoden i enkeltfag. Erfaringene er positive. Når læringsformen er etablert, kreves en annen type innsats fra faglærerne, men ikke nødvendigvis mer innsats. Universitetet itrondheim har betydelig kompetanse når det gjelder Iæringsmetoder. Virksomhetskomitéen ser her muligheter for synergieffekter Studentenes arbeidssituasjon Virksomhetskomitéen mener at det nye studiet vil aktivisere studentene pá en bedre mate, slik at de i større grad tar ansvar for egen læring. Mye av studentenes tid er knyttet til timeplanfestet undervisning idagens studium. Idet foreslåtte studiet skal det brukes mindre tid til forelesninger. Derved oppnås en forskyvning mot mer selvstudium og prosjektarbeid. Tabell 3.5 viser fordelingen av belastningstimene idagens studium og et eksempel for 5-árs studiet. Forelesninger og øvinger utgjør omtrent like stor andel idagens studium. l eksemplet reduseres den totale forelesningsmengden fra 110 til 98 Bt, til tross for at studiet forlenges med ett semester. Øvingene reduseres iomtrent samme omfang som forelesningene. Ieksemplet for 5- árs studiet er det forutsatt at 10% av øvingene i 1. og 20% av øvingene i 2. avdeling gjøres prosjektbaserte. Tredje avdeling far flere prosjektfag. Totalt øker prosjektarbeidene med 30 Bt eller 44%. Den totale mengden selvstudium isemestrene øker fra 150 til 192 Bt. Økt omfang av prosjektarbeid fører til at lærerne i løpet av studiet gir mer individuell veiledning. Antall eksamener for hver student reduseres noe. 31 _...A t, b A.,(..«.....u...»...r...-.«..--.-u --

37 Tabell 3.5 Fordeling av belastningstimer 2 Alternativ Avd. Semester F Ø P S SUM Dagens studium SUM S-àrs studium SUM Virksomhetskomitéens anbefalinger Forelesningene skal fortsatt være en sentral undervisningsform, men antallet reduseres med ca. 20% pr. uke i gjennomsnitt. Studiet skal inneholde mer prosjektarbeid og selvstudium. Studentene aktiviseres ved bl.a. dialogpedagogikk og samarbeidslæring. Prosjektarbeidene skal gjennomføres som ledet gruppearbeid, med trening i samarbeid og kommunikasjon. Det bør settes i gang forsøk med problembasert læring. 3.5 EVALUERING Evaluering kan deles inn i evaluering av kunnskap, evaluering av fag og evaluering av studier. Ved evaluering av kunnskap måles hva studentene har lært, og ved evaluering av fag og studier vurderes hvordan undervisningen fungerer Evaluering av kunnskap Evalueringen har innflytelse pà studentenes arbeidsinnsats. Derfor er det viktig at den gjennomføres slik at den fremmer ønsket studieadferd og måler den kompetansen man vil utvikle. Mange hevder at eksamen kun evaluerer det studentene kan av fakta- 2 F=Forelesninger, Ø=Tilrettelagt øvingsundervisning, P=Prosjektfag og prosjektbaserte øvinger, S=Selvstudium. Eksamensperiodene er ikke medregnet. Tallene for S-àrs studiet er eksempler. 32

38 kunnskaper fra et bestemt pensum. Den "gammeldagse" eksamensformen er likevel relativt rettferdig og dessuten enkel ágjennomføre. Derfor bør eksamensbesvarelsene fremdeles utgjøre hoveddelen av evalueringsgrunnlaget. I tillegg kan større øvinger, semesteroppgaver og prosjekter tas med. Hvis oppgavene er gjennomført som gruppearbeid, bør medlemmene igruppen normalt fa samme karakter pá denne delen. Mer bruk av muntlige, karaktergivende presentasjoner og muntlig eksamen vil gjenspeile at evne til muntlig kommunikasjon er en viktig del av sivilingeniørenes kompetanse. Det kan ogsá være aktuelt á eksaminere i stoff som innlæres gjennom gruppearbeid. l NOU 1993: 24, "Lov om universiteter og høgskoier"6, foreslás en ordning for eksamensawikling og sensur som gir begrenset handlefrihet. Det er dog visse muligheter for prøveordninger med alternative evalueringsformer. Dette bør utnyttes Evaluering av fag Allerede i 1986 innførte NTH systematisk fagevaluering av utvalgte fag, som et resultat av NTHs første strategiske plan. Senere ble dette utvidet til alle fag i de tre første studieárene (sákalt "bredde-evaluering"). Na evalueres alle fag i grunnstudiet hvert tredje år. forutsatt at de har mer enn 15 studenter. I tillegg evalueres to fag hvert semester mer gjennomgående ("dybde-evaluering") pá hvert fakultet. Denne ordningen má fortsette. Det er ogsá mulighet for "lokal" evaluering pá initiativ fra institutt eller faglærer. Evalueringen gjør det mulig á følge opp om fagene fungerer etter hensikten eller om det er nødvendig med korrigerende tiltak Evaluering av studiet Studiets kvalitet má være gjenstand for kontinuerlig evaluering. Det gjelder vurdering av studiets innhold og organisering, lærernes kvalifikasjoner og studentenes læring. Undervisningsrom, laboratorier, utstyr og mulighet for samarbeid med eksterne miljøer er ogsá viktige elementer. I fremtiden vil det bli mer alminnelig med internasjonale evalueringer. Virksomhetskomitéens innstilling er utgangspunktet for utarbeidelse av en ny studieplan. Det foreslás á nedsette et utvalg som utarbeider et kvalitetssystem for den fremtidige sivilingeniørutdanningen ved NTH. Senere revisjoner behøver ikke nødvendigvis ha samme omfang som denne gang. 33 V l

39 3.5.4 Virksomhetskomitéens anbefalinger Skriftlig eksamen skal fortsatt utgjøre hovedgrunnlaget for kunnskapsevalueringen. Større øvinger kan inngå i kunnskapsevalueringen. Muntlig eksamen og andre evalueringsformer tas i bruk i større grad. Fagevalueringen fortsetter som nå. Det nedsettes et utvalg som utarbeider et kvalitetssystem for sivilingeniørutdanningen ved NTH. 3.6 PRAKSIS Hensikt Praksis anses som en vesentlig del av NTH-studiet. Den har en tosidig hensikt - et faglig utbytte og et sosialt utbytte. Gjennom det faglige utbyttet får studentene oppleve et arbeidsmiljø og blir kjent med typiske arbeidsoppgaver, som en sivilingeniør senere kan bli satt til å lede. De får trening i både manuelle tekniske ferdigheter og ingeniørarbeid. Det sosiale utbyttet gir innsikt i arbeidslivet sett fra "gulvet" ved å arbeide sammen med andre iet fellesskap. Når sivilingeniørene senere blir ledere, vil de lettere forstå sine medarbeideres reaksjoner. I tillegg læres om verne- og sikkerhetsarbeid, fagbevegelsen og andre forhold Gjennomføring Kravet til praksisens varighet og innhold er kraftig redusert de siste 25 år. I dag krever NTH ukers relevant praksis, avhengig av fakultet. Virksomhetskomitéen mener at det ikke er forsvarlig å uteksaminere sivilingeniører uten praksis fra relevante miljøer. l hvert fall gjelder dette innen anleggs-, produksjons- og konstruksjonsrettede studieretninger. For eksempel bør ikke NTH utdanne skipskonstruktører som aldri har sett et skip fra innsiden, langt mindre under bygging. ldagens arbeidsmarked er det vanskelig å skaffe et tilstrekkelig antall faglig relevante w" \ praksisplasser. Dette skyldes både at antall arbeidsplasser i tradisjonell produksjonsindustri har sunket. og at studenttallet har økt. Industriens andel av sysselsettingen er synkende iindustrilandene. For Norges vedkommende har andelen innen industri, bergverk, bygg og anlegg sunket fra 32% i 1963 til 21% i Inntil videre settes derfor det totale praksiskravet til tolv uker, men NTH må arbeide for at praksisperioden forlenges. Virksomhetskomitéen mener at hele praksisperioden skal være faglig relevant, slik at den fulle hensikten med praksis oppnås. 34

40 Flere universiteter i Storbritannia har et såkalt "sandwich"-system. Der er praktisk virksomhet i industrien lagt inn i studiet ivarierende grad. lndustridelen blir nøye fulgt opp gjennom kontakt mellom lærere, studenter og industrirepresentanter. Virksomhetskomitéen ser mange fordeler ved en slik ordning og foreslår et seks-ukers praksisprosjekt integrert i studiet. Dette bør foregå om sommeren etter 8. semester, og studentene skal skrive rapport. NTH må ha ansvar for etablering og gjennomføring. Praksisprosjektet skal gi kunnskaper og erfaringer av betydning for siste studieår og det senere yrkesliv. Ordningen kan prøves i mindre skala, gjerne på ett av fakultetene. Resten av praksisen bør også være faglig relevant med hensyn til den linje studenten har valgt. For enkelte studieretninger er trening i manuelle tekniske ferdigheter og ingeniørarbeid vel så viktig som det mer teoretiske praksisprosjektet. På grunn av den vanskelige situasjonen i arbeidslivet, bør det vurderes om offentlig finansiering kan bedre tilbudet av relevante praksisplasser. Virksomhetskomitéen mener at praksisordningen må utredes grundig. Det må nedsettes et utvalg bestående av representanter fra studentorganisasjonene, næringslivet, NIF, NHO og NTH. Statens lånekasse bør kontaktes for å diskutere eventuell delfinansiering. Siden det er vanskelig å skaffe faglig relevant praksis, kan det som en midlertidig nødløsning være aktuelt å arrangere kurs på NTH. Det faglige personellet kan delta i veiledningen. Studentene får da lære praktiske ferdigheter som er sentrale i faget Virksomhetskomitéens anbefalinger Praksiskravet settes inntil videre til tolv uker, men NTH må arbeide for en forlengelse. Det innføres et seks-ukers praksisprosjekt, som NTH har ansvar for. Hele praksisperioden bør være faglig relevant. Det nedsettes et utvalg for å vurdere praksisordningen. 3.7 INTERNASJONAL VIRKSOMHET Dagens situasjon For tiden har ca. 150 NTH-studenter utenlandsopphold pr. år. Med et opptak på omtrent 1400 tilsvarer dette vel 10%. Omfanget øker jevnt år for år. Dette skyldes bl.a. at NTH er med i EU-programmene for utveksling. Medlemsskapet i Leuven-klubben. som omfatter syv anerkjente tekniske læresteder i Europa, har vært NTHs innfallsport til europeisk samarbeid. 35

41 _...I Årlig kommer ca. 90 utenlandske utvekslingsstudenter til NTH, hvorav mer enn halvparten gjelder grunnstudiet. Det registreres også her en gledelig økning. Erfaringen viser at studentene drar tilbake til sine studiesteder som gode NTHambassadører. Dermed oppstår en positiv ringvirkning. Utvekslingsstudentene utgjør et nettverk som representerer en viktig ressurs i arbeidet med internasjonalisering. Faglærerne har anledning til åta friår i utlandet hvert 7. år. Hvis muligheten benyttes maksimalt, skal 70 lærere være utenlands til enhver tid. I 1993 hadde 25 lærere friår. NTH har ca. 20 formelle samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. Noen av disse er "sovende" avtaler, mens andre blir godt utnyttet. Faglærernes personlige kontakter, innen eller utenom avtalene, er minst like viktige Verdien av internasjonalt samarbeid Historisk sett har NTH alltid hatt en betydelig internasjonal kontaktflate og virksomhet. Dette har vært av avgjørende betydning for faglig utvikling. Hele samfunnet, og dermed NTH, står nå overfor en internasjonalisering på alle plan. NTH må være kvalitetsmessig på høyde med de beste tekniske universitetene iverden, fullt integrert i det internasjonale utdannings- og forskningssamfunnet. Da er NTH attraktiv for utenlandske forskere og studenter, slik at de velger å komme hit til tross for språkproblemer og perifer geografisk plassering. Utvekslingen har betydning både for den enkelte og for NTH som institusjon. Den bidrar til faglig utvikling, nye impulser i undervisning og forskning samt kulturforståelse. Utenlandsopphold bør være meritterende Fremtidig utveksling Studentutveksling er et viktig satsningsområde? Virksomhetskomitéen foreslår at omtrent 20% av studentene bør ha et utenlandsopphold på gjennomsnittlig ett semester. Dette bør foregå i siste del av studiet. Praksis og internasjonal erfaring kan ses i sammenheng, f.eks. kan faglige kurs i utlandet godkjennes som en del av praksisen. NTH må ha samarbeidsavtaler med de beste utenlandske lærestedene, som gjør det mulig å legge deler av fagstudiet til utlandet. Det bør ikke være noe mål å ha mange slike avtaler, men de bør utnyttes så godt som mulig. Virksomhetskomitéen mener at utveksling av vitenskapelig personell er nødvendig, og NTH må legge forholdene til rette. Også administrativt og faglig ansatte bør få anledning til utenlandsopphold. 36

42 3.7.4 Språkkunnskaper NTH-studiet bør legge vekt på en klar skriftlig og muntlig fremstillingsevne, både på norsk og fremmedspråk. Norske sivilingeniører bør beherske både skriftlig og muntlig engelsk. Ett skriftlig arbeid, f.eks. et prosjektarbeid, bør utføres på engelsk eller et annet fremmedspråk. NTH skal ikke gi primæropplæring i språk, men språkfag må tilbys som valgfag blant de ikke-teknologiske fagene. Virksomhetskomitéen mener at de fleste fag fortsatt skal undervises på norsk. Det påpekes spesielt at NTH har ansvar for vedlikehold og utvikling av norsk teknisk fagterminologi. NTH kan i begrenset omfang tilby engelsk-språklige M.Sc.-studier for utlendinger. Disse studiene må integreres i den ordinære undervisningen, og de må være åpne også for NTHs egne studenter. l den grad det er mulig, bør engelskspråklige lærere benyttes Virksomhetskomitéens anbefalinger Omtrent 20% av studentene bør ha et utenlandsopphold. Utenlandsoppholdet bør foregå i siste del av studiet, med gjennomsnittlig varighet på ett semester. Norske sivilingeniører bør beherske engelsk, både skriftlig og muntlig. 3.8 STUDIETIDENS LENGDE Hvorfor utvide studietiden? NTH har et nasjonalt ansvar når det gjelder sivilingeniørutdanningen. Studiet må derfor både i bredde og kvalitet dekke landets behov. Norge har ikke "råd" til at NTH skal gi en altfor spesialisert utdanning, slik det er mulig i land med flere store tekniske høgskoler. NTH må gi en fleksibel utdanning, som gir bakgrunn for å møte fremtidens behov og kunne påta seg mange typer arbeidsoppgaver. I ca. 60 år har NTH hatt 4,5-årig sivilingeniørutdanning. Den teknologiske kunnskapsmengden har økt formidabelt idenne perioden. Derfor har det kontinuerlig vært nødvendig å utvikle nye ingeniørfag ved NTH. Samtidig har det skjedd betydelige forandringer isamfunnet, ingeniørfagenes karakter og undervisningssystemet. En rekke fag som tidligere ikke ble forelest på NTH, anses nå som helt nødvendige. Dette gjelder f.eks. miljø-, ledelses- og kommunikasjonsfag. Ved studieplanrevisjoner har NTH generelt skjermet basisfagene, siden de utgjør grunnlaget for livslang læring. Innføring av nye fag har følgelig stort sett skjedd på bekostning av ingeniørfagene. 37

43 Virksomhetskomitéen vil sterkt understreke at en ytterligere reduksjon av ingeniørfagene vil gi uønskede konsekvenser for norsk teknologibasert virksomhet. Innføring av nye emner og tiltak m_å derfor føre til utvidet studietid. Studiet må i fremtiden fokusere spesielt på verdiskapning, ressurser og miljø, samspill mellom teknologi og samfunn og større grad av internasjonalisering. Kompetanse er den viktigste faktor ivår evne til å møte samfunnets endringer og krav, og teknologien har betydning for vår levestandard. Det må stilles krav til mer solide basiskunnskaper, større bredde i ingeniørfagene, økt tverrfaglighet og mer vekt på ikke-teknologiske fag. Basisfagene utgjør det nødvendige grunnlaget for ingeniørfagene, som skal lede frem til en bred teknologisk kompetanse samt dekke mer spesialiserte emner. Tverrfaglighet er en betingelse for å kunne samarbeide med andre. Ikke-teknologiske fag skal sette teknologien i et samfunnsmessig perspektiv, slik at sivilingeniørene forutser, og tar ansvar for, konsekvensene av sine avgjørelser. l fremtiden vil etablering av nye arbeidsplasser og ny virksomhet hovedsakelig skje i små og mellomstore bedrifter. Dette krever personer som har grunnleggende kunnskaper, trening i kreativ løsning av tverrfaglige og sammensatte problemer samt trening i ledelse og samarbeid. Slik kompetanse kan kun oppøves gjennom tidkrevende læringsformer. Ved å satse mer på prosjekt- og problembasert undervisning og øke lengden på hovedoppgaven blir sivilingeniørene bedre rustet til å påta seg slike oppgaver. Studentene hadde tidligere 6-12 måneders praksis, mens kravet nå er uker. Kunnskapene som tidligere ble ervervet ipraksisperioden, må nå legges inn i selve studiet, i den grad det er mulig. De regionale sivilingeniørstudiene tar 5år. Ved at all sivilingeniørutdanning inorge blir 5-årig, økes mobiliteten mellom studiestedene. Det kan dermed bli lettere å spesialisere seg i den retning man ønsker. For søkere med videregående skole innebærer det foreslåtte studiet en økning på et halvt studieår, mens søkere fra ingeniørhøgskolene får et halvt års kortere studietid enn nå. Cand. scient.-studiet tar 5 år og NTHs sivilarkitektstudium likeså. Studiet ved Arkitekthøgskolen i Oslo tar 5,5 år. Utvidelsen av ingeniørstudiet fra to til tre år var mer dramatisk enn den foreslåtte utvidelsen av NTH-studiet, både hva tid og antall studenter angår. Det er viktig for Norge som kunnskapsnasjon at vår høyere teknologiske utdanning er internasjonalt anerkjent. l fremtiden må man forvente at de høyere lærestedene blir evaluert og rangert på fakultetsnivå. Det er en kjensgjerning at sivilingeniørstudiene i andre land er minst 5-årige, med få unntak. 5-års studietid gjør det lettere å få aksept for at sivilingeniørgraden tilsvarer M.Sc.-graden. Dette har betydning for utveksling av studenter og forskere. 5-års sivilingeniørstudium er også en fordel for dem som senere søker opptak til et amerikansk Ph.D.-studium. De ansattes kompetanse har stor betydning for norske bedrifters anseelse i utlandet. Dette vil få økt betydning i en tid med sterkere internasjonal konkurranse, særlig innen et europeisk marked. Udiskutabel anerkjennelse av sivilingeniørgraden som ekvivalent med mastergraden, er da en fordel. 38

44 3.8.2 Hvorfor ikke 4,5-års studium? Virksomhetskomitéen har sett pà muligheten for à finne plass til noen av de foreslåtte tiltakene i et 4,5-års studium. Da må eksisterende fag reduseres eller fjernes, og Virksomhetskomitéen finner at en reduksjon innen 4,5-àrs studiet ikke tilnærmelsesvis vil gi tilstrekkelig rom for de ønskede kvalitetsfremmende tiltak. En organisering innenfor en ramme pà 4,5 àr blir et uhensiktsmessig kompromiss. Følgende vesentlige, negative konsekvenser kan nevnes: - Den nødvendige prioritering av basisfag ville gi for kort tid til fordypning innen ingeniørfag. - Det ville ikke bli tid til flere ikke-teknologiske fag. Dermed oppnås ikke økt innsikt i samspillet mellom teknologi og samfunn. - Studieopplegget ville bli meget stramt og gi lite rom for kreativitet og modning av fagstoffet. - Det ville ikke bli plass til det tverrfaglige prosjektet i 8. semester. - Hovedoppgaven kan ikke utvides uten å forlenge studietiden. - lh-kandidatene ville fortsatt få en studietid på 5,5 år mot 5 år regionalt Oppsummering NTH har et nasjonalt ansvar nàr det gjelder sivilingeniørutdanning. Dette ansvaret, samt hensynet til studiets innhold, kvalitet og internasjonale nivå, gjør at Virksomhetskomitéen mener det er tvingende nødvendig à øke den normerte studietiden. l NOU 1988: 28" står det at "Men de oppgaver landet stár overfor kan ikke løses ved bitvise forbedringer. Situasjonen má møtes ved en grunnleggende reorientering under et samlende perspektiv." Dette gjelder også NTH-studiet. Det foreslåtte 5-års studiet fremstår som et integrert og helhetlig studium Virksomhetskomitéens anbefaling Studietiden utvides til 5 år. 39

45 4 RESSURSER 4.1 INNLEDNING Virksomhetskomitéen har vurdert ressursmessige konsekvenser av de foreslåtte tiltak. I henhold til mandatet er kun sivilingeniørutdanningen gjennomgått. Enkelte av forslagene kan påvirke ressursfordelingen mellom sivilingeniør-, sivilarkitekt-, doktor ingeniør- og etterutdanning. For eksempel kan smalere spesialisering og redusert tilbud innen ingeniør-fordypningsfagene føre til krav om mer etterutdanning. Slike ressursmessige prioriteringer er ikke vurdert. Alle beløp er oppgitt i 1993-kroner. 4.2 SAMMENLIGNING MED ANDRE STUDIESTEDER En svensk undersøkelse har sammenlignet Norges tekniske høgskole, Universität Karlsruhe (UK) og Technische Hochschule Darmstadt (THD) ityskland, Chalmers tekniska högskola (CTH) i Sverige, Imperial College of Science, Technology and Medicine (IMP) i England, Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Sveits og Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. Ut fra de oppgitte tallene er det interessant å se på tre nøkkelforhold: Forholdet mellom budsjett og antall uteksaminerte: Forholdet mellom budsjett og antall ansatte: Forholdet mellom antall studenter og antall ansatte: B/U B/A S/A Med NTH som referanse, får vi følgende resultat: Tabell 4.1 Nøkkeltall for noen tekniske universiteter, 1990 NTH UK THD CTH IMP ETH MIT B/U 1,0 1,2 1,2 1,6 2,2 2,6 5,0 B/A 1,0 1,0 0,9 1,3 1,1 1,0 0,9 S/A 1,0 1,5 1,3 1,0 0,4 0,5 0,2 Ser vi på ressursene bak hver uteksaminerte kandidat (B/U), ligger NTH lavest, mens ressurser bak hver ansatt (B/A) er omtrent de samme alle steder. Forholdet mellom antall studenter og antall ansatte (S/A) er høyest for de to tyske lærestedene. CTH Iigger på samme nivå som NTH, og ellers ligger verdiene langt lavere. Disse tallene må ses i forhold til studentenes gjennomføringsprosent, der de to tyske universitetene har den laveste, bare 50%. De andre ligger på 80% eller mer, med NTH på topp med 91%. For å komme opp på for eksempel lmps nivå når det gjelder ressurser bak hver uteksaminerte, måtte vi mer enn doble budsjettet og nesten tredoble antall ansatte. Slike sammenligninger er viktige når man skal vurdere kostnadene ved tiltak for å forbedre kvaliteten av NTH-studiet. 40

46 4.3 RESSURSUTVIKLING De siste fem árene har Statens bevilgninger til NTH vist en synkende tendens i reell kroneverdi. Bevilgningen pr. student er de siste ti årene redusert med 21%, og student/lærer-forholdet har økt med 26%. Tabell 4.2 Nøkkeltall for NTHs ressursutvikling I 1993 Benevning B NOK B/S NOK/stud. S/L 11,0 11,4 12,1 13,1 13,9 13,9 Virksomhetskomitéen vilgi uttrykk for at utviklingen når det gjelder statlige bevilgninger til NTH, er bekymringsfull. Dette gjelder både i forhold til betydningen av en nasjonal teknologisk universitetsutdanning og l et internasjonalt perspektiv. For å møte fremtidens utfordringer bør myndighetene i større grad legge vekt pà utviklingen av kunnskapssamfunnet. Dette er ikke mulig uten å gi teknologisk utdanning tilstrekkelige midler. NTH må derfor arbeide for økt bevilgning pr. student. Uten tilgang pá eksterne midler gjennom SINTEF. ville den økonomiske situasjonen ved mange fakulteter og institutter vært enda vanskeligere. Disse midlene skaffes til veie gjennom betydelig innsats av faglærerne. Selv om denne innsatsen er tidkrevende, har den positive sider. For det første gir den en tettere kobling mellom næringsliv/forvaltning og NTH, og for det andre er den et bevis pà at NTHs kompetanse er etterspurt. 4.4 DAGENS SIT UASJON Hvis ressursene til sivilarkitektstudiet holdes utenfor, har NTH hatt følgende ressurser til sivilingeniørstudiet i 1993: Menneskelige ressurser: lærere - 80 vitenskapelige assistenter stipendiater à 400 timer pr. àr studentassistenter à 100 timer pr. semester. 3 B= NTHs totale budsjett (postene 01, 11 og 45-1) omregnet til 1993-kroner. S= Antall siv.ing.-, siv.ark.- og dr.ing.-studenter. L= Antall lærerstillinger, dvs. professorer, professor II (omregnet til hele stillinger) og amanuenser/førsteamanuenser. 41

47 Materielle ressurser: - Budsjett: NOK 520 mill m2 Iesesal/Ieseplasser - 35 auditorier og 37 kollokvierom. NTHs sivilingeniørstudíum har hatt følgende "produksjonstall" i 1993: studenter uteksaminerte - ca. 770 fag hvorav ca. 50 prosjektfag. For tiden brukes 80% av fakultetenes budsjetter til lønn, 14% til drift og kun 6% til utstyr. Det siste tallet gir grunn til bekymring, da det er for lavt til á sikre tidsmessige laboratorier og instrumenter. Virksomhetskomitéens beregninger viser at faglærerne bruker 53% av sin tid på undervisning (45% til sivilingeniørstudiet, 6% til fagdelen av doktorgradsstudiet og 2% til etterutdanning). Resten av tiden brukes til forskning (inklusive doktorgradsveiledning) og administrasjon. Ifølge Stortingsmelding nr. 40 bør undervisning og forskning utgjøre like store deler. Forutsatt 10% administrativt arbeid, blir det 45% undervisning. NTH har i så fall en underdekning pà mer enn 70 faglærerstillinger. Disse stillingene er ikke tatt med i det økte ressursbehov. En spørreundersøkelse utført ved norske universiteter7, viste at faglærere ved NTH brukte 48% av sin tid til undervisning. Denne undersøkelsen regnet med vel 30% overtid. 4.5 ANALYSE AV RESSURSBEHOV Forslaget til endringer i studiestruktur vil ha virkning pà fysiske og personellmessige ressursbehov samt pà studentenes studiesituasjon og økonomi. De nye krav som stilles til sivilingeniørene vil også fà konsekvenser for lærerkreftene ved NTH Analysemodellen Det er utarbeidet en beregningsmodell for hvordan ulike endringer påvirker personellkostnadene. For hvert alternativ er det gjort én endring slik at effektene blir additive. Der hvor én endring nødvendigvis må kompenseres av en annen, er det tatt hensyn til dette. Beregningene tar utgangspunkt i anbefalingene som er fremmet i innstillingen: - Studietiden utvides til 5 àr. - lh-opptaket skal foregà i 3. árskurs. - Studiebelastningen skal være 48 arbeidstimer pr. uke (48 Bt). - Hvert fag skal ha en belastning pà 12 Bt, dvs. 4 fag pr. semester. - Antall forelesninger reduseres med gjennomsnittlig 20% pr. uke. - Hovedoppgaven utvides til 20 uker. - Forelesningssemestrene utvides til 14 og 15 uker for henholdsvis høst og vàr. - Antall fag utenom prosjektfag reduseres fra ca. 720 til

48 Det forutsettes at opptak, gjennomføringsprosent og antall uteksaminerte ligger på dagens nivå. Det er tatt hensyn til kvalitetsfremmende tiltak, som innføring av fakultetsspesifikke basisfag, tverrfaglige øvinger og mer prosjektarbeid. Behov for nye vitenskapelige stillinger er basert på at 45% av normert arbeidstid (1725 t/år) skal brukes til undervisning, men det er ikke korrigert for nåværende underdekning. Denne type analyser er forbundet med en viss usikkerhet. Det antas imidlertid at for de ulike alternativene vil feil i estimatene slå ut på omtrent samme måte. De beregnede endringene er antageligvis sikrere enn absoluttverdiene. Analysemodellen har vært nyttig for Virksomhetskomitéens vurdering av ressursbehovet. Det anbefales at den videreutvikles for fremtidig bruk ved planlegging og oppfølging av personellressursene Ressursbehov for 5-års studium Færre forelesninger og færre fag, samt enkelte andre tiltak, vil frigjøre lærerressurser. Nye undervisningsformer vil imidlertid være mer krevende med hensyn til lærerinnsats, for at den tilsiktede kvalitet skal nås. Samlet foreslås at antall fag reduseres med omtrent 13% i forhold til i dagens studium. Siden hvert fag krever planlegging, revisjon, eksamen og administrasjon, er antall fag svært viktig i ressursanalysen. Beregningene viser at det foreslåtte 5-års studiet vil kreve følgende nye stillinger: 34 faglærere, 73 stipendiater med undervisningsplikt og 300 studentassistenter. Dette representerer økte personellkostnader på NOK 38 mill. pr. år. NTH har for tiden et stort antall ubesatte vitenskapelige stillinger. l tillegg vil det i årene fremover bli ledig et betydelig antall ved avgang. Virksomhetskomitéen mener at NTH må benytte anledningen til kritisk å vurdere hvilke fagområder som skal prioriteres, og hvilke som skal omdeflneres. Det antas at stipendiatene representerer en ressurs som kan utnyttes bedre enn idag. Erfaringer fra universiteter i andre land bekrefter denne antagelsen. Det understrekes allikevel at faglærerne fortsatt skal ha et overordnet ansvar for kvaliteten i alle ledd av undervisningen, både faglig og pedagogisk. Analysemodellen kan være et nyttig verktøy for å plukke ut egnede sparetiltak. For eksempel kan det være fristende å redusere antall fag ytterligere. Dersom antall fag reduseres med ca. 18% i stedet for med ca. 13% som foreslått, vil kostnadsøkningen i forhold til dagens studium være NOK 25 mill. i stedet for NOK 38 mill. Flere aktuelle kvalitetsfremmende tiltak vil gi økte personellkostnader. For eksempel vil 10% økning i veiledning fra faglærerne for prosjekter og hovedoppgave, med tilsvarende reduksjon i assistentenes veiledning, gi en økning på NOK 49 mill. pr. år. innføring av et nytt prosjektfag i 2. avdeling vil gi en økning på NOK 45 mill. pr. år. Av økonomiske årsaker er disse tiltakene ikke prioritert. Det er mulighet for besparelse når det gjelder kostnader forbundet med eksamen. NTH benytter idag NOK 17 mill. pr. år i direkte kostnader til eksamensawiklingen. Med den 43